«Et godt måltid» Krokusbakken barnehage

Transkript

1 «Et godt måltid» i Krokusbakken barnehage

2 Et godt måltid! Måltidene er en viktig del av hverdagen i alle barnehager. Maten barna spiser i løpet av en dag i barnehagen utgjør en stor del av barnas totale kosthold, enten maten er medbrakt eller tilberedt i barnehagen. Barnehagen skal som oppvekst- og utviklingsarena legge til rette for å fremme gode kostholdsvaner og god helse. I følge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskap når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan. «Et godt måltid» i Læringsverkstedet handler om mye mer enn bare det å få maten i seg. Det handler om mestring, samhandling og fellesskap. Det skal være en del av «dannelsen» til hvert enkelt barn og bidrar til utvikling av barnas sosiale kompetanse. Måltider er faste rutiner som finner sted hver dag igjennom alle årene i barnehagen. Dette gir gode muligheter for verdifulle og minnerike øyeblikk. Det ligger mye god læring og mestring i måltidsituasjonen. Alt fra å følge oppskrifter og dekke bord, til selve matlagingen og opprydningen etterpå. Målet er at Læringsverkstedet i større grad skal bruke matlaging som en pedagogisk aktivitet hvor barna deltar aktivt både i planleggingen, tilberedelsen og opprydningen ifm et måltid. Mat og smak er en viktig kulturbærer og læringsplattform. I samarbeid med Arne Brimi og Ryfylkekokken Frode Selvaag har vi utviklet «Et godt måltid» i Læringsverkstedet. «Et godt måltid» er en viktig tradisjonsbærer og en suveren stemningsskaper. Vårt mål er at barna ikke bare skal bli glad i mat, men også oppleve gleden av å spise den sammen med andre.

3 Målsetninger 1. Læringsverkstedets barnehager skal være en arena for gode opplevelser og gode samtaler, hvor barna opplever ro og tid til å nyte maten. 2. Kombinert med mat, hvile og aktivitet skal dette gi barna glede og overskudd. 3. Vi skal skape en god arbeidsplass, og birda til et positivt miljø hvor de ansatte aktivt går inn for variert og helsefremmende kosthold i barnehagen. 4. Vi skal ha større fokus på barnas delaktighet og samarbeid med amtlaging, dyrking, høsting og lokal matproduksjon. 5. Barna skal bli kjent med mattradisjoner hos ulike kulturer. 6. Barnehagene skal stimulere utvikling av språk, lukt- og smakssans, finmotorikk, selvsetnedighet og samspill. 7. Barn, ansatte og foreldre skal få økt kunnskap om den viktige sammenhengen mellom mat, hvile og aktivitet. Våre pedagogiske prinsipper Godt samspill de voksne skal ta aktivt del i måltidet sammen med barna. De voksne skal sitte sammen med barna rundt bordet og skal ha fullt fokus på samspillet med barna og mellom barna. Måltidet er for alle, og det viktig å ha fokus på barn som spiser sakte og barn som gjør seg fort ferdig! Harmoni måltidet skal oppleves som noe godt og positivt. Skap atmosfære og stemning rundt bordet. Rammene rundt måltidet er viktig for å skape ro. Gode samtaler lytt til barnas fortellinger og opplevelser. Det er lettere å ha fokus på enkeltbarn rundt måltid enn f.eks i samlingsstunden. Klare selv barnas mestringsfølelse skal fremmes også under måltidet. Hvordan vaske brdene, helle melk, smøre på skiven, velge pålegg etc er viktig for barns mestringsfølelse. Det gir barna en følelse av at «jeg trengs» og «jeg er viktig». Ikke la tidsklemma styre måltidene, det er så verdifullt for barna at de ansatte tar seg tid til å la dem få klare selv!

4 Fagområdene i «Et godt måltid» Språk. Rime-Rolf hjelper barna å lære navnet på alt vi omgås på kjøkkenet, både kjøkkentstyr, råvarer og dekketøy. For å få til dette best mulig, må de voksne være bevisste sitt eget språk og sette ord på alt som brukes underveis. Samtidig kan vi også tulle med ord, og lage rimeord med matvarene vi har foran oss. Det kan også være en morsom aktivitet å be barnet lukke øynene, og få dem til å beskrive hva de skal lage med egne ord. Både under forberedelser og selve måltidene kan voksne og barn leke med utsagn som «hard som ei nøtt» og «gå helt bananas». Det er gjennom et aktivt bruk av ord og begreper at barna får økt språkforståelse. Når barna samtidig får en praktisk opplevelse av begrepene, vil mange av dem synes det er enklere å forstå innholdet. Matte. Telle-Tariq kan masse om måling, veiing, telling, eksperimentering, smaking og utforsking. Han kan være til stor hjelp i matlagingen! Sammen med de voksne kan barna for eksempel lage former av brødskivene, og ha sortering og ulike mønstre når de lager fruktspyd til ettermiddagsmåltidet. Matte kan oppleves som vanskelig for mange, men når måltidet brukes som arena kan barna lære begrepene og få satt de inn i en praktisk sammenheng. Hjerteprogrammet. Hjertrud er med å skaper den gode måltidssituasjonen med fellesskap og tilhørighet. Hun hjelper barna med å mestre, lærer bort bordskikk og bidrar til en opplevelse av ro og nytelse under måltidet. Hjerteprogrammet er kjernen i Læringsverkstedet, og det er helt naturlig at dette også er en del av måltidene våre. Måltidet er en av hverdagssituasjonene hvor vi kan ha den gode samtalen, og vi får mulighet til å se hvert enkelt barn. Å tegne følelses-fjes på klementiner kan være et godt utgangspunkt for å sette ord på hvordan man har det en dag. Mattradisjoner er også et spennende tema, og i den sammenheng vil det være helt naturlig å trekke inn andre lands matkulturer og tradisjoner. Det er mange spennende smaker og teknikker barna kan bli kjent med. Og Ikke minst; gjennom dette viser vi at alle er like mye verdt og at alle skal behandles likt. Natur. Ute-Mons vet hvordan man tenner bål og kan alle bålreglene! Hvilke matvarer finner vi i naturen? Hva betyr det å høste mat? Hvor kommer maten fra? Ute-Mons kan hjelpe

5 til! Naturen kan også trekkes inn i barnehagen, maiskolber kan serveres som blomster, og frukten legges i farger etter regnbuen. Kreativitet. Farge-Paletta er en mester til å dekke bord, lage flotte invitasjoner, arrangere fester, brette servietter og gjøre hverdagen til en fest! Måltidene våre er en perfekt situasjon hvor barna kan bruke den kreative sansen sin. Hvorfor ikke utfordre til å lage en litt annerledes brødskive en dag? Må alle brødskiver se like ut? Hva med å servere pasta i 4 forskjellige farger? Det gir godt grunnlag for undring og mye god prat. Smaksleker er spennende, og her kan barna sette ord på og beskrive hva de opplever og kjenner. Dette kan være helt forskjellig fra barn til barn. Helsedirektoratet anbefaler at det går maks 3 timer mellom hvert måltid barna får i barnehagen, noe personalet må ta hensyn til når de planlegger barnehagens dagsrytme. Lokal matkultur Vi skal jobbe med lokal mat og matkultur. Vi må sammen søke kunnskap om lokale mattradisjoner og innlemme lokal matradisjon i prosjektene våre. Å lære barna matkultur betyr å la barna oppleve tradisjoner og smaker. Å bake, steke, smake og kjenne på produktene er læring som sitter. Vi utarbeider planer sammen og gjennom året skal vi ha fokus på mat fra naturen, tradisjonsmat fra nærmiljøet og egen dyrking. Vi har gode naboer som kan bidra med frukt, bær, egg, honning, fisk etc.

6 Oppbevaring av mat Avkjøling Når vi har hatt varmretter i barnehagen, skal vi ta vare på rester for å kunne bruke det dagen etter. Varm mat skal nedkjøles fra 60 C til 10 C så fort som mulig, senest i løpet av 2 timer. Dette hindrer uønsket vekst av bakterier. Vi avkjøler maten på best mulig måte ved å: Oppbevare maten i mindre beholdere og kjøles ned i eventuelt vannbad eller på et kjølig sted. Rør i maten under nedkjøling Rester oppbevares i kjøl eller frys etter nedkjøling Oppbevare maten i beholdere av stål, de leder ut varmen og kjøler fortere enn plast som isolerer. I kjøleskap Temperaturen i kjøleskapet skal være på +2 C til +4 C. Matvarer som har gått ut på dato skal kastes. Kjøleskapet skal vaskes hver uke. Matvarene skal være godt innpakket og i atskilte beholdere for å hindre kryssforurensning. Temperaturen kontrolleres og noteres hver dag. Påleggsrester og rester av varmmat skal så fort som mulig pakkes/legges i egne beholdere og settes tilbake i kjøleskapet. Lett bedervelige matvarer som f.eks. kjøttpålegg, makrell i tomat i åpen boks eller leverpostei som har stått i mer enn 2 timer i romtemperatur skal kastes. Nedfrysing Temperaturen i fryseren skal være minst 1 C. Fryseren skal rengjøres 2 ganger i året. Frysevarer skal pakkes godt inn og merkes med dato. Gamle frysevarer skal kastes.

7 Hygiene Matlaging - Forberedelse til måltid Barn og voksne som skal lage mat må vaske hender før matlaging. Hendene skal også vaskes mellom håndtering av forskjellige råvarer. Ved tilbereding av mat skal det brukes forkle og langt hår skal settes i hale. Vi bruker skjærebrett med forskjellige fargekoder til de ulike råvaregruppene. Det skal være god orden når vi tilbereder mat og tilfredsstillende renhold. Det skal skilles mellom rene og skitne soner. Rene soner der mat tilberedes og skitne soner der oppvask håndteres. Ved brødmåltid skal det kun servere passe mengde pålegg om gangen. Minst mulig rester i romtemperatur. Unngå at flere barn tar av samme mat med fingre. Bruk mindre fat eller bruk bestikk å ta maten med.

8 Et godt måltid i Krokusbakken I vår barnehage har vi følgende plan for «Et godt måltid»: Matansvarlig og styrer har laget en egen årsplan for tema knyttet til mat og mattradisjoner. Planen deles ut til alle og skal tas hensyn til ved pedagogisk planlegging. Matansvarlig lager også månedsmenyer som deles med alle pedagogiske ledere. Hver avdeling tilpasser menyen til sin avdeling og deler med ansatte og foreldre. I løpet av uken skal barna serveres minst tre smørelunsjer med ulikt pålegg som skinke, pølse, oster, kaviar, makrell, egg, laks etc. Husk grønnsaker som tomat, agurk og paprika. En gruppe barn bør få være med å tilbrede lunsj og rydde etter lunsj. Under måltidet skal barna selv velge pålegg og smøre på. (Tilpasset til alder og modning!) En dag i uken skal alle avdelingene ha fiske-lunsj der det bare serveres pålegg laget av fisk eller annen sjømat. Turmat kan være påsmurte skiver eller varm mat tilbredt over bål. I løpet av måneden bør det serveres 2 varme måltid på tur. Annenhver onsdag serverer vi grøt til barna; risengrøt, havregrøt eller byggrøt. Litt kanel og sukker er lov, men bruk også alternativer som bær, rosiner eller syltetøy. Smørøyet er også godt! En dag pr uke serveres det varm lunsj til barna. Avdelingene velger selv sine faste dager for varm lunsj. Barna skal delta i matlagingen, dekke bord og rydde av. Se egen meny! I løpet av en måned skal barna bake egne grove rundstykker eller eget brød til lunsj. Avdelingene legger selv opp til bakedager og avtaler innbyrdes hvem som skal bruke kjøkken/komfyrer. Husk at dere kan bake ut på avdelingene, og det viktige er at barna skal delta! Viktig: unngå for mye krydder og salt på maten!

9 Bursdagsfeiringer foregår slik som vi pleier; opplevelsen i fokus! Hvis det skal lages vafler el skal disse være grove. Bananpannekaker kan være et godt alternativ til vanlige pannekaker da søtningen er bananer og ikke sukker. Dere kan også lage ulike typer smooties. Avdeligene lager sitt eget system som sikrer at alle barn over en periode får delta på matlaging! Forslag til Ute-Mons tur mat: Tur mat Pinnebrød Fiskekaker med lomper eller fullkornpita Torsk og grønnsaker i folie Wok med fisk eller kylling Grønnsakssuppe med kjøttpølse Bursdagsfeiring Farge-Palettas kreative bursdagsmeny: Regnbue-smootie med bær og yoghurt Grove horn med ost og skinke Bananpannekaker Grove vafler Fruktsalat Spyd med frukt/bær.

10