Kl.: Stad: Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen. Fylkesvaraordførar Mona Hellesnes og Helge André Njåstad under sak 23/12.

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Fylkestinget Dato: 12. juni juni 2012 Kl.: Stad: Stord Hotell, Leirvik, Stord Saknr.: 22/12-40/12 MØTELEIAR Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen. Fylkesvaraordførar Mona Hellesnes og Helge André Njåstad under sak 23/12. FORFALL Jørn Eggum Jane Kristi Stangeland Hans Kjellby Iril Schau Johansen Ingrid Reitan Tom Sverre Tomren Monica Nilsen Natalie Golis MØTANDE VARAMEDLEMER Helge Nævdal Inger Johanne Seim Neshe Lie John Torsvik Silja Ekeland Bjørkly Ellen Siren Bruarøy Hetleflåt Rosalind Fosse Arild Borgen Sekretæren heldt namneopprop. DESSE MØTTE DET NORSKE ARBEIDERPARTI Ruth Grung 2. Sveinung Valle 3. Astrid F. Selsvold 4. Nils-Olav Nøss 5. Marte Malones 6. Rasmus Rasmussen 7. Torill Vebenstad 8. Siri Klokkerstuen 9. Christopher Ray Beckham 10. Marianne Sandahl Bjorøy 1

2 11. Toralv Mikkelsen 12. Anne-Line Innvær 13. Atle Kvåle 14. Jette Lunemann Hansen 15. Helge Nævdal 16. Inger Johanne Seim FREMSKRITTSPARTIET 1. Terje Søviknes Dag Helge Hellen 2. Roald Stenseide Anita Garlid Johannessen 3. Rosalind Fosse 4. Helge André Njåstad 5. Anita Garlid Johannessen Sigbjørn Framnes 6. Silje Hjemdal 7. Inger Signe Ulvund 8. Gustav Bahus HØGRE 1. Tom-Christer Nilsen 2. Mona Røsvik Strømme 3. Inge Reidar Kallevåg 4. Birthe Eriksen 5. Neshe Lie 6. Torill Eidsheim 7. Einar Lutro 8. Stein Inge Ryssdal 9. Eli Årdal Berland 10. Dan Femoen 11. Svein Halleraker 12. John Torgeir Torsvik 13. Nils Marton Aadland 14. Morten Storebø 15. Peder Sjo Slettebø 16. Silja Ekeland Bjørkly 17. Børge Lunde KRISTELEG FOLKEPARTI 1. Torill Selsvold Nyborg 2. Pål Kårbø 3. Aslaug Hellesøy 4. Vegard Ask 2

3 5. Kristian Helland MILJØPARTIET DE GRØNNE 1. Ellen Siren Hetleflåt RAUDT 1. Arild Borgen SENTERPARTIET 1. Benthe Bondhus 2. Jostein Ljones Sammy Olsen 3. Alexander Fosse Andersen SOSIALISTISK VENSTREPARTI 1. Aud Karin Oen 2. Tom Skauge VENSTRE 1. Mona Haugland Hellesnes 2. Alf Helge Greaker 3. Anne Beth Njærheim 4. Bjørnar Hamre MERKNADER TIL INNKALLINGA Det var ingen merknader til innkallinga. Fylkesordføraren sa frå om at fylkestinget var lovleg sett. GODKJENNING AV SAKLISTA Fylkesordføraren opplyste at sak 40/12 var lagt til saklista. Saklista vart deretter godkjend utan merknader. MØTEBOKA Til å skriva under møteboka saman med fylkesordføraren vart Alexander Fosse Andersen og Birthe Eriksen valde. Fylkesordføraren gjorde framlegg om at møteboka vert godkjend av fylkesordføraren og dei som vart oppnemnde til å skriva under møteboka. Fylkestinget slutta seg til dette. FYLKESTINGET Sakshefte V med sak 39/12 vart delt ut til fylkestinget. Ordførar Liv Kari Eskeland i Stord kommune helste fylkestinget. Fylkesordføraren heldt opningstalen sin til fylkestinget. Fylkesrådmannen heldt sin tale. 3

4 Etter talane var det ordskifte. Ni representantar hadde ordet. I samband med ordskiftet etter talane sette Torill Selsvold Nyborg fram slikt forslag: Det vert utarbeidd ein uttale frå fylkestinget i Hordaland der ein forventar større statleg deltaking i dei store samferdsleprosjekta som ligg føre i planane våre. Medfinansiering frå Staten må tilbake til 50% slik at bompengebelastninga til innbyggjarane vert redusert, og prosjekta er mogeleg å gjennomføra. Nyborg sitt forslag vert behandla ved slutten av tingsetet. Fylkestinget behandla sakene i slik rekkefølgje: Sak 27, 30, 26, 22, 23, 24, 25, 28, 31, 32 og 36/12. FYLKESTINGET Som svar på spørsmål frå Nils-Olav Nøss knytt til billettering, vart notat av om Status for utvikling av nye salskanalar delt ut til fylkestinget. Notat m/vedlegg av om oppsummering etter eigarmøte knytt til Norheimsund Industrier A/S vart delt ut til fylkestinget. Tom Skauge hadde sendt slik interpellasjon til fylkesordføraren: Bergen som Norges beste grønne kollektivby Satsingen på Bybanen har snudd en lang nedadgående trend for kollektivtilbudet i Bergen. Det er nå klart for alle at Bybanen er et meget attraktivt og konkurransedyktig alternativ til bilbruk for svært mange. Innbyggerne i Bergen har også smertefullt fått erfare at lokal forurensning er et alvorlig helseproblem i Bergen. Bilkøene er i tillegg et alvorlig samfunnsproblem for nyttetrafikken som har redusert fremkommelighet. Den brede enigheten om videre utbygging av bybanen gjør at det er grunnlag for at Bergen, regionkommunene rundt Bergen og Hordaland fylkeskommune kan sette seg enda mer ambisiøse mål enn de som er satt til nå: Bergen kan innen 2018 bli Norges beste grønne kollektivby og innen 2020 ha en utslippsfri kollektivtrafikk samtidig som tilbudet blir kraftig forbedret. Bergen som Norges beste grønne kollektivby kan være et kraftig signal til andre aktører i Bergensregionen om å vise samfunnsansvar ved å legge om til grønne transportløsninger. Relevante delmål: 1. Innen 2015 er det planlagt bybanelinjer til alle bydeler. 2. Innen 2016 er anleggsarbeid i gang på alle linjene. 3. Innen utgangen av 2012 har Hordaland fylkeskommune vedtatt å foreslå at Nasjonalt kompetansesenter for bybane og grønn bussteknologi blir lagt til Bergen. 4. Innen sommeren 2013 presenterer Hordaland fylkeskommune sammen med Bergen kommune en felles plan om å bygge ut trolleybussnettet i Bergen. Linje 1 blir forlenget til Paradis-Oasen. 5. Innen 2013 har Hordaland fylkesting vedtatt en utviklingsplan for utslippsfri kollektivtrafikk i Bergensregionen innen 2018 der ulike alternative teknologier blir prøvd ut, gjerne i samarbeid med andre byer som har fått avtale med staten under ordningen med belønningsmidler. Alternative teknologier kan være utvidet trolleybussnett, batteridrift, ulike hybridløsninger og bruk av hydrogen. 6. Hvert år etter 2013 skal utslippene fra bussene pr. passasjerkilometer avta i hht. vedtatt plan for reduserte utslipp 7. Kollektivtilbudet må få bedre rammebetingelser særlig gjelder dette kollektivfelt på innfartsårene. 4

5 8. Innen 2020 bør målet være 0-utslipp fra kollektivtilbudet i Bergen samtidig som det har dobbelt så stor kapasitet som i dag. 9. Satsingen bør samordnes med prosjekt for utslippsfri drift av lokalbåt mellom Bergen sentrum og Askøy. Spørsmål til fylkesordføreren: Vil fylkesordføreren ta initiativ til en hurtigarbeidende tverrpolitisk gruppe som kan legge grunnlag for en ambisiøs plan om Bergensregionen som Norges beste grønne kollektivby? Fylkesordføraren svarte slik: For å møte utviklinga med stigande folketal, auke i transportomfanget og utfordringar med klimautslepp og lokal luftforureining, har fylkeskommunen initiert arbeidet med regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Dette er et planarbeid som inkluderer dei 12 kommunane som er omfatta av konseptvalutgreiinga for Bergensområdet (KVU). Det er danna ei politisk styringsgruppe som består av ordførarar/byråd frå alle kommunane, i tillegg til alle gruppeleiarane på fylkestinget. Med andre ord ei tverrpolitisk styringsgruppe. Denne gruppa har no hatt tre møte der ein har innhenta synspunkt frå statlege etatar, kommunane og ulike organisasjonar som Næringsalliansen, BRB, UiB, NAF, Helse Bergen, Naturvernforbundet etc. På bakgrunn av dette fastsette styringsgruppa føremålet med arbeidet i møte 5. juni Føremålet syner at dei problemstillingane interpellanten tek opp vil bli omhandla i dette planarbeidet. Blant anna heiter det i hovudføremålet at ei konsentrert senterutvikling skal underbygge eit effektivt og miljøvenleg transportsystem med god framkome for befolkning og næringsliv. Ei hovudpoeng med planarbeidet er å få samordna utbyggingsmønsteret med eit velutvikla kollektivsystem, slik at transportomfanget vert redusert og at ein større del av personreisene kan skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette er også i samsvar med dei ambisiøse målsettingane knytt til endring av reisemiddelfordelinga som ligg inne i Regional transportplan for Hordaland (RTP) som er ute på høyring. Som ein oppfølging av KVU for Bergensområdet er det i tillegg starta opp arbeid med utgreiing av ei eventuell etablering av ei bypakke, eit felles program for transporttiltak i Bergensområdet (dei 12 KVU - kommunane). Ei styringsgruppe, samansett av politisk leiing i fylkeskommunen, Bergen kommune og omlandskommunane, samt leiinga i Vegdirektoratet, er etablert. Opposisjonen i Hordaland fylkeskommune er også representert i styringsgruppa. Bakgrunnen for dette arbeidet er ei brei semje om at det er behov for samarbeid på tvers av kommunane for å løyse miljø- og transportutfordringane for Bergensområdet. Ei slik bypakke, Regionpakke Bergen, vil innehalde tiltak knytt til veg, kollektiv og sykkel/gange. Utover dette legg RTP opp til at det skal utarbeidast ein kollektivstrategi for Hordaland fylke. Samferdselsavdelinga og Skyss har i fellesskap starta opp eit forprosjekt som skal definere organisering, framdrift, innhald, ressursar og mål for ein slik kollektivstrategi. Forprosjektet skal etter planen vere ferdigstilt i oktober Fylkesrådmannen vil etter dette leggje fram politisk sak med tilråding om organisering, framdrift, innhald, ressursar og mål for kollektivstrategi for Hordaland. Fylkesordføraren vurderer det ikkje som tenleg å etablere ei ny tverrpolitisk gruppe, i tillegg til dei som allereie er etablert, slik interpellanten tek til orde for. Arbeidet med regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet, arbeidet med Regionpakke Bergen og utarbeiding av ein kollektivstrategi for Hordaland vil, slik fylkesordføraren ser det, bidra til å løyse miljø- og transport utfordringar i Bergensområdet. Ei styrking av kollektivtrafikken si rolle og konkurransekraft vil stå sentralt her. 5

6 Ruth Grung hadde sendt slik interpellasjon til fylkesordføraren: Hordaland som pilotfylke for en bærekraftig havbruksnæring, med utvikling av et helhetlig forvaltningsregime for regulering av miljøeffekter og arealtilpasning for havbruksnæringen Vestlandets nærhet til rike fiskeressurser har lagt grunnlaget for at Vestlandet og Norge i dag er en sjømatstormakt. Det som for år siden startet som en attåtnæring i kyststrøkene, har i dag utviklet seg til at Norge er blitt verdens største eksportør av atlantisk laks og ørret, og havbruk er blitt en av våre viktigste kystnæringer. Hordaland er et av de største havbruksfylkene, men også det fylket som i dag har størst utfordringer i forhold til bærekraft. Bergensregionen har marine forskningsmiljøer i verdensklassen og vi har de beste forutsetningene for å løse utfordringene til norsk havbruksnæring lokalt, nasjonalt og globalt. Det er behov for et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøene, næringene og andre interesser for å legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig havbruksnæring. Fylkeskommunen har fått et økt ansvar for forvaltning av havbruksnæringen som følge av forvaltningsreformen. Dette bør følges opp med at Hordaland fylkeskommunen tar et særskilt ansvar for å samordne de ulike myndighetsutøverne: Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Fylkesmannens miljøavdeling og Kystverket. Et slikt forvaltningssystem må sikre at produksjonen på hver enkelt lokalitet er tilpasset bæreevnen og at enkeltlokalitetene sees i en større geografisk sammenheng. Det bør videre utarbeides en helhetlig arealplan for havbruk og vern av viltlevende laks, sjøørret og andre sårbare arter. Kystsonen må kartlegges for egnede lokaliteter for havbruk og skjerming av villaks, sjøørret og andre sårbare marine områder. Gjennom nye bestemmelser om regional planlegging og interkommunalt plansamarbeid har fylkene mulighet til å løse planoppgaver på tvers av kommunegrensene. Fylkeskommunen må bistå kommunene med å utarbeide faglige gode kystsoneplaner. En slik overordnet kystsoneplan vil dempe konflikten mellom de ulike interessene så som sjøtransport, fiskeri, friluftsliv, turisme, ulike typer havbruk og vern av kulturlandskap Arbeiderpartiet vil at Hordaland skal være et ledende kompetansefylke. Det krever regionalpolitikere som tar ansvar for samordning og legger til rette for bærekraftig næringsutvikling. Forslag til vedtak: Fylkestinget vil at Hordaland skal bli et pilotfylke for en bærekraftig havbruksnæring, med utvikling av et helhetlig forvaltningsregime for regulering av miljøeffekter og arealtilpasning for havbruksnæringen. Ber fylkesrådmannen fremme en sak som grunnlag for en søknad om pilotfylke basert på følgende: HFK får ansvar for å samordne de ulike myndighetsutøverne: Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Fylkesmannens miljøavdeling og Kystverket. HFK utarbeider en helhetlig arealplan for havbruk og vern av viltlevende laks, sjøøret og andre sårbare arter. HFK utvikler en plan for sikring av lokale genetiske profiler for vassdragene i Hordaland samt årlige utsettinger av smolt nedstammet fra lokal stamfisk fra respektive vassdrag HFK sammen med næringen å videreutvikle rekrutteringstiltak for å øke antall lærlinger og kompetansen i næringen. Spørsmål: 6

7 Vil fylkesordføreren vil gå inn for at Hordaland blir et pilotfylke for bærekraftig forvaltning av en fremtidsrettet havbruksnæring og vern av viltlevende laks, sjøørret og andre sårbare arter? Fylkesordføraren svarte slik: Fylkesordføreren er i utgangspunktet positiv til at Hordaland prøver å bli et pilotfylke for en bærekraftig havbruksnæring med utvikling av et helskaplig forvaltningsregime for regulering av miljøeffekter og arealtilpasning for havbruksnæringen. De foreslåtte endringene kan kreve endringer i lover og forskrifter på enkelte områder, andre deler av forslaget kan gjennomføres innenfor eksisterende regelverk. En godt fundamentert søknad krever imidlertid et grundig forarbeid. En vurdering fra fylkesrådmannen om grunnlaget for en slik søknad kan være en måte å starte. Pilotplaner for et bærekraftig havbruk er et av forslagene i rapport fra et ekspertutvalg om effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen (Gullestadutvalget) (fylkesutvalgsak 122/11). Det er forventet at dette forslaget vil være en del av Stortingsmeldingen om sjømatnæringen som er ventet høsten Jeg viser også til egen sak som kommer til fylkesutvalget med forslag til innspill til denne stortingsmeldingen. Hordaland fylkeskommune bør etter mitt syn ha gode muligheter til å bli valgt ut til å bli pilotfylke for bærekraftig havbruk, dersom vi går inn for det. Hordaland fylkeskommune har med bakgrunn i forvaltningreformen fra hatt ansvar for å samordne statlige myndigheter i tildelingssaker etter akvakulturregelverket. Fylkesutvalget har i sak 122/11 påpekt at et unødig komplekst akvakulturregelverk kan være til hinder for rask og smidig forvaltning, og har bedt departementet om å gjøre regelverket mer tydelig og strømlinjeformet. Nye modeller for regulering av havbruksnæringen krever omfattende endringer i en rekke lover og forskrifter som i dag blir forvaltet av regionale statlige etater og fylkeskommunen. Vi vet at dagens forvaltningssystem er krevende og fragmentert for næringen. Jeg vil be fylkesrådmannen utarbeide en nærere utredning om hvordan vi kan arbeide videre i denne saken. Hordaland fylkeskommune kan ta initiativ til å starte opp arbeid med et regionalt planverk som omhandler de tema interpellanten tar opp. Men dette må evt. avklares i regional planstrategi. Det er denne som skal bestemme hvilke nye regionale planer fylkeskommunen skal starte opp. Hordaland fylkeskommune er i gang med å utarbeide forslag til planprogram for regional plan for Sunnhordland, der havbruk blir et hovedtema. Selv om regional plan for Sunnhordland ikke dekker hele fylket, vil den kunne gi erfaring og kunnskap som kan brukes i andre planer. Det faglige ansvaret for villaks og sikring av genetisk materiale ligger hos Direktoratet for naturforvaltning. Det er gjennomført sikring i levende genbank for en del elver i fylket. I arbeidet med Strakstiltak Hardangerfjorden (orientering til fylkesutvalget ) har en arbeidet med å utrede behov for og biologiske muligheter for å legge inn flere laksebestander i genbank, samt utvidet kultivering og vassdragskartlegging. Dette er et arbeid som kan vurderes videreført sammen med eksisterende kunnskap i en eventuell senere regional plan for vill laksefisk. Hordaland fylkeskommune er i gang med hovedprosjektet Rekruttering til marin sektor Prosjektet har blant annet som mål at ungdom skal få god og rett informasjon om de marine næringene i fylket, og medvirke til at de i større grad velger utdanning og yrke innen marin sektor. Det arbeidet interpellanten etterlyser er altså i gang. Jeg er helt enig i at det er viktig for næringen at det er god tilgang på nye lærlinger med god kompetanse, og at tilbudet om teknisk fagskole blir opprettholdt og utviklet videre. Det er et omfattende tema interpellanten tar opp med mange deltema. Jeg håper min gjennomgang gir tilstrekkelig svar. Mona Hellesnes hadde sendt slikt spørsmål til fylkesordføraren: 7

8 Det har lenge vore arbeidd med å betra informasjon for synshemma på bussane i fylket, utan at noko konkret har skjedd. Ber fylkesordføraren svare på kva status er for innføring av informasjonssystem for haldeplassannonsering i bussar, med meir, og når ein kan rekne med at eit slikt system kjem i drift. Fylkesordføraren svarte slik: I sak 171/11 i fylkesutvalet vart det orientert om trafikant- og sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken i Hordaland. Utdrag frå saka: Sanntidssystem er eit IT-system som med hjelp av data om stoppestader og rutetider og innsamla data frå kjørety om posisjon og køyrd strekning, kan berekne og formidle sanntidsinformasjon. Sanntidsinformasjonen kan universelt tilpassast med hjelp av eigna utstyr og løysingar for til dømes lydopplesing. Med å ta i bruk fleire kanalar for formidling av sanntidsinformasjon, vil det vere mogleg å reisande informasjon både før og under reisa. Dette vil auke nytta av systemet. Skyss er i sluttfasen for anskaffing av sanntidssystemet, og innfasing av sanntidsinformasjon i ulike kanalar vil etter planen skje i løpet av 2013 (1. halvår tilrettelegging + test, 2. halvår utrulling av utstyr for hovudsystemet på bussane). Anskaffinga omfattar også system for haldeplassopprop om bord i bussar (opsjon for levering av utstyr til tilsvarande talet på bussar som er omfatta av sanntidssystemet). Alle haldeplassar som vert utstyrt med skilt for vising av sanntidsinformasjon vil også ha knapp for lydopplesing av informasjonen på skiltet. Torill Selsvold Nyborg sitt forslag frå tingsetets første dag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesordføraren. Fylkestinget behandla sakene i slik rekkefølgje: Sak 23, 38, 35, 33, 34, 37, 39 og 29/12. Sak 40/12 vart trekt. 8

9 MELDINGAR Periode: 13. mars juni 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 4/ Transportordninga for funksjonshemma - forslag i desembertinget / Forsvarleg skulemiljø. Invitasjon til møte med fylkesmannen 18. juni / Oppsigelse 7/ Transportordninga for funksjonshemma - forlag i marstinget

10 SAKNR. 22/12 ÅRSMELDING 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: Fylkestinget merkar seg at talet på deltidstilsette kvinner er aukande i HFK. No: 46,6 %. Det vert umiddelbart sett i gong eit arbeid for å få talet på ufrivillig deltid ned. Røysting Oen sitt forslag fekk 22 røyster (SV, A, R, Sp) og fall. VEDTAK ( ) Fylkestinget tek Årsmelding 2011 Hordaland fylkeskommune til orientering. 23/12 GODKJENNING AV ÅRSREKNESKAP 2011 Mona Røsvik Strømme sette på vegner av H, V og Frp fram slikt forslag: Punkt 1 som innstillingen. Punkt 2 Disponering av overskudd: a) Kampanje for å tiltrekke regionen høykompetent arbeidskraft (BRB) kr ,00 b) Visningsprosjekt kunst kr ,00 c) Båt friluftsråd vest kr ,00 d) Klimaplanen kr ,00 e) Læreverk kinesisk (NDLA) kr ,00 f) NTP påvirkningsarbeid kr ,00 g) Markedsføring kollektiv kr ,00 h) Utstyr vgs kr ,00 i) Fylkesutvalgets tilleggsløyvingskonto kr ,00 Sum kr ,00 Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: Saka vert utsett til tingsetet i morgon, Røysting Oen sitt forslag vart vedteke mot 25 røyster (A, KrF, R, Sp). VEDTAK ( ) Saka vert utsett til tingsetet i morgon, Fylkestinget Framhald sak 23/12 Christopher Beckham stilte spørsmål om fylkesordførar Tom-Christer Nilsen var ugild, sidan han er styremedlem i Business Region Bergen (BRB). 10

11 Fylkesordføraren gjekk frå og fylkesvararordførar Mona Hellesnes leidde møtet medan spørsmålet om Nilsen var ugild vart drøfta. Fylkestinget vedtok samrøystes at Tom-Christer Nilsen var ugild. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Fylkesvararordførar Mona Hellesnes leidde møtet. Anne Beth Njærheim stilte spørsmål om ho var ugild fordi ho er styreleiar i Vestkystparken. Njærheim gjekk frå medan spørsmålet vart behandla. Fylkestinget vedtok samrøystes at Anne Beth Njærheim ikkje var ugild. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Pål Kårbø stilte spørsmål om fylkesvaraordførar Mona Hellesnes var ugild fordi ho er varamedlem i BRB. Pål Kårbø foreslo Helge André Njåstad som setjefylkesordførar medan spørsmålet om Hellesnes var ugild vart drøfta. Fylkestinget hadde ingen innvendingar mot dette. Hellesnes gjekk frå medan spørsmålet vart behandla. Helge André Njåstad leidde møtet. Fylkestinget vedtok samrøystes at Mona Hellesnes ikkje var ugild. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Fylkesvaraordførar Mona Hellesnes leidde møtet vidare. Mona Røsvik Strømme stilte spørsmål om ho var ugild fordi ho er medlem i styret for Kunstmuséene i Bergen. Strømme gjekk frå medan spørsmålet vart behandla. Det var 55 representantar til stades. Røysting Fylkestinget vedtok at Mona Røsvik Strømme var ugild mot 27 røyster (15 H, Frp, V). Jf. forvaltningslova 6, 2. ledd. Arild Borgen sette fram slikt forslag: «Midlene fordeles til følgende: 2 mill. til utstyr til de videregående skolene 5,347 mill. til økt vedlikehold» Aud Karin Oen sette fram slik protokollmerknad: SV arbeider framleis for å styrka klimaplanen med 2 mill. slik SV har i sitt budsjett. Arild Borgen trekte forslaget sitt. Røysting Strømme sitt forslag a) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag b) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag c) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag d) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag e) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag f) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag g) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag h) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. Strømme sitt forslag i) fekk 27 røyster (15 H, Frp, V) og fall. 11

12 VEDTAK ( ) 1. Rekneskapen for Hordaland fylkeskommune for 2011 vert godkjend. 2. Overskotet vert avsett til disposisjonsfond. Budsjettendring: Avsetjing til disposisjonsfond Disponering av tidlegare års overskot Protokollmerknad frå SV SV arbeider framleis for å styrka klimaplanen med 2 mill. slik SV har i sitt budsjett. 24/12 OPPREISINGSORDNING FOR PERSONAR SOM HAR VORE UTSETTE FOR OVERGREP - FORSLAG I FYLKESTINGET Alexander Fosse Andersen sette fram slikt forslag: 1. Hordaland fylkeskommune opprettar, etter modell frå Akershus fylkeskommune, ei oppreisingsordning for personar som har vore utsette for overgrep i institusjonar eller fosterheimar under plassering av barnevernet i kommunar i Hordaland i den perioden fylkeskommunen hadde ansvar innan barnevernet. 2. Det vert fremja ei sak for fylkesutvalet vedrørande det praktiske rundt ordninga. Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: Ber om at saka vert utgreidd med omsyn til fylkeskommunen sitt sjølvstendige ansvar i høve til den perioden dei hadde ansvar for barnevernet, jmf. Akershus fylkeskommune. Ber om at ein hentar inn røynsler frå andre fylkeskommunar og Bergen. Røysting Andersen sitt forslag fekk 22 røyster (Sp, A, SV, R) og fall. Oen sitt forslag fekk 27 røyster (SV, Sp, A, R, KrF, MDG) og fall. VEDTAK ( ) Fylkestinget tek saka til orientering. 25/12 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2012 Pål Kårbø sette fram slikt oversendingsforslag. Fylkestinget ber om ei oversikt som syner gjeldsnivået og gjeldsutviklinga i samanliknbare kommunar (kan koma i budsjettdokumentet for 2013). Røysting Kårbø sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. 12

13 VEDTAK ( ) Fylkestinget tek finansrapporten for 1. tertial til orientering. 26/12 HØYRINGSUTTALE - PLANFORSLAGET TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Kristian Helland sette fram slikt forslag: Endringsforslag: Punkt 14 Fylkestinget ser det som avgjerande viktig at arbeidet og ber om ei vidare satsing på Vossebanen snarast råd. Mona Røsvik Strømme sette fram slikt forslag: Tillegg punkt 10: vert opprusta og utbygd til å vere dei hovudpulsårene dei skal vere krev fortgang i planlegging og utbygging av: RV 555 Sotrasambandet Aud Karin Oen sette fram slikt forslag: Bergensområdet behov for statleg medfinansiering Tillegg under punkt 3: a) Hordaland fylke skal vere ein aktiv pådrivar for miljøvenlege transportløysningar i Bergensregionen, m.a. rask utbygging av bybane til alle bydelar, kollektivfelt på alle innfartsårer, plan for parkering med skyss, og meir miljøvenleg motorteknologi for buss. Tillegg under punkt 4: b) For å sikre ei nasjonal satsing på bybane i dei store byane ber fylkestinget om at det vert etablert ein ny post på samferdselsbudsjettet med øyremerkte midlar til bybane og buss med elektrisk framdrift eller anna motorkraft som ikkje forureinar. Fylkestinget ber om at NTP får ein ny post som kan bidra til å finansiere omgjering av 2-felt på dei firefelts innfartsårene til Bergen til kollektivfelt, eventuelt med sambruksfelt som overgangsordning i 2 år. Midlane skal gå til betre busstilbod på strekninga. Nytt punkt: c) NTP må føreslå eit nasjonalt kunnskapssenter for planlegging, utbygging og drift av bybane. Lokalisert i Bergen. Alternativt forslag under E39 opprusta og ferjefri: d) Fylkestinget ber om at planlegging av høgfartstog Bergen Stavanger vert starta opp. Utgreiinga må vurdere om lina kan nyttast til godstransport på natt. Tillegg under Øvrige riksveginvesteringar: e) Med kollektivfelt og dimensjonering for Bybane. Tillegg/ny første setning under Jernbane: f) Fylkestinget ber om at det vert oppretta ei ordning med eit statleg jarnbanefond, gjerne etter modell av luftfartens Avinor. 13

14 Tillegg under Jernbane: h) TRAFIKKSIKRING NTP må føreslå ein nasjonal plan for betre skilting, nedsett fart ved skular og barnehagar og andre tiltak for vise at samfunnet verdset sikre skulevegar. NTP må føreslå ein nasjonal plan for å trafikksikre gang og sykkelvegar som gjev prioritet til dei kommunane som legg til rette areal. Planen må opne for at kommunane kan søkje midlar til juridisk assistanse for å sikre historiske barnetråkk som vert lukka av private grunneigarar. Nytt punkt: i) ELEKTRIFISERING NTP må foreslå ein plan for teknologisk innovasjon for buss, ferje og passasjerbåt som kan gje utsleppsfrie motorar. j) Tillegg under Sjøtransport og arbeid for å utvikle motorar som er fri for skadelege utslepp. Aud Karin Oen sette fram slik protokollmerknad: SV kan ikkje støtte kravet om kraftig auke i planramma på 65 % før kollektiv- og miljøprofilen i fylkestinget si innstilling til NTP er blitt betre. Silje Hjemdal sette fram slikt forslag: Fylkestinget peikar på NSB sin mogelegheitsstudie knytt til tog (gods/personar) mellom Åsane og Flesland og ber om at Jernbaneverket vurderer og eventuelt kvalitetssikrar mogelegheitsstudiet. Prosjektet må sjåast i samanheng med folkeveksten i regionen og Bergen. Atle Kvåle sette fram slikt forslag: Tilleggsforslag til punkt 11 under avsnitt om finansiering: Samtidig bør det vurderast ei finansieringsordning der bompengeselskapa/ fylkeskommunane kan få gunstige statslån. Ruth Grung sette fram slikt forslag: Nytt forslag til erstatning av første avsnitt under sjøtransport: Regjeringa har i samband med NTP-varselet både ein eigen godsstrategi og ein eigen nærskipsfartsstrategi. Fylkestinget støttar dette arbeidet, og peikar på at det er viktig å lukkast i å overføre gods frå vei til sjø og bane. Det er miljøvennleg, trafikksikkert og kostnadseffektivt. Fylkestinget ber derfor om auka statleg engasjement, mellom anna gjennom å gå inn på investeringssida i utvalde hamner for å sikre ei framtidsretta hamneutvikling som kan handtere betydeleg auka godsstraumar. Det er viktig at Storting og regjering i NTP sikrar sjøtransportens konkurranseevne, m.a. gjennom å redusere avgiftene på miljøvennleg godstransport. Røysting Innstillinga punkt 1 vart samrøystes vedteke. Innstillinga punkt 2 vart vedteke mot 3 røyster (SV, R). Innstillinga punkt 3 vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag a) fekk 3 røyster (SV, R) og fall. Innstillinga punkt 4 vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag b) fekk 3 røyster (SV, R) og fall. Innstillinga punkt 5 og 6 vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag c) fekk 4 røyster (SV, R, MDG) og fall. 14

15 Innstillinga punkt 7 vart vedteke med 54 mot 3 røyster (SV, R) for Oen sitt forslag d). Oen sitt forslag f) fekk 8 røyster (KrF, SV, R) og fall. Innstillinga punkt 8 og 9 vart samrøystes vedteke. Innstillinga punkt 10 med Strømme sitt forslag og Oen sitt forslag e) vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag h) fekk 2 røyster (SV) og fall. Innstillinga punkt 11 ekskl. OPS med Kvåle sitt forslag vart samrøystes vedteke. Innstillinga punkt 11 inkl. OPS med Kvåle sitt forslag vart vedteke mot 3 røyster (SV, R). Innstillinga punkt 12 og 13 vart samrøystes vedteke. Innstillinga punkt 14, 1. og 2. avsnitt, med Helland sitt forslag vart samrøystes vedteke. Innstillinga punkt 14, 3. avsnitt, vart vedteke mot 3 røyster (SV, R). Innstillinga punkt 15, 16 og 17 vart samrøystes vedteke. Hjemdal sitt forslag fekk 16 røyster (FrP, SV, R, MDG, V) og fall. Innstillinga punkt 18 vart vedteke mot 4 røyster (SV, R, MDG). Innstillinga punkt 19 med Grung sitt forslag vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag j) fekk 7 røyster (SV, R, KrF) og fall. Innstillinga punkt 20 vart samrøystes vedteke. Oen sitt forslag i) fekk 3 røyster (SV, R) og fall. Innstillinga punkt 21 vart samrøystes vedteke. VEDTAK ( ) GENERELT OM PLANFORSLAGET TIL NTP Fylkestinget er positiv til målformuleringane i planforslaget og legg særleg vekt på strategiane om å satsa på tiltak som gjev meir miljøvenleg transport i byområda, regionforstørring, auka gjennomføringsevne og auka satsing på drift- og vedlikehald. BEHOV FOR AUKA ØKONOMISKE RAMMER 2. For å sikra meir klima- og miljøvenleg transport i byområda, naudsynte riksveg- og jernbaneinvesteringar, auka satsing på skredsikring og drift og vedlikehald, må dei økonomiske rammene i Nasjonal transportplan aukast med 65 % i høve til planramma. BERGENSOMRÅDET BEHOV FOR STATLEG MEDFINANSIERING 3. Fylkestinget sluttar seg til forslaget om å etablera bypakkar/regionpakke Bergen med føresetnad om forpliktande statleg medfinansiering. 4. For å sikra kontinuerleg utbygging av bybanen etter at byggetrinn 3 er ferdigstilt i 2016, og naudsynte veg, gang, kollektiv (m.a. park&ride ved riksvegårene) og sykkelinvesteringar, vil statleg medfinansiering på 7-10 mrd. kr i ein regionpakke/ bypakke for Bergensområdet vera avgjerande. 5. Planforslaget peikar på at fylkeskommunane, med dagens inntektsramme, ikkje er i stand til å finansiera auken i driftstilskot til kollektivtrafikken for å utvikla eit kapasitetssterkt og konkurransedyktig kollektivtransportsystem. Fylkestinget krev at fylkeskommunen sine frie inntektsrammer vert auka i samsvar med behovet for auka driftstilskot. 6. Allereie planlagde, høgt prioriterte prosjekt i regionen som då vil inngå i region/ bypakkar, må framleis halda sin høge prioritet om ikkje bypakkane skulle verta ein realitet. E39 - OPPRUSTA OG FERJEFRI 7. Det er avgjerande for kommunikasjonane og konkurranseevna på Vestlandet/ Hordaland at det vert realisert ferjefri E39 med gode tverrsamband så raskt som råd. Fylkestinget vil prioritera prosjekt som gjev rask realisering. Opprusting og ferjefri E39 gjennom Hordaland frå nord til sør får særskilt prioritet i NTP E39 er den viktigaste transportåra på Vestlandet. Ein ferjefri E39 mellom Bergen og Stord, vil saman med realisering av Nyborg-Klauvaneset og ny strekning Os-Bergen bidra til ein meir 15

16 robust og integrert bu- og arbeidsmarknad i dette området. Det er i samsvar med strategien i NTP-forslaget om å redusera avstandskostnader, bidra til regionforstørring og styrkt regional utvikling. E16 TRYGG OG FRAMTIDSRETTA 8. E16 har hatt en sterk auke i trafikk og er vorte ein av dei mest ulykkesutsette vegane i fylket. Fylkestinget ber om at det snarast vert sett i gang i gangsettes ein samla KVU for transportkorridoren mellom Arna og Voss som omfattar E16 og Vossebanen. E Fylkestinget legg til grunn at Stordalstunellen på E134 vert ferdigstilt etter gjeldande plan og at Haukelitunnelane (miljøtunnelar) vert planlagde med oppstart i 2015 og ferdigstilte ferdigstillast i løpet av planperioden. ØVRIGE RIKSVEGINVESTERINGAR 10. Fylkestinget forventar at riksvegane i Hordaland vert opprusta og utbygd til å vere dei hovudpulsårene dei skal vere for å binde regionane og landsdelane saman. Fylkestinget krev fortgang i planlegging og utbygging av: Rv 555 Sotrasambandet med kollektivfelt og dimensjonering for bybane. Rv 13 Jøsendal-Voss-Vangsnes der mellom anna vedteken fylkesdelplan for Voss-Vik frå 2006 må oppfyllast ved at tunellprosjektet vert prioritert i siste del av planperioden. Rv 7 Eidfjord-Haugastøl (KVU) Jfr. fylkesrådmannen sine merknader vedkomande riksveginvesteringar i saksutgreiinga. Fylkestinget forventar at satsinga på Turistvegar held fram. Det er eit verdifullt tiltak som byggjer opp under fjorlandskapet som reiselivsatsing. Ikonpunkt bør utviklast og finansierast med statlege midlar. FRAMDRIFT OG FINANSIERING 11. Staten må ta grep for å effektivisera planprosessar for å tryggja raskare gjennomføring frå framlegg til ferdig prosjekt. Staten må m.a. innføra prosjektfinansiering og ta i bruk alternative ordningar (t.d. fleirårig budsjettering, aksjeselskap, OPS m.m.) for å sikra meir effektiv prosjektgjennomføring. Samtidig bør det vurderast ei finansieringsordning der bompengeselskapa/ fylkeskommunane kan få gunstige statslån. RASSIKRING 12. Fylkestinget ser at i lys av den vesentlege kostnadsauken vi ser på prosjekta, må den nasjonale ramma opp frå 1 til 2 mrd/år. STYRKT STYRKA DRIFT OG VEDLIKEHALD AV VEGNETTET 13. Fylkestinget stør framlegget om eit eige statleg program for å redusera vedlikehaldsetterlsepet på fylkesvegar, t.d. gjennom auka rammeoverføring til fylkeskommunane. Fylkeskommunane må få kompensert for prisveksten på driftskontraktane, tilsvarande den statlege priskompensasjonen for riksvegnettet. JERNBANE 14. Fylkestinget ser det som avgjerande viktig at arbeidet med dobbeltspor mellom Bergen og Arna vert starta opp i 2013, og ber om ei vidare satsing på Vossebanen snarast råd. Bana må rustast opp opprustast slik at den ivaretek Intercity funksjonen og styrkar indre Hordaland med Voss som regionsenter, og som ein del av pendlarregionen rundt Bergen. Timefrekvens vil auka konkurransekrafta til banen. Utbetringa er og viktig for godstransport på Bergensbanen, då dobbeltspor Bergen - Arna og fleire kryssingsspor vil sikra betre regularitet. Dette vil og føra meir gods frå veg til bane. 16

17 Fylkestinget vil ha fortgang i lokalisering av ny godsterminal i Bergen, slik at dei 600 millionane som er sett av frå 2018 til å rusta opp dagens terminal kan gå til etablering av ny terminal. 15. Fylkestinget rår til at alternativ B i høgfartsutgreiinga, med forsert utbygging på eksisterande trase, vert lagt til grunn for vidare utvikling av Bergensbanen. For å få redusert reisetida mellom Oslo og Bergen ned mot 4 timar, må investeringane i utbetringar og lange kryssingsspor på eksisterande Bergensbane aukast monaleg, og Ringeriksbanen byggjast. 16. Fylkestinget forventar at planleggingsarbeidet for Ringeriksbanen vert teke opp igjen gjenopptatt snarast mogleg, og at planprosessar for denne vert gjort uavhengig av planane for E16. Ny organisasjonsmodell og finansieringsordning må utprøvast i dette prosjektet, i tråd med omtale i framlegget til NTP. 17. NTP må gje prioritet til nye togsett på strekninga Bergen-Voss-Myrdal. LUFTFART 18. Fylkestinget vil setja fokus på at Bergen Lufthamn, som nest størst i Noreg og ein av berre kun to flyplassar i Hordaland, må verte prioritert slik at ny terminal på Flesland kan realiserast parallelt med at bybana når Flesland for å få størst mogleg effekt av bybaneinvesteringa, og avhjelpe kapasitetsproblema ved lufthamna sin terminal. SJØTRANSPORT 19. Regjeringa har i samband med NTP-varselet både ein eigen godsstrategi og ein eigen nærskipsfartsstrategi. Fylkestinget støttar dette arbeidet, og peikar på at det er viktig å lukkast i å overføre gods frå vei til sjø og bane. Det er miljøvennleg, trafikksikkert og kostnadseffektivt. Fylkestinget ber derfor om auka statleg engasjement, mellom anna gjennom å gå inn på investeringssida i utvalde hamner for å sikre ei framtidsretta hamneutvikling som kan handtere betydeleg auka godsstraumar. Det er viktig at Storting og regjering i NTP sikrar sjøtransportens konkurranseevne, m.a. gjennom å redusere avgiftene på miljøvennleg godstransport. Sjøbasert passasjertransport må utviklast og vektleggjast meir enn til no i det vidare arbeidet med kollektivsatsinga. FISKERIHAMNER 20. Austevoll fiskerihamn var omtalt i førre NTP, og det er planlagt oppstart av prosjektet i Fylkestinget finn det likevel naturleg å understreka prosjektet si regionale betydning og at prosjektet må realiserast som planlagt. 21. Fylkestinget viser elles til fylkesrådmannen sitt saksframlegg, som ein del av høyringsuttalen til planforslaget om Nasjonal transportplan Protokollmerknad frå SV SV kan ikkje støtte kravet om den kraftige auken i planramma på 65 % før miljøprofilen i fylkestinget er blitt betre. 17

18 27/12 E 134 STORDALSTUNNELEN - BOMPENGESØKNAD Innstillinga vart vedteken mot 9 røyster (Frp, R). VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget gir si tilslutning til bompengesøknaden for E 134 Stordalstunnelen slik han ligg føre. 2. Fylkestinget godkjenner at Hordaland fylkeskommune vert bompengeselskap for prosjektet. 28/12 VEDTAK AV REGIONAL PLAN FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG SETESDAL AUSTHEI. HEIPLANEN. VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget i Hordaland vedtek Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei i samsvar med plan- og bygningslova 8-4, med dei endringane som går fram av fylkesrådmannen si saksframstilling. 2. Vedtaket vert gjort under føresetnad av at dei andre fylka Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Rogaland gjer likelydande vedtak. 29/12 NORHEIMSUND INDUSTRIER AS - SØKNAD OM LÅN VEDTAK ( ) 1. Hordaland fylkeskommune gjev eit lån til Norheimsund Industrier AS på kr Fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenna lånevilkåra. 3. Budsjettet for 2012 vert endra slik: Stad Art Prosjekt Tekst Meirutg./ Meirinnt Norheimsund Ind. AS - utlån Bruk av investeringsfond /12 REGIONALT FORSKINGSFOND VESTLANDET - ÅRSMELDING 2011 VEDTAK ( ) Fylkestinget godkjenner årsmeldinga frå styret i Regionalt forskingsfond Vestlandet for /12 VEDLIKEHALD AV SKULEBYGG - OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJON Aslaug Hellesøy sette fram slikt forslag: 18

19 Nytt punkt 2: Det er ei målsetjing å gjennomføre planen innan 8-10 år. Dan Femoen sette fram slikt oversendingsforslag: Opplærings- og helseutvalget får en sak der det gis en oversikt over skoler som har særlige utfordringer med hærverk og en plan på hvordan vi kan forhindre dette framover. Aud Karin Oen sette fram slikt oversendingsforslag: Fylkestinget merkar seg at kun eit knapt fleirtal av rektorane er nøgd med den eksisterande driftsleiarmodellen, og at meir enn ein femdel av rektorane er misnøgde. På bakgrunn av spørjeundersøkinga ser det ut som om informasjonen mellom eigedomsseksjonen og dei einskilde skulane ikkje er god nok og at fleire rektorar meiner systemet er for rigid. Fylkestinget ber om at rektorane får betre informasjon direkte frå eigedomsseksjonen og systemet opnar opp for større variasjonar mellom skulane. Røysting Oen sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til opplærings- og helseutvalet. Femoen sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til opplærings- og helseutvalet. Hellesøy sitt forslag fekk 27 røyster (KrF, A, SV, R, Sp, MDG) og fall. VEDTAK ( ) Fylkestinget tek saka til etterretning. 32/12 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALET FOR 2011 VEDTAK ( ) Fylkestinget godkjenner årsmelding 2011 for kontrollutvalet. 33/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN Rasmus Rasmussen sette fram slikt forslag: Tillegg/endring: Forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i vidaregåande skular vert flytta til gruppe 1 - prioritert gruppe. Røysting Rasmussen sitt forslag vart samrøystes vedteke. VEDTAK ( ) 1. Framlegg til plan for forvaltningsrevisjon vert vedteken med følgjande endring: Forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i vidaregåande skular vert flytta til gruppe 1 - prioritert gruppe. 2. Planen erstattar tilsvarande plan for perioden

20 3. Planen gjeld for resten av valperioden, , og fram til ny plan etter intensjonen vert vedteken i Fylkestinget delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera endringar og omprioriteringar i planen, samt til å kunna definera og avgrensa konkrete prosjekt innafor dei utvalde områda i planen. 5. Planen skal reviderast og evaluerast minst ein gong i valperioden. Fylkestinget delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera denne revisjonen og evalueringa. 6. Kontrollutvalet skal rapportera resultatet av forvaltningsrevisjonar til fylkestinget minst ein gong kvart år. Viktige revisjonsrapportar skal leggjast fram for fylkestinget etter kvart. 34/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOR PERIODEN Pål Kårbø sette fram slikt oversendingsforslag: «I samband med punkt 4.1 (selskapskontrollprosjekt ) Prioritet Nr. 4 Arkivplikta Ber om at det vert vurdert/lagt til rette for at arkivplikta til selskapa vert ivareteke også etter at selskapa vert avvikla.» Røysting Kårbø sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen. VEDTAK ( ) 1. Framlegg til plan for selskapskontroll vert vedteken slik den ligg føre. 2. Planen erstattar tilsvarande plan for perioden Planen gjeld for resten av valperioden, , og fram til ny plan etter intensjonen vert vedteken i Fylkestinget delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjere endringar og omprioriteringar i planen. Kontrollutvalet vil rapportere til fylkestinget om kva kontrollar som er gjennomførte og resultata av desse. 5. Planen skal reviderast og evaluerast minst ein gong i valperioden. Fylkestinget delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera denne revisjonen og evalueringa. 6. Kontrollutvalet skal rapportere resultatet av selskapskontrollar til fylkestinget minst ein gong kvart år. Viktige revisjonsrapportar skal leggjast fram for fylkestinget etter kvart. 35/12 FORVALTNINGSREVISJON BRUK AV DIGITALE VERKTØY OG LÆREMIDDEL I VIDAREGÅANDE SKULE - REVISJONSRAPPORT I samband med sak 35/12 presenterte Silje Sivertsen frå Deloitte rapporten Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule. Aslaug Hellesøy sette fram slikt oversendingsforslag: 20

21 Revisjonsrapporten Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule vert sendt som melding til opplærings- og helseutvalet. Røysting Hellesøy sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til opplærings- og helseutvalet. VEDTAK ( ) Fylkestinget ber fylkesrådmannen syte for at desse forslaga til tiltak i samband med forvaltningsrevisjonsrapport Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule vert følgt opp ved at det vert: Laga ein handlingsplan innan , som syner kva tiltak som skal setjast i verk for å følgje opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga av følgjande tiltak: Tiltak for å betre samarbeidet og kommunikasjonen mellom opplæringsavdelinga, skulane og ITseksjonen. Vurdering av om det er behov for tiltak for å betre opplæringstilbodet i distrikta, t.d. gjennom å betre dialogen mellom epedagogar og skuleleiingane. Gjere analysar av rapportering om digital grunnkompetanse blant tilsette og setje i verk tiltak som er eigna for å redusere manglar på kompetanse innanfor bruk av digitale verktøy og læremiddel. Auka fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel (IKT som ein integrert del av undervisninga) og klasseleiing i digitale klasserom. Bidra til at PDS-funksjonane i større grad vert involverte i skuleleiinga sitt arbeid med digital utvikling ved alle dei vidaregåande skulane i fylket, og særleg vurderer ei klargjering av IKTkonsulenten si rolle i skulane si digitale utvikling. Arbeide for at dei faglege arbeidsutvala i større grad vert nytta som ein arena for kompetanseutvikling- og deling for pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel i alle fag ved dei vidaregåande skulane. Sikre at digitale utvikling får naudsynt fokus i opplæringsavdelinga sitt oppfølgingsarbeid ovanfor skulane. Setje i verk tiltak som sikrar at alle skuleleiingane har tilstrekkeleg fokus på utviklinga av digital kompetanse, og arbeider for å redusere skiljet mellom skulane som satsar på arbeidet med digitale verktøy og læremiddel og dei som i liten grad satsar på det. 36/12 SUNNHORDLAND LUFTHAVN A/S - STYRKING AV EIGENKAPITALEN Terje Søviknes er styremedlem i Sunnhordland Lufthavn AS. Fylkestinget vedtok samrøystes at han var ugild. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Torill Eidsheim stilte spørsmål om ho var ugild fordi ho er varamedlem i Sunnhordland Lufthavn AS. Fylkestinget vedtok samrøystes at ho ikkje var ugild. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Mona Røsvik Strømme sette fram slikt oversendingsforslag: Ber fylkesrådmannen om å gå i dialog med Avinor om overtakelse av Sunnhordland Lufthavn A/S. Mona Røsvik Strømme trekte forslaget sitt. Det var 56 representantar til stades. 21

22 Røysting Innstillinga vart vedteken mot 3 røyster (SV, MDG). VEDTAK ( ) 1. Hordaland fylkeskommune går inn med ny aksjekapital i Sunnhordland Lufthavn AS med kr (21%). 2. Budsjettet for 2012 vert endra slik: Stad Art Prosjekt Tekst Meirutg. Meirinnt Sunnh. Lufthavn - aksjar Bruk av investeringsfond Fylkesrådmannen får fullmakt til å avtale utvida nedbetalingstid for utlån til selskapet. 37/12 SØKNAD OM PERMISJON FRÅ FYLKESKOMMUNALE VERV VEDTAK ( ) 1. Representanten Monica Nilsen får permisjon frå fylkeskommunale verv t.o.m For den tida Monica Nilsen har permisjon vert det gjort slike suppleringsval: a. Medlem i fylkestinget etter opprykk: Rosalind Fosse b. Medlem i fylkesutvalet: Inger Ulvund c. Medlem i administrasjonsutvalet: Inger Ulvund d. Medlem i fylkesvalstyret: Inger Ulvund e. Varamedlem i fylkesutvalet: Rosalind Fosse f. Varamedlem i administrasjonsutvalet: Rosalind Fosse g. Varamedlem i fylkesvalstyret: Rosalind Fosse 38/12 TERTIALRAPPORT PR. 30. APRIL REKNESKAPSPROGNOSE Tom Skauge sette fram slikt oversendingsforslag. Fylkestinget ber administrasjonen legge frem sak om: 1. Kollektivfelt på alle innfartsårer med fire felt, gjerne med sambruksfelt som overgangsordning. Slike rammebetingelser vil bedre kollektivtilbudet, fremkommeligheten for buss og dermed redusere driftsutgiftene. 2. Utvide trolleybussnettet til Oasen. 3. Inkludere trolleybussorganisasjonen i Skyss. Røysting Skauge sitt forslag vart samrøystes vedteke oversendt til samferdselsutvalet. 22

23 VEDTAK ( ) Fylkestinget tek tertialrapporten til orientering. Investeringsbudsjettet for 2012 vert endra slik: Meirutg./ Mindreutg./ Stad Art Prosjekt Tekst mindreinnt. Meirinnt Veginvesteringar Forskottering Overf. frå kommunar Overf. frå andre Bruk av lån /12 GRIEGHALLEN - FORNYINGSPROSJEKTET Pål Kårbø gjekk frå som ugild fordi han er styremedlem i Grieghallen. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Nils Marton Aadland stilte spørsmål om han var ugild fordi han er varamedlem til styret for Grieghallen. Fylkestinget vedtok samrøystes at Aadland ikkje var ugild. Jf. forvaltningslova 6, 1. ledd e. Det var 56 representantar til stades. VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget vil medverka til at Grieghallen vert fornya i samsvar med dei kostnadene forprosjektet har indikert. Dette føreset at Bergen kommune og staten medverkar tilsvarande. 2. Fylkestinget føreset at dette vert løyst som eit tillegg til budsjettposten som er sett av til kulturbygg med regionale funksjonar. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen koma attende til dette i samband med budsjettet for /12 BUSINESS REGION BERGEN AS - STYREREPRESENTASJON Saka vart trekt. Tom-Christer Nilsen Birthe Eriksen Alexander Fosse Andersen Gro Stien Thorvaldsen sekretær 23

24 24