Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen
|
|
- Ingebrigt Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen Fafo Institutt for arbeidslivs og velferdsforskning
2 Problemstillinger Hvor stor har veksten innen pleie- og omsorg vært de siste 20 årene? Hvor mye har gått til eldre og yngre brukere? Hva kan forklare veksten i yngreomsorgen? Reformer og opptrappingsplaner, men hva med Hvilken betydning har økt rettsliggjøring/ vekt på brukerrettigheter? Økte forventninger? Andre faktorer? Har veksten i yngreomsorgen gått utover tjenestetilbudet til eldre?
3 Data Analyse av registerdata Dokumentstudie Casestudie i fem kommuner Gjennomgang av forskning i Sverige og Danmark, samtaler med sentrale forskere
4 Analyser av registerdata Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenester etter alder og antall årsverk i hjemmetjenestene sammenlignet med nivået i Årsverk, hjemmetjenester 92,79 Kilde: SSB (2012) og Brevik (2010)
5 Analyser av registerdata Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenester etter alder og antall årsverk i hjemmetjenestene sammenlignet med nivået i ,19 92, , Årsverk, hjemmetjenester Under 67 år år 80 og eldre -32,22 Kilde: SSB (2012) og Brevik (2010)
6 Analyser av registerdata Relativ fordeling av årsverk i hjemmetjenester etter alder. Utvalgte år. 120,00 100,00 80,00 60,00 53,69 50,10 57,10 59,81 40,00 20,00 46,31 49,90 42,90 40,19 0, Kilde: Brevik (2010) Over 67 år Under 67 år
7 Analyser av registerdata Antall mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere over 80 år falt fra 400 i 1992 til 342 i 2011 Antall mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere under 67 år økte fra 7 i 1992 til 16 i 2011 Antall på institusjon (sykehjem) per 1000 innbyggere over 80 år falt fra 198 fra 1992 til 143 i 2006.
8 Reformer og opptrappingsplaner Kommunehelsereformen 1984 Sykehjemsreformen 1988 primærhelsetjenester og sykehjem samlet i primærkommunene, primærhelsetjenestene samordnet med sosialtjenestene Lov om sosiale tjenester 1991: vekt på levekår i marginaliserte grupper, vekt på kommunenes ansvar for å følge opp rusmisbrukere
9 Reformer og opptrappingsplaner Ansvarsreformen, «HVPU-reformen» 1991 Avviklet institusjoner for mennesker med utviklingshemming, overførte ansvaret til kommunene Antall på institusjon 1990: : 466
10 Reformer og opptrappingsplaner Ansvarsreformen: vekt på normalisering Lite lovgivning, føringer i form av rundskriv, retningslinjer, tidsfrister, økonomiske incitamenter St. meld. nr. 67 ( ) gikk inn for sterkere lovfesting av omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming, men dette ble ikke fulgt opp Unntak: bolig (overgangsfase)
11 Reformer og opptrappingsplaner Etter Ansvarsreformen: konsolidering. Primærhelsetjeneste og omsorgstjenester for alle grupper med tjenestebehov i kommunene Vekt på normalisering Offentlige tjenester skal utformes i lokalmiljøet, med utgangspunkt i den enkeltes behov
12 Reformer og opptrappingsplaner Handlingsplan for eldreomsorgen Utbygging av kapasitet, omsorgsboliger. Kvalitetsforskriften 2003 Opptrappingsplan for psykisk helse, Kompetanseheving, forebygging, normalisering. Bort fra tvang og medisinering Opptrappingsplaner for rus, Forebygging, behandling, bedre samordning
13 Generelle tiltak Omsorgsplan 2015 Verdighetsgarantien (Forskrift for en verdig eldreomsorg 2010) Framhever verdier Ny helse- og omsorgslov, samhandlingsreformen Samhandlingsreformen: «overordnet målsetting likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon»
14 Generelle tiltak Helse- og omsorgstjenesteloven Vekt på likebehandling Sidestiller sykdom, skade, lyte, nedsatt funksjonsevne Pasient- og brukerrettighetsloven (2012) og prioriteringsforskriften: særrettigheter for unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet
15 Noen pågående debatter Avlastning og støttekontakt Gis i liten grad til brukere over 67 Skarpt påpekt i rapport fra Helsetilsynet 2007 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Et tilbud i kommunene siden 2000 Gis i svært liten grad til brukere over 67 Foreslåtte retningslinjer: rettighetsfesting, men ikke brukere over 67
16 Tjenester skal tildeles etter behov Need is also a political instrument, meticulously prepared, calculated, and used (Michel Foucault 1977) Nancy Fraser om needs interpretation Krav om omfordeling (arbeiderbevegelsen) Krav om anerkjennelse (LHBT-bevegelsen) Sosial investering som begrunnelse for sosialpolitikk
17 Casestudie i fem kommuner To store, to mellomstore, en liten kommune Alle landets regioner representert Variasjon i hvor stor del av budsjettet som gikk til helse- og omsorgsformål (KOSTRA)
18 Analyser av registerdata Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenester etter alder og antall årsverk i hjemmetjenestene sammenlignet med nivået i ,19 92, , Årsverk, hjemmetjenester Under 67 år år 80 og eldre -32,22 Kilde: SSB (2012) og Brevik (2010)
19 Hvem er de yngre brukerne? Personer med utviklingshemming Personer med psykiske lidelser Personer med rusavhengighet Personer med somatiske diagnoser: kreft, MS, ALS, KOLS, trafikkskadde, for tidlig fødte
20 Hvem er de yngre brukerne? Går vi fem, eller kanskje bare to år tilbake i tid, da var det ikke snakk om at kommunene skulle ha respiratorpasienter. De lå jo på sykehus! Men disse tar vi nå i større grad imot. Så er det utviklinga i KOLS Før lå de jo på sykehus i flere dager, men nå er det dagkirurgi. Det stiller større krav til oss. (Toppleder, mellomstor kommuner) Før hadde sykehusene ferdigbehandlede» pasienter, nå sier man utskrivingsklar. Det er ikke en tilfeldig endring i terminologi. Utskrivingsklar forutsetter at pasienten får behandling et annet sted. (Toppleder, stor kommune)
21 Drivkrefter for økning i yngreomsorgen Endringer i ideologi om hva som er god omsorg Nedbygging av institusjoner og overføring til kommunene, vekt på hjemmeomsorg Press fra noen yngre brukergrupper og deres støttespillere for å få ivaretatt brukerrettigheter Pårørende Organisasjoner Mer aksept for å søke hjelp, og forventning om å få det Endringer i sykehussektoren, helsepolitiske målsettinger og teknologi Flere tjenester kan gis i kommunene 21
22 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Må kjenne rettigheter og være villig til å artikulere behov Eldre brukere ble beskrevet som beskjedne, veldig ydmyke, ikke så kravstore Annen posisjon for pådrivere Ingen sterke interessegrupper for pleietrengende eldre Brukeren saboterte pårørendes innsats Lettere å sympatisere med yngre
23 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Vi opplever ikke press fra pårørendeorganisasjoner og brukerorganisasjoner i forhold til demente. De yngre gruppene har sterkere pårørende. De krever mer, er mer opplyst og bevisst på hva de har krav på. [Fungerer presset?] Noen ganger blir noen favorisert. Vi gir etter. Jeg skulle ønske vi var enda sterkere. (leder bestillerkontor, stor kommune) Unge vet hva de har rett til. Det er en forskjell. Jeg som mor ville jo stått mer på for å hjelpe mitt barn enn det jeg ville gjort for min syke mor. Man tenker, jaja, mor er gammel, sånn er det bare Vi kjemper nok mer for ungene våre. Og det å få et funksjonshemmet barn er en sorg i seg selv (tjenesteleder, stor kommune)
24 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Sentralt tildelingsprinsipp: sette brukeren i stand til å leve et normalt liv For brukere under 67: et aktivt liv. Utdanning, arbeid, sosialt liv For brukere over 80: pensjonister. Ses som passive, med begrensede sosiale behov
25 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Artikulering av behov: Ingen tradisjon i Norge for å bruke anerkjennelse -argumenter for eldre Eldre kan ikke bruke investeringsargumentet De gamle har livet bak seg Står igjen med omfordelingsargumenter
26 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Institusjonelle faktorer Eldreomsorgen var allerede på plass. Statlig refusjon for særlig krevende brukere under 67 år (der lønnsutgifter til enkeltbruker overstiger NOK ) Sykehjem som sikkerhetsventil i eldreomsorgen Ulike fagtradisjoner. Kulturforskjeller henger igjen fra da det var omsorg for psykisk utviklingshemmede og eldreomsorg
27 Konklusjon Eldre brukere med hjemmesykepleie får ikke hjelp til å lage mat, men må kjøpe Fjordland og får 10 minutter til å varme opp. Yngre brukere i bofellesskap får hjelp til å lage mat fra bunnen av. Vi mener eldre burde ha like mye tid. Er det bedre at en gammel dame spiser Fjordland, enn at en utviklingshemmet mann gjør det? (leder hjemmetjenestene, stor kommune) Vi får ikke midler til alt det gjøres vedtak om. Vi må gjøre prioriteringer der og da. For eksempel om hvem som skal få hjelp først, og hvem som må vente. Det vi kutter, er vask og rengjøring til eldre (leder hjemmesykepleien, mellomstor kommune) Vi prioriterer å hjelpe de unge først opp for å få dem på jobb. Det er stort press på tjenestene om morgen og kveld. Det er ikke ideelt, men da prioriterer vi de unge først (enhetsleder, mellomstor kommune)
28 Konklusjon Ressursfordeling i kommunale omsorgstjenester handler om sentrale normative spørsmål: Er det rimelig/legitimt å gjøre antakelser om hvordan det normale livet i ulike livsfaser er, og allokere ressurser ut fra dette? Når/på hvilke betingelser er det rimelig å overføre ressurser fra eldre til yngre? Hvordan veier vi kravene fra advokater mot vurderingene til ansatte i tjenestene? Disse spørsmålene bør løftes til et politisk nivå, og diskuteres som politiske, normative spørsmål
29 Publikasjoner Gautun, H., Grødem, A. S. og Hermansen, Å. (2012), Hvordan fordele omsorg? Utfordringer med å prioritere mellom eldre og yngre brukere. Oslo: Fafo, rapport nr. 2012:62 Gautun, H. og Grødem, A. S. (2014): Prioritising Care Services: Do the oldest users lose out? International Journal of Social Welfare Publisert online: 2. sept DOI: /ijsw Studien er finansiert av KS
Diskrimineres eldre når tjenester tildeles? Heidi Gautun Seksjon for Aldersforskning- og boligstudier Velferdsforskningsinstituttet NOVA HiOA
Diskrimineres eldre når tjenester tildeles? Heidi Gautun Seksjon for Aldersforskning- og boligstudier Velferdsforskningsinstituttet NOVA HiOA Spørsmål Har veksten i yngre omsorgen (til de under 67år) gått
DetaljerHvordan fordele omsorg?
Heidi Gautun Hvordan fordele omsorg? Prioriteringsutfordringer mellom eldre og yngre brukere Kortversjon Heidi Gautun Hvordan fordele omsorg? Prioriteringsutfordringer mellom eldre og yngre brukere Kortversjon
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerSaksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:
Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerEt sted å være hjemme
Et sted å være hjemme 27.4.2013 SAFO Sør Øst Geir Olav Lisle, Avd.dir Husbanken reg øst Dette skal jeg snakke om. Fra ansvar til omsorg fra boliger integrert i bomiljøer til arbeidsplasser integrert i
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerLover, organisering og planer. Komite for helse og sosial
Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerFlere med brukerstyrt personlig assistent
Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.
DetaljerELDRE MÅ BITE FRA SEG!
ELDRE MÅ BITE FRA SEG!! ELDRE I NORGE Aldri før har det vært så mange kompetente og ressurssterke mennesker i pensjonsalder her i landet Forventet levealder i Norge er blant de høyeste i verden (79 år
DetaljerForeløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013
Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal
DetaljerSt. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.
St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan
DetaljerBerit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon
Hjelp til flere utenfor institusjon Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får imidlertid hjelp hjemme, enten de bor
DetaljerKvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene
Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato: 06.01.2016 HELHETLIG GJENNOMGANG AV TJENESTETILBUDET TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Vedlegg: Rapport «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud
DetaljerSamlet saksfremstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010
DetaljerBoligsosial konferanse Akershus
Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder
DetaljerGlemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens
Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter
DetaljerKjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010
Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010 Foredrag ved ledermøte i FFO, Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 11. april 2013 av forsker Ivar Brevik 1. Antall mottakere av heimebaserte
DetaljerSamhandlingsreforma bakgrunn, målsetting og tiltak. Foredrag på Fagpolitisk konferanse for ergoterapeutar Molde, 11. november 2009
Samhandlingsreforma Ved Omsorgssjef Marit Botnen Ulstein kommune Foredrag på Fagpolitisk konferanse for ergoterapeutar Molde, 11. november 2009 1 Samhandlingsreforma Omsorgstenestene i dag Bakgrunnen for
DetaljerSykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen
Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi
DetaljerAktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012
Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?
DetaljerVelferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013
Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker
DetaljerUtviklingen i pleie og omsorgstjenestene 1994 2013. av Berit Otnes, Statistisk sentralbyrå
Artikkelen er først publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning via www.idunn.no Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene 1994 2013 av Berit Otnes, Statistisk sentralbyrå Dette er akseptert artikkelversjon
DetaljerPRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren
PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE Tor Inge Romøren TEMAER Penger Fordeling av omsorgs- tjenester: Eldre vs. yngre eller? Plasser Økende konkurranse mellom brukergrupper? Pres)sje
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerYngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling
Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning
DetaljerHVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS,
HVA GJØR VI? FYLKESMANNENS INSTRUKS: KOMMUNEBILDER X4 PR. ÅR STATENS HELSETILSYN: - TILSYN -KLAGESAKSBEHANDLING FRA KOMMUNER, OG SYKEHUS, PRIVATPRAKTISERENDE, HELSEPERSONELL OVERVÅKE, for eksempel Samhandlingsreformen,
DetaljerEg ser at du e trøtt. Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg
Eg ser at du e trøtt Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg Å leve med assistanse Assistanse VEIEN TIL ET SELVSTENDIG
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene
Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår
DetaljerHelse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012
Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder
DetaljerHelse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)
Helse- og omsorgstjenester (begrenset til kommunens ansvar) Pasient- og brukerrettighetsloven Pbrl. kapittel 2. Rett til helse- og omsorgstjenester og transport Bl.a.: 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra
DetaljerKronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten
Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir
DetaljerBestillerenheten i Ringerike kommune
Bestillerenheten i Ringerike Presentasjon for HOV 02.04.13 Organisering 04.04.2013 2 Organisering forts. Leder Merkantil (1) Sosialgruppe (4) Helsegruppe (4) Pasientkoordinator (1) Økonomi (2) 04.04.2013
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2012/4263 Klassering: Saksbehandler: Ingeborg Laugsand og Iren Hovstein Haugen ORIENTERING OM AKTIVITET I TJENESTETILBUD
DetaljerFramtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?
Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den? Antall brukere Forventet utvikling behov dersom man fortsetter tildeling av tjenester som nå 200 150 100 50 0 Antall brukere HDO 224 209
DetaljerEldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten
DetaljerPasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt
DetaljerTrygg framtid for folk og natur
Rundskrivet til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 inneholder de enkelte bestemmelsene med kommentarer. Videre inneholder det omtale av viktige temaer ved yting av helse- og omsorgstjenester til
DetaljerLæring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012
Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen
DetaljerSaksframlegg. HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22
Saksframlegg Arkivsak: 07/1345 Sakstittel: Saken skal behandles av: Eldrerådet HØRING - FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE K-kode: F22 Hovedutvalg
DetaljerArbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet. Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet
Arbeidet med å bedre dokumentasjon på rusfeltet Kari Aanjesen Dahle seniorrådgiver avdeling for psykisk helse og rus Helsedirektoratet Agenda: Viktigheten av gode styringsdata Nye planverk, reformer og
DetaljerOmsorgen, rekrutteringen og dilemmaene. Bjørn Gudbjørgsrud, KS
Omsorgen, rekrutteringen og dilemmaene Bjørn Gudbjørgsrud, KS 24.09..2007 Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene: Økt intensitet i tjenestetilbudet tyngre brukere Flere årsverk i hjemmetjenestene men
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette
DetaljerÅrsrapport 2012. Bistand og omsorg
Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi
DetaljerNasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem
Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:
DetaljerKonferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms
Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva
DetaljerKommunedelplan for helse- og omsorgsetaten
Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018 2028 Visjon for helse- og omsorg «Sammen om god helse» Verdier Kvalitet, respekt og fleksibilitet i hvert møte Innledning Kommunal helse- og omsorgstjeneste
DetaljerBolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter
Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens
DetaljerRefleksjoner og tanker fra en vernepleier
Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerHelsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.
Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor
DetaljerHvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse
Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/5471-1 Dato: 29.05.2007 ELDREOMSORG I DRAMMEN 2008 2011 BEHOVSDEKNING I TJENESTETILBUDET INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG /
DetaljerHØRING: FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA)
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo HØRING: FORSLAG TIL STERKERE RETTIGHETSFESTING AV ORDNINGEN MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Kommunenes ansvar og selvråderett Kommunene
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerFYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.
DetaljerForslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020
Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden
DetaljerBritt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten. Fysioterapeuter fikk sin naturlige plass i helsetjenesten i kommunen med kommunehelsereformen
DetaljerKommunale tjenester. Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser.
Kommunale tjenester Retten til BPA. Koordinering av kommunale tjenester. Bruker medvirkning Rettigheter og grenser. Kapittel 1. Formål og virkeområde 1-1.Lovens formål: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge,
DetaljerOrientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010
Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet
DetaljerBrukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009
Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerSkjenkekontoret. Org kart
«Huset BHO» o 5 010 årsverk (01.01.15) o Ca. 8 000 medarbeidere o 6,3 mrd. brutto budsjett o 5,2 mrd. netto budsjett o 6 etater o 75 resultatenheter o 276 tjenestesteder o Ca. 30 avtaler om tjenestekjøp,
DetaljerProsjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerAlle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.
Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige
DetaljerUtfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.
Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.13 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere
DetaljerBrukerrettet turnus. Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune
Brukerrettet turnus Christine B. Meyer Helsebyråd Bergen Kommune Hva handler brukerrettet turnus om? Hensyn til brukerne Fremtidig rekruttering og hele stillinger Effektiv og kvalifisert bemanning gjennom
DetaljerEffekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar
Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Akureyri driver tjenesten for fire små nabokommuner Befolkningsgrunnlag:
Detaljerog tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012
og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk
DetaljerFem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerTema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerSamhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen
Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag
DetaljerSt meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem
St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling
DetaljerNoen perspektiver på reformens fundament Vrådal Per Gunnar Disch
Leve hele livet Noen perspektiver på reformens fundament Vrådal 17.10.18 Per Gunnar Disch Meld. St. 15 (2017 2018) Leve hele Livet Meldingen behandles i Stortinget antakelig 20. november. Meldingen er
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerFinansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen
Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller
DetaljerSAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD
SAKSPROTOKOLL - LOKALER FOR MO-SENTER MED LAR-TILBUD Formannskapet behandlet saken den 23.02.2015, saksnr. 24/15 Behandling: Knutsen (KrF) fremmet på vegne av H og KrF følgende tillegg til innstillingens
DetaljerFYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune
FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 20. og 21. Oktober 2016. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.
DetaljerProp. 1. S ( ; St. meld nr. 23 ( ) Om boligpolitikken; Innst. S. nr. 229 ( ). Innstilling fra kommunalkomiteen om
1 2 Prop. 1. S (2011 2012; St. meld nr. 23 (2003 2004) Om boligpolitikken; Innst. S. nr. 229 (2003 2004). Innstilling fra kommunalkomiteen om boligpolitikken; Se også NOU 2011: 15 s. 15; «Boligens betydning
DetaljerOverordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet
Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
DetaljerKreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder
Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig
DetaljerPlan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune
Plan for boligutvikling for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. 2015. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for innbyggerne
DetaljerFem utfordringer. St.meld. Nr. 25 ( ) Rådgiver Brit Bakken
Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken
DetaljerSAFO Sør-Øst samarbeidet sitt høringssvar til Helse Sør-Øst regional utviklingsplan
Helse Sør-Øst Dato 12.10.2018 SAFO Sør-Øst samarbeidet sitt høringssvar til Helse Sør-Øst regional utviklingsplan SAFO Sør-Øst samarbeidet ønsker med dette å gi noen innspill til den regionale utviklingsplanen
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerOmsorg hvor står vi hvor går vi?
Helse- og omsorgsdepartementet Omsorg 2020 - hvor står vi hvor går vi? 2. November 2016 Kristin Løkke "Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden"
DetaljerPersoner med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge
Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger
DetaljerSamhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet
Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,
DetaljerHabilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune
Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser
DetaljerHvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?
Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir
DetaljerHelse og omsorgstjenester og praktisk bistand. Seniorrådgiver Inger Huseby
Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig
DetaljerDemensteam => Utredning/Kartlegging
Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling
Detaljer