Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 105/17 Orienteringssaker til styremøtet Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Jorunn Helen Barka, kontorsjef Møtedag: Informasjonsansvarlig: Jorunn Helen Barka, kontorsjef Dokumenter i saken: Følgende saker blir lagt fram for styret til orientering: a) Høringsuttalelse forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner, brev til KD datert b) Høyring endringar i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2018, brev frå KD datert c) Høring Forskrift til forskningsetikkloven, brev fra KD datert d) Høring forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for , brev fra KD datert e) Karakterkrav i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanningen, pressemelding fra KD datert f) Nye forskerlinjer skal styrke rekruttering til forskning, pressemelding fra KD datert g) Nær 90 millioner til prosjekter for å digitalisere lærerutdanningene, pressemelding fra KD datert h) Hovedavtalen og beslutninger om intern organisering, brev fra KD datert i) Medfinansiering av digitaliseringsprosjekt i staten 2018, brev fra Difi datert j) Tilsagn om midler for gjennomføring av videreutdanningstilbud i Kompetanse for kvalitet høsten Statsbudsjettet kap , brev fra Utdanningsdirektoratet datert k) Invitasjon til å åpne Norges første campushotell Ydalir, brev til NFD datert l) Møtebok frå Læringsmiljøutvalet m) Møtebok frå Utdanningsutvalet n) Referat fra Sentralt Hovedavtaleutvalg Forslag til vedtak: Styret tar sakene til orientering. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Saksbehandler: Else Karin Landa Paulsen seniorkonsulent 1

2 GL/ Universitetet i Stavanger Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.:17/ Dato: Høringsuttalelse -forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Det vises til brev fra Kunnskapsdepartementet av 07. juni 2017 angående høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner. UiS sitt høringssvar vil begrense seg til den foreslåtte nye bestemmelsen i universitet- og høyskoleloven 7-8. UiS stiller seg kritisk til å innføre et nasjonalt forbud, da det finnes ingen eller lite forskning som konkluderer med at ansiktsdekkende plagg vil forringe læringsmiljø, hindre kommunikasjon og undervisning. Vår oppfatning er at unntak fra universitet og høyskolelovens generelle formål som blant annet er «å sikre allmennheten åpen og fri adgang til kunnskap og resultater av forskning» må begrunnes i faglige hensyn. Det bør ikke innføres forbud som kan ha som konsekvens at enkelte studentgrupper blir mindre ønsket enn andre i høyere utdanning. Det å utestenge en gruppe mennesker på et ikke-faglig grunnlag vil stride imot verdigrunnlaget til loven. UiS er av den oppfatning at dagens praksis som tillater universitetet å fastsette lokale bestemmelser hvor man regulerer bruk av ansiktsdekkende plagg, er tilstrekkelig for å håndtere de situasjoner som kan oppstå. UiS vil derfor slutte seg til uttalelsen som er kommet fra UHR i sakens anledning. Med vennlig hilsen 'i o L,,? './ - " 45% &&& rit B yesen Ole Ringdal rektor unlversitetsdlrekmr Saksbehandler: Ingrid Stokkeland, tlf.: Universitetet i Stavanger Telefon: Utdanningsavdelingen Postboks 8600 Forus 4036 STAVANGER E-post: post@uis.no Org.nr All post/e-post som inngår i saksbehandling, bes adressert til UiS og ikke til enkeltperson.

3 å ø DET KONGELEGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 17/ oktober 2017 Høyring- endringar i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2018 Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2018 (tilbakebetalingsforskrifta) på høyring. Tilbakebetalingsforskrifta blir fastsett for eitt kalenderår om gongen. Gjeldande forskrift for 2017 er publisert på Lovdata, sjå htt szillovdata.noldokument/sf/forskrift/ ? =tilbakebetalin Forslaget til tilbakebetalingsforskrift for 2018 byggjer på gjeldande forskrift for 2017, og det vedlagde høyringsnotatet inneheld omtale av dei føresegnene der departementet foreslår endringar i Justering av satsar og inntekts- og formuesgrenser vil bli gjord på eit seinare tidspunkt, og er derfor ikkje med som ein del av høyringa. Høyringsutkastet er basert på forslag som er omtalte i framlegg til statsbudsjett for 2018, jf. Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Utkastet er og basert på tidlegare vedtak i Stortinget om å innføre nye ordningar for sletting av gjeld til Lånekassen for kvalifiserte lærarar som arbeider i grunnskolen i tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms og for fullført femårig grunnskolelærarutdanning eller femårig lektorutdanning. l høyringsnotatet foreslår Kunnskapsdepartementet desse endringane: ' Awikle retten til sletting av renter på grunn av omsorg for barn under ti år. ' Innføre behovsprøving mot samla hushaldsinntekt ved sletting av renter på grunn av fødsel eller adopsjon. - Opne for at begge i hushaldet kan få rett til sletting av renter ved fødsel eller adopsjon. - Innføre ny mellombels ordning for sletting av utdanningslån for kvalifiserte lærarar i grunnskolen itiltakssona i Finnmark og Nord-Troms. Postadresse Kontoradresse Telefon" Avdeling Saksbehandlar Postboks 6119 Dep Kirkeg Administrasjons og Torill Måseide 0032 Oslo Org no. økonomiavdelinga postmottak@kd.dep.no

4 - Innføre ny permanent ordning for sletting av utdanningsgjeld ved fullført femårig grunnskolelærarutdanning eller femårig lektorutdanning. ltillegg foreslår departementet endringar i språk og struktur i heile forskrifta, slik at ho skal bli lettare å lese og forstå. Namnet til forskrifta blir og foreslått endra til «forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2018». TiIbakebetalingsforskrifta skal tre i kraft frå 1.januar 2018, og ho må derfor vere fastsett innan utgangen av Av omsyn til dette er det naudsynt å setje ein kortare høyringsfrist enn tre månader, som er den normale fristen. Høyringsfristen blir sett til 24. november Departementet ber om at svar på høyringsforslaget blir sende elektronisk, helst gjennom den digitale løysinga for innsending av høyringssvar som ein i denne saka finn på : 'erin en.no/i Høyringssvar er offentlege dokument etter Offentleglova, og dei vil bli publiserte på den same nettstaden. På denne nettstaden finn ein og høyringsdokumenta frå departementet i saka. Alternativt kan høyringssvaret sendast til ostmottak kd.de.no. Med helsing Lars Petter Flåtten (e.f.) avdelingsdirektør Torill M. Måseide seniorrådgievar Dokumentet er signert elektronisk og har derfor ikkje handskrive signaturer Side 2

5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ä 4) Universitetet i Stavanger Deres ref Vår ref Dato 17/ oktober 2017 Høring Forskrift til forskningsetikklovenforskningsetikkloven Kunnskapsdepartementet sender med dette ut forslag til forskrift om forskningsetiske komiteer og utvalg, men hjemmel i lov om organisering av forskningsetisk arbeid av 28. april 2017 nr. 23, på høring. Høringsnotatet følger vedlagt. Forskriften regulerer oppnevning, sammensetning og saksbehandling i utvalg og komiteer innenfor forskningsetikk. Høringsfristen er 27. november Høringssaken er tilgjengelig på regjeringen.no. Høringsuttalelser kan sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på: Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Live Haaland (e.f.) avdelingsdirektør Kari Bjørke fagdirektør Vedlegg: Høringsnotat Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Kontoradresse Telefon' Avdeling Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg Kari Bjørke 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

6 $.:.»z DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ' Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/ oktober 2017 Høring- forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret (tildelingsforskriften) på høring. Tildelingsforskriften fastsettes for ett undervisningsår om gangen. Gjeldende forskrift for er publisert på Lovdata, se htt s://iovd t.no/dokument/sff rskrift/ ?g=tildeling. Forslaget til tildelingsforskrift for bygger på gjeldende forskrift for og det vedlagte høringsnotatet inneholder bare omtale av de bestemmelsene der departementet formuesgrenser høringen. foreslår endringer i Justering av støttesatser og inntekts- og vil bli gjort på et senere tidspunkt. og er derfor ikke med som en del av Høringsutkastet er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, jf. Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. lbudsjettframlegget foreslås det å øke alle støttesatser med 1,8 pst. for undervisningsåret noe som tilsvarer fon/entet årlig prisvekst per august Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene til regelendringer i tildelingsforskriften er innarbeidet og redegjort for i budsjettforslaget. Vi gir i det følgende en kort oversikt over regelendringsforslag i høringsnotatet som innebærer realitetsendringer og som medfører budsjettkonsekvenser. Disse forslagene avhenger av budsjettbehandlingen i Stortinget. Departementet foreslår å: - Åpne for støtte til grunnutdanning som bussjåfør for voksne. Se omtale i kapittel 4. ' Begrense retten til støtte til ph.d-utdanning i Norden ved lønn under utdanningen. Se omtale i kapittel 5. ' Redusere antallet år det kan bli gitt støtte til folkehøgskole. Se omtale i kapittel 6. Postadresse Kontoradresse Teiefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg Administrasjons- og Torill Måseide 0032 Oslo Org no. økonomiavdelingen postmottak@kd.dep.no

7 o Fortsette opptrappingen til elleve måneders støtte med en ekstra uke med støtte våren Se omtale i kapittel 7. - Gi fulltidsstøtte til elever med ungdomsrett til videregående opplæring uavhengig av studiebelastning. Se omtale i kapittel 8.. Utvide retten til støtte til grunnskoleopplæring. Se omtale i kapittel 9. - Utvide avstandsgrensen for bostipendet. Se omtale i kapittel Redusere andelen stipend i tilskudd til reiser for elever som tar videregående opplæring i utlandet. Se omtale i kapittel 11.. Begrense tildeling av stipend til reiser ved støtte til reiser fra andre. Se omtale i kapittel 12.. lnnføre et nytt stipend og rett til annen støtte for spesielt tilrettelagte program i økonomi- og ingeniørfag i Frankrike og Tyskland. Se omtale i kapittel 13. Tildelingsforskriften for vil bli fastsatt i andre halvdel av februar Høringsfristen settes til 19. januar Høringssaken er tilgjengelig på 'erin enno. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på: 'erin en.nolir:l Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet( ostmottak kdde.no). Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Lars Petter Flåtten (e.f.) avdelingsdirektør Torill M. Måseide seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: Høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Side 2

8 DET KONGELIGE KUNNS KAPSDEPARTEMENT _ Pressemeldin Nr.: Dato: Karakterkrav i norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanningen Regjeringen vil innføre krav om minst karakteren tre i fagene norsk og matematikk for opptak til sykepleierutdanning. Karakterkrav vil styrke rekrutteringen og kvaliteten på utdanningen og få flere studenter til å fullføre sykepleierstudiet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim. Fra og med høsten 2019 vil regjeringen innføre karakterkrav for opptak til sykepleierutdanning. Søkere må ha et gjennomsnitt på minst karakteren tre i norsk og tre i fellesfaget matematikk fra videregående skole for å være kvalifisert til opptak. Målet er å styrke kvaliteten på sykepleierutdanningen og tjenestene sykepleierne utfører. Innføringen av karakterkrav er med på å sørge for kvalitet og kompetanse som sykepleierne trenger for å sikre gode helsetjenester i tiden fremover, sier Asheim. Snittkarakter på minst tre i den enkleste matematikken Regjeringen vil innføre krav om snittkarakter på minst tre i fellesfaget matematikk fra videregående skole. Karakterkravet i matematikk Vil ikke gjelde for søkere som har bestått programfag i matematikk. Karakterkrav i matematikk kan bidra til å styrke studentenes kompetanse på medikamenthåndtering. Riktig administrering av medisiner er avgjørende for pasientsikkerheten, sier Asheim. Snittkarakter på minst tre i norsk Regjeringen vil også innføre krav om minst snittkarakter tre i norsk. - God kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, er viktig. Særlig gjelder dette i kommunikasjonen med pasienter. Sammen med kravet til karakter i matematikk, vil dette gi bedre sykepleiere og mer trygghet for pasientene. Det vil også kunne få flere studenter til å gjennomføre studiet, sier Asheim. Bedre pasientsikkerhet Postadresse Kontoradresse Kommunikasjonssjef Postboks 8119 Dep. Kirkeg. 18 Anne Kristin Hjukse 0032 Oslo Telefon Mobil Telefaks

9 Forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk sykepleierforbund mener at å sette krav til utdanningen handler om pasientsikkerhet. Dyktige sykepleiere er helt avgjørende for å kunne løse fremtidens oppgaver i en helsetjeneste som blir mer og mer kompleks og kunnskapskrevende. Det er flott at Regjeringen har fulgt Vår anbefaling og nå innfører karakterkrav. Det har Vi venta på, sier forbundsleder Eli Gunhild By i NSF. Bedre rekruttering Det var mange som startet på sykepleierutdanningen høsten Lærestedene ville i hovedsak ha fylt opp studieplassene med krav om karakteren tre i matematikk fra videregående. Vi mener karakterkrav på sikt vil styrke rekrutteringen og få flere studenter til å fullføre sykepleierstudiet. Bedre karakter i matematikk fra videregående vil for eksempel kunne føre til lavere strykprosent i medikamentregning, sier Asheim. Fakta: Regjeringen varslet at den ville innføre opptakskrav våren 2017, og tre ulike alternative forslag har vært på høring. Det nye karakterkravet er foreslått å gjelde fra studieåret 2019/ i forskrift om opptak til høyere utdanning spesielle opptakrav til enkelte helse og veterinærfag får følgende endring: Søkjaren må dokumentere eit gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timar) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timar). Karakterkravet i matematikk vil ikkje gjelde for søkjarar som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med eit omfang på minst 140 timar eller tilsvarande. Side 2

10 DET KONGELIGE %) KUNNSKAPSDEPARTEMENT Pressemeldin Nr.: Dato: Nye forskerlinjer skal styrke rekruttering til forskning Vi må hele tiden se på hvordan vi kan heve både kvaliteten og mengden av forskningen hos norske universiteter. Jeg tror de nye forskerlinjene kommer til å være viktig for å gi flere studenter en naturlig inngang til forskningen, sier kunnskapsminister Henrik Asheim. Stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (2016) omtaler forskerlinjer som et viktig tiltak for å stimulere til rekruttering til forskning. Nå følges dette opp med at Forskningsrådet startet opp piloter med forskerlinjer i psykologi, rettsvitenskap, ingeniørvitenskap, informatikk og veterinærmedisin. Regjeringen har åpnet opp for å etablere forskerlinjer i flere fag, for talentfulle og motiverte studenter. Erfaringen viser at forskerlinjer kan gjøre en forskerkarriere mer attraktiv, og få flere unge, gode og selvstendige studenter til å ta en doktorgrad. Det krever god opplæring, men er en forutsetning for framtidig forskningskvalitet, sier kunnskapsminister Henrik Asheim. Gode erfaringer fra medisin Erfaringene etter at medisin innførte forskerlinjer i 2002 er svært gode. Antall PhDer har økt fra 337 til 432 pr år fra 2008 til 2016, og det er dobbelt så stor prosentvis vekst som for doktorgrader generelt. Forskerlinjestudenter på medisin bruker ett år mindre enn andre medisinere på å fullføre sin doktorgrad, og de er ti år yngre enn gjennomsnittet for medisinere når de disputerer: 30 mot 40 år. Høy alder og lang tid på å fullføre Norske PhDer bruker relativt lang tid på å fullføre graden. Gjennomsnittsalderen ved disputas er 38 år, mens gjennomsnitteti OECD-landene er 35 år. Vi ønsker å nærme oss andre land og styrke koblingen mellom forskning og utdanning tidlig i utdanningsløpet. Forskerlinjer er et viktig tiltak for å nå disse målene, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Postadresse Kontoradresse Kommunikasjonssjef Postboks 8119 Dep. Kirkeg. 18 Anne Kristin Hjukse 0032 Oslo Telefon Mobil Telefaks

11 Fem piloter starter opp i 2018 Fem universiteter som allerede har erfaring med forskerlinj er innenfor medisin eller veterinærmedisin vil i samarbeid med Forskningsrådet starte opp piloter med forskerlinjer innenfor andre fag. Universitetene har selv valgt fag som sliter med rekruttering til forskning eller der behovet for kompetanse trolig vil øke i fremtiden. Følgende forskerlinjer startes opp fra 2018: lngeniørvitenskap ved NTNU Rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen Informatikk ved Universitetet i Oslo Veterinærmedisin ved NMBU Psykologi ved Norges arktiske universitet Pilotene vil finansieres på samme måte som forskerlinjene organisert ulikt, avhengig av hva som passer for de ulike fagområdene. innenfor medisin. De vil bli Nå ønsker vi å samle erfaringer fra de ulike modellene som pilotene presenterer. Det vil gi institusjonene og oss et kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn kan vi sammen vurdere om ordningen med forskerlinjer kan være aktuelt å utvide til andre fag, sier Røttingen. Side 2

12 DET KONGELIGE KUNNSKAP SDEPARTEMENT _ Pressemeldin Nr.: Dato: Nær 90 millioner til prosjekter for å digitalisere lærerutdanningene I alt fem høyskoler og universitet har fått midler til ett prosjekt hver som skal gjøre lærerutdanningene for grunnskolen mer digitale. Det er viktig at lærerne som utdanner neste generasjon, får enda bedre digital kompetanse. Derfor er det helt vesentlig for oss at lærerutdanningene og videreutdanningene for lærere integrerer slik kompetanse i alle fag. Jeg har store forventninger til disse prosjektene, sier kunnskapsminister Henrik Asheim. Målet med prosjektene er at studentene skal få det vi kaller profesjonsfaglig digital kompetanse. Det betyr at de både skal kunne gi elevene de digitale ferdighetene og dømmekraften de trenger på nett, men også utnytte verktøyene i undervisningen slik at elevene lærer mer. De må for eksempel ha kompetanse til å vurdere når, hvorfor og hvordan bruk av IKT kan være et egnet redskap for å gjøre undervisningen bedre. Når de som nå er studenter skal ut i skolen, må de kunne bruke digitale verktøy i hverdagen sin som lærere. Disse prosjektene skal bidra til det, sier kunnskapsministeren. Etter planen skal til sammen 89,6 millioner kroner gå til fem prosjekter. Det er Norgesuniversitetet som har tatt imot og behandlet søknadene i samarbeid med Senter for IKT i utdanning og Utdanningsdirektoratet. I alt kom det inn elleve søknader fra ti ulike universitet og høyskoler. Det tas sike på at de fem valgte prosjektene til sammen vil motta 29,9 millioner kroner hvert år i tre år. Jeg setter stor pris på arbeidet Norgesuniversitetet har gjort med å håndtere søkeprosessen og vurdere søknadene, sier Asheim. Det tas sikte på følgende fordeling til prosjektene: Postadresse Kontoradresse Kommunikasjonssjef Postboks 8119 Dep. Kirkeg. 18 Anne Kristin Hjukse 0032 Oslo Telefon Mobil Telefaks

13 Pros'ektnavn Institus 'on Bela totalt LUDO: Læring og Undervisning i Di itale Om ivelser Hø skolenisørøst Nor e Di italiserin s ros'ektet Hø skolen i Volda Di ilu Hø skolen i Østfold Di GiLU NTNU ProDiG profesjonsfaglig digital kompetanse for studenter og lærerutdannere i runnskolelærerutdannin ene Universitetet i A der SUM: Side 2

14 å DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT " M Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 17/ november 2017 Hovedavtalen og beslutninger om intern organisering Vi viser til tidligere korrespondanse, senest brev av 16. oktober fra UiS. I brevet av 16. oktober er det vist til universitetet over en lengre periode har arbeidet med en omstillingsprosess som har ført til flere styrevedtak. Alle foreslåtte endringer har vært tatt opp i sentralt hovedavtaleutvalg. UiS har ikke møtt sterk motstand når forslagene til nytt organisasjonskart har blitt presentert. UiS har ikke mottatt endringsforslag og ingen av organisasjonene har bedt om forhandlinger. I 19 i Hovedavtalen i staten (HA) er det fastsatt bestemmelser om hvilke saker som skal forhandles mellom arbeidsgiver og de ansattes organisasjoner. Under forutsetning av at vilkårene i HA 19 nr. 1 er oppfylt, skal det forhandles om interne organisasjonsendringer, dersom: - Organisasjonskartet endres, - endringen er ment å vare over seks måneder og -endringen medfører omdisponering av personale og/eller utstyr. Når vilkårene er oppfylt, følger det av HA 19 nr. 2 at arbeidsgiver plikter å ta saken opp til forhandlinger, samtidig som organisasjonene ved de tillitsvalgte kan kreve forhandlinger om de samme sakene. Alle disse tre vilkårene må være oppfylt for at det skal kunne føres forhandlinger, jf. HA 19 nr. 2. Avgjørelser om hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter som skal ligge til ulike avdelinger vil f.eks. ikke være en forhandlingssak, ettersom organisasjonskartet ikke endres. Det følger av universitets- og høyskoleloven 9-2 fjerde ledd at styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering. Når det i universitets og høyskoleloven er fastsatt at det er styret selv som skal ta stilling til et spørsmål, er det ikke adgang til å delegere avgjørelsen til andre. Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg Bodil Marie Olsen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

15 Kunnskapsdepartementet har i brev 27. november 2009orientert statlig universiteter og høyskoler om forholdet mellom Hovedavtalen i staten og bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet mener det er svært uheldig at Hovedavtalen ikke har blitt fulgt i denne saken, og vi ber om at universitetet sikrer at Hovedavtalen følges for fremtiden. Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Bodil Marie Olsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Forskerforbundet Side 2

16 Direktoraler for /v» forvaltning 09 ikt. tl 8 n' Vår dato var dato Dykkar dato Departement, direktorat log l 3 Magma anagram Wkwmmflse fylkesmenn Stat ege VEI" sem er' Dokumentdato Retur umversrtet og høgskular Saksnummer Urdu 3156 Saksbehandlar: Ingrid Bjørkum Medfinansiering av digitaliseringsprosjekt i staten 2018 Det er i statsbudsjett for 2018 løyvd mill. kroner til medfinansiering av små og mellomsrore digitaliseringsprosjekt i staten (med atterhald om behandling i Stortinget i desember). li forvaltar ordninga. Mål for ordninga Målet med ordninga er å gjennomføre fleire samfunnsøkonomisk Iønsame digitaliseringsprosjekt i offentleg sektor og realisere gevinstene. Kven kan søke? Statlege verksemder, dvs. ordinære forvaltningsorgan, forvaltningsbedrlfter og forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, kan søke om midlar. Eit prosjekt kan ha fleire samarbeidspartar, også i kommunal sektor, men ei statleg verksemd må stå som ansvarleg søkjar. Krav til prosjekta Prosjekt som får midlar må ha dokumentert samfunnsøkonomisk lønsemd. Berre sjølvstendige prosjekt med eiga samfunnsøkonomisk lønsemd og tilhøyrande gevinstar kan få midlar. Prosjekta må ha gjennomført konseptfasen (jf. prosjektveiviserenno), men ikkje vere komne i gjennomføringsfasen. Prosjektet må ha ein samla prosjektkostnad på mellom 5 og 50 mill. NOK eks. mva. inkludert interne lønskostnader. Prosjekta kan gå over tre år, og må starte opp i Medfinansiering Det kan tildelast midlar inntil 50 % av prosjektkostnaden. Det blir gitt maksimalt 15 mill. kr per prosjekt. Gevinstrealisering Prosjekt som får midlar må utarbeide ein gevinstrealiseringsplan. Det er eit krav at 50 % av netto gevinst i eiga verksemd skal takast ut som budsjettreduksjon. Direktoratet for forvaltning og ikt Besøksadresse Oslo: Besøksadresse Leikanger: Postboks 8115 Dep, 0032 Oslo Grev Wedels plass 9 Skrivarvegen 2 Org.nr: NO postmottak@difi.no 0151 Oslo 6863 Leikanger

17 my K...9 føre kontroll med dette ligg hos verksemda sitt overordna departement. Difi skal ha kopi av rapportar til departementet o'm gevinstrealisering. Difi kan innhente opplysningar for å sjå til at midlane blir brukte i tråd med føresetnadane for ordninga. 10. Avslag og klage Søkjarar som ikkje får medfinansiering, får brev om dette. Det er ikkje høve til å klage på vedtak Etter denne ordninga. 11. Kunnskapsforvaltning Søkjarane blir gjort merksame på at Difi og KMD vil kunne nytte all informasjon frå søknadar og rapportar til kunnskapsforvaltning og -spreiing i offentleg sektor. 4

18 % Utdanningsdirektoratet j/ Saksbehandler: Mari Bergsvangen Vår dato: Vår referanse: /7455 Deres dato: Deres referanse: Universitetet i Stavanger Postboks 8600 Forus 4036 Stavanger Organisasjonsnummer: Tilsagn om midler for gjennomføring av videreutdanningstilbud i Kompetanse for kvalitet høsten 2017 Statsbudsjettet kap Beregningen av midler for høstsemesteret 2017 for gjennomføring av videreutdannings tilbud i Kompetanse for kvalitet tar utgangspunkt i antall deltakere med status «Godkjent av Utdanningsdirektoratet» i søkesystemet pr. 4. mai Tabellen under viser grunnlaget for utbetalingen. Grunnlaget inneholder også eventuelle ekstra klasser eller ekstra deltakerantall som deres institusjon har bekreftet. Grunnsatsen pr. klasse for høsten 2017 er kr og er iberegnet de første 10 deltakerne. Deltakerne ut over de første 10 har en sats på kr per deltaker, og er i oversikten under beskrevet som «studentavhengig». Deres institusjon har følgende beregningsgrunnlag for utbetaling høsten 2017: Antall deltakere Antall som Studentdeltakere Antall Grunn- utløser avhengig Tilbud klasser tilskudd tilskudd tilskudd TILSKUDD Universitetet i Stava nger/stavanger " - - Engelsk 1: 1-7. trinn Engelsk 2:5-10. trinn Lesing og skriving som grunnleggende ferd Lesing og skriving som grunnleggende ferd Lesing og skriving som grunnleggende ferd Matematikk 1: 1-7. trinn Matematikk 2: 1 7. trinn Matematikk 2: trinn Deltakere utenfor ordningen pr SUM Når det gjelder deltakere utenfor ordningen har flere institusjoner innrapportert deltakere som allerede er dekket av grunntilskuddet for tilbudet. Dette er grunnen til at antallet kan avvike fra tallet som er rapportert. Samlet tilsagn for høsten 2017 blir kr eks. mva. Vi ber om at institusjonen sender faktura til Utdanningsdirektoratet innen 15. november Faktura merkes med <<1760MAB>> og sendes som e-faktura: Elektronisk Handelsformat (EHF) til Utdanningsdirektoratets organisasjonsnummer NO Midlene skal benyttes i samsvar med forutsetningene slik det fremgår av avtale med Utdanningsdirektoratet av 19. november 2015 «Tilsagnsbrev Videreutdanningstilbud som del av Kompetanse for kvalitet». Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: IBAN: Schweigaards gate 15 B, Oslo N Britveien 4, Molde Org-nn: BIC/SWIFT Parkgata 36, Hamar NO DNBANOKK

19 % Utdanningsdirekmratet Side 2 av 2 Utdanningsdirektoratet, evt. ved Riksrevisjonen, har rett til å kontrollere at midlene er benyttet etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet For staten 10. Dersom midlene Ikke er benyttet slik de skal, kan direktoratet kreve hele eller deler av tildelingen tilbakebetalt. Vennlig hilsen Anne Magdalena Solbu Kleiven Mari Bergsvangen avdelingsdirektør førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Hallvor Lyngstad

20 Universitetet i Stavanger Nærings- og fiskeridepartementet v/ næringsminister Monica Mæland Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.:17/ Dato: Invitasjon til å åpne Norges første campushotell -Ydalir Torsdag 15. mars 2018 er det offisiell åpning av første norske campushotell, Ydalir, ved Universitetet i Stavanger. Universitetet i Stavanger inviterer i den anledning næringsminister Monica Mæland til å foreta den høytidelige åpningen av Ydalir, torsdag 15. mars Åpningen skal markeres med en stor feiring. Det ville være en stor ære for oss hvis næringsministeren vil komme til UiS og foreta den formelle åpningen av Ydalir. Om Ydalir Campushotellet er sentralt plassert på Ullandhaug og har fått navnet Ydalir av naturlige årsaker. Ydalir var hjemstedet til den norrøne jakt- og vinterguden Ull, som man antar navnet Ullandhaug stammer fra. Ydalir er en gave til Universitetet i Stavanger og Stavanger by gitt av Smedvig i anledning selskapets 100- års jubileum i Hotellet eies av Stiftelsen Ydalir og skal driftes av selskapet Learninghotels AS som eies av ledende hoteller og restauranter i Norge. Avkastningen fra hotelldriften skal bidra til å styrke universitetets virksomhet innen forskning og utdanning ved for eksempel å finansiere forskningsprogrammer og nye professorater. Hotellet har en ambisjon om å være et lærende hotell, et sted hvor fremtidens ledere innen hotellnæringen utvikles og hvor nye konsepter og muligheter tar form. Norsk Hotellhøgskole vil være en aktiv samarbeidspartner i driften av Ydalir og man ser for seg å etablere et undervisningsopplegg hvor gjennomført studentarbeid ved Ydalir gir studiepoeng. Det unike hotellet vil ha 59 rom av ulik størrelse, restaurant og møterom/disputas-rom. Vi håper at næringsminister Monica Mæland vil være med og dele den store åpningsdagen 15. mars 2018 med ossl Med vennlig hilsen Malt-"h,?hgöjöp åå). Øiwz? (Lø/fi/J Marit Boyesen Ole Ringdal rektor universitetsdirektør Universitetet i Stavanger Telefon: Universitetsledelsens stab Postboks 8600 Forus 4036 STAVANGER E-post: post@uis.no 0rg.nr All pestle-post som inngår i saksbehandling, bes adressert til UiS og ikke til enkeltperson.

21 Universitetet i Stavanger Møtebok Ø Universitetet i Stavanger Møtebok læringsmiljøutvalet Møtestad: AR T-401 Tid: kl. 14:00 16:00 Fylgjande faste medlemmer møtte: Husebø, Dag Lund, Anne Marie Rangnes, Brita Strand Sjøberg, Jørgen Øren, Emma Egeli, Aleksander Huseby, Roar I. Litlehamar, Lone Waage, Lene Borgen (på video) Fylgande observatør med talerett møtte: Kristiansen, Arve (vara for Frank Bremnes) Kolstrup, Gitte Frå administrasjonen møtte: Veslemøy Hagen Eilef J. Gard Stig Selmer-Anderssen Marit Cecilie Farsund Tore Klepsvik Møtet vart leia av Dag Husebø Møtebok: Læringsmiljøutvalget,

22 9 Universitetet i Stavanger LU 28/17 Godkjenning av innkalling Innkallinga vart godkjend. LU 29/17 Møtebok fra læringsmiljøutvalet 12. september 2017 Korrigering til sak StOr orienterer: Fyrste møte i studentrådet var 1. juni. Møteboka vart godkjend. LU 30/17 Strategisk tema: Utvikling av læringsmiljøet - eksempel fra petroleumsgeologi. Nestor Cardozo og Alejandro Escalona frå institutt for petroleumsteknologi orienterte om korleis det er arbeidd for å skapa eit godt læringsmiljø knytta til studiet i petroleumsgeologi. Presentasjonen vart avslutta med at læringsmiljøprisen for 2017 vart tildelt fagmiljøet for petroleumsgeologi. Læringsmiljøutvalet takkar for orienteringa og ynskjer til lukke med læringsmiljøprisen. LU 31/17 Studiebarometeret oppfylgjing og tiltak Utdanningsdirektøren orienterte om oppfylgjing av resultata frå Studiebarometeret Alle fakulteta har rapportert at dei arbeidar med oppfylgjing av kvalitetsmeldinga. Det vert arbeidd godt med Studiebarometeret ved institusjonen. Ein av studentrepresentant etterlyste eit fullstendig og samla oversyn over oppfylgjingstiltak fordelt på institutt. Fakultetsdirektøren i utvalet svara at det nok kan vera mogeleg å få til, men at det vil krevja eit stort arbeid og at det i praksis vil vera svært vanskeleg. Det vil verta gjort ei oppsummering i kvalitetsrapporten frå fakulteta, sjølv om ikkje alt vil koma med der heller. Utdanningsdirektøren la til at det vert planlagd ein artikkel på studentsidene med eksempel på gode tiltak. Elles er det fakulteta som skal fylgja opp. Leiar for StOr bad om at informasjon om tiltak vert godt publiserte for studentane. Han peika også på utfordringa med at dei som deltek i undersøkjinga i Studiebarometeret ikkje nødvendigvis er dei som merkar resultata av utbetringstiltaka, då undersøkjinga vert gjort i utvalde semester i studia. Dag Husebø oppsummerte med å seia at det er gledeleg at fakulteta har levert rapportar, og det er gledeleg at der er større deltaking i Studiebarometeret nå enn tidlegare. Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. LU 32/17 Gjennomgang av varslingssystemene ved UiS Utdanningsdirektøren orienterte. Ei arbeidsgruppe har utarbeidd framlegg til nytt varslingssystem. Systemet vert lagt ut på nettet onsdag 8. november. Gruppa fortset med å utvikla ein prosedyre om Møtebok: Læringsmiljøutvalget,

23 Universitetet i Stavanger korleis meldingar skal handterast, etiske retningsliner for veiledrar og retningsliner for handtering av uynskt åtferd. Utvalet ga ros til det arbeidet som er gjort med å laga nytt varslingssystem. Utvalet drøfta vidare korleis meldingar i systemet kan handterast, m.a vart det føreslege at utvalet får ei orientering to gonger i året. Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. LU 33/17 Studentombodet Utdanningsdirektøren orienterte om vikarordning for Studentombodet. For tida vert funksjonen ivareteken av juristane i utdanningsdirektøren sin stab. Utvalet ga kommentarar på at det kan vera ei uheldig rollekonflikt ved at dei juristane som handterar klagesaker frå studentane også skal ivareta rolla som studentombod. Utdanningsdirektøren understreka at dette er ei midlertidig ordning, at universitetsdirektøren vil finna ei anna ordning dersom det faste Studentombodet får forlenga sjukmelding. Dei to juristane deler rollene mellom seg, slik at det ikkje vert konflikt mellom Studentombodet og klagenemnda. Det er ikkje eit krav at Studentombodet skal vera jurist, men det er ein stor fordel. Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. LU 34/17 Pilot i master i energi, miljø og samfunn Utdanningsdirektøren orienterte om erfaringar med felles start for utanlandske og norske studentar ved masterstudiet i energi, miljø og samfunn. Utdanningsdirektøren vil føreslå at det vert felles oppstart for alle nye studentar i Tore Klepsvik la til at der er eit større, men skjult behov for slike tiltak, pga at der er mange studentar med ein annan kulturell bakgrunn enn den majoritetsnorske, sjølv om dei er registrerte som norske studentar. Utvalet ga ros til pilotordninga ved Institutt for medie- og samfunnsfag. Utvalet støttar at tiltaket vert spreidd til andre studier. Målet må vera at så mange studier som mogeleg legg opp til felles oppstart. Utvalet ba likevel om at det ikkje vart innført som eit pålegg for alle. Ei slik ordning vil krevja fleire ressurser og utvalet tilrådde ei gradvis innføring der einingane får gjera sine eigne val med omsyn til når og korleis tiltaket vert sett i verk. Utdanningsdirektøren understreka at det berre er snakk om felles oppstart, og om å styra deltaking i kollokviegrupper. Dette vert gjort for å sikra at studentar med ulik nasjonaliteter arbeidar saman i gruppene. Det treng ikkje medføra andre ressurskrevjande tiltak utover dette. Frå biblioteket vart det uttrykt ynskje om å vera involvert i tiltaket. Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. Møtebok: Læringsmiljøutvalget,

24 . 9 Universitetet i Stavanger LU 35/17 Rapport fra Universell 2017 Emma Øren og Eilef Gard deltok på konferansen og orienterte kort. Det kjem ny likestillings- og diskrimineringslov 1. januar Universell gir ut ein veiledar for arbeid med læringsmiljøet i desember. Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. LU 36/17 Sensur våren 2017 Utdanningsdirektøren orienterte. Dette er oppfylgjing av sak LU 07/17 frå februar. Lova er klar, utsetjing må handsamast av styret sjølv. Tala som er lagde ved i saka syner at der er fleire brot på sensuren enn tidlegare, men utdanningsdirektøren er usikker på om dette er korrekt. Deler av tala kan forklarast med manglande registrering i FS. Rutinene må difor gjennomgås og utbetrast. Det er vanskeleg å setja i verk omfattande tiltak før me kjenner grunnlaget. Fram til neste møte vil Utdanningsdirektøren gå grundig gjennom tala og leggja fram ny sak. Utvalsleiaren la til at me står saman om eit veldig sterkt ynskje å gjera noko med desse tala. Studentrepresentantane viste til vedtaket i LU 07/17 og ga kritikk for at saka ikkje inneheldt konkrete forslag til endringar av rutiner. Vidare ynskte dei at det i sak til neste møte vert greia ut ei ordning med bøter for brot på sensurfristen, og kva konsekvensar ei slik ordning ville ha fått for sensuren våren Studentrepresentantane la fram eit nytt forslag til vedtak: a) Utdanningsdirektøren legg fram forslag til minst to tiltak for å redusera talet på seinsensurar, der botsystemet som StOr har føreslege skal vera eitt av dei. b) Med utgangspunkt i sensurtala for hausten 2017 vert det lagt fram tal for korleis eit botsystem ville ha påverka fakulteta. a) Utdanningsdirektøren legg fram forslag til minst to tiltak for å redusera talet på seinsensurar, der botsystemet som StOr har føreslege skal vera eitt av dei. b) Med utgangspunkt i sensurtala for hausten 2017 vert det lagt fram tal for korleis eit botsystem ville ha påverka fakulteta. LU 37/17 Plan for Iæringsmiljøets arbeid i 2018 Utdanningsdirektøren innleia i saka. Utvalet ba om at arbeid med det fysiske læringsmiljøet vert inkludert i planen. Utvalet vart oppfordra til å senda inn eventuelle fleire forslag til planen, til Utdanningsdirektøren før saka vert lagt fram i neste møte. Utvalget ber om at innspill fra møtet blir tatt med i utforming av plan for utvalgets arbeid for LU 38/17 StOr orienterer Emma Øren orienterte om saker som StOr arbeidar med. Møtebok: Læringsmiljøutvalget,

25 Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. LU 39/17 Utdanningsdirektøren orienterer Utdanningsdirektøren rapporterte om fylgjande saker: a) Rapport om studiestart. b) Evaluering av ordninga med læringsmiljøutval. Evalueringsskjema var sendt ut før møtet. Dag Husebø vil invitera utvalet i eit samskrivingsprosjekt i vurderingsdelen av skjemaet. c) Fordeling av strategiske midler. Dag Husebø orienterte. Læringsmiljøutvalet tek saka til orientering. LU 40/17 Eventuelt Campusutvikling ved UiS var meldt under eventuelt. Saka vart flytta til neste møte. Møtebok: Læringsmiljøutvalget,

26 Universitetet i Stavanger Møtebok W) Universitetet i Stavanger Møtebok 0 fra Utdanningsutvalet Møtestad: Tid: Rom 401 Arne Rettedals hus kl. 9:00 11:30 Fylgjande faste medlemmer møtte: Turid Borgen Øystein Lund Bø Lene Katrine Hoff Dag Husebø Sara Jalali Mads Kapstad Ketil Knutsen Lars Atle Kjøde Marthe Mæland Marit Aamodt Nielsen Brita Strand Rangnes Jon Tømmerås Selvik Jørgen Sjøberg Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Bjørg Frøysland Oftedal Frå sekretariatet møtte: Veslemøy Hagen Kristofer Henrichsen Eilef J. Gard Møtet vart leia av Dag Husebø Møtebok: Utdanningsutvalget, i

27 9 Universitetet i Stavanger lnnhald U.off. Arkivnr. lnnkalling Samansetjing av utvalet Møtebok 13. september / / Strategisk tema Endringer i studieporteføljen - søknader fra fakultetene Justering i regelverk for akkreditering og etablering av studier Endring av Regler for opptak av elever i videregående skole til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS Sensur våren 2017 Studiebarometeret 2016, oppfølging og tiltak Fastsetjing av undervisingsterminar for studieåret Pilotprosjekt ved IMS: Integrering og interkulturell kompetanse Plan for utvalet sitt arbeid 2018 Gjennomgang av varslingssystemene ved UiS Andre orienteringssaker 15/ / / / / / / / / / Eventuelt Møtebok: Utdanningsutvalget,

28 9 Universitetet i Stavanger UU 37/17 Innkalling Innkallinga vart godkjend. UU 38/17 Samansetjing av utvalet Utdanningsutvalet tek oppnemninga av nye utvalsmedlemer til etterretning. UU 39/17 Møtebok 13. september 2017 Spørsmål frå utvalet: Når trer eksamensforskrifta i kraft? Møtebok frå 13. september 2017 er godkjend. UU 40/17 Strategisk tema Sara Nustad Mauland og Tor Erga frå UA-ESS presenterte mogelegheit for elektronisk grunngjeving og klage på eksamen via Studentweb. Funksjonen finst og kan takast i bruk dersom institusjonen vil det. Grunnar for å ta den i bruk er mellom anna: Det er ynskt av studentane Det er ein einskapleg måte å handsama klager på - Det vil gje lik handsaming med omsyn til fristar - Det støttar opp om digitaliseringsstrategien for universitets- og høgskulesektoren Dei presenterte også Fagpersonweb, som er ei nettbasert teneste som let fagpersonar utføra ein del nødvendige studieadministrative rutiner og oppgåver. Det skal kunna tena som støtteverktøy i undervisingspraksisen. ldiskusjonen vart det trekt fram at dette kan vera ei klar effektivisering av administrering av klageordninga. Dag Husebø føreslo at utdanningsdirektøren tek saka vidare. Studiedatavarehuset ved hjelp av Tableau som verktøy vart også presentert. Dag Husebø la til at ei prosjektgruppe arbeidar med korleis dette verktøyet kan takast i bruk. Utdanningsutvalet takkar for orienteringa. UU 41/17 Endringar i studieporteføljen Utdanningsdirektøren innleia og orienterte om saka. lsaka er det sett fram nokre prinsipp for kva som skal handsamast av dekan og kva som skal til utdanningsutvalet og styret. Det gjorde at dette vart til ei enklare sak. Erfaringsbasert master for lærerspesialistar har utfordra retningslinene for internasjonalisering, men er vurdert som akseptabelt. Toril Frafjord Hoem, Ingrid Nielsen og Åse Kari Hansen Wagner frå Lesesenteret var inviterte til saka. Frå diskusjonen i saka: Øystein Lund Bø kommenterte namne-endringane på studier ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet: Dette er ei Opprydding i struktur og namn med omsyn til profilering og rekruttering. TN er ikkje ferdige med endringane. Det vil koma nye søknader neste år. Møtebok: Utdanningsutvalget,

29 S Universitetet i Stavanger Det vart etterlyst engelske namn på nokre av namneendringane. Utdanningsdirektøren svara at dette vil verta lagt til i styresaka. Når det gjeld søknaden om akkreditering av master for lærarspesialistar, la Lesesenteret til at lærarspesialistar som skal driva utviklingsprosjekt også må ha mastergrad, på same måte som dei som tek mastergrad i grunnskulelærarutdanninga. Marit Aamodt Nielsen rådde til at setninga «Den erfaringsbaserte mastergraden kvalifiserer ikke til et Ph.d-løp» vert erstatta med «Den erfaringsbaserte mastergraden kvalifiserer ikke alene til et Ph.d-løp». Tilrådinga vart støtta av utvalet og utdanningsdirektøren. Det er ikkje klart ennå om dei som vart tekne opp til bachelor i regnskap og revisjon i 2017 vil få godkjenning som revisor etter fullført bachelorstudium. Kunnskapsdepartementet har føreslege at det nye kravet til mastergrad skal gjelda frå 1. januar Det vil bety at dei som vart tekne opp på bachelorstudiet i 2017 ikkje vil få slik godkjenning. Dette er ikkje avklara ennå. Utvalsleiaren ba fakultetet koma tilbake med ei nærere utgreiing om sak om nedleggjing av bachelor i regnskap og revisjon til neste møte. a) Utdanningsutvalget gir sin tilslutning til de foreslåtte navneendringene på studieprogram ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og anbefaler styret å fastsette nye navn slik det framgår av saken. b) Utdanningsutvalget akkrediterer erfaringsbasert master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister. Det engelske navnet er Experience-based Master in the Teaching of Reading and Writing for Teacher Leaders. Fullført studium gir graden Master i lese- og skriveopplæring for lærerspesialister. Utdanningsutvalget anbefaler styret å etablere studietilbudet med virkning fra c) Utdanningsutvalget støtter søknadene fra Handelshøgskolen UiS og anbefaler styret å legge ned bachelor i regnskap og revisjon med virkning fra høsten UU 42/17 Justering i regelverk for akkreditering og etablering av studier Utdanningsdirektøren innleia og orienterte om saka. I år var fristen for søknad om akkreditering og etablering 1. oktober. Fristen er viktig også for opptaksrammesak, informasjon om studia og internasjonal utlysing. Det er difor trong for tidlegare frist enn den som gjaldt i år. Utvalet diskuterte framlegget til frist 1. august ut frå både fakulteta, utdanningsavdelinga og SKA sine perspektiv. Det vart uttrykt ynskje om at der må vera ein tydeleg frist og at denne må kommuniserast klart. Utdanningsdirektøren justerte sitt opphavlege framlegg med frist 1. august til 7. august. Dette vart støtta av utvalet. Utdanningsutvalet sluttar seg til framlegg om endring i tidsfristar for endringar i studieporteføljen med den endringa som vart lagt fram i møtet. UU 43/17 Endring av Regler for opptak av elever i videregående skole til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS Utdanningsdirektøren innleia og orienterte om saka. Etter ei oppklaring om kva krav som skal gjelda for søkjarar frå ungdomsskule, vart det utsende forslaget justert. Utdanningsdirektøren tek justeringa inn i det vedtekne reglementet. Møtebok: Utdanningsutvalget,

30 9 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget sluttar seg til Utdanningsdirektøren sitt forslag om endringar i reglane. UU 44/17 Sensur våren 2017 Utvalsleiaren orienterte om sak om sensur våren 2017, som hadde vore handsama i læringsmiljøutvalet dagen før. Då tala vart presenterte hadde ein ikkje nok informasjon om kva tiltak som hadde vorte sette i verk for å redusera brota på sensurfristen. Utdanningsdirektøren la til at ho fekk tilbakemelding frå fakulteta som tilsa at tala ikkje stemde. Ho vedgjekk at saka til læringsmiljøutvalet kunne vore meir utfyllande, men at ho nå får høve til å leggja fram ny sak for neste møte i læringsmiljøutvalet. lden saka må også dei gode tiltaka på fakulteta fangast opp. StOr-leiaren kommenterte saka og sa at i møtet i læringsmiljøutvalet hadde studentrepresentantane venta ei sak med oversyn over kva tiltak som hadde vore sette i verk. StOr ynskjer ei utgreiing av botsystemet til neste møte i læringsmiljøutvalet. Utdanningsutvalet tek saka til orientering. UU 45/17 Studiebarometeret 2016, oppfølging og tiltak Utdanningsdirektøren innleia og orienterte om saka. Pr dato er det 44 % deltaking. Det er viktig at studentane opplever at resultata frå Studiebarometeret vert brukt. StOr-leiaren kommenterte at der er gode tiltak i rapporten. Det er viktig at fakulteta informerar sine studentar om korleis undersøkjinga vert fylgd opp. StOr ynskjer å vera til disposisjon i vidare arbeid med oppfylgjinga. Utdanningsutvalet tek saka til orientering. UU 46/17 Fastsetjing av undervisingsterminar for studieåret Utdanningsdirektøren innleia og orienterte om saka. Rektor har fastsett semesterstart til måndag 13. august. Frå samtalen i saka: - I møtet i læringsmiljøutvalet i går vart det sagt ein del om å ta imot utanlandske studentar på same tid som norske. Undervisingsterminane gjer det mogeleg. Kommuniser tydeleg at semesterstart er 13. august. Når informasjon om undervisingsterminar vert sendt ut er det viktig formidla at fadderveka startar 13. august. Utdanningsutvalet fastset fylgjande undervisningsterminar for studieåret : 2018 haustsemesteret: måndag 6. august - fredag 21. desember vårsemesteret: onsdag 2. januar - fredag 21. juni. All undervising og eksamen/prøve (jf. eksamensforskrifta) skal haldast innføre dette tidsrommet. Møtebok: Utdanningsutvalget,

31 S Universitetet i Stavanger Ulike typar prøvar eller forkurs og liknande, som er naudsynte for å begynna på undervisinga, kan gjennomførast før semesterstart. Slike tiltak skal vera omtalte i fag- og studieplanar og dessutan vera tydeleg annonserte. Heilagdagane som kan falla i perioden mars juni inneber årlege justeringar av undervisingsopplegget. Eksamenar, prøvar, oppgåver med meir, som er avlagde eller innleverde i perioden mellom 1. august og 31. desember og mellom 1. januar og 31. juli kjem fram på karakterutskrift/vitnemål som avlagde eller innleverde høvesvis i haustterminen eller vårterminen. UU 47/17 Pilotprosjekt ved IMS: Integrering og interkulturell kompetanse Utdanningsdirektøren orienterte om saka. Prosjektet knytta til master i energi, miljø og samfunn ved IMS skal gå over to år. Men utdanningsdirektøren vil alt til neste føreslå at alle nye studentar ved UiS skal starta samtidig. Frå samtalen i saka: - Me kan bruka pilotar til å utforska og til å informera andre. Dei som har vore med i dette prosjektet kan formidla erfaringar til andre einingar som vil gjera noko liknande. Det er godt å få delt erfaringar frå pilotprosjektet, og viktig å formidla det som ikkje er knytta til bruk av ekstra ressurser. Støtteapparatet er viktig. Det er bra og viktig at global mindset og integrering er sett på dagsorden. Internasjonalisering handlar også om kva me gjeri studia her på campus. Utdanningsutvalget tek saka om orientering om pilotprosjektet til orientering. UU 48/17 Plan for utvalet sitt arbeid 2018 Utdanningsdirektøren innleia i saka. Utdanningsdirektøren tek innspel frå utvalet med i utarbeiding av endeleg framlegg til plan for utvalet sitt arbeid i Planen vil verta lagt fram for utvalet sitt møte 15. februar. UU 49/17 Gjennomgang av varslingssystema ved UiS Utdanningsdirektøren innleia og orienterte om saka. Rektor har sett ned ei gruppe for å gå gjennom og laga forslag til nytt varslingssystem. Det nye systemet vert lagt ut på nett i dag. Meldingar går til juristane i utdanningsavdelinga. Saka vil verta fylgd opp. Det skal m.a. utarbeidast ein veiledar for kontaktpersonar, prosedyre for Si ifra, policydokument, etiske retningsliner, retningsliner for bruk av sosiale medier og tiltaksplan mot plagsom/trugande seksuell merksemd ved UiS. Det vert ny orientering i møtet i februar. Utdanningsdirektøren ga stor honnør til gruppa som på kort tid har laga nytt varslingssystem. Utdanningsutvalet tek saka til orientering. UU 50/17 Andre orienteringssaker Utdanningsdirektøren la desse sakene fram for utvalet til orientering: StOr orienterte om studentvalet i oktober. Møtebok: Utdanningsutvalget,

32 9 Universitetet i Stavanger a) NOKUTs tilsyn med studietilbud innen bachelor ingeniørfag - bygg. b) Utlysing av stillingar til Uniped. c) UHRs karaktersamling d) Studentombodet. e) Praksis i sosiologi og statsvitskap. f) Rapport om studiestart. Utdanningsutvalet tek sakene til orientering. UU 51/17 Eventuelt Der var ingen saker til eventuelt. Møtebok: Utdanningsutvalget,

33 Universitetet i Stavanger HR-avdelingen fv) Referat fra møte i Sentralt Dato: hovedavtaleutvalg Sigd :30 EAL H-105 Fra arbeidstakerorganisasjonene: Åge Hultgren (UNIO/Forskerforbundet) Arnljot Corneliussen (bisitter UNIO/Forskerforbundet) Kristin Kavli Adriansen (bisitter UNIO/NSF) Tuan Williams (AKADEMIKERNE/NITO) Knut S. Lie (YS/Parat) Anne Marit Aspenes (LO/NTL) Kitty Garborg (bisitter UNlO/Utdanningsforbundet) Trond E. Grønnestad, verneombud HV (SHA 41/17) Jon Bjelland, hovedverneombud (SHA 41/17) Fra arbeidsgiver: Universitetsdirektør Ole Ringdal HR-direktør Halfdan Hagen Senior HR-rådgiver Tore Bjørn Hatleskog, HR-avdelingen (SHA 42/17) Seniorrådgiver Kristofer Rossmann Henrichsen, Utdanningsavdelingen (SHA 43/17) HR-rådgiver Andreas W. Bjørnsen (referent) Saker etter hovedavtalen SHA 39/17 Godkjenning av referat fra møte Referat god kjent. SHA 40/17 Informasjon fra ledelsen Universitetsdirektøren orienterte kort om aktuelle saker knyttet til infrastruktur og bygg, bl.a.:» Det vil bli foretatt en større ombygging av ventilasjonsanlegget i AR-h us. Dette innebærer at ansatte for noen uker må benytte den ene lesesalen som arbeidsplass.. Sammenslåing av hhv AØV og HR krever mer areal. Man ser ft på en løsning i andre etasje av østfløyen i AR-hus. ' Detjobbes med romprogram mv for helsefakultetsbygg og møter Statsbygg og KD om 14 dager. I Man ser ft på hvordan det er mulig å utnytte KE-hus bedre SHA 41/17 Informasjon - Arealdisponering i KA-hus Universitetsdirektøren forklarte innledningsvis at saken har tatt mer tid enn forventet, og at man derfor ikke er klar til drøfting i dagens møte. Han opplyste at han hadde deltatt i et møte i lokalt hovedavtaleutvalg ved HV, og at han etter en grundig gjennomgang av saken hadde konkludert med at det er behov for en annen prosess. Universitetsdirektøren har bedt de to involverte dekanene om å lage et omforent forslag og en konsekvensutredning. Han gjorde samtidig oppmerksom på at dette ikke må hindre arbeidet med sykehuslab'en, og at de som berøres av ombyggingen må flytte ut før byggearbeidene starter. Verneombudet ved HV hadde ingen innvendinger, og han framholdt at det var akkurat dette man hadde bedt om, nemlig at saken blir bedre belyst. Hovedverneombudet var opptatt av det prinsipielle i saken og at man får på plass og følger rutinene for behandling av slike saker. Forskerforbundet mente at man hadde kommet skeivt ut i saken og var opptatt av å få på plass en god løsning. På spørsmål fra verneombudet opplyste universitetsdirektøren at målet er å få en avgjørelse i neste møte. SHA 42/17 Drøfting Revisjon av funksjonsbeskrivelser for prodekaner Senior HR-rådgiver redegjorde for saken. Han opplyste bl.a. man nå forsøker å løfte funksjonen slik at prodekanene blir et bedre støtteapparat for dekan og relevant for institutt og fagmiljø. Oppnevning blir som før, dvs at dekan oppnevner etter intern kunngjøring. Det foreslås å løse litt opp i funksjonsperioden ved at det ikke settes en minstetid. Senior HR-rådgiver opplyste at saken har vært på høring, og gjennomgikk deretter i korte trekk høringsinnspillene. NTL ga uttrykk for at dette er bra. Samtidig var man opptatt av å få på plass mekanismer for opplæring samt fora for dialog og samarbeid. Akademikerne savnet entreprenørskap og digitalisering i funksjonsbeskrivelsen. Forskerforbundet var opptatt av samarbeid og ressursutnyttelse og nevnte behovet for samkjøring av de mange lektorprogrammene, praksisutdanningene og utvekslingsprogrammene. Ellers framholdt man at oppnevning bør skje i samråd med lokale tillitsvalgte. Utdanningsforbundet mente at prodekanene må ha ansvar for samordning mellom institutt. 1/3

34 Universitetsdirektøren pekte på at dette er en utprøvd modell som man nå forsøker å gjøre bedre. Han var opptatt av å rekruttere våre mest erfarne folk, og mente at det nok kan være mulig å få til opplæring og nettverk. Utdanningsforbundet var av den oppfatning at det bør settes en nedre grense for funksjonsperiode på 2 år. HR direktøren var enig i at det er viktig med kontinuitet, men pekte samtidig på at man må ha nødvendig fleksibilitet. HR<direktøren konstaterte at det er oppslutning om saken og opplyste at man tar med innspillene fra arbeidstakerorganisasjonene. SHA 43/17 Drøfting Funksjonsbeskrivelser for studieprogramledelse Seniorrådgiver ved UA ga innledningsvis en orientering om saken, og han viste i den forbindelse til studietilsynsforskriften hvor det stilles krav om studieprogramledelse. Forslaget gir mulighet for lokal tilpasning, men det forutsettes en synlig og klar ledelse. Instituttleder kan selv ivareta funksjonen. men hvis det oppnevnes en egen studieprogramleder, må denne virke innenfor rammen av en hetens ledelse. Forskerforbundet var innstilt på å prøve dette ut og mente at ordningen bør evalueres etter 2-4 år. Man stilte spørsmålet om det kan blir vanskelig å rekruttere ansatte til funksjonen pga oppgavene. Samtidig pekte man på at studieprogramlederne må ha overblikk, også utover egen fakultet. Forskerforbundet mente at oppnevning bør skje i samråd med tillitsvalgte lokalt. NTL var fornøyd med forslaget. Man mente at funksjonen vil være nyttig under forutsetning av at man foretar nødvendig grensoppgang mht arbeidsoppgaver. Ordningen bør vurderes etter 2 år. NTL var ikke overbevist om at det vil være bra at instituttleder ivaretar rollen. Man foreslo at det etableres nettverk for studieprogramledere og prodekaner for å ivareta behovet for opplæring og samarbeid. Akademikerne spurte om man har tenkt på insentiver for å lette rekrutteringen til funksjonen. Samtidig var man opptatt av likebehandling mellom fakultetene. NSF framhevet dette som en viktig funksjon. Man pekte på utfordringen med ulike strukturer ved fakultetene og pekte her på HV som benytter en matrisemodell som gjør at studieprogramleder må forholde seg til tre ledere. NSF støtte forslaget om å etablere nettverk for samarbeid og utveksling på tvers. Man trakk videre fram betydningen av kontinuitet og mente at funksjonstiden må være minimum 2 år. Seniorrådgiver ved UA var enig i at det vil være lurt å foreta en evaluering etter en tid. Samtidig minnet han om at det pga nytt nasjonalt regelverk ikke vil være mulig å evaluere bort ordningen. Han viste til muligheten for lokal tilpasning og mente at enhetene bør vurdere å legge studieprogramledelsen til en egen funksjon når instituttleders lederspenn er stort. Opplæringsbehovet kan ivaretas av bl.a. UNIPED. Universitetsdirektøren tilføyde at UNIPED styrkes med to stillinger neste år. Samtidig mente han at det kan være mulig å få til et nettverk for samarbeid. HR direktøren opplyste at rekrutteringsmåten blir den samme som for prodekaner. Han minnet om at studieprogramleder ikke er en stilling, men en funksjon, og at denne krever kompetanse og legitimitet. Han mente at det vil være uproblematisk å ta tillitsvalgte inn i loopen ved oppnevning. Insentiver kan vurderes nå funksjonen er på plass. HR-direktøren viste til presiseringer framkommet i møtet og konstaterte at partene er enige. SHA 44/17 Informasjon om oppfølging av OU sakene HR direktøren og senior HR-rådgiver orienterte kort om framdrift i arbeidet med bemanningsplaner, stillingsbeskrivelser og innplasseringer. Framdriftsplanen er publisert på ansattsidene, og man ligger an til å holde tidsplanen. NTL ga senior HR-rådgiver skryt for saksframlegget til styret om prosessnettverk og mente at dette var blitt svært forståelig gjennom bruk av eksempler. NTL formidlet ellers en bekymring fra medlemmer om at stillingsbeskrivelsene innen økonomi har blitt svært generelle. og at folk dermed kan innplasseres hvor som helst. HR direktøren opplyste at bemanningsplan og stillingsbeskrivelser først vil bli behandlet i lokalt hovedavtaleutvalg. Han var ikke enig i at stillingsbeskrivelsene er veldig generelle, men innrømmet at disse heller ikke er svært detaljerte. Det skal være en viss mulighet for leder å endre oppgaver, men innenfor rammen av stillingsbeskrivelsen. Forskerforbundet viste til brev fra departementet om at deler av OU prosessen er å regne som et forhandlingstema, og man lurte på om UiS har svart på henvendelsen. HR direktøren bekreftet dette og trakk fram at UiS gjen nom hele prosessen har lagt mye vekt på medbestemmelse uten å definere hva som er drøftings /forha ndlingstema. Man har hele tiden vært opptatt av å høre organisasjonene, og det har ikke vært uenighet om organisasjonskart osv. HR-direktøren opplyste at han ble overrasket over at Forskerforbundet valgte å ta saken opp med departementet. Fra nå av vil man være nøye med å synliggjøre hva som er drøftingstema mv i sakslistene. 2/3

35 IL. Forskerforbundet trakk fram at man i sin tid ba om et kostnadsoverslag som man ikke hadde fått. Man mente at et kostnadsoverslag burde har vært lagt fram for styret. Man pekte på at omorganisering er et forhandlingstema, og at slike vedtak legger føringer for mange år framover. Samtidig poengterte Forskerforbundet at man formelt sett ikke er uenig i så mye, og at man løser de fleste saker i fellesskap. Akademikerne støttet Forskerforbundet i synet på økonomisk kontroll, og man mente at det må analyseres hvordan omorganiseringen vil påvirke økonomien overtid. Universitetsdirektøren minnet om at OU-prosessen var drevet fram av organisasjonen selv, ikke bare av ledelsen. Han var enig i at man må sikre økonomisk kontroll. Samtidig pekte han på at styret har lagt føringer om at omorganiseringen skal skje uten økte utgifter, og at dette fortsatt står ved lag. SHA 45/17 Drøfting Midlertidige ansettelser ved UiS 2017 HR direktøren viste til utsendt sak om bruk av midlertidig ansettelse ved UiS etter henvendelse fra Forskerforbundet. Han opplyste at bruk av midlertidig ansatte vil bli tatt opp med arbeidstaker organisasjonene årlig og antydet at dette vil skje i februar hvert år. Han pekte ellers på at departementet forventer at institusjonene reduserer bruk av midlertidighet. UiS har ikke hatt en positiv utvikling, men samtidig har ledelsen nå større bevissthet om saken. Han håpet ellers at ny organisering av HRavdelingen vil bidra til at man kanjobbe mer aktivt med problemstillingen. Forskerforbundet opplyste at man i mange år harjobbet med saken på landsbasis, og man etterlyste nå målsetting ogtiltak ved UiS. HR-direktøren opplyste at målet er 14 %. Han viste til ny statsansattelov som er strengere på dette området, og som gir sterkere stillingsvern etter 3 år. Han fremholdt at en del midlertidighet er knyttet til eksterne oppdrag, og at man antakelig må være dristigere med å ansette fast i slike tilfeller. Dersom finansieringen opphører, vil det være grunnlag for å avslutte arbeidsforholdet. Utdanningsforbundet mente at det er lettere å leve med noen oppsigelser enn årevis bruk av midlertidighet. HR-direktøren konkluderte med at man kommertilbake til saken neste år. Da vil resultatet for inneværende år også foreligge. SHA 46/17 Drøfting - Praktisering av retningslinjer for tildeling av forskningstermin Forskerforbundet viste til sin skriftlige henvendelse om at enkelte medlemmer har reagert på ordlyden i retningslinjene for tildeling av forskningstermin hvor det heter at «Det gis prioritet til forskere som vil ha stor betydning for langsiktig oppbygging av sterke forskningsmiljø ved UiS». Noen ansatte mener at dette kan oppfattes som aldersdiskriminering og lar være å søke pga formuleringen om langsiktighet. Forskerforbundet foreslo at formuleringen strykes når retningslinjene revideres. HR-direktøren minnet om at forskningstermin er et virkemiddel for å få opp forskningsproduksjonen. Bruk av forskningstermin bør diskuteres av medarbeider og leder i medarbeidersamtaler. Hvis en ansatt mener at man ikke har blitt behandlet riktig, må man se på den konkrete saken. Han poengterte atdet ikke står noe i retningslinjene som relateres til alder. Forskerforbundet opplyste at man har tatt opp saken for å verne folk slik at de slipper å ta dette opp selv. Man stilte spørsmålet hvor mange som har fått forskningstermin etter fylte 60 år. NTL tolket teksten slik den var ment, men framholdt samtidig at det må være mulig å endre formuleringen hvis noen føler seg ekskludert. Forskerforbundet foreslo å ta inn en formulering hvor man oppfordrer ansatte ialle aldre til å søke. Universitetsdirektøren minnet om at forskningstermin er et strategisk virkemiddel, og at man ikke må miste formålet av syne. NSF bemerket at det finnes dyktige forskere som ikke hører til de «sterke forskningsmiljøene», og at disse kanskje lar være å søke. Dermed oppstår en selvforsterkende effekt; de sterke miljøene blir stadig sterkere. HR direktøren opplyste at retningslinjene må revideres på et tidspunkt. De vil da bli lagt fram til drøfting og arbeidstakerorganisasjonene vil på den måten få innflytelse. Eventuelt NTL lurte på om man nå ser konsekvensene av effektiviseringsbidraget initiert av departementet. Universitetsdirektøren opplyste at man ikke vil se effekten fra dag én, men at man nok vil merke dette i På sikt vil man ta ned den relative andelen administrative i forhold til faglige. NTL etterspurte oppstartsdato for arbeidet med ny tilpasningsavtale til hovedavtalen. HR dlrektøren opplyste at dette er et kapasitetsspørsmål pga OU prosessen. Arbeidet vil starte så snart dette er mulig. Stavanger, Andreas W. Bjørnsen HR ra'dglver 3/3