FMV Berre goe! Svolværkonferansen 15sept2015. Fitjar Mek ARBEIDSBÅTAR. Juleavsluttning 20 des Juni juni 2012

Transkript

1 FMV Berre goe! Svolværkonferansen 15sept2015 ARBEIDSBÅTAR Juleavsluttning 20 des juni 2012 Juni 2012

2 FMV fakta Etablert 1956, Fitjar nord på Stord, eiere Laco as (Austevoll) FMV Sveiseneset: 25 mål (+ FMV Årskog: 32 mål) 70 ansatte (snittalder 42 år, 10 jenter, 10 utenlandske) Nybygg, ombygging og service for fisk/offshore/havbruk, base HFMV Design sammen med Heimli as (havbruk, fisk, brønnbåt) Per sept 2015: ordrereserve 650 MNOK, horisont: høsten : Omsetning: ca 500 MNOK/år, driftsres ca MNOK 6 nybygg skal leveres (5 servicebåter, 1 snurper) Ombygging / Service / Base: betydelig aktivitet Infrastruktur investeringer i 2014/15: ca 50 MNOK Ansatte: øker med ca 5 folk (ings, prosjektledelse)

3 FMV økonomi MNOK 700 Økonomisk utvikling FMVas per mai 2015 Sum inntekt Driftresultat Resultat etter skatt MNOK (100) År 0 (300) (20) (500) (40) (700) Sum inntekt Driftresultat (2) (15) (6) (47) (5) Resultat etter skatt (2) (11) (7) (48) (13) (60)

4 FMV: ordrereserve per april 2016 Bygg apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb '15 '15 '15 '15 '15 '15 '15 '15 '15 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '16 '17 '17 NYBYGG I ORDRE: FMV 212 KB Dykk Uke 23 FMV 215 KB Dykk Uke 28 FMV 211 Stava Sjø Eidsvik uke 38 FMV 37 Austral Nauta, Gdansk Uke 49 FMV 217 Sjøtroll Kontraktuell overlevering desember. Vi forserer slik det ligger nå Uke 42 FMV218 Napier Eidsvik (trolig) FMV Uke17 FMV 38 SeiStar VARD Braila Slep Uke 26

5 FMV Service: øker med infrastrukturen

6 Utvikling av havbruksbåter De siste 5 årene har FMV levert 12 arbeidsbåter og har nå minst 4 i ordre. Sammen med Heimli har vi nå utviklet 6 «HFMV design klasser»; - katamaraner: «Josdal», «Sørfonn», «Vik», «Møgster» - enskrog: «Reigstad», «Isdahl» Historien som læremester ( ) Behov Krav Teknologi Forventninger Økonomi Større oppdrettsanlegg, spesialiserte oppgaver, ny krav i regelverk og operasjonsrutiner, teknologi utvikling, fokus på miljøaspekter og forventninger til sikker arbeidsutførelse og komfort for mannskap er alle faktorer som medfører utvikling av arbeidsbåter. I tillegg kommer selvsagt økonomi og kompetanse inn i bildet.

7 Historien som læremester Arbeidsbåtene i 1999: Typisk arbeidsbåt: Katamaran, L x B x D = x 6-7 x ca 2 Kran: 20 tm, noen med winch ca 15 tonn Motor: 2 x 125 hk 2003 Siljo, fra Ulvan Båt Kraftig katamaran alubåt med høy teknologisk standard Lastekapasitet 40 tonn, LxBxD= 15 x 9,0 x 2,95. Kran på 45 tm, winch 20 tonn. 2 x 450 hk.

8 Historien som læremester Egil Risnes i 2007: «Båtane er blitt stadig breiare, lasteevna er auka, den elektroniske utstyringa er blitt meir avansert, motorstyrke og farta har auka, ogfasilitetane for mannskapa er blitt langt betre. Med stadig større og tyngremerdutstyr å operera har løfteevna for båtkranane auka frå 2 til 50 tonn. Men den konstnadsutløysande 15-metersgrensa står der» 2014: «Multi Green» 2015: «Fosnakongen» 2016 «Taupo» LxBxD: x x 4-5m, katamaran og enskrog Kraner: opp til 150 tm Wincher: opp til 80 tonn Dekkslast: tonn Cargo rom: m3

9 Behovene «Til lands og til vanns og i lufta med.» Arbeidsoppgavene båten skal løse er grunnleggende for designet. Det samme er operasjonsområde og pengemengde til rådighet. I 1999 dreide det seg mest om «lokasjonsbåter», gjerne i aluminium pga fart. Slike båter bygges fortsatt, men har gjerne fått noe større winch/kran kapasitet. I 2015 ser vi en langt større variasjon i designene, og en betydelig økning i løfte/winche- og dekkskapasiteter for noen fartøy. Vi ser enkelte båter som er tilpasset dykking/rov oppgaver, andre innen fortøyning. Framover nå blir det trolig flere større båter som tilpasses «hygiene og sykdomsbekjempelse». Eierforhold spiller en rolle. For rederi (ikke oppdrettere) ser vi at båtene må kunne fylle flere roller, «multi», og være velutstyrte. Og man bør tenke «exit strategi». For oppdrettere kan båtene gjerne være noe enklere utstyrt, også av hensyn til mannskapskvalifikasjoner.

10 Behovene forts. Oppdrett i «røffere områder» (større dyp, bølger/strøm, lengre fra land) vil selvsagt påvirke utformingen av båtene. I første rekke vil båtene bli større og mer egnet for å gå lengre avstander. Et økt «sykdomsbilde» vil også påvirke utformingen av båtene. Nye anvendelser gir utvikling av spesialfartøyer, a la Møre Maritimes «slaktebåt» på 36 x 12m for Tasmania.

11 Krav Tidligere var Nordisk Båtstandard mye brukt som regelverk under 15m. 1.Januar 2015 kom SD med nytt regelverk for lastebåter 8-24m, fokus: - Sikkerhet og sikker arbeidsutførelse, for eksempel mht dekksutstyr for slep - Stabilitetskrav - Dokumentasjons-/verifikasjonskrav SDs regelverk medfører en skjerpelse innen «sikkerhet» (stabilitet, løfte/winche operasjoner, brann, vannintrengning etc) og dokumentasjonskravene likeså. Jeg forventer at det vil komme skjerpede krav også til mannskap og arbeidsutførelser framover. Klasseseselskap (DNV GL) har ikke vist for stor interesse for disse båtene hittil. Men det er nok rett rundt hjørnet. FSV (Molde) har DNV GL klasse på sine båter. Tillegg i byggepris er ca MNOK.

12 Teknologi Totalt sett er katamaranskrog fremdeles den foretrukne skrogformen. Det henger sammen med dekksareal og stabilitet, og trolig også noe med tradisjon. For fartøy over ca 25m ser vi en dominans av enskrogsbåter pga sjøegenskaper og lasteromvolum. Utstyret har utviklet seg disse årene, men ikke revolusjonerende. Motorkonfigurasjonen er i hovedsak diesel-mekanisk, med noen større fartøy som er diesel-elektriske. Driftsprofilen / bruken av båten og mannskapets kompetanse er viktige innspill i valget. Jeg tror ikke vi kommer til å se mange arbeidsbåter med andre framdriftssystemer enn disse før annen teknologi er mer utviklet og billigere. Noe av det mest spennende må sies å være «Multi Green» sin framdriftsløsning og introduksjon av nytt dekksutstyr nå. Ellers skjer det størst utvikling innen el/automasjon og tiltak for å få ned fuelforbruk. Framover nå vil vi se utvikling innen dekksutstyr for å få mer automatiserte og sikrere arbeidsoperasjoner for båter som skal drive for eksempel fortøyningsarbeid. Dess mer utstyr om bord, dess mer el/automasjon også.

13 Forventninger Forventninger fra mannskap og «opinion» spiller også inn. Større og mer spesialiserte fartøy krever økt kompetanse hos mannskapet. De vil forvente bedre fasiliteter også fordi båtene må drives mer for å forsvare investeringen og driftsutgiftene. Oppdrett er matproduksjon. Forventninger til «god hygiene» og sikker operasjon vil trolig fortsette å øke, bla i forhold til redusert bruk av «kjemikalier / medisiner» og mindre rømming av fisk.

14 Økonomi «Mæst mulig båt førr pængan!» Teknisk økonomiske vurderinger (kost nytte) er viktig å utføre skikkelig selv om mye av oppdrettsnæringa er en honningkrukke for tiden. Sammenligning «Sørfonn» vs «Vik» klassene; - Kapasiteter - Byggekostnad

15 HFMV W22 vs HFMV W15: teknisk HFMV W22 Linga HFMV W15 Sørfonn Kommentar HOVEDDIM L x B x Dr 22 x 12 x 4.9 M 15 x 12 x 3.9 M KAPASITETER Dekkslast ca 200 tonn ca 110 tonn 5 vs 2 containere Dekksareal 165 m2 Ca 95m2 Brennolje 38 m3 33 m3 HFMV W22: kan økes Ferskvann 26 m3 6 m3 HFMV W22: kan økes Ballastvann 110 m3 44 m3 Lugarer 4 eller 5 3 YTELSER Fart ca 1 knop høyere Prop diam: 1.35 vs 1.2 m Slepekraft Skrogvekt ca 60 tonn mer Service speed effektbehov ca 50% reduksjon Juleavsluttning 20 des UTSTYR: Kranpakke 90 tm m/6,5 tonn vinsj 65 tm m/ 3,5 tonn vinsj tm 32 tm 1 stk ankervinsj, Dekksutstyr / Hydraulikkanlegg 3 stk 3 tonns nokker, 3 stk 3 tonns nokker, 15 tonn swl slepekrok, 60 tonn dekksvinsj 80 & 30 tonn dkvinsjer, større hydraulikkanl. Styrmaskin 2 stk styrmaskiner 1 stk styrmaskin Sidethrustere 4 x 120HK thrustere 2 x 120HK thrustere 2. juni x ca 300kw, 1 x ca 85kw, 1 Generatorpakke 1 x ca 85kw, x 15kw nødstrømsgenerator

16 HFMV W22 vs HFMV W15: byggekost KOSTNADSFORSKJELLER HFMV W22 Linga HFMV W15 Sørfonn Kommentar 22 x 12 x 4.9 M 15 x 12 x 3.9 M Dokumentasjon/ design / forsikring etc 1,8 Økte krav, mer dokumenasjon etc Stål og stålarbeid 1,4 ca 60 tonn mer Overflatebehandling 0,5 Kranpakke 0,9 Styremaskin 0,25 2 styremaskiner, adskilt Sidethrustere 0,5 4 vs 2 thrustere Navigasjon / kommunikasjon, Styremaskin, Dører/vinduer, Brann/redning Juleavsluttning 20 des ,75 Dekksutstyr / Hydraulikkanlegg 3 Innredningsentreprise 0,3 Hovedmotor / gir og propell 0,25 Generatorpakke 0,5 Rørsystemer / pumper 0,5 Elektroentreprise 1 Diverse annet 1,35 Krav til ankervinsj SUM MNOK DIFFERANSE juni 2012

17 Design løypa: «dødsspiralen» HENSIKT Misjon Operasjonsområde Kapasitet Fart Begrensninger Levetid Exit plan RESULTAT GA Byggespec Utstyrsvalg Arrangement. mål FUNKSJON Cargo system Skipssystem Power / fart DWT / dypgende Bemanning Tonnasje ØKONOMI Byggekostnad Driftskostnad Finansiering Følsomhetsanalyser Profitabilitet YTELSE Motsand Propulsjon Skrog dimensjoner Maskineri Utrustning HMS FORM Hoved dimensjoner Skrogform «Volum balanse» «Vekts balanse» Trim og stabilitet

18 Resultat av «Dødsspiralen»

19 Design løypa: HFMV måten Få ned antall piruetter Bruk tid på «de store tingene» tidlig GA Byggespec Utstyrsvalg Arrangement. RESULTAT mål Byggekostnad Driftskostnad Finansiering Følsomhetsanalyser Profitabilitet ØKONOMI YTELSE Motsand Propulsjon Skrog dimensjoner Maskineri Utrustning HMS HENSIKT Misjon Operasjonsområde Kapasitet Fart Begrensninger Levetid Exit plan Rederiets sistuasjon og behov FMVs nøkkeltall og erfaringer FUNKSJON Cargo system Skipssystem Power / fart DWT / dypgende Bemanning Tonnasje FORM Hoved dimensjoner Skrogform «Volum balanse» «Vekts balanse» Trim og stabilitet

20 Nye flaggskip HFMV W22 Vik-klassen til Stava Sjø Katamaran, 22 x 12m Overlevering: okt 2015 Pris: ca 40 MNOK Produseres hjemme Kort byggetid, høy kvalitet Verdiskapning lokalt Servicebåtene blir større Juleavsluttning 20 des HFMV W26M Isdahl klassen til Napier Enskrog, 26 x 11.6m, DE anlegg Overlevering: april 2016 Pris: ca 55 MNOK 2. juni 2012

21 HFMV design Katamaraner SERVICEBÅTER Enskrog BRØNNBÅTER Berre goe! FISKEBÅTER FMV38 FMV37

22 Det viktigste e å stå opp om morran! Evne til å spå utviklinga er underordnet hvordan vi utfører det arbeidet vi har. For å lykkes som skipsverft er det viktigste at vi har motiverte folk som jobber godt, under alle forhold. FMVs viktigste og beste selgere er våre produksjonsfolk. Jeg har følgende inntrykk av nordlendinger generelt sett: - Best i medvind. - Ikke spesielt god i motvind, vs. vestlendinger for eksempel. - Stort sprik mellom de som står opp om morran, og de som ikke gjør det. - Tar fort av, i begge retninger: - «Blir det meir sol nu så fløtte æ sørover» - «I Nordland går alt godt om dagen, vi e ikkje bekymra over oljeprisen» (sa NHO det?) - «Nu e prisstigninga på husan like stor som i Oslo» (sagt i Tromsø) - «Han Røkke har tatt all fesken og juksa med regnskapan» - «Søringan tok OL fra oss» - «Den gode bygdekrangelen» kan gå aldeles over styr, ref Hurtigruta. Det gjør den sjeldnere på Sunnmøre eller i Austevoll. Proteksjonisme! Skal Nord-norsk verftsindustri lykkes, og det bør den for andre aktørers skyld, bør dere gjøre noe med «nøktern saklighet under alle vindforhold».

23 Godt handtverk går aldri av moten (Arne Nedal)

24 Framover nå