3. Hva kan, generelt sett, endringer i avføringens farge og konsistens antyde med hensyn til mulige patologiske forhold i magetarm-systemet?

Transkript

1 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A, grunnstudiet i medisin våren 2009 Fredag 20. mars, kl Oppgavesettet består av 5 sider, inkludert tabeller Viktige opplysninger: Oppgavesettet består av 3 deler som teller likt Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Del 1 Travel dame med vekttap Jenny Nilsen er en travel yrkeskvinne på 43 år. Hun har en viktig stilling i et forsikringsselskap, og jobber lange dager. Hun bor alene, men har en stor vennekrets som hun tilbringer mye tid sammen med. Hun trener ikke, men går stort sett til jobben, ca. 20 minutter spasertur hver vei. En morgen oppdager hun at hun har gått ned 5 kg i vekt. Hun er 170 cm høy og veier normalt 64 kg. Når pilen stopper på 59 kg blir hun engstelig. Hun har spist som vanlig, kanskje til og med litt mer på grunn av flere utenlandsreiser den siste tiden. 1. Hva er kroppsmasseindeks (BMI)? Beregn tidligere og nåværende BMI for Jenny. Hva er normal BMI for kvinner? Hun tar kontakt med fastlegen og forteller at hun vanligvis spiser to grove brødskiver uten smør men med ost til frokost, sammen med en kopp te. Til lunsj spiser hun gjerne et varmt måltid på kafé sammen med kollegene, mens hun om kvelden når hun er hjemme spiser to brødskiver med syltetøy og kanskje litt sjokolade til kaffen. Hun koser seg også ofte med et glass rødvin foran peisen. Hun har regelmessig avføring hver morgen, men har i det siste lagt merke til at avføringen har hatt endret konsistens og farge: Lysere og ofte flytende i toalettskålen. 2. Hvordan vil du karakterisere dette kostholdet, og hvilke kostholdsendringer ville du foreslå til en frisk kvinne med tilsvarende kosthold og livsstil? 3. Hva kan, generelt sett, endringer i avføringens farge og konsistens antyde med hensyn til mulige patologiske forhold i magetarm-systemet? På grunnlag av anamnesen tar legen en blodprøve og sender til analyse. Prøvesvar (normalområder i parentes): CRP 2 mg/ml (<5), Hb 11,5 g/100 ml (11,5-15,0), ASAT 20 U/l (15-35), ALAT 15 U/l (10-45), GT 20 U/l (10-75), amylase 30 U/l (25-120), bilirubin 10 mikromolar/l (5-25), anti-gliadin antistoff 60 E/ml (<25). (Gliadin er et av proteinene i gluten.) 4. Hvordan tolker du amylase- og bilirubinsvarene? På grunnlag av prøvesvarene rekvirerer fastlegen gastroskopi med tynntarmsbiopsi.

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av Beskriv det histologiske bildet (benevn alle de anatomiske lagene med sine latinske betegnelser) ved en normal tynntarmsbiopsi tatt fra duodenum (lag gjerne en tegning av det mikroskopiske bildet av den normale biopsien). Tynntarmsbiopsien viste uttalt tottatrofi ( flat slimhinne ), økt antall lymfocytter i epitelet og hypertrofi av kryptene. 6. Hvordan tolker du prøvesvarene fastlegen nå har samlet? Diskuter prøveresultatene i lys av pasientens sykehistorie. Hvilke kostholdsråd vil du gi henne? Del 2 En sterk mann Ola Normann konkurrerer på elitenivå i styrkeløft. Han er 29 år, 176 cm høy og veier 125 kg. Han kan se tilbake på mange mesterskapstitler og rekorder (knebøy 400 kg, benkpress 280 kg, markløft 337 kg, sum 1017 kg). I løpet av en vanlig uke løfter han opp mot 70 tonn fordelt på 4 treningsøkter. Nylig deltok han i en undersøkelse av kosthold hos ulike idrettsutøvere. Olas kosthold er beskrevet i Tabell 1-3 på de to siste sidene i dette oppgavesettet (Tabell 1: Daglige måltider og menyer. Tabell 2: Daglig inntak av noen matvarer. Tabell 3: Daglig inntak av energi og noen næringsstoffer). 1. Kommentér energifordelingen og gi en vurdering av Olas matvareforbruk. 2. Beskriv hovedtrekkene ved absorpsjon av protein i tarmen. 3. Hvilken særegen rolle spiller glutamat i kroppens nitrogenmetabolisme? For å bygge seg opp til et mesterskap tar Ola et kosttilskudd hver dag et halvt år i forveien, bestående av 150 g proteinpulver, som tilsvarer ca. 1 mol aminosyrer. For øvrig spiser og trener han som før. 4. Har dette kosttilskuddet noen effekt på proteinsyntese og muskelmasse? Begrunn svaret. 5 Har dette kosttilskuddet noen effekt på glukoneogenese, glykogensyntese eller lipidsyntese? Begrunn svaret. 6. Gjør rede for viktige forskjeller mellom karbohydrat og protein som energikilde i organismen.

3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 14 Del 3 Svar kort på følgende spørsmål (1-10 linjer) 1. Hvilke fem smakskvaliteter kan vi skille mellom? 2. Hvilke muskler bidrar til kjevelukking? 3. Hvor mange tenner er det i det permanente tannsettet, og hvordan grupperes de? 4. Hvordan aktiveres proenzymene fra pankreas? 5. Nevn noen laboratorieprøver som benyttes for å stille diagnosen pankreatitt. 6. Hvor i gastrointestinaltraktus absorberes legemidler? 7. Hvordan kan samtidig inntak av alkohol og et legemiddel påvirke effekten av legemidlet? 8. Hvordan påvirker kronisk høyt alkoholforbruk effekten av legemidler? 9. Hva forstås med slow waves i tarmen, og hvor oppstår de? 10. Hvilke kostfaktorer påvirker opptak av kostjern? 11. Nevn tre jernbindende proteiner og deres funksjon. 12. Nevn to ligander til LDL-reseptoren. 13. Hvilken enkeltfettsyre i norsk kosthold er mest kolesteroløkende pr. mol? 14. Hvilken enkeltfettsyre i norsk kosthold er mest kolesteroløkende når det tas hensyn til både potens og mengde i kosten? 15. Forklar hva som ligger i begrepet mekanostat i beinvev.

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 14 Tabeller til Del 1 (En sterk mann) Tabell 1 Olas daglige måltider og menyer Frokost Lunsj Mellommåltid Middag Aftens 2,0 dl havregryn 0,5 dl helmelk 2 rå egg 7 dl helmelk 3 kokte egg 1 skive grovbrød med margarin skinke tomat, agurk, paprika yoghurt med müsli hovedrett av kjøtt eller fisk pasta grønnsaker salat med dressing 3 skiver brød med margarin middagsrester eller tunfisk eller makrell i tomat eple eller banan I løpet av dagen drikkes vann og sportsdrikk Tabell 2 Olas inntak i gram av noen matvarer (gjennomsnitt pr. dag, spiselig mengde) Brød 140 Ris, pasta 133 Havregryn 70 Grønnsaker 285 Frukt, bær 220 Kjøtt, kjøttpålegg 370 Fisk, fiskepålegg 350 Egg 275 Helmelk 750 Yoghurt 200 Margarin, olje, dressing 65 Kesam 200 Sportsdrikk 560

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 14 Tabell 3 Olas inntak av energi og noen næringsstoffer (gjennomsnitt pr. dag) Gjennomsnitt pr. dag Energi, prosent Anbefalinger * Energi 17,3 MJ 100 E% 14,7 17,7 * Protein 266 g 26 E% Fett 169 g 36 E% Mettet fett + transumettet fett 59 g 13 E% Karbohydrat 370 g 36 E% Sukker 57 g 6 E% Fiber 33 g 2 E% 3g/MJ Kolesterol 1620 mg Vitamin D 22 µg 10 µg ** Tiamin 2,5 mg 1.5 mg ** Vitamin C 128 mg 75 mg ** Kalsium 1600 mg 800 mg ** Jern 26 mg 9 mg ** * For energi gjelder ikke anbefalinger, men referanseverdier. Tallene viser referanseverdier ved høy fysisk aktivitet, gruppen menn år ** Anbefalinger for gruppen menn år, Oslo, 16. mars 2009 Signatur leder av eksamenskommisjon

6 UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 14 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A, grunnstudiet i medisin våren 2009 Fredag 20. mars, kl SENSORVEILEDNING Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavesettet består av 3 deler som teller likt Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Del 1 Travel dame med vekttap Jenny Nilsen er en travel yrkeskvinne på 43 år. Hun har en viktig stilling i et forsikringsselskap, og jobber lange dager. Hun bor alene, men har en stor vennekrets som hun tilbringer mye tid sammen med. Hun trener ikke, men går stort sett til jobben, ca. 20 minutter spasertur hver vei. En morgen oppdager hun at hun har gått ned 5 kg i vekt. Hun er 170 cm høy og veier normalt 64 kg. Når pilen stopper på 59 kg blir hun engstelig. Hun har spist som vanlig, kanskje til og med litt mer på grunn av flere utenlandsreiser den siste tiden. 7. Hva er kroppsmasseindeks (BMI)? Beregn tidligere og nåværende BMI for Jenny. Hva er normal BMI for kvinner? Kroppsmasseindeks er et mål for vekt som også tar hensyn til høyde. BMI regnes ut ved å ta vekten (målt i kg) og dele på kvadratet av høyden (målt i meter). Pasientens BMI: Før 22,1 kg/m 2, Nå 20,4 kg/m 2. Normalverdi for kvinner: kg/m 2. Hun tar kontakt med fastlegen og forteller at hun vanligvis spiser to grove brødskiver uten smør men med ost til frokost, sammen med en kopp te. Til lunsj spiser hun gjerne et varmt måltid på kafé sammen med kollegene, mens hun om kvelden når hun er hjemme spiser to brødskiver med syltetøy og kanskje litt sjokolade til kaffen. Hun koser seg også ofte med et glass rødvin foran peisen. Hun har regelmessig avføring hver morgen, men har i det siste lagt merke til at avføringen har hatt endret konsistens og farge: Lysere og ofte flytende i toalettskålen. 8. Hvordan vil du karakterisere dette kostholdet, og hvilke kostholdsendringer ville du foreslå til en frisk kvinne med tilsvarende kosthold og livsstil? Jenny Nilsen har et relativt typisk norsk kosthold, med flere brødmåltider pr. dag, og bare ett varmt måltid. Om hun holder vekten sin konstant, får hun dekket sitt energibehov. Hun får antakelig lite vitamin C og kunne med fordel ha spist frukt eller grønnsaker som mellommåltid (fem om dagen). Fordi hun ikke drikker melk, er det positivt at hun spiser ost som kalsium-kilde. Brød er en god jernkilde, men samtidig inntak av te kan hindre opptaket av jern. Hun bør derfor legge vekt på å

7 UNIVERSITETET I OSLO Side 7 av 14 spise jernholdige matvarer som blod, kjøtt og grønne grønnsaker. Hun tar ikke tran, spiser tydeligvis lite smør/margarin og sannsynligvis spiser hun sjelden fisk på kafé. Hun får derfor sannsynligvis lite vitamin D og marine fettsyrer i kosten. Hun bør drikke vitamin D beriket melk, eller ta tran. 9. Hva kan, generelt sett, endringer i avføringens farge og konsistens antyde med hensyn til mulige patologiske forhold i magetarm-systemet? Avføringens farge bestemmes av gallefargestoffer, som skilles ut med gallen. Hvis avføringen blir lysere, kan det skyldes at utskillelsen av gallen er hindret på grunn av dårlig passasje eller produksjon i leveren. Hvis avføringen blir mørkere, kan det skyldes innhold av blod fra ventrikkelen eller øvre deler av tynntarmen, eller at personen nylig har spist mat som farger avføringen mørk (f. eks. blåbær). Avføringens konsistens bestemmes av vanninnhold og innhold av ufordøyde næringsstoffer. Dårlig opptak av fett vil gjøre at avføringen blir mer fettholdig og dermed lettere flyter på vann. Dårlig fettopptak er en indikasjon på malabsorpsjon, som kan skyldes mangel på gallesalter, fordøyelsesenzymer eller redusert tarmoverflate. Løs avføring/diaré opptrer ofte i forbindelse med endret bakterieinnhold i tarmen p.g.a. infeksjon eller antibiotikabehandling. På grunnlag av anamnesen tar legen en blodprøve og sender til analyse. Prøvesvar (normalområder i parentes): CRP 2 mg/ml (<5), Hb 11,5 g/100 ml (11,5-15,0), ASAT 20 U/l (15-35), ALAT 15 U/l (10-45), GT 20 U/l (10-75), amylase 30 U/l (25-120), bilirubin 10 mikromolar/l (5-25), anti-gliadin antistoff 60 E/ml (<25). (Gliadin er et av proteinene i gluten.) 10. Hvordan tolker du amylase- og bilirubinsvarene? Normal amylase tyder på at det ikke er noe galt med pankreas. Normal bilirubin tyder på at det er åpen passasje fra leveren til tarmen, og at det er normal produksjon av bilirubin i leveren. På grunnlag av prøvesvarene rekvirerer fastlegen gastroskopi med tynntarmsbiopsi. 11. Beskriv det histologiske bildet (benevn alle de anatomiske lagene med sine latinske betegnelser) ved en normal tynntarmsbiopsi tatt fra duodenum (lag gjerne en tegning av det mikroskopiske bildet av den normale biopsien). En normal tynntarmsbiopsi fra duodenum vil inneholde sylinderepitel med begerceller, lamina propria, lamina muscularis mucosa, submucosa med submucøse kjertler og plexus submucosus, kanskje også noe av lamina muscularis, der muskulaturen vil være skåret på langs eller tvers avhengig av hvordan biopsien er tatt og skåret, plexus myentericus mellom det sirkulære og det longitudinelle muskellaget. Tynntarmsbiopsien viste uttalt tottatrofi ( flat slimhinne ), økt antall lymfocytter i epitelet og hypertrofi av kryptene.

8 UNIVERSITETET I OSLO Side 8 av Hvordan tolker du prøvesvarene fastlegen nå har samlet? Diskuter prøveresultatene i lys av pasientens sykehistorie. Hvilke kostholdsråd vil du gi henne? Blodprøvesvaret og tarmbiopsien tyder begge på diagnosen cøliaki. Dette er en sykdom som rammer tynntarmsslimhinnen, og som gir ulike symptomer, inkludert malabsorpsjon og vekttap på tross av et adekvat kosthold som var det som Jenny Nilsen opprinnelig kom til legen for. Cøliaki debuterer gjerne i barndommen, men økt fokus på sykdommen, og mulighet for å finne holdepunkter for sykdommen ved hjelp av en blodprøve, har medført at stadig flere voksne blir diagnostisert med cøliaki. Pasienter med cøliaki må avstå fra å spise glutenholdige matvarer. Det betyr at hun bør unngå kornprodukter av hvete, rug, bygg og havre (ofte forurenset med hvete). Det vil f. eks. gjelde matvarer som vanlig brød, pasta og melholdige sauser. Fordi gluten, som er en viktig proteinkilde, fjernes fra dietten kan det være nødvendige å tenke grundigere over hvordan kroppens proteinbehov skal dekkes på annen måte (proteinholdig pålegg, proteinholdige grønnsaker som erter). Produkter basert på soya eller mais brukes av menge med bra resultat. Del 2 En sterk mann Ola Normann konkurrerer på elitenivå i styrkeløft. Han er 29 år, 176 cm høy og veier 125 kg. Han kan se tilbake på mange mesterskapstitler og rekorder (knebøy 400 kg, benkpress 280 kg, markløft 337 kg, sum 1017 kg). I løpet av en vanlig uke løfter han opp mot 70 tonn fordelt på 4 treningsøkter. Nylig deltok han i en undersøkelse av kosthold hos ulike idrettsutøvere. Olas kosthold er beskrevet i Tabell 1-3 på de to siste sidene i dette oppgavesettet (Tabell 1: Daglige måltider og menyer. Tabell 2: Daglig inntak av noen matvarer. Tabell 3: Daglig inntak av energi og noen næringsstoffer). 2. Kommentér energifordelingen og gi en vurdering av Olas matvareforbruk. Andelen av energi fra protein (26E%) er høy. Den bør bare utgjøre E%. Andelen av energi fra fett (36E%) er også høy. Anbefalt andel er E% og andelen av mettet fett + transumettet fett (13 E%) er også høy (anbefalt andel er 10 E%). Andelen av energi fra karbohydrater (36 E%) er lavere enn anbefalt (50-60 E%), mens andelen av sukker (6 E%) bør være lav og ligger godt under anbefalt grense (10 E%). Ola spiser mye og har et høyt energiinntak. Konsekvensen av dette er at han får et høyt inntak av de fleste næringsstoffer, og det er ikke noe problem å dekke behovet for ulike næringsstoffer. Det fremgår av Tabell 3 at hans inntak ligger over anbefalingene for de næringsstoffer som er tatt med i tabellen. Inntaket av kolesterol er meget høyt på grunn av høyt inntak av egg.

9 UNIVERSITETET I OSLO Side 9 av 14 ONs matvarevalg er noe begrenset, med et høyt inntak av matvarer med høyt proteininnhold som kjøtt og fisk. Han spiser relativt mye grønnsaker og frukt/bær, men ikke 5 om dagen. Han spiser lite sukkerholdige matvarer. 2. Beskriv hovedtrekkene ved absorpsjon av protein i tarmen. Proteiner i maten brytes ned i mage tarmsystemet av et vidt spekter av proteolytiske enzymer. Eksopeptidaser fjerner de C- og N-terminale aminosyrene, og kalles karboksy- eller aminopeptidaser. Disse enzymene foretrekker forholdsvis korte peptidkjeder. Endopeptidaser spalter peptidbindinger inne i peptidkjeden, og klipper opp lange peptider i mindre biter som eksopeptidasene tar seg av. Resultatet er aminosyrer og dipeptider som tas opp av celler i tarmveggen via Na-avhengige symport-transportører. Det tas også opp noen di- og tripeptider via H+-avhengige symporttransportører. Peptidene brytes ned til frie aminosyrer. Frie aminosyrer i cytosol i opptakscellene gis videre til blodåresystemet via Na/K antiporttransportører. 3. Hvilken særegen rolle spiller glutamat i kroppens nitrogenmetabolisme? Ammoniakk blir produsert fra kostprotein (aminosyrer) aminer, nukleotider, glutamin og glutamat i perifere vev, spesielt muskel. Gastrointestinale (GI) mikroorganismer (primært coliforme og anaerobe i colon og coecum) omdanner kostprotein og urea til ammoniakk i GI. Ammoniakk blir absorbert og transportert via portåren til lever og konvertert via ureasyklus til urea % av all ammoniakk blir direkte shuntet inn i ureasyklus. De resterende 10-20% blir fraktet og tatt opp perifere vev som nyre, tarm, hjerte og hjerne. Fordi perifere vev ikke har ureasyklus er de, bortsett i fra nyre og tarm, avhengig av glutamat/glutamin for å fjerne ammoniakk som ikke blir metabolisert. Disse vevene tar opp ammoniakk og frigjør glutamin. Glutamat tar opp ammonium i perifere vev ved oksidativ aminering og frakter nitrogen til lever hvor det omsettes til urea som fjernes via urinen. For å bygge seg opp til et mesterskap tar Ola et kosttilskudd hver dag et halvt år i forveien, bestående av 150 g proteinpulver, som tilsvarer ca. 1 mol aminosyrer. For øvrig spiser og trener han som før. 4. Har dette kosttilskuddet noen effekt på proteinsyntese og muskelmasse? Begrunn svaret.

10 UNIVERSITETET I OSLO Side 10 av 14 Først og fremst er det gjort mange vitenskaplige forsøk som ikke viser effekt av proteintilskudd på muskelvekst. Årsaken: Ola er i energibalanse og får i seg mer enn nok energi, næring og protein gjennom den vanlig kosten. Han trenger ikke ytterligere proteintilskudd ved vanlig trening for å bygge muskler. M.a.o. kosten er nok til å bygge musklene for ham sammen med treningen. Proteinpulverinntak gir ham et overskudd av aminosyrer/proteiner som p.g.a. av balanse i energistatus omdannes til karbohydrater/fett. 5 Har dette kosttilskuddet noen effekt på glukoneogenese, glykogensyntese eller lipidsyntese? Begrunn svaret. Når kroppens behov for protein er dekket vil overskuddet av aminosyrer benyttes som substrat i energiproduksjon i sitronsyresyklus eller substrat i glukoneogenesen. Hvis det ikke er behov for energi (ATP) fordi dette er dekket av et adekvat karbohydratinntak vil det meste lagres som glykogen. Ved glykogenmetning som vil skje relativt raskt vil overskudd av aminosyrer omsettes til fett via ketosyrer eller sitrat med påfølgende lipogenese. 6. Gjør rede for viktige forskjeller mellom karbohydrat og protein som energikilde i organismen. Proteiner spiller en liten rolle som energikilde sammenlignet med karbohydrater. Først når kroppens minstebehov for energi ikke dekkes, vil proteiner i maten og kroppens egne vev bli konvertert til glukose og tilfredsstille en større del av kroppens energibehov. Mens glukose brytes ned og gir ATP/molekyler, så må aminosyrene, detoksifiseres ved deaminering før de omdannes til glukose for å kunne gi energi. Omdanning av 2 aminosyrer til et glukosemolekyl koster ca. 10 ATP. Netto utbytte blir derfor ca ATP/2 aminosyrer. Hepatisk glukoneogenese krever mye ATP. O 2 nivået er hastighetsbegrensende for ATPsyntesen. Leveren forsynes til en stor grad av blod fra vena porta, som har lavt partialtrykk av O 2. Dette begrenser hepatisk ATP-syntese og ATP-nivå. Derfor er hepatisk glukoneogenese og urogenese fra aminosyrer begrenset. En konsekvens av dette er at ca g aminosyrer kan maksimalt omsettes daglig via glukoneogenese. Dette tilsvarer ca kcal som ligger under energibehov for aktive mennesker. En kan derfor spise seg mett på magert kjøtt og fortsatt sulte i hjel ( rabbit starvation ). Del 3 Svar kort på følgende spørsmål (1-10 linjer) 1. Hvilke fem smakskvaliteter kan vi skille mellom? Salt, søtt, surt, bittert og umami. 2. Hvilke muskler bidrar til kjevelukking? M. masseter, m. temporalis anterior, m. pterygoideus medialis. 3. Hvor mange tenner er det i det permanente tannsettet, og hvordan grupperes de?

11 UNIVERSITETET I OSLO Side 11 av tenner totalt. I hver kjevehalvdel er det 8 tenner som grupperes slik: 3 molarer, 2 premolarer, 1 hjørnetann, 2 incisiver.) 4. Hvordan aktiveres proenzymene fra pankreas? Enteropeptidase på overflaten av tarmepitelet i duodenum aktiverer trypsinogen til trypsin. Trypsin aktiverer så de andre proenzymene. 5. Nevn noen laboratorieprøver som benyttes for å stille diagnosen pankreatitt. Serum analyser av amylase, lipase, CRP. 6. Hvor i gastrointestinaltraktus absorberes legemidler? Hovedsakelig fra tynntarmen. 7. Hvordan kan samtidig inntak av alkohol og et legemiddel påvirke effekten av legemidlet? Alkohol vil foreligge i mye høyere konsentrasjon enn legemidlet. Alkohol er substrat for et enzym i CYP-familien som metaboliserer legemidler. Metabolisering av alkohol vil skje på bekostning av metabolisering av legemidlet. Et legemiddel med lavaktive metabolitter vil få økt effekt. Legemidler med aktive metabolitter vil få redusert effekt. 8. Hvordan påvirker kronisk høyt alkoholforbruk effekten av legemidler? Alkohol induserer enzymer i CYP-familien som metaboliserer legemidler. Legemidler som har inaktive metabolitter får redusert effekt. Legemidler som har aktive metabolitter får økt effekt. En reaktiv metabolitt (av paracetamol) kan gi økt toxisitet. 9. Hva forstås med slow waves i tarmen, og hvor oppstår de? Regelmessige svinginger (oscillasjoner) i membranpotensialet i de glatte muskelcellene i tarmveggen. Oppstår i spesielle celler med pacemaker-egenskaper (interstitelle Cajalceller). 10. Hvilke kostfaktorer påvirker opptak av kostjern? Vitamin C og kjøtt/fisk/fjærkre fremmer jernopptak, Polyfenoler (garvesyre) og fytinsyre (i kornprodukter) hemmer jernopptak. 11. Nevn tre jernbindende proteiner og deres funksjon. Transferrin og lactoferin (jerntransport), ferritin og hemosiderin (jernlager), hemoglobin (oksygentransport), myoglobin (oksygenlager), cytokromer (eletrontransport). 12. Nevn to ligander til LDL-reseptoren. Apolipoprotein B, apolipoprotein E

12 UNIVERSITETET I OSLO Side 12 av Hvilken enkeltfettsyre i norsk kosthold er mest kolesteroløkende pr. mol? Myristinsyre (14:0) 14. Hvilken enkeltfettsyre i norsk kosthold er mest kolesteroløkende når det tas hensyn til både potens og mengde i kosten? Palmitinsyre (16:0) 15. Forklar hva som ligger i begrepet mekanostat i beinvev. Mekanisk påkjenning øker osteoblast-aktiviteten. Graden av mekanisk belastning (fysisk aktivitet) avgjør om benmassen avtar, holder seg konstant eller øker. Styrketrening har større effekt enn kondisjonstrening. Barn og unge øker beinmassen ved mindre mekanisk påkjenning enn voksne (endret set-point). Tabeller til Del 1 (En sterk mann) Tabell 1 Olas daglige måltider og menyer Frokost Lunsj Mellommåltid Middag Aftens 2,0 dl havregryn 0,5 dl helmelk 2 rå egg 7 dl helmelk 3 kokte egg 1 skive grovbrød med margarin skinke tomat, agurk, paprika yoghurt med müsli hovedrett av kjøtt eller fisk pasta grønnsaker salat med dressing 3 skiver brød med margarin middagsrester eller tunfisk eller makrell i tomat eple eller banan I løpet av dagen drikkes vann og sportsdrikk

13 UNIVERSITETET I OSLO Side 13 av 14 Tabell 2 Olas inntak i gram av noen matvarer (gjennomsnitt pr. dag, spiselig mengde) Brød 140 Ris, pasta 133 Havregryn 70 Grønnsaker 285 Frukt, bær 220 Kjøtt, kjøttpålegg 370 Fisk, fiskepålegg 350 Egg 275 Helmelk 750 Yoghurt 200 Margarin, olje, dressing 65 Kesam 200 Sportsdrikk 560 Tabell 3 Olas inntak av energi og noen næringsstoffer (gjennomsnitt pr. dag) Gjennomsnitt pr. dag Energi, prosent Anbefalinger * Energi 17,3 MJ 100 E% 14,7 17,7 * Protein 266 g 26 E% Fett 169 g 36 E% Mettet fett + transumettet fett 59 g 13 E% Karbohydrat 370 g 36 E% Sukker 57 g 6 E% Fiber 33 g 2 E% 3g/MJ Kolesterol 1620 mg Vitamin D 22 µg 10 µg ** Tiamin 2,5 mg 1.5 mg ** Vitamin C 128 mg 75 mg ** Kalsium 1600 mg 800 mg ** Jern 26 mg 9 mg **

14 UNIVERSITETET I OSLO Side 14 av 14 * For energi gjelder ikke anbefalinger, men referanseverdier. Tallene viser referanseverdier ved høy fysisk aktivitet, gruppen menn år ** Anbefalinger for gruppen menn år, Oslo, 16. mars 2009 Signatur leder av eksamenskommisjon