Hit men ikkje lengre?

Transkript

1 The preferred partner AKER ASA Hit men ikkje lengre? Medvirkning og Medbestemmelse i arbeidslivet Norsk Arbeidslivsforum 3. mai 2010 Atle Tranøy Konserntillitsvalgt Aker ASA

2 Medvirknings og medbestemmelsesutvalget Mandat Beskriva utviklinga av medvirknings- og medbestemmelsesordningane Vurdere korleis dei fungerer i praksis Vurdere behov for endringar Vurdere verneorganisasjonen sine oppgåver i forhold til ytre miljø [insert file name] 2

3 Enkelt og oversiktleg? (Anno AML og aksjelov) Aker Aker Stord AS Aker Verdal Aker Offshore Partner Aker x Avd A Avd B Avd C Avd D Avd E Avd Reinhald/vakt/ kantine/bolig [insert file name] 3

4 Tilstrekkeleg medv/medbest? Konsern A Konsern B [insert file name] 4

5 Litt statistikk SSB: ca tilsette i konsern, truleg langt fleire. I 2004: mellom tilsett i franchisesystem Ca tilsett i utanlandskontrollerte foretak [insert file name] 5

6 Styrerepresentasjon Tabell bedrifter og tal på tilsette.doc Tabell andel med styrerepresentasjon.doc [insert file name] 6

7 Styrerepresentasjon - tersklar Fleirtalet (arbeidst.repr + Munkeby, Hagen og Nilssen) meiner at terskelen bør ned, men er delt i synet på: Terskelen Arbeidstakarrepr + Hagen: Bør ned til 10 tilsette Munkeby og Nilssen: Trengs meir utredning før terskel blir satt Talet på tilsetterepr i styret Granden & Tranøy: Unngå kun 1 tilsett repr tilsette: 1 medl + 1 obs 30 + : inntil 1/3 og minst 2 Øvrige blant fleirtalet: 1/3 uavhengig av talet på tilsette [insert file name] 7

8 Krav om styrerepresentasjon I dag: fleirtal av tilsette må stå bak krav om repr. Eit fleirtal i utvalet meiner selskap med over 50 tilsette skal ha plikt til å undersøke om arbeidstakarane ynskjer styrerepresentasjon. Arbeidstakarrepr.: Denne plikta skal inntre i selskap med over 30 tilsette. Representasjon i styrande organ bør vera ein del av arbeidsplassdemokratiet slik at hovudregelen er representasjon. I selskap med mellom tilsette meiner disse medlemmer at det i fyrste omgang bør vera opp til fleirtal eller lokal fagforeining å krevja representasjon [insert file name] 8

9 Representasjon i alle selskapstypar I dag: Unntak i representasjonsforskrifta for enkelte næringar, som t.d. bore- og entreprenørfartøynæringa og utanriks sjøfart. Arb.takarsida + Hagen og Nilssen: Ingen gode argument for å behalda unntaka. Alle næringar bør omfattast av aksjelova sine ordningar. Også andre udekka områder bør sikrast representasjonsordningar, så som tilsette i filialar av utanlandske selskap, norskregistrerte utanlandske foretak, foreiningar og organisasjonar, samt lisenskomiteane. [insert file name] 9

10 Felles representasjon i avtaleforhold Kunnskap om området Ab Arbeidsgjevarsida: Treng meir kunnskap k før evnt endringar. di Viser til dialog mellom LO og NHO (som ikkje berører dette. Min kommentar) Arbeidstakarsida: Viktig å få fram meir kunnskap k om eier-, styrings-, og organisasjonsformer i norsk arbeidsliv, men me har nok til å anbefala endringar m.o.t felles representasjon Forslag (frå arb.takarsida + Hagen og Nilssen, dvs 50%) Kontrakter, avtalar og nettverksorganisering gir ett foretak sterk innverknad over andre foretak, til dømes i kjeder, senterdrift, franchise og lisenskomitéar. Aksjelovas ledd (rett til å velja styremedlemmer i konsernforhold) bør utvidas: når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser, felles ledelse eller kontrakter (mi utheving) [insert file name] 10

11 Aksjelova ledd informasjon til dotterselskap i konsern Føremål: Gje styrer i dotterselskap muligheit til innverknad før morselskap gjer endeleg vedtak, og gjere styrearbeid i dotterselskap meir meiningsfylt. Inntrykk: Svak etterleving av bestemmelsen, m.a. pga uvisse knytt til verdipapirlovgjevinga og innsideinformasjon Finanstilsynet: Taushetsplikta vil normalt ikkje vera til hinder for oppfylling av opplysningsplikta i ledd. Samla utval: Finn dette avklarande, og understrekar det viktige i at selskap og myndigheiter vektlegg bestemmelsen i arbeidet med betre medbestemmelse. [insert file name] 11

12 Revisjonsutval Utvalget understrekar at det i eit medvirknings- og medbestemmelsesperspektiv er viktig at ikkje sentrale spørsmål som elles ville vera gjenstand for brei diskusjon i styret, t blir løfta ut av styret t og dermed d svekkar dei tilsette sine muligheiter for medbestemmelse. Utvalget anbefalar difor at styra vurderer tilsetterepresentasjon ved val av revisjonsutval Dersom praksis og erfaring tilseier det, bør det ved framtidig revisjon av reglane vurderast innført representasjonsrett for tilsette [insert file name] 12

13 Vernetenesta Samla utval: VO og AMU er viktige av di: Sikrar deltaking og innverknad på arbeidsmiljøet Bidreg i verksemdene sitt arbeid med fullt forsvarleg arbeidsmiljø, og med at krava til arbeidsmiljøet blir fylgd yg opp Dette blir understøtta av Sintef og Fafo undersøkingar Ordningane har høg legitimitet og stor oppslutnad i verksemdene Behov for å styrka dagens regelverk, samt å sikra etterleving [insert file name] 13

14 Viktig å auka etterlevinga av dagens ordningar Lovkrav: VO ved fleire enn 10 tilsette. Status: 83% 33% av verksemder med færre enn 10 tilsette har VO Lovkrav: AMU ved fleire enn 50 tilsette. Status 67%. Tiltak for auka etterleving: Utdanningssystemet (grunnskule og vidaregåande) Leiaropplæring Felles opplæring leiarar og VO Samarbeid mellom partane og A-til Forsking [insert file name] 14

15 Endra terskelkrav? Fleirtalet: Ingen endring Dagens regelverk opnar for at ordningane i små og mellomstore verksemder kan tilpassast behovet i den enkelte verksemd Arbeidstakarsida + Hagen: Behovet for, og retten tilmedvirkning i verksemdene sitt arbeidsmiljøarbeid er like stort i små og mellomstore verksemder som det er i store verksemder. Svært mange () arbeider i verksemder med færre enn 10 tilsette. tt Demokratisk spørsmål Forslag: Terskel for mulighet til avtale om anna ordning enn VO: Under 5 tilsette Krav til AMU ved meir enn 20 tilsette [insert file name] 15

16 VO og AMU sine oppgåver. Samla utval: Behov for å presisere at psykososiale og organisatoriske forhold er viktige for verneorganisasjonen. Signifikant samanheng mellom medbestemmelse, samarbeid og innflytelse, og vilje til deltaking og bidrag til endring i norske verksemder. Gjeld også vernearbeidet. Trengs betre synleggjering i regelverk og vegleiingar av VO og AMU sin rolle og funksjon ifbm Omstillingar psykososiale/organisatoriske problemstillingar kontrolltiltak [insert file name] 16

17 Ytre miljø Utvalget blei i mandatet bedt om å vurdere VO og AMU si rolle ifht ytre miljø. Fleirtalet negative til å gje VO og AMU ansvar Mindretalet beståande av arbeidstakarsida positive til dette. Miljø vil stå langt meir sentralt i det samla HMS arbeidet framover Vil bli sterkare krav til samarbeid om ytre miljøforhold Felles ansvar å gjere norske bedrifter meir bærekraftige VO er allereie samarbeidspart i ytre miljøspørsmål gjennom internkontrollsystemet. Bør også ifht ytre miljø bli ombud og interessetalsperson som i arbeidsmiljøspørsmål Diffuse grensesnitt mellom arbeidsmiljø- og ytre miljøspørsmål Vil gje meir heilheit i arbeidsmiljøarbeidet [insert file name] 17

18 VO og AMUs rolle ifht internkontrollforskrifta Arbeidstakarsida peikar på at HMS forskrifta er det viktigaste styringsredskap for å ivareta HMS-lovene sitt føremål. HMS-forskrifta skal gje bærekraftig, risiko- og miljøbalansert produksjon. VO bør difor også har påverknadskraft ifht øvrige lover under HMS forskrifta No situasjonen gir mismatch mellom bedriftene sin HMS organisasjon og verneorganisasjonen/vo sin rolle Dersom endring: Krev utgreiing av evnt utviding av stansingsrett Krev utgreiing av behov for ny og utvida opplæring [insert file name] 18

19 Verneorganisasjon i konsern Arbeidstakarsida + Hagen og Nilssen (halve utvalet) meiner det bør vurderast lovregulering av verneorganisasjon på konsernnivå for behandling av saker av felles karakter. kt Disse understrekar at det viktigaste HMS samarbeidet skal skje lokalt i verksemdene Disse meiner A-til bør ha påleggskompetanse ifht etablering av verneorganisasjon på konsernnivå Disse meiner A-til må få rett til å godkjenna ein felles verneorganisasjon i mindre konsern og dermed dispansere frå kravet om verneorganisasjon i den enkelte verksemd [insert file name] 19

20 Fleire arbeidsgjevarar på samme arb.plass Arbeidstakarsida + Hagen og Nilssen (halve utvalet): Rett for partane, samla eller kvar for seg, til å søka A-til om etablering av felles verneorgan og evnt felles VO A-til bør få kompetanse til godkjenning, evnt pålegg om dette Skal ikkje redusere den enkelte arbeidsgjevar si plikt etter HMS lovgjevinga Ovanståande bør tilsvarande gjerast gjeldande innan foretaksgrupper og for avtaleforhold/kontraktar som til dømes franchise, men med dispensasjonsadgang for A-til [insert file name] 20

21 Andre forhold Arbeidsmiljøundersøkingar Arbeidstakarsida + Hagen og Nilssen (halve utvalet) meiner planlegging og beslutning om slike bør ha brei forankring og belysast frå ulike sider. Meiner det bør lovfestast at VO, AMU og tillitsvalte så tidleg som mogleg blir trekt med i arbeidet. Beslutning om iverksetting blir lagt til AMU Norsk Utval for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) Bør ta arbeidstakarrepresentasjon inn i si anbefaling [insert file name] 21

22 Utvalet understrekar potensiale for videreutvikling Styrka kunnskap => auka og betre bruk Utvalet vil styrka kunnskapen gjennom: Utdanningssystemet Opplæring til innvandrarar Opplæring i forbindelse med leiing og eigarskap Opplæring av styrerepresentantar Styrka Arbeidstilsynets vegleiingsverksemd etablere lokale og sektor-/ bransjevise trepartsarenaer Auka forsking [insert file name] 22

23 Tilstrekkeleg medvirkning og medbestemmelse? Ja, me er komne langt på mange felt, men: Mange som kunne og skulle etablert ordningar har det ikkje Praktiseringa er mange stader ikkje i tråd med intensjonane Mange verksemder og områder fell utanfor Svaret gir seg sjølv. Me kan ikkje kasta vrak på verken den demokratiske eigenverdi mange ikkje får ta del i, eller verdiskapingspotensialet. i i t Rommet for utviding, justeringar og forbetringar må utnyttast! [insert file name] 23

24 Yrkesdeltaking i Norge Høg yrkesdeltaking i Norge, 73,9% (2008). Ca 9% over gjennomsnitt i EU og OECD Høg andel deltid. Norge 27% EU 17% [insert file name] 24