Revidert April Opplæring elevmentorer - veileder

Transkript

1 Opplæring elevmentorer - veileder 1

2 Opplæring av elevmentorer Oppdraget Elevmentorene er kjernen i Drømmeskolen. De skal sikre at nye elever på skolen føler seg sett og ivaretatt, gi klassen en god start og iverksette tiltak vi vet er viktige for å skape tilhørighet, deltakelse og motivasjon hos elevene. Elevmentorenes oppdrag består av ulike tiltak. De skal først og fremst følge opp elevene på klasse og trinnivå. Noen elevmentorer kan få et utvidet oppdrag og følge opp elever på individnivå og gruppenivå. For å kunne gjennomføre oppdraget som elevmentor deltar alle mentorer på en obligatorisk opplæring, som ressursgruppen er ansvarlig for. Opplæring Mål for opplæringen er å sveise gruppen sammen, skape trygghet og tilhørighet og gjøre elevmentorene klare for oppdraget. Ressursgruppen er ansvarlig for opplæring av elevmentorer. Når tiltaket er godt i gang, kan tidligere elevmentorer bidra i opplæringen. Opplæringen skjer i vårsemesteret, slik at elevene er klare for oppdrag ved skolestart i august. Det er viktig å sette av god tid til opplæringen, i form av en workshop, hvor den grunnleggende opplæringen gjøres. I opplæringen er det viktig å få god tid til å gå igjennom de ulike delene av Drømmeskolen, prøve ut verktøy og øvelser og å gi rom for refleksjon rundt rollen og oppdraget. I tillegg trenger mentorgruppen å begynne planleggingen for hvordan de skal ta mot nye elever og gjennomføre ulike aktiviteter. Ressursgruppene og elevmentorene har god erfaring med å gjøre opplæringen til en 2-dagers tur med overnatting. Dette er derfor lagt inn som et grunnleggende element ganske raskt etter rekrutteringen. Elevene blir godt kjent, de får tid til å reflektere og man sikrer at alle er til stede på den grunnleggende delen av opplæringen. I heftet finner du en beskrivelse av hva den første delen av opplæringen bør inneholde og hvordan den kan gjennomføres. Det ligger en powerpointpresentasjon som kan brukes ved opplæring av elevmentorer på Drømmeskolens logg inn-sider. I tiden etter den grunnleggende opplæringen i mai/juni, bør mentorgruppen møtes for å fortsette planleggingen for å ta mot nye elever, slik at de er klare for oppdrag ved skolestart. Det er også viktig med fortløpende felles samlinger for å holde motivasjonen oppe. I tillegg er det viktig å sette av tid til opplæring i å drive temasamlinger rett før de skal gjennomføres i mentorklassene. (For mange skoler passer det best å ha denne opplæringen i oktober.) 2

3 Ressurspersonene som forbilder Målet er å gi elevene en opplæring etter prinsippet «learning by doing», slik at de senere kan gjennomføre aktiviteter og lede grupper på en måte som de selv har opplevd. Ressurspersonene som leder opplæringen blir derfor viktige forbilder for elevmentorene. Anerkjennende kommunikasjon og en løsningsfokusert tilnærming er grunnleggende i arbeidet ressurspersonene gjør i Drømmeskolen. Det betyr at alle blir sett og hørt og at meningsytringer blir tolket på en anerkjennende og positiv måte. Som ressursperson i opplæringen er din rolle å legge til rette for at elevenes meninger kommer til uttrykk, at de får drøfte og diskutere. Målet er å gi alle som deltar en følelse av trygghet og tilhørighet, der det er mulig å si hva man mener og føler og kan få lov å prøve ut sine tanker. Dessuten skal gruppen løse konkrete oppgaver, hvor elevene skal være den drivende kraften og få mulighet å bruke sine ideer og ressurser. Valget av metoder er gjort for å fremme disse målene og det er viktig at ressurspersonene er godt kjent med disse og fortrolig med hensikten med metodene. Planlegging av opplæring Det må planlegges hvem av ressurspersonene som skal være med på opplæringen, og hvem som skal gjøre hva. Dere bør dele på å ha hovedansvaret for å lede øvelsene og de ulike delene av samlingen. Det kan være lurt å lage et program, som også innbefatter måltider og aktiviteter utenom selve hovedinnholdet. Hvis man drar på en hyttetur er det mange praktiske oppgave som skal gjøres underveis. Å gjøre disse tingene sammen skaper også samhold og ansvarsfølelse og er en fin forberedelse på oppdraget. Et tips fra en skole er å lage en liste over alle praktiske gjøremål knyttet til måltider, rydding og vasking og la elevene skrive seg på ulike oppgaver. Innhold i opplæringen Her følger et forslag på innhold i opplæringen og på øvelser som bidrar til å rette fokus på de aktuelle temaene og gi elevene mulighet for refleksjon og diskusjon rundt oppdraget som elevmentor. Øvelsene som er valgt ut har alle sine røtter i Løft-metodikk og har til hensikt å legge til rette for deltagelse, aktivitet og bevisstgjøring av hvordan man som elevmentor kan bidra til arbeidet med å skape et trygt og inkluderende skolemiljø. Opplæringen er lagt opp etter «learning by doing-prinsippet». Alle øvelser vil være hensiktsmessige for mentorene å ha prøvd ut, slik at de kan bruke dem i sin egen mentorklasse i forbindelse med aktiviteter. Mentorene får også prøvd ut øvelser som blir brukt i Drømmeklassen1, slik at de kan være støttespillere for ressursgruppen og kontaktlærer. I tillegg til det som står her, kan man bryte opp med mer lekpregede øvelser hentet fra heftet «Samholdsskapende øvelser og leker» (husk da å sette av tid til dette). Elevmentorene har kanskje også forslag på egne avbrekksleker. Det kan være en god idé å prøve ut noen av disse, f.eks. på kvelden første dag, og diskutere hvorvidt den enkelte lek egner seg til å bruke for å skape samhold i en klasse, om den føles trygg og inkluderende, om man eventuelt kan gjøre noen justeringer så den blir det. Dette er viktig for at elevmentorene blir bevisste på valg av leker når de senere skal planlegge aktiviteter for mentorklassen sin. 3

4 Eksempel pa innhold for to dagers workshop Tema Øvelser Utstyr Ca tid 1. Velkommen og innledning Veiledningshefte for 15 min VfB, Drømmeskolen og hensikten med oppdraget som elevmentor elevmentorer (ett til hver) Ev. power point, Drømmeskolefilm 2. Bli kjent med hverandre og «Hånden» Ark med «hånden» (ett til 45 min oppdraget Runde hver), penner 3. Hva skal til for å ha det bra? Friskfaktorer Ark med friskfaktorer til hver elev (se vedlegg) Ev. vise felles på projektor 30 min 4. Rollen som elevmentor Hva skal til for å være en god elevmentor? Kakemann Skalavurdering 5. Taushetsløfte (ev. case sett i så fall av mer tid) 6. Kommunikasjon Lytteøvelse Ev. øvelse om anerkjennende kommunikasjon 7. Å være et forbilde Suksesshistorie Runde Meningsstreken 8. Å jobbe for inkludering og tilhørighet 9. Rollen og oppdraget som elevmentor 10. Planlegging for mottak av nye elever og veien videre Store flipover-ark eller stive ark i plakatformat, sprittusjer Post-it lapper, penner Ett eks av taushetsløfte for elevmentorer til hver person. Ev. power point Skriv ev. på flipover/tavle frysetape Samtale to og Ev. power point to/ runde Ev. kopi av avisartikkel Reklameplakaten Stive ark i plakatformat Ukeblader Sakser Sprittusj Post-it lapper Penner Limstift Idémyldring Planlegging Post it lapper i to farger, penner Ark med tips ifht planlegging (se vedlegg) Hefte Samholdsskapende øvelser og leker 1 time 15 min 1 time 1 time 30 min 45 min 2 timer 11. Avslutning styrkesirkel 30 min 4

5 1. Innledning: Bli kjent med tiltaket Drømmeskolen, Voksne for Barn og hensikten med oppdraget som elevmentor Det er viktig at elevmentorene får en god forståelse for hvorfor skolen bruker Drømmeskolen, hva hensikten med de ulike delene i tiltaket er og hvordan de virker sammen. Det finnes en kort film om Drømmeskolen på vår hjemmeside som kan vises for å gi en oversikt over hensikt med og innhold i Drømmeskolen (den er også lagt inn i power point-presentasjonen). Veiledningsheftet for elevmentorer gir en mer grundig innføring i hva som ligger i oppdraget og kan være et nyttig verktøy for mentorene. Det kan være en god start på opplæringen å la mentorene bli kjent med innholdet og snakke om hvordan veilederen kan brukes. 2. Bli kjent Av erfaring vet vi at de mentorgrupper som setter av tid til å bli godt kjent med hverandre drar nytte av det. Mentorene blir trygge på hverandre og gjør en enda bedre jobb. Ressursgruppen blir kjent med mentorenes styrker og ressurser, slik at de kan brukes i tiltaket. Gruppen blir sammensveiset og fremstår tydelig i skolemiljøet. Øvelsene som er valgt er hentet fra Drømmeklassen1, og viser to sentrale prinsipper ved Drømmeskolen: styrkefokus (Hånden) og medvirkning (Runde). Hånden Sitt i sirkel. Alle får et ark med en hånd, som har ett tema per finger Tommelen: Tre sterke sider ved meg Pekefingeren: Et sted jeg liker å være Langfingeren: En viktig person for meg Ringfingeren: Noe jeg ønsker skal skje innen 5 år Lillefingeren: Det jeg ønsker at andre skal si om meg (Slik ønsker jeg at andre skall oppfatte meg) Du kan introdusere øvelsen slik: Reis dere opp og se dere rundt i gruppen. Velg den personen du har snakket minst med i gruppen. Sett dere to og to. Fortell om deg selv med temaene på hver finger som utgangspunkt. Når du er ferdig bytter dere. Det er viktig å prøve å huske alt den andre forteller om seg selv og dere kan gjerne notere. Etter øvelsen skal dere presentere hverandre for resten av gruppen Når alle er ferdige setter man seg i sirkel igjen. Alle får nå i oppdrag å presentere den andre og hva han/hun har sagt om sine fingre. (Hvis man skal gjøre øvelsen i andre sammenhenger og man er mange, og tiden knapp, kan man velge tema fra to eller tre fingre.) I tillegg forteller man hva den andre heter og i hvilken klasse han/hun går. 5

6 Runde Runder kan være en god metode for å legge til rette for at alle skal komme i tale og å vise at man har en positiv forventning til at alle har ting de vil formidle. Sitt gjerne i sirkel. Gå en runde i gruppen og be alle si litt om hvorfor de ønsket å bli elevmentor og hva de håper på som mentor. Begynn gjerne med noen du er trygg på kan si noe om dette, slik at han/hun blir et forbilde for de andre. Det er viktig å ha en positiv forventing om at alle kan si noe om sine forventninger og hensikter, men det er selvfølgelig lov å melde pass. Som tilretteleggere er din oppgave å passe på at alle er gode lyttere, at man ikke starter diskusjoner eller kommenterer. Si gjerne takk til den som har delt sine tanker før du går videre til neste person. 3. Hva skal til for å ha det bra? Som bakgrunn for oppdraget som elevmentor, kan det være lurt å ha litt kunnskap om hva som skaper god psykisk helse, eller for å si det på en annen måte: hva som gjør at vi har det bra. Dere kan ta utgangspunkt i følgende liste utarbeidet av tidligere direktør i Folkehelseinstituttet og professor i psykologi Arne Holte (den finnes også på pp-presentasjonen): 1 Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt. 2 Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en. 3 Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til. 4 Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted. 5 Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd. 6 Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør. 7 Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs. Øvelse: Friskfaktorer En måte å jobbe med dette på, er å dele ut et eksemplar av vedlegget «Friskfaktorer» til hver elev, og be dem to og to diskutere og notere eksempler på situasjoner i skolehverdagen som fremmer eller hemmer hvert av punktene. For å hjelpe dem på vei, kan du komme med et par konkrete eksempler: (f.eks. Man føler fellesskap når klassen sitter sammen i kantina. Man føler ikke trygghet når noen ler av deg). Be dem tenke på både situasjoner i timene og utenfor timene og både i forhold til elever og lærere/voksne på skolen. Man kan deretter dele hva man har kommet fram til i plenum og snakke om at alle aktiviteter i Drømmeskolen skal bidra til å fremme disse faktorene. Her kan det være fint å ha en refleksjonsrunde på følgende: 6

7 Hva kan vi som elevmentorer bidra med i det helsefremmende arbeidet på skolen? Hva kan vi konkret gjøre for å bidra til at alle eleven på skolen skal oppleve at de er noe verdt, at det er bruk for dem, og at de opplever mestring, tilhørighet, trygghet, deltakelse og fellesskap? Tips: Hvis man vil jobbe enda mer med psykiske helse og helsefremmende faktorer, kan en idé være å invitere helsesøster til å ha en «miniforelesning» om temaet. 4. Rollen som elevmentor Neste trinn i opplæringen er å reflektere over hva det er som gjør noen til en god elevmentor. Hensikten med denne delen, og valget at øvelser, er å få frem mentorenes tanker om hva som er viktige egenskaper og hvordan man bør være som elevmentor. Øvelse: «Hvordan er man en god elevmentor?» Tegn en «kakemann» på et flipover-ark og tegn et rødt hjerte. Del inn i grupper på maks 6 personer. Hver gruppe skal ha et ark med kakemann, og hver deltaker får noen post-it lapper hver og en penn. Introduser øvelsen slik: - Nå skal vi finne frem til hva dere mener er viktig å tenke på i møtet med andre mennesker og hva dere mener er oppskriften for å være en god elevmentor. Dere har fått post-it lapper og en penn. Oppgaven er nå stille for dere selv å tenke på hva dere mener er viktig for å være en god elevmentor? Dere kan skrive så mange lapper som dere vil, men skriv en ting per post-it lapp. Det er viktig at dere holder det for dere selv innledningsvis, slik at man ikke begynner å diskutere. Dette fordi alles bidrag er viktig og at vi ønsker å få med flest mulig ideer. Gjennom å bruke lapper får vi med det alle tenker. Vi er interessert av hva dere alle tenker og det finnes ikke noe som er feil. Når alle i gruppen er ferdige med å skrive: - Nå skal dere gå runden i gruppen og presentere en og en lapp for hverandre gjennom å sette dem på kakemannen. Jo viktigere noe er for deg, desto nærmere hjertet skal du sette lappen din. Benytt runder og la alle i gruppen få presentere en lapp av gangen, deretter runde to og runde tre etc. Det gjør ikke noe om noen sier de samme tingene. Det viser bare at dere mener at det er viktig. Når denne delen er over går dere til neste trinn: - Når dere er ferdige kan dere sortere lappene. Hvis det er slik at noen har sagt det samme, eller ting som ligner kan dere sette dem i samme gruppe. Deretter skal dere sammen i gruppen prioritere det dere har kommet fram til. Be gruppen om å prioritere sine «topp 3», det vil si de tre tingene de synes er viktigst for bli en god elevmentor. 7

8 Gruppene presenterer sine topp 3 og ressurspersonene skriver dette opp på et flipover ark slik at alle ser alles vurderinger. Øvelse: Skalavurdering Neste del av opplæringen gir mentorene mulighet til å reflektere over seg selv og egen adferd. Hensikten er å finne styrke og ressurser, men også å reflektere over egne egenskaper og adferd. I tillegg gir det en mulighet for personlig utvikling. Dere tar utgangspunkt i det som kommet frem i forrige øvelse og jobber med de ulike temaene som har blitt valgt ut som viktige for å gjøre en god jobb som mentor. Av erfaring vet vi at det ofte er egenskaper som å være en god lytter, at man er til å stole på, at man er omtenksom etc som kommer høyt på listen som blir resultatet av øvelsen over. Når du introduserer skalavurderingsøvelsen kan du begynne med å be deltagerne ta utgangspunkt i det temaet som kom øverst på listen. Del in mentorene i par. Alle skal nå jobbe 2 og 2, med utgangspunkt i det som kom frem som «topp tre» i forrige øvelse. Det kan for eksempel være: «På en skala fra 0 til 10, hvor god er jeg til å lytte til andre?» Du kan introdusere øvelsen slik: Nå kan dere stå to og to mot hverandre. Tenk dere at dere har en skala som går fra 0 til 10 på gulvet mellom dere. Null er det dårligste og 10 det beste. Nå skal dere få ulike spørsmål og bestemme dere for hvor på skalaen dere skal stå i forhold til spørsmålet. Den ene begynner med å ta stilling til spørsmålet ved å stille seg på skalaen. Den andre spør om begrunnelser til hvorfor partneren stilt seg der. Deretter bytter dere roller. Jeg spør for eksempel: - I hvilken grad er jeg god til å anerkjenne og rose andre? - Hvor på skalaen fra 0 til 10 vil du stille deg for å vise hvor god du er til det? Den andre har som oppgave å spørre: - Hva er det som gjør at du velger å stille deg der og ikke lavere? - Hva er det du gjør av gode ting, som gjør deg til en X`er? - Hva annet gjør du? Flere eksempler? osv. Når dere har snakket ferdig om hva du har gjort for å stå der du står, stiller lytteren neste spørsmål: - Hva kan du gjøre for å komme et halvt poeng eller ett poeng høyere på skalaen? Når du har bestemt hvor på skalaen du ønsker å stå, spør den andre videre: - Hva er det du allerede gjør, som du kan gjøre mer av? Hva kan du gjøre for å komme dit? Bytt roller og gjør det samme. Gå deretter videre med de andre temaene som gruppen har kommet frem til er viktig i oppdraget som elevmentor. Bytt roller fortløpende. 8

9 Til slutt reflekterer gruppen sammen om hva man har snakket om og om det er ting som er spesielt viktige å tenke på når man er elevmentor. Kanskje er det ting dere vil ta opp på nytt og jobbe mer med? Da er ressurspersonen ansvarlig for at dette blir inkludert i den videre utdanningen. 5. Taushetsløfte I permen til ressursgruppa/ på nettsiden under skjemaer, finnes skjema for taushetsløfte. Det er naturlig at elevmentorene undertegner taushetsløftet på opplæringen, og at dere i den forbindelse diskuterer hva som ligger i det, og hvilke dilemmaer man kan komme opp i Jeg lover at: jeg ikke forteller videre det jeg får kjennskap til om andres personlige forhold jeg ikke forteller videre om spesielle forhold i en klasse jeg snakker med noen av de voksne i ressursgruppen hvis jeg får vite om noe som en elev trenger hjelp/oppfølging til eller hvis det er noe jeg er usikker på Videre arbeid med rollen som elevmentor: På Drømmeskolens logg inn-sider finner dere case, som tar utgangspunkt i reelle situasjoner som mentorer har beskrevet knyttet til taushetsløftet. Disse kan dere bruke for videre refleksjon og diskusjon om oppdraget og rollen som elevmentor. 6. Kommunikasjon og rollen som elevmentor En stor del av opplæringen handler om kommunikasjon og rollen som elevmentor. Vi vet at god kommunikasjon er en nøkkel til gode relasjoner og et godt skole- og klassemiljø. Elevmentorene kan være forbilder for andre elever og bidra til at skolemiljøet preges av en positiv og konstruktiv kommunikasjon. Det er derfor viktig å trene på god kommunikasjon, bli bevisstgjort på konsekvensene av ulike typer for kommunikasjon og hvordan jeg selv bevisst eller ubevisst kommuniserer med andre. Øvelsene som følger, både under dette punktet og under neste punkt «Å være et godt forbilde» legger til rette for at elevmentorene kan få øve på dette. God kommunikasjon: Aktiv Lytting Hensikten med den første øvelsen er å bli bevisst på hvordan vi kommuniserer og hvordan ulike måter å kommunisere på påvirker oss. Dessuten får vi trene på å være en god lytter og reflektere over hvorfor dette er viktig i rollen som elevmentor. Øvelse: Lytteøvelse Del inn mentorene i grupper på tre og tre og be dem sette seg i en trekant, mot hverandre. Alle får i oppdrag å velge en historie, ikke for privat eller sensitiv. (Av erfaring har dette vist seg å være 9

10 viktigere enn det først virker!) Ha noen forslag på tema for en historie til dem som ikke kan komme på noe (en bra film, den beste isen jeg har smakt, favorittfotballaget mitt osv). Fortell at alla nå skal prøve på å ha tre ulike roller: forteller, lytter og observatør. (Ha gjerne instruksene og de ulike rollene på en flip-over, whiteboard eller powerpoint.) Den som er forteller begynner å fortelle sin historie og skall snakke i ett minutt for Lytteren. Lytteren skal være uinteressert - være en dårlig lytter - ved å bruke kroppsspråk og mimikk som formidler dette. Det er ikke lov å snakke eller gå sin vei. Kun kroppsspråk og ansiktsuttrykk får brukes. Etter ett minutt avbryter du øvelsen. Nå skal fortelleren fortelle den samme historien, men denne gang skal lytteren være en god lytter, vise interesse og engasjement gjennom å bruke kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Observatørens oppgave er å studere hva lytteren gjør for å virke uinteressert eller vise at han/hun lytter aktivt. Dessuten skal observatøren studere hvordan lytterens atferd virker inn på fortelleren. Etter ett minutt avbrytes øvelsen og gruppen skifter roller. Det utveksles noen erfaringer ledet av observatøren etter hver runde. NB! at det er viktig å alltid avslutte hver runde med en god og aktiv lytter! Når alle fått prøve alle roller avsluttes øvelsen. Etter øvelsen kan dere diskutere: Hvordan føltes det når ingen lyttet til det du prøvde å fortelle? Hvordan føltes det å være den som ignorerte? Hvordan føltes det når den andre var interessert i det jeg sa? Hvordan føltes det å være en aktiv lytter? Hva så du når du var observatør? Hvordan brukte lytteren kroppsspråk og mimikk i de forskjellige rollene? Hvordan påvirket lytterens måte å være på den som fortalte sin historie? I hvilke situasjoner er du en mindre god lytter? I hvilke situasjoner er du en god lytter? Definer sammen i gruppen hva god lytteatferd er: (Bruk gjerne flip-over) Hva innebærer aktiv lytting? Hva gjør jeg når jeg er en god lytter? Hvordan oppleves det når noen lytter aktivt til deg? Hva kan man gjøre for å bli en aktiv lytter? Hvorfor er det viktig å være en god lytter? Kan alle være gode lyttere? Diskuter og be elevene komme med konkrete eksempler på hvordan man er en god lytter og hvorfor dette er viktig i rollen som elevmentor. Det er viktig at du som leder øvelsen er oppmerksom på at alle har det bra når øvelsen er avsluttet. 10

11 Anerkjennende kommunikasjon: lytt anerkjenn spør Anerkjennende kommunikasjon vil si at vi på ulike måter viser at vi forstår og aksepterer den andres opplevelse av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjon. Hvis noen skal være interessert i å snakke med oss, må de ha følelsen av å bli tatt på alvor. En måte å uttrykke det på, kan være «å lytte med hjertet». Det handler om å ta andres perspektiv, ikke dømme, anerkjenne den andres følelser, og kommunisere dette på en måte som gjør at den andre føler seg forstått. Ofte er vi som mennesker for raske til å komme med råd eller løsninger på utfordringer andre opplever. Det kan noen ganger oppleves som at man ikke blir tatt på alvor (den andre kan tenke «tror du det er så lett, du» eller «skal du liksom være ekspert på mitt liv nå?») Ofte trenger vi bare noen som lytter til det vi har å si, og kanskje stiller oss noe spørsmål. Noen som er der sammen med oss. Hvis dere har tilgang på projektor, kan dere vise følgende filmsnutt (hvis ikke, kan dere spare den til en senere anledning): FIAer7NY04JlpM&index=2 Hvis dere vil jobbe mer med anerkjennende kommunikasjon, kan dere gjøre følgende øvelse (snakk sammen litt først om hvordan man kan kommunisere anerkjennende, slik at det blir lettere å gjennomføre rollespillet): Rollespill: Anerkjennende kommunikasjon Gå tre sammen Nr 1: Forteller om en episode hvor du ble lei deg, sint, irritert, nervøs e.l. Nr 2 og 3: Anerkjenner ikke følelsen. («Det er da ingen ting å bry seg om!» «Jeg har opplevd noe mye verre» e.l.) Begynn deretter på nytt igjen, men med motsatt respons: Nr 2 og 3: Anerkjenner følelsen. («Jeg skjønner godt at det ble vanskelig» «Det hørtes ikke bra ut») Bytt roller, slik at alle får være den som forteller. Refleksjonsspørsmål etter øvelsen: - Hvordan føltes det å motta en respons som ikke var anerkjennende? - Hvordan føltes det å motta en respons som var anerkjennende? - Har dere eksempler på gode måter å respondere på som føles anerkjennende? - Hva kan hindre at en respons føles anerkjennende? - Har dere lært noe av denne øvelsen? 11

12 7. Å være et forbilde: et positivt fokus En viktig del av opplæringen er å gi mentorene mulighet til å trene på det vi mener er grunnleggende i Drømmeskolen. Neste øvelse er et eksempel på hvordan man kan gjøre det. Øvelse: Suksesshistorie Hensikten er å trene på å se styrker og ressurser hos meg selv og andre. Dessuten får man trening i å gi positive tilbakemeldinger. Du kan introdusere øvelsen slik: Som elevmentor har du en viktig rolle hvor du kan bidra til å rette fokus på ressurser og muligheter både hos den enkelte elev og i skolemiljøet som helhet. I opplæringen vil vi trene mye på å ha fokus på ressurser og muligheter og hvordan en kan bidra til å forsterke det som er positivt og som bygger opp. Del inn mentorene i par. Be alle om å finne en historie om noe de er stolte over, som de synes de har fått til bra en liten suksess i hverdagen! En begynner å fortelle og den andre lytter. Lytterens oppgave er å høre etter og legge merke til styrke, personlige kvaliteter og ressurser, kreativitet etc, som fortelleren viser gjennom sin historie. Når historien er fortalt skal lytteren gi positiv feedback til fortelleren, f.eks - Jeg ble imponert når du fortalte at, - Din måte å fortelle på gjør at jeg tenker at du må være Gi minst tre positive tilbakemeldinger og bytt deretter roller. Etter øvelsen kan dere snakke om hvordan man som elevmentor kan bidra til å ha fokus på ressurser og hvordan dette kan gjøres i praksis. Å være et forbilde: egne holdninger og andres meninger Å være elevmentor innebærer på mange måter at du som elev blir et forbilde for andre. Det kan virke som en selvfølge og innebærer ofte ikke noe stort problem, men vi vet av erfaring at noen mentorer ikke har vært godt nok forberedt på dette. Derfor vier vi dette temaet en del plass i opplæringen og har valgt ut noen øvelser som gir mentorene mulighet til å reflektere over denne delen av oppdraget de har takket ja til. En elev har definert forbilde på følgende måte: Jeg tror ungdom som er gode forbilder vet at de er det enten de liker det eller ei. Det er deres væremåte folk ser opp til. Det er deres lederegenskaper folk ønsker å lære av. Det er smilene de gir til andre. Det er måten du er på, alt til sammen. Vi begynner med en runde som gir alle muligheten til å reflektere over hva vi legger i begrepet forbilde: 12

13 Øvelse: Runde - Hva er et forbilde? Gå runden rundt i gruppen og be alle si hva de mener med å være et forbilde. Når alle har sagt hva de tenker kan dere sammen snakke om det er noe som kan være vanskelig, krevende eller utfordrende med å være et forbilde. Å være et forbilde for andre elever innebærer at du forventes å stå for visse holdninger. I opplæringen er det viktig å bli bevisst egne holdninger i forhold til ulike temaer og også å være åpen for at andre kanskje har andre meninger enn deg selv. Og ikke minst hvordan du kan forholde deg til dem! Vi prøver dette i neste øvelse: Øvelse: Meningsstreken Hensikten med øvelsen er å reflektere over og gi uttrykk for egne meninger. Du trenger frysetape eller lignende (som synes på gulvet). Teip en lang strek på gulvet, hvor den ene enden representerer 10 og den andre 0. Deltakerne skal markere sin mening om en påstand/spørsmål gjennom å stille seg på strekens ulike grader. 10 er helt enig og 0 er helt uenig i utsagnet. Gjør det helt klart at ingen standpunkt er feil. Bruk litt tid etter hver påstand/spørsmål til å høre med elevene om hvorfor de har stilt seg der. Be noen av deltakerne som står nær 10 om å si litt om hvorfor de har stilt seg der. Deretter kan man spørre de som står i motsatt ende. Det er viktig at de andre lytter uten å argumentere mot. De som står på midten hva tenker de? Målet er ikke å starte en diskusjon i første omgang. Når presentasjonen av plasseringene er over, kan man spørre om noen har lyst til å bytte plass på linjen etter å ha hørt de andres argumenter. Påstand/spørsmål kan du selv ha valgt ut i forkant av øvelsen i relasjon til det som er tema for samlingen, men her følger noen forslag: Det er viktig å føle at man er godt likt. Gutter og jenter behandles likt på vår skole. Noen ganger sier man ikke det man har lyst til, fordi man er redd for at andre skal le. I vår klasse er alle respektert Jeg tør å si hva jeg mener i klassen. Finnes det en lærer på skolen du tør å henvende deg til hvis du har et problem? Det er viktig å se bra ut. Det er helt ok å bruke dop en gang iblant. Jeg snakker ofte med mennesker som er annerledes enn meg. Du kan ikke være elevmentor og ha et uttalt politisk ståsted. Er det vanskelig å la andre mene det de mener, uten å prøve å få dem til å skifte mening? På vår skole er alle inkludert Det er vanskelig å være sammen med og akseptere personer som har andre holdninger enn meg Det er mye skjult rasisme på vår skole 13

14 Å diskutere etter øvelsen: Hvordan var det å ta en beslutning om hvor du ville stå? Ble du påvirket av de andre når du skulle velge posisjon på streken? Opplevde du at du fikk lyst å bytte plass når du hørte andres argumenter? Hvordan påvirket det deg i din argumentasjon hvis dine meninger skilte seg veldig fra de andres? Hvordan kan dere bruke erfaringer fra denne øvelsen i rollen som elevmentor? 8. Å være et forbilde: Å jobbe for inkludering mot utstenging og ensomhet En viktig del av elevmentorenes oppdrag handler om å jobbe bevisst for å inkludere alle i et fellesskap, og ha et spesielt blikk for de ensomme elevene. En spørreundersøkelse foretatt av Røde Kors i 2013 viste at 29 % av barn og ungdom mellom 8 og 19 opplever at de er ensomme, dvs. ca på landsbasis. Aller størst er ensomheten blant jentene på videregående i Norge. Nesten halvparten i denne gruppen er sier at de er ensomme. Dette er fakta som bør presenteres for elevmentorene før dere de blir bedt om å reflektere rundt hvordan de som elevmentorer kan bidra til å bekjempe ensomhet og inkludere alle. Eksempler på spørsmål de kan reflektere rundt: - Hvordan kan man oppdage elever som er ensomme? - Hvordan kan man bidra til å inkludere ensomme elever i et fellesskap på en god og naturlig måte? (slik at de ikke føler seg «stakkarsliggjort» / stigmatisert) Mentorene kan først snakke sammen om disse spørsmålene to og to, deretter kan man ta runden og få fram hva de har diskutert. Forslagene skrives ned. I tillegg bør man sette av noe tid til å snakke om hvordan elevmentorene kan være med på skape en kultur som motvirker at en del elever opplever å bli mer direkte utestengt. Her kan det være bra ta utgangspunkt i en aktuell tekst, f.eks. en avisartikkel / innlegg som er skrevet om temaet, og reflektere rundt den. Det er fint å bruke et innlegg fra lokalavisen, og gjerne noe en ungdom selv har skrevet. Et eksempel er innlegget til Arne F. Opsahl, rektor ved Sandvika videregående skole, som ble publisert i Aftenposten i november 2015: «Utenforskap som russ kan være brutalt» Opsahl html Denne delen av opplæringen kan også brukes til å diskutere hva elevmentorene kan gjøre av aktiviteter i sin mentorklasse og på hele skolen, som kan bidra til inkludering av alle. Hvilken type aktiviteter kan mentorene tenke seg å gjennomføre, som gjør det lett for alle elever å delta på? 14

15 9. Rollen og oppdraget som elevmentor For å trygge mentorene i oppdraget og gjøre dem beviste på hvor viktige ressurser de er for skolen er det bra å sette av god til å snakke om dette på opplæringen. Hensikt med neste øvelse er å løfte frem den styrke og de ressurser som ligger i oppdraget som elevmentorer. Øvelsen håper vi kan bidra til økt bevissthet om og trygghet i rollen man går in i. Det er også en god måte å forberede seg for situasjoner hvor man som mentor får i oppgave å presentere hva man gjør på skolen i regi av Drømmeskolen. Øvelse: Reklameplakaten Du trenger: Stive ark i plakat-format Ukeblader Sakser Sprittusj Post-it lapper Penner Limstift Del inn i mindre grupper og sitt rundt små bord. Oppgaven er delt i flere trinn. Begynn med penn og post-it lapper og et stivt ark i plakatformat. Du kan gi instruksene slik: Nå skal dere tenke stille for dere selv på hva dere mener at dere kan bidra med som elevmentorer. Skriv en ting per post it-lapp, men så mange lapper du ønsker. Hold lappene for deg selv til alle er ferdige. Når alle er ferdige kan dere presentere lappene for hverandre og fortelle hva dere har tenkt. Deretter sorterer dere lappene i de ulike temaer som kommer opp. I neste fase skal gruppen lage et reklameplakat, med utgangspunkt i det som har kommet frem. Øvelsen krever pappark, limstifter, sakser og gamle ukeblader som man kan klippe i. Du kan introdusere oppdraget slik: Oppgaven deres er nå å bruke reklamens språk for å formidle det dere mener er viktig. Budskapet skal gå direkte hjem og få alle til å ville ha det slik/gjøre slik/være slik osv. Dere har full kunstnerisk frihet! Det som er viktig er at gruppen i fellesskap skal stå for budskapet. Når alle grupperer klare skal vi ha en liten kunstutstilling og alle skal presentere sine plakater. Alle i gruppen skal være med å presentere sin plakat. Når gruppene er ferdige med plakatene sine, presenterer de dem for hverandre i den store gruppa. Etter øvelsen kan dere diskutere hva som er viktig å formidle når man skal presentere seg som elevmentor og hva man kan bidra med, f. eks. når man skal inn i en klasse eller snakke med alle ansatte eller bidra på et foreldremøte og fortelle om hvordan elevmentorene bidrar til arbeidet med skolemiljøet. På noen skoler har også mentorene blitt intervjuet av lokalavisen om det de gjør og da kan dette være en god forberedelse, slik at man får formidlet det som er kjernen i oppdraget. Ta vare på plakatene til senere arbeid. 15

16 10. Planlegging for å ta imot nye elever og veien videre Til nå har opplæringen dreid seg om å skape en forståelse for rollen som elevmentor, og det er på tide å samle trådene og vende tilbake til de konkrete oppgavene som skal løses. I denne delen begynner planlegging av aktiviteter og planlegging av mottak av de nye elevene. Det kan være naturlig å starte med å se på veilederen for elevmentorer som de fikk utdelt på starten av opplæringen igjen, og minne elevmentorene om de ulike delene av oppdraget: ta imot nye elever ved skolestart, delta i Drømmeklassen, følge opp klassemiljøet, lage miljøskapende aktiviteter i klassen, gjennomføre temasamlinger i mentorklassen Lage miljøskapende aktiviteter/møteplasser for hele skolen (i storefri, etter skoletid, bidra på «alternative skoledager») Delta på foreldremøte for de nye klassene Være forbilder og trygge støttepersoner i skolehverdagen, observere elevmiljøet For at elevmentorene raskt skal få en overordnet forståelse for hva de må tenke på når de planlegger aktiviteter i Drømmeskolen, har vi utarbeidet to støtteark med tips til elevmentorer: «Planlegging av aktiviteter/møteplasser for hele skolen» og «Planlegging av aktiviteter for mentorklassen». En ide kan være å dele ut og lese gjennom disse allerede på den første opplæringen (dere som ressurspersoner bør uansett ha lest gjennom disse før opplæringen). Dersom dere har tid, kan det være fint å ta en liten runde på hva elevmentorene tenker er utfordringer i elevmiljøet på skolen, eller hva de tenker mangler, som de tenker at de har lyst til å gjøre noe med, slik at de får en bevissthet om sammenhengen mellom behov og tiltak. Si at dere skal ha flere samlinger framover, og at de vil få mer opplæring og tid til planlegging senere. Det er en fordel hvis dere på forhånd har laget en plan for dette som dere kan dele med elevene. Idemyldring aktiviteter Gjennom opplæringen vil elevmentorene ha kommet på mange ideer til aktiviteter de kunne tenke seg å gjennomføre på bakgrunn av de ulike øvelsene og diskusjonene de har hatt. Nå er det på tide å nedtegne disse før man glemmer dem, slik at man enkelt kan hente dem fram igjen i senere planlegging. Dersom man vil ha litt starthjelp til å komme i gang, finnes det en liste som vedlegg med tips til aktiviteter og møteplasser andre Drømmeskoler har gjennomført. Gi elevene noen post-it lapper i to farger, der de på den ene fargen skriver forslag til aktiviteter/møteplasser for hele skolen og på den andre fargen forslag til aktiviteter for mentorklassen, ett forslag per lapp. Si at dette bare er en idemyldring til senere bruk, slik at alle forslag er gode forslag. Senere kan dere vurdere hvilke av disse som best fyller behovene dere ser på skolen og i klassen, og hva dere konkret skal gjennomføre. Be dem tenke på at forslagene skal bidra til inkludering, være lett for alle å delta på, og at de tenker på hva de selv kunne tenke seg å gjennomføre ut fra egne styrker/interesser. Samle forslagene (be for eksempel to av mentorene skrive dem ned på to lister). Spar på listene til senere bruk. 16

17 Planlegging for å ta imot nye elever En viktig oppgave for elevmentorene er å ta imot nye elever ved skolestart på en god måte. Planleggingen for hvordan dette skal gjøres må gjøres allerede i den grunnleggende opplæringen. Av erfaring vet vi at det er avgjørende at kontaktlærer og elevmentorer samarbeider godt om dette. Det er derfor viktig at elevmentorene og kontaktlærer møtes før skoleslutt, slik at elevmentorene kan legge fram hva de har tenkt, og får avtalt med kontaktlærer om hvordan de kan gjøre dette på best mulig måte. Ressursgruppen ar ansvarlig for å legge til rette for dette møtet (se «Møte mellom kontaktlærere og elevmentorer). Det er fint at det er avklart med kontaktlærere før opplæringen, slik at mentorene kan få informasjon om hvordan og når dette skal gjøres. Det som skal planlegges er: - Hvem skal være mentorer i de ulike klassene? - Hvordan skal vi ta imot de nye elevene ved skolestart. Være hvor, gjøre hva? - Hva ønsker vi skal skje første skoledag? Resten av første skoleuke? Andre/tredje skoleuke? Hva skal skje i friminuttene? Lage en plan for dette som kan presenteres for kontaktlærer for klassen. - Mentorenes rolle og oppdrag i forbindelse med Drømmeklassen 1 (Skal: delta i øvelsene, være gode forbilder i måten man gjennomfører øvelsene, følge med på klassemiljøet, inkludere og støtte opp om enkeltelever. Kan: Lede en øvelse eller avbrekkslek? Ordne rommet, hjelpe til med utstyr?) - Delta på foreldremøte? Presentere seg. Gjennomføre en øvelse med foreldrene? - Utstyr? T-skjorter. Lage velkomstplakater/brev/andre ting? Det er lurt at mentorene velger ut noen samholdsskapende øvelser/leker de har lyst til å gjennomføre med klassen, enten i timer eller friminutt første skoleuke. Her kan heftet Samholdsskapende øvelser og leker være til god hjelp. Planleggingsprosessen blir ikke ferdig på samlingen, men må tas opp igjen slik at det blir god planlegging før de nye elevene skal tas imot. Gjør klare avtaler om når dere skal møtes neste gang, og om hvem som skal gjøre hva. Det kan være lurt å lage en facebookgruppe for mentorene og ressurspersonene slik at dere lett får tak i hverandre. 11. Avslutning Mange av de øvelser vi har valgt å ha med i opplæringen er tenkt å gi trening i og bevisstgjøring av det vi tenker er helt grunnleggende i Drømmeskolen. Derfor avslutter vi den grunnleggende delen av opplæringen med styrkesirkelen, hvor hensikten er å trene på å se og anerkjenne sterke og positive sider hos andre. Øvelse: Styrkesirkel Sitt i sirkel. Alle får i oppdrag å gi en positiv tilbakemelding til sidemannen, for eksempel: Kari, jeg synes det har vært fint å være sammen med deg i dag. Du har så mange gode ideer! Kari sier - Takk, snur seg til sin sidemann og sier f. eks: Mads, jeg synes du er en person som alltid er positiv. Mads sier takk og fortsetter. Når en er tilbake hos den som begynte, snur mann og går runden tilbake. Hjelp elevene å tenke på hvordan de kan være så konkrete som mulig i sin tilbakemelding. Snakk også litt om hva man kan si hvis man får «hjerneteppe» og ikke finner de rette ordene. Kanskje kan man da si: «Du virker som en hyggelig og positiv person», eller noe i den stilen. 17

18 Videre opplærings- og planleggingssamlinger for elevmentorer Ressursgruppen er ansvarlig for videre oppfølging og veiledning av elevmentorene. Det er viktig at det lages en plan for møtetidspunkter, at det avklares hvem i ressursgruppa som er ansvarlig for samlingene, og hvem elevmentorene kan ta kontakt med dersom de har behov for støtte og veiledning. Den første perioden (frem til skoleslutt og de første ukene ved skolestart) er de viktigste oppgavene å ha klare planer for hvordan de skal ta mot nye elever, delta i DK1 og samarbeide med kontaktlærer. Det er utarbeidet en egen veileder for et møte mellom elevmentorer og kontaktlærerne som inkluderer opplæring i Drømmeklassen1. Ressursgruppa avtaler tid for og leder dette møtet. Deretter jobber elevmentorene videre med å se på hvilken type møteplasser/aktiviteter de vil gjennomføre i klassen og på skolen. Mange mentorer gjør f.eks. en liten undersøkelse på skolen i løpet av den første måneden og får flere ideer til hva elevene ønsker av møteplasser og tiltak på skolen. Elevmentorene trenger erfaringsmessig opplæring i planlegging. I tillegg til de tidligere nevnte støttearkene «Planlegging av aktiviteter/møteplasser for hele skolen» og «Planlegging av aktiviteter for mentorklassen», har vi utarbeidet et skjema som kan være nyttig å bruke til planlegging av hver aktivitet. Her er det også en liste over alt man må tenke på. Se «planleggingsskjema for aktivitet» i Drømmeskolepermen eller på logg-inn siden. På videre samlinger jobber elevmentorgruppen med de temaer som inngår i Temasamlinger for medelever (vennskap, selvtillit og selvbilde, drømmer og håp). Tanken er at de skal ha prøvd alt selv, som de skal gjennomføre med andre elever. Her følger hver samling en bestemt struktur, med utgangspunkt i et tema per samling. Disse gruppemøtene blir presentert og kan gjennomføres slik de er presentert i heftet «Temasamlinger for medelever». Før de skal lede samlingene selv, bør elevmentorene ha øvd seg på å lede deler av en samling på hverandre. Vedlegg: Friskfaktorer (vedlegg til øvelse om friskfaktorer) Tips til aktiviteter og møteplasser fra skolene Planlegging av aktiviteter/møteplasser for hele skolen tips til deg som er elevmentor Planlegging av aktiviteter for mentorklassen tips til deg som er elevmentor Planleggingsskjema for aktivitet i Drømmeskolen 18

19 Friskfaktor Man føler dette når Man føler ikke dette når 1 Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt. 2 Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en. 3 Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til. 4 Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted. 5 Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd. 6 Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør. 7 Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs. 19

20 TIPS TIL AKTIVITETER OG MØTEPLASSER Her har vi samlet tips fra skolene til hva elevmentorene kan gjøre. Fyll gjerne på! Aktiviteter for hele skolen: Grillfest Speed-date Psykisk helse-dag Aktivitetsdag/ bli kjent-dag Leksecafé Halloween-feiring Kahoot Pysj-party, pysj-skoledag Bål på skidag/ orienteringsdag Julekalender Grøtfest/ Nissefest Kanonballturnering, innebandyturnering Valentines Day Påskeeggjakt Swingkurs Vaffeldag Pepperkaker og gløgg 17.mai-feiring Kveldsmat for hybelboere Hybelkurs Lykketre Vennskapsdag (Si hei, plakater, vennskapsbånd, vennskapstre) Opplegg om nettvett Diskotek Juleverksted Lage pepperkakehus av skolen Internasjonal dag Karaoke Lucia-feiring Brettspill-kveld Spill-Lan Dataspill-turnering Skuespill Faste ukentlige storefriaktiviteter: Åpent musikkrom Dataspill på storskjerm Filmklubb Danseklubb Mekkeverksted Fotokurs Lesesirkel Kantinekonserter Lunsjgjeng Kortspill, brettspill Leksehjelp Aktiviteter for fadderklassen: Besøksdag våren før skolestart Være med klassen hele første skoledag Bli kjent-leker Ballspill i friminutt Taco/pizzakveld (elevene lager mat selv) Filmkveld Spillkveld Bakekveld Gruppechat for klassen Piknik etter skolen Tur Bowling Paint-ball Tentamenskurs Erfaringsdeling: Hva er nytt på videregående/ungdomsskolen? Slik takler dere det! «Hjelpelærer» Lunsj med klassen Kartlegging av klassemiljøet Julekalender Juleavslutning Hemmelig venn Kakao og prat 8. trinnsfest 20

21 PLANLEGGING AV AKTIVITETER/ MØTEPLASSER FOR HELE SKOLEN Tips til deg som er elevmentor (og deg som skal hjelpe elevmentorene) 1. Kartlegg hva slags aktiviteter det er behov for. Dette kan f.eks. gjøre ved en spørreundersøkelse. (Bruk f.eks. surveymonkey.com eller lag en poll på skolens læringsplattform) 2. Tenk på hva dere selv har av ressurser og kunne tenke dere å lede. Er det f.eks. noen som går på dans, kan man ta initiativ til en dansegruppe. Noen som er interessert i film? (filmgruppe) Noen som driver med musikk? (musikkgruppe) Driver med en sport? (sportsaktivitet) Er flink til å få mennesker til å prate sammen? (lunsjgruppe). 3. Før dere velger aktiviteter: tenk på hva slags aktiviteter/møteplasser som best fyller behovene dere observerer (eller har kartlagt) på skolen deres. 4. Når dere har valgt aktiviteter: Tenk på hva som er målet med aktiviteten/møteplassen, og hvordan dere må legge den opp for å nå dette målet. 5. Planlegg hvordan dere skal få elever til å delta på aktiviteten/møteplassen. 6. For å holde oversikt over alt dere planlegger at elevmentorene skal gjennomføre på skolen deres, kan dere bruke et skjema som dette: Hva (aktivitet) Hvorfor For hvem Når Hvem har ansvar 7. Planlegg den enkelte aktivitet. For å hjelpe dere til å huske på alt, har vi laget et eget planleggingsskjema «planlegging for aktivitet i Drømmeskolen». Elevmentorene som har ansvaret for å planlegge aktiviteten, fyller ut skjemaet. 8. Evaluer tiltaket! Gikk det som dere hadde planlagt? Hjalp det på det det skulle hjelpe på? Hva må dere tenke på til neste gang? 21

22 PLANLEGGING AV AKTIVITETER FOR MENTORKLASSEN Tips til deg som er elevmentor - 1. Det første dere må gjøre, er å lage en plan for skolestarten. Hva skal skje første skoledag? Resten av første skoleuke? Andre/tredje skoleuke? Hva skal skje i friminuttene? (Skal dere f.eks. ha et fast bord i storefri der elevene kan finne dere?) 2. Når klassen har blitt ristet sammen etter de første skoleukene, kan det være lurt å gjennomføre en undersøkelse i mentorklassen, for å se hvordan miljøet nå er, hva som er bra og hva som er utfordringer. Dette kan kombineres med spørsmål om hva de ønsker fra dere som elevmentorer, ønsker om aktiviteter med klassen etc. Tenk nøye gjennom hvordan dere stiller spørsmålene for å få de svarene dere ønsker. 3. Ut fra spørreundersøkelsen (og/ eller ting dere har observert), planlegger dere hva som trengs å gjøres videre. Er det f.eks. utfordring med karakterpress, krever dette andre tiltak enn om utfordringen er merkepress, slengbemerkninger, klikkdannelser, utestengelse på facebook eller at noen ønsker nye venner. Tenk på hva som kan gjøres for at det virkelig skal hjelpe på utfordringene klassen opplever. 4. Del resultatene av spørreundersøkelsen med klassen og lærerne i klassen, f.eks. ved å presentere styrker og utfordringer (pass på å at dere ikke avslører enkeltelevers utsagn). Ha gjerne en samtale med elevene i mentorklassen om hva de mener kan gjøres for å få det enda bedre ofte sitter de på løsningene selv. 5. Når dere arrangerer ting for mentorklassen, pass på at organiseringen og måten dere opptrer på ivaretar alle på en god måte. Dersom dere f.eks. har en filmkveld der noen føler seg mer utenfor når de går enn da de kom, har aktiviteten bidratt til det motsatte av det dere ønsket. Pass på at ingen blir alene, f.eks. ved å sette opp grupper på forhånd og ha organiserte aktiviteter slik at folk ikke bare blir stående og henge. Følg nøye med underveis, og hjelp til med å få i gang samtaler og knytte folk sammen. 6. God planlegging sikrer et godt resultat. Bruk gjerne skjemaet «planleggingsskjema for aktivitet i drømmeskolen». 22

23 Planleggingsskjema for aktivitet i Drømmeskolen AKTIVITET: TIDSPUNKT: HVOR: FOR HVEM: HVEM DELTAR I GJENNOMFØRINGEN: MÅL MED AKTIVITETEN: HVA SKAL GJØRES HVEM HAR ANSVARET NÅR SKAL DET VÆRE GJORT KOMMENTARER Huskeliste for forberedelser (alle punkter vil ikke alltid være aktuelle): Første planlegging: avklare tidspunkt, hovedinnhold, organisering, fordele oppgaver Samarbeid: Med hvem? Hvem tar kontakt? Økonomi: koster det noe? Hvordan skaffer vi penger? Rom: reservere rom, gjøre klar rom, rydde Utstyr: hva trenger vi, skaffe utstyr, gjøre klart utstyr Markedsføring: hvordan gjøre tiltaket kjent? Lage program/plan/vaktliste for aktiviteten Ansvar for delinnhold (detaljplanlegging) Invitasjon/påmelding? Gruppeinndeling? Dokumentasjon av aktiviteten (bilder, film) 23