Klimaendringer, flommer og tørke. Hva vil skje med vannføringen i elver på Sørlandet? Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Klimaendringer, flommer og tørke. Hva vil skje med vannføringen i elver på Sørlandet? Lars Andreas Roald Norges vassdrags- og energidirektorat EBLs seminar Vassdragsdrift og miljøforhold i Kristiansand 16. oktober 2008

2 2 Temperaturutviklingen i Agder

3 3 Temperaturutviklingen i de fire årstidene

4 4 Utviklingen av årlig nedbør i Agder

5 5 Tidsutvikling av nedbøren i de fire årstidene

6 6 Variasjon av hyppighet av store stormer over Storbritannia, Nordsjøen og Norskehavet

7 7 Region Sørlandet: Årlig variabilitet av avløpet Årlig avvik fra normalavløpet for Sørlandet 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0, Avvik År

8 De våteste og tørreste år og måneder på Sørlandet År Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Vått 1,60 3,15 8,34 4,62 2,10 1,73 3,65 3,92 3,26 2,55 2,57 2,98 3,02 År Tørt 0,61 0,29 0,20 0,16 0,39 0,26 0,39 0,15 0,07 0,07 0,07 0,12 0,13 År

9 Trykkmønstre, lavtrykksbaner og flom på Sørlandet De største flommene på Sørlandet skyldes kraftig regnvær om høsten. De fleste regnflommene oppstår der når det ligger lavtrykk nær Storbritannia eller på kontinentet. Dette fører til lavtrykksbaner som fra sørvest (IV) til sørøst (Vb). Det er et markert værskille nær Lista. Høytrykk over Storbritannia og kontinentet fører til kraftig vestavær på nordsiden og gir mye regn nord på Vestlandet og i Nordland, men fører til tørke på Sør- og Østlandet. 9 Typiske lavtrykksbaner i Europa (Etter van Bebber 1883)

10 10 De største flommene i Vest-Agder inntraff tidlig i desember 1992, i oktober 1929 og i november I desember 1992 satte det inn med kraftig regnvær fra sørvest. Den resulterende flommen kulminerte 1. desember i mindre elver fra Kvina og vestover og 3.desember i elvene østover til og med Mandalselva. Nedbørmengdene var betydelig mindre videre østover. Kvina ble rammet av storflom 25.oktober 1929 etter at det falt opptil 110 mm nedbør. Denne flommen er den største eller nest størst målte flommen fra Bjerkreim i vest til Mandalselva i øst. En tredje storflom rammet området 4.-5.november 1931 med opptil 102 mm regn den 4. Nedbør nov. 25. nov. 26. nov. Flommen i desember nov. 28. nov. 29. nov. 30. nov. 1. des. Dato Vigmostad Kvineshei Flekkefjord Bakke Møska Tingvatn Mygland Disse flommene skyldes alle nedbørområder fra sørvest med lavtrykk nær Storbritannia. 2. des. 3. des. 4. des. 5. des. 6. des. 7. des. 8. des Vannføring (l/s km2)

11 Flere av de største flommene i Otra, Tovdalselv og Nidelva faller sammen med kjente storflommer på Østlandet Storofsen i 1789 var også stor, men ikke ekstrem i Otra og Nidelva. Storeflaumen i 1860 var årsak til flomskade til og med Mandalselva. Den er største kjente flom i Vegårdelv og nest største kjente flom i Otra. Tre flommer i Nidelva i juli 1858 etter kraftig regnvær. Det var regnflom samtidig i vassdrag i Buskerud og Telemark. Stor flom i Vegårdselv og Nidelva 31.mai 1879 som følge av tordenvær på slutten av snøsmeltingen. Flommen var større i Telemark og i Numedalslågen. Stor regnflom i mange elver 16.oktober Flom i Otra 7.-8.mai 2004 faller sammen med regnflom kombinert med snøsmelting mange steder på Østlandet. 11

12 Lokale regnflommer på Sørlandet Flomskred gjorde skade på gårder i Bygland og Valle i Setesdal i 1772 og Kraftig skybrudd 5.august 1793 utløste mange flomskred i Valle i Setedal. I alt fikk 22 gårdsbruk avtak i skatten for 10 år. Lokal storflom i Hisåvassdraget 14. oktober Storflom fra Vegårdselv til Otra 20. september 1837 som følge av snøfall etterfulgt av skybrudd. Storflom i Vegårdselv 17.september desember samme år utløste regn og snøsmelting jordskred i Vennesla som tok 5 liv. 14.august 1896 falt det 172 mm regn på Gjerstad, 169 mm på Prestestrand i Drangedal og 153 mm på Vegårdshei. Skybrudd og lokal skadeflom i Herefosselva etter 173 mm nedbør på Mykland 27. august

13 Uværet oktober 1987 I første del av september falt det en del regn slik at bakken var mettet. 16.oktober kom et stormsenter opp den engelske kanalen fra sørvest og gikk inn Oslofjorden. Det ble stormflom inn Oslofjorden. Det falt en del nedbør som gav flom i mindre elver på begge sider av Oslofjorden. Flommen var den største observerte i Arendalselva og i flere mindre elver. Skadene ble betydelige på grunn av kombinasjonen av flom, stormflo og sterk vind. 13

14 Urbanflom 30. august 1996 Fra en lavtrykksrenne over Tyskland kom det nedbør inn mot kysten av Aust-Agder og senere Vest-Agder fra sørsørøst. Dette gav lokalt sterk nedbør og flom i Kristiansand. 250 hus ble skadet, skadeomfang 15 mill. kr. 14

15 15 Kan rester av tropiske sykloner lage flom på Sørlandet?

16 Rester av tropiske orkaner har gitt nedbør og økt vannføring på Sørlandet! 1986: Charley la seg til i Nordsjøen og gav opp til 115 mm regn på kysten av Aust-Agder 28. august. 1950: Doris gav opptil 106 mm september fra Åseral til Etne. 1953: Edna gav opptil 92 mm september fra Drangedal til Kvinesdal 1958: Helena gav opptil 131 mm nedbør fra september på noen met.no stasjoner i Vest-Agder. 1998: Danielle og Earl gav fra 60 til 109 mm regn fra Tovdal til Fjotland, mest i Ljosland og Åseral september. 2000: Det kom stadig inn nedbørområder fra et lavtrykk over England fra slutten av september til ut november. Flere av nedbørhendelsene i oktober kan ha blitt forsterket av rester av Isaac, Leslie og Michael. 2004: Alex var årsak til flomkatastrofe i Boscastle i Cornwall august. Det regnet opp til 115 mm fra august i Vest-Agder som resulterte i flom i noen byer. 2004: Lisa kom innover Jæren og Vest-Agder. Det resulterte i 122 mm regn i Kvinesdal 5. oktober og flom i flere mindre vassdrag. 16

17 Scenarier for forventet endring i Europa temperatur og nedbør fra til Kilde: IPCC 2007

18 18 Prosentvis endring i årstilsiget fra til HadAM3/B2 ECHAM4/B2

19 Vintertilsig endring (mm) Hadley/B2 Vårtilsig endring (mm) Hadley/B2 Sommertilsig endring (mm) Hadley/B2 19 Høsttilsig endring (mm) Hadley/B2

20 Endring i årlig fordampning (mm) Hadley/A2 Endring i årlig fordampning (mm) Hadley/B2 20

21 Endring i årlig maksimum snømagasin (%) Hadley/B2 Endring i årlig maksimum snømagasin (%) Echam/B2 Endring i antall dager per år med snødekke Hadley/B2 Endring i antall dager per år med snødekke Echam/B2 21

22 Mean weekly streamflow at 20.3 Flaksvatn in (control) and (scenario) in elevation band m.a.s.l. Sesongfordelingen av avløpet i og i i Flaksvatn m3/sec 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 Endringen i sesongfordelingen av vannføring avtar med høyden over havet. Dette skyldes at det meste av snøen blir borte på lave nivåer mens det fortsatt er snø igjen i høyden som vil gi vårflommer selv om de kommer tidligere og blir mindre. m3/sec Week no. HadAm3HCTR HadAm3HA2 HadAm3HB2 ECHAM4CTR ECHAM4B2 Mean weekly streamflow at 20.3 Flaksvatn in (control) and (scenario) in elevation band m.a.s.l Week no. HadAm3HCTR HadAm3HA2 HadAm3HB2 ECHAM4CTR ECHAM4B2 Mean weekly streamflow at 20.3 Flaksvatn in (control) and (scenario) in elevation band m.a.s.l m3/sec Week no. HadAm3HCTR HadAm3HA2 HadAm3HB2 ECHAM4CTR ECHAM4B2

23 Endring i 50-årsflommen fra til ,0 200,0 150,0 Endring (%) 100,0 50,0 0,0-50,0-100,0 HA2 HB2 EB2 HA2 HB2 EB2 HA2 HB2 EB2 HA2 HB2 EB2 HA2 HB2 EB2 Årlig Vinter Vår Sommer Høst 23 Fiskum Orsjoren Møsvatn Gjerstad Austenå Årdal Sandvatn Hetland

24 Sommertørke: Varighet og underskuddsvolum (Terskel: 70 % persentilen av vannføringen) Flow (m 3 s -1 ) Q 0 d 1 d 2 d 3 d 4 v 2 v 3 v 4 Q min v 1 Time (days) Mer alvorlige sommertørker i Sør-Norge 24

25 Oppsummering På Sørlandet kan årlig vannføring bli redusert som følge av klimaendringer, mest i den østlige delen av vassdragene og inn i landet. Nedbøren og vannføringen vil øke om vinteren, både som følge av økt vinternedbør og stadige mildvær som fører til snøsmelting. Våren og sommeren vil bli tørrere i landsdelen som følge av tidligere og redusert flomtopp fra høyere liggende områder der det fortsatt er snø. Redusert sommernedbør og økt fordampning fører til flere sommertørker. Dette kan føre til økt risiko for skogbranner som den i fjor. Høsten ser ut til å bli tørrere på kysten, men kanskje litt mer nedbørrik i fjellet. Høyere temperatur vil gi senere snølegging. 25

26 Endring i forekomst av flom og tørke Vinterflommene forventes å øke som følge av flere smelteepisoder der det er snø og generelt økende nedbør. Vårflommene vil avta som følge av tidligere smelting. Somrene blir tørrere, men intense nedbørhendelser vil trolig bli vanligere i et varmere klima. Høstflommene kan bli større. Dersom stormbanene legger seg til slik at flere rester av tropiske orkaner når landsdelen, kan det bli flere store flommer enn med dagens klima. Med økt vintervannføring vil tørkehendelser om vinteren bli sjeldnere. Derimot forventes det at det blir flere og alvorligere tørkehendelser om sommeren. 26

27 KTB arrangerer beredskapsmøter for kraftforsyning, veivesen og televerk En øvelse vil bli arrangert for hver kraftforsyningsregion med fokus på en kritisk hendelse Seminar holdes i forkant på Nasjonal Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og Beredskap i Heggedal. Buskerud ble holdt 10/10. Hendelse: Flom Vest-Agder er neste. Hendelse: Stort snøfall med våt snø. 27

28 28 Det aller ferskeste på orkanfronten!

29 29 Dette kan skje!

30 30 Nedbørprognose for Lista når Omar passerer Vestlandet.