Utvikling i løpet av eit år for elevar med vanskar i matematikk. Grunnlag: Grunnlag:

Transkript

1 Grunnlag: Utvikling i løpet av eit år for elevar me vanskar i matematikk Resultat frå SPEED-prosjektet Eg har samanlikna utviklinga av matematikkprestasjonar i løpet av eit år for fire ulike elevgrupper: Elevar utan matematikkvanskar som får orinær unervisning Elevar me matematikkvanskar som får orinær unervisning Elevar me matematikkvanskar som får spesialunervisning Elevar utan matematikkvanskar som får spesialunervisning Leif Bjørn Skorpen Høgskulen i Vola A () Organisering av spesialunervisninga EMMV (199) EMMV-OU: 18 EMMV-SU: 1 SU (6) EUMV-OU: 178 I følgje observasjonsstuiane gjort i SPEED-prosjektet, får: 6% av ei observerte elevane spesialunervisning i matematikk innanfor en orinære klassa 7% av ei observerte elevane spesialunervisning i matematikk utanfor en orinære klassa, og å er organiseringa slik: Ca. % i gruppe på meir enn elevar Ca. % i gruppe på mellom og elevar Ca. % åleine Ca. % avskjerma frå klassa. EUMV-SU: 1 Grunnlag: To ulike kriterier for å lokalisere elevar me vanskar i matematikk: Prestasjonar på ei kartleggingsprøve Kontaktlærar sine vureringar av elevane sine prestasjonar i matematikk Fram- og tilbakegang i løpet av eit år for ulike elevgrupper: Utvikling: Elevane har gjennomført en same kartleggingsprøva me nøyaktig eitt års mellomrom. Framgang: Fleire rette ve siste gjennomføring enn ve første gjennomføring Tilbakegang: Færre rette ve siste gjennomføring enn ve første gjennomføring «Korrigert framgang» = framgang tilbakegang for kvar av elevgruppene 6 3 Framgang Uforanra Tilbakegang 1

2 Fram- og tilbakegang i løpet av eit år for ulike elevgrupper: Ein større el av elvane har framgang og ein minre el har tilbakegang i grupper som eltek i orinær unervisning samanlikna me tilsvarane grupper som får spesialunervisning. Dette gjel båe ei elevane som har vanskar i matematikk og ei som ikkje har et. 3 Går no over til å sjå på: Gjennomsnitt prosent rette i kvar av ei fire gruppene Framgang i prosent rette for kvar av gruppene Framgang målt i effektstorleik innanfor og mellom gruppene Framgang Uforanra Tilbakegang Korrigert framgang Gjennomsnitt prosent rette for kvar gruppe Gjennomsnitt prosent rette for kvar gruppe Prosent rette ve T1 Prosent rette ve T1 Prosent rette ve T Prosent rette ve T 3 3 Gjennomsnitt av prosent rette ve T1 og T Gjennomsnitt av prosent rette ve T1 og T Auke i gjennomsnitt prosent rette frå T1 til T for kvar gruppe (målt i prosentpoeng) Framgang frå T1 til T for kvar gruppe målt i effektstorleik 1 Framgang frå T1 til T av gjennomsnitt prosent rette for kvar gruppe Effektstorleik for framgang Gruppe Mielveri St. 8 A 8,3 11,1 <,1,7 Miels 6 EUMV-OU 178 8,3,7 <,1,6 Miels/(stor) EUMV-SU 1, 17,3 <,,6 Stor EMMV-OU 18 9, 13,3 <,1,7 Miels/(stor) EMMV-SU 1 3, 13, ingen,3 Liten

3 Effektstorleiken av forskjellen i framgang frå T1 til T for grupper me og utan spesialunervisning Forskjell i framgang frå T1 til T mellom grupper me og utan spesialunervisning: Effektstorleik for forskjellane i framgang mellom grupper me og Gruppe Mielveri St. t EUMV-OU 178 8,3,7 EUMV-SU 1, 17,3 EMMV-OU 18 9, 13,3 EMMV-SU 1 3, 13,,98,66,7 utan spesialunervisning = ingen,1 Liten,9 <,,6 Miels Elevar som ikkje har vanskar i matematikk har i gjennomsnitt høgare prestasjonar på kartleggingsprøvene enn elevar som har vanskar i matematikk. Elevar som eltek i orinær unervisning har i gjennomsnitt høgare prestasjonar enn elevar frå same gruppe som får spesialunervisning i matematikk. Elevar som har vanskar i matematikk og som eltek i orinær unervisning har signifikant (p =,9) større gjennomsnittleg framgang i løpet av eitt år enn elevar me vanskar i matematikk som får spesialunervisning i faget. Skal no sjå nærare på prestasjonar og framgang for ulike vanskegrupper Prosent rette i gjennomsnitt for ulike elevgrupper Prosent rette i gjennomsnitt for ulike elevgrupper i Generelle Sum anre Alle Åtfersvanskar i norsk matematikk vanskar T1 T Gjennomsnitt T1 og T i Generelle Sum anre Alle Åtfersvanskar i norsk matematikk vanskar T1 T Gjennomsnitt T1 og T Auke i prosent rette frå T1 til T for ulike grupper (målt i prosentpoeng) Alle vanskegrupper har lågare gjennomsnittsprestasjonar på kartleggingsprøvene i matematikk enn et samla utvalet. Elevar me åtfersvanskar, spesifikke i norsk og «sum anre vanskar» har større framgang i prosent rette enn et samla utvalet. Elevar me generelle har lågast prestasjonar og minst framgang. 3 Kan no sjå nærare på ulike vansketypar innanfor ei fire elevgruppene. 1 Alle Åtfersvanskar vanskar i norsk vanskar i matem. Generelle Sum anre vanskar 3

4 Auke i prosent rette frå T1 til T for kvar av ei fire gruppene, innelt i ulike vanskegrupper (målt i prosentpoeng) Åtfersvanskar % av Gj.snitt m.v T1 Framgang frå T1 til T Effektstorleik for framgang og T Gruppe Mi-elv. St. A () 6,1 8,3 11,1, <,1,7 Miels A 97,8 6,1 8,8,9, <,1,7 Miels EUMV-OU 67 3,8 61,9 9, 9,7, <,1,6 Stor EUMV-SU 19,, 8,8 3,3,7 = ingen, Miels EMMV-OU 19 1,, 7,7 13,3,1 <,, Miels EMMV-SU 7 17,1 31,,,,3 <,,8 Miels 1 A 8,1,6 8, 1,7, <,1,1 Miels i norsk EUMV-OU 8 3,3 6,7 6,9 1,,1 <,, Miels EUMV-SU 19,,6 18,8 11,6,8 <,, Stor! EMMV-OU 17,8, 11,7 1,6,7 <,,79 Stor EMMV-SU 3 7,3,, 16,3,71 = ingen, Miels A 37 1,8 37,6 7, 13,,3 <,, Miels i matematikk EUMV-OU 8,,6 7, 13,9,17 = ingen,79 Stor EUMV-SU EMMV-OU 1,8 38,3 8, 1,, <,,8 Miels/Stor EMMV-SU 9,8 3,7-3,8 1,,63 = ingen,1 Miels A 3,1 31,, 1,,3 <,,3 Liten/mo Gemerelle EUMV-OU 7, 1, 3,9 1,,6 = ingen,8 Liten EUMV-SU 9, 3,8 -,,8,83 = ingen -,3 Liten EMMV-OU 18 11, 6,9 9,6 11,3, <,,81 Stor EMMV-SU 16 39, 6,6,7 1,1,9 = ingen,19 Liten - Alle Åtfersvanskar i norsk i matematikk Generelle Sum anre vanskar «Anre vanskar» A 163 8,1 1,8 9, 11,, <,1,9 Miels EUMV-OU 7 6, 8,9 9,3 11,3, <,1,61 Stor EUMV-SU 8 38,1, 8, 1,1,6 = ingen, Miels EMMV-OU 37 3, 38,8 9,3 11,1, <,1,9 Miels/stor EMMV-SU 11 6,8 3,,7 1,8,7 = ingen,33 Moerat Elevar me åtfersvanskar Elevar me spesifikke i norsk Gruppe Mi-elv. St. Gruppe Mi-elv. St. A 97,8 6,1 8,8,9, <,1,7 Miels EUMV-OU 67 3,8 61,9 9, 9,7, <,1,6 Stor A 8,1,6 8, 1,7, <,1,1 Miels EUMV-OU 8 3,3 6,7 6,9 1,,1 <,, Miels EUMV-SU 19,, 8,8 3,3,7 = ingen, Miels EUMV-SU 19,,6 18,8 11,6,8 <,, Stor! EMMV-OU 19 1,, 7,7 13,3,1 <,, Miels EMMV-OU 17,8, 11,7 1,6,7 <,,79 Stor EMMV-SU 7 17,1 31,,,,3 <,,8 Miels EMMV-SU 3 7,3,, 16,3,71 = ingen, Miels Elevar me spesifikke i matematikk Elevar me generelle Gruppe Mi-elv. St. Gruppe Mi-elv. St. A 37 1,8 37,6 7, 13,,3 <,, Miels EUMV-OU 8,,6 7, 13,9,17 = ingen,79 Stor EUMV-SU EMMV-OU 1,8 38,3 8, 1,, <,,8 Miels/Stor EMMV-SU 9,8 3,7-3,8 1,,63 = ingen,1 Miels A 3,1 31,, 1,,3 <,,3 Liten/mo EUMV-OU 7, 1, 3,9 1,,6 = ingen,8 Liten EUMV-SU 9, 3,8 -,,8,83 = ingen -,3 Liten EMMV-OU 18 11, 6,9 9,6 11,3, <,,81 Stor EMMV-SU 16 39, 6,6,7 1,1,9 = ingen,19 Liten

5 Elevar me «anre vanskar» Forskjell i framgang frå T1 til T mellom grupper me og utan spesialunervisning: Effektstorleik for forskjellane i framgang mellom grupper me og utan spesialunervisning Gruppe Mielv. St. t % av Gruppe Mi-elv. St. A 163 8,1 1,8 9, 11,, <,1,9 Miels Åtfersvansk ar EUMV-OU 67 9,9 9,6977,8,98 = ingen,6 Ingen EUMV-SU 8,7 3,318 EMMV-OU 19 7,77 13,3361,67,8 = ingen,1 Liten EMMV-SU 7,73,1966 EUMV-OU 7 6, 8,9 9,3 11,3, <,1,61 Stor EUMV-OU 8 6,997 1,6667-1,9,116 =ingen,8 Stor EUMV-SU 8 38,1, 8, 1,1,6 = ingen, Miels EMMV-OU 37 3, 38,8 9,3 11,1, <,1,9 Miels/stor EMMV-SU 11 6,8 3,,7 1,8,7 = ingen,33 Moerat i norsk EUMV-SU 18,7 11,63687 EMMV-OU 17 11,67 1,98,767,3 = ingen,8 Miels EMMV-SU 3, ,66 i matematikk EUMV-OU 8 7, 13,9339 EUMV-SU EMMV-OU 8,77 1,889 1,798,83 = ingen,97 Stor EMMV-SU -3,7981 1,3786 EUMV-OU 7 3,911,977,1,6 = ingen,1 Miels Generelle EUMV-SU -,,787 EMMV-OU 18 9,13 11,68 1,1,1 = ingen, Miels EMMV-SU 16,6683 1,1379 EUMV-OU 7 9,991 11,33,3,78 = ingen,1 Miels «Anre vanskar» EUMV-SU 8 7,967 1,1196 EMMV-OU 37 9,337 11,1891,87,387 = ingen, Miels EMMV-SU 11,733 1,7776 For elevar me ulike vansketypar og iagnosar, båe blant ei som har vanskar i matematikk og blant ei som ikkje har et, gjel (me eitt unntak) at: Elevar som eltek i orinær unervisning har høgare gjennomsnittsresultat på kartleggingsprøvene i matematikk, og ei har større framgang målt i effektstorleik, enn tilsvarane grupper som får spesialunervisning. To små elevgrupper som har spesifikke i norsk representerer unntak frå enne «regelen»: Dei () elevane som får spesialunervisning utan å ha vanskar i matematikk har større framgang i gjennomsnitt enn ei (8) som eltek i orinær unervisning. Dei (3) elevane som har vanskar i matematikk og som får spesialunervisning har høgare gjennomsnittsresultat på kartleggingsprøvene enn ei (17) som eltek i orinær unervisning