Møteinnkalling. Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fagskolestyret i Møre og Romsdal Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf eller politikk@mrfylke.no, som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: - OU-prosessen for fagskolen i Møre og Romsdal v/ass fylkesutdanningssjef Rune Solens Opstad. - Status i arbeidet med utvikling av nytt studietilbud i havromsteknologi v/fagskolen i Kristiansund.

2 Saksnr Innhald Uoff FAG 15/17 Fagskolane - økonomirapportering Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Melvin Tornes Saksnr Utval Møtedato FAG 15/17 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Fagskolane - økonomirapportering Bakgrunn I sak FAG 15/17 Økonomirapportering vart det fatta slikt samrøystes vedtak: Fagskolestyret ber administrasjonen snarest fremlegge en utredning om følgende forhold: en redegjørelse om årsaker og kostnader knyttet til de rapporterte prognoser for 2. tertial 2017, for hhv. Ålesund fagskole og Kristiansund fagskole. en framskriving av skolenes reelle budsjettbehov for 2018, basert på studenttall og igangsatte studietilbud for 2017/18. Årsaker knytt til rapporterte prognoser (meirforbruk) i 2018 Fagskolane har hatt ein vanskeleg økonomisk situasjon i mange år. Tabellen nedanfor viser dei økonomiske resultata frå 2011 til Hovedansvar Avvik 2016 Avvik 2015 Avvik 2014 Avvik 2013 Avvik 2012 Avvik 2011 Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Kristiansund Fagskolen - styret ALLE Finansieringsbehovet I sak FAG-25/09 vart finansieringsbehovet til fagskolane vurdert slik: Fagskoleramme 51,2 51,

4 Fagtilbodet var den gongen slik: 2009/ / / /2013 Teknikk og industriell produksjon, maskinteknikk 1 Kristiansund vgs Teknikk og industriell produksjon, maskinteknikk 2 Kristiansund vgs Prosessteknikk 1 Kristiansund vgs Prosessteknikk 2 Kristiansund vgs Petroleumsteknologi, boring 1 Kristiansund vgs Petroleumsteknologi, boring 2 Kristiansund vgs Petroleumsteknologi, havbunn 1 Kristiansund vgs Petroleumsteknologi, havbunn 2 Kristiansund vgs Petroleumsteknologi, brønn 1 Kristiansund vgs Petroleumsteknologi, brønn 2 Kristiansund vgs Maritime fag, nautisk line 1 Kristiansund vgs Maritime fag, nautisk line 2 Kristiansund vgs Maritime fag, skipsteknisk line 1 Kristiansund vgs Maritime fag, skipsteknisk line 2 Kristiansund vgs Sum Kristiansund, kapasitet Sum Kristiansund studenttal per / / / /2013 Maritime fag, nautisk line 1 Fagskolen i Ålesund Maritime fag, nautisk line 2 Fagskolen i Ålesund Maritime fag, skipsteknisk line 1 Fagskolen i Ålesund Maritime fag, skipsteknisk line 2 Fagskolen i Ålesund Bygg og anlegg 1 Fagskolen i Ålesund Bygg/Anlegg 2 Fagskolen i Ålesund Elektrofag 1 Fagskolen i Ålesund Automatisering/Elkraft 2 Fagskolen i Ålesund Teknikk og industriell produksjon, maskinteknikk 1 Fagskolen i Ålesund Teknikk og industriell produksjon, maskinteknikk 2 Fagskolen i Ålesund Sum Ålesund, kapasitet Sum Ålesund, studenttal per For 2008 var det statlege tilskottet 29,4 mill. kroner, det vil seie om lag kroner pr. student. Kostnaden per student var kr Altså var det eit gap mellom utgifter og inntekter på om lag kr pr. student. For 2009 berekna ein at behovet ville vere om lag 51 mill. kroner. Det vart då føresett ein utgift på kroner pr. student innafor dei maritime faga og kroner pr. student innanfor dei andre tilboda. en for åra viser at utgiftene i heile perioden har vore lågare enn dette. År D06 Fagskolane i Møre og Romsdal

5 Pr var fordelinga av studentar mellom dei to skolane slik: Maritime fag Andre fag Sum Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Kristiansund 60 42,8 102,8 Sum ,8 300,8 Utgifter pr. student vert då om lag kroner. Overføringane frå staten var 30,9 mill. kroner, altså om lag kroner pr. student. Det betyr at gapet i finansieringa har auka frå om lag kroner pr. student i 2008 til kroner i Det vil seie at gapet i snitt har auka med 7% kvart år. Fagskolane sine utgifter har i den same perioden i snitt auka med 3,5 % pr. år. Dette fortel at for Møre og Romsdal fylkeskommune er den statlege finansieringa av fagskolane svekka i perioden I 2008 finansierte staten 83% av utgiftene til fagskolane, i 2016 finansierte staten 66% av utgiftene. Tilpassing av drifta Fylkestinget vedtok i sak T-75/09 (U-139/09) A -- ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT FOR 2010 punkt 18 b føljande: Fylkestinget merkar seg at regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett 2010 har ei rammeoverføring på 40,02 mill kr knytt til fagskolane i Møre og Romsdal. Den private fagskolen Ålesund Kunstfagskole ligg inne med ei foreslått rammeløyving på 4,36 mill kr. Dette betyr ei statleg ramme for dei tekniske fagskolane som er 15,5 mill kr mindre enn den vedtekne fagskoleramma for 2010 på 51,2 mill kr. Fylkestinget ber styret for fagskolane i Møre og Romsdal tilpasse drifta for fagskoletilbodet til den statlege rammeløyvinga. Om nødvendig må dette skje gjennom å redusere tilbodet vesentleg både i Kristiansund og i Ålesund. Styret må vurdere klassestørrelse, lærertettheit og tilbodsstruktur for Fagskoletilbodet i Møre og Romsdal. Fylkestinget ber om at nødvendige tiltak blir lagt fram for Fylkestinget for endeleg vedtak og gjennomføring. I sak Fag-1/10 vart det derfor lagt fram forslag om reduksjon i fagtilbodet ved fagskolane men dette vart ikkje vedteke, saka ligg vedlagt.

6 Denne hausten har fagskolane føljande tilbod og studenttal: Ålesund Kristiansund Totalt Studietilbod Studentar Studentar Studentar Anlegg 8 8 Automatisering Bygg Dekksoffiser Elkraft Maskinoffiser Maskinteknikk Kjemi prosessteknikk 7 7 Petroleum Psykisk helsearbeid og rusarbeid Sum Dersom ein skal tilpasse tilbodet til den statlege finansieringa kan ein ikkje tilby same tilbod ved begge skolane. Strukturen i det samla tilbodet må derfor vurderast. Om ein skal gjere endringar i strukturen er dette ei stor endring. Fylkesrådmannen rår difor til at det i 2018 vert sett av midlar på fagskoleramma til ein grundig gjennomgang av tilbods- og organisasjonsstrukturen i fagskolane. Eit slikt arbeid må og sjå på kva endringar i fagskoleloven vil bety for organiseringa av fagskoletilbodet. Forslag til ny fagskolelov har vore på høyring no i haust, og vil ble vedteken i løpet av vinteren. Blir loven vedteken slik den ligg i dag vil det kome fleire endringar i forhold til dagens lov. Fagskoleloven er ein særlov og har forrang framfor kommuneloven. Mellom anna ligg det forslag om at styret skal ha minst 7 medlemmar, og det skal vere minst ein representant for deil tilsette og ein for studentane. Minst to av medlemmane skal ha bakgrunn får relevant arbeids- eller næringsliv. I forholdet mellom styre og eiar er det presisert at styret tilsett rektor ved fagskolen. Styret skal sjølve fatte vedtak om at det etter styret sitt skjønn er forsvarleg å starte eit nytt studieår. Vedtaket skal bli fatta før studiestart. I eigarrollen, slik fylkestinget utøver den, er det fortsatt slik at dei vedtar det overordna budsjettet, gir styringssignal, oppnemner /avsett styremedlemmar og fastsett vedtekter for styret. Om forvaltaransvaret til fylkeskommunen står det at ein skal vurdere lokalt, regionalt (og nasjonalt) kompetansebehov. Eksisterande fagskoletilbod skal være i tråd med dei kompetansepolitiske strategiane. Skolanes reelle budsjettbehov for 2018, basert på studenttal og studietilbod som er starta for 2017/18 Med den tilbodsstrukturen og det studenttalet ein har i dag kan ein vente at utgiftene i 2018 vil bli om lag som utgiftene i For 2017 venter fagskolen i Ålesund eit meirforbruk på 1,8 mill. kroner. Fagskolen i Kristiansund venter eit meirforbruk på 4 mill. kroner. Budsjettramma for fagskolane samla er 43,4 mill kroner. Om resultatet for 2017 blir som prognosane vert den samla utgifta om lag 49,2 mill. kroner. I 2018 vil utgiftene til Fagskolen i Ålesund auke med 2,6 mill. kroner som følje av auka husleige (NMK). Om ein føresett ein

7 generell løns- og prisvekst på 3% blir det samla behovet om lag 53,4 mill. kroner. Med ei statleg finansiering på nivå med 2016 vil kan ein gjere eit anslag for 2018: a) Utgiftsbehov b) Statleg tilskott c) Ramme fra fylkeskommunen d) Samla fagskoleramme (b+c) e) Udekt finansieringsbehov (a-d) Tala er avrunda til nærmaste kr Ny statleg finansieringsmodell Regjeringa foreslår å samle finansieringa av fagskolane (tre ulike tilskotsordningar) i ein felles tilskotsordning på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett (kap. 240, post 40). Fylkeskommunen blir mottakar av tilskotet, og får ansvar for vidare forvaltning av midlane. Finansieringa av fagskolane blir dermed ikkje lenger ein del av rammetilskotet til fylkeskommunane, men eit øyremerka tilskot. 80% av tilskotet blir eit grunntilskot og 20% av tilskotet blir resultatbasert. For 2018 blir Møre og Romsdal fylkeskommune tildelt 41,6 mill. kroner. Dette tilskotet skal nyttast til drift av fylkeskommunen sine eigne fagskolar, Kunstfagskolen i Ålesund og til drift av helsefaglege studieplassar i andre fylke. Når Stortinget har gjort endeleg budsjettvedtak vil Kunnskapsdepartementet ut tildelingsbrev som vil fastlegge endeleg fordeling av tilskotet. Fordi vi enda ikkje kjenner den endelege budsjettramma, vert det ikkje lagt fram forslag om fordeling av budsjett no. I framlegget til statsbudsjett er det og foreslått 35,9 mill. kroner i utviklingsmidlar knytt til fagskolane. Midlane skal mellom anna nyttast til tiltak for å auke kvaliteten i fagskolane, vidareutvikling av dagens utdanningstilbod og utvikling av nye etterspurde utdanningstilbod. I tillegg er det foreslått 22 mill. kroner til 638 nye studieplasser innan fagskoleutdanning i I rådmannens framlegg til budsjett for 2018 er ramma til fagskolen i Ålesund og fagskolen i Kristiansund tatt ut av ramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal (31,7 mill. kroner). Det er no budsjettert med ei netto ramme. Beløpet som utgjer ny netto ramme, er tilførsel av midlar frå Møre og Romsdal fylkeskommune utover dei statleg øyremerka tilskota. For 2018 er det foreslått at fylkeskommunen skal bidra med 13,7 mill. kroner av eigne midlar til finansiering av desse fagskolane. Beløpet aukar til 16,2 mill. kroner i Midlar til Kunstfagskolen i Ålesund og drift av helsefaglege studieplassar i andre fylke blir budsjettert med tilskot lik utgift, og påverkar dermed ikkje nettoramma til fagskolane.

8 Forslag til vedtak: Fagskolestyret tek saka til etterretning Når endeleg budsjettramme for fagskolane er vedtatt av fylkestinget og endeleg fordeling av det statlege tilskottet til fagskolar er kjent, vil fagskolestyret fastsette endeleg fordeling av budsjettramma. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Erik Brekken fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Fagskolesak 1/2010

9 Vedlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 47756/2009 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato 1/10 Fagskolestyret i Møre og Romsdal Budsjett Bakgrunn I sak T-75/09 vart økonomiplanen behandla. I økonomiplanen er ramma for fagskoleutdanninga i fylket fastsett til 40,02 mill. kr. Denne ramma er i samsvar med det beløpet som er lagt inn som fagskoletilskott til fylkeskommunen i samband med statsbudsjettet for Ramma skal og dekkje private fagskolar, i Møre og Romsdal gjeld dette Ålesund kunstfagskole. I brev av frå Kunnskapsdepartementet vart det opplyst at tilskottet til denne private fagskolen i 2009 var 4,36 mill. kr. Dersom ein legg til grunn at ein opprettheld tilskottet til kunstfagskolen vil det bety at 35,66 mill. kr kan avsettast til å dekkje drifta av dei fylkeskommunale tekniske fagskoletilboda. I høve sak 25/09 til fagskolestyret vil vedteke budsjett vere 15,5 mill. kr mindre enn berekna etter studentkapasiteten for I samband med behandlinga av økonomiplanen i fylkesutvalet vart det vedteke å leggje inn eit nytt punkt; Fylkestinget merkar seg at regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett 2010 har ei rammeoverføring på 40,02 mill kr knytt til fagskolane i M&R. Den private fagskolen Ålesund Kunstfagskole ligg inne med ei foreslått rammeløyving på 4,36 mill kr. Dette betyr ei statleg ramme for dei tekniske fagskolane som er 15,5 mill kr mindre enn den vedtekne fagskoleramma for 2010 på 51,2 mill kr. Fylkestinget ber styret for Fagskolane i M&R tilpasse drifta for fagskoletilbodet til den statlege rammeløyvinga. Om naudsynt må dette skje gjennom å redusere tilbodet vesentleg både i Kristiansund og i Ålesund. Styret må vurdere klassestørrelse, lærertettheit og tilbodsstruktur for Fagskoletilbodet i M&R. Fylkestinget ber om at naudsynte tiltak blir lagt fram for Fylkestinget for endelig vedtak og gjennomføring

10 Fagskolestyret sitt budsjettframlegg av Når fagskolestyret berekna fagskoleramma la ein til grunn studentkapasiteten ( klassekapasiteten ) innafor dei ulike studietilboda og rekneskapen for 2008 (om lag 38,5 mill. kr). Når ein fordelte årsresultatet på studenttalet ville det gitt eit tilskott på kr per student (statstilskottet var kr ). Dersom ein tok omsyn til kostnadene ved maritim utdanning i høve anna teknisk fagskoleutdanning kunne tilskottet fordelast med kr for maritim utdanning og kr for andre tekniske fagskoleutdanningar. Med det studenttalet ein hadde registrert til opptaket for semesterstart i 2009 og planlagt studentkapasitet for hausten 2010 berekna ein med desse føresetnadene fagskoleramma i 2010 til 51,2 mill. kr Ved opptaket i 2009 var det totalt 437 registrerte søkjarar til dei tekniske fagskoletilboda ved Fagskolen i Ålesund og Kristiansund vgs etter søkjarfrista. 441 studentar vart tekne inn, per dato er det registrert 364 heiltidsstudentar ved dei to fagskolane. Det er difor 77 færre studentar no enn det som vart registrert som opptatt når semesteret starta opp. Difor vil den reelle ramma for 2010 avvike frå den berekna ramma på 51,2 mill. kr Aktivitet og vedteke budsjett 2010./. Opptaket av studentar hausten 2009 legg grunnlag for aktiviteten våren Med dei tilboda som vart sett i gang ved opptaket i 2009 er kostnaden for våren 2010 berekna til 24 mill. kr Med dei planlagde tilboda som vert starta opp hausten 2010 er kostnaden berekna til 17 mill. kr for haustsemesteret, ein viser og til vedlagte plan over studietilbod i Kristiansund og Ålesund. Det samla behovet for fagskoledrifta i 2010 vil difor vere om lag 41 mill. Fordi aktiviteten som er sett i gang om hausten i stor grad vil vere avgjerande for driftsnivået for neste vår vil ein mangle om lag 5 mill. kr hausten 2010 til fagskoledrifta. For å tilpasse aktiviteten til vedteken ramme vil det ha store konsekvensar for kva tilbod ein faktisk kan sette i gang dersom ein skal kutte med 5 mill. kr hausten Eit kutt på 5 mill. kr på hausten 2010 vil gi ein årseffekt på 12 mill. kr, noko som ville gitt ei framtidig driftsramme langt under det som er avsett til fagskoleutdanning. Difor må ei tilpassing av driftsnivået til vedteken ramme skje over fleire år. Finansiering av fagskoledrifta og tilpassing av aktivitet i høve driftsramma Tilskottsordning Tradisjonelt har fagskoletilboda vore budsjettert etter same system som for vidaregåande opplæring, dvs. i all hovudsak etter talet på klassar og årstimar. Etter denne modellen har fylket måtte bruke av eigne midlar (vidaregåande opplæring) i tillegg til statlege tilskott for å finansiere drifta. såret 2008 var kostnadene knytt til fagskoleutdanninga om lag 38,5 mill. kr med eit gjennomsnittleg (vår/haust) studenttal på 337. Til samanlikning var det statlege tilskottet 29,4 mill. kr i 2008, noko som gir eit faktisk tilskott på vel kr per student (statstilskottet var gjort ut frå registrerte studentar per som då

11 gav eit tilskott på knapt kr per student). Det er om lag kr lågare enn den faktiske fagskoledrifta i No når fagskolen har si eiga økonomiske ramme vil det vere naturleg at ein finansierer fagskoledrifta på same måte som den statlege tilskottsordninga har fungert, eit tilskott per student. Den totale ramma skal både dekkje dei private fagskoletilboda (Ålesund kunstfagskole) og dei fylkeskommunale fagskoletilboda. I denne saka legg ein til grunn eit studenttilskott for private fagskolar etter Staten sin sats for Med dette som utgangspunkt kan ein berekne kva for studenttilskott ein kan fordele til dei to-årige tekniske fagskoletilboda. Studenttalet som vart rapport til Kunnskapsdepartementet per var 373 heiltidsstudentar. Studieåret 2008/2009 rapporterte ein 374 heiltidsstudentar. Med ei fagskoleramme på mill. kr vil studentsatsen vere om lag kr dersom ein legg til grunn studenttala i 2008 og Sjølv om ein i sak 25/09 til fagskolestyret la opp til ei opptrapping av tilbodet innafor olje-/gass i Kristiansund vil det vere realistisk å legge til grunn eit studenttal på om lag 380 ut frå dei opptaka som er gjort dei to seinaste åra. No har ein eit driftsnivå svarande til om lag kr per student. Med vedteken ramme må driftsnivået ned til om lag kr per student. Med ei så stor endring i finansiering av fagskoledrifta er det lite truleg at ein kan få til nødvendig omstilling berre med å redusere talet på undervisningstimar. Ein reduksjon på 5 mill. kr vil svare til vel 5500 årstimar (eller om lag 4 klassar dersom ein legg budsjettsystemet for vidaregåande opplæring til grunn). For å tilpasse drifta etter ramma er ei løysing å redusere i studietilbod og bruken av lærartimar i ein periode. Tilbodsstruktur Det er dei maritime tilboda som brukar flest årstimar på grunn av gruppedeling i samband med simulatoropplæring. Samtidig har ein og svært svak kapasitetsutnytting innafor maritim utdanning, spesielt i Ålesund i Det vil difor vere nødvendig å vurdere kapasiteten innafor maritim utdanning. Samtidig må ein sjå utdanningane i samanheng med eksisterande kompetansemiljø og tyngdepunkt for dei ulike næringane/bransjane. Med ei maritimt klynge i Ålesundsregionen og olje-/gassverksemd i Kristiansund er det naturleg at maritim utdanning har sitt senter i Ålesund og olje-/gassrelatert utdanning i Kristiansund. Eit alternativ er difor at ein legg full maritim fagskoleutdanning til Ålesund og berre 1. år i Kristiansund. Det vil bety at ein i Kristiansund ikkje kan gi utdanning som fører fram til dei høgste sertifikata, studentane må då til Ålesund. Det kan bety at den maritime utdanninga i Kristiansund vil forvitre fordi utdanninga berre fører fram til lågare sertifikat. Truleg vil ei slik slanking av tilbodet i Kristiansund og føre til at mange heller søkjer maritim utdanning i Trondheim. I tillegg kan ein legge ned tilbodet innafor maskinteknikk, det er eit studietilbod som gjennom mange år har hatt svak søking. I tillegg kan ein redusere læratimetalet frå hausten 2010, med årsverknad 2000 timar, det svarar om lag til 3 lærarårsverk. Dersom ein legg til grunn eit prognosert aktivitetsnivå på mill. kr i 2009 og ei fagskoleramme til teknisk fagskoleutdanning på mill. kr må fagskoledrifta

12 reduserast med 5-6 mill. kr For å gjennomføre denne omstillinga kan tilpassinga skje over fleire år slik at ein får tid til å planlegge og gjennomføre omstillingstiltak. Det gir følgjande rammer for fagskoledrifta fram til og med 2014;

13 Maskintekn. 1, Ålesund 0,5 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Maskintekn. 2, Ålesund 0,5 1,2 1,2 1,2 1,2 Nautisk 2, Kr. sund 0,5 1,2 1,2 1,2 1,2 Skipstekn. 2, Kr.sund 0,5 1,2 1,2 1,2 1,2 Reduksjon årstimar 0,75 1,8 1,8 1,8 1,25 0,2 Reduksjon i fagskoledrifta 1,25 4,5 6,6 6,6 6,05 5 +meir/-mindreforbruk 3,75 0,5-1,6-1,6-1,05 0 Tabell 1 Oversyn over studietilboda er vist i vedlegg 1. Denne innstramminga gjer at ein får meirforbruk både i 2010 og 2011 som ein tek inn på tre år i perioden Ein har balanse i drifta frå 2015, jf tabell 2. Tabell 2 viser driftsrammene med 2009 som referanseår. Driftsramme mill. kr Endring i høve Meir/ -mindreforbruk ,75 mill. kr - 1,25 mill kr + 3,75 mill. kr ,50 mill. kr - 4,50 mill. kr + 0,50 mill. kr ,40 mill.kr - 6,60 mill. kr - 1,60 mill. kr ,40 mill. kr - 6,60 mill. kr mill. kr ,95 mill. kr - 6,05 mill. kr - 1,05 mill. kr ,00 mill. kr - 5 mill. kr 0 Tabell 2 Same kva for omstillingstiltak ein set i verk for å tilpasse fagskoledrifta vil ein i ein periode måtte redusere talet på undervisningstimar om ein samanliknar med vidaregåande opplæring. Det betyr at ein må redusere talet på lærarårsverk i ein periode. Når drifta igjen er tilpassa ramma må ein gjere ei vurdering både med omsyn til studietilbod og omfanget på undervisningstimar. Studietilboda innafor olje-/gass i Kristiansund strekker seg over 3.år. Ein må vurdere særskilt ei rasjonell planlegging av tilboda innafor brønn, boring og havbotninstallasjonar når ein legg budsjettrammene for dei to fagskolelokalitetane. Forslag til vedtak: 1. Den vedtekne ramma for fagskoledrifta er alt for knapp i høve den aktiviteten som i sett i gang studieåret 2009/2010. Difor må drifta for fagskolen i fylket omstillast både ved reduksjon i studietilbod og i undervisningstid: - Maskinteknikk 1 ved Fagskolen i Ålesund vert ikkje gitt som studietilbod frå hausten Maskinteknikk 2 ved Fagskolen i Ålesund vefrt ikkje gitt som studietilbod frå hausten Nautisk utdanning 2. år ved Kristiansund vidaregåande skole vert ikkje gitt som studietilbod frå hausten Skipsteknisk utdanning 2. år ved Kristiansund vidaregåande skole vert ikkje gitt som studietilbod frå hausten 2011

14 - Talet på undervisingstid vert redusert i perioden slik at fagskoledrifta er tilpassa ramma frå Styret ber om at vedtakets pkt. 1 i denne saka saman med oversyn over omstillingstiltak (tabell 1 og vedlegg 1) vert lagt fram for fylkestinget, i samsvar med fylkesutvalet sin uttale ved behandling av økonomiplanen Fylkesutdanningssjefen får mynde til å utarbeide rammebudsjett for Fagskolen i Ålesund og for fagskoledrifta ved Kristiansund videregående skole. 4. Styret ber administrasjonen legge fram eiga sak om finansiering av dei maritime studietilbod, andre tekniske fagskoletilbod og private fagskoletilbod med eit tilskott per student. Per Hoem fylkesutdanningsdirektør

15 Godkjenning av protokoll