^.. Eierkommune. lphelso- og Øial VEILEDER TIL SØKNADSSKJEMA OM GODKJENNING AV BARNEHAGER OG SKOLER

Transkript

1 ^.. Eierkommune U lphelso- og Øial VEILEDER TIL SØKNADSSKJEMA OM GODKJENNING AV BARNEHAGER OG SKOLER RNLEDNING... «... «... «.««...«...«...«...«...«.. 2 SØKNADEN - HVA SKAL SENDES INN?...«...«...«... 2 KOMMENTARER TIL PARAGRAFENE I SØKNADSSKJEMAET..« INTERNKONTROLL UTFORMING 00 INNREDNING AKTIVITET 00 HVILE MALTID PSYKOSOSIALE FORHOLD RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD SIKKERHET 00 HELSEMESSIG BEREDSKAP FØRSTEHJELP TILRETTELEGGING BASERT PA OPPLYSNINGER OM HELSEFORHOLD SMITTEVERN RØYKING INNEKLIMA/LUFTKVALITET DRIKKEVANN SANITÆRE FORHOLD AVFALLSHANDTERINO I

2 INNLEDNING Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler trådte i kraft 1. januar Formålet med forskriften er å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade i barnehager og skoler. I følge 6 skal alle barnehager og skoler godkjennes etter kravene i forskriften innen 31. desember Dette søknadsskjemaet er beregnet på godkjenning av eksisterende barnehager og skoler i Lier kommune. Søknadsskjemaet inneholder en rekke spørsmål. Disse er laget med utgangspunkt i de kravene forskriften stiller. Veilederen gir utfyllende kommentarer og informasjon som vil være til hjelp ved avkryssing i søknadsskjemaet. Det anbefales derfor at veilederen blir brukt når skjemaetfylles ut. Den som skal fylle ut søknadsskjemaet bør lese gjennom forskriften på forhånd. Forskriften bør benyttes når skjemaetfylles ut. Dersom det er for liten plass på skjemaet til beskrivelser og kommentarer, skives dette på egne, nummererte vedlegg. Nummeret på vedleggene noteres i rubrikken «Vedl. nr.» på søknadsskjemaet. Følgende informasjon er lagt ved søknaden: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Merknadene til forskriften Rundskrivet til forskriften Statens ernæringsråds retningslinjer for mat i barnehagen I Statens ernæringsråds retningslinjer for mat i skolen Plakat fra Folkehelsa: «Syke barn og barnehager» SØKNADEN - HVA SKAL SENDES INN? Søknaden om ny godkjenning skal inneholde: 1. Utfylt søknadsskjema med vedlegg. 2. Handlingsplan med tidsfrister som viser hvordan forskriftens krav skal oppfylles. 3. Kort beskrivelse av virksomhetens internkontrollsystem (som vedlegg til spm. a) under 4 i søknadsskjemaet). KOMMENTARER TIL PARAGRAFENE I SØKNADSSKJEMAET Her er det gitt utdypende kommentarer til de fleste spørsmålene i søknadsskjemaet. Enkelte av spørsmålene er selvforklarende, og det er derfor ikke gitt kommentarer til disse. 4 INTERNKONTROLL Et internkontrollsystem etter «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» skal sikre at alle kravene som stilles i denne forskriften blir overholdt i barnehagen/skolen. Det understrekes at et slikt internkontrollsystem derfor ikke er identisk med det IK-HMS-systemet som eventuelt er etablert etter «Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)». Det anbefales imidlertid at internkontrollsystemet etter «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.» samordnes med IK-HMS-systemet. 2-

3 Spm. a) Det skal legges ved en kort beskrivelse av barnehagen lskolens internkontrollsystem etter «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.». Nummerer vedlegget, og noter dette nummeret på søknadsskjemaet i rubrikken «Vedl. nr.». Spm. b) Dersom det ikke er etablert et internkontrollsystem som ivaretar kravene i forskriften, skal det legges ved en handlingsplan som viser når dette vil bli gjort. Noter vedleggsnummeret på søknadsskjemaet. 9 UTFORMING OG INNREDNING Spm. a) I Byggeforskrift 1987, og i den nye tekniske forskriften til Plan- og bygningsloven 1997, stilles det krav til tilgjengelighet for orienterings- og bevegelseshemmede. Det kreves bygningstekniske tilpasninger når det gjelder: * atkomst (atkomstvei og inngang) * innvendige kommunikasjonsveier * toalettrom * manøverknapper, skilt o.l. Under betegnelsen funksjonshemmede kommer også personer med f. eks. syns- eller hørselshemninger. Spm. b) Dersom det er behov for tiltak for funksjonshemmede i virksomheten (svarer JA på spørsmålet), beskrives disse kort i eget vedlegg. Noter vedleggsnummeret på søknadsskjemaet. Spm. c) Vått tøy, som inneholder støv, dyrehår m.m., er en svært negativ faktor for inneklimaet. I barnehagen er det naturlig at barna kler av seg yttertøyet i en garderobe før de går inn i oppholdsrommene inne. Det finnes mange gode løsninger for tørking av tøy, som tørkeskap, tørkerom e.l. I skolen bør man finne frem til ordninger som gjør at yttertøyet ikke blir tatt med inn i klasserommet. Hvis man har problemer med at tøy blir stjålet dersom det henger i gang/korridor, kan en løsning være å sette opp garderobeskap med lås til elevenes yttertøy. 10 AKTIVITET OG HVILE Spm. a) Barn og unge i barnehage og grunnskole har et stort behov for å være i aktivitet, og de ulike aldersgruppene har ulike behov. Barnehagen/skolen må derfor ha et uteområde som er tilpasset barnas alder med tanke på ulike former for lek og utfordringer, og med tanke på sikkerhet. Virksomheten må legge til rette for et variert aktivitetstilbud for: * store grupper (f. eks. ballbaner) * mindre grupper (f eks. rollelek) * individuell lek (f. eks. klatring) Lekeområdet må være så stort at de ulike aktivitetene ikke kommer i konflikt med hverandre. Små barn skal ha mulighet til å leke uten å bli forstyrret av eldre barn. Klasserommene for de yngste elevene bør være utformet slik at det gir mulighet for fysisk aktivitet. 3

4 Spm. b) De yngste barna har størst behov for hvile, og barnehagen må ha egne rom der de minste kan sove og hvile i løpet av dagen. Større barn har også behov for å kunne trekke seg tilbake til et stille sted, og barnehagen/skolen bør ha så god plass at det er mulig for barna å trekke seg unna de andre når de ønsker det. Ved sykdom kan det oppstå spesielle behov for hvile. Barnehagen må ha muligheter til å ta seg av og skjerme syke barn frem til de blir hentet av foreldre/foresatte. 11 MÅLTID Spm. a) I barnehagen bør det være faste måltider med tilsyn, og ikke mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Alle barna bør få god tid til å spise, minimum 20 minutter, og det bør legges vekt på å gjøre måltidene trivelige (se «Statens ernæringsråds retningslinjer for mat i barnehagen»). I skolen bør det også være faste måltider, og alle skoler bør ha tilbud om brødmat til elever som ikke har med seg mat. Ungdomsskoler og videregående skoler bør ha kantine/matsal. Elevene i klasse bør ha fullt tilsyn mens de spiser. I skolefritidsordningen bør barna få mulighet til å spise frokost og ett måltid etter formiddagsmåltidet (se «Statens ernæringsråds retningslinjer for mat i skolen»). 12 PSYKOSOSIALE FORHOLD Et godt, tverrfaglig samarbeid hvor det blir satt fokus på psykososiale forhold er viktig. Forskriften oppfordrer til faste samarbeidsmøter mellom blant andre personalet, PP-tjenesten og foresatte. Det er også viktig med jevn og god kontakt mellom virksomhetens personale, og mellom personalet og elever, barn og foresatte. Krav om rutiner/planer for å skape gode samarbeidsforhold Både barnehageloven og grunnskoleloven sier noe om dette. Her refererer vi bare til de ulike paragrafene: Barnehageloven: I Formål 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg Grunnskoleloven: 1 Formål 16 Om arbeidsmiljøet og om retter og plikter for elevene 30 Foreldreråd 32 Samarbeidsutvalget m.m. 33 Elevråd og klasseråd 13 RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD Et godt renhold er helt avgjørende for å oppnå et godt inneklima. Spm. a) En renholdsplan bør inneholde en oversikt over hvilke, og hvor hyppig, rom og areal skal rengjøres. Den bør også si noe om hvem som har ansvar for at planen blir fulgt. I tillegg kan renholdsplanen beskrive hvilke rengjøringsmetoder som skal benyttes på de forskjellige områdene i virksomheten. Renholdsplanen kan inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Spm. b) Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i barnehagens/skolens innendørs arealer. 4

5 Spm. c) Forebyggende renhold i inngangspartier kan oppnås ved hjelp av bl.a. følgende tiltak: * Flater som er lette å holde rene utendørs * Vannslange til spyling av regntøy, støvler o. a. * Kost og rist eller matte foran inngangen * Absorberende matter innenfor inngangen Det bør finnes rist, kost e.l. ved inngangspartiet. Særlig i barnehager kan det være behov for å spyle av blant annet sølete sko og gummibukser. Toalett bør ligge nær virksomhetens inngang. Dette gir lettere tilgjengelighet når barna er ute, og forhindrer at unødig mye søle o. l. dras inn når barna må på toalettet. 14 SIKKERHET OG HELSEMESSIG BEREDSKAP Spm. a) Er de sikkerhetsmessige forhold ved inne- og utemiljøet sikret på en forsvarlig måte? Eksempler: Er det skiltet forbud mot kjøring med motorkjøretøy i skolegård og skolens lekeområder? Er skrenter, stup vurdert med hensyn på sikring? Overhengende strømførende ledning, flombekker, vannansamlinger og lignende farefulle fysiske forhold skal være vurdert. Tilsvarende inne. Hensikten er ikke å unngå enhver fare, men at barnas interesser i et trygt oppvekstmiljø er ivaretatt. Spm. b) - d) Virksomheten skal ha rutiner for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner, og det skal være rutiner for registrering av ulykker og skader. Det skal også være rutiner for aktiviteter som finner sted utenfor barnehagen/skolens område, som f. eks. skolesvømming, turer o.l. Spm. e) «Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr» trådte i kraft 19. juli 1996 for nytt lekeplassutstyr. For eldre lekeplassutstyr trer forskriften i kraft 19. juli I følge forskriften er den som anskaffer eller eier lekeplassutstyr ansvarlig for at det føres jevnlig ettersyn og nødvendig vedlikehold av utstyret. Forskriften kan bestilles gratis fra Produkt- og Elektrisitetstilsynet, tlf Spm. f) - g) Det skal være varslingssystemer og varslingsutstyr for brannslukking. Virksomheten må ha rutiner for evakuering ved brann og andre faresituasjoner som kan oppstå. 15 FØRSTEHJELP Spm. a) Førstehjelpsutstyret må være plassert lett tilgjengelig, f. eks. på skolens lærerrom eller barnehagestyrerens kontor. Førstehjelpsskapet bør inneholde: plaster øyebadevann bandasjetape engangshansker saks flytende kull sterile kompresser evt. reseptfritt smertestillende middel desinfeksjonsmiddel (klorheksidin/pyrisept) renset bomull enkeltmannspakke elastisk bind fatle og sikkerhetsnåler 5

6 Spm. b) Førstehjelpsutstyret bør sjekkes en gang per halvår med tanke på holdbarhetsdatoer. Skriv opp sjekkdato på innsiden av skapdøra. Spm. c) Opplæring av de ansatte kan gjøres ved å arrangere førstehjelpskurs, opplæring ved video og/eller ved hjelp av skriftlig undervisningsmateriell. 16 TILRETTELEGGING BASERT PÅ OPPLYSNINGER OM HELSEFORHOLD Barnehagelovens 25. Helsekontroll av barn og personale: «Før et barn begynner i barnehage, skal det legges frem erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte.» Spm. a) Rutinene beskrives på eget, nummerert vedlegg. Vedleggsnummeret noteres på søknadsskjemaet. 17 SMITTEVERN Spm. a) Se plakat fra Folkehelsa «Syke barn og barnehager», med beskrivelse av forskjellige barnesykdommer. De anbefalinger som blir gitt her kan følges i barnehagen/skolen. 18 RØYKING Spm. a) Røyking i barnehagens/skolens inneområde er forbudt. Spm. b) Forskriften anbefaler at den enkelte virksomhet vurderer innføring av røykeforbud også i uteområdene. 19 INNEKLIMAILUFTKVALITET Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert inneklima som sammensatt av følgende 5 hovedelementer: Termisk miljø dreier seg om den delen av innemiljøet som har betydning for kroppens varmebalanse. Faktorer som påvirker det termiske miljøet er lufttemperatur, lufthastighet (trekk) og luftfuktighet. Påkledning og aktivitetsnivå har også stor betydning. Atmosfærisk miljø omhandler forurensninger i inneluften som har betydning for respirasjon og sykelighet i luftveier og åndedrettsorganer, samt plager knyttet til hud og slimhinner. Forurensningene består i hovedsak av partikler (støv og mikroorganismer) og gasser som stammer fra mennesker og dyr, mikroorganismer (muggsopp, husstøvmidd, bakterier, gjærsopp), bygningsmaterialer og møbler, uteluft og smusspartikler utenfra (brakt inn med klær og sko). Akustisk miljø er betegnelsen på den delen av inneklimaet som har betydning for hørsel, lydoppfattelse og støypåkjenninger. Strålemiljø (aktinisk miljø) omfatter faktorer som har betydning for lysoppfattelse og påvirkninger på kroppen fra ioniserende og ikke-ioniserende stråling. I denne kategorien finner vi problematikken omkring elektromagnetiske felt. Man har til nå ikke kunnet bevise en sammenheng mellom elektromagnetiske felt og helseskade, men man oppfordrer likevel til en 6

7 føre-var praksis. Radon, som kommer fra berggrunnen og inn i bygninger, kan medføre helseskade ved høye konsentrasjoner. En vurdering av strålemiljøet dreier seg imidlertid først og fremst om belysning sett i forhold til aktivitetene i rommet. Mekanisk miljø dreier seg om den delen av inneklimaet som er av betydning for føle- og smertesans og bevegelsesapparatets funksjon (slitasjesykdommer m.m.). Mekanisk miljø er et svært sammensatt begrep, men kan generelt betraktes som forholdet mellom menneskets fysiske legeme og den fysiske verden som omgir, berører eller gjennom sammenstøt og slag medfører indre og ytre skader på menneskekroppen. Spm. a) Eventuelle problemer beskrives på eget vedlegg. Noter vedleggsnummeret på søknadsskjemaet. Spm. b) Måleprotokoll for luftmengder (ventilasjon) samt dokumentasjon av temperaturstyring og FDV-rutiner (forvaltning, drift og vedlikehold) for virksomheten bør finnes hos vaktmester. 22 DRIKKEVANN Spm. b) De virksomheter som ikke er tilknyttet kommunal vannforsyning må her redegjøre for vannforsyningen i eget vedlegg. Noter vedleggsnummeret på søknadsskjemaet. 23 SANITÆRE FORHOLD Spm. a) Det bør være I toalett per 20 barn/elever. Dersom guttetoalettene også har urinal, er det tilstrekkelig med 1 toalett per 30 gutter. Spm. b) Av hygieniske grunner anbefales det at såpedispensere og papirhåndklær blir benyttet. 24 AVFALLSHANDTERING Spm. a) Både av hygieniske grunner og av hensyn til renholderne, bør man bruke plastpose i alle avfallsbøttene. Spm. b) Det skal være rutiner for behandling av spesialavfall, f. eks. kjemiske rester fra naturfagtimer og fremkallervæske fra fotolab. -7