Byrådssak 1058/09. Dato: 29. januar Byrådet. Uttalelse til debatthefte fra KS 2009 SARK Hva saken gjelder:

Transkript

1 Dato: 29. januar 2009 Byrådssak 1058/09 Byrådet Uttalelse til debatthefte fra KS 2009 BJOL SARK Hva saken gjelder: KS sender hvert år ut et debatthefte til kommunene som skisserer aktuelle problemstillinger til diskusjon hos medlemmene. Dette representerer tema og problemstillinger som KS anser for å være viktige å arbeide videre med. Tilbakemeldingene fra kommunene brukes til å stake ut KS videre kurs på de aktuelle områdene. Debattheftet sendes ut i forkant av de årlige strategikonferansene i fylkene. I år ble strategikonferansen for Hordaland avviklet januar. Innleggene på konferansen tok opp problemstillinger fra debattheftet. Debattheftet er delt i to: Del 1: Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Sentrale tema i denne sammenheng er: - Rekrutteringsutfordringer - Mellomoppgjøret per Pensjon - Avtale om arbeidstid for undervisningspersonale - Hovedavtalen revisjon per Hovedtariffoppgjøret per Del 2: Kommunesektoren nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid Sentrale tema i denne sammenheng er: - Utfordringer i en nedgangstid - fokus på kommunens inntekter - Helse og omsorg samhandlingsreform - Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen skoleeierrollen KS har i sitt debatthefte satt en rekke tema under debatt, og konkretisert dette gjennom å stille 22 spørsmål til kommunene. Spørsmål som spenner fra mer avgrensete faglige problemstillinger til mer rene politiske vurderinger. I saksutredningen vil en gå nærmere inn på de ulike spørsmålene og besvare dem. 1

2 Frist for tilbakemelding til KS er satt til 15. februar. Tilbakemeldingene sendes til det lokale fylkesstyret som oppsummerer innspillene fra kommunene og oversender sin innstilling til Hovedstyret i KS. I tillegg til de mer fagbaserte vurderinger som kommer til uttrykk i saksutredningen, vil finansbyråden rette fokus på en mer generell konsekvens som implisitt vil følge av gjennomføring av kommunehelsereformen. For at en slik reform skal være mulig, må det være nødvendig fagkompetanse på det kommunale nivå. I en stor kommune som Bergen vil dette ikke være noe problem. For mindre kommuner vil utfordringene være betydelig større. En løsning kan være enten kommunesammenslåinger eller et utstrakt interkommunalt samarbeid. Finansbyråden finner det riktig at Bergen kommune på en tydelig måte kommuniserer at vi er beredt til å inngå samarbeid med våre nabokommuner for å sikre at en kommunehelsereform der nye oppgaver legges til kommunene, kan gjennomføres på en effektiv måte i vår region. I de fleste sammenhenger vil politiske og faglige vurderinger være tett innvevd i hverandre. Et eksempel på en slik problemstilling er spørsmål 18 om KS skal gå inn for mer innsatsstyrt finansiering også i kommunesektoren. Finansbyrådens ser en del fordeler med en slik finansiering sammenliknet med en tradisjonell ordning med øremerkete tilskudd, men foretrekker på et prinsipielt grunnlag en finansieringsordning basert på frie inntekter. Det er en slik ordning som best stimulerer det lokale folkestyret.. Finanskrisen Finanskrisen og effektene av denne ble gjenstand for betydelig oppmerksomhet under strategikonferansen. Finansbyråden finner det derfor riktig å ha et tydelig fokus på denne situasjonen i forbindelse med avgivelse av kommunens uttalelse til KS debatthefte. For Bergen kommune vil det særlig være tre områder som berøres av finanskrisen: Pensjonsinnbetalingene vil øke som følge av at verdien på de verdipapirer ulike pensjonskasser etc. har plassert i markedet, faller i verdi. Flere på sosialhjelp Skatteinngangen for kommunesektoren blir svakere som følge av lavere lønnsutvikling, men ikke minst som en konsekvens av økende arbeidsledighet. Kommunesektoren vil ha begrensete muligheter for å drive en motkonjunktur politikk. Staten derimot har fortsatt betydelige ressurser til disposisjon til å sette ut i livet en slik politikk. Tiltakene som settes i gang må imidlertid være fremtidsrettet og bærekraftige i den forstand at de bygger opp under fremtidig verdiskapning i det norske samfunn. En betydelig del av nasjonens verdiskapning skjer på Vestlandet og i hovedsak konsentrert om de store byregionene. De økonomiske muskler disse regionene representerer - også på et nasjonalt nivå både mht sysselsetting og verdiskapning, må ivaretas og videreutvikles. Bergensregionen slik den defineres av IRIS i rapportene vedr Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner består av 14 kommuner med en samlet befolkning på per I 1991 var folketallet i de samme kommuner Befolkningsveksten på i denne perioden fordeler seg med drøyt 60 % på Bergen, mens hele 38,5 % av folketallsveksten har skjedd i de andre kommunene i bergensregionen. Veksten på gjennomsnittsbasis er høyere i byens nabokommuner enn i bykommunen. Denne utviklingen understreker den tette samhørigheten mellom by og nabokommuner. 2

3 Bergensregionen er i stadig større grad å betrakte som et felles arbeids- og boligmarked. Byregionen står fortsatt overfor betydelige utfordringer knyttet til etablering av en velfungerende infrastruktur. Utfordringer som det bør være i nasjonens interesse å bidra til å løse for derved å øke nasjonens verdiskapning. Å sette i gang motkonjunkturtiltak knyttet til virksomhet som vil bidra til å heve nasjonens verdiskapning - også i et langsiktig perspektiv, er godt anvendte penger. Det er ingen ting som tyder på at utviklingen med at en stadig større del av befolkningen vil bo i og rundt de store byene, vil avta. En bærekraftig innretning av statens ulike tiltakspakker må ta hensyn til dette både gjennom etablering av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og gjennom investeringer i storbyregionene som sentre for utdanning, innovasjon og forskning. God infrastruktur internt i byregionen er viktig. Men like viktig er det å få på plass en infrastruktur som mer effektivt knytter sammen de to storbyregionene på Vestlandet Stavangerregionen og Bergensregionen, med videre forbindelse både nordover og sørover. En slik forbindelse har et potensial for en betydelig økt verdiskapning i alle berørte fylker. Videre er det viktig at tiltakspakker fanger opp grupper som først vil falle ut av arbeidslivet, og supplerer de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med tiltak mot personer med restarbeidsevne. En innretning av statens tiltakspakker bør også favne andre næringer enn bygg og anlegg. En høy arbeidsledighet vil også ramme maritime og tjenesteytende næringer, og generelle virkemidler som treffer hele næringslivet er derfor viktig. Byrådet vil utfordre fylkesstyret i KS Hordaland til å ta opp denne type problemstillinger i sine anbefalinger til Hovedstyret i KS. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 5. Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Byråden for finans, konkurranse og omstilling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune gir innspill til KS fylkesstyre i Hordaland i tilknytning til debattheftet, slik det går frem av utredningen. 2. Bergen kommune vil i tillegg oppfordre KS fylkesstyre i Hordaland til å ta hensyn til de utfordringer bergensregionen står overfor, i sin tilbakemelding til KS Hovedstyre, hva angår vurdering av fremtidige statlige tiltakspakker. 3. Byrådets vedtak og saksutredning oversendes bystyrets kontor til orientering Christine B. Meyer byråd for finans, konkurranse og omstilling 3

4 Saksutredning: I saksutredningen vil en gå nærmere inn på de ulike tema og problemstillinger som reises i debattheftet. Samtlige spørsmål som KS ber om tilbakemelding på vil bli vurdert og besvart. De konkrete innspillene som er lagt inn i saksutredningen, er kommet fra de aktuelle fagavdelinger og har følgelig litt forskjellig form. Som en innledning på hvert tema har en klippet inn en del sentrale avsnitt i fra temaheftet. Heftet i sin helhet - følger vedlagt. I saksutredningen har en derfor kun spørsmålene som KS ber om en tilbakemelding på. Rekruttering 1. Hvilke grupper representerer det største arbeidskraftpotensialet for kommunen, og er det vurdert behov for spesiell tilrettelegging for å rekruttere disse? 2. Hva gjør din kommune for å rekruttere ungdom inn i kommunen? 3. Hvilken rolle bør KS ha i arbeidet for å tiltrekke seg arbeidstakere som i dag står helt eller delvis utenfor arbeidslivet pga alder, helsemessige, kompetansemessige eller sosiale forhold? Hva oppleves eventuelt som barrierer for å rekruttere mennesker med funksjonshemming? Punkt 1:. Kommunenes arbeidskraftbehov handler om behovet for rett/nødvendig kompetanse. Forventet økt arbeidsledighet kan utgjøre et arbeidskraftpotensial for kommunene, så fremt den lar seg "omsette" kompetansemessig til å dekke kommunens behov for kvalifikasjoner og krav til egnethet. Statlige arbeidsmarkedstiltak må i så fall innrettes mot kvalifisering og omskolering til særlig pleie- og omsorgssektoren. KS bør være pådriver overfor staten slik at nye "tiltakspakker" ivaretar dette. Også personer utenfor arbeidslivet, som ikke er registrert som ledige, kan utgjøre en potensiell arbeidskraftressurs. Voksne personer, som ikke er i arbeid, utgjør trolig fortsatt et potensial for helse og omsorgssektoren, som det går an å mobilisere. Kvalifiserende tiltak vil være nødvendig også her. Internt er Bergen kommune i gang med å gjennomføre et kompetanseløft for 800 ufaglærte ansatte innen helse og omsorg, med sikte på å oppnå fagbrev i helsearbeiderfaget. Disse utgjør et viktig/nødvendig arbeidskraftpotensial for kommunen. Kompetanseløftet gjennomføres over en 5 6 års periode, i samarbeid med Fylkesmannen (Regjeringens Kompetanseløftet 2015) Bergen kommune ser også arbeidstakere med innvandrerbakgrunn som en viktig arbeidskraftressurs. Gjennom handlingsplanen "Mangfold i praksis", settes det, bl.a søkelys på dette. Det er inngått en samarbeidsavtale med NAV om opplæring i helsearbeiderfaget, for innvandrere. Samarbeidet går ut på en kjeding av tiltak frem mot fagbrev, med avtale om ansettelse i min. 75 % stilling etter bestått fagprøve og skikkethetsvurdering. Finansbyråden har utover kommunens tiltak for å ansette arbeidstakere med innvandrerbakgrunn i egen organisasjon, tatt initiativ til et samarbeid mellom offentlige og private instanser i regionen, for å bidra til at innvandrere lettere kan få innpass på i arbeidslivet. Et av tiltakene som er aktualisert gjennom dette samarbeidet er "karrieretorg", hvor innvandrere og bedrifter kan møtes. Bergen Næringsråd har 4

5 foreslått og er ansvarlig for tiltaket, som forhåpentligvis vil komme både innvandrere, privat næringsliv og offentlige arbeidsgivere til gode. Gjennom kommunens arbeid i egen organisasjon kommer det klart frem at ytterligere norskopplæring for arbeidstakere med innvandrerbakgrunn etterspørres på ulike stillings- og funksjonsområder. Gjennom finansbyrådens Nærværsprosjekt settes det innsats inn mot å øke nærværet blant kommunens ansatte med 20 % (målet er å gå fra sykefravær på 10 % til sykefravær på 8 % i fireårsperioden). Dette utgjør også et betydelig arbeidskraftpotensial, men vil kreve langsiktig og bred innsats. NAV er en viktig samarbeidspart i dette arbeidet. Likeledes kan reduksjon av uønsket deltid innebære en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Her pågår det et arbeid innenfor byrådsavdeling for helse og omsorg for å redusere uønsket deltid, som også vil kunne avdekke nærmere hvor stort dette problemet og potensialet egentlig er. Arbeidsmiljølovens strenge begrensninger på alternativ organisering av arbeidstid innenfor turnusyrker er imidlertid en hindring i arbeidet. Arbeidstakerorganisasjonenes fortolkning av lovens bestemmelser bidrar ytterligere til at dette arbeidet blir vanskelig å gjennomføre. Punkt 2: Bergen kommune ser ungdom som en svært viktig arbeidskraftressurs, og satser bevisst på lærlingordningen. Kommunen har lærlinger innen 16 fag, med hovedvekt på helsearbeiderfag (pt 70 lærlinger) og ungdomsarbeiderfag (100 lærlinger). Generelt er kommunen oppmerksom på betydningen av synlighet, informasjon og omdømmebygging overfor unge som står overfor utdannings- og yrkesvalg, f.eks gjennom deltakelse på karrieredager, utdanningsmesser etc. Temaet inngår i kommunens HR-strategi som er under utarbeiding. Studenter møter gjerne kommunen som arbeidsplass når de er i praksis under studiet eller har deltidsjobb/sommerjobb i kommunen. Studentenes møte med kommunen som praksis- og arbeidssted har stor betydning for det inntrykk de får av tjenesten og arbeidsplassen. For øvrig nevner vi at det på bred basis vil være nødvendig å sette søkelys på hvordan en også skal få gutter til å velge seg utdanning/arbeid innenfor pleie og omsorg og trives/bli værende i disse yrkene, (jf forventet arbeidskraftbehov innen dette sektorområdet). Bergen kommune satser også på ung, høyt utdannet arbeidskraft gjennom samarbeid med Trainee Vest, som drives av Karrieresenteret i Bergen. Bergen kommune ansatte i 2008 fem traineer, som arbeider innen prosjektledelse/prosessutvikling, konsern-hr og byutviklingsfeltet. Gjennom trainee-ordningen får Bergen kommune tilgang på unge, høyt utdannete og motiverte medarbeidere på fagområder hvor det ellers kan være vanskelig å få søkere med nødvendige kvalifikasjoner, og på arbeidsområder der det til vanlig stilles krav om relevant arbeidserfaring. Slik kan trainee- engasjementet også virke positivt i et alders- og generasjonsperspektiv. Punkt 3: Gjennom en nylig inngått avtale knyttet til mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv, konkretiserer Bergen kommune og NAV Hordaland sitt samarbeid i 5

6 tilknytning til IA-avtalen. Vår erfaring er at usikkerhet kan være en vesentlig barriere når personer uten arbeid skal tilbakeføres til arbeidslivet. God tilrettelegging for avklaring og utprøving for personer som ikke har et arbeidsforhold, kan bidra til å redusere slik usikkerhet hos både arbeidsgiver og personen det gjelder. Bergen kommune har avtalt med NAV å stille fem IA-plasser til disposisjon for utprøving av funksjonsevne, og oppfordrer sine ledere til å være positivt innstilt til å ta i mot mennesker som trenger yrkesrelatert praksis og utprøving. Det krever en innsats å finne de rette plassene for utprøving/praksis. KS bør arbeide for at statlige tiltaksmidler også kan benyttes til tilrettelegging i kommunene for avklaring og utprøving av personer som ikke har et arbeidsforhold. I denne forbindelse vil det være viktig å etablere ordninger som tydeligere differensierer mellom grad av funksjonshemming og størrelsen på tilskuddet for å etablere den aktuelle arbeidsplass. Det skal lønne seg å jobbe. For å stimulere rusmisbrukere og andre til å gå fra trygd til arbeid, må det etableres ordninger som sikrer at folk i en overgangsfase ikke mister trygden i det arbeidsforholdet etableres. Målet må være å skape et grunnlag for et nytt liv for den enkelte, ikke å spare penger. Ledelse og kompetanse. 4. Hvordan bør KS følge opp lederpolicyen på en måte som kan gi kommunene praktisk nytte? 5. Hva skal til for bedre å lykkes i samspillet mellom det politiske og administrative lederskapet? Punkt 4: Utvikling, operasjonalisering og implementering av lederpolicy og lederutvikling må forankres i den enkelte kommune. KS kan i denne sammenheng tilby utviklingsbistand, samt utvikle e-læringsmoduler/-programmer på utvalgte områder med gjennomgående relevans for kommunene. Eksempler kan være introduksjon for nye ledere og håndtering av etiske dilemmaer (jf Oslo kommunes e-læringsprogram etiske-valg.no). For å bidra til en god forståelse av de endringer og reformer som finner sted i offentlig sektor, kan KS også bidra med kunnskapsoversikter og legge til rette for effektiv formidling fra nyere forskning og FoU. Det er viktig at KS holder en god kontakt med medlemmene for å fange opp impulser/ utfordringer og nyttiggjøre seg erfaringer, kunnskap og kompetanse som finnes i kommunene, f.eks gjennom dialogsseminarer hvor utviklere/endringsagenter fra KS deltar sammen med et utvalg kommunale ledere (ikke for store samlinger). Punkt 5: Rolleforståelse og det særegne ved ledelse i offentlig sektor må være tema i både folkevalgtopplæring og lederutviklingsprogram for kommunene. 6

7 Særlige forhold og utfordringer i parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner må også belyses. KS bør bidra til dette i samarbeid med kommuner/fylkeskommuner. Mellomoppgjøret per Hva skal til for at det kan gis ytterligere lønnsreguleringer/lønnstiltak i 2009? 7. Hvordan bør KS disponere en eventuell disponibel økonomisk ramme i 2009 er det særskilte grupper som bør prioriteres? Punkt 6 og 7: Slik situasjonen er i dag, er det ikke rom for sentrale tillegg utover det som allerede er avtalt for Skulle en slik situasjon oppstå, vil en vise til prioritering knyttet til spørsmål 13. Pensjon AFP i offentlig sektor. 8. Hva er de viktigste hensynene KS må ivareta når ny tjenestepensjonsordning/afp skal forhandles fram? (prioriter) Punkt 8 Når det gjelder spørsmålet om pensjon, arbeides det med en felles uttalelse fra storbyene. Eventuelle særmerknader fra Bergen kommune kan fremsettes i forbindelse med denne uttalelsen. Byrådet vil få spørsmålet om pensjon fremlagt som sak på et senere tidspunkt. SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring revisjon pr Hvilke konkrete forbedringer bør KS arbeide for i gjeldende avtale? 10. Hvilke sider ved undervisningspersonalets arbeidstidsavtale bør fokuseres for at elever skal oppnå best mulig læringsutbytte? Punkt 9 og 10: Med utgangspunkt i en mer generell arbeidsgiverpolitisk plattform er det ønskelig med større fleksibilitet innenfor hele årsverket slik at lokale behov kan bli bedre ivaretatt. Arbeidstidsavtalen bør gjøres mer fleksibel, slik at lærerårsverk gjøres mer lik vanlige årsverk. Det må kunne inngås lokale avtaler på den enkelte resultatenhet, mens tvistesystemet må baseres på lokalt kommunenivå. Med utgangspunkt i et skoleperspektiv vil vi foreslå inntil 2 timer pr uke av undervisningstid samt medfølgende bunden og ubunden tid, til leksehjelp. Dette vil 7

8 frigjøre tid til faglig oppfølging, noe som i særlig grad vil komme teorisvake elever tilgode. Leksehjelp krever ikke for og etterarbeid av lærer. Rask oppfølging i forhold til undervisningen vil gi et bedre læringsresultat for den enkelte. Det er ønskelig med større fleksibilitet innenfor hele årsverket slik at lokale behov kan bli bedre ivaretatt. Det må kunne inngås lokale avtaler på den enkelte resultatenhet. Hovedavtalen revisjon pr Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle på hvilke områder? Punkt 11: KS må holde fast på at endringene i avtaleverket i 2002, mot mer ramme- og lokalstyring, var nødvendig for å støtte opp under at tjenestene utvikles og leveres lokalt, og de krav til kvalitet og effektivitet som stilles. KS bør arbeide for at det ytterligere understrekes i Hovedavtalen at partene ønsker en avtalestruktur og avtaleinnretning som støtter opp under en utviklingsorientert arbeidsgiver- og HRpolitikk. Det innebærer at avtaleverkets rammepreg videreutvikles, slik at det faktisk gis rom for ønsket og nødvendig fleksibilitet i den enkelte kommune, ut fra lokale behov og lokal politikk. Nye endringer i Hovedavtalen må ikke utløse økte økonomiske ressurser til frikjøp av tillitsvalgte. Hovedtariffoppgjøret pr Er det noe i KS områdets avtalestruktur som det er viktig å endre? 13. Er det spesielle trekk i utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår som det blir spesielt viktig å legge vekt på i forberedelsene til 2010-forhandlingene? Punkt 12: Vi er bekymret for den økte regelorienteringen/detaljeringen vi ser i resultatet fra hovedoppgjøret i Særlig gjelder dette føringene som i Riksmeklingsmannens møtebok er lagt ift kompetansekartlegging i kommunene, både med tanke på tidsfrist og angivelse av omfang på kompetanseutvikling samt avlønningsintervaller/størrelse på tillegg. Denne form for detaljerte føringer fra sentralt hold bryter med rammepreget som har kjennetegnet hovedtariffavtalen siden 2002, skaper store forventninger som ikke kan innfris, og vil båndlegge store ressurser i kommunene. KS må under forhandlinger ha høy bevissthet på at regelorientering og detaljering fra sentrale parter, går på bekostning av ønsket lokal fleksibilitet og handlefrihet, basert på de behov og utfordringer kommunene opplever. 8

9 I kap er det svært viktig at det gis rom for at deler av lønnsutviklingen kan fordeles av arbeidsgiver, ut fra kriterier i lederavtaler eller tilsvarende. Byrådet i Bergen ønsker større frihet for innplassering av stillinger i hovedtariffavtalens kap.5 (dvs. at flere grupper får lokal lønnsdannelse). Både mellomlederstillinger i kap.4, saksbehandlerstillinger, og også flere høyskolegrupper i kap.4 burde ha større lokal lønnsdannelse. Punkt 13: Målet må være at oppgjøret i 2010 stimulerer kvalitet, tjenesteutvikling, innovasjon og innsats, og bidrar til å gjøre kommunesektoren attraktiv å arbeide i. Kompetanse må stå i fokus på en slik måte at dette understøttes, innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv, samt kommunesektorens store utfordringer og konkurranseevne i markedet. Bestemmelsene fra 2008 om kompetanse, læring og utvikling, jf også Riksmeklingsmannens møtebok) vil trolig trenge særskilt oppfølging i forhold til innvirkning på lønnsoppgjør og lokale forhandlinger. Med dagens avtalestruktur, må lønnsutfordringene for høyskolegruppene innenfor helse/omsorg og barnehage/skole i hovedsak håndteres i de sentrale forhandlingene. Både for å sikre fremtidig rekruttering på disse områdene, og også i et samfunnsmessig likestillingsperspektiv, mener byrådet i Bergen at disse gruppene må prioriteres i kommende kap.4 oppgjør. Videre må fagarbeider/tilsvarende fagarbeiderstillinger prioriteres fremfor ufaglært nivå. Dette vil kunne bidra til å støtte opp under kommunens arbeid for å heve andelen faglært personale innenfor helse og omsorg. Den økonomiske rammen må disponeres slik at det blir tilstrekkelig lokal pott til å sikre medlemmenes behov for å drive en aktiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Å ivareta en generell og rimelig lønnsutvikling for alle, er på kap.4-området sentrale parters ansvar. Det bør i sentrale forhandlinger ikke være stor avstand mellom heving av ansiennitetsstigene og generelt tillegg. Selv med en stor lokal pott vanskeliggjør dette mulighetene for en målrettet, aktiv lokal lønnspolitikk (jf. tvister i Bergen i 2008, som går på å gjenopprette relasjoner for dem som kun fikk generelt tillegg). Stor avstand mellom stigetillegg og generelt tillegg vil dessuten bety bruk av egne budsjettmidler for at ledere skal være høyere lønnet enn medarbeiderne/topplønn på stigen før bruken av lokal pott. Konsekvensene av det sentrale oppgjøret i 2008 ble derfor langt større enn rammen for oppgjøret skulle tilsi. Nye utfordringer i en økonomisk nedgangstid 14. Bør KS arbeide for at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? 15. Bør KS arbeide for at Regjeringen utarbeider akuttiltak for styrking av kommunesektoren? Hvis ja, hvilke tiltak bør iverksettes: økte frie inntekter, ekstra midler til vedlikehold eller annet? 9

10 16. Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger? Punkt 14: Skiftende regjeringer har opp gjennom årene fremhevet betydning av et aktivt lokaldemokrati, og at dette forutsetter tilstrekkelige rammer og reelle muligheter for lokale prioriteringer. De ferskeste bidragene har vi fra Stortingsmelding nr 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati og fra Kommuneproposisjonen for Her argumenteres det for at rammefinansiering bidrar til den mest treffsikre ressursbruken, er administrativt lite krevende for både staten og kommunene og gir rom for lokalt tilpassede løsninger. Videre heter det at dersom en for stor andel av kommunesektorens inntekter er bundet til sektorspesifikke oppgaver, er det i realiteten rikspolitikere som gjør prioriteringer knyttet til de lokale oppgavene. Utfordringen er derfor å etablere et finansieringsopplegg for kommunene som både motiverer til å prioritere ut fra lokale behov, og i henhold til nasjonale overordnede velferdspolitiske målsettinger. Bruken av øremerkete midler har gjerne vært knyttet til statlige reformer, som nå den pågående barnehageutbyggingen. Det er forståelig at staten ønsker å styre ressursbruken i opptrappingsfasen, men i tilfeller der dette fører til at hver krone brukt skal gjøres nøyaktig rede for, risikerer man å bygge opp byråkratiske systemer med overdrevent stort detaljfokus. I stedet bør fokus være på reformens hovedmål. Rapporteringen bør derfor så langt som mulig dreie seg om måloppnåelse, for eksempel flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren, barnehagedekning og lignende, og den bør skje gjennom eksisterende rapporteringssystemer (Kostra). Der slike opplegg er mulig, kan nye statlige reformer legges inn i rammefinansieringen fra starten av, framfor å bygge opp parallelle bevilgnings- og rapporteringssystemer for øremerkete midler. Dette forutsetter at inntektssystemet tilrettelegges slik at fordelingen av midler til kommuner skjer i samsvar med behov. Storbyene besitter innenfor de sentrale velferdsoppgavene en kompetanse som er fullt på høyde med statens. Denne kompetansen må brukes til å utvikle tjenestene, og ikke begrenses av unødvendige/rigide statlige finansieringsopplegg. Statlige reformer har vært viktige for å bygge ut det kommunale tjenestetilbudet. De har også i sterk grad påvirket kommunenes egen prioritering av midler, både gjennom krav til egenandeler i opptrappingsfasen, og senere gjennom rettlighetslovgivning etc. Det alt vesentligste av kommunenes prioriteringer har derfor vært drevet frem av statlige satsinger, og den lokale friheten har i stor grad dreid seg om lokale tilpasninger. Som forvalter av sentrale velferdsoppgaver er denne utviklingen ikke unaturlig, men på samme tid må det også være rom for at kommunene evner å prioritere saker som ikke nødvendigvis har sitt utspring i nasjonale forhold. Vi merker oss også kommuneproposisjonens påpekning av en del negative effekter som øremerking av midler kan føre til: Andre, og kanskje vel så viktige, kommunale tjenesteområder må nedprioriteres. 10

11 Kommuner som har tatt tak i lokale utfordringer på et tidlig tidspunkt, risikerer å havne i en situasjon hvor de må velge mellom enten å gå glipp av penger, eller å overdimensjonere den aktuelle tjenesten. I stedet for å gripe fatt i lokale utfordringer på et tidlig tidspunkt kan det tenkes at kommunene avventer nye handlingsplaner og øremerkede tilskudd. Egenandelskrav innebærer at de rikeste kommunene har bedre forutsetninger for å dra nytte av øremerkede ordninger enn kommuner i en vanskeligere økonomisk situasjon. I disse tilfellene er øremerking dermed med på å forsterke inntektsforskjeller og tjenestetilbudet kommunene i mellom. Kommunenes reelle prioriteringsfrihet er ved siden av økonomisk handlingsrom, også begrenset av en rekke lover og forskrifter. Vi vil også føye til at staten er en viktig aktør i lokalsamfunnet gjennom sine regionale instanser. De økonomiske styringssystemene bør derfor legges opp med sikte på interessefellesskap mellom de ulike offentlige aktørene, enten dette gjelder kommunale eller statlige instanser, eller for den saks skyld statlig eide foretak. Konklusjon: Det må etableres finansieringsordninger som stimulerer kommunene som lokale folkevalgte organer. Kommunestyrene må få større innflytelse på utvikling og dimensjonering av velferdsgoder som produseres lokalt. Det må stimuleres til en utvikling der en stadig økende andel av kommunens inntekter er å betrakte som frie inntekter. Ordninger med øremerkete tilskudd bør avvikles. Punkt 15: KS Storbynettverkets medlemmer fra Tromsø, Stavanger, Kristiansand, Oslo og Bergen har skrevet til regjering og storting om bl.a. den varslete tiltakspakken: Storbyene har utfordringer som andre kommuner ikke har. Et storbyelement i den varslede krisepakken fra regjeringen vil bidra til at norsk økonomi raskere og bedre vil kunne snu den negative økonomiske utviklingen vi nå befinner oss i. Flere prosjekter i storbyene er klare for igangsettelse og kan raskt påbegynnes dersom regjeringen bevilger de nødvendige investeringsmidlene. Fullfinansiering fra staten må være en forutsetning. Dette må også inkludere eventuelle økonomiske driftskonsekvenser i etterfølgende år. Men primært bør tiltakene være av engangskarakter. Det er viktig at slike krisetiltak i neste omgang ikke blir oppfattet som en del av den ordinære kommunale virksomheten, verken lokalt eller sentralt. Kommunale velferdsoppgaver egner seg ikke for raske/større skiftninger i bevilgningene, avhengig av konjunktursituasjonen. Vi vil derfor anbefale regjeringen å komme med tiltak som enkelt kan fases ut igjen når vi igjen har vekst i økonomien. Ekstra innsats på kommunalt vedlikehold er et egnet tiltak som har vært foreslått av mange, men også økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak vil kunne nyttes til verdiskapning i kommunene. For øvrig vil vi vise til forslagene som framsettes i KS-notat av Tiltakspakke. Hva kommunene kan bidra med: Ekstraordinært vedlikehold over driftsbudsjettet og oppgraderinger over investeringsbudsjettet Forsterket satsing på samferdsel, bolig og kvalifiseringstiltak både for langtids sosialhjelpsmottakere og nye permitterte arbeidsledige. 11

12 I prinsippet bør tiltakspakkene være innrettet slik at de er reversible, slik at en kan endre dimensjoneringen som følge av endringer i økonomien. På et område som slår inn med stadig større tyngde i kommunens budsjetter - helse og omsorgsfeltet knyttet til eldrebølgen, er en imidlertid i en situasjon hvor en allerede er på etterskudd. På dette området er det behov for økt midler til kommunesektoren, midler som det vil være uproblematisk å videreføre også i en situasjon med større press i økonomien. I den økonomiske situasjon landet nå befinner seg i, vil det å satse på tiltak for å dekke inn effekten av eldrebølgen, representere en type tiltak som vil ha positive effekter både på kort og lang sikt. Punkt 16 Brukerbetalinger kan prinsipielt brukes til å regulere etterspørselen etter en tjeneste eller til å bidra til finansieringen. For kommunale tjenester er nok sistnevnte forhold den vanligste begrunnelsen, siden utfordringen oftest er å dekke etterspørselen til den gjeldende, subsidierte prisen. Vi mener det som hovedregel bør være frihet for kommunene å fastesette nivået på brukerbetalinger. Dette spørsmålet rører ved den kommunale prioriteringsfriheten; hvordan kommunen best kan prioritere bruken av sine frie inntekter, og hvilke tilbud som skal kunne tilbys befolkningen. Det er også kommunene som har best forutsetning for å vurdere de lokale forholdene, og for eksempel kan utarbeide gradert betalingsordninger tilpasset disse. Unntak fra hovedregelen finnes, og må vurdere i hvert enkelt tilfelle. For eksempel gir lovkravet om full barnehagedekning bare mening dersom innbyggerne har økonomi til å benytte tilbudet. I slike tilfeller ligger det et ansvar på staten å sørge for at kommunene er tilstrekkelig finansiert. For øvrig ser vi for oss at brukerbetalinger vil måtte gi et nødvendig bidrag til finansieringen av velferdsordningene etter hvert som eldrebølgen legger press på både statens og kommunenes budsjetter. Selv om det ikke er før på midten av 2020-tallet at de store etterkrigskullene for alvor har behov for kommunal pleie og omsorg, er det viktig at vi i mellomtiden ikke bruker handlingsrommet til å bygge ut et skattefinansiert tjenestetilbud som det blir vanskelig å opprettholde etter hvert som eldrebølgen for alvor slår inn, og oljefondet tappes. Helse og omsorg samhandlingsreform 17 Samhandlingsreformen innebærer større ansvar for kommunene. Hvilke betingelser bør KS sette for en slik utvikling? 18. Bør KS gå inn for at pengene i sterkere grad følger pasientene, for eksempel former for innsatsstyrt finansiering også inn i kommunesektoren? Andre forslag til finansieringsformer? Punkt 17: Det trengs i så fall klare spilleregler for dette, som innbefatter finansiering og kompetanse. Viktigst er at en endret oppgavefordeling blir fulgt opp med full finansiering. Det må legges til rette for avtaler mellom foretak og kommunesektor med åpenhet for å avtale lokale tilpasninger. Det må være balanserte dialogbaserte avtaler - det er to likeverdige parter osv. 12

13 Punkt 18: Det vil være en stor utfordring knyttet til å skille mellom på den ene siden helsetjenestene og på den andre siden omsorgstjenestene. Dette vil være komplisert, og må utredes grundig før en anbefaler det ene eller det andre. Innsatsstyrt finansiering har den fordel at den følger pasienten og er således ikke avhengig av prioriteringer i det kommunale eller statlige nivået. På den annen side vil stadig flere innsatsfinansierte områder kunne uthule det kommunale selvstyret. I diskusjonen må en også ta hensyn til sannsynligheten for at en samhandlingsreform vil fullfinansieres gjennom rammetildeling eller om staten vil bruke dette som et rasjoneringsverktøy. Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen skoleeierrollen 19 Hva er de viktigste rammebetingelsene for kvalitet i opplæringen? o Kommunens/fylkeskommunens rolle o KS sin rolle o Statens rolle 20 Hvilke tidlig innsats -tiltak har kommunen/fylkeskommunen erfaring med? Er det tiltak kommunen/fylkeskommunen opplever har gitt spesielt gode resultater eller mener vil gi gode resultater? 21 Bør KS arbeide for at kommuner og fylkeskommuner tar hånd om all kompetanseutvikling selv gjennom økte frie inntekter eller er det ønskelig med fortsatt øremerkede midler til etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere? 22. På hvilken måte(r) kan KS bidra til at kommuner/fylkeskommuners kvalitetssystem innen oppvekst/utdanning blir utviklet og tatt i bruk? Punkt 19: 1. Styrking av rammevilkår i form av pedagogressurser, timeressurser, ledelsesressurser, kompetansemidler 2. Fokus på kvaliteten på læringsprosessene og elevenes resultater. Dette har svært stor betydning for å videreutvikle kvaliteten i våre skoler. 3. Lærere og skoleledere må ha rammebetingelser som sikrer gode muligheter for faglig pedagogisk arbeid og utvikling. 4. Erfaringsutveksling mellom skolene i tillegg til kompetanseutvikling for lederne og lærerne. 5. Styrking av rammevilkår for et støtteapparat (spesialpedagoger, logopeder, PPT o.l.) som en viktig forutsetning for å realisere mål om tilpasset opplæring. Disse rammevilkårene er også vesentlige for å oppnå et godt læringsmiljø og kvalitet i opplæringen generelt. 6. Kommunens ansvar for å opprettholde fagkompetanse på skoleeiernivå KS sin rolle 13

14 KS rolle er rimelig godt beskrevet i debattheftet. En har ikke kommentarer og innspill utover dette. Statens rolle 1. Staten må som nå være den som fastsetter den enkeltes rettigheter og kommunesektorens og skolens plikter i lov og forskrift samt strukturen for grunnskolen og videregående opplæring, målene for opplæringen i læreplaner og prinsipper for opplæringen. 2. Det må være statens / regjeringens ansvar at de overordnede rammebetingelsene legger til rette for at alle elever, lærlinger og lærekandidater får best mulige utviklingsmuligheter, og at de skal kunne nå lengst mulig i sitt utdanningsløp, uavhengig av familiebakgrunn. 3. Statlig tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at opplæringslovens bestemmelser blir oppfylt, herunder at kvaliteten på opplæringen er tilfredsstillende. 4. Staten må ha ansvar for utvikling av nasjonale prøver, kartleggingsprøver og veiledningsmateriell til prøvene. 5. Staten må fortsatt utarbeide strategier for sentrale utfordringer i skolen, som gir retning for skolenes arbeid og stiller ressurser til disposisjon Punkt 20: 1. Systematisk kartlegging av førskolebarns språkutvikling. 2. Stimuleringstiltak for barn, både i og utenfor barnehagen, for å bedre språket. 3. Prioritering av støttetiltak for elever med problemer i de første trinnene i grunnskolen. Derav oppfølging av barn med avvikende språkutvikling 4. Leksehjelp på skolene 5. Videreføre nasjonale prøver for tidligere å avdekke læringsproblemer. 6. Kartleggingsprøver på lavere trinn. 7. Pedagogisk fagsenter tilbyr lavterskeltilbud til barnehager - der barnehager får rask og relevant hjelp på små og store spørsmål som gjelder barnegrupper og barns utvikling. Punkt 21: Ja. Skoleeierne bør selv tilrettelegge kompetanseutviklingsprogram som svarer til individuelle behov på skolenivå og for lederne (skoleeiernivå). Punkt 22: Bidra til erfaringsutveksling mellom kommunene (utvekslingsprosjekter m.m) 14

15 15