Frøavl av alsikekløver

Transkript

1 Dyrkingsveiledning Mai 2009 Frøavl av alsikekløver Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik

2 Dyrkingskalender, frøavl av alsikekløver Gjenleggsåret Tidspunkt Våronn Alsikekløver spadeblad til ett trekopla blad (Korn 2-3 blad) Stråstrekking skyting av dekkveksten August - september September - oktober Tiltak Gjenlegg med tidlig og stråstiv sort av vårhvete eller toradsbygg som dekkvekst. Såmengde kg bygg eller maks. 20 kg hvete pr daa. Så gjerne dekkveksten i annenhver labb. Grunngjødslinga bør reduseres med % i forhold til korndyrking uten gjenlegg. Såmengde av alsikekløver: g/daa. Ideell sådybde for alsikekløver: 0,5-1,5 cm. Bekjemping av tofrøblada ugras: Basagran M75, ml/daa. Delgjødsling av dekkveksten. Tresking av dekkvekst. Unntatt i de svakeste gjenlegga kan kornhalmen kuttes. Viktig med lav stubbehøyde (<10 cm). Unngå spillkorn. Selv om alsikekløveren utvikler seg kraftig, er avpussing ikke nødvendig. Engåret Tidspunkt Kort tid etter vekststart (ikke nattefrost) Kort tid etter vekststart, nattetemperatur helst ikke under 10 C. Ved beg. strekningsvekst, mai Beg. strekningsvekst Slutten av mai / begynnelsen av juni (kveka 3-5 blad) Knoppstadiet, ca 10.juni Rotlausveka (rundt St.Hans) Ca 20.juni, like før blomstring Ca 20.juni, like før blomstring Minimum 60 % modne blomsterhoder og utsikt til 1 ukes godvær, dog aldri seinere enn 15.sept Ca 1 uke etter nedsviing Tiltak Om nødvensig: Sprøyting mot tidlige grasarter som timotei, markrapp og hundegras (unntatt tunrapp): Focus Ultra ( ml/daa) eller Agil 100 EC ( ml/daa) Hvis tunrapp dominerer: Select + Renol (40-50 ml/daa av hver). Om nødvendig sprøyting mot tofrøblada ugras, spesielt balderbrå, med Basagran SG, 160 g/daa. Vekstregulering med Moddus, 30 ml /daa. I frøenger utsatt for skadedyrangrep, dvs. mindre enn 500 m fra forrige års kløverfrøeng, spesielt i Ytre Østfold, Vestfold, Midt-Telemark: Biscaya OD 240, 40 ml/daa. Kan blandes med Moddus. Om nødvendig: Sprøyting kveke med Focus Ultra ( ml/daa eller Agil 100 EC 150 ml/daa. Eventuell omsprøyting med Basagran 160 på overlevende balderbråplanter. Frøenger utsatt for skadedyrangrep: Fastac 50, 40 ml/daa (unngå resistens mot Biscaya) Luking av høymole og andre farlige arter. Hvis tidligere problemer eller mye hullgnag i bladene: Sprøyting mot kløversnutebille, Fastac 50, 20 ml/daa eller Karate WG, 20 g/daa Utsetting av bikuber, en kube pr 2-3 daa kløverfrøeng. Nedsviing med Reglone, 2,5 dl/daa + klebemiddel, evt. splitsprøyting med to dagers mellomrom og 1,5-2,0 dl/daa hver gang. Bruk rikelig med væske, kjør gjerne i kryss. Svi bare ved utsikt til 5-6 dagers sammenhengende godvær. Tresking. Slagerhastighet m/s, broåpning 6-8 mm foran og 3-4 mm bak. Rask nedtørking av frøet er meget viktig.

3 Frøavl av alsikekløver Alsikekløver ble først beskrevet av den svenske botaniker Linné i Alsike sokn utenfor Uppsala i Linné antok at alsikekløver var en naturlig krysning (hybrid) mellom rødkløver og kvitkløver. Seinere forsking har vist at dette neppe er tilfelle, men likevel brukes Linnés latinske navn på arten, Trifolium hybridum. Det engelske navnet er enten alsike clover eller hybrid clover. Sammenliknet med rødkløver har alsikekløver spedere stengler og et grunnere og mer greinet rotsystem. Bladene er glatte, fintakka i kantene og mangler den kvite flekken som ofte finnes hos rødkløver og kvitkløver. Blomstene er kvite til lyserøde, og i motsetning til hos rødkløver har hver enkeltblomst en liten stilk. Etter befruktning bøyes stilkene ned, slik at hodene blir flate på toppen, på samme måte som hos kvitkløver. Alsikekløver er mindre varig og tørkesterk og gir normalt mindre tørrstoffavling enn rødkløver. Den klarer seg imidlertid bedre på sur, næringsfattig og vassjuk jord, og på slike steder kommer den ofte igjen av seg sjøl. Sitt viktigste bruksområde har alsikekløver sammen med timotei i frøblandinger til høyproduksjon, spesielt grønt og næringsrikt hestehøy. Her er det en fordel at alsikekløveren har tynnere stengler og derfor er lettere å tørke enn rødkløver. Det norske frøforbruket har de siste åra utgjort om lag 10 tonn pr år. Det foregår ikke lenger noen norsk foredling av alsikekløver. Sorten Alpo (godkjent 1975) er derfor enerådende på det norske markedet. Alpo er tetraploid, dvs. at antall kromosomer er fordoblet i foredlingsprosessen, men i motsetning til hos tetraploide rødkløversorter ser dette i liten grad til å ha gått ut over frøsettingsevnen. 1. Frøet Ved etablering av sertifiserte frøavlsarealer skal utsæden være av klasse basis eller høyere. Renhetskravet til basisfrø er meget strengt. Ved inngåelse av frøavlskontrakt er det en god regel at frøavleren får kopi av analysebeviset slik at han kan være ekstra oppmerksom på hvilke ugras og fremmede kulturplanter som måtte forekomme i utsæden. På grunn av forurensing av andre kulturplanter har det de siste åra vært vanskelig å skaffe basisfrø av alsikekløver. Tusenfrøvekta for alsikekløver er 1,0-1,1 g, dvs. en mellomting mellom hvitkløver (0,6-0,7 g) og diploid rødkløver (1,6-1,8 g). Frøet er ovalt, og den matte fargen varierer i ulike sjatteringer av brunt til svart. Hvert blomsterhode er en samling av enkeltblomster som utvikler seg til belger. I de fleste frøpartier av alsikekløver er det en del harde frø. Dette er en form for spiretreghet som skyldes at frøet ikke tar opp vann på grunn av hardt og ugjennomtrengelig frøskall.

4 3. Krav til jord, klima og omløp. Valg av egnede arealer er en forutsetning for vellykket frøavl. Alsikekløver kan trolig frøavles på surere og dårligere drenert jord enn rødkløver og kvitkløver, men hovedregelen er likevel at frøavlen bør foregå på leirjord som er godt grøfta og med ph rundt 6,0. Frø av alsikekløver modner normalt i siste halvdel av august, en til to uker før rødkløver. Frøavlen kan foregå over hele det aktuelle frøavlsområdet fra Sørlandet til Hedmark/Toten. Lokalklimaet har stor betydning, og sørvendt og åpen beliggenhet gir gode forhold for pollinerende insekter og bedre opptørking om høsten. Viktigere enn jordart og geografisk plassering er jordas dyrkingshistorie og forekomsten av ugras og fremmede kulturplanter. De vanskeligste frøugrasa å rense fra alsikekløver er de tofrøblada artene balderbrå, meldestokk, klengemaure, tungras og ulike ugras i kålslekta (Brassica), herunder raps og rybs fra tidligere oljevekstdyrking. Selv om vi har mulighet for å sprøyte, bør vi unngå arealer der det er stor frøbank av disse artene i jorda. Storfrøa syre (høymole) regnes som ondarta ugras med spesielt strenge krav til innhold i den ferdig rensa frøvaren. Av fremmed kulturfrø er vi mest redd for rødkløver som hvert år fører til avvisning av flere alsike-partier. Frø av rødkløver overlever lenge i jorda, og vi må derfor unngå arealer der rødkløver har vært frøavlet tidligere. Vi bør også unngå arealer som de siste 30 åra har vært brukt til høyproduksjon eller beite. Grasarter som kveke, timotei, markrapp, strandrør m.fl. er greie å sprøyte vekk i frøenga. Denne sprøytinga er imidlertid kostbar (60-90 kr/daa), så det er en fordel om vi kan velge arealer der disse grasartene ikke forekommer. Ved økologisk frøavl er dette naturligvis en absolutt forutsetning. Timotei har opp gjennom åra ført til avvisning av mange alsikepartier. For å unngå oppformering av kløversnutebiller og kløvergnager bør vi ikke komme igjen med kløverfrøavl oftere enn hvert sjette år på samme skifte. Siden skadeinsektene ikke er særlig mobile er det også en fordel om det er minst 500 m avstand mellom kløverfrøeng og nytt kløvergjenlegg. Kløvergnageren angriper både rødkløver, alsikekløver og kvitkløver. 4. Dekkvekst, såmengde og såmåte Frøeng av alsikekløver etableres med korn som dekkvekst, men det er viktig at dekkveksten blir til minst mulig til ulempe for gjenleggsplantene. Vi bruker sorter av vårhvete eller toradsbygg som skygger lite, har lite legde og helst også tidlig tresking. Med hensyn til dekkvekstegenskaper er de beste sortene av vårhvete Bastian eller Bjarne, mens de beste sortene av bygg er Tyra eller Iver. Såmengden reduseres til ca 20 kg vårhvete eller kg bygg pr daa. Særlig bygg kan gjerne

5 sås i annenhver labb. Grunngjødslinga ved såing reduseres med 2-3 kg N/daa i forhold til kornåker uten gjenlegg. Vanligvis regner vi planter pr m 2 som optimalt ved frøavl av alsikekløver. Til dette anbefaler vi en såmengde på g/daa. Bare ved særlig problematiske gjenleggsforhold (dårlig jordstruktur eller lignende) er det grunn til å gå opp mot 500 g/daa. Det er neppe noen grunn til å så i annenhver labb med mindre dette er nødvendig for å få ned såmengden. For å få rask og jamn spiring må frøet ha jordkontakt, men samtidig må det ikke sås for djupt. For å sikre spiring uansett fuktighetsforhold kan det ofte være en fordel om frøa havner i litt forskjellig dybde, men ikke djupere enn 1,5 cm. Dette kan vi oppnå ved å bruke frøapparat som drysser frøet ut foran labbene samtidig som vi sår dekkveksten. Ved såing av kløveren i egen arbeidsoperasjon etter dekkveksten, vil vi oppnå det samme dersom vi lar frøet drysse ned utenom labbene. I begge disse tilfellene er det tilstrekkelig at frøenga tromles etter såing. Dersom vi velger å radså gjenlegget, bør dette gjøres på tvers av såretningen for kornet, og vi må da være nøye med å justere fjærtrykket på labbene, eventuelt tromle før såing, slik at frøet ikke kommer for djupt. Etter tromling er det viktig å få vekk stein i overflata, slik at vi ikke skader skurtreskeren. 5. Høsting av dekkveksten Tidlig og spillfri tresking av dekkveksten er gunstig for gjenlegget. Om kornhalmen skal fjernes eller kuttes vurderes ut fra halmmengden og gjenleggets beskaffenhet. Ved tresking av tynne kornåkre med veletablert alsikekløver går det bra å kutte og spre halmen. Ved store halmmengder og svake gjenlegg, bør derimot halmen fjernes. 6. Gjødsling Kløveren er sjølforsynt med nitrogen. På gammel kulturjord har vi dessuten lite igjen for å gjødsle med fosfor, kalium, svovel eller mikronæringsstoffer. Hovedregelen er derfor at frøeng av alsikekløver ikke skal gjødsles. 7. Ugrasbekjempelse Renhetskrava til sertifisert frø av alsikekløver et minimum 97% renhet og maksimum 1,5% ugrasfrø, derav maksimum 1,0% av en enkelt art (for eksempel rødkløver eller timotei). Den viktigste bekjempelsen av frøugras gjennomføres i gjenleggsåret. I likhet med kvitkløver er alsikekløver mer sårbar for MCPA enn rødkløver, men i gjenleggsåret

6 er likevel det mest realistiske alternativet å sprøyte med Basagran M75 i dosen ml/daa når kornet er på 2-4 bladstadiet og kløveren har utvikla spadebladet og eventuelt ett trekobla blad. Det er viktig at frøugraset, og spesielt balderbråen, ikke har kommet for langt før sprøyting. Etter sprøyting med Basagran MCPA kan kløveren ofte henge litt med bladene, men dette rister den som regel av seg. I engåra kan vi bekjempe overlevende planter av balderbrå med Basagran SG i dosen 160 g/daa. Denne sprøytinga kan utføres fra kløveren er ca 5 cm høy og helt fram til tidlig knoppstadium i begynnelsen av juni. Viktigere enn kløverplantenes størrelse er det at kløveren er i god vekst og temperaturen over 10 C, helst også om natta. Basagran SG er et dyrt middel, og mange frøavlere har vært skuffet over virkningen. I mange tilfeller kan derfor noen timers luking i frøenga være like effektivt. Da bør vi samtidig fjerne eventuelle planter av høymole. Ved luking av høymole reduserer vi gjenvekstevnen betraktelig hvis vi samtidig får med de øverste 5 cm av pælerota. Mot kveke, markrapp, knerevehale, timotei og andre grasarter kan vi i engåra sprøyte med Agil 100 EC i dosen 150 ml/daa eller Focus Ultra i dosen ml/daa. Sprøytinga skal gjøres når grasugraset er i god vekst, og normalt vil det lønne seg å sprøyte tidligere dersom hovedproblemet er markrapp eller timotei, enn dersom hovedproblemet er kveke. I motsetning til Focus Ultra har Agil en svak effekt også mot tunrapp. Agil og Focus Ultra bør ikke sprøytes i perioder med nattefrost, men ellers er temperaturfølsomheten mindre ved bruk av disse midlene enn ved bruk av Basagran SG. Hvis vi må sprøyte både mot grasarter og balderbrå, viser forsøk i rødkløver at det går bra å tankblande Agil og Basagran SG, og vi tror at dette også gjelder i alsikekløver. Ved sprøyting i varmt vær kan det riktignok bli litt sviskade, men det er forbigående. I veletablert rødkløverfrøeng blir tunrapp som regel utkonkurrert av kløveren. Er det imidlertid et tett teppe av overvintrende tunrapp, kan vi om våren i engåret sprøyte med ei blanding av Select og klebemidlet Renol, begge i dosen ml/daa. Denne sprøytinga vil også ha en viss effekt mot kveke, men virkningen er dårligere enn ved sprøyting mot Focus Ultra eller Agil. Select + Renol har god virkning mot timotei. I tilfeller der bekjempelsen av ugras, spesielt balderbrå, har slått feil, har noen frøavlere vært inne på tanken å ta en forsommerslått i alsikeenga. I et av våre forsøk var dette ikke noen vellykket strategi, men det skyldes muligens at vi pusset for hardt, dvs. til cm når bestandet var 35 cm høyt, 24.mai. Pussinga forlenget blomstringsperioden og utsatte frømodninga med nesten tre uker, og avlinga gikk ned med 40%. Muligens vill resultatet ha blitt annerledes om vi hadde pusset mer forsiktig, men inntil flere resultater foreligger vil vi frarå forsommerslått som et ledd i ugrasbekjempelsen. 8. Vekstregulering I middel for tre forsøk i 2007 og 2008 ble det oppnådd 31% større frøavling ved å

7 vekstregulere frøeng av alsikekløver med Moddus i dosen 30 ml/daa ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. Større dose gav ikke ytterligere meravling. Avlingsøkningen skyldtes først og fremst mer flere hoder, eventuelt mer konsentrert blomstring. Frømodninga kan forsinkes en dag eller to, men dette er marginalt i forhold til avlingsøkningen. Med unntak for tørkestressa frøeng anbefaler vi derfor å vekstregulere alsikekløver. 9. Pollinering Hver enkeltblomst (belg) hos alsikekløver inneholder vanligvis 2-4 frøemner, og disse er fullstendig avhengig av insektpollinering for å utvikle seg til frø. Sammenlikna med rødkløver har alsikeløver kortere kronrør, og dette gjør det lettere for insektene å komme til den verdifulle nektaren. Mens vi i Norge vanligvis regner at humlene er mest effektive ved pollinering av rødkløver, viser engelske undersøkelser at honningbier er mest effektive ved pollinering av alsikekløver. Vi anbefaler derfor utplassering av en bikube pr 2-3 daa frøeng. Honningbier trekker vanligvis lett over avstander på inntil 1 km, og det har derfor ingenting for seg å fordele bikubene enkeltvis i frøenga. Viktigere er det at kubene plasseres i le for vær og vind, og at en prøver å unngå at det i rimelig trekkavstand finnes andre og mer populære vertsplanter, for eksempel oljevekster. Husk at det må være tilgang på åpent vann i nærheten av bikubene. 10. Skadedyr I motsetning til i rød- og kvitkløver har det ikke vært utført norske forsøk med sprøyting mot skadeinsketer i alsikekløver, men vi regner med at både kløversnutebiller (rød- og/eller kvitkløversnutebille) og kløvergnager angriper denne arten. Kløversnutebillene overvintrer som voksne (imago) i vegetasjonen (spesielt strøsjiktet i barskog) rundt frøengene. Når dagtemperaturen flere dager på rad kommet opp i 20 C eller mer (gjerne i midten av juni), flyr de inn i frøenga og gnager tett i tett med små hull i bladene (næringsgnag eller hullgnag). Deretter legger de egg i blomsterknoppene. Egga klekker til larver som gnager på frøanlegga, seinere frøene, inni belgene i hvert blomsterhode. På ettersommeren forpupper larvene seg, og etter klekking kan de voksne individene igjen foreta næringsgnag på bladene før de flyr til overvintringsstedene rundt frøenga. Kløvergnageren er 3-5 mm lang, dvs. betydelig større enn kløversnutebillene. Den legger egga sine ikke bare i blomsterhodene, men også i stengler og akselblader (ved leddknutene), slik at sideskudd visner og kløverplantene ikke forgreiner seg på vanlig måte. Selv om vi ofte kan finne de store larvene av kløvergnager sammen med de mindre og langt mer tallrike larvene av rødkløversnutebillene i frøhodene, vil dermed mye av skaden ha skjedd allerede før blomstring. Egglegginga til kløvergnageren starter når temperaturen er kommet opp i C, og det er derfor grunn til å være på vakt mot disse skadedyra allerede i slutten av mai. I

8 Hedmark har det derimot så langt ikke vært funnet kløvergnager. Den sikreste måten for å unngå kløversnutebiller og kløvergnager er å så alsikekløver på nye arealer, helst noen hundre meter unna der det har vært frøavlet kløver tidligere. Hvis ikke dette er mulig, har Norsk frøavlerlag fra og med 2009 off-label godkjenning til sprøyting med det systemiske insektmidlet Biscaya OD 240 i dosen 40 ml/daa. Dette insektmidlet har bedre dybde- og langtidsvirkning, og det er mer skånsomt mot pollinerende insekter enn pyretroider som for eksempel Fastac. På grunn av faren for utvikling av resistens skal Biscaya som hovedregel ikke brukes mer enn en gang pr sesong, og da bør denne sprøytinga utsettes til blomstringa så vidt er kommet i gang i begynnelsen av juli. I områder der det kan være tidlig innflyging av kløvergnager, så som Ytre Østfold, Vestfold og Midt-Telemark, kan det likevel være aktuelt å sprøyte med Biscaya også på tidlig knoppstadium i begynnelsen av juni, men i så fall bør vi også putte inn ei sprøyting med Fastac rundt 20.juni for å unngå resistens. Biscaya er et dyrt preparat, og etter hvert håper vi å komme fram til skadeterskler for når det bør brukes eller ikke. Av andre insekter i frøeng av alsikekløver kan nevnes sommerfuglen (nattflyet) gammafly som en sjelden gang opptrer i store antall og forsyner seg av bladverket av ulike kløverarter, både i frøeng og gjenlegg. Siste gang var i 1997, da et kraftige angrep ble observert ved begynnende blomstring over store deler av Østlandet. I slike tilfeller har vi ikke noe annet valg enn å sprøyte frøenga, men vi må da sprøyte om natta og holde oss til preparater som har både bimerke og solmerke på etiketten. Hvis vi tar disse forholdsreglene vil de pollinerende insektene vende tilbake til frøenga en dag eller to etter sprøyting. Alsikekløver angripes også av ulike nematoder. Ved foredling av Alpo ble det imidlertid gjort utvalg for resistens mot stengelnematode (kløverål Ditylenchus dipsaci), som ellers viser seg som runde flekker eller store sammenhengende flater med døde eller korte, oppsvulmede planter med dårlig vekst i frøenga. Men alsikekløveren angripes også av kløvercystenematode, rotgallnematoder, rotsårnematoder og flere andre nematoder som svekker rotsystemet og danner innfallsporter for kløverråte (se under) og andre skadegjørere. Eneste aktuelle tiltak mot disse nematodene er å praktisere et fornuftig vekstskifte, og vi anbefaler derfor at alsikekløver ikke skal frøavles på samme skifte oftere enn hvert sjette år. 11. Sjukdommer En medvirkende årsak til at planter av alsikekløver dør etter ett til to år er at rota angripes av sjukdommer. I Norge er kløverråte (Sclerotinia trifolium) vanligst. I kraftige og bladrike gjenlegg kan denne soppen vise seg allerede om høsten i gjenleggsåret, men mer vanlig er det at plantene angripes om høsten i engåra. De første symptomene er små brune flekker på bladene. I fuktig vær vokser disse flekkene raskt slik at hele bladet blir brunt. Soppen vokser deretter ned gjennom stengelen og inn i rota. Når frøenga grønnes om våren er det lett å finne planter som har gått ut, og disse har gjerne svarte sklerotier (fruktlegemer) inni eller

9 utenpå de skadde røttene. Disse fruktlegemene kan overleve sju-åtte år i jorda. Et godt vekstskifte er det beste tiltak både mot denne råten og mot andre former for rotråte forårsaket av Fusarium, Phoma eller andre sopper. Alsikekløver blir også sterkt angrepet av bladflekksopper, f.eks. kløverskivesopp, og av mjøldogg, spesielt i siste del av vekstsesongen. Et enkeltstående forsøk i 1997 viste en usikker auke i frøavlinga på 5-13% etter sprøyting med soppmiddel ved begynnede blomstring. Dessverre er dette forsøket ikke blitt gjentatt seinere, og ingen soppmidler er i dag godkjent for denne bruken i frøeng av alsikekløver. 12.Vanningsbehov På lettere jordarter kan det være aktuelt å vatne alsikekløveren ved begynnende blomstring. Vatning vil føre til at blomstene fyller seg bedre med nektar og dermed blir mer attraktive for pollinerende insekter. Etter begynnende blomstring er det lite aktuelt å vatne frøenga. 13. Modning og høstetid Blomstringa hos alsikekløver starter gjerne i slutten av juni og når maksimum i midten av juli, en til to uker tidligere enn rødkløver. I motsetning til rødkløver er imidlertid alsikekløver en indeterminant plante, dvs. at hovedskuddet ikke ender i en blomst, men fortsetter å vokse og danne blomsterhoder på over et langt tidsrom. Blomstinga blir dermed langstrakt, og frøeng av alsikekløver visner ikke naturlig ned på samme måte som frøeng av rødkløver. Vi må derfor svi frøenga med Reglone mens det ennå er en del blomstrende hoder i enga, og denne andelen kan variere fra 5-10% i gode kløverår til 20-30% i år med mye nedbør i modningtida. Et frøhode er ikke modent før den øverste del av aksspindelen er inntørka og småstilkene visna slik at frøa kan rispes av mellom fingrene. Nedsviing med Reglone bør helst utføres når det er utsikt til en ukes sammenhengende godværsperiode. Vanlig dose er 250 ml/daa + klebemiddel, og for å få rask og god virkning bør vi bruke minst 30 l væske pr daa og gjerne sprøyte i kryss. Noen frøavlere har erfart at split-sprøyting med to dagers mellomrom og dosen ml/daa hver gang gir bedre virkning enn en gangs sprøyting med dosen 250 ml/daa. Dersom vi kommer inn i langvarige regnværsperioder, risikerer vi at frøet begynner å gro og frøhodene går i oppløsning. Avlingsreduksjonen på grunn av groing er likevel som regel mindre enn det ser ut til i frøenga, så vi må ikke gi opp å høste avlinga selv om vi ser en del grodde frø. Ved økologisk frøavl kan det være aktuelt å skårlegge alsikekløveren, og i verste fall kjøre loa inn på låvetørke. Erfaring viser at frøtapet blir større jo mer loa handteres, og ved skårlegging bør vi derfor ikke bruke skiveslåmaskin (iallfall ikke med stengelknekker!), men heller en kvass knivbjelkeslåmaskin, helst med dobbeltkniv. I de fleste tilfeller vil det likevel lønne seg å treske økologisk frøeng av alsikekløver direkte.

10 14. Innstilling av skurtresker Basis spireprosent ved avregning av alsikekløverfrø er 85%. Ved lavere spireprosent enn 83 foretas trekk i frøoppgjøret, og ved mindre enn 80% skal frøpartiet avvises (i noen tilfeller kan det likevel brukes i blandepartier eller lignende). Ved beregning av spireevnen kan det i tillegg til de normale spirene legges til inntil 20 harde eller friske, uspirte frø. Dette er levende frø som, iallfall over tid, vil spire i felt til tross for at de ikke gjør det i løpet av den ti dager lange laboratorietesten. Dessverre hender det at frøpartier av alsikekløver blir avvist på grunn av dårlig spireevne. Som regel skyldes nok dette dårlig nedtørking etter tresking, men det kan også skyldes at treskinga har vært for hard. Abnorme spirer hos alsikekløver skyldes som regel enten treskeskade (såkalte brutte spirer) eller at frøet er infisert av sopp. Dersom vi er kommet langt ut over høsten og det kniper med opptørkinga, kan vi bli nødt til stubbe litt over bakken for å unngå å få den blauteste loa inn på skjærebordet. Ta i så fall av legdeløfterne. Et problem ved tresking av alsikekløver kan ellers være at frøloa tvinner seg rundt skjærebordsskruen. For å unngå dette kan vi stille innmatingsfingrene slik at de slipper loa fortere, eller vi kan montere kantstilte bord foran fingrene. For øvrig må vi alltid regne med lavest mulig framdriftshastighet ved tresking av kløverfrø. Følgende treskerinnstillinger anbefales: Periferihastighet, m/sek Treskespalte foran, mm Treskespalte bak, mm Agnsåld og returrist,mm Frøsåld, mm Tørking Frøet må på tørkeanlegg umiddelbart (seinest to timer) etter treskinga. Varmgang i frøet kan gi dramatisk nedgang i spireprosenten, og der er en fordel om vi kan ta tørka med oss ut på jordet (tilhengertørke). Sein nedtørking vil også føre til mer soppsmitte på frøet. Kaldlufttørke med kraftig vifte og store luftmengder passer best. Ved tørking i bingetørke med propellvifte må det ikke legges tykkere lag enn cm, minst hvis det er lite bøss eller hams i frøet. Tørkevifta må kjøres døgnet rundt (også i regnvær) dersom vannprosenten er over 18%. I starten må massen kontrolleres og om nødvendig vendes eller rulleres minst en gang i døgnet. Vanninnholdet i frøet vil hele tiden stå i likevekt med den relative fuktigheten i tørkelufta. Når vanninnholdet i frøet er kommet ned i ca 18% må vi begynne å slå av vifta om natta, da luftfuktigheten er høyest. Seinere blir det aktuelle tidsrommet for tørking mindre og mindre, til sist bare noen timer midt på dagen.

11 Basis vanninnhold ved frøoppgjøret er 12%, og for å ta ut de siste prosentene kan det være aktuelt å sette forsiktig varme til tørkelufta slik at luftfuktigheten går ned. Vi bør imidlertid aldri bruke oppvarma luft på rått frø som kommer rett fra treskeren. Etter rask nedtørking har frøet lett for å slå seg, dvs. ta opp nytt vann. Vi bør derfor kontrollere bingen på nytt et par dager etter nedtørking. 16. Varighet og avslutning av frøenga Alsikekløver er mindre varig enn rødkløver, og det er derfor uaktuelt med mer enn ett frøhøstingsår. Etter frøavl kommer alsikekløver ofte igjen som ugras i seinere kulturer. Av denne grunn har forgrødevirkningen for korn i norske økologiske forsøk vært dårligere av alsikekløver enn av kvitkløver eller rødkløver. For ikke å bygge opp en unødvendig stor frøbank bør vi ikke pløye frøenga like etter tresking, men heller la mesteparten av spillfrøet spire på overflata. Dette passer bra med at vi skal la eventuell kveke komme i god vekst før ei avsluttende sprøyting med Roundup. For å unngå problemer med halmrester er det et godt råd å pløye frøenga tidlig om morgenen etter ei frostnatt. 17. Avlingsnivå og økonomi. I perioden var gjennomsnittlig norsk frøavling av alsikekløver 28 kg/daa. Etter prisforhandlingene i juni 2008 er oppgjørsprisen for frø av normalkvalitet kr 48,00 kr/kg. Før økologisk frø gis det et tillegg på 35%, slik at oppgjørsprisen blir 50,29 kr/kg. Ved beregning økonomien ved frøavl av alsikekløver må vi være forberedt på at det vil forekomme nullår da vi enten ikke får høsta frøenga eller ikke oppnår tilfredsstillende frøkvalitet.