Høgskolen i Østfold Avdeling for Lærerutdanning - LU

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Avdeling for Lærerutdanning - LU Avdelingsstyremøte x.x.2011 Sak 06/10 Avdelingens årsplan og budsjett 2011 Vedtak: 1. Vedlegg : Studieportefølje og budsjett LU _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 1

2 Avdeling for Lærerutdanning Sak xx/10 Årsplan og budsjett for 2011 A METODIKK Avdelingens årsplan følger den samme metodikken som høgskolens aktivitetsplan. Alle driftsenheter skal utarbeide en egen årsplan. Planen skal være relatert til de overordnede sektor- og virksomhetsmålene og være forankret i høgskolens strategiske plan og aktivitetsplanen for Det er også viktig at driftsenheten lar tiltak og føringer i aktivitetsplanen gjenspeiles i årsplanen, inkludert egne risikovurderinger. (Tildelingsbrev 2011 til LU). Høgskolens aktivitetsplan nevner risikostyring som et viktig verktøy og at man har benyttet seg av en enkel metodikk for risikovurdering, og mener at vi har kommet et skritt videre når det gjelder å spisse planen i retning av de vesentlige suksessfaktorene/risikofaktorene. I denne årsplanen følges samme metodikken som i høgskolens aktivitetsplan. B ÅRSPLAN 2011 Høyskolestyret vedtok i 2010 å arbeide for fusjon med Høyskolene i Vestfold og Buskerud. Dette arbeidet vil trolig komme til å prege 2011 og kunne gripe inn i avdelingens arbeid og prioriteringer på en foreløpig uforutsigbar måte. Arbeidet i Oslofjordalliansen vil også få økt betydning. Det arbeidet som ble satt i gang i Pilotprosjektet lærerutdanning i 2010 vil kunne få stadig større betydning. Det er forventet fra statens side at arbeidsdeling og konsentrasjon vil få større oppmerksomhet i året som kommer. Erfaringene fra 2010 tilsier også at det kan bli større oppmerksomhet om avdelingsovergripende tiltak. Alt dette er prosesser som i hovedsak ligger utenfor avdelingens kontroll og som på dette tidspunkt har ukjente konsekvenser for de tiltak som avdelingen prioriterer. En må derfor være forberedt på behov for betydelige omprioriteringer i løpet av året. En viktig del av årsplanen er studieporteføljen (vedlegg). Som det fremgår er nesten alle fordypninger samt årsstudium i drama fjernet fra studieporteføljen som en følge av omlegging av grunnskolelærerutdanninga. Det knytter seg betydelig usikkerhet til hvor ressurskrevende det blir å gjennomføre to utdanningsprogram i stedet for ett. I løpet av året må det avklares om fordypningene skal opprettholdes som valgfag, bli ekstern finansierte videreutdanningstilbud, inngå i egne bachelorløp (faglærerutdanning) eller omarbeides til moduler på masternivå. NOKUT evalueringen av førskolelærerutdanninga samt ny rammeplan gjør det også nødvendig å se nærmere på studietilbudet i dette programmet. En ny stor utfordring blir mastergradssatsningen. I løpet av året må det avklares om høgskolen skal søke om å bli akkreditert for master i spesialpedagogikk og om eventuelt master i mangfold og inkludering skal samordnes med denne. Arbeidet med en master i småbarnsvitenskap vil også bli prioritert. Det vil dessuten være en stor utfordring å prøve å få til et felles mastergradstilbud i OFA. OFA samarbeidet vil også kunne komme til å påvirke valgfagstilbudet i grunnskolelærerutdanningene. Mastergradssatsingen reiser også spørsmål om en skal satse på fagdidaktiske mastere for lærere uavhengig av trinn eller om en skal følge nivåstruktureringen fra grunnskolelærerutdanningen og stase på integrerte nivåstrukturerte mastere altså masterutdanning for 1-7 trinn osv. I tillegg til de bevilgningsfinansierte studiene tilbyr avdelingene etter- og videreutdanningsstudier. Etter at SKUT ble skilt ut som egen enhet er det behov for en grundigere gjennomgang av hvordan det faglige ansvaret skal ivaretas. Dette gjelder både styring av tilbudet og bruk av arbeidskraft. Både egne erfaringer og signaler fra KD tilsier at organisering av ulike typer veiledningsstudier blir en viktig oppgave i året som kommer _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 2

3 OFA samarbeidet har ført til forslag om arbeidsdeling og konsentrasjon av PPU tilbudet. Oppfølging av dette blir en sentral oppgave som også bør få konsekvenser for rekruttering _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 3

4 1. HØGSKOLENS FORMÅL HiØs strategiske plan og aktivitetsplan trekker som verdigrunnlag opp følgende handlinger: være kvalitetsbevisst i alle prosesser tilby relevante og fleksible studier for kunnskapssamfunnet være en pådriver for livslang læring være det naturlige kompetansesenteret i og for regionen være nasjonalt synlig på utvalgte fagområder være en flerkulturell institusjon med respekt og toleranse for kulturelt mangfold ha bred samfunnskontakt og oppfattes som en viktig samfunnsaktør være en internasjonalt orientert institusjon være aktiv i samarbeidet med andre kunnskapsinstitusjoner, offentlig virksomhet og næringslivet være en arbeidsplass preget av likeverd, respekt, deltakelse og medbestemmelse 2. UTDANNING Overordnet sektormål: Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Høgskolens langsiktige mål: HiØ skal ha studier med relevans for kunnskapssamfunnet tilby utdanning av høy kvalitet i et inspirerende læringsmiljø tilby utdanning med høy fleksibilitet være kjennetegnet ved tydelig forskningsbasert undervisning være en pådriver for livslang læring ha et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø integrere internasjonale aspekter i all undervisning. 2.1 Studentmåltall og endringer i studietilbudet Tabell 1. Måltall 2011 LU Reg ( ) Måltall 2010 (2009) Måltall 2011 Endring 2010/2011 (10/09) Opptak/møtt 2010 (09) 995,6 (950,8) (1000) 1037,5 +37,5 (0) 713(609) 655 Opptaksmål 2011 Lærerutdanning for skolen har vært under mer eller mindre sammenhengende omlegging de siste årene. Flere av tiltakene forventes å kunne påvirke søkertilbøyligheten og indirekte frafallsprosenten. Det hefter derfor større usikkerhet til forholdet mellom måltall og opptak enn tidligere. Tiltakene har også konsekvenser for studietilbudet således er de fleste påbygningsstudiene i skolefag fjernet for å skaffe rom til ny grunnskolelærerutdanning. Hvilke konsekvenser det vil få for opptak og muligheter for å realisere måltall er foreløpig ukjent. Samarbeid på tvers av avdelingsgrenser og i Oslofjordalliansen skaper ny muligheter, men også usikkerhet med hensyn til hva avdelingen bør tilby og hvordan deltakelse i fellestilbud skal registreres _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 4

5 Hentet fra høyskolens aktivitetsplanen: Det foretas opptak både til deltid førskolelærerutdanning og samarbeidsmasteren i spesialpedagogikk også høsten Omfanget i masterstudiet økes med 10 heltidsekvivalenter. Det er nytt opptak til grunnskolelærerutdanningen som er gitt ett samlet måltall til uten å skille mellom og trinn. Departementets veiledende norm er 60 % i 1-7 trinn og 40 % i 5-10 trinn. Halvårsenhet i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen er inkludert i avdelingens måltall fra høsten 2011 med 25 studenter, 12,5 heltidsekvivalenter. Det legges opp til en økning av kapasiteten innen PPU med 10 heltidsekvivalenter. Avdelingen er tildelt 8 heltids studieplasser for å gi studietilbud i veiledning 2.2 Virksomhetsmål 1 LU skal ha studier med relevans for kunnskapssamfunnet. Risikofaktorer: Det er ulike risikofaktorer for studieprogrammer, valgfag og ekstern finansiert virksomhet. Når det gjelder programmene er relevansen i hovedsak bestemt av KD. Vi regner derfor alle våre programmer som relevante og at evt. risiko ligger utenfor vår kontroll. Innenfor programmene er det valgfrihet, muligheten for å tilby mindre relevante valgfag er derfor tilstede. Dette kan skyldes manglende eller ufullstendig informasjon, lite samsvar mellom avdelingens kompetanse og samfunnets behov eller manglende eller ufullstendig markedsføring i en situasjon med økt konkurranse om studentene. Det er heller ikke nødvendigvis samsvar mellom samfunnsmessig relevans på kort og lang sikt, og søkeratferd. Muligheten for å gjennomføre ekstern finansiert virksomhet er avhengig av betalingsvilje. Det er ikke uten videre sammenfall mellom individuelle, bedriftsøkonomiske (skoleeiers) og samfunnsmessige interesser. Utskilling av ekstern finansiert virksomheten i en egen enhet øker faren for at etterspørsel og kortsiktig betalingsvilje erstatter samfunnsmessig relevans i valg av tilbud. Tiltak Revisjon av studieportefølje og studieplaner med sikte på å sikre samfunnsmessig relevante studier 2. Kontaktmøter med skoleeier, barnehageeiere og praksislærer for å sikre tilbakemelding på kvalitet og relevans 3. Bruk av erfaringene fra prosjektet veiledning av nyutdannede for å sikre kvalitet og relevans 4. Gjennomføring av møter/seminar med SKUT for å avklare forholdet mellom relevans og etterspørsel 5. Vurdere omfang, målretting og effekt av markedsføring 6. Forsøke å øke relevansen gjennom samarbeid over avdelingsgrense og innen OFA 2.3 Virksomhetsmål 2 LU skal tilby utdanning av høy kvalitet i et inspirerende læringsmiljø, og utdanning med høy fleksibilitet. Avdelingens studiepoengproduksjon har i perioden 2006 til 2010 hatt en nedgang på 4,3 %. Mye av dette må tilskrives lavere rekruttering som følge av innføring av opptakskrav. Mye tyder på at denne _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 5

6 effekten nå avtar og vi forventer at resultatet i 2011 vil være tilbake på 2006 nivået. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til effekten av de nye grunnskolelærerutdanningene ,1 819,3 790,3 802,3 (- 2,2 %) (-3,5 %) (+1,5 %) Risikofaktorer: Manglende eller ufullstendige evalueringer av studiene fra studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Manglende oppfølging av evalueringer. Utilstrekkelig eller feilaktig faglig og pedagogisk utvikling i lærerstaben. For lite eller feilaktig utvikling av moderne undervisningsmetoder. For stort frafall fra studiene og for dårlig gjennomstrømming. 7. Styrking av programrådenes oppfølging av evalueringsresultater 8. Videre satsing på kompetanseutvikling av ansatte og kritisk vurdering av kompetansebehov ved nytilsettinger 9. Bedre kvalitetssikring av praksis 10. Videre satsning på å øke IKT kompetansen blant ansatte 2.4 Virksomhetsmål 3 LU skal være kjennetegnet ved tydelig forskningsbasert undervisning. Risikofaktorer: Manglende kopling mellom undervisning og forskning i enkelte emner. Studentene utvikler ikke tilstrekkelig evne til selvstendig og kritisk refleksjon i forhold til fag, yrke og samfunn. For lite bevissthet om betydningen av forskningsbasert undervisning, studentaktiv forskning og kontinuerlig faglig oppdatering. 11. Fortsatt satsing på styring av forskningsressurser og kompetansemidler i overensstemmelse med vedtatte kriterier. Mer satsing på strategisk bruk av FoU-midler 12. Styrke veiledning og oppfølging av ansatte som har fått tildelt forsknings og kompetansemidler 13. Mer bruk av stipendiater og 1. kompetente i undervisning på bachelornivå 2.5 Virksomhetsmål 4 LU skal bidra til at HiØ er en pådriver for livslang læring. Risikofaktorer: Manglende forståelse for brukerorienterte etter- og videreutdanningstilbud. For lite faglige ressurser ved avdelingen til å drive og delta i etter- og videreutdanningstilbud. Personalpolitikk og rutiner som vanskeliggjør gjennomføring av vedtatte tiltaket. Undervisningsformer som er dårlig tilpasset livssituasjonen for den enkelte 14. Fortsatt satsning på etter- og videreutdanningstilbud og oppdrag 15. Kritisk vurdere muligheten for større grad av samlingsbasert og nettbaserte tilbud. 16. Ytterligere avklaring av rammebetingelse og arbeidsvilkår for arbeidskraft i etter- og videreutdanning _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 6

7 2.6 Virksomhetsmål 5 LU skal ha et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø og integrere internasjonale aspekter i all undervisning. Risikofaktorer: En studieportefølje som er for lite attraktivt til å tiltrekke innreisende utenlandske studenter og integrere disse med norske studenter. Studieplaner som ikke legger godt nok til rette for utvekslingsopphold for utreisende norske studenter. For dårlig markedsføring av våre studietilbud for utenlandske studenter. For dårlig markedsføring av de utenlandske partnerinstitusjonenes studietilbud for våre studenter. For lav interesse for utenlandssemester blant norske studenter. For lav interesse for å skape internasjonale kontakter, gjennomføre lærerutveksling og bidra til økt studentutveksling. Manglende språkkunnskaper og manglende innsikt i interkulturell kommunikasjon. Emneplaner og undervisningsstoff som fokuserer for ensidig på norske forhold og tar ikke i tilstrekkelig grad tar med den internasjonale dimensjonen og det globale perspektivet. Emneplaner er for lite fleksible mht. til å stimulere til økt lærerutveksling, dvs. å integrere innkommende utenlandske faglærere i undervisningen hjemme. 17. Sette av ressurser til verv for internasjonal koordinator 18. Internasjonale perspektiv tatt inn som eksplisitt premiss ved revidering av studieplaner 19. Opprettholde evt. øke praksistilbudet i utlandet for lærerstudenter _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 7

8 3. FORSKNING Overordnet sektormål: Høyskolene skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Høgskolens langsiktige mål: HiØ skal ha en FoU-aktivitet som er preget av høy kvalitet, gir grunnlag for videreutvikling av studieporteføljen og gjør institusjonen til en attraktiv samarbeidspartner ha en FoU-produksjon som støtter opp under de studier institusjonen tilbyr være en pådriver for felles FoU-virksomhet innenfor Oslofjordalliansen være en FoU-institusjon som kjennetegnes ved samarbeid på tvers av tradisjonelle faggrenser. 3.1 Avdelingens FoU-produksjon Avdelingen bruker alle sine frie ressurser til å styrke kompetansen. Til nå har dette skjedd gjennom tildeling av FoU tid hvor en betydelig del av ressursene er knyttet til individuelle kompetanseløp med sikte på å oppnå førstekompetanse eller professorkompetanse. I løpet av året som gikk har det blitt klarer at en også må bruke disse ressursene mer selektivt i forhold til enkeltpersoner med sikte på omskolering. Et slikt område som ble påbegynt i 2010 og som bør videreutvikles i 2011, er heving av de ansattes IKT kompetanse 3.2 Virksomhetsmål 6 LU skal ha en FoU-aktivitet som er preget av høy kvalitet, gir grunnlag for videreutvikling av studieporteføljen og gjør institusjonen til en attraktiv samarbeidspartner. LU skal ha en FoUproduksjon som støtter opp under de studier avdelingen tilbyr. Risikofaktorer: En for stor oppmerksomhet rettet mot forskningsresultater fører til at forskning som kompetanseutviklende virksomhet nedprioriteres. For liten motivasjon til forskning og publisering. For dårlige arbeidsbetingelser til å produsere FoU av høy kvalitet og kvantitet. Lav forskerkompetanse i fagstaben. Rekruttering av personer uten forskerkompetanse grunnet for dårlig søkertilfang. Stort rekrutteringsbehov de kommende år på grunn av forventet stor avgang blant de fagansatte med førstekompetanse. Økt risiko for å miste medarbeidere med høy forskerkompetanse på grunn av manglende post doc. Stillinger og lite konkurransedyktige arbeidsbetingelser. 20. Øremerkede ressurser til veiledning av ansatte som driver FoU aktivitet 21. Krav til alle førstekompetente og stipendiater om å veilede kolleger og større bruk av personlige veiledere 22. I større grad organisere de ansatte i FoU-grupper 23. Tidligere og bedre utlysning av stillinger 24. Bedre søkerkompetanse og administrativ bistand i forbindelse med søknad om eksterne FoUmidler 3.3 Virksomhetsmål 7 LU skal være en pådriver for felles FoU-virksomhet innenfor Oslofjordalliansen (OFA) _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 8

9 Risikofaktorer: For lav kompetanseprofil og for liten FoU-produksjon pr. fagansatt svekker avdelingens konkurranseposisjon i OFA. For lite engasjement for samarbeid innen FoU i OFA. 25. Søke om og opprette flere professor/dosent stillinger 26. Bruke strategiske midler rettet mot OFA samarbeid 27. OFA samarbeid som prioriteringskriterie for tildeling av FoU midler 3.4 Virksomhetsmål 8 LU skal være en FoU-enhet som kjennetegnes ved samarbeid på tvers av tradisjonelle faggrenser. Risikofaktorer: Manglende kunnskap om andres virksomhet. Manglende vilje til samarbeid over avdelingsgrenser. Utvisking av lærerutdanningsperspektivet i samarbeidsrelasjoner. For stor vekt på praksisrettet og praksisnær FoU kan vanskeliggjøre tverrfaglig samarbeid. Risikovilje og beredskap da samarbeid er ressurskrevende på kort sikt og gir usikker gevinst på lang sikt. 28. Strategiske midler i budsjettet til styrking av samarbeid 29. Skjerping av det fagdidaktiske perspektivet og debatten 30. Økt vekt på tverrfaglige kriterier ved tildeling av FoU ressurser _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 9

10 4. FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT Overordnet sektormål: Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og bidra til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Høgskolens langsiktige mål: HiØ skal være en tydelig og profesjonell kunnskapsformidler i regionen være en pådriver for kunnskapsheving samt samfunns- og næringsutvikling i regionen gjennom kritisk analyse, innovasjon og verdiskapning basert på FoU-resultater. 4.1 Avdelingens bidrag til formidling og samfunnskontakt Avdelingens ansatte driver en omfattende kunnskapsformidling gjennom ekstern finansierte oppdrag og FoU-samarbeid med sektoren. Mange av avdelingens ansatte har holdt innledninger og foredrag på faglige samlinger. Et problem har vært at en del særlig muntlig formidling ikke har blitt registrert og at avdelingens deltakelse i formidling utenfor sektoren er sterkt begrenset. 4.2 Virksomhetsmål 9 LU skal være en tydelig og profesjonell kunnskapsformidler i regionen og være en pådriver for kunnskapsheving samt samfunns- og næringsutvikling i regionen gjennom kritisk analyse, innovasjon og verdiskapning basert på FoU-resultater. Risikofaktorer: Manglende avklaring av hvem som har rett til å utale seg om hvilke saker og forhold. Manglende interesse og forståelse for betydningen av formidling og samfunnskontakt. Manglende kunnskaper om samspill med media. Utilstrekkelig prioritering av formidlingsarbeid. Manglende personell og finansielle ressurser for å kunne presentere avdelingens FoU arbeid på en profesjonell måte. For lite faglige ressurser for å kunne øke oppdragsfinansierte prosjekter i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. 31. I samarbeid med høyskolens ledelse å organisere forsknings dager slik at resultat av forskning kommer ut til folk 32. Styrke FoU leders ansvar for formidling og samfunnskontakt 33. Vurdere innføring av formidlingspris på avdelingsnivå _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 10

11 5. ORGANISASJON OG RESSURSER Overordnet sektormål: Høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser Høgskolens langsiktige mål: HiØ skal ha støttefunksjoner og infrastruktur som bidrar til å sikre god kvalitet på primæroppgavene være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass til enhver tid ha en organisering som er tilpasset oppgaver og rammebetingelser og som bygger opp under høgskolens strategiske vegvalg være en troverdig og velfungerende høyskole - være en institusjon preget av samarbeid på tvers av avdelinger og mellom primæroppgaver og støttefunksjoner arbeide for at Oslofjordalliansen utvikles med sikte på bedre ressurstilgang, utviklingsmuligheter og synlighet arbeide for redusert miljøbelastning og energiforbruk Avdelingens ressurser Avdelingens årsverk fordeler seg slik på ulike formål når vi tar med stipendiatene: 48 % Bevilgningsfinansiert undervisning 25 % Bevilgningsfinansiert FoU 9 % Bevilgningsfinansiert andre oppgaver 18 % Ekstern finansiert virksomhet, hvorav ca halvparten gjennom SKUT Det siste punktet fordeler seg med vel 60 % på undervisning (6.5 årsverk til avdelingsledelse og IT-support er ikke medregnet) Denne fordelingen vil bli forsøkt opprettholdt, likevel slik at ressursfordelingen tilpasses nye oppgaver som økt mastergradssatsing, samarbeid over avdelings- og institusjonsgrenser og omlegging av programmer. 5.2 Virksomhetsmål 10 LU skal ha tilgang til støttefunksjoner og infrastruktur som bidrar til å sikre god kvalitet på primæroppgavene. Risikofaktorer: Utilstrekkelig kapasitet og kompetanse i administrativt støtteapparat. Uklare ansvarsområder mellom avdeling, studiestedsadministrasjon og sentral administrasjon eller mellom enheter. Uhensiktsmessig organisering. Mangel på kontorarbeidsplasser og undervisningslokaler. 34. Tiltak for økt bemanning og tilpasset kompetanse i studiestedsadministrasjon 35. Etablering av dekanmøter mellom avdeling og studiestedsadministrasjon 36. Bedre romsituasjonen for ansatte 5.3 Virksomhetsmål 11 LU skal være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsplass _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 11

12 Risikofaktorer: For dårlig informasjonsflyt innenfor avdeling og mellom høgskolens ledelse og avdelingen. Svak lederoppfølging. 37. Innskjerpe kravet til medarbeidersamtaler minst 1 gang i året med alle ansatte 38. Justere avdelingens organisering med sikte på å styrke ledelsen 39. Innføre personalseminar to ganger i året før semesterstart 40. Legge økt vekt på å sikre kjønnsbalanse så vel blant studenter som ansatte 41. Sikre en rekruttering av studenter og ansatte som samsvarer med det flerkulturelle samfunnet Norge er. 5.4 Virksomhetsmål 12 LU skal til enhver tid ha en organisering som er tilpasset oppgaver og rammebetingelser og som bygger opp under høgskolens strategiske veivalg. Risikofaktorer: Ressursmangel på enkelte områder og strukturell overbemanning på andre områder. Fragmenterte fagmiljøer. Manglende handlingsrom i personalpolitiske utfordringer. 42. Justering av fagsammensetning i tråd med prioriteringer i forbindelse med naturlig avgang og nytilsettinger 43. Gjennomgang av tilsettingsrutiner med sikte på å sikre faglig sikret kompetanse til all virksomhet som faller inn under avdelingens ansvarsområde 44. Starte arbeidet for å utvikle en faglig organisering i tråd med fusjonsvedtaket 5.5 Virksomhetsmål 13 LU skal arbeide for at Oslofjordalliansen utvikles med sikte på bedre ressurstilgang, utviklingsmuligheter og synlighet. Risikofaktorer: Manglende interesse og engasjement for utviklingen av Oslofjordalliansen. For lite finansielle og personelle ressurser til å kunne bidra til alliansens utvikling. 45. Fortsette aktiv deltakelse i pilot lærerutdanning 46. Prøve i større grad å ha ressurser til frikjøp av ansatte som ønsker å delta 47. Markedsføre resultater av samarbeid gjennom møter og samlinger 5.6 Virksomhetsmål 14 LU skal arbeide for redusert miljøbelastning og energiforbruk. Avdelingen foreslår ingen spesielle tiltak på avdelingsnivå _lu_sak_05-11_aktivitetsplan.doc ASB 12