Rapport MULTICONSULT. Skjoldnes boliger. Utredning av vegtrafikkstøy RIA. Skjoldnes Utvikling AS. Begrenset

Transkript

1 0 Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Skjoldnes boliger RIA Skjoldnes Utvikling AS Dato: 21. september 2007 Oppdrag / Rapportnr / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Ingrid Holst/Geir Atle Wiik Fag/Fagområde: Akustikk Kontrollert av: Hilde Løvik Ansvarlig enhet: 2262 Godkjent av: Ingrid Holst Emneord: Vegtrafikkstøy Sammendrag: Foreliggende rapport omhandler konsekvenser med hensyn til vegtrafikkstøy ved etablering av bebygget lokk over RV 580 i området Skjoldnes, sør for Troldhaugtunnelen i Bergen. Det er utført støyberegninger for følgende situasjoner: Støysituasjonen i 2017, relatert til Støyretningslinjen (T-1442): Beregninger som viser rød, gul og hvit sone for år 2017 i 4 m høyde over bakkenivå, henholdsvis uten og med bebygget lokk på Skjoldnes. Støyberegningene for bebygget lokk forutsetter bygging av støyskjermer på nord- og på sørvestsiden av lokket, samt montering av lydabsorberende materiale i alle fire tunnelmunninger under lokket. Støysituasjonen i 2017, framfor fasader og på utearealer for fremtidig bebyggelse på lokk i forhold til tekniske forskrift (NS 8175): For alle fasadene, bortsett fra for èn fasade mot syd og for èn fasade mot nord, begge nærmest RV 580, vil utendørs lydnivå 55 dba være tilfredsstilt. Øverste etasje i èn fasade mot øst får utendørs lydnivå 4 db høyere enn kravet. Der det er høyere lydnivå framfor fasaden enn 55 dba må fasadeelementer (vegg, vindu, ventiler evt. mekanisk ventilasjon) dimensjoneres med hensyn til å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå. Ved å bygge gjennomgående leiligheter vil alle boenhetene få èn fasade mot støysvak side, og ved å plassere lokalt uteareal for boenhetene på støysvak side vil hver enkelt boenhet få tilfredsstilt krav til lydnivå på uteareal. Utendørs fellesarealer har tilfredsstillende lydnivå 55 dba. Offentlig park vil kunne defineres som stille område ettersom lydnivå L den her blir lavere enn 50 db. Endringer i lydnivå for eksisterende bebyggelse i 2017 med bebygget lokk. Ingen av de eksisterende boligene vil få høyere lydnivå, og minimum 49 eksisterende boliger vil få lavere lydnivå på uteareal og/eller på mest støyeksponerte fasader etter at lokk er etablert i forhold til en situasjon uten lokk over vegen Justert kartutsnitt InH/GAW HL InH Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av AS, Bergen Nesttunbrekka Nesttun Tel.: Faks:

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Definisjoner Krav og retningslinjer Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen Avvik fra anbefalingene i rød og gul sone Retningslinjer ved etablering av ny støyende virksomhet, eksisterende bebyggelse NS 8175 Lydforhold i bygninger Støykilder Støyberegninger Forutsetninger Beregningssituasjoner i Uten og med bebygget lokk for eksisterende bebyggelse (T-1442) Framfor fasader og på utearealer for bebyggelse på lokk (NS 8175) Endringer i lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse med bebygget lokk Endringer i lydnivå framfor mest støyeksponerte fasade for eksisterende boliger med bebygget lokk Luftlyd fra vegtrafikk i tunneler under lokk...12 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Akustiske definisjoner. 2017: Ingen utbygging, støysonekart 4 m over bakkenivå. 2017: Bebygget lokk, støysonekart 4 m over bakkenivå. 2017: Beregnete lydnivåer i punkter på fasader og på utearealer for bebyggelse på lokk. 2017: Bebygget lokk, lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse, støysonekart 1,5 m over bakkenivå. 2017: Ingen utbygging, lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse, støysonekart 1,5 m over bakkenivå /inh 21. september 2007 Side 2 av 18

3 1. Bakgrunn Multiconsult AS har fått i oppdrag av Skjoldnes Utvikling AS ved Tommy Guldbrandsøy å beregne støy fra fremtidig vegtrafikk til eksisterende boliger, og til planlagte boliger på lokk over Fritz Riebers vei, i området ved Skjoldnes. 2. Definisjoner Akustiske definisjoner finnes i Vedlegg 1 3. Krav og retningslinjer 3.1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen Miljøverndepartementet sin Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442 er lagt til grunn for støyberegningene. Retningslinjene kommer blant annet til anvendelse ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde. Retningslinjen definerer tre støysoner: o o o Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, der støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydnivå. Hvit sone angir en sone med tilfredsstillende lydnivå, og ingen avbøtende tiltak er normalt nødvendige. En del personer kan være plaget av støy også utenfor gul sone. Retningslinjene angir grenser hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget av støy. Støysonekartene skal som hovedregel vise lydnivå beregnet 4 m over bakkenivå. Kriterium for soneinndeling for de aktuelle støykildene er gitt i Tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Tabell 1: Inndeling av soner etter T Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs lydnivå Utendørs lydnivå i nattperioden kl Utendørs lydnivå Utendørs lydnivå i nattperioden kl Veg 55 L den < L 5AF < 85 L den 65 L 5AF /inh 21. september 2007 Side 3 av 18

4 3.1.1 Avvik fra anbefalingene i rød og gul sone I sentrumsområder i byer og tettsteder, av hensyn til areal- og transportplanlegging, kan kommunen vurdere å avvike fra grenseverdiene i tabell 2. Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs lydnivå i teknisk forskrift ikke overskrides, se tabell 2. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. 3.2 Retningslinjer ved etablering av ny støyende virksomhet, eksisterende bebyggelse Kommunene bør så langt det er mulig ikke tillate etablering av ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bygninger blir utsatt for lydnivåer som overskrider de anbefalte grenseverdiene i tabell 1. Det samme gjelder for vesentlige endringer eller utvidelser av støyende virksomhet som øker lydnivået merkbart (> 3dB) for eksisterende bygning med støyfølsomt bruksformål. 3.3 NS 8175 Lydforhold i bygninger For lydnivå utendørs og innendørs fra alle utendørs kilder gjelder krav i Teknisk forskrift / NS 8175 lydklasse C 1, kfr. Tabell 2 som referer grenseverdier for boligbygg. Tabell 2: Grenseverdier for utendørs og innendørs lydnivå for boliger fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C 1 [db] Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra utendørs støykilder I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder ekskl. trafikk i kulverter og tunneler I oppholds- og soverom fra trafikk i kulverter og tunneler L den 55 L A,ekv,24h 30 L A,ekv,24h 25 L A,maks 27 I soverom fra utendørs lydkilder L A,maks (natt, kl ) 45 1 Klasse C angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i gjeldende Teknisk forskrift. 4. Støykilder Støykilder i foreliggende rapport er biltrafikk på RV 580, Fritz C. Riebers veg. Trafikktall for år 2006 og prognose for 2017 for nærmeste tellepunkt i området er mottatt fra Statens vegvesen NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. 2. utg. april /inh 21. september 2007 Side 4 av 18

5 Som anbefalt i T-1442, er det beregnet for en prognosesituasjon 10 år frem i tid fra år Antatt trafikkøkning på vegen er ca 2,7 % per år (oppgitt av Statens vegvesen). Tabell 3 oppsummerer trafikktallene som er brukt i beregningene. Tabell 2: Trafikktall brukt i beregningene for RV 580, Fritz C. Riebersveg. Vegparsell Andel tungtrafikk Hastighet ÅDT 2006 ÅDT 2017 [%] [km/t] [kjøretøy/døgn] [kjøretøy/døgn] RV I henhold til pkt i veilederen til T , må trafikken være fordelt på dag-, kveld- og nattperioden for å beregne L den. For beregning av L den er prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet oppgitt av Statens vegvesen pr å være: Dag (07 19): Kveld (19 23): Natt (23 07): 77 % av ÅDT 15 % av ÅDT 8 % av ÅDT 5. Støyberegninger Beregningene er utført med programmet CadnaA, versjon fra DataKustik. Programmet benytter digitale terreng- og vegprofildata, og det er basert på Nordisk Beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Digitalt kart er hentet fra Bergen kommune sin database den 23. august Det digitale kartgrunnlaget var ikke oppdatert med hensyn til støyskjermer i området, men de eksisterende støyskjermene langs RV 580 (3 m høye) og lokale skjermer ved boliger (1,8 m høye) er imidlertid medtatt i støyberegningene for situasjonene med og uten lokk. Støyskjermplasseringer og -høyder er registrert ved befaringer i området og fra flyfoto (Gule Sider). 5.1 Forutsetninger Lokk, og nye bygninger med tilhørende terreng, er modellert med bakgrunn i mottatte situasjonsplaner og plantegninger pr Støyberegningene for situasjonene med bebygget lokk forutsetter nye støyskjermer på nord- og på sørvestsiden av lokket, for at lydnivået for eksisterende boliger her ikke skal være høyere etter at lokk er etablert i forhold til situasjon uten lokk. Det er en forutsetning at disse støyskjermene utføres som lydabsorberende på siden som er eksponert mot RV580. Se Figur 1 for plassering og høyder for støyskjermer ved bebygget lokk. For å estimere bidraget til lydnivået fra tunnelmunningene under lokket er det brukt en metode utarbeidet av SINTEF 3. 2 TA-2115/2005 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). 3 SINTEF rapport STF40 A96005, Enkel metode for beregning av støyutstråling fra vegtunneler, Januar /inh 21. september 2007 Side 5 av 18

6 Det er i beregningene forutsatt at lyd inne i tunnelene under lokket dempes ved å kle deler av vegger og tak, i alle fire tunnelmunninger, med lydabsorberende materiale. Typisk etterklangstid i udempede tunneler kan være 3 3,5 s. Ved å redusere etterklangstiden i tunnelen til ca 1,7 s oppnås en reduksjon i utgangslydnivåene ved hver tunnelmunning på ca 3 db. En etterklangstid på 1,7 s kan oppnås ved f.eks. å kle ca 1100 m 2 av vegger og tak, per tunnelløp (550 m 2 ved hver tunnelmunning), med 100 mm mineralullplate, festet direkte til betongen (f.eks. type hygiene -absorbent som tåler rengjøring med høytrykks spyling). Hygiene - absorbenten kan beskyttes med perforerte plater eller lignende. Perforeringsgraden (andel perforert areal / totalt plateareal) bør være minst 30 %. Andre typer lydabsorbenter kan også brukes under forutsetning av at lydabsorbenten tilfredsstiller absorpsjonsklasse A, i henhold til NS-EN ISO Dersom det brukes en lydabsorbent med lavere klassifisering økes nødvendig areal av lydabsorbenter. Skjerm over tunnelåpning h = 3 m. Skjerm langs veg. h = 1 2 m. Figur 1: Plassering og høyder for nye støyskjermer på nord- og på sørvestsiden av bebygget lokk. 4 NS-EN ISO 11654, Akustikk Lydabsorbenter til bruk i bygninger Vurdering av lydabsorpsjon, /inh 21. september 2007 Side 6 av 18

7 5.2 Beregningssituasjoner i 2017 Det er utført følgende støyberegninger for å belyse situasjonen i 2017 med og uten bebygget lokk: a) Uten og med bebygget lokk for eksisterende bebyggelse (T-1442), 4 m over bakkenivå. b) Framfor fasader og på utearealer for lokkbebyggelse (NS 8175), 1,5 m over gulvnivå/bakkenivå. c) Endringer i lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse med bebygget lokk. d) Endringer i lydnivå framfor mest støyeksponerte fasade for eksisterende boliger med bebygget lokk Uten og med bebygget lokk for eksisterende bebyggelse (T-1442) Dette gjelder beregninger i 4 m høyde over bakkenivå, som viser rød, gul og hvit sone for år 2017, henholdsvis uten og med bebygget lokk på Skjoldnes, se vedlegg 2 og 3. Maksimalt lydnivå er også beregnet, og maksimalt lydnivå er ikke dimensjonerende for utbredelsen av støysonene Framfor fasader og på utearealer for bebyggelse på lokk (NS 8175) Dette gjelder beregninger av lydnivåer framfor fasadene til boenheter på bebygget lokk, på typiske utearealer for boenheter på bebygget lokk, samt i offentlig park vest for lokket. Beregnete lydnivåer på fasadene er dimensjonerende for oppbygging av fasadene for å kunne tilfredsstille krav til innendørs lydnivå gitt i Tabell 2. Lydnivåene på typiske utearealer for nye boliger skal tilfredsstille krav til utendørs lydnivå gitt i Tabell 2. Se figur 2 som viser plassering av beregningspunktene med lydnivåer, og figur 3 som viser hvilke fasader/etasjer som har støyeksponering over kravet til utendørs lydnivå. Vedlegg 4 viser i detalj lydnivåer i punktene på fasadene, i forskjellige etasjehøyder (1,5 m over gulvnivå), lydnivåer på utearealer, og lydnivå i den offentlige parken. Lydnivåene framfor fasadene til nye boenheter vil variere fra L den < 50 dba og opp mot L den = 73 dba, høyest midt på fasaden mot syd. For alle fasadene, bortsett fra de fargekodete fasadene i figur 3, vil utendørs lydnivå L den 55 dba være tilfredsstilt. Der det er høyere lydnivå framfor fasaden enn L den = 55 dba må fasadeelementer (vegg, vindu, ventiler evt. mekanisk ventilasjon) dimensjoneres med hensyn til å oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå gitt i tabell 2. Maksimalt lydnivå framfor de mest eksponerte fasadene varierer fra db, høyest midt framfor fasade mot syd. Under dimensjonering av fasader må det også verifiseres at innendørs maksimalt lydnivå i soverom er tilfredsstilt i henhold til Tabell 2. Ved å bygge gjennomgående leiligheter vil alle boenhetene få en fasade mot støysvak side, og ved å plassere lokalt uteareal for boenhetene på støysvak side vil hver enkelt boenhet få tilfredsstilt krav til lydnivå på uteareal. Utendørs fellesarealer har tilfredsstillende lydnivå L den 55 dba. Offentlig park vil kunne defineres som stille område 5 ettersom beregnet lydnivå her er L den = 49 dba, som er lavere enn støygrensen i tettbebyggelse som er L den = 50 dba. 5 Se Vedlegg 1. Definisjoner /inh 21. september 2007 Side 7 av 18

8 P1: 1 L den = 49 db P5: 5 L den = 44 db P2: 2 L den = db P3: L den 3= 52 db P4: 4 L den = db P6: 6 L den = 42 db P9: P7: 7 L den = 44 db L den 9= db P8: 8 L den = db P10: L den 10= db P11: L den = db P13: 13 L den = db P12: L den = db Figur 2: Beregningspunkter og L den -nivåer på fasadene, på typiske utearealer til planlagt bebyggelse på lokket på Skjoldnes, samt på fremtidig offentlig parkområde /inh 21. september 2007 Side 8 av 18

9 Figur 3. lydnivåer framfor fasader dba. lydnivå framfor fasader i øverste etasje 59 dba Alle beregningspunkter på utearealer gir lydnivåer som er mindre enn eller lik 55 dba /inh 21. september 2007 Side 9 av 18

10 5.2.3 Endringer i lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse med bebygget lokk Lydnivå på utearealer i 1,5 m høyde over bakkenivå for eksisterende boliger er vist i vedlegg 5 (med lokk) og vedlegg 6 (uten lokk). Ingen eksisterende boliger vil få høyere lydnivåer med bebygget lokk enn uten bebygget lokk i Som avmerket på Figur 4 vil minimum 49 boliger få lavere lydnivå på utearealer og/eller deler av fasader i 1. etasje med bebygget lokk i 2017 enn de vil få uten lokk i Det er her bare talt opp boliger som opprinnelig ligger i gul og rød støysone eller som ligger utenfor gul sone i intervallet 50 < L den < 55 dba. Figur 4. Bebygget lokk i Beregninger for uteareal og framfor fasader i 1. etasje, beregningshøyde 1,5 m over bakkenivå. Boliger som får lavere lydnivå på deler av uteareal og/eller deler av fasader /inh 21. september 2007 Side 10 av 18

11 5.2.4 Endringer i lydnivå framfor mest støyeksponerte fasade for eksisterende boliger med bebygget lokk Beregninger av lydnivå i 4 m over bakkenivå og framfor fasadene til eksisterende boliger er vist i vedlegg 2 (uten lokk) og vedlegg 3 (med lokk). Ingen eksisterende boliger vil få høyere lydnivåer framfor fasade med bebygget lokk enn uten bebygget lokk i Som avmerket på figur 5 vil minimum 50 boliger få lavere lydnivå framfor mest eksponerte fasade med bebygget lokk i 2017 enn de vil få uten lokk i Det er her bare talt opp boliger som opprinnelig ligger i gul og rød støysone eller som ligger utenfor gul sone i intervallet 50 < L den < 55 dba. Figur 5 Bebygget lokk i Beregninger framfor fasader i 2.etasje, beregningshøyde 4 m over bakkenivå. Boliger som får lavere lydnivå på deler av fasader /inh 21. september 2007 Side 11 av 18

12 6. Luftlyd fra vegtrafikk i tunneler under lokk I tunnelene må det regnes med maksimale lydnivåer opp mot 100 dba, og støyen er lavfrekvent. Forventet konstruksjonsløsning, herunder parkering i 0. etasje, forutsettes å gi tilstrekkelig luftlydisolasjon mellom tunneler og boenheter /inh 21. september 2007 Side 12 av 18

13 Vedlegg 1 Akustiske definisjoner Ekvivalent lyd(trykk)nivå, L paekvt, er et mål på det gjennomsnittlige (energimidlete) nivået for varierende støy over en bestemt tidsperiode T (eks. 1/2 time, 8 timer, 24 timer). L den er A-veiet ekvivalent lyd(trykk)nivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med henholdsvis 10 db og 5 db ekstra tillegg på natt og kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den -nivået skal beregnes som årsmiddelverdi. Det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den beregnes som frittfeltverdi, dvs. uten refleksjoner fra evt. bakenforliggende fasade. Frittfelt lydnivå Med frittfelt eller direktefelt menes når lydbølgene brer seg fra kilden uten å reflekteres. Frittfeltverdi er lydnivå når det kun tas hensyn til direktelydnivået, og sees bort fra refleksjon fra fasaden på den aktuelle bygning. Refleksjon fra andre flater skal imidlertid regnes med. Maksimalt lyd(trykk)nivå L AFmax er A-veiet maksimalt lydnivå målt med tidskonstant "Fast" på 125 ms. L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Uteareal Med uteareal forstås balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Innglasset veranda (må kunne åpnes), også kalt vinterhage, kan godkjennes som del av uteareal. Dette bør imidlertid ikke være eneste tilgjengelige uteareal. Det forutsettes i tillegg tilgang til park, lekeareal, bakgård eller liknende som også tilfredsstiller krav til utendørs oppholdsareal med hensyn til lydnivå, og som er lokalisert i rimelig nærhet av boligen. Bygning med støyfølsom bruk Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon, fritidsbolig, kirke og andre bygg med religiøs karakter, kulturbygg og andre bygninger med tilsvarende bruksformål. I retningslinjene for arealplanlegging gjelder grensene for utendørs lydnivå ved boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Lydkravene i teknisk forskrift gjelder imidlertid også for andre bygninger med støyfølsomt bruk, som kontorer og overnattingssteder. Rom med støyfølsom bruk Rom som brukes til varig opphold som for eksempel stue, soverom eller rom til annen støyfølsom bruk som undervisningsrom og lignende. Kjøkken vil normalt ikke regnes som rom til støyfølsomt bruk. Dette ut fra en vurdering av at det på kjøkken kan aksepteres noe høyere lydnivåer utenfor fasade enn for stue, soverom og andre oppholdsrom. Kjøkken er imidlertid regnet som rom til varig opphold etter teknisk forskrift, og krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder er derfor de samme på kjøkken som for andre oppholdsrom. Stille områder Områder som etter kommunens vurdering er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser og er ønskelig å bevare som stille og lite støypåvirkete, eller områder en har som mål å utvikle til stille områder. Støygrensen for slike områder er i tettstedsbebyggelse satt til under L den 50 db /inh 21. september 2007 Side 13 av 18

14 Vedlegg : Ingen utbygging, støysonekart 4 m over bakkenivå > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80.0 db > 85.0 db Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Lokk over veg på Skjoldnes Vedlegg nr: alternativ, ingen utbygging. Støysonekart 4 m over bakkenivå. Bergen, Sign: GAW /inh 21. september 2007 Side 14 av 18

15 Vedlegg : Bebygget lokk, støysonekart 4 m over bakkenivå > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80.0 db > 85.0 db Point Source Road Building Barrier 3D-Reflector Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Lokk over veg på Skjoldnes Vedlegg nr: Utbygging på Skjoldnes. Støysonekart 4 m over bakkenivå. Bergen, Sign: GAW /inh 21. september 2007 Side 15 av 18

16 Vedlegg : Beregnete lydnivåer i punkter på fasader og på utearealer for bebyggelse på lokk. Beregnede lydnivåer i punkter fremfor fasader til nye boenheter på lokk. Beregningspunkt i henhold til figur 2 Etasje Beregnet lydnivå L Aekv [dba] Beregningshøyde over bakke L Aekv L Amax [m] 1.OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG OG Beregnete lydnivåer på utearealer for nye boenheter på lokk. Beregningspunkt i henhold til figur 2 Beregnet lydnivå Lden [dba] Beregningshøyde over bakke/tak [m] 1 (offentlig park) (tennisbane) /inh 21. september 2007 Side 16 av 18

17 Vedlegg : Bebygget lokk, lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse, støysonekart 1,5 m over bakkenivå > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80.0 db > 85.0 db Point Source Road Building Barrier 3D-Reflector Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Lokk over veg på Skjoldnes Vedlegg nr: Utbygging på Skjoldnes. Støysonekart 1,5 m over bakkenivå. Bergen, Sign: GAW /inh 21. september 2007 Side 17 av 18

18 Vedlegg : Ingen utbygging, lydnivå på utearealer for eksisterende bebyggelse, støysonekart 1,5 m over bakkenivå > 45.0 db > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db > 80.0 db > 85.0 db Road Building Barrier Bridge Ground Absorption Contour Line Calculation Area Lokk over veg på Skjoldnes Vedlegg nr: alternativ, ingen utbygging på Skjoldnes. Støysonekart 1,5 m over bakkenivå. Bergen, Sign: GAW /inh 21. september 2007 Side 18 av 18