Svake verb, system i kortform. Blanda bøying, a- og e-verb
|
|
- Johanna Klausen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOSP103/-L, (Versjon etter timane , sist endra kl. 9, Ivar Utne. Endringa gjeld omskriving og nokre nye sider om j-ar på dei 13 siste sidene om verb. Dette er opplyst på aktuelle sider.) Verb på nynorsk. Vekt på: Preteritumsformer av svake verb, mest e-verb. J-former (ikkje gjennomgått ) (Samsvarsbøying av perfektum partisipp kjem seinare. Ikkje i denne fila.) 32 Svake verb, system i kortform Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta, kasta Døma-klassa, 2. klasse, e-verb etter ustemt konsonant - kjøpe, kjøper, kjøpte, kjøpt e-verb, etter dei stemde konsonantane v, d, g - leve, lever, levde, levd/levt e-verb, etter vokal - tru, trur, trudde, trudd/trutt fleire system for dei stemde (/stemte) l, m, n og r - bl.a. kvil-te (ulikt j-vb), før-te, køyr-de, skrem-de/-te, (brenne>)bren-de/-te Telja-klassa, 3. klasse, j-verb telje, tel_, tal-de, talt setje, set_, set-te, sett 33 Blanda bøying, a- og e-verb bruke/-a brukar bruka bruka bruke/-a bruker brukte brukt bruke/-a brukar brukte brukt tale/-a talar tala tala tale/-a taler talte talt tale/-a talar talte talt 34 1
2 Blanda bøying, a- og e-verb; eksempel (Innst. + Venås 1990: 115) ape, -ar/-er; B: -ar/-er baka, -ar/-er; B: -te bruka, -ar/-er; B: -te koka, -ar/-er; B: -te lika, -ar/-er; B: -te love, -ar/-er; B: -a, -et, -te, -de ropa, -ar/-er; B: -te rosa, -ar/-er; B: -te rusa ( storma ), -ar/-er; B: -a,-et,-te skapa, -ar/-er; B: -t skjøn(n)a, -ar/-er; B: (-nn), -te smaka, -ar/-er; B: -t spara, ar/-er; B: -t spela, ar/-er; B: (-i-, -e-) t stira, -ar/-er; B: (-rr-) -a, -et stola, -ar/-er; B: -t svara, -ar/-er; B: -t tina, -ar/-er; B: -a, -et, -te tvila, -ar/-er; B: -t våga, -ar-/-er; B: -a-, et, -de 35 Både a- og e-verb, men neppe som blanda bøying; eks. (Innst. + Venås 1990: 115) beita, -ar/-er; B: -a, -et festa (gjere fast), -ar/-er; B :-a/-et flytta, -ar/-er; B : -a, -et gifta, -ar/-er; B : -a, -et løfta/lyfta, -ar-/-er; B : (-ø-), -a, -et skifta, -ar/-er; B : -a, -et smetta, -ar/-er; B : smatt (st.v) skvetta (sprute), -ar/-er; B : -a, -et velta, -ar/-er; B : -a, -et gjerde, -ar/-er; B : -a, -et herde, -ar/-er; B : -a, -et (Venås: Nynorsk grammatikk. 1990) 36 Svake verb, ere-verb! GALE > RETT! analyserar > analyserer! fungerar > fungerer! illustrerar > illustrerer! interagerar > interagerer! karakteriserar > karakteriserer! markerar > markerer! plasserar > plasserer! representerar > representerer! studerar > studerer! varierar > varierer 37 2
3 I skrift skal det vere: (å) studere / studera studerer studerte (har) studert -ere-verb, framhald Men ofte i talemål:! å studere/-a studerar studerte studert (Vestl. o.a.st.)! å studere studerar studera studera (Telemark) 38 -ar i presens?! GALE > RETT! uttrykkar > uttrykk(j)er! ynskjar > ynsk(j)er, ønsk(j)er! løpar > lauper, spring, renn! spillar > spelar, speler (bm: spille, spelle) (og NN = BM: spiller ( øydeleggje, miste )! (til)høyrar> høyrer! visar > viser! øvar > øver (obs!) 39 Svake verb, e-verb; preteritum, supinum; kort A) -de (stemd lyd) etter stemde konsonantar i slutten av stamma, dvs. d, g, v, eller vokal Hugseord for desse konsonantane: «V-DAG» (arbeide) arbeidde, (bygg(j)e) bygde, (leve) levde, (tru) trudde arbeidd/-dt, bygd/-t, levd/-t, trudd/-tt å vørde/vyrde vørde/vyrde vørdt/vyrdt å melde melde meldt å sende sende sendt å ring(j)e ringde ringt B) -te etter ustemde konsonantar, dvs. etter f, k, p, s, t; Hugseord for desse konsonantane: «FLASKEPOSTAR» (obs. ikkje L og R; sjå kommentar om eit par sider) trefte, bakte, kjøpte, reiste, knytte treft, bakt, kjøpt, reist, knytt C) L, M, N, R stammeutgang (rot) med ulike endingar (eigne sider) 40 3
4 A) Svake verb, e-verb, stemte konsonantar D: øyde - øydde - øydd/-dt (d etter vokal) arbeide - arbeidde - har arbeidd/arbeidt (d etter vokal) melde - melde - har meldt (d etter konsonant) sende - sende - har sendt (d etter konsonant) G: bygg(j)e - bygde - har bygd/bygt (jf. BM) (g etter vokal) ring(j)e - ringde - har ringt (g etter konsonant) (ev. N) V: leve - levde - har levd/levt (jf. BM) (v etter vokal) VOK: tru trudde - har trudd/trutt (vokal) J-verb, sjå telje-verb seinare selje - sel - selde selt (j-verb) (selje, sel) krevje krev kravde kravd/kravt (j-vb, d/t etter v) 41 B) Svake verb; -te etter ustemte konsonanter, dvs. etter f, k, p, s og t; treffa - trefte - har treft baka - bakte - har bakt (+ a-verb) ønskja - ønskte - har ønskt kjøpa - kjøpte - har kjøpt reisa - reiste - har reist knyta knytte har knytt Hugseord for desse konsonantane: «FLASKEPOSTAR» Språkrådet, og innstillinga, brukar «FLASKEPOSTAR» som hugse-ord. L og R følgjer ikkje dette fullt ut. Derfor er dei to bokstavane ikkje understreka ovanfor. Meir om bl.a. L og R etter dette. 42 C) Svake verb, e-verb, L, M, N, R; preteritum, supinum; sjå kommentar neste side Dei stemde konsonantane l, m, n og r til slutt i stamma. L: etter vokal +t: -te; kvil-te -t L: etter -gl: -de; segl-de, sigl-de -t (L: j-verb (dvs. utanom e-verba): -d, sel-de -d/-t) M: etter etter m(m) : -de eller -te; skrem-de/-te -t M: etter rot med -øy-: -de; drøym-de (fellesregel) -t N: etter vokal + n: -te; (meine) mein-te -t (ev. òg NG) N: etter -enn: -de/-te; (brenne) bren-de/-te -t N: etter annan konsonant + n: -de; nemn-de, regnde (-a) -t N: etter rot med -øy-: -de; løyn-de (fellesregel) -t R: hovudregel: -te; før-te, interesser-te -t R: etter rot med -øy-: -de; høyr-de, køyr-de (fellesregel) -t Fellesregel vist ovanfor: -de i e-verb med diftongen øy i rota. 43 4
5 C) Svake verb, e-verb, L, M, N, R; kommentarar E-verb med konsonantane L, M, N og R kan i hovudsak ha te i preteritum (fortid). For M er det valfritt mellom te og de. Desse hovudreglane står i første linje for kvar bokstav på førre side. Verb med diftongen øy i rota skal berre ha de i preteritum. Sjå oppføringar etter M, N og R. OBS: Følgjer ein reglane som er nemnt like ovanfor her, treff ein stort sett bra. Sjå elles unntak for «gl», «enn» og «mn». 44 C) L, M, N, R; eksempel på bøying føla følte har følt kvila kvilte har kvilt døm(m)e - dømde/dømte - har dømt (-m(m)) drøyme drøymde drøymt (diftongen øy i rota) meina - meinte - har meint kjenne - kjende/kjente - har kjent (-enn) nemne - nemnde - har nemnt (n etter konsonant) løyne løynde løynt (tilsv. røyne) føra - førte - har ført høyre høyrde høyrt (øy i rota) 45 Telje-klassa I houvdsak med j-. Presens utan ending. Ofte, men ikkje alltid, vokalskifte, dvs. i-omlyd i inf. og presens. telje tel talde talt (fortelje..) spørja spør spurde spurt smørja smør smurde - smurt symja sym sumde sumt (svømme, -er, -te, -t) burda bør burde - burt skilja skil skilde skilt (eit skilje) selja sel selde selt setja set sette sett 46 5
6 Svake verb, e-verb, spesielle endingar Rot som endar på lang vokal, får kort vokal pluss ending i fortidsformene. Endinga blir skriven med dobbel d eller t, dvs. dd eller tt, for å markere kort vokal og tilhøyrande lang konsonant. F.eks.: trudde, trudd/trutt. D-ar frå stamma blir ståande framfor endinga -t når stamma endar på konsonantgruppene ld og nd, f.eks. meldt, sendt, som i bokmål. Det siste gjeld ikkje j-verb (telje-klassa), f.eks. selt i supinum (og perf.part.). 47 -øy, -øygd /ny / bøya/-e bøyer - bøygde bøygd/-t nøya/-e nøyer nøygde nøygd/-t -gj, -gjd følgja/-e følgjer følgde følgt fylgja/-e fylgjer fylgde fylgt følga/-e følger følgde - følgt 48 Knyte, knytte? N knyta/-e, knyter, knytte, knytt B knyte, knyter, knytte, knytt B knytte, knytter, knyttet/-a, knytt 49 6
7 Sterke verb, system 1 bite/-a, bit beit bite 2 bryte/-a, bryt braut brote 3 drikke/-a, drikk drakk drukke 4 bere/-a, ber bar bore 4* kom(m)e/-a, kjem kom kome 4* sove/-a søv sov sove 5 ligg(j)e ligg låg lege 6 fare/-a fer fór fare 7 få får fekk fått (Følgjer O. E. Haugen: Norrøn grammatikk Dels med unnatakstypar. Kulbrandstad har mange av dei same, i ulik orden.) 50 Sterke verb i nynorsk, svake i bokmål N lesa/-e, les, las, lese B lese, leser, leste, lest N drepa/-e, drep, drap, drepe B drepe, dreper, drepte, drept N vekse veks voks / vaks (2012) vakse B vokse, vokser, vokste, vokst (jf. òg å legge voks, vokset/-a) N halde held heldt halde (behalde..) B holde holder holdt holdt 51 Sterke verb i nynorsk, svake og sterke i bokmål (bm oftast svake) N gale gjel gol gale B gale, galer, galte/gol, galt N grava grev grov grave B grave, graver, gravde/grov, gravd N skina skin skein skine B skinne, skinner, skinte/skein, skint N suga syg saug soge B suge, suger, suget/suga/sugde/saug, suget/suga/sugd N vega, veg, vog, vege B veie, veier, veide, veid B vege, veger, vog, vegd 52 7
8 Svake verb i nynorsk, sterke i bokmål N hjelpa/-e, hjelper, hjelpte B hjelpe, hjelper, hjalp N treffa/-e, treffer, trefte, treft; B treffe, treffer, traff, truffet N trekk(j)a/-e, trekk(j)er, trekte, trekt B trekke, trekker, trakk, trukket N tvinga/-e, tvingar, tvinga, tvinga B tvinge, tvinger, tvang, tvunget N bringa/-e bringar bringa bringa B bringe bringer brakte brakt N lyda/-e lyder lydde lydd/lydt B lyde lyder lød lydt B lyde lyder lydde - lydd 53 Sterke og svake verb i nynorsk, svake i bokmål N treng(j)a/-e - treng(j)er trengde trengt (presse (på)) N trenga/-e treng trong trunge (ha bruk for) B trenge trenger trengte trengt (presse, ha bruk for) N pla plar pla (bruka (vane)) N pleia pleier pleidde (-dd/-tt) (stella, dyrka; bruka (vane)) B pleie pleier pleide pleid (stella, dyrka, bruka (vane),) B pleie pleier - pleiet/-a/-de (stella, dyrka) 54 Passiv hjelpeverb + infinitiv (-ast) eller perf.part. (-d,-t,-e), kan klassifiserast (inf.) blir klassifisert (perf.part.) 55 8
9 Passiv, eksempel på feil ein frase klassifiserast som ledd eller del av ledd -> ein frase blir/vert klassifisert som ledd eller del av ledd -> ein frase kan klassifiserast som ledd eller del av ledd..., fordi det assosierast med......, fordi det blir/vert assosiert med kan seiest å tilhøyre... - > kan seiast å tilhøyre (å seiast, seiest, sagdest, sagst) 56 Naken passiv, oppsummert klassifiserast (naken passiv) - passivform med -ast o.a. utan hjelpeverb (vert, skal) blir/vert klassifisert (samansett form i passiv) - med hjelpeverb 57 J-ar, verb med valformer, j etter g og k Sjå uttalereglar neste ark. Jf. Innstillinga for 2012, s. 76. E-verb: bygg(j)e bygg(j)er bygde bygd/-gt trekk(j)e trekk(j)er, trekte, trekt (BM: trekke, trakk, trukket) dekk(j)e dekk(j)er dekte dekt rekk(j)e rekk(j)er rekte rekt rykk(j)e rykk(j)er rykte rykt søk(j)e søk(j)er søkte søkt ønsk(j)e/ynsk(j)e ønsk(j)er/ynsk(j)er -kte kt Sterke verb: legg(j)e legg la lagt ligg(j)e ligg låg lege 58 9
10 J-ar og uttalereglar for g og k /ny / Skriftformer: bygge/byggje -- bygger/byggjer ønske/ønskje -- ønsker/ønskjer I mange dialektar blir opphavleg (dvs. frå norrønt/gammalnorsk) g og k (velarar) framfor bl.a. e palataliserte. Gjeld elles framfor fremre vokalar. Dvs. dei får ein j-lyd. bygg+e, bygg+er > /byggje/, /byggjer/ ønsk+e, ønsk+er > /ønsçe/, /ønsçe/ (ç = kj-uttale) Dette er grunnen til at verb og mange andre ord i nynorsk får j-ar etter g og k. Med 2012-rettskrivinga er slike j-ar i hovudsak valfritt. Infinitiv med a-ending følgjer same mønster. Dessutan skal det i dei fleste tilfelle ikkje skrivast j i substantiv i tilsvarande lydomgjevnader. Det er ein måte å skilje verb og substantiv i skrift sjølv om uttalen i dialektane kan vere lik. Eksempel på neste ark. 59 J-ar Verb med eller utan j, substantiv utan å ynsk(j)e/-a -- eit ynske (jf. neste) å ønsk(j)e/-a eit ønske (jf. førre) å styrk(j)e -- ein styrke å stykk(j)e (opp) -- eit stykke å søkk(j)e -r, -kkte, -kkt (m. obj., transitivt) -- eit søkke (å søkke, sokk, sokke; utan obj., intransitivt) å tenk(j)e -r, -nkte, -nkt -- ein tanke å skygg(j)e -- ein skugge, eit skygge (stad) å merk(j)e -- eit merke 60 J-ar, merkja / merka merk(j)a/-e, merk(j)er, merkte, merkt ( setje merkje på,.. spor, m.. seg ut, m.. seg(1), m.. ut) merka/-e, merkar, merka, -a ( bli var, kjenne, leggje merke til; m.. seg(2)) BM: merke, merker, merket/merka, merket/merka 61 10
11 J-ar; å søk(j)e, ein søk(j)ar /endra / søk(j)e søk(j)er søkte søkt subst.: ein søk(j)ar Normalt blir det ikkje g eller k pluss j framfor a. I dette tilfellet er det verbforma søkje (infinitiv minus e) som har fått avleiingsendinga -ar. Då følgjer j-en med. Som vi ser kan j-en uttelatast her. Grunnen er at det er slik for verbet. 62 J-ar, følgje, fylgje, følge å følgja/-e å fylgja/-e å følga/-e (2012) eit følgje eit fylgje eit følge (2012) 63 * J-ar, rekkje / rekke (ekstra) N1 å rekke - rekk rakk rokke ('nå (fram), strekkje til ) N2 å rekk(j)e - rekk(j)er rekte rekt ('strekkje fram'; løyse opp ; gå i rekkje ) B1 (N1) å rekke rekker rakk rukket ('nå (fram), strekkje til) B2 (N2) å rekke rekker rakte rakt ( strekkje fram ) B3 (N2) å rekke rekker rekte / rekkte / rekket rekt / rekkt / rekket ( løyse opp ) N ei rekk(j)e ('rad', 'overkant på rekkverk på båt'; av å rekkje) 64 11
12 * Reke (ekstra) N reke rek rak reke B reke reker rekte rekt 65 * Strekkje / strekke (ekstra) å strekk(j)e -r, -kte, -kt (strekk(j)e seg, strekke ut armen) å strekke, strakk, strokke (strekke til, vere nok ) ei strekk(j)e (landstrekkje; strekning ) 66 J-ar før -ing, 1; /endra / j etter g og k fell bort framfor ing-ending -gj+ing > -ging -kj+ing > -king E-verb (døme-klassa): bygg(j)e > bygging følg(j)e > følging, oppfølging (jf. neste) fylgje > fylging, oppfylging (jf. førre) strekk(j)e > strekking lækje > læking (vb: -æ-; sb: lækjar, lege) Sterke verb: leggje > legging liggje > ligging Dette følgjer den generelle skriveregelen i norsk om at det ikkje skal vere j framfor i og y. I praksis gjeld dette e-verb og sterke verb
13 J-ar før -ing, 2; j etter andre konsonantar /endra / A-verb (kaste-klassa): byrje > byrjing vitje > vitjing olje > oljing Telje-klassa: setje > setjing (sette > setting) smørje > smørjing symje > symjing (svømme > svømming) telje > teljing velje > veljing Etter andre konsonantar enn g og k framfor j blir ståande sjølv om det kjem j framfor i. Dersom j-ane hadde blitt tekne bort her, ville dei fleste orda blitt vanskelge å forstå:!viting, oling!,!veling. I praksis gjeld dette a-verb (kaste-klassa) og telje-klassa. 68 J-ar og imperativ /endra / A-klassa: olje oljar olja > olj!, olja! byrje byrjar byrja > byrj!, byrja! vitje vitjar vitja > vitj!, vitja! E-verb: følg(j)e følg(j)er følgde > følg! fylgje fylgjer fylgde > fylg! (Tradisjonell/gammal form, med j.) Telje-klassa: telje tel talde > tel!; fortelje fortel fortalde > fortel! velje vel valde > vel! setje set sette > set! skilje skil skilde > skil! spørje spør - spurde > spør! Sterke verb: legg(j)e legg la > legg! ligg(j)e ligg låg > ligg! 69 Verb, j-system, kortform Meir her: (sjå neste side) OBS! Også verb utan -j- i dei alle klassene unnateke telje-klassa. a-verb byrje byrjar byrja byrja byrjing byrj! byrja! e-verb, stemt kons. e-verb, ustemt k. bygg(j)e bygg(j)er bygde bygd/-t bygging bygg! rykk(j)e rykk(j)er rykte rykt rykking rykk! telje-klassa telje tel talde talt teljing tel! sterke verb ligg(j)e ligg låg lege ligging ligg! 70 13
14 Adresse frå førre side
Nynorsk, verb, framhald
Nynorsk, verb, framhald Samsvarsbøying av perfektum partisipp NOSP103/-L, 1.10.2013 1.10.2013 kl. 13.50 73 Svake verb, system i kortform (KOPI) Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta,
DetaljerDenne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.
MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar
DetaljerNOKON AV DEI VIKTIGASTE NYNORSKE VERBA
NOKON AV DEI VIKTIGASTE NYNORSKE VERBA Har du pugga desse, kan du (i prinsippet) bøye dei fleste nynorske verba PUGG VERB! infinitiv presens preteritum perfektum å by byr baud har bode å fryse frys fraus
DetaljerEin hest. Ein hest hesten fleire hestar alle hestane
Å BØYE SUBSTANTIV Ein hest Ein hest hesten fleire hestar alle hestane Ein lærar Ein lærar læraren fleire lærarar alle lærarane Ein hage Ein hage hagen fleire hagar alle hagane Ein dag Ein dag dagen fleire
DetaljerKokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke?
Kokebok i nynorsk Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Ivar Aasen (1813-96) Mellom bakkar og berg Millom bakkar og berg Hitler får att nynorskstilen
DetaljerSamarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?
Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...
Detaljer2 Sjå oppgåve 1. Kva heiter verba i infinitiv?
VERB 1 Strek under verba i teksta. Familien står opp klokka sju. Luisa bruker lang tid på badet. Først dusjar ho og vaskar håret. Så tørkar ho seg, føner håret og sminkar seg. Leo må alltid vente. Klokka
DetaljerKvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?
Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),
DetaljerDel 1 Ordklasser. Leo skriv. Luisa les. Prikken et. Carmen og Arne dansar.
VERB... 2 Infinitiv... 3 bøying i presens... 4 Bruk av presens... 8 bøying i preteritum... 9 Bruk av preteritum... 12 Perfektum partisipp... 14 Sterke verb i perfektum partisipp... 15 Uregelrette verb...
DetaljerTi tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016
www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ
DetaljerSogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.
Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet
Detaljer10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015
Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerForslag. Har de nokon gong lurt på kva som gjer at ein fest nærast lever sitt eige liv, at du kan planlegga éin ting, men så skjer ein heilt annan?
Introduksjon av økta Bildet: Klokka er 21.00, kva hender, kven er på bildet og kva er bra? Gruppe: Kva tenkte dei klokka 15.00? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Det er blitt seint og korleis kan
DetaljerKap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr.
ÅRSPLAN Norsk Skuleåret: 2010-2011 Klasse: 4 Faglærar: Gro Mæland Ljones Læreverk/forlag: språkbok 4 m/ arbeidsbok, lesebok 4 m/ arbeidsbok. Turid Fosby Elsness, Aschehoug. Denne årsplanen tek utgangspunkt
DetaljerFORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK
FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK INNHALD FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SONG/SALME... 2 3. NÅDEHELSING/OPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESING...
DetaljerUndervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn
Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn Kjelde: www.clipart.com 1 Statistikk, sannsyn og kombinatorikk. Læraren sitt ark Kva seier læreplanen? Statistikk, sannsyn og kombinatorikk
DetaljerÅrstal 2018/2019. Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss.
Fag Klassetrinn Norsk 6. klasse Årstal 2018/2019 Lærar Stine Pedersen Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss. Nettressurs er norsksidene.no, salaby, lesesenteret.no,
Detaljerbuss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen.
KAPITTEL 4 EIN DAG PÅ FAGERSJØ SKULE 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR. t-banen buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Skulevegen Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. Jamil og Chaima
DetaljerLærar: Ruth Helgestad
ÅPL orsk 4.trinn Lærar: uth Helgestad Jostedal skule Læreverk: Zeppelin 4 Læreverket inneheld, språkbok og arbeidsbok til språkbok, lesebok, arbeidsbok til lesebok. tillegg jobbar elevane med "Leseforståing
Detaljerstyrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, vår 2019 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerEksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1. Våren 2013
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i LING 1112 Morfologi og syntaks 1 Våren 2013 Tid: Torsdag 23. mai 2013 kl. 9-13 (4 timer/timar) Sted/stad: SB lesesal B Ingen hjelpemidler
DetaljerForslag. Har du nokon gong lurt på korfor det er så vanskeleg å velja, eller korfor me no og då vel å gjera ting me eigenleg ikkje vil?
Introduksjon av økta Individuelt: Historie om drikkepress Individuelt: Øving med årsaksbilde Par: Hjernetransplantasjon Par: Øving med årsaksbilde Gjengen Ein ungdom som velgjer å drikka eller velgjer
DetaljerSEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerMorfologioppgåva om Kongo-swahili
Morfologioppgåva om Kongo-swahili Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 1, oppgåve 14. Merknader skrivne av Rolf Theil. 1. Subjektsprefiks m.m. Sjå fyrst på dei 6 orda i (1), dvs. alle orda som tyder
DetaljerDefinisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?
Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerMøtet blei halde som fjernmøte over telefon / som fjernmøte med videooverføring / i retten sine lokale.
FORSLAG FRÅ ARBEIDSGRUPPA LAGT FRAM 7. JANUAR 2019 NYNORSK Tingrett Mal for rettsbok planmøte alminnelege tvistesaker Møtedeltakarar: Dommaren og prosessfullmektigane Møtet blei halde som fjernmøte over
DetaljerVel nynorsk for barnet ditt!
Vel nynorsk for barnet ditt! 10 elevar er nok til å få ein eigen nynorskklasse på skulen til barnet ditt. Alle elevar skal lære bokmål og nynorsk. Lat barnet ditt få gjere det på den lettaste måten. Kva
DetaljerÅ BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje...
Å BINDE SAMAN SETNINGAR... 2 Å leggje til ny informasjon... 3 Å uttrykkje tid... 4 Å uttrykkje årsak... 7 Å uttrykkje følgje... 8 Å uttrykkje motsetning... 9 Å uttrykkje vilkår... 10 Å uttrykkje føremål...
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2017
Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerAv 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim
Av 6.trinn ved Kuventræ skule. Lærar: Karina Otneim DETTE LURER VI PÅ I år begynte vi nysgjerrigper-prosjektet heilt utan å vita kva vi ville forske på. Vi begynte med og gå rundt i skulegarden og i klasserommet
DetaljerFarnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret:
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret: 2017-2018 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL INNHALD ARBEIDSMÅTAR
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerSkuleåret 2017/2018.
Skuleåret 2017/2018 www.fylkesmannen.no/oppland Innhald Innleiing... 3 Kva kan du klage på?... 3 Kven kan klage på karakter?... 3 Når er klagefristen?... 3 Før du klagar... 3 Korleis klagar du?... 3 Kva
DetaljerINNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
Farnes skule Læreverk :Tuba Luba Klasse/trinn : 3 Skuleåret : 2016-2017 Lærar (-ar) : Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med
DetaljerBirger og bestefar på bytur til Stavanger
Birger og bestefar på bytur til Stavanger Denne dagen var heilt spesiell, for i dag skulle Birger få lov å bli med bestefar frå Hjelmeland der dei bur, til Stavanger, for å selja plommer på torget. Kvelden
DetaljerTUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerRevisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet
DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis
DetaljerÅrsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Å dramatisere
Årsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Å dramatisere Å lese replikk. 37 Samansette ord 38 Grammatikk kj-lyd og nglyd - variere stemmebruk og
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i EXFAC03-SPR Examen facultatum, språkvitenskap Høst / haust 2011 Tid: Torsdag 1. desember 2011 kl. 9 13 (4 timer/timar) Sted/stad:
DetaljerMindre av det same og meir av noko anna
Petter Holm-Olsen og Liv Storheim Mindre av det same og meir av noko anna Vi er to lærarar som i 8 år har vore heldige å få arbeida saman på småskuletrinnet. Vi har hatt klassar som har vore like over
DetaljerJob 30,26 26 Difor vona eg på det gode, men det vonde kom, eg venta på lys, og det vart mørker.
1. Mos 1, 1-5 I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. 2 Jorda var aud og tom, mørker låg over djupet, og Guds ande svevde over vatnet. 3 Då sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det vart lys. 4 Gud såg at lyset
DetaljerJon Fosse. Olavs draumar. Forteljing
Jon Fosse Olavs draumar Forteljing Det Norske Samlaget 2012 www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8123-4 Om denne boka Alida og Asle kom i Andvake til
Detaljer2016 Det Norske Samlaget
2016 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Trine + Kim designstudio Skrift: Questa Epub-produksjon: Specialtrykkeriet Viborg A/S Isbn: 978-82-521-9388-6 Forfatta ren har mottatt støtte frå Det faglitterære
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerUKEPLAN UKE 4 UKE: 4 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 4 UKE: 4 DATO: 22.-26.01.18 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Vi leser 2 Blå bok (side 45-61) Vi leser 3 Oransje bok (side 118-141 ) Ukas ord 3: Diftongene ei, au, ai (side 8-9) (hei, nei, tau,
DetaljerEg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.
Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.
DetaljerMorfologioppgåva om klassisk gresk
Morfologioppgåva om klassisk gresk Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 3, oppgåve 1. Merknader skrivne av Rolf Theil 1. Innleiing Vi skal analysere nominativ og genitiv eintal av ni klassisk greske
DetaljerOK, seier Hilde og låser.
4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje
DetaljerMEKLING FOR FORELDRE MEKLING FOR FORELDRE FORELDRE FOR MEKLING
MEKLING FOR FORELDRE MEKLING FOR FORELDRE MEKLING FOR FORELDRE KVIFOR MEKLING? PARFORHOLDET TEK SLUTT, MEN FORELDRE- SKAPET SKAL HALDE FRAM KVA SEIER LOVA OM MEKLING? Denne brosjyren skal vere ei hjelp
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerSkjema for eigenvurdering
Skjema for eigenvurdering arbeidet med språk og språkmiljø i barnehagen I denne delen skal du vurdere påstandar om noverande praksis i barnehagen opp mot slik du meiner det bør vere. Du skal altså ikkje
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet 29.01.2015 022/15 Kommunestyret 02.02.2015 010/15 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt:
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerÅrsplan norsk 4. trinn
Årsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2016/2017 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 36 Å dramatisere Å lese replikk. 37 Samansette ord variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekstar
Detaljer12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen
12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk
DetaljerFørste prinsipp: Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som er forventa av dei.
Første prinsipp: Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Norsk Matte Læringsmål Målbare, lette å forstå, på vekeplan Fag Mål for veka Sjekk Eg kan leitelese og nærlese. Eg
DetaljerÅRETS NYSGJERRIGPER 2017
ÅRETS NYSGJERRIGPER 2017 Kva er det som gjer at lærarane ikkje er like strenge? 7.klasse ved Solund barne- og ungdomskule Dei fleste elevar tenker vel på at den og den læraren er streng, og den læraren
DetaljerKVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?
KOMMUNEREFORM KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA? Resultat frå spørjegransking mellom innbyggjarane i bygdene 17. januar, 2016 Innbyggjarane i Norddal
DetaljerJordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar
Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten 1 Tema for kvelden - Sakstyper kva kan jordskifteretten løyse jskl 1-4 - Vegsaker kva gjer vi Jordskifteretten
DetaljerDISPENSASJON. Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE
Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Kva er ein dispensasjon? Ein dispensasjon er eit vedtak som innber at det blir gitt eit unntak frå føresegner
DetaljerSpørjeskjema for elevar klasse, vår 2017
Spørjeskjema for elevar 5.-10. klasse, vår 2017 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerSporing og merking. Merking
Sporing og merking Mange forbrukarar i vår del av verda blir meir og meir bevisste på kva dei et og drikk. Dei veit kva næringsstoff dei treng, og ønskjer enkelt og raskt å få nødvendig informasjon anten
DetaljerÅrsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Å dramatisere
Årsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Å dramatisere Å lese replikk. 37 Samansette ord 38 Grammatikk kj-lyd og nglyd - variere stemmebruk og
Detaljerm j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad
Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.
DetaljerNYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007
NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerSofies hemmelegheit.
Sofies hemmelegheit. Emma og Sofie går i 1. klasse på Soltun skule. Dei er bestevennar og er alltid saman. 2 Ein dag blir Emma med Sofie heim etter skulen. Det er ikkje så langt, berre forbi det store
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerGloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи?
1 Соседи 3 Словарь Глава 30 Gloser 30 Мо@жно ли измени@ть ме@сто встре@чи? быть про@тив (+ gen.) å være mot (noe) быть за (+ akk.) å være for (noe) власть f. makt makt вско@ре snart snart встре@ча møte
DetaljerUtvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset
Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også
DetaljerGrunngjevingsplikta til forvaltninga
Grunngjevingsplikta til forvaltninga Oversikt: o Grunngjevingsplikt, fvl. 24 og 25 o Opplysningsplikt, fvl. 17 o Generelt om vilkår o Verknad ved feil o Juridisk metode Grunngjevingsplikt: Dei aller fleste
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerDet er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.
Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed
DetaljerÅrsplan norsk 4. trinn
Årsplan norsk 4. trinn Skuleåret 2015/2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 36 Å dramatisere Å lese replikk. 37 Samansette ord variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekstar
DetaljerFra Forskrift til Opplæringslova:
Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.
DetaljerSAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN
SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande
DetaljerKompetansemål etter 4. årssteget
Fag Norsk Klassetrinn 3. klasse Årstal 2016-2017 Lærar Jofrid K. Gilje Lærebok Zeppelin Språkbok 3. Arbeidsbok til språkboka 3 Zeppelin lesebok 3 I leseopplæringa vil me bruka leseboka, Tuba Luba, Vi les
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG
ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG Skuleår: 2010-2011 Fag: Norsk Trinn: 4 Grunnbok: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok Mål frå læreplanen
DetaljerDet e ikkje alltid det går, sånn som du hadde tenkt
Preike Molde Domkirke 11.10.2015 20.s i treeiningstida Dei harde hjarta Det e ikkje alltid det går, sånn som du hadde tenkt Slik startar ein av Kari Bremnes sine songar. Songen heiter «Nord i landet»,
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2017?
Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju
DetaljerMÅNADSBREV FOR SEPTEMBER:
MÅNADSBREV FOR SEPTEMBER: HEI, HEI! No er me komne godt i gong med kvardagen på Bikuben med rutinar, friluftsdagar, smøremat, kvilestund og små grupper. Me ser at gode daglege rutinar er med på å skape
Detaljer2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda
2012-reforma for nynorsk ikkje berre grammatikk og ordformer, men også eit verdival? Aud Søyland, tidlegare sekretær for Riise-nemnda Mandat for Riise-nemnda Tilnærmingslinja vart lagd død i 2002, med
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerPreike Molde Domkirke 4. s i advent Det er 4. søndag i advent. Alle lysa våre brenn no. Det er snart jul. Maria er høggravid.
Preike Molde Domkirke 4. s i advent 2015 Josef Det er 4. søndag i advent. Alle lysa våre brenn no. Det er snart jul. Maria er høggravid. Denne søndagen har nettopp vore Maria sin søndag. Vi brukar å høyre
DetaljerTRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE.
TRIVSELSREGLAR FOR ROMMETVEIT SKULE. Elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er blitt styrka og konsekvensar for dei som bryt reglane er blitt skjerpa i Opplæringslova. Også krava
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerUtdrag frå boka Ord te gagns
Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Bøyingsmønster INNLEIING (Følg med i dette avsnittet når du hører på lydprøvenepå
Detaljer