Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Transkript

1 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Innledende del Side: Handlingsplanens struktur og innhold Side: Nasjonale føringer og planer Side: Presiseringer og avgrensninger Side: Begrepsavklaringer Side: Om vold i nære relasjoner Side: Vold mot barn Side: Vold i parforhold Side: Vold mot sårbare grupper Side: Graviditet Side: Mennesker med funksjonsnedsettelser Side: Utviklingshemmede Side: Psykisk sykdom og rusmisbruk Side: Mennesker med innvandrer- og flyktningebakgrunn Side: Eldre Side: Justisdepartementets voldsmåling 2012 Side: Ansvar og oppgaver Side: Kommunens ansvar og oppgaver Side: Kommunens forebyggende innsatser Side: Spesialiserte tjenester og tiltak Side: Bergen Legevakt Livskrisehjelpen og Voldtektsmottaket Side: Krisesenteret for Bergen og omegn Side: Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland Side: Vern for eldre nasjonal kontakttelefon Side: Meldeplikt og avvergingsplikt Side: Samarbeid og koordinering i enkeltsaker Side: Status og veien videre Side: Status for arbeidet Side: Utfordringer veien videre Side: Byrådets handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side: Handlingsplanenes tiltak Side: Økonomiske konsekvenser Side: Vedlegg 6.1 Status for tiltak vedtatt i Handlingsplan mot vold mot kvinner og barn Side: 25 ( ) Kildehenvisning Side: 27 1

2 1.0 Innledende del Byrådet arbeider for at Bergen skal være en trygg og attraktiv by for alle. All vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vi vet at vold i nære relasjoner kan føre til alvorlige fysiske, psykologiske og sosiale problemer for de involverte, og i ytterste konsekvens tap av liv. Utøvelse av vold i nære relasjoner verken kan eller skal aksepteres. De senere år har vold i nære relasjoner blitt viet stadig økende oppmerksomhet. Gjennom forskning har vi fått stadig mer kunnskap om voldens skadevirkninger både i forhold til enkeltindivid og samfunn. Lovendringer har bidratt til et skjerpet synt på straff. I dag blir bruk av vold i nære relasjoner ansett som en alvorlig kriminell handling som medfører straff etter straffeloven paragraf 219. Samtidig har barns sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter blitt styrket gjennom blant annet inkorporering av FNs barnekonvensjon i norsk lov (oktober 2003). Med dette følger en forpliktelse til å oppfylle alle konvensjonens krav. I følge konvensjonen har alle barn rett til å vokse opp i et hjem fritt for vold og overgrep. I Norge har det over tid pågått en holdningsendring i synet på vold og særlig på bruk av vold som ledd i barneoppdragelsen. I samme periode har andelen i befolkningen med annen etnisk og kulturell bakgrunn, både fra vestlig og ikke-vestlig land, vært i kraftig vekst. For mange av disse familiene er det en til dels svært utfordrende prosess å tilpasse seg en ny kultur som kan være vesentlig forskjellig fra sin egen oppvekst og erfaringsbakgrunn. Kommunens tjenester må ha god kunnskap om de særlige utfordringene som følger med å komme fra en annen kulturell bakgrunn, og utvise sensitivitet i møte med enkeltpersoner og familier. Straffelovens 219: Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg, straffes med fengsel inntil 4 år. Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. FNs barnekonvensjon artikkel 19: 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. 2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. 2

3 1.1 Handlingsplanens struktur og innhold Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er en videreføring av Handlingsplan mot vold mot kvinner og barn ( ) vedtatt av Bergen bystyre den (sak 69/06). Handlingsplanen består av 5 deler. I innledende del vises det til nasjonale føringer og planer. Det presiseres hvilke problemstillinger planen vil omfatte samt. Avslutningsvis foretas en nærmere avklaring av noen sentrale begreper knyttet til vold i nære relasjoner. I andre del presenteres tallmateriale over forekomst av vold for de målgruppene som omfattes av handlingsplanen. I tredje del presenteres kommunens ansvar og oppgaver knyttet til vold i nære relasjoner. I tillegg til en gjennomgang av generelle lovbestemmelser og oppgaver vil det bli gitt en nærmere presentasjon av noen spesialiserte tjenester/tilbud som primært arbeider med vold og overgrepsproblematikk i Bergen. Som storby har innbyggere i Bergen geografisk nærhet til et mangfold av tjenester som kan tilbys fra offentlige, private og frivillige organisasjoner. Det er her ikke funnet rom til å foreta en grundig presentasjon av samtlige tjenester og tiltak som eksisterer i dag. I fjerde del oppsummeres status for arbeidet med Handlingsplan mot vold mot kvinner og barn ( ). Skjematisk oversikt over status for samtlige av tiltakene presenteres i eget vedlegg. I femte og siste del presenteres byrådets forslag til tiltak mot vold i nære relasjoner for perioden og de økonomiske konsekvensene som følger av de foreslåtte tiltakene. 1.2 Nasjonale føringer og planer Regjeringen la den 8. mars i år frem en stortingsmelding om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner (Justis- og beredskapsdepartementet, Meld. St. 15). Meldingen gjør opp status for arbeidsfeltet så langt ved å gi en samlet framstilling av kunnskapsgrunnlaget og de erfaringer som hittil er gjort. Det vises til at utfordringene først og fremst knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor de strukturene som allerede foreligger, og samarbeid og samordning innenfor og mellom tjenestene. I det videre arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner vil regjeringen rette særlig oppmerksomhet mot forebygging og kunnskap. Følgende to nasjonale handlingsplaner er i dag spesifikt rettet mot vold i nære relasjoner. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 (Justis- og beredskapsdepartementet) inneholder 23 tiltak fordelt på følgende 5 satsingsområder: 1) forebygging og synliggjøring, 2) bistand og beskyttelse, 3) avdekking og straffeforfølgning, 4) samarbeid og samordning, 5) kunnskap og kompetanse. Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) inneholder 22 tiltak fordelt på følgende 3 satsingsområder: 1) forebygging, 2) god offentlig hjelp: kompetanse og samordning, 3) forskning og metodeutvikling. I handlingsplanens forord heter det blant annet at; «De er et hovedmål at arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige 3

4 begrensninger av unges frihet er en integrert del av alle berørte offentlige tjenester ved utgangen av 2016». 1.3 Presiseringer og avgrensninger Vold i nære relasjoner er et begrep som rommer et stort felt. Det er derfor nødvendig å foreta noen presiseringer og avgrensninger for å tydeliggjøre hvilke problemstillinger/områder som vil bli omfattet av denne handlingsplanen. Nasjonal veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner viser til at vold i nære relasjoner ofte betegnes som familievold eller vold i hjemmet, og at denne type vold vanligvis forstås som partnervold, vold mot barn og barn som lever med vold i familien. Videre vises det til at begrepet etter hvert også har blitt utvidet til å omfatte vold mellom personer som kjenner hverandre og står hverandre nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Dette omtales som den private volden og kan for eksempel være fysisk eller psykisk vold (mobbing) mellom venner og skolekamerater/kolleger, eller vold i pleie- og omsorgssektoren mot eldre eller personer med funksjonsnedsettelser. Meld. St 15 er avgrenset slik at den ikke omfatter ovennevnte eksempler på privat vold selv om vold og overgrep på andre arenaer enn det vi tradisjonelt legger i begrepet «nær relasjon», vil ha visse likehetstrekk. Det er valgt å foreta tilsvarende avgrensning i kommunens handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Når det gjelder vold i pleie- og omsorgssektoren er dette en problemstilling som først og fremst må følges opp gjennom det kontinuerlige arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av kommunens tjenester. Bystyret vedtok den (sak ) en egen handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel ( ). Tiltak mot menneskehandel omfattes derfor ikke av denne handlingsplanen. Vold som utøves av for offeret ukjente personer omfattes heller ikke som problemstilling i denne handlingsplanen. Gjennom deltakelse i politirådet vil byrådet følge utviklingen nøye og fortløpende drøfte behovene for kriminalitetsbekjempende tiltak i Bergen. 1.4 Begrepsavklaringer Begrepene familievold og vold i nære relasjoner er i stor grad selvforklarende. Det finnes imidlertid flere definisjoner på begrepet familievold. Familievoldsbegrepet er slik sett ikke gjenstand for en ensartet forståelse og tilnærming. Som følge av dette vil også forståelse av begrepet være i stadig utvikling og forandring. En mye brukt definisjon på vold i nære relasjoner er utarbeidet av Per Isdal. «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.» (Isdal 2000). Begrepet vold i denne sammenheng omfatter all fysisk, psykisk eller materiell vold, seksuelle overgrep, barnemishandling og avstraffelse av barn, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og alvorlige begrensninger av unges frihet. 4

5 Nærmere om kjønnslemlestelse Kjønnlemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på jenters eller kvinners kjønnsorganer, som foretas av andre årsaker enn rent medisinske. Praksisen forekommer i Afrika i land rundt Sahara, på den arabiske halvøy og blant enkelte folkegrupper i Midtøsten og Asia. Tidligere har inngrepet ofte vært foretatt av lekfolk under usterile forhold, men det er blitt mer vanlig at det utføres av helsepersonell under hygieniske forhold. Nærmere om tvangsekteskap og ekstrem kontroll Tvangsekteskap er ofte relatert til et større problemfelt av trusler, ekstrem kontroll og vold. Erfaringer fra minoritetsrådgivernes forebyggende arbeid i skolen viser at det kan være misvisende å bruke tvangsekteskap som begrep, fordi de fleste unge som tar kontakt har utfordringer som dreier seg om ekstrem kontroll, og frykt for å bli utsatt for represalier i form av vold eller tvangsekteskap. En slik tilværelse setter alvorlige begrensninger for unges frihet til å ta selvstendige valg. Både jenter og gutter blir utsatt. Nærmere om æresrelatert vold Æresrelatert vold forstås og brukes om vold som utløses av familiens behov for å beskytte eller gjenopprette anseelse. Ære i denne sammenhengen defineres ut fra en kollektiv oppfatning om at enkeltpersoners oppførsel slår tilbake på familiens omdømme. 5

6 2.0 Om vold i nære relasjoner Omfangsundersøkelser av omfanget av vold i nære relasjoner viser at både kvinner og menn i alle aldere utsettes for vold. Grov vold i parforhold rammer i større grad kvinner. Ett av ti norske barn opplever at foreldre utsettes for vold, mange av disser er også selv direkte utsatt. Vold i nære relasjoner finnes i alle samfunnslag, uansett økonomisk, sosial, politisk, kulturell eller religiøs tilhørighet. Mennesker som berøres av vold i nære relasjoner er derfor ingen ensartet gruppe. Dette gjelder både hvem som utsettes for vold, og hvem som utøver vold. Vold i nære relasjoner er vold mellom mennesker som omgås daglig eller med jevne mellomrom (regelmessig). Dette innebærer at volden gjerne pågår over lengre tid og at volden skjer gjentatte ganger. I de tilfellene der volden pågår over tid, lever den voldsutsatte og barn i familien med en konstant trussel om vold. Kontroll og isolasjon er ofte vesentlige aspekter ved det volds og/eller overgrepsbilde. Ofte opplever den voldsutsatte at voldsutøver bidrar til å isolere den utsatte fra sine omgivelser. Det er ikke uvanlig at den voldsutsatte ofte bebreider seg selv og lever derfor med psykiske tilleggsbelastninger som skam og skyldfølelse. 2.1 Vold mot barn Vold mot barn i familien er vanskelig å avdekke og måle. En antar det er mørketall som ikke fanges opp, spesielt når det gjelder vold mot de minste barna. Likevel kan man på et solid forskningsmessig grunnlag konkludere med at mange barn i Norge lever med vold i familien. Den første landsomfattende omfangsundersøkelsen viser at 25 prosent har opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, og 8 prosent har vært utsatt for grov vold. Undersøkelsen dokumenterer også omfanget av vitneerfaringer, det vil si å være vitne til at det utøves vold mot en av foreldrene. Hver tiende ungdom hadde vært vitne til slik vold i løp av oppveksten og seks prosent hadde vært vitne til grov vold. Både de som selv har vært utsatt for grov vold og de som har vært vitne til slik vold viser seg å være spesielt utsatt for ulike psykiske problemer. (NOU 2012:15) Barn som vokser opp i familier der foreldrene har rusproblemer, psykiske eller økonomiske problemer, er særlig utsatte for vold, vitneerfaringer og seksuelle overgrep. Jo dårligere levekårssituasjonen er, jo høyere er sannsynligheten for at barn og unge blir utsatt for ulike typer krenkelser. ( NOU 2012:15) Forskning på virkningene av barnemishandling, forsømmelse, misbruk, vold, stress, uforutsigbarhet og andre påvirkninger, har i en rekke studier fra den senere tid påvist flere og alvorligere negative effekter på barns helse. Det handler om emosjonell og atferdsmessige funksjon, sosial kompetanse, skoleprestasjoner, redusert hukommelse og svikt i andre kognitive funksjoner samt psykopatologi og flere generelle helseproblemer. (NOU 2012:5) Selv om vold mot barn har fått økt oppmerksomhet de siste 20 årene er det fremdeles et stort sprik mellom andelen barn som oppgir å ha vært utsatt for vold og antallet saker som fører til tiltak fra barnevernet. (NOU 2012:15) 6

7 2.2 Vold i parfohold Meld. St. 15 viser til at det i hovedsak er snakk to voldsmønstre som utspiller seg i parforhold, den kontrollerende volden og den episodiske volden. Den kontrollerende volden er gjentagende og eskalerende, ofte med en blanding av ulike former for vold, trakassering og trusler. Voldsutøverens væremåte er dominerende og kontrollerende, og de fleste utsatte er vinner som utsettes for vold av sin nåværende eller tidligere partner. Den kontrollerende partnervolden fører i større utstrekning til langvarige fysiske og psykiske skader enn andre typer voldelig atferd i parforhold. Den episodiske volden utløses ved visse stressituasjoner der frustrasjon og vrede slår over i fysisk aggresjon. Voldsutøveren har vanligvis ikke noe kontrollbehov. Denne volden utøves både av kvinner og menn. Den kontrollerende og gjentagende partnervolden beskrives ofte som en prosess, men den episodiske partnervolden beskrives som enkelthendelser. En landsomfattende undersøkelse fra 2005 viste at bruk av fysisk vold og makt i nære relasjoner er utbredt. Mer enn 25 prosent av kvinnene og over 20 prosent av mennene i undersøkelsen har en eller gang i løp av livet opplevd at partner utsatte dem for fysisk maktbruk eller trusler om vold. Omtrent 5 prosent av alle respondentene hadde opplevd slik maktbruk i løpet av de siste tolv månedene. Om lag ni prosent av kvinnene hadde vært utsatt for grov vold, det vil si vold som har stor risiko for å forårsake alvorlig fysisk skade, av sin nåværende eller tidligere kjæreste, en eller annen gang i løpet av livet. Knapt to prosent av mennene hadde vært utsatt for slik grov vold. (NOU 2012:15) Videre viser omfangsundersøkelsen at personer som befinner seg i en marginal økonomisk situasjon er mer utsatt for vold enn andre. Forekomsten av maktbruk i parforholdet er mer enn dobbelt så høy blant de gruppene som oppgir at de «har mye dårligere råd enn folk flest» eller som mottok sosialhjelp siste året. Også for de som mottok trygdeytelser eller har vært arbeidsløse er forekomsten av maktbruk fra partner høyere enn i utvalget ellers. Lavt utdanningsnivå ser ut til å henge sammen med økt utsatthet for vold. (NOU 2012: Vold mot sårbare grupper Meld. St. 15 viser til at økt kunnskap i helse- og omsorgstjenestene og øvrige hjelpeapparat om hvilke situasjoner og samfunnsmessige posisjoner som kan øke sårbarheten, samt konsekvenser for den voldsutsatte, vil kunne bidra til økt avdekking og bedre bistand. Det vises til at graviditet, nedsatt funksjonsevne, utviklingshemming, psykisk sykdom og rusmisbruk, kvinner i fengsel, innvandrer- og flyktningebakgrunn, samer og nasjonale minoriteter, eldre, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner samt religion er situasjoner og posisjoner som kan øke sårbarheten og dermed risikoen for å utsettes for vold i nære relasjoner. Det er her valgt å utdype nærmere noen av de situasjonene/posisjonene som kan føre til økt sårbarhet for å bli utsatt for vold i nære relasjoner Graviditet Meld. St. 15 viser til en landsomfattende undersøkelse som fant at fire prosent av kvinnene som var mødre hadde vært utsatt for vold under ett eller flere svangerskap. En rekke undersøkelser viser at vold under graviditet kan gi alvorlige helsemessige følger, ikke bare for den gravide, men også for barnet. For å bli bedre i stand til å avdekke vold mot gravide vil 7

8 Helse- og omsorgsdepartementet at rutinemessige spørsmål om vold i nære relasjoner/bruk av screeningverktøy skal innføres. (Meld. St. 15 s. 83) Mennesker med funksjonsnedsettelser Olsvik 2010 viser til at omfanget av overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser er like stort eller muligens større enn tilsvarende for kvinner uten funksjonsnedsettelser. Overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser ser ut til å være over lengre tid enn hva som er vanlig for overgrep mot kvinner generelt, og overgrepene kan ha visse særtrekk som kan forklares med at kvinner med funksjonsnedsettelser utsettes for flere risikofaktorer enn kvinner generelt, blant annet som følge av at enkelte er avhengig av hjelp og støtte fra andre personer. Det antas at mange av forholdene som gjelder voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelser også gjelder for voldsutsatte menn med funksjonsnedsettelser. Meld. St. 15 viser til at det fortsatt er behov for mer kunnskap om hva som særpreger overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne Utviklingshemmede Meld. St. 15 viser til at det finnes liten kunnskap om omfang av vold mot personer med utviklingshemming i Norge. Internasjonale studier tyder imidlertid på at personer med utviklingshemming er tre til fire ganger med utsatt for ulike former for vold og overgrep enn en den øvrige befolkningen. På samme måte som for personer med funksjonsnedsettelser vil personer med utviklingshemming, i større grad en befolkningen for øvrig, kunne være i et avhengighetsforhold til overgriper som gjør det vanskeligere å varsle om overgrepene Psykisk sykdom og rusmisbruk Meld. St. 15 viser til at psykisk syke og rusmisbrukende kvinner kan ha en høyere risiko og være mer sårbare for vold en andre kvinner. En kartlegging av voldserfaringer blant personer under behandling for rusavhengighet viste at 21 av 26 kvinner hadde vært utsatt for vold i en nær relasjon. I tillegg hadde flere opplevd seksuell, psykisk og/eller fysisk vold i sin oppvekst Mennesker med innvandrer- og flyktningebakgrunn Hofmann 2011 viser til at spørsmål om minoritetsbarn er mer utsatt for å oppleve vold i familien enn etnisk norske barn er omdiskutert, blant annet fordi vi fremdeles ikke har tilstrekkelig kunnskap om forekomst av vold i minoritetsfamilier. Stefansen og Mossige 2007 fant at ungdom som har foreldre med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for vold og vitneerfaringer enn andre ungdommer. Dette gjelder både for de med foreldre fra vestlige land, og for de med foreldre fra ikke-vestlige land. I studien er det kontrollert for effekten av rusproblemer, arbeidsledighet og dårlig økonomi, og resultatene viser at innvandrerbakgrunn øker sannsynligheten for å være utsatt for vold. I barnevernssaker der vold og overgrep er grunnlag for tiltak, er det flest barn med norske foreldre. Likevel er barn med ikke-vestlig bakgrunn noe overrepresentert i disse sakene i forhold til deres andel i befolkningen. (NOU 2012:15) Kulturell betinget vold som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er imidlertid særskilte fenomen for barn i enkelte minoritetsfamilier. Meld. St 15 viser til innvandrer- og flyktningekvinners livssituasjon og posisjon i samfunnet kan gjøre dem ekstra sårbare. Mulighetene til språkopplæring, adgang til bolig, lønnet arbeid, 8

9 trygderettigheter og hjelpetjenester kan være dårligere enn for øvrige kvinner i majoritetsbefolkningen. Sosial isolasjon og manglende sosial integrering som følge av dette kan øke risikoen for at volden får fortsette og tilta, uten at andre kan bidra til å stoppe den. Det vises til at flertallet av de som benytter seg av krisesentrenes tilbud er kvinner med innvandrer- og flyktningebakgrunn. I 2011 var 62 prosent av brukerne kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Rundt en fjerdedel av kvinnene var utsatt for vold fra en etnisk norsk partner Eldre Overgrep mot eldre er en av de mest skjulte formene for overgrep. Overgrep brukes ofte som en samlebetegnelse for vold, trusler og trakassering og andre handlinger som kan virke krenkende. Overgrepsformen kan være fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk. Problemet henger ofte sammen med familiekonflikter og utføres som oftest av en person den eldre kjenner. Erfaringer viser at 4-6 prosent av personer over 65 år rammes av en eller annen form for overgrep. Bare en liten del av overgrepene registreres av politi og hjelpeapparat. Overgrep mot eldre viser seg å være et vanlig, men skjult problem både i det private liv og i institusjoner. (Meld. St. 25) Overgrepene henger ofte sammen med familiekonflikter og kan ta mange former. Sykdom og omsorgsbyrde kan være en medvirkende årsak til at konflikter oppstår. Aldersdemens kan føre til at den syke blir både verbalt og fysisk aggressiv mot sine nærmeste. I andre tilfeller er psykiatrisk lidelse eller alkohol- og rusmiddelmisbruk hos overgriper et hovedproblem. Man kan bli utsatt for overgrep fra barn og barnebarn, eller overgrepene kan være knyttet til parkonflikter. Vold og mishandling, sjalusi og andre ekteskapskonflikter forekommer også blant eldre par. I noen tilfeller blir slike problemer forverret i tilknytning til pensjonering, sykdom, omsorgsavhengighet eller andre livsforandringer forbundet med høy alder. Jonassen og Sandmoe 2012 anbefaler følgende tiltak for det videre arbeidet: Etablering av flere «Vern for eldre» kontor innenfor kommunale oppsøkende og forebyggende tjenester. Eldre foreldre som utsettes for overgrep fra voksne barn bør i større grad bli involvert i behandlingen og oppfølgingen fra rusomsorgen og psykiske helsetjenester. Flere tilbud for å unngå at eldre isoleres. Det vises blant annet til at seniorsentrene ser ut til å spille en sentral rolle. Informasjonsformidling gjennom ulike kanaler. Informasjonen bør være av generell karakter, som synliggjør overgrep mot eldre og hvilke hjelpeinstanser som kan kontaktes. 2.4 Justisdepartementets voldsmåling 2012 «En uke med vold» er gjennomført av NKVTS 1 etter oppdrag fra Justisdepartementet. Måling i 2012 ble gjennomført i uke 38 og var den fjerde i sitt slag. Målingen er ikke en måling av forekomst av vold i nære relasjoner, men en måling av antall saker som noen deler av hjelpeapparatet jobber med i en gitt uke. Deltakelsen i målingen var frivillig og 275 av de Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er et selskap under Unirand AS som er heleid av Universitet i Oslo. Formålet med senteret er å utvikle, vedlikeholde og spre kompetanse og kunnskap som kan bidra til å redusere helsemessige og sosiale konsekvenser av vold og traumatisk stress, å forebygge vold og traumatisk stress, samt å forebygge vold og traumatisk stress. 9

10 valgte å delta som resulterte i et datagrunnlag med 2128 antall registrerte saker. Hovedårsaker til den lave responsraten oppgis å være den svært lave responsraten fra NAV-kontorene (6,5 %) og lav responsrate fra barneverntjeneste/barnevernvakt (34,3 %). Rapporten viser til at det i Helseregion Vest ble registrert langt færre saker enn forventet ut fra befolkningsgrunnlaget, og at regionen derved skilte seg ut i forhold til de andre helseregionene. «Saker som omhandler vold i nære relasjoner er ofte omfattende og kompliserte. Vi har sett at instansene i økende grad involverer andre faginstanser i behandlingen av disse sakene. Da vold i nære relasjoner ofte foregår over lengre tid innebærer det at sakene blir mer omfattende og arbeidskrevende etter hvert som tiden går og flere instanser involveres.» 10

11 3.0 Ansvar og oppgaver Vold i nære relasjoner har ulike konsekvenser for enkeltindivid, familier, nettverk og samfunn. For å møte de ulike behovene som skadevirkningene av vold medfører er det behov for et differensiert tiltaksapparat som har tilstrekkelig kapasitet til å gi effektiv bistand og beskyttelse når vold avdekkes, samt kunne tilby både enkeltpersoner og familier et godt, helhetlig og sammenhengende oppfølgings- og behandlingstilbud. Som storby har innbyggere i Bergen geografisk nærhet til et mangfold av tjenester og tiltak fra kommunen, staten, private, frivillige og tilbud drevet av trosamfunn. Et godt samarbeid mellom de ulike aktørene er en forutsetning for å kunne utvikle og tilby gode tjenester for byens befolkning. 3.1 Kommunens ansvar og oppgaver Kommunens ansvar favner vidt og er et sammensatt arbeidsfelt. Oppgavene ligger i et stort spenn fra generell helseovervåking og helsefremming til tett oppfølging og bistand til enkeltmennesker. Kommunen har et særlig ansvar for å gi førstehjelpstjenester til alle som opplever vold og overgrep. Vold i nære relasjoner er forbudt og straffbart og skiller seg derved ut i forhold til andre saker som kommunens instanser og tjenester arbeider med. Det vises her til generelle lovbestemmelser som gir rammer for kommunens virksomhet. Plan og bygningsloven (2008) Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven: Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet, 3-1. Folkehelseloven (2011) Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, 1. Barnehageloven (2005) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene, 1. Opplæringsloven (1998) Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og felleskap i samfunnet, 1-1. Barnevernloven (1992) Formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rette tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, 1-1. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) Formålet er særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 1-1. Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen (2009) Formålet er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og overordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 1. Krisesenterloven (2009) Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttast av pesonar som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller eit trygt og mellombels butilbod, 2. 11

12 Alle kommunale instanser og tjenester som er tillagt ansvar og oppgaver etter ovennevnte lover skal bidra aktivt i arbeidet mot vold i nære relasjoner. 3.2 Kommunens forebyggende innsatser Kommunen har i dag et omfattende planverk knyttet til ulike fag- og sektorområder. Flere av disse planene har betydning og relevans for kommunens totale innsats mot vold i nære relasjoner. Typiske eksempel vil være ulike forebyggende programmer i barnehager og skoler, rus- og kriminalitetsforebyggende strategier, tiltak som fremmer god psykiske helse og livsmestring, tiltak for å bedre levekårene i forhold til økonomi og bolig, tiltak som fremmer aktiv deltakelse i arbeidsliv og fritid. Under presenteres et utvalg av vedtatte planer og strategier som har betydning for den helhetlige innsatsen mot vold i nære relasjoner. En ønsker med dette både å illustrere den tverrfaglige bredden av ansvar og oppgaver samt belyse utfordringer knyttet til samordning og prioriteringer av ulike innsatser. Kommunale planer og strategier (presentert etter vedtaksdato, nyeste vedtak først). Områdesatsing i Bergen kommune. Vedtatt Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Vedtatt Handlingsplan for inkludering og mangfold Vedtatt Statusrapport for barnevernet Vedtatt Statusrapport for sosialtjenesten Vedtatt Plan for kvalitetsutvikling bergensskolene skoleårene 2012/ /16. Vedtatt Melding om kvalitetskrav og kvalitetsoppfølging på tjenesteområde for utviklingshemmede i Bergen kommune Vedtatt Strategier for tidlig innsats : Læring for alle. Vedtatt Program for likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i videregående skoler. Vedtatt Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner Vedtatt Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Vedtatt Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Vedtatt Melding om helsestasjonstjenesten Vedtatt Handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel Vedtatt Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen. Vedtatt I kommende handlingsplanperiode skal ulike planer og strategier vurderes i sammenheng med kommunens innsats mot vold i nære relasjoner. Det er viktig å identifisere hvilke satsinger som også direkte og/eller indikerte har synergieffekt for den videre bekjempelsen av vold i nære relasjoner. 3.3 Spesialiserte tjenester og tiltak Under presenteres noen spesialiserte tjenester og tiltak som primært arbeider med volds- og overgrepsproblematikk. 12

13 3.3.1 Bergen legevakt Livskrisehjelpen og Voldtektsmottaket Pasienter fra Bergen kommune som er utsatt for vold i nære relasjoner tilbys hjelp på Medisinsk avdeling / Allmennlegevakten og Livskrisehjelpen. Tilbudet består av skadebehandling, dokumentasjon akutt og psykosial oppfølging. Den psykososiale oppfølgingen omfatter inntil 3 samtaler på Livskrisehjelpen og hjelp til kontakt med andre instanser som bistandsadvokat, politi, krisesenter, fastlege og orientering om eventuelt andre behandlingstilbud. For personer utsatt for voldtekt gis det tilbud om deltakelse i gruppe etablert i samarbeid med Senter for Krisepsykologi. I 2012 registrerte Bergen Legevakt 72 henvendelser på grunn av vold i nære relasjoner mot 59 henvendelser i Det ble gitt totalt 151 konsultasjoner ved Livskrisehjelpen knyttet til vold i nære relasjoner. Det er gjennomført evaluering av landets 22 overgrepsmottak. I Meld. St. 15 vil regjeringen følge opp evalueringen av ovgrepsmottakene gjennom en strekere forankring av tilbudet til både barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep i spesialisthelsetjenesten. I meldingen heter det blant annet: «Ansvaret for mottak og behandling av voksne som er utsatt for seksuelle overgrep skal derfor fra 2015 forankres i spesialisthelsetjenesten. De overgrepsmottakene ved legevakene som i dag fungerer godt, kan videreføres gjennom avtaler mellom kommuner og sykehus.» Krisesentret for Bergen og omegn Krisesenteret skal tilby et helhetlig bo- og omsorgstilbud, hvor den enkeltes behov for trygghet og nødvendig hjelp av praktisk og omsorgsmessig karakter blir ivaretatt. Virksomheten har en lav tersket for at man i alle fall skal få "en seng for natten" og nødvendig omsorg og støtte. Kvinner og menns overnattingsplass er atskilt i forskjellige hus. I tillegg til kvinner, barn og menn som er utsatt for vold i nære relasjoner, gir krisesenteret i Bergen også tilbud til kvinner som har vært utsatt for voldtekt, og til de som kan være utsatt for menneskehandel og tvangsekteskap. Krisesenteret skal ha et særlig fokus på barna i familier der det utøves vold. Bergen er vertskommune for senteret, som også gir tilbud til personer i omegnskommunene og til personer fra øvrige kommuner som midlertidig oppholder seg i Bergen Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMIH) SMIH er et senter for kvinner og menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, samt for pårørende til utsatte. Senteret tilbyr hjelp til selvhjelp for å bearbeide traumer og til å finne veier videre. Senteret er et lavterskeltilbud, og du trenger ingen henvisning for å benytte våre tilbud. Tilbudet er gratis. SMIH er en privat stiftelse som drives med offentlige midler. Senteret gir tilbud i alle kommuner i Hordaland. Senteret er plassert i Bergen, som er vertskommune for senteret Vern for eldre - nasjonal kontakttelefon «Vern og eldre» i Oslo har, som en forsøksordning, drevet en nasjonal kontakttelefon fro eldre. Både eldre voldutsatte og fagpersonell i det offentlige hjelpeapparatet benytter seg av veiledningsressursene til kontakttelefonen. Ordningen er nå evaluert og Helse- og omsorgsdepartementet ser det behov for å endre kontakttelefonen fra prosjekt til et fast tiltak. 13

14 (Meld. St. 15 s. 67). I Bergen følger Livskrisehjelpen opp eldre som kommer i kontakt med legevakten på grunn av vold i nære relasjoner ved å kontakte fastlege og forvaltningsenheten under forutsetning av den eldres samtykke. 3.4 Meldeplikt og avvergingsplikt En forutsetning for å kunne stoppe vold er at rette instans blir varslet om forholdene, herunder barneverntjeneste og politi. Offentlige ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven en plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Plikten til å melde er også spesielt angitt i andre særlover herunder opplæringsloven, barnehageloven, lov om psykisk helsevern, lov om sykehus, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og straffeprosessloven. Avvergingsplikten for alvorlige straffbare handlinger ble skjerpet ved lovendring 25. juni Ved lovendringen er det presisert i lovteksten at taushetsplikt må vike for avvergingsplikten. Dette gjelder uansett rettslig, moralsk eller religiøst grunnlag for taushetsplikten. Nytt er det også at plikten er utvidet til å gjelde all mishandling i nære relasjoner, såfremt mishandlingen faller innenfor straffeloven 219. Straffeloven 139 (utdrag) Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Barnevernloven 6-4 (utdrag) Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. 3.5 Samarbeid og koordinering i enkeltsaker Arbeid i volds- og overgrepssaker involverer ofte mange ulike etater og hjelpeinstanser. Dette er også en av konklusjonene etter voldsmålingen i De fleste av involverte instanser vil være organisert på kommunalt nivå, herunder, helse- og omsorgstjenester, barnehager, skoler, PPT, barnevern, sosiale tjenester (NAV), krisesenter, boligkontor m.fl., men flere av instansene vil også være organisert på andre forvaltningsnivå, herunder videregående skoler, OT/PPT, familievernkontor, spesialisthelsetjenester, politi m.fl. Et godt samarbeid med er av vesentlig betydning for at det skal kunne gis nødvendig hjelp og støtte i slike komplekse og krevende saker. Retten til å få utarbeidet en individuell plan er i dag nedfelt i flere lover, herunder barnevernloven, helse- og omsorgsloven og lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen. 14

15 4.0 Status og veien videre Det vil her bli gitt en kort oppsummering av hovedtrekkene etter arbeidet med forrige handlingsplan. Det vises til vedlagte oversikt for nærmere informasjon om status for samtlige av handlingsplanenes tiltak. Avslutningsvis vises det noen sentrale utfordringer som danner grunnlag for innsatsen i kommende planperiode. 4.1 Status for arbeidet I planperioden er det opprettet egen «Voldstopp» side på kommunens nettsider for å bistå og gjøre lett tilgjengelig informasjon om hvor de som utsettes for vold kan søke hjelp og bistand. Vedlikehold og videreutvikling av informasjon om vold og overgrep må videreføres i kommende planperiode. Barn og unge Generelt kan en oppsummere at man i planperioden har kommet lengre på områdene kompetanseutvikling og systematikk knyttet til avdekking av vold som berører barn og unge enn for voksne og eldre. Arbeidet på dette området har blitt godt hjulpet av generelle holdningsendringer i samfunnet knyttet til barns rett til en oppvekst fri for vold som gjenspeiles blant annet i veksten av nye meldinger til barnevernet, og et sterkt nasjonalt fokus. Av kommunens egne tiltak kan nevnes opprettelse av stilling som voldskoordinator ved Barnevernvakten, og etablering av tverrfaglige konsultasjonsteam mot vold og overgrep i alle bydeler. I helsetjenestene er det innarbeidet rutiner blant annet for håndtering av saker knyttet til kjønnslemlestelse, samt meldeplikt til barneverntjenesten ved bekymring for vold. Vold som tema er innarbeidet i skolehelsetjenesten sitt program og i svangerskapsomsorgen. Det pågår kontinuerlig et utviklingsarbeid i forhold til å avdekke bekymring for barn som utsettes for omsorgssvikt og vold i kommunes tjenester og sektor. I barneverntjenestene pågår det samtidig et utviklingsarbeid knyttet til å forbedre arbeidet med sikkerhets- og risikovurderinger i volds- og overgrepssaker. For å skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læringsutbytte er det utarbeidet felles ordensregler for alle skolene i Bergen. Sammen med det forebyggende arbeid skal ordensreglementet brukes til å utvikle elevenes sosiale ferdigheter, og til å bygge positive releasjoner elevene imellom og mellom elever og ansatte. Ved flere skoler arbeides det med ulike forskningsbaserte programmer for å utvikle elevers sosiale kompetanse samt relasjonen mellom barn og foreldre, herunder Olweus-programmet 2, PALS 3, ART 4 og TIBIR 5. 2 Program mot mobbing og antisosial atferd. 3 Positiv atferd, søttende læringsmiljø og samhandling. 4 Agression Replacement Training. 5 Tidlig Innsats Barn I Risiko. Et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. 15

16 Av dialog- og samarbeidstiltak kan nevnes at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Det Felles Innvandrerråd i Hordaland (DFIRH), barnevernstjenesten i Bergenhus og statlig barnevern sin fosterhjemtjeneste i Bergen (Bufetat) har startet et samarbeid. Formålet med samarbeidet er å bygge tillit, skape felles forståelse og øke barnevernets kompetanse. Dette samarbeidet må videreføres i kommende planperiode. I november 2007 åpnet Statens Barnehus i Bergen som det første av sitt slag i Norge. Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse 6. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte. Voksne, sårbare grupper og eldre En har ikke kommet like langt i arbeidet med etablering av systemer rundt avdekking og oppfølging av voldsutsatte voksne og eldre som for barn og unge. I forbindelse med krisesenterlovens ikrafttredelse ble det etter utlyst konkurranse inngått driftsavtale med Krisesenteret for Bergen og omegn. Et flertall av kommunene i Hordaland er nå tilsluttet samme avtale om levering av krisesentertilbud. Bergen er vertskommune for samarbeidet og ansvarlig for oppfølging av driftsavtalen som er inngått. Bergen kommunen bidrar med egne boliger i det nasjonale bo- og støttetilbudet til ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte. I kommunens oppfølging av den enkelte legges det stor vekt på å gi beboerne psykososial bistand og sikkerhet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for tiltaket på nasjonalt nivå. Flere tjenestesteder i Hordaland, herunder Barnevernvakten i Bergen, kan tilby hjelp til sinnemestering etter Brøsetmodellen. Modellen er et gruppebasert behandlingsprogram som skal lære voldsutøvere alternative måter å håndtere sine volds- og aggresjonsproblemer på. Høsten 2012 inngikk kommunen avtale med den private stiftelsen «Alternativ til vold» om levering av et helhetlig behandlingstilbud til både voldsutsatte og voldsutøvere, inkludert barn i familien. Tiltaket er et lavterskeltilbud som skal være lett tilgjengelig for berørte uten krav til henvisning. Tilbudet forventes å være i drift medio Utfordringer veien videre Folkehelseloven setter krav til at kommunen skal ha oversikt over sine folkehelseutfordringer. Det er mange offentlige og private aktører i dag som rapporterer om møte med mennesker som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det er likevel vanskelig å få en eksakt oversikt overfor hvor stor andel av befolkningen som lever i slike situasjoner. For i større grad å kunne målrettet den videre innsatsen er det behov for en mer samordnet oversikt som både kan belyse omfang og særlige utfordringer knyttet til ulike grupper i befolkningen. 6 Barn mellom år utsatt for voldtekt undersøkes og følges opp av Bergen Legevakt v/voldsteksmottaket. 16

17 Kompetansebehovet om volds- og overgrepsproblematikk i tjenestene er fortsatt stort. Særlig gjelder dette innenfor helse- og sosialtjenestene knyttet til ulike sårbare grupper, se kapittel 2.3. Men også i andre sektorer som barnehager og skoler er det behov for økt kompetanse om vold og overgrep. Det er behov for å kvalitetssikre tjenestene ytterligere med tanke på avdekking av vold og overgrep. Som vist tidligere er man kommet lengre på dette området for tjenester som arbeider med barn og unge. Erfaringene fra systemene som er utviklet for avdekking av vold og overgrep mot barn må legges til grunn for utvikling av tilsvarende system for andre grupper i befolkningen. Når vold avdekkes må det være et tilgengelig hjelpeapparat som ivaretar den enkeltes behov for bistand og oppfølging. Videre utvikling av tjenester innenfor kommunens eksisterende tiltaksapparat må prioriteres. Behov for nye tiltak må drøftes og ses i nær sammenheng med eksterne samarbeidspartnere. 17

18 Byrådet vil arbeide for å: A. reduserer fremtidig forekomst av vold i nære relasjoner B. stopper vold som utøves i nære relasjoner C. sikrer de som berøres av vold nødvendig beskyttelse, bistand, oppfølging og behandling 5.0 Byrådets tiltak mot vold i nære relasjoner Under presenteres byrådets tiltak mot vold i nære relasjoner. Med handlingsplanens tiltak ønsker byrådet å styrke kunnskapsgrunnlag, få et tettere samarbeid mellom sektorer, faggrupper, forvaltningsnivåer og private organisasjoner, samt videreutvikle tjenestetilbudet til barn og voksne som lever med vold i nære relasjoner. Handlingsplanen skal legges til grunn for kommunens samlete prioriteringer knyttet til vold i nære relasjoner i planperioden. Handlingsplanen berører ansvarsområdene til flere byrådsavdelinger. I planperioden skal det etableres et systematisk samarbeid mellom ansvarlige byrådsavdelinger for å sikre forankring og samordning av handlingsplanenes tiltak. Byrådsavdeling for helse og omsorg får ansvar for holde bystyret orientert om arbeidets fremdrift gjennom årlige statusrapporteringer. Første statusrapport legges fram i løpet av første halvår Handlingsplanens 20 tiltak Tiltakene presenteres i henhold til følgende strategier/områder: Informasjons- og holdningsskapende arbeid Kompetanseutvikling Tjeneste- og tiltaksutvikling Samordning og koordinering Informasjons- og holdningsskapende arbeid Tiltak Det skal arrangeres 2 temauker om vold i nære relasjoner i planperioden. Ved bruk av ulike virkemidler skal vold i nære relasjoner synliggjøres som et alvorlig problem både for enkeltpersoner som berøres direkte og for hele samfunnet. Samtidig skal det spres informasjon om hvilke tjenester og tiltak både kommunen og andre offentlige og private aktører kan tilby. (se bokstavreferansene øverst på siden) Byrådsleders avdeling v/informasjonsavdelingen I samarbeid med: BBS 7, BHO 8 og BSBO 9 7 Byrådsavdeling for barnehage og skole 8 Byrådsavdeling for helse og omsorg 9 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 18

19 Innen: 2015 og Kommunens «voldstopp» sider skal vedlikeholdes og videreutvikles. Nettportaler er en viktig informasjonskilde for både de som utsettes for vold og for de som er bekymret for om andre utsettes for vold. I samarbeid med: Innen: Byrådsleders avdeling v/informasjonsavdelingen BBS, BHO og BSBO I hele planperioden 3. Tilskudd til forebyggende undervisning på 6. klassetrinn i regi av Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMIH) skal videreføres og utvides slik at tilbudet blir tilgjengelig på alle barneskoler i Bergen. Undervisningen bidrar med informasjon og mer åpenhet rundt et vanskelig og tabuisert tema. I samarbeid med: Innen: BHO BBS I hele planperioden Kompetanseutvikling Tiltak Det skal avholdes seminarer/dialogkonferanser om vold i nære relasjoner mot barn og mot voksne, sårbare grupper og eldre. Kontinuerlig oppdatering er en forutsetning for god kunnskapsbasert praksis. I tillegg er godt kjennskap til eksisterende tjenestetilbud en viktig forutsetning for å yte best mulig hjelp. Målområde BHO (for barn), BSBO (for voksne) I samarbeid med: BBS Innen: 2014 og Delta i faglig nettverk med fokus på vold mot eldre i regi av RVTS 10. Å avdekke overgrep mot eldre kan vanskelig av flere årsaker. Dette problemområdet må vies større oppmerksomhet i kommende planperiode. Et faglig nettverk vil være en viktig arena for kunnskaps- og erfaringsutveksling med eksterne fagmiljøer. I samarbeid med RVTS skal det også vurderes behov for å etablere faglige nettverk andre grupper med økt sårbarhet 10 Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging region vest. RVTS Vest dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og arbeider på tvers av etatar og sektorar. Oppgåva vår er å samordne og styrke kompetansen på disse problemområda gjennom konsultasjon, undervising og nettverksbygging. 19

20 for å bli utsatt for vold i nære relasjoner, se kapittel 2.3. I samarbeid med: Innen: BHO BSBO 2013 og videre i planperioden 6. Bydelenes tverrfaglige konsultasjonsteam for barn og unge skal legge til rette for at ansatte i barnehager og skoler sikres en planlagt og systematisk kunnskapsoppdatering om vold og overgrep. Bydelens tverrfaglige konsultasjonsteam har bygd opp særlig kompetanse knyttet til vold og overgrep. Skoler og barnehager møter til sammen alle barn. God kunnskap er en kritisk faktor for å avdekke vold og overgrep. RVTS og Statens Barnehus skal inviteres til å delta i arbeidet. I samarbeid med: Innen: B og C BHO BBS I hele planperioden 7. Ansatte i bydelens barneverntjenester skal tilbys videreutdanning i «Barnevern etter avdekking av vald eller overgrep i familien» som er et samarbeidsprosjekt mellom RVTS Vest og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Barnevernet har en sentral rolle i saker når det avdekkes vold mot barn. Det er behov for ytterligere kompetanse om risiko- og sikkerhetsarbeid etter avdekking, bearbeidelse av barnets opplevelser, samt forståelse av familier med krysskulturell problematikk. B og C BHO Innen: Det skal foretas en kartlegging av kommunens behov for kompetanse knyttet til arbeid med vold i nære relasjoner. En samlet kartlegging vil danne grunnlag for strategisk planlegging og prioritering av midler til kompetansetiltak som stilles til rådighet. Kommunens ansatte skal ha tilstrekkelig og god kompetanse om vold i nære relasjoner. Hvis det er gap mellom forventninger/krav til kompetanse i forhold til den faktiske kompetansen tjenestene besitter skal dette tettes. Det skal tas initiativ til samarbeid med eksterne samarbeidsparter, både offentlig og private, BHO I samarbeid med: BBS og BSBO Innen: