Planprogram for kommunedelplan for Vei, vann og avløp i Sarpsborg

Transkript

1 SARPSBORG KOMMUNE Planprogram for kommunedelplan for Vei, vann og avløp i Sarpsborg

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Hovedmål Mål Vei Mål VA Tidligere behandling Planprosess Framdrift Organisering av planarbeidet Kommunikasjon og medvirkning Rammer og premisser Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale planer og mål Andre viktige forutsetninger Dagens situasjon Vei Omfang/ansvarsområder Tilstand Vann Omfang Tilstand Avløp Omfang Tilstand Utredningsbehov Vei Vann Avløp

3 5.4 VA VVA Risiko og sårbarhet Regionalt samarbeid Kommunedelplanens struktur

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunedelplan skal utarbeides i hht Plan- og bygningsloven, jf. 4 og 11. Forskrift til loven krever at det som ledd i varsel og kunngjøring av oppstart av planleggingen skal utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter høringsperioden vil planprogrammet bli behandlet i komite for samfunnsutvikling og deretter Planog Økonomiutvalget. Det fastsatte Planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelsen av forslag til Kommunedelplan for Vei, Vann og Avløp i Sarpsborg kommune. Planprogrammet sikrer at man gjør de utredningene som er nødvendig for å kunne foreta valg av fremtidige løsninger for vei, vann og avløp i kommunen. Gjennom planprogrammet skal det avklares: Mål Alternativer Medvirkning. Organisering av planarbeidet Framdriftsplan Rammebetingelser Tilstand Utredningsbehov Kommunedelplanens struktur 1.2 Formål med planarbeidet Hovedmål Kommunedelplanen skal sikre at teknisk infrastruktur sees i sammenheng med fremtidig utbygging (Kommuneplanens Arealdel ) og vedtatte prinsipper for byens vekst og utvikling. Den skal også ivareta behov for fornying/rehabilitering av kommunaltekniske anlegg. Videre skal den sikre at det kan hentes ut økonomi- og effektivitetsgevinster ved at teknisk infrastruktur for vei, vann og avløp kan samordnes fysisk i planleggings-, prosjekterings- og utbyggingsfasene. Pga. levetiden for ny infrastruktur vil planhorisonten være På det tidspunktet vil kommunens innbyggertall være fordoblet i forhold til i dag Mål Vei Planen skal beskrive dagens forhold og avdekke langsiktig behov for nyanlegg og oppgradering av kommunale veier, herunder prinsipper for vedlikehold som gir lavest mulig verdiforringelse av veikapitalen. Videre skal den presentere prinsipper for sikkerhet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper samtidig som kollektivtrafikk og gående/syklende skal prioriteres foran biltrafikken, i samsvar med bypakke for Nedre Glomma. 3

5 1.2.3 Mål VA Planen skal beskrive dagens forhold og legge opp til fortløpende å sikre en trygg vannforsyning med tilfredsstillende kvalitet og mengde, - og en avløpskapasitet for kommunens befolkning i et tidsperspektiv frem til kommunens befolkning er fordoblet. Videre skal planen legge vekt på å oppnå likeverdig sikkerhet og standard i vannforsyningen på begge sider av Glomma og samtidig sikre at kommunen overholder sine reservevannforpliktelser overfor nabobyene. Fremtidige avløpsløsninger skal tilfredsstille alle myndighetskrav og sikre mot forurensning av lokale bekker og vannforekomster. 1.3 Tidligere behandling Det vises til følgende tidligere behandlinger: Planprogram for opprinnelig kommunedelplan VAR vedtatt i Plan og økonomiutvalget (formannskapet) Endring av planen fra VAR til VVA (Vei, Vann og Avløp) vedtatt i Plan og økonomiutvalget (formannskapet) Høringsutkast til Planprogram kommunedelplan VVA kunngjort og sendt på høring i august Planprosess 2.1 Framdrift Høring Planprogram x x Fastsette x planprogram Utarbeide planforslag x x x x x x x x x x x x x Offentlig ettersyn av x x planforslag Vedtak av plan x 2.2 Organisering av planarbeidet Planarbeidet vil bli gjennomført som en serie prosjektmøter i en tverrfaglig gruppe der Kommuneområde Teknisk, Enhet Kommunalteknikk er ansvarlig. COWI AS er engasjert som sekretariat og pådriver for planarbeidet med ansvar for forberedelser til og referater fra møtene i planarbeidet. Firmaet skal også utføre evt. nødvendige grunnlagsutredninger som planarbeidet finner nødvendige for avklaring av alternative løsninger. 4

6 Konsulenten skal også utarbeide utkast til plandokument på grunnlag av forslag som fremmes i planarbeidet. 2.3 Kommunikasjon og medvirkning I arbeidet med en kommunedelplan skal det legges opp til kommunikasjon og medvirkning med berørte aktører. Aktivitetene innenfor kommunikasjon og medvirkning kan oppsummeres som følger: Høring av planprogrammet Planprogrammet vil bli sendt på høring med en høringsperiode i november/desember Høring av planprogrammet vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel om høring til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner og nabokommuner som kan ha interesse av planprogrammet. Varsel om oppstart av planarbeidet Samtidig med at forslag til planprogram legges ut på høring vil kommunen varsle oppstart av planarbeidet. Det vil i den forbindelse bli åpnet for innspill til planarbeidet. Høring av forslag til kommunedelplan for VVA Planforslag vil bli sendt på offentlig ettersyn i Høring av planforslaget vil bli varslet i lokalpressen og på Sarpsborg kommunes nettside. I tillegg vil det bli sendt varsel til offentlige myndigheter, lag og foreninger, interesseorganisasjoner, m.fl. 3 Rammer og premisser Kommunens vei, vann og avløpshåndtering skal innfri krav i overordnet regelverk, deriblant Vegloven, Drikkevannsforskriften og Forurensingsloven. I tillegg må kommunedelplanen ivareta føringer som legges av statlige instanser som for eksempel Statens vegvesen, Mattilsynet og Fylkesmannen i Østfold. 3.1 Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Kulturminneloven Vannressursloven Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Vegloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, universell utforming Lov om folkehelsearbeid Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08 Om barn og planlegging) Lov om helsemessig og sosial beredskap Nasjonal transportplan (NTP) 5

7 3.2 Regionale føringer Fylkesplanen Østfold mot 2050 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma-regionen. Bypakka nedre Glomma (NG) 3.3 Kommunale planer og mål Kommunal planstrategi for Sarpsborg , m/planstrategi for Nedre Glomma Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel pågående revisjon Kommunedelplan for sentrum Kommunedelplan for Ny bru over Glomma i Sarpsborg pågående arbeid Rapport for hovedvegnett for sykkel Kommunedelplan Klima og energi Framtidens Byer Sarpsborg kommune deltar som en av 13 byer Forskrift om utslipp av avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Sarpsborg kommune Trafikksikkerhetsplanen 3.4 Andre viktige forutsetninger Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma regionen Alvim avløpsanlegg i Sarpsborg kommune Tillatelse etter forurensingsloven av 7. oktober 2009 («Utslippstillatelsen») 4 Dagens situasjon 4.1 Vei Omfang/ansvarsområder I Sarpsborg er ingen kommunale veier klassifisert som hovedveier. Slike veier innen kommunen er dermed Riks- og Fylkesveier som er underlagt regionale og statlige myndigheter. Kommunedelplan VVA kan dermed bare omhandle samleveier og adkomstveier samt veier som er spesielt forbeholdt gående og syklende, planen vil likevel henvise til overordnede planer der det er naturlig. De kommunale veitypene omtales i Veinorm for Sarpsborg kommune (1998). Veinormen navngir 48 veier som samleveier mens øvrige kommunale veier beskrives som adkomstveier og omfatter dermed også veier som iflg. Vegdirektoratets definisjoner er boligveier. Veinormen deler kommunen i tre trafikksoner, nemlig Tett bebyggelse (gamle Sarpsborg kommune), Middels tett bebyggelse (bolig- og næringsområder utbygget som felt) og Spredt bebyggelse (alle andre områder) og stiller minstekrav til samleveier og adkomstveier som er forskjellige i de ulike sonene. 6

8 Enhet Plan -og Samfunnsutvikling utarbeider/behandler og godkjenner reguleringsplaner og bebyggelsesplaner for nye områder, der også tilhørende lokalveier inngår. Enhet Kommunalteknikk er rådgiver for Enhet Plan og Samfunnsutvikling angående utforming av veianlegg i reguleringsprosessen, og har ansvar for prosjektering og bygging av nye veier i hht Veinormen. Enhet Kommunalteknikk har også ansvar for drift og vedlikehold (FDV) av eksisterende veier. I motsetning til VA-tjenester som finansieres gjennom gebyrer, må investeringer, drift og vedlikehold av kommunale veier finansieres over de årlige kommunebudsjettene sammen med andre, til dels lovpålagte tjenester. Det kan være aktuelt å vurdere å benytte utbyggingsavtaler som verktøy for å gjennomføre bygging av infrastruktur Tilstand Sarpsborg kommune har mangelfull oversikt over det kommunale veinettets elementer og tilstand. Siste fullstendige tilstandsregistrering av veinettet ble utført i 2007, da 175 km (53%) av veinettet ble klassifisert som lav-standard veier, dvs veier der vedlikeholdstiltak allerede skulle ha vært utført. I rapporten fra tilstandsregistreringen ble det anbefalt avsatt kr. 4,5 mill. i årlig driftsbudsjett for å unngå ytterligere forverring. Etterslepet (manglende vedlikehold) ble anslått til ca. kr. 140 mill., og kr. 19 mill. ble foreslått som årlig asfalteringsbudsjett for å opprettholde standarden på eksisterende kjøreveier (gang- /sykkelveier og oppgradering av grusveier ikke inkl.). Det er ingen tvil om at etterslepet har øket kraftig siden 2007, og at situasjonen er alvorlig. Store deler av veinettet blir utsatt for nedbrytning pga. hull og sprekker som gir vanninntrenging med tilhørende utvaskings- og frostskader som resultat, noe som igjen vil resultere i omfattende og kostbare rehabiliteringsarbeider på veikroppen. 4.2 Vann Omfang Vannforsyningen i Sarpsborg består av to vannverk, Baterød Vannverk og Isesjø vannverk på hver sin side av Glomma, basert på ulike vannkilder med tilhørende vannbehandlingsanlegg, og med egne distribusjonssystemer som til dels kan samkjøres og som omfatter ca. 439 km hoved- og distribusjonsledninger, 5 høydebassenger og ca. 18 trykkøkningstasjoner. I tillegg til kapasiteten ved egne vannverk har kommunen tilgang - og leveringsforpliktelser til beredskapsvann fra «Reservevannledningen» (RVL), et interkommunalt samarbeid mellom Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og MOVAR (et interkommunalt VAR-selskap dannet av kommuner i Mosseregionen). RVL-tilførsel er bare tilgjengelig ved akutte behov og planlagte vedlikeholdstiltak ved egne vannverk i deltakerkommunene. 7

9 4.2.2 Tilstand Baterød vannverk har ubegrenset kildekapasitet i Glomma, mens produksjonskapasiteten ligger på ca. 35,000 m³/døgn. Isesjø vannverk har en produksjonskapasitet på ca. 10,000 m³/døgn, noe som tilsvarer ca. 50% av kildekapasiteten. Vannbehandlingsanleggene ved begge vannverk har gjennomgått rehabilitering og produserer drikkevann som tilfredsstiller alle kvalitetskrav. Tilstanden på distribusjonssystemet er ikke tilfredsstillende. Et innbyggertall på 54,000, et næringsforbruk beregnet å tilsvare 17,000 personekvivalenter, og et normalt vannforbruk på ca. 150 l/person pr. døgn tilsier et normalforbruk på ca. 10,650 m³/døgn. Gjennomsnittlig produksjon i 2011 var samlet for begge vannverkene ca 23,000 m³/døgn, noe som tilsier at ca. 45 % av vannet som produseres går tapt igjennom lekkasjer på nettet. En slik tapsandel må betraktes som høy. En stor del av lekkasjen skjer fra den private delen av ledningsnettet. RVL-avtalen forplikter Sarpsborg kommune til å kunne levere 14,900 m³/døgn til nabokommunene til enhver tid samtidig som forsyningen til kommunens egen befolkning skal opprettholdes. Beregninger viser at dersom lekkasjemengden ikke reduseres, er dagens produksjonskapasitet tilstrekkelig for en befolkningsøkning på ca. 10,000 personer eller virksomheter med tilsvarende vannbehov. Nytt Østfoldsykehus alene vil legge beslag på en vesentlig del av gjenværende kapasitet. Utvidelse av nettet til spredte bebyggelser og økende sanitærstandard i fritidsbebyggelsen som gir økt brukstid er også kjente momenter som vil gi høyere vannforbruk. Det kan dermed fastslås at reserven er liten. Den generelle forsyningssikkerheten er utilstrekkelig i ytre Skjeberg og i området Eidet/Solli fordi overføringsledningene er lange og høydebassenger med sikkerhetsreserve mangler. Brannvannsdekningen er til dels utilfredsstillende i deler av forsyningsområdet pga. små ledningsdimensjoner og begrenset kapasitet. 4.3 Avløp Omfang Avløpssystemet i Sarpsborg kommune består av ca. 653 km ledningsanlegg, 37 driftsoverløp, 44 grovoverløp på fellesledninger og 103 avløpspumpestasjoner, samt hovedrenseanlegget Alvim RA som har utslipp til Glomma. Isefoss RA har ca. 550 abonnenter tilknyttet og skal nedlegges så snart avløpsvannet fra Ise kan overføres til Alvim RA Tilstand Avløpsnettet består av ca. 296 km separatledninger for spillvann (SPV) og ca. 201 km overvann (OV), og ca. 156 km fellesledninger (AF) som transporterer både spillvann og overvann i samme ledning. Separatsystemene har en gjennomsnittsalder på ca. 20 år, mens fellesledningene er lagt i tidsrommet mellom år 1900 og 1970 og har en gjennomsnittlig alder på ca. 60 år. 8

10 Separatledningene består hovedsakelig av PVC-rør, mens fellesledningene er pakningsløse betongrør av varierende kvalitet som medfører både inn- og utlekking avhengig av grunnvannstand og tilbakefyllingsmasser. Separatledningene finnes i hovedsak i nyere utbyggingsområder i byens utkanter, og separat spillvann herfra transporteres i stor grad gjennom fellesledninger i sentrumsområdet fram mot renseanlegget, Alvim RA. Fellesanleggene blir overbelastet ved nedbør, og må avlastes gjennom driftsoverløp på nettet og i pumpestasjonene. Overløpsvann fra driftsoverløpene går urenset til nærmeste resipient, i hovedsak til Glomma, men også til lokale bekker som Brevikbekken, bekkene i Hafslundskogen og Haugebekken. Fellesanleggene, sammen med feilkoblinger og manglende separering av private stikkledninger i områder der det kommunale nettet er separert, medfører at ca. 2/3 av tilført avløpsmengde til Alvim RA over året utgjøres av fremmedvann som i utgangspunktet var rent overvann og drensvann. Dette medfører igjen at renseanleggets hydrauliske kapasitet utnyttes fullt ut i nedbørsperioder. Forventet befolkningsvekst i Sarpsborg vil medføre økt produksjon av spillvann, og dermed økende avløpsmengder. Uten tiltak på nettet vil dette gi større overløpsmengder og økende forurensningskonsentrasjon i overløpsvannet som tilføres Glomma og lokale vassdrag i nedbørperioder. 5 Utredningsbehov 5.1 Vei 1. Gjennomgang og forslag til revisjon av Sarpsborg kommunes Veinorm 2. Kartlegging av kommunale veier mht kategori/sone og vedlikeholdstilstand 3. Kartlegging av forhold som kan være utsatt for påvirkninger av klimaendringer 4. Behov for en drifts- og vedlikeholdsstandard som bakgrunn for budsjett og handlingsplan med påfølgende tiltak 6. Kommunale konsekvenser av tiltak ifm Samarbeidsavtalen for NG og Belønningsavtalen med Staten for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene 7. Behov for oppgradering av eksisterende veier og etablering av nye veier som konsekvens av Kommuneplanens arealdel og prinsipper for fremtidig vekst 5.2 Vann 1. Beskrivelse av kapasitet og tilstand for eksisterende vannbehandlings- og distribusjonsanlegg 2. Behov for rehabilitering av eksisterende ledningsanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng m.m 3. Kartlegging av forhold som kan være utsatt for påvirkninger av klimaendringer 4. Kapasitetsbehov som følge av Kommuneplanens Arealdel 2014 og videre vekst 5. Kapasitetsøkning/lekkasjereduserende tiltak 6. Alternative prinsippløsninger og konsekvenser 7. Kapasitetstiltak og nettutvidelser, inkl. brannvannsdekning 8. Kartlegging av lekkasjer fra privat ledningsnett. 9

11 5.3 Avløp 1. Beskrivelse av kapasitet og tilstand for eksisterende transport- og behandlingsanlegg 2. Kartlegging av forhold som kan være utsatt for påvirkninger av klimaendringer 3. Behov for rehabilitering av eksisterende ledningsanlegg, pumpestasjoner, etc. 4. Kapasitetsbehov som følge av Kommuneplanens arealdel 2014 og videre vekst 5. Kapasitetsøkning/reduksjon av fremmedvannmengder 6. Alternative prinsippløsninger og konsekvenser 7. Kapasitetstiltak og utvidelser av betjeningsområdet, inkl. klimaendringer 5.4 VA De største, fremtidige kostnadene ligger utvilsomt i rehabilitering og bygging av nye VA-ledninger. Vann- og avløpsledninger ligger normalt i samme grøft. Strekninger for rehabilitering og nybygging må derfor prioriteres ut fra en totalvurdering av kost/nytteverdi, og de samlede kostnadene skal legges til grunn for justering av kommunens VA-gebyrer. Vann og avløpsanleggene i Sarpsborg er tilknyttet et felles SRO-system (Driftskontrollen), og har felles beredskapsordning mot driftsforstyrrelser som rapporteres. Fellesutredninger for VA vil dermed i det minste omfatte; 1. Kostnadsberegninger og konsekvenser for VA-gebyrene 2. Gjennomgang av eksisterende beredskapsordninger for uønskede hendelser 5.5 VVA Det ligger store besparelser i felles prosjektering og bygging av vei- og VA- anlegg på strekninger der det foreligger felles behov for rehabilitering eller nyanlegg. På bakgrunn av utredningene for fremtidige behov for tiltak innen vei, vann og avløp, vil planarbeidet derfor også omfatte; 1. Samordning av rehabilitering og bygging av VVA-anlegg 2. Bruk av utbyggingsavtaler for samordning av kommunal og privat utbygging av VA-anlegg med sikte på optimal ressursutnyttelse. 5.6 Risiko og sårbarhet For en eller flere av fagområdene vil det være aktuelt å utføre Risiko- og Sårbarhetsanalyser (ROS) i hht retningslinjer fra DSB. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer må anslås gjennom en samlet vurdering. 5.7 Regionalt samarbeid Her henvises det til «Kommunal planstrategi for Sarpsborg , m/planstrategi for Nedre Glomma» og den 5-årige samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Nedre Glomma. 10

12 6 Kommunedelplanens struktur Kommunedelplanen for Vei, vann og avløp skal bestå av to hoveddeler: Del 1 vil beskrive eksisterende forhold og fremtidige behov basert på forventet befolknings- og næringsvekst med tilhørende areal- og transportutvikling, og definere Sarpsborg kommunes ambisjonsnivåer og strategier for vei, vann og avløpstjenester i hele planperioden. Ambisjonsnivåer og strategier vil bli underlagt overordnede planer, lovpålagte krav og andre rammebetingelser. Arbeidet videre blir fastsatt gjennom politisk behandling som omfatter underveismeldinger, godkjenning og formelle vedtak i politiske organer. Del 2 vil utgjøre selve handlingsdelen av kommunedelplanen. Handlingsprogrammet vil fremme forslag til faktiske tiltak gjennom kommende 4-års periode på tvers av de tre tjenesteområdene. Tiltakene skal være ledd i den utvikling som beskrives i Del 1 og utformes/dimensjoneres i tråd med den utvikling som der er beskrevet. Del 2 av kommunedelplanen vil bli utformet med tanke på årlig oppdatering i samsvar med utviklingen beskrevet i Del 1. Planen vil omfatte kart som illustrerer tiltakene og kostnadsoverslag med tilhørende beregninger av tiltakenes påvirkning av VA-gebyrene. Planarbeid og produkter er illustrert på neste side. 11

13 GRUNNLAGSUTREDNINGER (Revideres ved behov) Nødvendige faglige vurderinger for å følge opp ambisjoner/strategier Administrativ del som ikke er en del av planen, men som er tilgjengelig for de som ønsker tillegssinformasjon DEL 1 PLANENS LANGSIKTIGE DEL (Rullering vurderes hver kommunestyreperiode) Ambisjonsnivå/strategi innen: Veistandard og vedlikehold Vannkvalitet og sikkerhet Avløpstandard og forurensning Kostnadsutvikling VEI Tilstand Behov Rammer Alt. tiltak VANN Tilstand Behov Rammer Alt. tiltak AVLØP Tilstand Behov Rammer Alt. tiltak DEL 2 PLANENS HANDLINGSPROGRAM (Rulleres årlig gjennom budsjett/hp-arbeid) TILTAK OG KOSTNADSUTVIKLING I KOMMENDE 4-ÅRS PERIODE Prioritering av tiltak og kostnadspåvirkning 12