Avstiving av ledd. Naturfag 1 16 januar Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen

Transkript

1 Avstiving av ledd Naturfag 1 16 januar 2010 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Ann Kristin Pedersen Lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen

2 1.0 Innledning Teori Faglige begreper Teoriforståelse Materiell og metode Utstyr (se bilde 4) Fremgangsmåte Resultat Drøfting naturvitenskapelig drøfting Naturfagdidaktisk drøfting Konklusjon

3 1.0 Innledning Tirsdag gjennomførte vi et forsøk i kropp og helse. Forsøket gikk ut på å avstive enkelte ledd i fingrene (se bilde 1). Hensikten med denne oppgaven er at elevene skal få oppleve hvilken oppgave leddene har for kroppens bevegelighet, spesielt rettet til fingerleddene. Hvordan vi er i stand til å gripe og løfte gjenstander, og hvordan samarbeider fingrene for å utføre oppgaver? I dette forsøket kan det trekkes inn kompetansemål fra 2-7. årstrinn, både fra forskerspiren og kropp og helse. Bilde 1: Avstiving av ledd Foto: Camilla Holsmo Læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn (LK06:85) o Fra kropp og helse Sette navn på og beskrive funksjonene til noe ytre og indre deler av menneskekroppen o Fra forskerspiren Beskrive egne observasjoner fra forsøk Etter 4. årstrinn (LK06:86) o Fra kropp og helse Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp Etter 7. årstrinn (LK06:87) o Fra kropp og helse Beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg o Fra forskerspiren: formulere spørsmål som han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvfomulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. 3

4 Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater Forsøket om avstivning av ledd kan være en introduksjon til temaet kropp og helse. Forsøket er med på å vise elevene hvordan leddene i kroppen fungerer. Her får elevene noe konkret å knytte de faglige begrepene til, noe som kan øke forståelsen for hvordan kroppen fungerer. Praktisk arbeid kan med å vekke engasjement og motivasjon blant elevene for videre arbeid rundt temaet. Forsøket har vi funnet på naturfag.no, hvor det ble lagt fram som et forsøk som passer for 5-7.klasse Teori 2.1 Faglige begreper I forhold til dette forsøket er det noe vesentlige begreper som elevene med fordel burde ha kjennskap til. Kroppen vår består av flere typer ledd som vi deler inn i grupper. De leddene vi mener elevene bør ha kunnskap til når du skal gjennomføre et slikt forsøk er; kuleledd, hengselledd og dreieledd. Kuleledd (se bilde 2) er et ledd som gir mulighet for bevegelse i mange ulike retninger. Den ene knokkelen er formet som en kule som passer inn i en skål i knokkelen den møter. Dette leddet finnes i skulderen og i hoftene våre. Bilde 2: Illustrasjon av kuleledd pp9/ny_side_3.htm ( ) Hengselsledd (se bilde 3) har en mer begrenset bevegelighet, men er som regel stor i én bestemt retning, opp eller ned. Dette leddet kan sammenlignes med en hengsel, der de to delene Bilde 3: Illustrasjon av hengselledd ( ) 1 Anonym (udatert) ( ) 4

5 passer overens. Vi finner hengselsledd blant annet i fingrene, i tærne og i kneet (Carlson, Drangeid, Lind 2000:62). Dreieledd er sylinderformede leddflater i knoklenes lengderetning. Disse leddene finner vi for eksempel i nakke, albue og i ryggsøylen. Det er de leddene som gjør at vi kan dreie nakke og albuen fram og tilbake 2 Fingerledd, hofteledd, kneledd og albueledd kalles for ekte ledd. Et ekte ledd er omsluttet av bindevev og kalles for leddkapsel. Dette bindevevet er det som holder leddet sammen. Leddkapselen danner et lukket rom hvor det produseres leddvæske. Denne leddvæsken smører leddet slik at det blir lettere å uføre bevegelser. Utenfor disse leddkapslene finner vi sterke bånd bygd opp av bindevev, som vi kaller for leddbånd. Leddbåndet er det som holder knoklene sammen, de er sterke og svært elastiske. Kroppen vår har også leddbånd på innsiden av leddkapselen, eksempel i hofteleddet og kneleddet. Dette er fordi disse to leddene må tåle store belastninger i løpet av menneskets liv. I selve kneleddet kalles de korsbånd. Inne i leddkapselen er det et mellomrom mellom knoklene som møter hverandre. Dette mellomrommet kalles for en leddspalte. De to knokkel-endene som møter hverandre i leddspalten kalles for en leddflate. Knokkel-endene eller leddflaten er dekket ev et lag med glatt brusk, leddbrusk. Leddbrusken gjør at knokkel-enden passer bedre sammen og glir lett i forhold til hverandre. For å hindre at leddene gnisser mot hverandre har vi slimposer i kroppen. Slimposene er væskefylte og ligger ofte i områder rundt sener og muskler som passerer knoklene våre (Carlson, Drangeid, Lind 2000:61). 2.2 Teoriforståelse Vi har valgt å ta utgangspunkt i kompetansemål fra 2. til 7. årstrinn, og mener at denne oppgaven kan gjennomføres på alle trinn, ikke bare 5-7. trinn. Vi ønsker at forsøket skal gi elevene en større forståelse for hvordan kroppen vår fungerer. Forsøket skal også gi elevene en forståelse av begrepene kuleledd, hengselledd og dreieledd. Uten leddene i kroppen vår, hadde vi ikke kunnet bevege oss slik vi gjør til vanlig. Forsøket er med på å illustrere dette overfor elevene. Det å ha avstivne ledd gjør enkle oppgaver i hverdagen mye vanskeligere. Vi mener at et slikt forsøk kan gi elevene mulighet til å erfare og reflektere over det hva som 2 ( ) 5

6 skjer når fingrene blir stive. Er det noen fingrer vi kan leve uten? Hvilke oppgaver vil vi da ikke kunne gjennomføre? 3.0 Materiell og metode 3.1 Utstyr (se bilde 4) Teip (må være ganske sterk) Blomsterpinner Ark Konvolutt Avis To strikk Plastpose Flaske med kork Vann Beger Binders Saks Bilde 4: Utstyr Foto: Karianne Kvernvik Utstyret er ikke vanskelig å skaffe og ligger på en pris mellom 10 kr til 40kr per gjenstand. De fleste av gjenstandene finner en på skolen, noe som gjør dette til en lettvint og rimelig aktivitet. 3.2 Fremgangsmåte Aktiviteten starter med at en skal utføre ulike oppgaver uten teipede ledd; 1. Skrive en liten beskjed på et ark. Brett det sammen tre ganger og legg arket i en konvolutt 2. Rull sammen en avis g fest to strikker til hver ende. Putt den rullede avisen i en plastpose og pakk ut alle delene igjen. 3. Skru av korken på en falske og hell vann fra flasken opp i et beger. Drikk av begeret 4. Helt 6 eller flere binders sammen til et armbånd og ta det på deg. Etter på skal du ta dem fra hverandre igjen. 5. Klipp ut en sirkel fra et ark. 6

7 Da vi hadde utført disse oppgavene skulle vi gjennomføre de samme oppgavene igjen, denne gangen med avstivede ledd. Den ene studenten fikk avstivet begge tommelleddene, den andre fikk avstivet peke- og langefingeren på begge leddene. Underveis forklarte vi for hverandre hvordan vi opplevde å utføre de ulike oppgavene med avstivede ledd. Dersom vi skulle gjennomført dette forsøket med elever, ville vi delt dem opp i grupper på to eller flere, slik at alle fikk prøvd å avstive leddene i fingrene. Etter på skulle de delt erfaringer med medelevene for å høre om de oppfattet det å ha stive ledd på samme eller ulike måter. Det er viktig at alle elevene forstår hvordan de skal utføre forsøket og deltar aktivt. På den måten vil de ha mest mulig utbytte av forsøket. Elevene kan evt. være med å bestemme hvilke oppgaver de vil gjennomføre, slik at det ikke bare er læreren som bestemmer. Risikovurdering Dette forsøket har i utgangspunktet en lav risikofaktor, men det er viktig å tenke over hvor stramt teipen skal sitte. Er teipen satt på for stramt, kan dette føre til at blodgjennomstrømningen til fingrene minker, slik at fingrene blir numne og blå. 4.0 Resultat På forhånd hadde vi diskutert hva vi trodde kom til å bli vanskelig å gjennomføre. Vi trodde det ville bli vanskelig å skrive, skru av en kork, holde en saks og hekte sammen bindersene. Da vi gjennomførte forsøket opplevde vi at vi ikke kunne bruke de vanlige fingrene og grepene våre. Vi var nødt til å gripe tak i gjenstander ved hjelp av andre fingre som vi ikke vanligvis bruker til å gripe. 1. Den første oppgaven gikk ut på å skrive en liten beskjed på et ark, brette det sammen tre ganger og legge arket i en konvolutt. Denne oppgaven ble gjennomført av begge studentene. Studenten med avstivet peke- og langefinger opplevde at det var vanskelig å holde pennen, og skrivebevegelsen ble mye større. Hele armen måtte brukes, ikke bare håndleddet. Studenten som hadde avstivet tomler, opplevde det særdeles vanskelig å holde pennen. Her måtte pennen holdes mellom peke- og langefingeren, noe som jorde skrivingen vanskelig. 7

8 2. Neste oppgave som skulle gjennomføres, var å rulle sammen en avis og feste to strikker til hver ende (se bilde 5). Avisen skulle puttes i en plastpose, og deretter skulle alt pakkes ut igjen. Denne oppgaven ble gjennomført av studenten som hadde stive tomler på begge hendene. Studenten mente oppgaven i seg selv ikke var vanskelig. Hun var nødt til å bruke begge hendene til å sette strikket på avisen, i stede for tommelen. Det var lett å pakke avisen ned i posen og pakke ut. 3. Tredje oppgave var å skru av korken på en flaske og helle vann fra flasken opp i et beger. Deretter skulle en drikke av begeret. Denne oppgaven ble gjennomført av begge studentene. Studenten som hadde langefinger og pekefinger stive opplevde at flasken skled unna når hun skulle gripe rundt korken. Hun fikk ikke et bra tak og fingrene som var stive var hele tiden i veien. Hun brukte tommelen, ringefinger og lillefingeren for å skru av korken. Dette var det vanskeligste med oppgaven. Å løfte flasken, helle vann i begeret og drikke det var ikke noe problem. Studenten som hadde tomlene stive hadde ikke noe problem med å få av korken og helle vann i begeret. Hun brukte peke og langefinger for å gripe rundt korken og vri den opp. Bilde 5: Oppgave med avstivede tomler Foto: Karianne Kvernvik 4. En annen oppgave gikk ut på å hekte seks eller flere binders sammen til et armbånd og ta det på. Etter på skal en ta av seg armbåndet, og hekte bindersene fra hverandre igjen; Oppgaven var gjennomført av begge studentene for å se om resultatet ble det samme. Studenten som hadde tomlene stive måtte gripe bindersene med peke og langefinger. Det krevde en del forsøk, men etter hvert ble det lettere å hekte binderser sammen. Hun brukte tommelen til å dytte på bindersene. Studenten som hadde pekefinger og langefinger ble sliten i fingrene. Det var lang avstand mellom tommelen og ringefingeren som hun brukte for å gripe rundt bindersene. Studenten erfarte at hun ikke var like sterk i ringefingeren, som i pekefingeren. 8

9 5. Siste oppgave som vi gjennomførte, var å klippe ut en sirkel fra et ark. Dette var ikke noe problem for noen av studentene. De opplevde at de hadde liten kontroll på saksa, men at det likevel gikk greit å klippe en sirkel. Oversikt over hvilke oppgaver vi mente var lett og vanskelig Litt vanskelig Vanskelig 1. Skrive beskjed på et ark X 2. Rulle sammen en avis X 3. Skru av korken på en flaske.. X 4. Hekte binders sammen X 5. Klipp en sirkel.. X 5.0 Drøfting 5.1 naturvitenskapelig drøfting Hensikten med denne aktiviteten var å illustrere leddenes betydning for kroppens bevegelighet. Resultatene av forsøket viser at hverdagslige aktiviteter kan bli en utfordring dersom noen fingerledd er avstivet. Studenten som hadde avstivet peke- og langefinger, opplevde at gripebevegelsene ble tyngre å utføre. Istedenfor å gripe med tommelen og pekefingeren, måtte studenten gripe med tommelen og ringefingeren. Studenten opplevde at det var tyngre å klipe, og at kraften ikke ble like stor som den vanligvis blir. Dette er en indikasjon på at en er sterkere i peke- og langefingeren enn en er i ringe- og lillefingeren. Årsaken til dette kan være flere. Ringe- og pekefingeren bruker en i liten grad til vanlig, og det kan føre til at en har mindre og svakere muskler her enn i peke- og langefingeren, som en bruker mer aktivt. Avstanden mellom pekefingeren og tommelen er kort, mens avstanden mellom tommelen og ringefingeren er en del lengre. Dette kan føre til at klipebevegelsen blir vanskeligere, og en mister en del kraft. Ut i fra resultatene, ser vi at studenten som hadde avstivet begge tomlene, hadde de største utfordringene. Gripebevegelser ble vanskelige, her måtte peke- og langefingrene tas i bruk. Det å skrive ble nærmest en umulighet. Dette er en indikasjon på hvor viktig tomlene er for mennesker. Tommelen er et av særtrekkene hos mennesket, og den sier mye om hvordan menneskets utvikling har vært gjennom tidene. 9

10 Mennesket har trolig utviklet seg fra de afrikanske menneskeapene. Den eldste menneskeapen som er kjent, er ca 30 millioner år gammel. Ut i fra disse menneskeapene, utviklet det seg forskjellige arter, og menneskefamilien er trolig en av disse artene. Apene i det som skulle bli menneskefamilien utviklet seg fra å gå på fire bein til å bli tobeinte. Denne utviklingen førte til at hendene ble friere, og det ble utviklet en motstilt tommel. De eldste medlemmene av menneskefamilien hadde også større hjerne, mindre kjever og tenner og lengre, slankere knokler, spesielt i beina. Det er flere arter i dag som har tommel. Sjimpansen, orangutangen og pandaen er eksempler på dyr som har tomler. Forskjellen på tomlene til disse dyrene og menneskets tommel, er at tommelen hos dyr er en del kortere enn hos mennesket ( 5.2 Naturfagdidaktisk drøfting Hensikten med denne aktiviteten, er at elevene skal få et innblikk i hvilken betydning leddene i fingrene har for bevegeligheten. Etter å ha gjennomført denne aktiviteten, mener vi dette er en aktivitet som på en lærerik og morsom måte illustrerer nettopp dette. Vi opplevde at dagligdagse oppgaver ble betydelig vanskeligere å gjennomføre etter å ha avstivet noen av fingrene. Vi har reflektert over det å ikke ha tomler og hvilke utfordringer vi ville hatt i hverdagen. Mennesker som mister eller ikke utvikler tomler finner andre effektive metoder, slik at de kan gjennomføre både lette og vanskelige oppgaver. Vi opplevde at når tommelen var avstivet hadde vi ikke noe godt gripetak. Og vi mener at det er enkelte oppgaver som kan være vanskelige å utføre uten tommel. For eksempel det å skrive, klatre eller sette i øredobber. Dette er også en aktivitet som kan gi rom for ulik frihetsgrad i forhold til gjennomføring. Dette mener vi er en stor fordel. Mange av de tradisjonelle aktivitetene er i stor grad styrt, der problemstilling og framgangsmåte er bestemt på forhånd. Enkelte ganger er også resultatet bestemt på forhånd. Gjennom slike styrte forsøk kan elevene få oppfattelsen av at det alltid er et resultat som er det rette. Dette kan virke uheldig, ettersom det kan oppstå holdninger som er det motsatte av det vi ønsker å oppnå. Elevene vil se på aktiviteter som en prosedyre for å finne svar på spørsmål de ikke selv ikke ville ha funnet på å stille. I læreplanen for naturfag står det blant annet at elevene skal kunne planlegge og gjennomføre egne undersøkelser. For å 10

11 oppnå dette, må elevene lære å lage problemstillinger, lage planer og lære hvordan de skal bruke sine resultater for å komme fram til en konklusjon. Dette er en prosess som krever tid og trening. Det vil si at frihetsgraden i en aktivitet må økes etter hvert som elevene bygger seg erfaringer og kunnskaper. Det er lærerens oppgave å legge til rette for at elevene opparbeider seg den erfaringen. En praktisk måte å la elevene jobbe med åpne aktiviteter på, er å koble styrte aktiviteter og åpne aktiviteter (Marion 2008:93). For å gjøre denne aktiviteten mer åpen, kan en la elevene bestemme selv hvilket ledd de vil avstive, og hvilke aktiviteter de vil gjennomføre. ved å utføre aktiviteten på denne måten, vil en få forskjellige resultat på de forskjellige gruppene, ettersom de (forhåpentlig vis) velger forskjellige ledd. En vil da få et større bilde av leddenes funksjon, noe som kan være med på å gi rom for enda mer diskusjon. Frihetsgraden må selvfølgelig tilpasses aldersgruppen aktiviteten brukes for. Som vi nevnte i avsnitt 5.1, kan denne aktiviteten brukes i forbindelse med temaet evolusjon, spesielt med tanke på tommelleddet. På denne måten kan aktiviteten brukes på tvers av ulike tema; både om kroppen og om evolusjon. Det å kan vise sammenheng mellom ulike tema kan styrke elevenes forståelse av naturfag, noe som er svært viktig. 6.0 Konklusjon Dette er en aktivitet som på en morsom måte viser hvor avhengig mennesker er av å ha bevegelighet i fingrene. Gjennom denne aktiviteten får elevene kjenne på kroppen hvordan det er å gjennomføre dagligdagse oppgaver uten å kunne bevege noen av fingrene. Ved at elevene jobber i grupper på to og to, hvor hvert av parene avstiver forskjellige fingrer, kan en gjennom diskusjon komme fram til hvilke fingrer en er mest avhengig av. Dette er en aktivitet som kan ha ulik frihetsgrad, alt etter hvordan man velger å bygge den opp. Dette synes vi er en styrke i aktiviteten. På denne måten kan også aktiviteten tilpasses ulike aldersgrupper. Vi ser også at aktiviteten kan brukes innenfor ulike tema, noe som gjør dette til en allsidig aktivitet, som er med på å vise sammenhenger mellom ulike tema. Ved å gjøre dette forsøket ved kun å konsentrere seg om tommelleddet, kan dette være et forsøk knyttet til menneskets evolusjon. Tommelen er et særtrekk hos mennesket, og sier mye om hvordan utviklingen har vært fra de første menneskeapene til homo sapiens. 11

12 Litteraturliste Anonym (udatert) Faktaside om menneskets utvikling. Nedlastet fra ( ) Anonym (udatert) Forsøk og praktisk arbeid: Avstiving av ledd. Nedlastet fra ( ) Anonym (udatert) Skjelettet. Bilde nedlastet fra ( ) Carlson. A, S.O Drangeid og T. Lind 2000: Humanbiologi. Ashehoug, Oslo Læreplanverket for kunnskapsløftet 2006: Læreplan i naturfag Marion, Per van og Alex Strømme: Biologididatikk. Høyskoleforlaget 2008 Norsk ordbok (udatert) Dreieledd. Nedlastet fra ( ) 12