SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN, PLANID , GNR/BNR 182/2, M.FL. BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 DARK ARKITEKTER SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN, PLANID , GNR/BNR 182/2, M.FL. BERGEN KOMMUNE A094290

2 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN Dokumentinformasjon Tittel: COWI-kontor: Skredfarevurdering Mjølkeråen Bergen, Solheimsgaten 13, 5058 Bergen Oppdrag nr: A Rapportnummer 1 Utgivelsesdato: Antall sider: 27 Tilgjengelighet: Åpen Antall vedlegg: 0 Utarbeidet: Jostein Soldal Sign. Kontrollert: Oddmund Soldal Sign. Godkjent: Bjørn Kvisvik Sign. Oppdragsgiver: Dark Arkitekter Oppdragsgivers kontaktperson: Synne Brustad Kontaktinformasjon saksbehandler: Stikkord: Jostein Soldal, jsol@cowi.com, Skredfarevurdering A Side 2 av 26

3 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Innledning 5 2 Klassifisering av skred 6 3 Grunnlag 6 4 Områdeundersøkelse Topografi, vegetasjon og drenering Løsmasser og berggrunn Klimatiske forhold Tidligere skredfarevurderinger Tidligere skredhendelser 13 5 Aktsomhetskart 14 6 Skredfarevurdering Steinsprang Jord og flomskred Flom Snøskred 24 7 Forslag til sikringstiltak 24 8 Oppsummering og konklusjon 25 9 Referanser 26 A Side 3 av 26

4 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN Sammendrag COWI AS har på oppdrag for Dark Arkitekter gjennomført en skredfarevurdering i fornbindelse med ny reguleringsplan i Mjølkeråen, planid , GNR/Bnr 182/2. Skredfarevurderingen er gjort i samsvar med gjeldene regelverk i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK 10, Skredfarevurderingen er basert på feltobservasjoner, vegetasjonsforhold, avrenningsforhold, skredhistorikk, geologiske forhold, hellingsgrad og tidligere rapporter. Planlagt tiltak tilfredstiller etter våre vurderinger kravene i TEK 10, 7.32 sikkerhetsklasse 2 (S2) for snøskred, jord- og flomskred og flom uten videre tiltak. For steinsprang tilfredsstiller Felt B, C, D og kravene i TEK 10, 7.32, sikkerhetsklasse 2 (S2) uten videre tiltak. Felt A tilfredstiller ikke kravene i TEK 10, 7.32, sikkerhetsklasse 2 (S2) for steinsprang uten tiltak. I tidligere en undersøkelse (COWI, 2011) ble det funnet ut at dyp til fjell hovedsakelig er grunnere enn 3 meter, men i to punkt ble fjell ikke funnet. Fundamenteringsmetode planlegges under detaljprosjekteringen. A Side 4 av 26

5 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN 1 Innledning I forbindelse med ROS-analyse av ny reguleringsplan, planid , i Mjølkeråen i Bergen Kommune er COWI AS engasjert for å gjøre en skredfarekartleggingen. Planområde ligger nordvest i Åsane bydel og er ca. 55 daa, der utbygging omfatter ca. 14,7 daa og det legges opp til utbygging av omtrent 60 boenheter som skal dekke ca m² (Figur 1). Planområde er delt inn i Felt A, B, C og D. Vi har kalt planlagte boliger helt nordvest for Felt E. A E B D C Figur 1 Illustrasjonsplan fra DARK arkitekter som viser hvordan rekkehus og uteareal er plassert. A Side 5 av 26

6 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 2 Klassifisering av skred Skred blir klassifisert ut fra materialinnholdet som inngår. Løsmasseskred omfatter skred i løsmasser (jordskred, flomskred og leirskred). Skred i løsmasser er avhengig av flere faktorer, der vann er en avgjørende faktor. Skred i fast fjell blir definert ut fra volumet som inngår i skredmassene. Jordskred oppstår normalt der terrenghelningen overstiger Over 45 vil det svært sjelden utløses jordskred, da det som regel er svært lite løsmasser i så bratt terreng. Skredene består av grovt og/eller fint materiale, og har som regel noe innhold av vegetasjon. Stabiliteten i skråninger er bestemt av egenskapene til løsmassene, terrengformer, vegetasjon, mektighet og hydrologi. Vann destabiliserer løsmasser ved at øker vanntrykket i porerommene til løsmassene. Dette minker friksjonen mellom sedimentkornene og kan ofte føre til utgliding. Jordskred skjer som regel som en konsekvens av intens nedbør eller høy snøsmelting. Flomskred er en vannrik massestrøm som oppstår langs bekkeløp, gjel eller raviner. Skredene består av alle kornfraksjoner. I transporten nedover drar skredene ofte med seg materiale, noe som fører til volumøkning. Flomskred blir utløst ved store/ekstreme nedbørstilfeller. Flomskred kan bli dannet og utløst som en konsekvens av jordskred langs flomløp eller undergraving i tilgjengelige skråninger eller erosjon i bekkeløp. Videre kan også dreneringsløp demmes opp av skredmateriale eller vegetasjon. Når demningen bryter oppstår flomskredet. På grunn av høyt vanninnhold har flomskred høy mobilitet og kan bli transportert over store avstander. Steinsprang omfatter enkeltblokker med volum opptil hundre kubikkmeter (100m 3 ). En kan skille mellom primære og sekundære steinsprang. Primære steinsprang blir utløst direkte fra kildeområde, mens remobilisering av blokker fra eldre steinsprang, som er avsatt i skråninger ved tidligere steinsprangtilfeller er sekundære steinsprang. Primære steinsprang utløses fra kildeområder > 45. Fallhøyde til blokker fra kildeområdene, volum av skredblokker, vegetasjon, terrengformer og underlaget i skråningen (demping) er viktige parameterer som styrer utløpsdistansen til skredblokker. En kan skille mellom flere typer snøskred. Snøskred blir hovedsakelig utløst i vegetasjonsfrie områder. Områder som ligger i le for dominerende vindretning er akkumulasjonsområde om vinteren og kan potensielt danne skredfarlige områder, dersom kriteriene som hellingsgrad og snøforhold blir oppfylt. Flakskred som normalt utgjør størst fare blir normalt utløst i terreng brattere enn 30. Over 50 vil terrenget være for bratt til at tilstrekkelige snømengder kan akkumulere og utgjøre noe risiko. Sørpeskred er en spesiell type snøskred som består av snø med svært høyt vanninnhold. Skredtypen blir utløst der snødekket er størst. Typiske utløsningsområder vil være langs bekkefar eller forsenkninger i terrenget. Sørpeskred oppstår normalt ved høy snøsmelting om våren eller ved kraftig regnvær i snødekte skråninger. 3 Grunnlag Rapporten er utarbeidet etter anbefalingene i NVE-veileder Skredfarevurderingene baserer seg på følgende punkt: Skredfare ligger under plan- og bygningsloven og tekniskforskrift til denne (TEK 10), det blir henvist til 7.32 (Tabell 1). I denne loven er ulike byggverk tildelt egne graderinger for skadeomfang/konsekvens skred har på en bygningsmasse. Dette inkluderer blant annet faren for at liv går tapt, samt omfanget av hvilke økonomiske konsekvenser skred har. Ulike bygningskategorier er tildelt sikkerhetsklasser fra 1-3. Sikkerhetsklasse 1 er der skred har liten konsekvens. I slike områder er det tilatt sannsynlighet for maksimalt et skred per 100 år. Sikkerhetsklasse 2 omfatter byggverk der konsekvensen er av middels karakter. Det er her tillatt A Side 6 av 26

7 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN sannsynlighet for maksimalt et skred per 1000 år. Sikkerhetsklasse 3 omfatter byggverk der konsekvensen av skred er stor. Tillatt skredfrekvens er et skred per 5000 år. Uteområder tilknyttet byggverk blir normalt tildelt samme sikkerhetklassen som byggverket. COWI vurderer at nye boliger og tilhørende ute areal blir kategorisert i sikkerhetsklasse S2. Dette tilsvarer S3 i ROS analysen for sannsynlighet. Tabell 1 Utdrag fra byggeteknisk forskrift (TEK 10) viser sikkerhetsklasser for plassering av byggverk i skredfarlige områder. Bakgrunn for skredfarevurderingen er: Observasjoner gjort under feltbefaring Berggrunnskart og løsmassekart (NGU) Informasjon om tidligere skredhendelser Aktsomhetskart (skrednett) Retningslinjer til flom- og skredfare i arealplaner (NVE) Veileder til sikkerhet for skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak fra NVE Grunnlagskart Avrenningsforhold Tidligere skredfarevurderinger A Side 7 av 26

8 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 4 Områdeundersøkelse 4.1 Topografi, vegetasjon og drenering Planområdet ligger i Mjølkeråen, nordvest i Åsane bydel i Bergen. Område ligger nord for Labergetvegen og sør for Stembevegen i Mjølkeråen. Midt gjennom planområde renner elven Mjølkeråen. Planlagte boligområder er på begge sider av elven. Hoveddelen av utbyggingen skal skje på dyrket mark. Ellers i området er det vegetert lett med gress, mose og trær. Figur 2 Planområdet sør for elva. Figur 3 Planområdet nord for elva. A Side 8 av 26

9 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN Terrenghellingskart er vist i Figur 4. Innenfor planområdet er hellingsgraden hovedsakelig lavere enn 25. Det er noen parti som har helling mellom ovenfor og nedenfor planlagt bebyggelse på nord- og sørsiden av elven, hovedsakelig er det skråninger ned mot elveleiet. Helt øst i planområdet er det noen parti med helling over 45, på nordsiden av elven er dette fjellskjæringer mens på sørsiden er det bare mulig å observere fast fjell nederst i skråningen mot elven. Figur 4 Hellingskart. Figur 5 og Figur 6 viser bilder av de bratte områdene ned mot elven helt øst i planområdet. A Side 9 av 26

10 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN Figur 5 Elven gjennom planområdet. Figur 6 Elven gjennom planområdet. A Side 10 av 26

11 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN 4.2 Løsmasser og berggrunn Løsmasser I følge kart fra NGU har området langs med elven et tykt dekke med morene, lengre vekk fra elven blir det tynt løsmasse dekket/bart fjell. COWI har tidligere gjort to undersøkelser om geologiske forhold i Mjølkeråen (COWI 2009 og 2011). Berggrunn I følge kart fra NGU er det tre bergarter innenfor planområdet. Hovedsakelig er det granittisk gneis og øye/bånd gneis, bergartsgrensen følger omtrentlig løpet til elven. Helt ut mot fjorden er det et lite område med amfibol- granatglimmerskifer. Figur 7 Berggrunnsgeologisk kart ( A Side 11 av 26

12 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 4.3 Klimatiske forhold Det er innhentet data om nedbør og middeltemperatur for den klimatiske perioden mellom fra målestasjonen på Florida i Bergen (Figur 8). Målingene viser at middeltemperaturen ligger over 0 C hele året og at nedbørsmengdene er størst i vinterhalvåret. Figur 8 Nedbør og middeltemperatur for på Florida målestasjon i Bergen. 4.4 Tidligere skredfarevurderinger COWI AS har gjort geologisk vurdering (2009) og oppfølgende vurdering av geologiske forhold (2011) i området omfattet av reguleringsplan i Mjølkeråen. I rapportene er det blant annet gjort vurdering av skredfare, fare for flom/erosjon, egenskapene til berggrunn og løsmassetyper. I rapporten fra 2011 blir det konkludert med at det ikke er funnet forhold i berggrunnen som tilsier at kompliserte sikringstiltak er nødvendige. Det kan være aktuelt med rensk og fjellbolting av enkelte partier, en del av de planlagte boligene ble flyttet for å unngå skredfarlige områder. Løsmassenes tykkelse, sammensetning og helningsgrad kan føre til enkelte utfordringer i område A og B. Rapporten anbefalte videre at det måtte utføres geotekniske undersøkelser av løsmassene i område A. Det er ikke gjennomført ny utredning av flomfare i området, men i COWI (2009) blir det kommentert at basert på et lite nedbørsfelt (~4 km²) beregnes det en avrenning på ca. 16 m³/s under årlige flomforhold. Og det antas på bakgrunn av dette at område er lite flomutsatt. Eksisterende vei fra Labergetvegen kan være sårbar ved ekstremforhold (anbefales stengt i planbeskrivelse). NGU (2006) har gjort en kartlegging av potensielt skredfarlige bebygde og planlagt bebygde områder i Bergen kommune. Angående det aktuelle planområde blir det kommentert: A Side 12 av 26

13 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN «Det er planlagt boligutbygging i et område vest for Sørgård, på begge sider av elva. Midtre del av området på nordsiden av elva er bratt. Det er ikke undersøkt om det finnes leiravsetninger i området, men det ser ut til å være lite løsmasser her, slik at faren for dette er liten. De bratte områdene bør unngås ved utbygging, eventuelt sikres.» Planlagte områder for utbygging er endret etter at dette ble skrevet. 4.5 Tidligere skredhendelser I nasjonal skredhendelsesdatabase (Skrednett) er det registert 2 steinskred langs Salhusvegen sørøst for planområde i 2002 og 2012 (Figur 9). I følge NVE blir steinskred definert som skred med volum fra noen hundre til flere hundre tusen kubikk, hadde et slik ras gått langs Salhusvegen ville det fortsatt vært synlig i terrenget. Mest sannsynlig har det blitt forvekslet med steinsprang. Figur 9 Plassering av registrerte skredhendelser i Mjølkeråen. NVE. ( A Side 13 av 26

14 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 5 Aktsomhetskart NVE har basert på en digital terrengmodell laget aktsomhetskart som viser områder som potensielt kan være skredutsatte. Kvaliteten på kartene er avhengig av kartleggingsmetode, mengde geodata og resurser benyttet i kartleggingen, noe som gjør at det er varierende detaljeringsgrad. Kartene angir ikke faregrad i form av sannsynlighet eller hyppighet, men kan danne grunnlag for en første vurdering av et område. For steinsprang blir løsneområder definert der skråningen er brattere enn 45, for snøskred er det brattere enn 30. Datamodelleringer beregner utløpsområder. Modellen baserer seg på terreng og hellingsvinkler, den tar ikke hensyn til faktorer som blant annet vegetasjon, avrenningsforhold og grunnforhold. Modelleringen baserer seg på en terrengmodell med 25 meters oppløsning, kartgrunnlaget er basert på 20 meters koter (1:50000-kart). Som følge av grov oppløsning på terrengmodellen kan derfor skrenter som er laverer enn 20 meter ikke bli fanget. Tiltaksområde er utenfor aktsomhetsområde for steinsprang (Figur 10) og jord- og flomskred, men det ligger i utløpssonene for flom (Figur 11) og snøskred (Figur 12). Figur 10 Aktesomhetskart for steinsprang. ( A Side 14 av 26

15 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN Figur 11 Aktsomhetskart for flom. ( Figur 12 Aktsomhetskart for snøskred. ( A Side 15 av 26

16 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 6 Skredfarevurdering 6.1 Steinsprang I følge aktsomhetskartet fra NVE er ikke planområdet innenfor faresonene til steinsprang, men vi har observert mulige fjellskrenter som kan utgjøre steinsprangsrisiko innenfor planområdet. Felt A Helt øst i felt A ble det observert en bratt fjellblotning. Det var flere mindre overheng og potensielle utløsningsblokker i veggen. Rasblokker ble observert. Flere trær stod skrått på kanten av fjellskråningen og det var flere trær som hadde rast over kanten (Figur 13). Helt øst i felt A skal det lages et uteareal/parkeringsplass som kommer inn i dette terrenget. I Figur 13 i bildet oppe til venstre er den delen av terrenget parkeringsplassen utearealet er planlagt inn på. I Figur 14 er terrenget ovenfor. Figur 13 Skjæring og utrasinger i felt A. A Side 16 av 26

17 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN Figur 14 Overfor skjæring i felt A. Felt B Felt B ligger på nordsiden og felt C, på sørsiden av Laberget (Figur 15). Det er observert noen fjellblotninger i felt C, men det er slakt terreng og stor avstand til felt B. Figur 15 Felt B er til høyre på bildet. Felt C er til venstre i bildet. A Side 17 av 26

18 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN Felt C Felt C er plassert på sørsiden av Laberget i en nåværende skråning av morenemateriale (Figur 15). Skråningen er begrodd av mose, gress og trær. Det ble observert noen fjellblotninger, utraste blokker og moreneblokker (Figur 16). På grunn av slakt terreng og vegetasjonen har blokkene kort utløpsdistanse. Slik forholdene er nå er det ikke noe fare for steinsprang eller remobilisering av blokker. Men for å firgi areal til planlagt tiltak må det graves og/eller sprenges i område. Det kan føre til destabilisering av både masser og blokker. Det er vanskelig å forutse hvordan massene ser ut under vegetasjonen og derfor må dette følges opp under arbeid. Det må vurderes om eventuelle blokker eller fjellskjæringer som blir blottlagt under arbeidet må sikres. Figur 16 Terrenget i felt C. A Side 18 av 26

19 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN Felt D Felt D er plassert rett vest for Felt C og er i samme type terreng. Skråning med morenemateriale med tynt vegetasjonsdekke av gress, mose og trær (Figur 17). Det er ikke fare for steinsprang i dette område, men hvis det skal utføres arbeid i skråningen ved graving/sprenging må det vurderes sikring eller rensk er nødvendig for å opprettholde sikkherheten. Figur 17 Felt D Felt E Over Felt E kommer en rett til Laberget-veien og videre til et bolighus (Laberget 5). Det er ingen potenseille løsneområder for steinsprang der. Rett vest for planlagte boliger er det på hellingskartet indikert en bratt skråning, men det faller mot vest og er ikke en fare for felt E. Basert på nevnte faktorer vurderer vi at faren for steinsprang er lavere enn 1:1000 år for område B, C, D og E, og dermed tilfredstiller kravene i TEK 10, For felt A av vurderer vi at faren for steinsprang er høyere enn 1:1000 år og tilfredstiller ikke kravene i TEK 10, 7.32 hvis det ikke utføres avbøtende tiltak. A Side 19 av 26

20 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 6.2 Jord og flomskred Planområdet er ikke innenfor NVE sitt aktsomhetskart for jord og flomskred. Det er generelt lite løsmasser og åpent terreng i planområdet. Det ble observert mindre bekker/dreneringsveier i planområdet (Figur 18, Figur 19 og Figur 20). Dreneringsområdet til dette overvannet er lite og det blir sett på som lite sannsynlig at skred kan forekomme. Figur 18 Overvann nedenfor felt E. Figur 19 Overflatedrenering nedenfor felt B. A Side 20 av 26

21 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN Figur 20 Overflatevann i felt A. Basert på nevnte faktorer vurderer vi at sannsynligheten for jord og flomskred er lavere enn 1:1000 år for tiltaket og dermed tilfredstiller kravene i TEK 10, Flom I følge aktsomhetskart for flom er boliger i felt B i faresonen. Elven renner delvis på fast fjell og delvis på løsmasser. Hellingen ned mot elven er i store parti høyere enn 25, hovedsakelig fra sørsiden av elven (Figur 21). Fra nordsiden er hellingen mot elven generelt lavere. Noen steder hadde det ramlet trær over elven som og det var flere trær som helte over elven. Det var også samlet drivved i enkelte parti langs elven (Figur 22). I elvemunningen ble det observert et flomløp ut mot fjorden (Figur 23). A Side 21 av 26

22 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN Figur 21 Elveløp sett mot øst. Figur 22 Drivved som har samlet seg langs et tre som har veltet over elven. A Side 22 av 26

23 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN Figur 23 Hovedløpet til elven er til høyre mens det er et flomløp til venstre. Et lavvannskart til elven er beregnet ved bruk av NEVINA (NVE) (Figur 24). Her anslås nedbørsfeltet til å være ca. 3.2 km². I COWI (2009) ble nedbørsfeltet anslått til å være ca. 4 km². NEVINA beregner nedbørsfelt, feltparametre og vannføringsindekser er automatisk. Selv om det er usikkerheter vil nedbørsfeltet bli sett på som av mindre størrelse. Naturforholdene med lite løsmasser vil føre til rask avrenning. Figur 24 Lavvannskart for planområdet i Mjølkeråen beregnet av NEVINA (NVE). A Side 23 av 26

24 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN Høydeforskjell mellom elv og planlagte boliger er omtrent minimum 9 meter, slik at det må store vannmengder til for at en flom skal kunne nå boligene. Flom vil ikke utgjøre en fare for bebyggelsen, men erosjon kan undergrave løsmasser som ligger høyere i terrenget. Det er tidligere gjort graving for å undersøke løsmassemektighet i området og stabilitetsforholdene ble vurdert (COWI, 2011). Dyp til fjell er stortsett funnet grunnere enn 3 meter. I to punkter ble ikke fjell påvist. Boliger planglagt der fjell ikke ble påvist er flyttet i den siste oppdateringen av reguleringsplanen. Fundamenteringsgrunnlag må gjøres under detaljprosjekteringen. Basert på nevnte faktorer vurderer vi at faren for flom er lavere enn 1:1000 år for tiltaket og dermed tilfredstiller kravene i TEK 10, Snøskred Potensielle utløsningsområder for snøskred ligger nordøst for tiltaksområdet (Figur 25). I følge middeltemperatur normaler fra Florida målestasjon er gjennomsnitts-temperaturen over 0 C hele året (eklima), som betyr at betydlige snømengder veldig sjelden vil bygge seg opp. Mellom potensielle utløsningsområder og planområde er det vegetert med trær og bebygd, så sannsynligheten for at snøskred skal ramme planområde blir sett på som veldig liten. Figur 25 Potensielt løsneområde for snøskred. Basert på nevnte faktorer vurderer vi at faren for snøskred er lavere enn 1:1000 år for tiltaket og dermed tilfredstiller kravene i TEK 10, Forslag til sikringstiltak For steinsprang anbefaler vi rensk og bolting eller nett som sikringstilak for den østlige delen av felt A. Ved utbygging vil det bli gjort endringer i terrenget som kan endre nødvendigheten av sikringsarbeid dette må vurderes underveis i arbeidet, dette gjelder også andre felt der blotninger eller ustablie blokker fremstår under utbyggingen. A Side 24 av 26

25 SKREDFAREVURDERING MJØLKERÅEN For utglidninger anbefaler vi at nødvendigheten av tiltak (f. eks støttemurer) og dimensjonering av tiltak vurderes av entrepenør i samråd med fagkyndig geotekniker. 8 Oppsummering og konklusjon Det er gjort en vurdering av faren for skred i forbindelse med ny reguleringsplan i Mjølkeråen, planid , GNR/Bnr 182/2, Bergen kommune. Våre vurderinger baserer seg på feltobservasjoner, terreng/hellingskart, vegetasjon og tidligere undersøkelser. Steinsprang Vi vurderer at felt B, C, D og E ikke kan rammes av steinsprang og tilfredstiller kravene i TEK 10, 7.32, trygghetsklasse 2 (S2) uten videre tiltak. Felt A tilfredstiller ikke kravene for steinsprang trygghetsklasse 2 uten videre tiltak. Vi anbefaler at rensk og/eller bolting som sikringstiltak. COWI (2011) har konkludert med følgende for risiko for andre skredhendelser: Jord og flomskred Vi vurderer at planområde tilfredstiller kravene i TEK 10, 7.32, sikkerhetsklasse 2 (S2) for jord og flomskred uten videre tiltak. Snøskred Vi vurderer at planområde tilfredstiller kravene i TEK 10, 7.32, sikkerhetsklasse 2 (S2) for snøskred uten videre tiltak. Flom og utglidninger Vi vurderer at planlagt bebyggelse har god avstand fra elven og tilfredstiller kravene i TEK 10, 7.32, sikkerhetsklasse 2 (S2) for flom uten videre tiltak. Det er påvist fjell hovedsakelig grunnere enn 3 meter, men i to punkt ble ikke fjell påvist (COWI, 2011). Fundamenteringsgrunnlag må gjøres under detaljprosjekteringen. A Side 25 av 26

26 SKREDFAREVURDERING MJØLEKRÅEN 9 Referanser COWI rapport Berg, Bjørn Sigevann fra ordinært deponi - Vurdering av vannkvaliteten og mulig miljøkostnad - (revisjon 5, 2015). s.l. : Bjørn E Berg AS, Miljøverndepartementet Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, FOR Forurensningsavd. Oslo : MD, Noteby. 1995a. Hydrogeologiske undersøkelser og vurderinger, Svaaheia fyllplass, Oppdr.nr rapp a b. Svaaheia fyllplass - Innledende vurderinger av geologiske og hydrogeologiske forhold, oppdr.nr , rapp b Svaaheia fyllplass, Supplerende undersøkelser og vurderinger vedrørende Øvre Stølstjørn, oppdr.nr rapp. 3, A Side 26 av 26