Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012
|
|
- Aleksander Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012 Guro L. Andersen 1, Sandra Julsen Hollung 1 og Torstein Vik 2 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no 2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
2 Vi som arbeider i CPRN ønsker a takke alle CPRN kontaktpersonene, samt alle andre fagpersoner rundt i Norge som vi vet har gjort en stor innsats for a innhente samtykker, fylle ut og sende inn registreringsskjemaer til oss i Sandra J. Hollung og Guro L. Andersen Vi vil ogsa rette en stor takk til barn/ungdommer med CP, samt deres foreldre som har samtykket til deltagelse i registeret. 1
3 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Registerbeskrivelse Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandleransvar Referansegruppe Metoder for fangst av data 7 4 Datakvalitet Metoder for intern sikring av datakvalitet Metode for validering av data i registeret Dekningsgrad Antall registreringer Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på individnivå Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Registerets spesifikke kvalitetsmål Prosessmål Resultatvariabler Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer Kvalitetsforbedrende tiltak initiert av registeret Evaluering av kvalitetsforbedrende tiltak (endret praksis)
4 7 Resultater Forekomst av CP i Norge Registrering ved diagnosetidspunktet Svangerskapslengde Fødselsvekt Postneonatal årsaker Registrering ved 5 år CP subtype GMFCS MACS Tilleggsvansker Behandling Registrering ved 15-17år (CPRNung) Formidling av resultater Resultater tilbake til deltagende fagmiljøer Resultater til pasienter Samarbeid og forskning Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Forskningsprosjekter Vitenskapelige arbeider Plan for forbedringstiltak Dekningsgrad Datakvalitet Datainnsamling og formidling av resultater Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten Forskning og internasjonalt samarbeid
5 Kapittel 1 Sammendrag Hovedfokus for CPRN i 2012 har som tidligere år vært å øke registrets dekningsgrad. Dekningsgraden per var 78%. For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning, samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at flest mulig blir registrert dvs. at dekningsgraden i registeret er tilfredsstillende. ( Det nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), har nå etablert et nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser med forankring i Norsk pasientregister (NPR). CPRN påbegynte i 2012, i samarbeid med SKDE, arbeidet med å gjennomføre en slik dekningsgradsanalyse. Dette arbeidet blir fullført ila I forbindelse med fornyet konsesjon fra Datatilsynet i 2012, fikk CPRN og Cerebral parese Oppfølgingsprogrammet (CPOP) vedtatt felles vedtekter og felles samtykkeerklæring. Det gav oss i år store utfordringer, men på sikt håper vi at det gir oss bedre dekningsgrad og bedre datakvalitet. Utfordringen med den nye konsesjonen var at den betinget at alle som tidligere var registeret i CPRN og/eller CPOP må underskrive ny samtykkeerklæring. I november ble det derfor sendt ut brev til foreldre til 1557 barn med forespørsel om nytt samtykke. Ved utgangen av året hadde vi mottatt nytt samtykke på 857 (55%). Det betyr at vi reelt har en mye lavere dekningsgrad enn noen gang tidligere hvis ikke vi inkluderer de som allerede samtykket i den gamle konsesjonen (gjelder ut 2013). På den annen side så vi at mange barn som tidligere kun hadde vært registrert i CPOP nå også ønsket registrering i CPRN. Arbeidet med innhenting av nye samtykker vil fortsette i Forskningsmessig var 2012 et meget aktivt år. Areej Elkamil forsvarte i september sin avhandling Spastic Cerebral Palsy: Risk factors, botulinum toxin use and prevention of hip luxation med data fra CPRN. I desember ble Magne Stoknes et al. sin artikkel om tidspunkt for hjerneskaden ved cerebral parese og neonatal død publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Pediatrics. Totalt fem artikler med data fra CPRN ble publisert i 2012, i tillegg til flere postere og frie foredrag på internasjonale kongresser. 4
6 Kapittel 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Cerebral parese (CP) er den vanligste årsak til fysisk funksjonshemming i barnealder og en av de største diagnosegruppene som får helsetjenester i høyinntektsland. Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) ble opprettet på initiativ fra en gruppe forskere og klinikere ved NTNU, Medisinsk fødselsregister og Sykehuset i Vestfold (SiV). Bakgrunnen var at det ikke fantes noen tidligere nasjonale oversikter over forekomst og alvorlighetsgrad av CP blant barn i Norge. Til tross for mangeårig forskning hadde man fortsatt begrenset kunnskap om årsaker og risikofaktorer for CP, samtidig som man var kjent med at det ikke fantes nasjonale retningslinjer for oppfølging og behandling av disse barna. En pilotstudie ble gjennomført i årene der et av studiemålene var å se om det var mulig å drifte et nasjonalt register for cerebral parese i Norge. Pilotstudien konkluderte med at det var realistisk og Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) ble i 2006 godkjent av Sosial- og helsedirektoratet som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister i Helse Sør-Øst Registerets formål Registerets formål er ved overvåkning og systematisk analyse å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP. Dette omfatter å: beskrive forekomsten av CP i Norge, inkludert undertyper, alvorlighetsgrad og tilleggsvansker bidra til bedre kvalitet på svangerskapsomsorg og nyfødt medisin bidra til bedre og likeverdig behandling og oppfølging av barn og unge med CP i Norge bidra til økt kunnskap om CP Registreringene skjer ved diagnosetidspunktet, 5 års alder og års alder (CPRNung). Opplysninger om kognisjon, ernæring, språk, kommunikasjonsevne, andre medisinske diagnoser, behandling, samt resultater av bildeundersøkelser registreres. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag CPRN har konsesjon fra Datatilsynet (2012 (01/ /CAO)), og er godkjent av Regional Etisk Komité (REK) , og endringsmelding 2011/754. Registeret er samtykkebasert med et felles samtykke med Cerebral Parese Oppfølgingsprogrammet (CPOP). Samtykkeerklæringen tydeliggjør at det er to formål og to databehandlingsansvarlige. Det er mulig å samtykke til inkludering i ett eller begge registrene. 5
7 2.3 Faglig ledelse og databehandleransvar Faglig leder Guro L. Andersen, PhD, spesialist i pediatri i 50% stilling. IKT-rådgiver/koordinator Sandra Julsen Hollung i 100% stilling. Databehanderansvarlig Sykehuset i Vestfold (SiV) har driftsansvar for CPRN. Administrerende direktør ved SiV er databehandlingsansvarlig. Personvernombud Heidi Thorstensen, OUS (avgrenset til forskning og kvalitetssikring) Referansegruppe CPRN og CPOP har felles referansegruppe fra 2012: Andersen, Guro L. PhD seksjonsoverlege Sykehuset i Vestfold Elkjær, Sonja ergoterapeut Oslo universitetssykehus Hansen, Gunn Tove fysioterapeut Klinikk Hammerfest Irgens, Lorentz professor UiB, MFR Jahnsen, Reidun PhD fysioterapeut Oslo universitetssykehus Karstensen, Anne seksjonsoverlege Akershus universitetssykehus Lamvik, Torarin ortoped St. Olavs Hospital Mjøen, Tone ergoterapeut Sykehuset i Vestfold Myklebust, Gerd fysioterapeut Oslo universitetssykehus Ramstad, Kjersti PhD overlege Oslo universitetssykehus Skranes, Jon professor, habilitering NTNU, Trondheim Væhle, Randi brukerrepresentant CP-foreningen Vik, Torstein professor, barnelege NTNU, Trondheim Aarli, Ånen seksjonsoverlege Haukeland universitetssjukehus CPRN referansegruppen avholdt ett møte i 2012, i Bergen. Hovedtema på møte var hvordan vi skulle øke registerets dekningsgrad, samt gjennomgang og godkjenning av de nye felles CPRN/CPOP vedtekter og samtykkeerklæring. 6
8 Kapittel 3 Metoder for fangst av data Hvert fylke har en kontaktperson for CPRN. Kontaktpersonene er i hovedsak barneleger, men også andre fagpersoner kan fungere som kontaktperson. Det er alltid lege som står ansvarlig for den informasjonen som sendes til CPRN. Kontaktpersonene er ansvarlig for å: 1. Sende inn summariske tall, dvs. antall barn med CP per fødselsår 2. Koordinere utfylling og innsending av samtykker og registreringsskjemaer til registeret (papirbasert) CPRN kontaktpersoner i 2012 Sykehuset Østfold: Akershus universitetssykehus: Oslo universitetssykehus, Ullevål: Sykehuset Innlandet HF, Hedmark: Sykehuset Innlandet HF, Oppland: Vestre Viken HF, Drammen sykehus: Vestre Viken HF, Drammen sykehus: Sykehuset i Vestfold HF: Sykehuset Telemark: Sørlandet Sykehuset HF, Arendal: Sørlandet Sykehuset HF, Kristiansand: Stavanger universitetssjukehus: Helse Fonna: Haukeland universitetssjukehus: Haukeland universitetssjukehus: Helse Førde: Helse Førde: Helse Sunnmøre HF, Ålesund: Helse Sunnmøre HF, Ålesund: Helse Møre og Romsdal, Kristiansund: St. Olavs Hospital: Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Levanger: Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Levanger: Nordlandssykehuset: Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø: Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest: overlege Arve Vøllo seksjonsoverlege Anne Karstensen spesialfysioterapeut Marie Johansson ergoterapeut Lene Nyhus seksjonsoverlege Vesna Bryn seksjonsoverlege Tore Selberg spesialfysioterapeut Jorunn Stenberg overlege Anne Elisabeth Ross Raftemo overlege Betty Kallikstad spesialfysioterapeut Cato Sundberg overlege Kathinka Aslaksen overlege Hanne Marit Bjørgaas spesialfysioterapeut Ambjørg Løyning seksjonsoverlege Ånen Aarli enhetsleder Vigdis Jacobsen overlege Olav Roti seksjonsleder Margunn Skudal Nistad seksjonsoverlege Johannes Skorpen spesialfysioterapeut Anita V. Sandanger fysioterapeut Bente Johnsen spesialfysioterapeut Sissel Viken overlege Gunnar Helland spesialfysioterapeut Gunfrid Størvold overlege Bente Ødegaard overlege Jasmina Tajsic fysioterapeut Gunn Tove Hansen 7
9 Kapittel 4 Datakvalitet 4.1 Metoder for intern sikring av datakvalitet CPRNs data er oppbevart på et eget lagringsområde på en forskningsserver ved SiV. Kun ansatte ved CPRN har tilgang til dette området. Sensitive data er sikret i henhold til gjeldene lover og forskrifter. Dette gjelder også koplingsfiler fra Folkehelseinstituttet - Medisinsk fødselsregister, Folkeregisteret, mm. IKT ansvarlig har hatt opplæring om informasjonsarbeid og tekninske støttesystemer og sørger for intern sikring av datakvalitet. kvalitetssikring av GMFCS, MACS og behandlende habiliteringssenter 3. Folkeregister (Evry Vask og Ajourhold): kopler personnummer og navn (100% identifiserbar) mottar adresse og status kvalitetssikring av personnumer, navn og status 4.2 Metode for validering av data i registeret CPRN koples mot følgende registre som fører til validering/kvalitetssikring av CPRN data: 1. Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstitutett: kopler personnummer mottar alle MFR variabler kvalitetssikring av fødelsvekt og kjønn 2. Cerebral parese Oppfølgingsprogram (CPOP): kopler personnummer og/eller navn mottar status, CP diagnose, GMFCS, MACS og behandlende habiliteringssenter 8
10 Kapittel 5 Dekningsgrad 5.1 Antall registreringer Per hadde CPRN registrerte observasjoner av CP i Norge for fødselsårene : personer registrert med CP : barn/ungdommer registrert med CP (Tabell 5.1) * : 270 barn registrert med CP Bofylke Østfold 78 Akershus 151 Oslo 119 Hedmark 48 Oppland 46 Buskerud 75 Vestfold 85 Telemark 32 Aust-Agder 37 Vest-Agder 54 Rogaland 128 Hordaland 84 Sogn og Fjordane 31 Møre og Romsdal 51 Sør-Trøndelag 116 Nord-Trøndelag 27 Nordland 52 Troms 54 Finnmark 19 Total Tabell 5.1 *Det er internasjonal enighet om at barna bør være ca. 5 år når den endelig CP diagnosen bestemmes. 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad Alle registrerende enheter (19 fylker i Norge; 21 habiliteringssenter) rapporterer antall barn med cerebral parese som de følger i sitt fylke. Dekningsgrad på individnivå beregnes deretter: Dekningsgrad % = antall barn med CP som har samtykket / antall barn rapportert å ha CP I 2012 startet det forberedende arbeidet (søknad om fritak fra taushetsplikt ble sendt til Helse og omsorgs-departementet) med å få utført dekningsgradsanalyser mot Norsk pasientregister (NPR). 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgrad på institusjonsnivå er 100%. Det betyr at alle fylker rapporter til CPRN. 5.4 Dekningsgrad på individnivå Dekningsgrad på individnivå var 78% per Dette inkluderer alle som har samtykket til å bli registrert med klinisk informasjon i 9
11 registeret. Vi har imidlertid fått melding om at 54 barn (4%) enten har sagt de ikke ønsker å bli registrert eller er døde. I tabellen under har vi valgt å inkludere disse barna for å vise hvor stor andel av CP populasjonen som registeret faktisk har fått melding om fra kontaktpersonene. Dekningsgrad per bofylke * Østfold 99 % Akershus 72 % Oslo 80 % Hedmark 90 % Oppland 85 % Buskerud 81 % Vestfold 96 % Telemark 61 % Aust-Agder 97 % Vest-Agder 94 % Rogaland 83 % Hordaland 61 % Sogn og Fjordane 86 % Møre og Romsdal 91 % Sør-Trøndelag 90 % Nord-Trøndelag 98 % Nordland 89 % Troms 73 % Finnmark 97 % Gjennomsnitt 82 % Figur 5.1: per ; *inkluderer andel som ønsker/kan ikke samtykke til registeret. 10
12 Kapittel 6 Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten 6.1 Registerets spesifikke kvalitetsmål Prosessmål Cerebral parese skyldes en ikke- progredierende lidelse i den umodne hjerne. Det betyr imidlertid ikke at tilstanden er statisk. I tråd med vanlig vekst og utvikling skjer det endringer i kroppslige forhold over tid slik at mange kan oppleve at de i perioder eller på sikt får en forverret funksjon. Overvåkning av forekomst er viktig for forståelse av årsaksforhold og kvalitet på svangerskapsomsorg og nyfødtmedisin. Oppfølgingen og behandlingen av barn og unge med CP er rettet mot å opprettholde og optimalisere funksjon. Selv om målet for behandlingen er bedret kroppsfunksjon, for eksempel spastisitetsbehandling eller anleggelse av gastrostomi for å bedre ernæringen, er effekten man ønsker å oppnå oftest en bedret aktivitet og deltagelse (jmf ICF). Det er fortsatt sparsomt med evidens for en del av de behandlinger som gis. I Norge får barn/ungdommer med CP følgende behandlinger: Medikamentell spastisitetsbehandling: kan gis i flere former og på flere måter 1. Injeksjoner: Det mest vanlige i dag er botulinumtoksin behandling med intramuskulær injeksjoner. Injeksjonene kan gis i enkeltmuskler eller som multilevelinjeksjoner (flere muskelgrupper behandles i samme seanse). Behandlingene kan gis i sedasjon med lokalanestesi eller i narkose. Videre kan det gis ved palpasjon, ved bruk av muskelstimulator eller ultralydveiledet. 2. Oral: Man kan også gi spasmedempende medisin som tablett eller mikstur. Ulempen ved denne medisinformen er imidlertid at barna oftere får bivirkninger i form av tretthet og sløvhet. 3. Intrathecal pumpe: Spastisitetsbehandling kan også gis ved at medikamentet gis direkte i ryggmargskanalen ved såkalt intrathecal baklofen pumpe. Fysioterapi/ergoterapi: De fleste barn og unge følges av fysioterapeut og ergoterapeut, både lokalt og i spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingen og behandlingen går ut på å fremme og påvirke bevegelsesrelaterte funksjoner og strukturer. I noen kommuner og fylker tilbys intensive treningsopphold til utvalgte barn. Ortopediske inngrep: Ubehandlet medfører spastisitet i muskulatur feilstillinger i ledd og benete strukturer. Spastisitetsdempende behandling kan i beste fall forhindre, men i de fleste tilfeller kun utsette behov for ortopediske inngrep. Inngrepene som gjøres er typisk bløtdelskirurgi, som seneløsninger, seneforlengelser eller seneflyttinger, eller benet kirurgi. Ortopediske inngrep innebærer sykehus- 11
13 opphold og (som oftest) langvaring opptrening i etterkant. Gastrostomi: Svært mange med cerebral parese har spise og ernæringsvansker pga manglende eller dysfunksjonell munn- og svelgmotorikk. Resultatet kan være dårlig ernæringstilstand. Sondemat via ernæringsstomi ( knapp på magen, percutan endoscopisk gastrostomi (PEG)) er en aktuell behandlingsform. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK): Mange med cerebral parese har munnmotoriske vansker eller skader i hjernen som medfører manglende eller svært utydelig talespråk. Identifisering av behovet for ASK og introduksjon av ASK er avgjørende for at disse barna og ungdommene skal ha muligheten til å kommunisere. Det er ofte en tidkrevende prosess som krever høy kompetanse og langvarig oppfølging av både fagpersoner og nærpersoner rundt barnet. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford som selv har CP og er ASK bruker har sagt det slik: Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Nevropsykologisk utredninger: I den nyeste CP definisjonen fra 2005 står det De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferdsvansker og/eller epilepsi. (Bax mfl. 2005, oversatt av S. Johnsen) Det er ikke noe entil-en forhold mellom motoriske og kognitive utfall, og konsekvensene av de kognitive vanskene kan endres i løpet av oppveksten. Kartlegging av kognitive evner er viktig for å forberede barnet og familien på eventuelle utfordringer barnet kan møte i barnehage og skole. Forskning har pekt på at omfanget og kvaliteten på undervisningen kan gjøre en forskjell også for barn der en har kjennskap til at de har kognitive vanskeligheter (Jenks et al. 2007). Fordi det kan være nødvendig med særlig tilrettelegging av testing for de barna som har omfattende motoriske og kommunikative funksjonsnedsettelser, varierer det fra institusjon til institusjon hvor mange barn med CP som faktisk får tilbud om slik utredning. Epilepsibehandling: Epilepsi er også en hyppig forekommende tilleggsvanske hos barn og unge med CP. Behandlingen er som oftest medikamentell Resultatvariabler Registerets resultatvariabler kan beskrives nasjonalt, per bofylke og i forhold til resten av Europa. Følgende resultatvariabler er inkludert i denne årsrapporten: Dekningsgrad, nasjonalt og per bofylke Forekomst av CP, nasjonalt og per bofylke Svangerskapslengde, barn med CP versus alle barn født i Norge Fødselsvekt, barn med CP versus alle barn født i Norge Postneonatal årsaker CP subtyper, nasjonalt og per bofylke Grov- og finmotorisk funksjonsnivå (GMFCS og MACS), nasjonalt og per bofylke Tilleggsvansker, nasjonalt Behandling, nasjonalt Type spastisitetsbehandling per bofylke Andel med talevansker som bruker grafisk kommunikasjon per bofylke CPRNung preliminære resultater 6.2 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 12-5 fastslår at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Oppdrag om å sette i gang arbeidet med en nasjonal faglig retningslinje kommer oftest fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), men det kan også ha utgangspunkt i et initiativ fra Helsedirektoratet eller 12
14 en forespørsel fra et eksternt fagmiljø. Arbeidet må uansett behandles og besluttes i Helsedirektoratets ledelse før oppstart. Cerebral pareseregisteret i Norge har vært i kontakt med CP foreningen og drøftet muligheten for at vi i fellesskap retter en forespørsel til Helsedirektoratet om dette. 6.3 Kvalitetsforbedrende tiltak initiert av registeret 1. Ensartet diagnostisering av CP i Norge: klassifisering av CP undertyper klassifisering av MR funn med CP i Norge. I tillegg har registrering av for eksempel spisevansker og talevansker ført til økt oppmerksomhet omkring disse tilleggsvanskene hos barn med CP. Spastisitetsbehandling: CPRN arrangerte i 2012 et kurs for leger i ultralydveiledet injeksjon av botulinumtoxin for å bedre kvaliteten på denne type spastisitetsbehandling. Spastisity, Evaluation and Treatment (ultrasound guided botulinumtoxin injections). Professor Florian Heinen fra Ludwig- Maximilians University i Tyskland gjenomførte dette hands-on kurset for 19 deltagere fra hele Norge. Kurset var godkjent av Den norske legeforeningen med 6 timer for leger i spesialisering. 2. Oversettelse og validering av internasjonale verktøy for klassifiseringer av kommunikasjon (i samarbeid med habiliteringssenter, SiV): Communication Function Classification System (CFCS) Functional Communication and Classification Scale (FCCS) Viking taleskala 3. Økt oppmerksomhet på forbedring av behandling av følgende tilleggsvansker: Botox injeksjoner Ernæring Spisevansker Talevansker 6.4 Evaluering av kvalitetsforbedrende tiltak (endret praksis) Diagnostisering/klassifisering: CPRN har på bakgrunn av tilknytningen til det europeiske CP registeret - SCPE (Surveillance of Cerebral Palsy in Europe) innført veiledning for ensartet diagnostisering av CP, klassifisering av CP undertyper, klassifisering av MR funn samt bidratt til at disse parametrene nå registreres for barn Botox kurs med prof. Heinen ASK: I et modellutprøvingsprosjekt ledet av ergoterapeut Tone Mjøen ved habiliteringssenteret, SiV ble det utarbeidet et verktøy for identifisering av ASK behov hos barn med CP. Kritiske faktorer for en slik identifisering ble hentet fra CPRNs 1.gangs registreringsskjema. Modellutprøvingsprosjektet ble ekstern evaluert av dr. Solveig Sigurdardottir, MD, PhD fra Island i Data fra CPRN 1.gangs- og 5 års registreringsskjemaer for 94 barn i Norge, 62 fra HSØ (Ahus/Buskerud) og 32 fra resten av Norge inngikk i studien. Formålet var å se om det var forskjeller i bruk av ASK hos barn (ved 5 år) med CP i fylkene som har deltatt i prosjektet der prosedyren er implementert og barn i resten av landet. Man fant at talenivået hos barn i prosjektgruppen varierer mer enn hos barn i de øvrige fylkene, noe som kan gjenspeile nærmere observasjon og mer detaljerte vurderinger av barn i prosjektgruppen. Dissa barna var også 13
15 mer aktive i å bruke alle typer alternativ kommunikasjon (tegn og grafiske kommunikasjonsformer). På tross av at antall barn i studien er lite og det er manglende data, tyder resultatene på at ASK-prosjektet er viktig, og at kunnskapen om alternative kommunikasjonsformer blant fagfolk i resten av Norge er sparsom. En sentral målsetning med ASK-prosjektet var å heve ASK-kompetansen i HABU. Prosjektet er nå søkt videreført. 14
16 Kapittel 7 Resultater 15
17 7.1 Forekomst av CP i Norge Figur 7.1 viser antall levendefødte barn, samt antall barn med henholdsvis pre/perinatal (sannsynlig årsak før eller under fødsel), postneonatal (sannsynlig årsak mer enn 28 dager etter fødsel) og totalt antall barn med CP i Norge, per bofylke. Totalantallet er tallet meldt fra hvert fylke. Forekomsten er beregnet ut i fra antall levende fødte (hentet fra Folkehelseinstituttett - Medisinsk fødselsregister) og antall meldte. Som forventet varierer forekomsten mellom fylkene, mens den totale forekomsten for Norge for fødselsårene er 2.2 per 1000 levende fødte. Forekomsten har vært stabil siden registreringen startet. Denne forekomsten samsvarer godt med forekomsten rapportert av andre. (Oskoui et al, 2013 Systematic review: 2.11 per 1000 live birth; Dev Med Child Neurol 2013) Pre/perinatal og postneonatal cerebral parese (CP) per bofylke Levendefødte* Pre/perinatal CP Postneonatal CP TOTAL antall barn meldt CP** Forekomst CP (ikke inkl. postneonatal) Østfold ,9 Akershus ,1 Oslo ,3 Hedmark ,0 Oppland ,1 Buskerud ,8 Vestfold ,7 Telemark ,0 Aust-Agder ,1 Vest-Agder ,0 Rogaland ,3 Hordaland ,0 Sogn og Fjordane ,3 Møre og Romsdal ,6 Sør-Trøndelag ,1 Nord-Trøndelag ,5 Nordland ,7 Troms ,9 Finnmark ,6 TOTAL ,2 (96%) (4%) Figur 7.1: forekomst per 1000; per ; *Medisinsk fødselsregister (MFR) levendefødte oppdatert desember 2012 ; **meldt inn fra habiliteringssentrene i Norge 16
18 7.2 Registrering ved diagnosetidspunktet Førstegangsregistreringen er viktig for å kartlegge barnas funksjon og eventuelle behov for tiltak tidlig. Gjennomsnittsalder for når barn med CP i Norge får diagnosen er 19,8 måneder. De med mest alvorlig CP får ofte diagnosen mye tidligere, mens de med de aller letteste formene ikke får diagnosen før barnet er 4-5 år gamle. Følgende registreres ved diagnosetidspunktet: CP subtype Perinatal data Språk/kommunikasjon Spisevansker Syn MR funn Høyde/vekt Medfødte syndromer Medfødte misdannelser 17
19 7.2.1 Svangerskapslengde Figur 7.2 viser at ca 10% av barn med CP (n=842) er født svært prematurt (før uke 28), mens ca 50% er født til termin (i svangerskapsuke 37-41). I den samme figuren ser vi at tallene for alle barn i Norge er litt annerledes idet ca 80% av alle barn (n= ) er født til termin og mindre enn 1% er født svært prematurt (data fra Folkehelseinstituttet - Medisinsk fødselsregister). Så selv om risikoen for CP er betydelig høyere hos de mest premature utgjør de altså likevel kun en liten del av barn med CP og det er barn født til termin som utgjør den største gruppen. Det kan også se ut til at andelen barn med CP født til termin er økende de siste årene. % Svangerskapslengde hos barn med CP (per fødselsår) sammenlignet med gjennomsnittelig svangerskapslengde for barn uten CP uten CP < > 41 Figur
20 7.2.2 Fødselsvekt I Norge har ca 90% av alle barn (n= ) en fødselsvekt mellom 2500 og 4500 gram (data fra Folkehelseinstituttet - Medisinsk fødselsregister), mens blant barna med CP (n=858) er 60% i denne fødselsvektgruppen. Mange studier har vist at lav fødselsvekt er forbundet med økt risiko for CP. I vårt register har 10% av barna med CP en fødselsvekt under 1000g noe som forekommer svært sjelden (<1%) hos barn uten CP (Figur 7.3). % Fødselsvekt hos barn med CP (per fødselsår) sammenlignet med gjennomsnittelig fødselsvekt hos barn uten CP uten CP <1000 g g g g g >=4500 g Figur
21 7.2.3 Postneonatal årsaker Det er vanlig å dele inn risikofaktorer for CP i grupper i forhold til når i barnets utvikling de opptrer; risikofaktorer før fødsel, risikofaktorer under eller omkring fødsel og risikofaktorer for CP som skyldes skade som opptrer mer enn 28 dager etter fødsel. Den sistnevnte gruppen kalles gjerne postneonatal CP og utgjør kun en liten gruppe (n=64), 4% av alle barn med CP. Tabell 7.1 viser hvilke årsaker som er registrert hos 45/64 barn med postneonatal CP i Norge. Nesten 50% (21/45) skyldes hjerneblødning eller blodpropp i hjernen (vaskulære årsaker) og 18% (8/45) infeksjoner. I en artikkel fra Cans og medarbeidere fra 2004 så de på det samme i et europeisk materiale for fødselsårene Der utgjorde infeksjoner 50% og såkalte vaskulære årsaker 20%. Våre tall er jo svært små (n=45) i forhold til det europeiske materialet (n= 347), og resultatene er fra forskjellig tidsrom, noe som kan være med på å forklare forskjellene. Årsak postneonatal CP Antall Tumor 6 Infeksjon (meningitt, encephalitt) 8 Hjerneblødning eller thrombose/emboli 21 Ulykke (inkludert nærdrukning) 4 Hjertestans 1 Annen infeksjon 3 Mishandling 1 Komplikasjoner etter kirurgi 1 Total 45 Tabell
22 7.3 Registrering ved 5 år Registrering ved 5-års alder gir informasjon om barnets funksjon, utredning og behandling. Dette er tidspunktet for når den endelige CP diagnosen bestemmes. Følgende registreres ved 5-års alder: CP subtype Motorisk funksjon Kognitiv funksjon Språk/kommunikasjon Spisevansker Hørsel Syn MR funn Spastisitetsbehandling Ortopediske inngrep Høyde/vekt Medfødte syndromer Medfødte misdannelser 21
23 7.3.1 CP subtype Den endelige CP diagnose settes ved 5-års alder, etter anbefaling fra Surveillance of Cerebral Palsy in Europe og bestemmes av det symptom som dominerer barnets bevegelsesforstyrrelse. Spastisk CP (kjennetegnes av stivhet i muskulaturen) forekommer i 85%, og har 2 undergrupper; unilateral (ensidig) som forekommer hos 41% og bilateral (tosidig) hos 44%. Dyskinetisk (kjennetegnes av ufrivillige bevegelser) forekommer hos 7% og ataxi (kjennetegnes av koordinasjonsvansker) hos 5%. (Figur 7.4) % CP subtyper i Norge 44% 41% 7% 5% 3% Spastisk unilateral Spastisk bilateral Dyskinetisk Ataxi Ikke klassifisert Figur 7.4: n=1093; CP subtyper per bofylke (%) a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Spastisk unilateral CP Spastisk bilateral CP Dyskinetisk CP Ataxi Ukjent Figur 7.5: n=1093;
24 7.3.2 GMFCS Selv med samme CP undertype varierer graden av grovmotorisk funksjonsnedsettelse. Gross Motor Function Classification Scale (GMFCS E&R) er et validert klassifikasjonsredskap for grovmotorisk funksjon ved cerebral parese, basert på selvinitierte bevegelser med særlig vekt på sittefunksjon og forflytning. Det er egne beskrivelser for ulike aldersspenn. Generelt gjelder: Nivå I: Går uten begrensninger Nivå II: Går uten ganghjelpemiddel Nivå III: Går med håndholdt forflytningshjelpemiddel Nivå IV: Begrenset selvstendig forflytning; kan bruke elektrisk rullestol Nivå V: Transporteres i manuell rullestol Blant barn med CP i Norge (n=767) ser vi at nesten 75% er gående med eller uten hjelpemidler (Nivå I, II og III), mens ca 25% har begrenset selvstendig forflytning eller er helt avhengig av rullestol (Nivå IV eller V) (Figur 7.6). Den ganske betydelige variasjonen vi ser når vi sammenligner bofylkene, skyldes trolig delvis det varierende antall barn med CP som bor i hvert fylke. Barn med dårligere motorisk funksjon vil kreve mer oppfølging (Figur 7.7). 60 % GMFCS nivå i Norge 50 % 49 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 17 % 16 % 8 % 9 % 1 % GMFCS I GMFCS II GMFCS III GMFCS IV GMFCS V Ukjent Figur 7.6: n=767;
25 GMFCS nivå per bofylke 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % a b c d e f g h i j k l m n o p q r s GMFCS I GMFCS II GMFCS III GMFCS IV GMFCS V Ukjent Figur 7.7: n=767; MACS På samme måte som grovmotorisk funksjon varierer innenfor hver undertype CP vil også barnets håndfunksjon (finmotoriske funksjon) variere. Manual Ability Classification scale (MACS) er utviklet og validert for å klassifisere håndfunksjon ved å se på hvordan barnet bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter. MACS kan benyttes fra barnet er ca 4 år. Nivå inndelingen er slik: Nivå I: Håndterer gjenstander lett og med godt resultat Nivå II: Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset kvalitet og/eller hurtighet Nivå III: Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter Nivå IV: Håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner Nivå V: Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering Blant barn med CP i Norge kan 74% (av n=729) håndtere de fleste gjenstander med eller uten hjelp til forberedelse eller tilpasning Nivå I, II og III) mens 26% trenger kontinuerlig hjelp (Nivå IV og V) (Figur 7.8). Som for grovmotorisk funksjon ser vi store variasjoner i de fylkesvise resultatene (Figur 7.9). 24
26 MACS nivå i Norge 35 % 30 % 30 % 32 % 25 % 20 % 15 % 10 % 11 % 6 % 11 % 9 % 5 % 0 % MACS I MACS II MACS III MACS IV MACS V Ukjent Figur 7.8: n=729; MACS nivå per bofylke 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % a b c d e f g h i j k l m n o p q r s MACS I MACS II MACS III MACS IV MACS V Ukjent Figur 7.9: n=729;
27 7.3.4 Tilleggsvansker Selv om definisjonen av CP er basert på forstyrrelse i bevegelsesapparatet (motorikk) har den nyeste definisjonen også poengtert at de motoriske vanskene ofte ledsages av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferdsvansker og/eller epilepsi. (Bax mfl. 2005, oversatt av S. Johnsen). I CPRN registreres disse tilleggsvanskene. Av alle registrerte for fødselsårene (n=1287) hadde 4% alvorlig nedsatt syn (syn <6/60 etter korreksjon, på beste øye) og 2% alvorlig nedsatt hørsel (tap >70 db før korreksjon på beste øre). Aktiv epilepsi (barnet bruker antiepileptisk medikasjon) ble registrert hos 21%. Fra og med fødselsårene 1999 ble et nytt revidert registreringsskjema tatt i bruk for 5-års registreringer. Resultatene for talevansker, spisevansker og kognisjon gjelder derfor for barn født etter 1999 (n=988). Resultatene viser at 25% er registrert med talevansker (utydelig, meget utydelig eller ingen tale) mens 17% er registrert å ha spisevansker. Registrering av kognitive vansker har vist seg utfordrene; delvis fordi det per nå ikke eksisterer noen retningslinjer i Norge for hvordan kognisjon hos barn med CP bør utredes. Våre resultater viser at 32% (312/988) av barn med CP har ved 5-års alder fått sine kognitive evner vurdert/kartlagt med en evnetest. Av disse fikk 15% diagnosen psykisk utviklinghemming. Vi har også spurt om barnet er klinisk vurdert. Da svarte 15% (148/988) at barnet var vurdert som psykisk utviklingshemmet (Figur 7.10). Tilleggsvansker hos barn med CP i Norge 25 % 21 % 17 % 15 % 4 % 2 % Syn - alvorlig nedsatt Hørsel - alvorlig nedsatt Talevansker* Epilepsi Spisevansker* Psykisk utvik.hemming* Figur 7.10: n= ; *n=
28 7.3.5 Behandling CPRN har for barn født i årene (n=988) registrert hvilke type behandling som har vært gitt (Figur 7.11). Vi har registrert at 45% av barna har fått behandling av spastisitet i form av tabletter, injeksjoner (botulinumtoksin) eller pumpe med spasmedempende medisin (intrathecal baklofenpumpe). Tabletter og injeksjoner administreres ved alle landets habiliteringssentra eller barneavdelinger mens baklofenpumpe som bare benyttes av 3% kun anlegges ved 3.linje institusjoner. I Figur 7.12 har vi vist fordeling av type spastisitetsbehandling per bofylke. Vi ser at i 6 fylker er det ingen barn som har baklofenpumpe. Dette kan selvfølgelig skyldes at ingen barn har behov for dette i disse fylkene, men det kan også bety at tilbudet om slik behandling ikke er likt i landets fylker. Forebygging eller behandling av feilstillinger gjøres ved ortopediske inngrep som bløtdel (muskel og/eller seneløsninger) eller som benet kirurgi. Både spastisitetsbehandling og ortopediske inngrep kan gjøres i armer/hender eller i føtter/ben. Som behandling av spisevansker har 9% av barna fått anlagt en gastrostomi. Det innebærer at barna ernæres via en sonde som legges inn i magesekken via et hull på magen. Som tiltak for å bedre kommunikasjon benyttes bl.a. grafisk kommunikasjon (f.eks. bilder, pictogram, bliss). Av de med talevansker (utydelig, veldig utydelig eller ingen tale) (n=331) brukte 34% grafisk kommunikasjon. Figur 7.13 viser det samme for de enkelte fylker. Vi ser at det er ganske store variasjoner noe som kan tyde på at tilbudet om Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) varierer. Behandling i Norge 45 % 44 % 34 % 9 % 3 % 15 % Figur 7.11: n=896; ; *n=331 27
29 % 70 Type spastisitetsbehandling per bofylke a b c d e f g h i j k l m n o p q r s BTX Baklofenpumpe Annen Figur 7.12: n=768; % Andel med talevansker som bruker grafisk kommunikasjon per bofylke a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Ja, bruker grafisk ASK Nei, bruker ikke Vet ikke Figur 7.13: n=331;
30 7.4 Registrering ved 15-17år (CPRNung) CPRNung er en registrering som kartlegger hvilke utfordringer ungdommer med CP har. CPRNung inkluderer registreringsskjemaer som er fylt ut av helsepersonell, foreldre og ungdommen selv: 1. Helsepersonell: (a) Legeskjema (b) Motorisk funksjon (c) Kognision (d) Språk/kommunikasjon 2. Foreldre: (a) Generelle opplysninger (b) Kognisjon (c) Språk/kommunikasjon (d) Psykisk helse (SDQ) (e) Livskvalitet (PedsQL) 3. Ungdom: (a) Deltakelse (Rotterdam Transition Profile) (b) Psykisk helse (SDQ) (c) Livskvalitet (PedsQL) (d) Livskvalitet (Fatigue Severity Scale) På den neste siden er preliminære resultater fra CPRNung. 29
31 Adolescents with cerebral palsy - how to prepare for the future? Guro L. Andersen, MD, PhD 1, Sandra Julsen Hollung, BA 1, Torstein Vik, MD, PhD 2 The Cerebral Palsy Register of Norway, Vestfold Hospital Trust, Norway 1, Norwegian University of Science and Technology, Norway 2 Background Cerebral palsy (CP) registers typically record data at only one point in time, when the diagnosis is confi rmed (preschool age). Longitudinal data is also not regularly recorded. The Cerebral Palsy Register of Norway (CPRN) has the intention to record such longitudinal data through a comprehensive registration of adolescents with CP at the age of years (CPRNung). Aim Record and analyze the CPRNung data in order to assess and prepare for the challenges that adolescents with CP will face in the transition from childhood to adulthood. Methods An international group of clinicians, researchers and parents developed seven registration forms. A further four validated questionnaires were selected. The forms were completed by doctors, physiotherapists/occupational therapists, psychologists, parents and the adolescents themselves during an extensive consultation. Results 22 youths registered as of September 2012 mean age 15.6 years (14-18) 64% girls 90% spastic CP 68% GMFCS level I-III 60% mean response rate among youths; 66% among parents 86% assessed by a neuropsychologist 100% had a medical examination Conclusions It is feasible to register adolescents with CP in order to draw attention to their everyday challenges. Our preliminary results suggest that they experience daily/weekly pain, have fatigue related health problems as well as other problems affecting their daily life. However, the adolescents tended to evaluate their problems as less signifi cant than their parents. 17/22 youths experienced daily or weekly pain SDQ: 6/12 parents classifi ed their youth with abnormal emotional symptoms and 5/12 as having peer problems; the youths respectively reported 1/12 and 1/10 7/12 parents reported that the youths problems affected daily life, while only one youth agreed FSS: 10/13 youths have a score of >36, indicating fatigue related health problems Health Personnel Forms: Doctor/General Health Form Motor Function Cognition Language/Communication Parent Forms: General Information form Cognition Language/Communication SDQ 1 (mental health) PedsQL 2 (quality of life) Adolescent Forms: SDQ 1 (mental health) PedsQL 2 (quality of life) RTP 3 (transition to adulthood) FSS 4 (impact of fatigue) 1 Strengths and Diffi culties Questionnaire (SDQ ) psychological attributes and impact supplement, youthinmind. 2 Pediatric Quality of Life Inventory (PedsQL ), James W. Varni, PhD. 3 Rotterdam Transition Profi le (RTP), Erasmus MC. 4 Fatigue Severity Scale (FSS) Lauren B. Krupps. SiV Grapics AT September 2012
32 Kapittel 8 Formidling av resultater 8.1 Resultater tilbake til deltagende fagmiljøer All resultater er tilgjenjelige på CPRNs internettside: Resultater er publisert i form av en årsrapport som er lagt fram hvert år ved CPRN CPOP fagdag. Fagdagen har i gjennomsnitt 260 deltagere (ergoterapeuter, fysioterapeuter, leger som jobber med barn/ungdommer med CP) fra hele Norge. Resultater er også presentert på nasjonale og internasjonale møter/kongresser i form av publiserte artikler, postere og oral presentasjoner. I 2012 var CPRN representert på følgende internasjonale kongresser: 1. European Academy for Childhood Development (EACD), Istanbul, Turkia 2. American Academy for Cerebral Palsy and Developmental Medicine (AACPDM), Toronto, Canada Sandra J Hollung, poster How is growth and nutritional status assessed in children with cerebral palsy (CP)? A cross-sectional survey in 17 European countries 31
33 3. International Cerebral Palsy Conference (ICPC), Pisa, Italia Magnus O Dahlseng, oral presentasjon Gastrostomy tube feeding of children with cerebral palsy: variation across six European countries 4. Uppföljningsprogram för cerebral pares (CPUP), Malmö, Sverige Guro L Andersen, poster Adolescents with cerebral palsy - how to prepare for the future? 32
34 I 2012 ble det skrevet om resultater fra CPRN i følgende norske medier: Dagensmedisin Den norske legeforeningen CP-bladet 8.2 Resultater til pasienter CP-foreningen er en viktig samarbeidspartner for CPRN. Kontakten med brukerne er sentral for å kunne gjøre de riktige prioriteringene. CP-foreningen er representert i CPRNs referansegruppe og CPRN deltar på både CP-foreningens årlig konferanse i Oslo og Storsamlingen hvor pasientene har kontakt med leder Guro L. Andersen. I tillegg er noen av resultatene fra CPRN publisert i CP-bladet. 33
35 Kapittel 9 Samarbeid og forskning 9.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Cerebral parese Oppfølgingsprogram (CPOP) CPRN og CPOP har felles vedtekter, samtykkeerklæring og referansegruppe. Sammen utgjør CPRN og CPOP kvalitetsregistermiljøet for CP i Norge. Cerebral pares uppfølgingsprogrammet (CPUP) Det svenske cerebral parese oppfølgingsprogrammet har vært og er en viktig samarbeidspartner for det norske oppfølgingsprogrammet, CPOP, men også for CPRN. CPRN ved leder deltar på CPUP s årlige samlinger i Sverige og har vært med i utarbeidingen av det svenske nevropediatrikformularet som tilsvarer CPRN s 5-års registreringsskjema Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE-NET, EU Health Programme) I 1998 ble en felles database for cerebral parese registre og kartleggingsinstitusjoner fra 14 sentre i 8 land i Europa etablert - Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE). Målet var å utvikle en sentral database som skulle inneholde data på barn med cerebral parese for å kunne overvåke trendene i fødselsvekt spesifikk forekomst, for å levere informasjon til tjenesteplanlegging og være et rammeverk for forskningssamarbeid i Europa. I 2009 ble dette arbeidet kontinuert ved at SCPE-NET ble etablert med midler fra EU (20 sentre i 16 land). SCPE-NETs overordnete mål er å fremme beste praksis i omsorg for barn med CP samt bidra til å redusere ulikheter mellom land i behandling og oppfølging av disse barna. Prosjektet innebar 7 delprosjekter der ulike CP registre var ansvarlig for hvert sitt delprosjekt (work package (WP)). CPRN har deltatt som en Associate Partner i SCPE-NET ( ) og var ansvarlig for WP5 Task 5.3: Variations in access to health care and in outcome of health care in children with cerebral palsy in Europe. Resultater av Task 5.3 var presentert både på the American Academy for Cerebral Palsy and Developmental Medicine (AACPDM) i Toronto og på the International Cerebral Palsy Conference (ICPC) i Pisa. Resultatene er også publisert i et internasjonal tidskrift. SCPE søker i år om midler fra EU for årene for videreføring av det generelle arbeidet med bl.a. opprettholdelse av det europeiske registeret, harmonisering av definisjoner og klassifisering, incitament til forskning på tidlig intervensjon og årsaker samt se på eventuelle variasjoner i oppfølgingstilbud og kvalitet på tjenester. Mer informasjon om SCPE, kan finnes på Folkehelseinstituttet - MOBAND (MOthers and BAbies in Norway and Denmark) Study of Cerebral Palsy Leder av CPRN er representert i arbeidsgruppen (Working group) som går ut på å lage en case-kohort studie av cerebral parese ved en kopling av data fra den norske (The Norwegian 34
36 Mother and Child Cohort Study (MoBa)) og danske (Danish National Birth Cohort Study (DNBC)) mor-barn studien med henholdsvis det norske (CPRN) og danske CP registeret. Hver kohort inneholder ca svangerskap med data fra intervju-undersøkelser og spørreskjemaer samt biologisk materiale. Målet med studien er først og fremst å beskrive eventuelle sammenhenger mellom CP og karakteristika ved mor og/eller det nyfødte barnet som for eksempel diett (alkohol, kaffe, folin syre, vitamin D, fettsyrer), miljøgifter, sykdom hos mor, BMI før svangerskapet, fars alder osv. Første del av prosjektet har fått midler fra National Institute of Health, NIH i USA. Det ble avholdt to møter i arbeidsgruppen i Forskningsprosjekter Det er en overordnet målsetning at CPRN data skal benyttes til forskning som kan gi ny kunnskap om cerebral parese (CP). I tillegg til egen forskning i regi av registeret, skal data også være tilgjengelig for andre forskere, både nasjonalt og internasjonalt. Retningslinjer og søknad om tilgang til data, samt feltbeskrivelser er publisert på CPRN Publikasjonsutvalg: Torstein Vik, professor NTNU - Leder og forskningsansvarlig Lorentz M Irgens, professor UiB/MFR Reidun Jahnsen, PhD, fysioterapeut OUS Rikshospitalet Jon Skranes, professor NTNU Irene Elgen, barnepsykiater UiB Marie Berg, PhD, fagsjef i ergoterapi OUS Sunnaas sykehus Gunnar Hagglund, Universitet i Lund (personlig vararepresentant: Eva Nordmark) Oversikt over pågående forskning i 2012 i regi av/i samarbeid med CPRN: 1. CP og genetikk Espen Lien, Cand. Med., barnelege PhD stipendiat i klinisk medisin, NTNU Oppstart: forventet disputas vår 2014 CP og genetikk, sammenhengen mellom polymorfismer i gener som koder for ApoE og alvorlighetsgrad av CP, kopling av CPRN og MFR data, samt spytt prøver fra deltakerne. Samarbeid med forskere ved University of Virginia, USA. I tillegg er vi gjort oppmerksom på at ny teknikk kan gjøre det mulig å få mer DNA ut av de tilsynelatende tomme prøverørene. Dette åpner for å undersøke flere kandidatgener. 2. Ernæring og vekst hos barn med CP (a) Magnus O. Dahlseng, Stud. Med. PhD stipendiat, NTNU Oppstart: forventet forskerlinjeeksamen 2013 og forventet PhD disputas 2014 Dahlseng har skrevet en artikkel basert på SCPE data, hvor han kompletterte data i de danske CP-registrene i København og Aarhus (Dahlseng et al. Dev Med Child Neurol Oct;54(10):938-44). Dahlseng holder nå på med en artikkel som nærmer seg innsending, der han ser på hodeomkrets, lengde, fødselsvekt og ponderal index hos barn med forskjellige CP typer. Dahlseng startet i tillegg datainnsamlingen for studien Vekst i spedbarnsalder hos barn som seinere får diagnosen cerebral parese, i samarbeid med CPOP (invitasjon til å delta i studien, som baserer seg på helsestasjonsmålingene, ble sendt ut gjennom CPOP). (b) Ane-Kristine Finbråten, Stud. Med. PhD stipendiat, NTNU Forventet PhD disputas høst 2014 Finbråten leverte sin forskerlinjeoppgave Feeding problems, growth and nutritional status in children with cerebral palsy. A population based study i 2011 basert på en artikkel i Acta Paediatrica. I 35
37 PhD studiet sammenligner hun forskjellige metoder for å måle longitudinell vekst, ernæringsstatus og beintetthet. 3. Risikofaktorer for CP og perinatal dødelighet (PNM) Magne Stoknes, Cand.Med. PhD stipendiat, NTNU Oppstart: disputas 2013 Stoknes har publisert to artikler i 2012 i hhv Pediatrics (2012 Dec;130(6):e ) om SGA og CP, og i European Journal of Paediatric Neurology (2012 Jan;16(1):56-63) om hvordan flere risikofaktorer virker sammen på risikoen for CP. Stoknes er allerede i gang med et nytt prosjekt basert på CPRN data en multicause-artikkel basert på et langt større fødselstall. 4. Håndfunksjon hos barn med CP Ann-Kristin Gunnes Elvrum, MSc, ergoterapeut PhD stipendiat, NTNU Oppstart: (2011) forventet disputas: 2015/16 Hovedmålet med prosjektet er å utvikle valide og pålitelige metoder for å kartlegge håndfunksjon (MACS/BFMF) hos barn med bilateral CP, fra å kunne planlegge og evaluere effekt av behandling. Studien er et samarbeid med Karolinske Instituttet, Sverige. 5. Vekst og ernæring (SCPE Task 5.3) CPRN ledet dette delprosjekt innenfor et av EU s prosjekter (SCPE-NET, EU EAHC project). Data om vekst og forekomst av gastrostomi er samlet inn for 1295 barn med CP (fødselsår ) fra 6 land i Europa (Norge, Sverige, Danmark, Island, England og Portugal). I prosjektet er det i tillegg gjennomført flere spørreundersøkelser om rutiner for innsamling av vekst og ernæringsdata, både internt i SCPE og i europeiske land utenfor SCPE. Prosjektet ble avsluttet desember CPRNs levering av denne work package ble bedømt (ekstern bedømmelse) av professor Peter Sullivan fra Oxford University, som er en av ledende forskerne på dette feltet i verden. Han gav vårt arbeid en meget positiv bedømmelse. Prosjektet er fullført. 6. Hip luxation/intrathecal Baclofen (SC- PE Task 5.2) CPRN er samarbeidspartner også i dette delprosjektet i SCPE-NET som ledes av CP registeret i Vest-Götaland, Sverige. Målet er å beskrive forekomst av hofteluksasjon hos barn med CP samt beskrive bruk av intrathecal baklofenpumpe. CPRN har bidratt med data. Prosjektet ble avsluttet desember CPRN har nylig sendt oppdaterte tall til Himmelmann i Gøteborg som forbereder et artikkelutkast om dette. 7. Communication function (SCPE Task 4.2) CPRN samarbeider med Alternativ og supplerende kommunikasjons (ASK) prosjekt ved habiliteringssenteret, SiV som har deltatt i felt utprøving av tre kartleggingsverktøy for kommunikasjon hos barn med CP i alderen 4-6 år: (a) Communication Function Classification System - CFCS (b) Functional Communication Classification System - FCCS (c) The Viking Speech Scale Kartleggingsverktøyet The Viking Speech Scale har tatt utgangspunkt i CPRN sin måte å registrere tale på, og det er oversatt til engelsk. I alt 30 barn fra HSØ er kartlagt med alle tre kartleggingsverktøy av både foreldre, kommunal fagperson og fagperson fra ASK prosjektet, i tillegg til informasjon brukt fra journal. De norske utgavene er nå godkjent. Prosjektet ble avsluttet desember 2012, og Viking speech scale (basert på CPRNs skjema) blir anbefalt benyttet i de europeiske CP registrenes kartleggingsskjemaer. Lindsey Pennington, Senior Lecturer, Institute of Health & Society, Newcastle University var sentral i SC- PE gruppen som arbeidet med dette. Hun er førsteforfatter på en artikkel som er innsendt for review Development of The Viking Speech Scale to classify the speech of children with cerebral palsy. Andersen og Mjøen er medforfattere. 36
Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Helsedirektoratet 15. desember 2014 v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?
DetaljerVelkommen til. CP fagdag 2013. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP)
Velkommen til CP fagdag 2013 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Status: Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, Phd, seksjonsoverlege
DetaljerCerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?
Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral
DetaljerVelkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram
Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i
DetaljerVed overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP.
Protokoll Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Guro L. Andersen, MD PhD Leder CPRN Sandra Julsen Hollung IKT-rådgiver/koordinator Sykehuset i Vestfold CPRN PB 2168 3103 Tønsberg telefon: 33 03 82 17
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak
Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2 and Sandra Julsen Hollung 1 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.siv.no/cprn
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak
Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2 and Sandra Julsen Hollung 1 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.siv.no/cprn
DetaljerHva kan dekningsgradsanalysene brukes til?
Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Erfaringer fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012
Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012 Guro L. Andersen 1, Sandra Julsen Hollung 1 og Torstein Vik 2 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.sykehuset-vestfold.no/cprn
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2011
SiV Grafisk AT februar 2011 CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE (CPRN) ÅRSRAPPORT 2010 2 IvarHaagaas,seniorkonsulent,overlege SandraJulsenHollung,informasjonsrådgiver/koordinator GuroL.Andersen,leder,overlege
Detaljerhos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge
Tidlig identifisering av talevansker hos barn med CP - data fra CP registeret t Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge Denne
DetaljerASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014
Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i
DetaljerValidering av resultater fra dekningsgradsanalyse
Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse Cerebral parese 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om valideringen Kategori Register Diagnose ICD-10-koder Norsk pasientregister (NPR) Cerebral
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge
Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport for 2014 (fødselsårene 1999-2009) med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2 og Sandra Julsen Hollung 1 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerSamlede vedtekter for:
Samlede vedtekter for: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) ved Sykehuset i Vestfold (SiV) Cerebral Parese Oppfølgingsprogrammet (CPOP) ved Oslo universitetssykehus (OUS) (versjon 01.08.2012) I det
DetaljerÅrsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008
Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008 Generelt I 2008 fortsatte man arbeidet med registrering av barn i Norge med CP født fra og med 1999-2003, det vil si alle som i løpet av 2008 har
DetaljerInterventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD
Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD Subgroups of CP CPOP 214 n=188 Gross Motor Function Classification System Palisano 1997, CPOP 214 171 CPOP 213 n=856 Manual
DetaljerCPOP. Fysioterapeut Kristin Sættem Grundetjern
CPOP Fysioterapeut Kristin Sættem Grundetjern CPOP-Cerebral Cerebral Parese Oppfølgings Program Cerebral Parese Basiskurs 02.02.07. CPOP Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet fikk i 2005 prosjektmidler
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2012
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2012 ÅRSRAPPORT 2011 Postadresse: Sykehuset Vestfold CPRN PB 2168 3103 Tønsberg E post: cprn@siv.no Telefon: 33 30 82 17 sykehuset vestfold.no/cprn
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerÅrsrapporter 2011. Cerebral pareseregisteret i Norge. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister
Årsrapporter 2011 Cerebral pareseregisteret i Norge Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Nasjonalt register for prostatakreft (Prostatcancerregisteret) Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft
DetaljerDekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring
Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy FMND Numeric Fødselsmåned
DetaljerNorsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015
Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering
DetaljerKvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby
Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,
DetaljerCPOP Et motorisk oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese
CPOP Et motorisk oppfølgingsprogram for barn med cerebral parese NBNF vintermøte 23.mars 2009 og NBF 11.juni 2009 NBNF vintermøte Lillehammer 19. mars 2013 Kjers= Ramstad Barneavdeling for nevrofag Kvinne
DetaljerSamlede vedtekter for: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogrammet (CPOP)
Samlede vedtekter for: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogrammet (CPOP) I det følgende presenteres vedtektene for CPRN og CPOP som til sammen utgjør det nasjonale medisinske
DetaljerNorsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013
Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 SVEIN ROTEVATN 1 1 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 31. oktober 2013 Bakgrunn og veiledning
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
Detaljerkommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning?
St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen Alternativ og supplerende kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning? Tone Mjøen, prosjektleder ASK-Modellutprøvingsprosjektet i Helse Sør-Øst master i habilitering,
DetaljerKartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014
Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i
DetaljerCerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier
Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å
DetaljerNorsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015
Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerCPHAB-nytt Nr 1, mai 2013
CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 Nå er vi i gang Den første samlingen for kontaktpersonene for CPHAB ble gjennomført i tilknytning til CPOP/CPRN-fagdagen 24.04.2013. Ni av de 16 tjenestene som deltar i hele eller
DetaljerCPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual
CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet
DetaljerGjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer
Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber Forslag til enkelte endringer Standardstatistikk: tall basert på mors bofylke Standardstatistikk total 39 tabeller, hvor mange variabler er basert på koding
Detaljer[Navn på register] Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak
[Navn på register] Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak [OLA NORMANN, MEDEL SVENSSON OG KARI NORMANN] [Dato] Bakgrunn og veiledning til utfylling Bakgrunn En årsrapport fra et medisinsk
DetaljerCEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister Skjemanummer Samtykke fra foreldre (kun hvis samtykke ikke foreligger fra enten 1.gangs eller 5 års skjema) Ungdommens (U) fødselsnummer
DetaljerNorsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte
Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerNorsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling
Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte
DetaljerNORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012
NORSK NAKKE- OG RYGGREGISTER Årsrapport 2012 AUDNY ANKE 1 1 Universitetssykehuset Nord Norge - Tromsø 7. november 2013 1 Innhold I Årsrapport 1 Sammendrag 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål 2.1.1
Detaljer- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus
Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når
DetaljerÅ bli voksen med en «barnesykdom»
Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er
DetaljerHåndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum
Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse/phd-stipendiat 1 Doktorgradsprosjekt Development and validity of tools assessing hand function
DetaljerDatakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister
Datakvalitet og validering Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister Agenda Hva er hjertestans Hvorfor dokumentere det vi gjør Hvordan dokumentere Hvordan kvalitetssikre data Hvordan
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier SKJEMANNR Numeric CPRN Pilotprosjekt idnr 1-305 Ønskes utlevert; Sett kryss SAMTYKKE Numeric
DetaljerBruk av botulinumtoksin A til barn med cerebral parese
Bruk av botulinumtoksin A til barn med cerebral parese ORIGINALARTIKKEL ANNE ELISABETH ROSS RAFTEMO E-post: anelro@siv.no Habiliteringssenteret Sykehuset i Vestfold Institutt for klinisk molekylær medisin
DetaljerHvorfor er systematisk oppfølging av voksne med CP viktig? Professor i fysioterapi Reidun Jahnsen
Hvorfor er systematisk oppfølging av voksne med CP viktig? Professor i fysioterapi Reidun Jahnsen Aldring og funksjonshemming De fleste funksjonshemmede er eldre Aldring er assosiert med redusert funksjon
DetaljerNavn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak
Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak Ola Normann 1, Medel Svensson 2 og Kari Normann 1 1 et Sykehus, et Foretak, et Sted 2 en annen adresse, et annet Sted 21. mai 2015
DetaljerLEPPE - KJEVE - GANESPALTE
Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte
DetaljerDekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen Kategori
DetaljerStatistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006
469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet
DetaljerÅrsrapport Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 2009
Årsrapport Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 2009 Generelt I 2009 fortsatte arbeidet med registrering av barn i Norge med CP født fra og med 1999-2004, det vil si alle som i løpet av 2009 fylte
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus, Ullevål
DetaljerNasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerNorsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016
Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016 Tomislav Dimoski, Sigurd Kulseng-Hanssen, Ellen Borstad, Kari Western, Rune Svenningsen Oslo universitetssykehus,
DetaljerDen norske mor og barnundersøkelsen
Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) og Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) og Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2, Sandra Julsen Hollung 1 og Torstein Vik 2
DetaljerDokumentkontroll av pasientjournaler med ICD- 10-kode for cerebral parese
Rapport IS-2267 Dokumentkontroll av pasientjournaler med ICD- 10-kode for cerebral parese Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse for Cerebral pareseregisteret i Norge og Norsk pasientregister
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge
Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport for 2018 med plan for forbedringstiltak GURO L. ANDERSEN 1,2, SANDRA JULSEN HOLLUNG 1,2 OG TORSTEIN VIK 2 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg www.siv.no/cprn
DetaljerNajonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi
Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerForskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer
Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500
DetaljerPIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst
PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
DetaljerAntall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)
Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til
DetaljerStatistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries
Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,
DetaljerOppstartsmøter gruppe S
Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerNasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,
DetaljerInjeksjoner med botulinum toxin A: Blir det lettere for barn med CP å gå?
Injeksjoner med botulinum toxin A: Blir det lettere for barn med CP å gå? Walking Easier with cerebral palsy Siri Merete Brændvik, Karin Roeleveld, Guro L. Andersen, Anne Elisabeth Ross Raftemo, Kjersti
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerDagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie
Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske
DetaljerAntall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)
Statistikk for Avdeling for varsler og operativt tilsyn varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten
DetaljerNasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Status og krav til indikatorer Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016 Hanne Narbuvold, Avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Avdeling statistikk Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
DetaljerAntall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)
Statistikk for Undersøkelsesenheten varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten Statens helsetilsyn Statistikken her gjelder varsling av alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten til
DetaljerCP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1
CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å
DetaljerVeien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt
Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt Mildrid Ofstad, Sunnaas sykehus Elin Berg, NAV Kompetanseteam spesialstyring og tilpassing
DetaljerInnsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet
v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerHverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?
Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen? Innlegg ved generalsekretær i CP-foreningen, Eva Buschmann Ledermøtet i FFO 2017 Vi trenger en sterkere politisk ambisjon om likeverdig
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Legeskjema Samtykke: Ja Fødselsnummer (11 siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Bakgrunnsopplysninger Født i Norge?
DetaljerBarnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder
Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder Barnehagen som forebyggingsarena Kvalitet i barnehagen
DetaljerDekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?
hvordan gjøres de? Robert Wiik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Oslo, Systemet Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 Samarbeid mellom SKDE og Norsk pasientregister
DetaljerNORSK MS-REGISTER OG BIOBANK
NORSK MS-REGISTER OG BIOBANK TIDLIG OPPSTART AV BEHANDLING KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT TORI SMEDAL 16.10.18 1 MULTIPPEL SKLEROSE Nevrologisk sykdom i sentralnervesystemet Kronisk Rammer unge voksne Dobbelt
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas
Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
Detaljer«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»
Habiliteringssenteret i Vestfold inviterer til kurs «Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Mandag 13.mars 2017 «Etter oppfordringer og gode tilbakemeldinger fra deltakerne på
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerNasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi (NKR)
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Dekningsgradsanalyse Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi - ryggoperasjoner 1 Oversikt Tabell 1. Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen
Detaljer