Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Forbundsleders tale til NRFs landsmøte 4 august 2017 Kjære delegater, gjester og medarbeidere Det er en glede for meg å ønske velkommen til Norsk Revmatikerforbunds 27 landsmøte her på Reuma Sol. Nydelig sted for et landsmøte- Litt varmere enn siste landsmøte i Alta. Reuma Sol er et sted vi kan være stolte av. Visjonen for sentret er «Å være det beste ferie-. opplevelses og rehabiliteringssenter for gammel og ung i et helsefremmende klima» og i den forbindelse er det også flott at det arrangeres landsmøte her. Som eier av dette stedet er det en viktig strategi å legge forholdene best mulig til rette for at de ulike ledd i vår mangfoldige organisasjon bruker stedet aktivt samtidig med at vi som eier gir stedet best mulig rammebetingelser slik at sentret kan gjennomføre den flotte visjonen. Takke de to styrene med Greta og Tor Eivind i spissen -som i samarbeid med sentrets ledelse jobber systematisk for at Reuma - Sol blir en ledende institusjon med tilfredse kunder og god økonomi. NRF skal være en aktiv eier av Reuma-Sol, og få enda klarere fram i norsk offentlighet at Reuma -Sol eies av en frivillig organisasjon en viktig folkehelseaktør - nemlig Norsk Revmatikerforbund og at Reuma Sol gir et tilbud som både helseforetak, kommuner og private kunder kan ha stor nytte av. Landsmøte er den sentrale møteplassen i NRF: For en professor er jo landsmøte nærmest en eksamen der styret skal rapportere om det som har skjedd siden forrige landsmøte i Alta og se litt fremover. Utfordringen er at det skjer så vidt mye i NRF at en må begrense seg en god del. En tale bør være som en kjole. Tilstrekkelig lang at den dekker det vesentlige. Men også så kort at den fanger oppmerksomheten. Mitt utgangspunkt er slik jeg avsluttet i Alta med det ordspråket som hele tiden har vært basis i de 5 åra jeg har ledet forbundsstyret. Augustins fine formulering. «Når du styrer og leder må du ha fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt.» Hva er så de sentrale spørsmål for NRF? Jeg mener 5 forhold er spesielt viktige. Samfunnsoppdraget og hovedoppgavene til NRF For det første vi må hele tiden tenke på samfunnsoppdraget? Hvorfor har vi et Norsk Revmatikerforbund? NRF har et klarere samfunnsoppdrag- skal være «talerør for revmatikernes behov på alle samfunnsarenaer». I hele 66 år har NRF hatt dette viktige samfunnsoppdraget og jobbet for å bedre levekårene for de mange som har slitt og sliter - med revmatisme og muskel- og skjelettproblemer. Det er grunn til å være stolt over det en har oppnådd. Gjennom sitt omfattende engasjement på mange områder har NRF spilt en viktig rolle for at revmatikeres levekår bedres. Vi vet at behovet for støtte er stort. Omtrent 300 hundre tusen nordmenn har revmatiske sykdommer. Andre revmatikere er imidlertid så hardt rammet at de sliter i dagliglivet og ikke kan delta i ordinært samfunnsliv hvis de ikke får hjelp og støtte. Mange revmatikere har en sykdom som verken kan forebygges eller kureres. Selv med sunn livsstil og velvilje har revmatikere mange lidelser som gjør livet krevende. Et karakteristisk trekk ved revmatiske lidelser er at sykdomsforløpet svinger mye, både fra dag til dag, og over tid noe som krever at vi som samfunn må stille til rådighet dynamiske og kontinuerlige tilbud. Derfor må NRF være synlige og være et tydelig talerør for revmatikernes behov på viktige politiske, administrative og faglige arenaer og vi må skape en organisasjon med engasjement og vitalitet. 1

30 NRF har en flott historie og det har vært gjort en imponerende innsats for å bedre revmatikernes levekår. Utfordringene er imidlertid fremdeles store. En undersøkelse av muskel - skjelettsykdommer viste at dette er den sykdomsgruppen som er mest til hinder for god folkehelse i den vestlige verden og at Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av kroniske muskel og skjelettsykdommer og at dette er den dyreste av våre helseproblemer og at kostnadene er doblet på 5 år. Hva krever samfunnsoppdraget? Hva må vi så gjøre for å ivareta dette samfunnsoppdraget på en god måte? Da er det særlig 4 forhold, som glir over i hverandre, men som vi må ha oppmerksomhet på. Vi må passe på at vi gjennomfører aktiviteter som er viktige for våre medlemmer. Vi må drive et aktivt interessepolitisk arbeid og både jobbe og lobbe, vi må passe på økonomien som jeg har sagt så mange ganger- økonomien er som hjertet den er ikke selve livet, men den holder liv i livet og vi må som enhver annen organisasjon passe på at vi ikke bruker penger vi ikke har. Den 5 kritiske suksessfaktoren er at vi organiserer oss slik at vi blir en slagkraftig, effektiv og involverende organisasjon. Ledelse og organisasjon er som økonomi- ikke noe mål i seg selv, men et viktig virkemiddel for å nå de mål vi setter oss. Hvis vi ikke organiserer oss på en god måte og passer på at det er klarhet i roller og ansvarsfordeling og løpende jobber med å utvikle organisasjonens kultur og kompetanse, klarer vi verken å ha et høyt aktivitetsnivå eller å drive et godt interessepolitisk arbeid. I de sakene som legges fram på landsmøte får dere mer utførlige beskrivelser og drøftinger av mange av disse temaene. Jeg vil derfor i denne sammenheng begrense meg og bl.a. ikke si mer om økonomien enn at det nå går langt bedre økonomisk enn det gjorde for en del år tilbake. Det har vært et viktig mål for styret at den reelle driften ikke går med underskudd. Arv og gaver skal være noe vi bruker til ekstraordinære satsinger. Og det har vi fått til. Og som dere ser av budsjettforslaget for 2018 er det lagt opp til en aktivitet hvor kostnader skal dekkes av driftsinntekter. Dette er en krevende utfordring. Det har gjennom mange år vært personalkostnadene som har tynget økonomien nasjonalt og vi har vært gjennom mange diskusjoner om hvordan en får ned utgiftene. Vi må, som andre ansvarsbevisste aktører i samfunnet, sette tæring etter næring. Og det klarer vi nå fordi de ulike leddene i organisasjonen - lokalforeningene, fylkeslagene, fylkesledere, fylkessekretærer, generalsekretær og sentral administrasjon og forbundsstyret tar ansvar. Det er et tillitstegn når revisor roser økonomistyringen og synes vi har lagt opp til en riktig økonomisk strategi ved at vi har satt av så vidt mye midler til selvpålagte restriksjoner noe som fører til at det- rent regnskapsteknisk kan se ut som økonomien ikke er så god som den faktisk er. Høyt aktivitetsnivå Norsk Revmatikerforbund har i 2015 og 2016 hatt et høyt aktivitetsnivå både ute i lokallag, fylkeslag, og i sekretariatet. Det gjøres en uvurderlig innsats av både tillitsvalgte, ansatte og ildsjeler rundt omkring i hele landet. Når mange tusen frivillige jobber aktivt for revmatikernes saker oppnår vi gode resultater. Det så vi kampen om behandlingsreiser hvor NRF på alle nivåer jobbet målbevisst med velbegrunnet argumentasjon og dokumentasjon. Det ligger en enorm kraft i det arbeidet som gjøres i de mange revmatikerforeningene omkring i landet m.h.t. bassengtrening, medlemsrekruttering, kurs og temakvelder, sosiale aktiviteter og interessepolitisk arbeid. Det er stor variasjon i aktivitetsnivået i de ulike lokallagene. Mens noen lag har mange aktiviteter på gang er det andre lag som sliter med å få hjulene i gang. Det å finne på saker som interesserer og engasjerer mange, kan ofte være vanskelig. Det vi må bli flinkere til er å lære av hverandre. Vi ser for eksempel hvor mye 2

31 lettere det er å engasjere medlemmer hvis kommunene har tilbud om trening i varmtvann. Som forening har vi et viktig mål å jobbe for at flest mulig av våre medlemmer får gode bassengtilbud. Et slikt mål kan ikke vedtas av landsmøte, men det er viktig å informere landsmøte om at vi vil presse på alt vi kan, både nasjonalt og lokalt, for å få dette til. I de to siste åra, har det som beskrevet i de vedlagte årsrapportene vært tilbudt medlemmer relevante tjenester, vi har vært vaktbikkje på vegne av medlemmene overfor politiske beslutninger og på alle nivåer i vår mangfoldige organisasjon samarbeider vi med mange faglige aktører. Tusen takk til alle tillitsvalgte og ansatte som legger ned så mye arbeid i å bedre levekår, helsetilbud, trening og skape sosiale arenaer for våre medlemmer. Det som gleder meg aller mest når det gjelder våre mange aktiviteter- som likepersonsarbeidet, bassengtreninger, e-læringskurs, frisklivsagenter, kostholdstilbud, og diagnosearbeid, er når jeg treffer revmatikere eller leser i R-magasinet om revmatikere som gjennom NRFs ulike aktiviteter hjelpes til å mestre sitt liv på en bedre måte. Som helseministeren alltid pleier å si- det å ha helse dreier seg om å mestre den livssituasjonen en er i og dere kjenner jo alle godt til den metaforen vi har definert som målet for NRFs aktiviteter - «NRF skal gjøre landets Helseminister til god helseminister for våre pasientgrupper og så skal vi gjøre våre medlemmer til gode helseministre i egne liv»! Fint ordspråk som vi har fått mange gode tilbakemeldinger på. I et foredrag jeg holdt på Stortinget, hvor jeg brukte denne metaforen- var det til og med et politisk parti som ville bruke dette ordspråket som retningsgiver for sitt arbeid. Hvilke aktiviteter har så særlig preget NRF de to siste åra?. Medlemstilbud NRF lokale lag arrangerer en rekke kurs og aktiviteter over hele Norge som skal bedre medlemmenes helse, mestringsfølelse og livskvalitet. Det er høy aktivitet i distriktene, og bassengtrening, stavgang og andre lavterskelaktiviteter er blant det mest populære. Fellesskap og lokale treff er grunnmuren i NRF. NRF må hele tiden fornye seg, og bl.a skape tilbud for nye og yngre målgrupper for å sikre rekruttering. Vi er inne i en periode med en langsiktig nedgang i medlemstall. Alle organisasjoner sliter med det. Det er vanskelig å rektrutere medlemmer. Vi lever i en tid hvor også frivillige ønsker å være med på aktiviteter som er tilpasset sine individuelle ønsker og behov.. Vi jobber systematisk med strategier for å få opp medlemstallet og har i de senere år stoppet tilbakefallet. Når det gjelder fremtiden viser jeg til strategier for diagnosearbeidet som kommer opp som egen sak. Dere ser både av planarbeidet og budsjettet for 2018 at vi har lagt opp til medlemsvekst- I planarbeidet var vi litt uenig om hva som er realistisk ambisjonsnivå. Vi skal glede oss over at vi har klart å snu nedgangen i medlemstallet. Viktig at landsmøte diskuterer strategier for å få en langsiktig positiv medlemsutvikling. Og et medlemskap må være mer enn en faktura en gang i året. Vi må gjøre NRF til en organisasjon der flest mulig revmatikere ønsker å være medlemmer. Det som spesielt er viktig nå er å utvikle lokale prosjekter slik at medlemmene får følelsen av at de bruke sin kompetanse og kan være viktige aktører som trengs i det arbeid som gjøres med å bedre revmatikernes levekår. Kurs og kompetanseheving i NRF-skolen For å støtte og inspirere medlemmer og tillitsvalgte over hele landet, har vi i bl.a i flere år arbeidet for å utvikle flere digitale produkter som e-læringskurs som skal være tilgjengelig for folk over hele landet. Dette skal være et supplement, ikke en erstatning for eksisterende kurs og aktiviteter og det skal bidra til kompetanseutvikling innenfor organisasjon og ledelse, aktivitet og mestring, interessepolitikk og kommunikasjon. 3

32 Stor suksess med Frisklivsagenter og Sykt AKTIV I 2016 var de første Frisklivsagentene ferdig opplært og det ble gjennomført Sykt AKTIV kurs i 7 fylkeslag. Tilbakemeldingene fra disse kursene har vært svært gode, vi ser at de treffer en målgruppe vi tidligere har hatt vanskelig for å nå frem til, mennesker med revmatisk sykdom i alderen år. Gjennom kurset lærer deltakere ulike verktøy for å håndtere og mestre kronisk sykdom. Frisklivsatsningen ble videreført i Arbeidsliv Som direkte resultat av bedre medisinsk behandling, er det flere av våre medlemmer som er i stand til å jobbe mer. Men det er mange utfordringer knyttet til å kombinere arbeidsdeltagelse og et liv med kronisk revmatisk sykdom. I 2016 startet vi derfor et arbeid med å kartlegge behov og ønsker for å støtte de av våre medlemmer som ønsker å delta i arbeidslivet- blant annet med et digitalt jobbsøkerkurs. Kosthold Det er svært viktig for pasienter med revmatisk diagnose å ha et kosthold som forbedrer helsetilstanden. I siste nummer av Revmatikeren var det en spennende artikkel om at revmatisk sykdom starter i tarmen. NRF nasjonalt har utviklet et matlagings- og kostholdskurs med fokus på middelhavskost og matglede, som var svært etterspurt i I 2016 ble det utviklet et instruktørkurs i Middelhavskosthold for at flere skal få muligheten til å lære om sunt kosthold med revmatisk sykdom. Diagnosearbeid Så til den viktige strategiske saken som styret inviterer til diskusjon om- diagnosearbeidet. Her viser jeg til saksfremlegget om forslag til endring i organisasjonsstrukturen for å få flere medlemmer, mer attraktive aktiviteter og økt økonomisk støtte som jeg regner med at dere har lest og diskutert så «fillene fyker». Her beskrives bakgrunn, dagens situasjon og forslag til endringer og en drøfting av fordeler og ulemper ved alternativer. Viktig å være bevist at det alltid er fordeler og ulemper ved ulike forslag og i en så mangfoldig organisasjon som NRF må vi ha forståelse for at ulike aktører kan vektlegge ulike forhold forskjellig. Utgangspunktet er en analyse av dagens situasjon som går ut på at mange revmatiske pasienter velger å ikke kalle seg revmatikere, men at de identifiserer seg mer med sin egen diagnose. De ønsker skreddersydd informasjon tilpasset egen diagnose, og mange ønsker å engasjere seg i diagnosespesifikke tilbud i regi av NRF. For å håndtere dette på en god måte har NRF startet en satsning for å styrke diagnosearbeidet. I dag har vi 5 diagnosegrupper med egen landsledelse, i tillegg har vi to fungerende ressursgrupper som arbeider med diagnosespesifikk informasjon, formidling og likepersonstilbud. Planen fremover er å fortsette å styrke diagnosearbeidet gjennom å legge ned dagens diagnoseledelser, og erstatte disse med nasjonale diagnosegrupper som arbeider med færre formelle krav, men mer utadrettet medlemstilbud, og gi mulighet til å etablere selvstendige Diagnoseorganisasjoner med eget organisasjonsnummer og egne vedtekter, uløselig tilknyttet NRF(ala Burg). I de 5 åra jeg har vært styreleder har forholdet mellom lokallag og fylkeslag og diagnosegrupper vært viktige spørsmål. Det er viktig å beholde de gode sider ved dagens struktur samtidig som vi må diskutere alternative måter å organisere diagnosearbeidet. Det er viktig at landsmøte gir tilbakemelding på de forslagene styret kommer med senere i dag. Jeg vil i denne sammenheng begrense meg til å trekke frem hvor viktig det er å tilpasse oss samfunnet-vi må hele tiden ha oppmerksomhet på hvordan vi best kan møte våre medlemmers behov. Det er flott at diagnosegruppene har gjennomført mange 4

33 aktiviteter som skaper engasjement og som er svært populære blant medlemmer og potensielle medlemmer. Extra Stiftelsen Viktig å samarbeide med andre aktører. En slik aktør er Ekstra Stiftelsen. Her har det skjedd store endringer det siste året, og 2016 var en overgangsfase der det ble utdelt færre midler enn tidligere. Dette påvirket også NRF og vi fikk færre midler til færre prosjekter enn tidligere. Men årlig mottar vi viktige midler til små og store prosjekter som bidrar til en hverdag for revmatikere, muskel- og skjelettplagene. Viktig å være stolt av at NRF er den største mottageren av midler fra Extra Express og det har gitt økt aktivitet for lag og foreninger landet rundt. Likepersonsarbeidet Noe av det som har imponert meg mest i de åra jeg har vært styreleder er likepersonsarbeidet. Det drives mye godt likepersonsarbeid i landet, men engasjement, oppfølging og aktivitetsnivå er svært varierende har det derfor fra sentralt holdt vært gjennomført en omfattende kartlegging og det er utviklet en god og fyldig handlingsplan for 2017, BURG: barne- og ungsomgruppen i NRF Alle medlemmer i BURG er samtidig medlemmer i NRF, og i 2016 hadde BURG over 1300 medlemmer. Medlemstallet har vært relativt stabilt, men svakt økende. I løpet av2016 gjennomførte BURG tre vellykkede nasjonale samlinger for ulike segmenter i sin medlemsmasse, den største samlingen ble avholdt her på Reuma-Sol. Samarbeidet med NRF har fortsatt å være et stort fokus, og BURG har blitt mer og mer synlig i alle ledd hos moderorganisasjonen. Kommunikasjon, verving og inntektsskapende arbeid Lokallagene fikk i 2016 det lenge etterspurte profileringsmateriellet som trengs for å verve og stå på stands. Vi er i gang med utvikling av valgkampmateriell for tillitsvalgte for tillitsvalgte for å synliggjøre NRFs saker under Stortingsvalget og for bidra til at styrket satsing på rehabilitering kommer på agendaen i kommunene. Mer om det senere-viktig satsingsområde frem til kommunevalgkampen i Revmatikerdagene NRF markerer seg over hele landet både på Den Internasjonale Revmatikerdagen, og på Den Nasjonale Revmatikerdagen. Mange lokallag meldte om god aktivitet og verveinnsats. NRF sentralt sendte ut en kronikk til alle fylkes- og lokallagsleder som svært mange sendte videre i sitt navn til lokalavisene på den internasjonale revmatikerdagen på høsten. Dette ble svært vellykket og skal gjentas hvert år. NRF sentralt sørget i 2016 for redaksjonelt innhold i et «muskel- og skjelett/revmatisme»-bilag som gikk ut via Dagbladet på Revmatikerdagen i oktober. I sex og samliv med vår beskytter Mårtha Louise- masse media oppmerksomhet- prinsesse og ordfører svært fornøyde når Tone og jeg fulgte de ut til bilene. R-magasinet Den mest populære kommunikasjonskanalen vi har ut mot medlemmene er medlemsbladet vårt som kommer ut fire ganger i året. Viktige temaer ny forskning. psykisk helse, mat og ernæringspolitisk arbeid. 5

34 Facebook I vår digitale tid er selvsagt - Facebook viktig. I 2016 økte antall følgere fra til det vil si rundt 35 prosent økning. Aktiviteten er god, det er mye engasjement (delinger, kommentarer og likes). Dette gir god spredning og vi når også ut med våre budskap utenfor organisasjonen. Dette er en god kommunikasjonskanal for NRF. Nyhetsbrev Høsten 2016 innførte vi faste månedlige elektroniske nyhetsbrev som er målbare. Vi ser via vårt analyseverktøy at forskning og praktisk medlemsnytt slår best an hos leserne våre, og at svært mange åpner og leser våre nyhetsbrev. Vi har utarbeidet ny design og mal for denne kanalen og sender om lag ett brev per måned. Web Web`en er navet i vårt kommunikasjonsarbeid, og gode artikler på web er avgjørende for at vi lykkes på Facebook og med elektroniske nyhetsbrev. Diagnosesidene er våre mest besøkte sider. Ny web ble lansert i 2015, og vi gjorde noen grep for å forbedre webrutinene i Dette er omdiskutert, og er opp til diskusjon. PR (synlighet i media) NRF skaffet til veie et pressemeldingsverktøy sommeren 2016, og dette benytter vi med hell. I sammen med konkrete enkelthenvendelser til media og økt satsing på PR, har dette ført til et økende antall presseoppslag for NRF. Kommunikasjonskurs i fylkene Ny kommunikasjonssjef holdt kurs i en rekke fylker høsten Temaer var PR, skrivetips, verving, sosiale medier og grunnleggende kommunikasjon. Dette ble godt mottatt og er ønsket videre ut i organisasjonen. Ny designmanual I 2016 lanserte vi ny designmanual. Viktig for at NRF kan fremstå som enhetlig og profesjonelt utad. CRM/medlemssystem Vi innførte nytt medlemsregister november Hovedmålet med nytt system er å rekruttere og beholde medlemmer, samt å bedre kommunikasjon med medlemmer slik at det skal være enklere å være tillitsvalgt i NRF. Det er lagt stor vekt på brukervennlighet og enkle operasjoner i løsningen som er tilgjengelig for de tillitsvalgte. Verving Kontingent er en viktig inntektskilde. For hvert medlem vi verver til NRF mottar vi også 200,- kroner fra staten. Høsten 2016 dro vi i gang en ny satsing på verving, og vi bestilte nytt profileringsmateriell. Vi startet planleggingen og opptrapping til en storstilt verveaksjon («Verv en venn») som ble lansert i starten av Generasjonsskifte- krevende omstillinger Generelt kan vi si at årene 2015 og 2016 har vært spennende og krevende år, der vi også har vært gjennom et totalt generasjonsskifte i sekretariatet. Det at mange erfarne ansatte har gått av med pensjon samtidig som nye ansatte skulle håndtere forvaltning av mange 6

35 driftsoppgaver og at vi har igangsatt viktige utviklingsprosjekter, har selvsagt vært krevende. Det å skaffe finansiering, gjennomføre komplekse utviklings prosjekter og samtidig håndtere at mange nye ansatt får nye oppgaver som skal læres opp, er krevende, men vi mener vi i hovedsak har lykkes godt på grunn av ekstra innsats fra mange ansatte. Det er grunn til å være stolt av at vi har klart å gjennomføre store utviklingsprosjekter som ny web, nytt CRM, frisklivsagenter, matkurs, jobbsøkerkurs, brukermedvirkning i forskning, NRF skolen, med mer. Alt dette vil gi NRF et stort løft fremover og være et viktig grunnlag for en fremtidsrettet og attraktiv organisasjon men på kort sikt har det naturlig nok skapt utfordringer ved at mange ansatte og tillitsvalgte blir utslitte. Det er derfor svært viktig at HR-funksjonen nå er styrket og at det stadig jobbes mer systematisk med kompetanseutvikling og kulturbygging. Det er alltid muligheter for forbedringer og jeg har stor ydmykhet for at vi alltid kan bli bedre. Det å styrke kompetansen er det viktigste vi gjør. Bedre finansiering og oppbygging av NRFskolen og e-læringsportal er spesielt viktige tiltak i den sammenheng. Interessegruppearbeid- både jobbe og lobbe. Så til hovedoppgave nr 2 - å drive interessegruppearbeid som er et langsiktig og krevende arbeid. Siden 2013 har NRF hatt en svært tydelig prioritering på to interessepolitiske områder: - Få en tydelig og sterk opptrappingsplan innen rehabilitering for revmatikere - Jobbe for at det skal være enklere for mennesker med revmatisk sykdom å stå i arbeid, og komme inn i arbeidslivet. For å få dette til har vi både jobbet og lobbet vi har avgitt høringer til offentlige dokumenter, deltatt i debatter, høringer og møter på Stortinget, i departementene og direktoratene, samarbeidet med forskningsmiljøer og profesjonsorganisasjoner, deltatt i debatter på sosiale medier og aviser osv. Slikt arbeid kan gjøres mer eller mindre profesjonelt. Viktig å være bevisst at det tar tid å bygge opp tillit med politiske, administrative og faglige aktører. Noen saker er der hele tiden. Har gjennom de årene jeg har vært styreleder i NRF sett at interessegruppearbeid for revmatikere er krevende, men også at vi er ganske gode på dette området. Vil benytte anledningen til å takke hele organisasjonen for alt som gjøres for å påvirke politikere, administratorer og faglige aktører med å få kunnskap som bedrer revmatikeres levekår. Den viktigste interessepolitiske saken i de 5 åra jeg har jobbet i NRF var da vi klarte å få en flertallsregjering til å gå bort fra sitt opprinnelige forslag om å kutte i støtten til behandlingsreiser - flott arbeid fra hele organisasjonen når vi klarte å få daværende helseminister Jonas Gahr Støre til å snu i denne saken. Prosesser for å ivareta brukerne Gjennom de senere år det blitt stadig klarere at vi som brukere skal ha en viktig rolle i helsepolitikken. Nåværende helseminister Bent Høie har formulert en flott visjon «Å skape pasientens helsetjeneste er målet for alt vi gjør». Og i internasjonal helsetjenestepolitikk er det nå stadig flere som sier at «fremtidens leger bør sette enda større pris på den velinformerte pasienten». For at pasienten- brukeren skal ta mer aktivt ansvar for egen situasjon stilles det imidlertid store krav til dialogprosesser mellom pasient og helsepersonell og vi må engasjere oss enda sterkere som brukere. Bl.a er det viktig å styrke vår rolle som brukermedvirker i forskningsprosjekter. Jeg har i løpet av det siste året møtt mange forskere som i enda større grad vil trekke med seg revmatikere i sine forskningsprosjekter. Det å igangsette prosesser og rekruttere og utvikle interne brukermedvirkere fremover er da også i ferd med å bli en stadig viktigere oppgave for NRF bl.a. med støtte fra vårt CRM system. Hørte en fin formulering på 7

36 et forskerseminar nylig «Forskere som ikke ser at det er nødvendig med god brukermedvirkning vil ikke få en lang forskerkarriere.» Viktig for oss i NRF å utnytte dette. Det er til nå bl.a. utviklet og lansert nytt kurs «Brukermedvirkning i forskning», finnes tilgjengelig for alle pasientorganisasjoner på FUNKIS. Det å bygge ut kompetansen i brukermedvirkning i forskning blir stadig viktigere. På lang sikt er det å være med å forme kunnskapsutviklingen på et felt- trolig det viktigste påvirkningsvirkemidlet du har for å oppnå mål. Mangelfull prioritering av rehabilitering og tilbud til kronikere I det interessepolitiske arbeidet må en naturlig nok være bevisst på at det er mange som slåss om politikernes, byråkratenes og faglig aktørers oppmerksomhet. Jeg har jo flere ganger sagt at vårt interessepolitiske problem er at revmatikere og andre kronikergrupper lett faller mellom spesialisthelsetjenestens blålysmedisin og kommunens eldreomsorg. Må hele tiden jobbe med å bli bedre til å begrunne hva vi ønsker at myndigheter og fagfolk skal gjøre for å styrke vår gruppes behov. Hele politikkområdet rehabilitering og tilbud til kronikere trenger et klarere grep. Gjennom flere år har for eksempel rehabilitering vært løftet fram av et enstemmig storting som en av de viktigste helsepolitiske satsingsområdene. Det har vært en lovpålagt oppgave for kommunene siden 1984, og den individuelle retten til tilbudet er nedfelt i lov og forskrift. Men til tross for dette har vi i dag et tilbud preget av både sviktende institusjonstilbud og dårlig tilbud i kommunene. Helt siden jeg ble forbundsleder har dette stått høyt på NRFs og min dagsorden - tok det opp i mitt aller første innlegg i revmatikeren og NRF og jeg har skrevet mye i ulike kanaler om behovet for å styrke rehabiliteringsfeltet-nrf har i ulike brev til myndigheter, bl.a. i hvert års statsbudsjett, tatt saken opp og hatt diverse møter med politiske-administrative aktører hvor vi har understreket at forutsetningene ikke er lagt til rette for at kommunene skal klare den store oppgaven de er pålagt. Vi vet at det kreves veldig god førstelinjetjeneste for å bygge opp gode tjenestetilbud rundt den enkelte bruker og det kreves bredde i tilbudet og samarbeid mellom mange nivåer og aktører på tjenestesiden. I det interessegruppearbeidet vi har drevet i det siste året har vi derfor lagt mye vekt på å dokumentere hvordan det politiske Norge strever med å håndtere tilbudet til personer med muskel- og skjelettlidelser. Har tidligere nevnt at vi har gode tall som dokumenterer hvor viktig det er å investere mer ressurser i tilbudene til personer med muskel- skjelettsykdommer- bruk tallene om igjen og om igjen. Det er lagt fram svært høye tall om hva muskel og skjelettsykdommer koster samfunnet. Tar vi med både direkte og indirekte kostnader blir regningen omtrent 73 milliarder kroner og mer enn 40 % av alle sykemeldinger og over 30 % av alle uføretrygdede skyldes muskel og skjelettsykdommer. I løpet av en måned vil hele 75 % av alle mennesker i Norge oppleve smerter eller plager fra muskel- skjelettsystemet. Opptrappingsplanen NRF må være en tydelig samfunnsaktør som jobber tett opp mot Stortinget, regjeringen og departementet. Det er grunn til å være stolte av at vi lykkes bl.a. med at vi var med på å få Solberg regjeringen til å legge frem en regjeringserklæring der det ble fastlagt at dagens regjering skulle jobbe for 4 viktige forhold for våre medlemmer Innføre fritt rehabiliteringsvalg. Etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. 8

37 Styrke tilbudet om behandlingsreiser og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere pasientgrupper. Etablere en ny finansieringsmodell for fysioterapeuter I praksis er ikke alt fulgt opp slik vi ønsket men vi har oppnådd en del positive ting. Vi har fått en opptrappingsplan for rehabilitering- kommunesektoren skal tilføres en god del millioner kroner for å styrke rehabilitering. Og i den planen som er lagt frem er det brukt mye materialet fra NRF. NRFs innspill- Sintef rapporten «Pasient- og brukerforløp for personer med revmatisk sykdom. -Modell for koordinerte og sammenhengende forløp for personer med revmatiske sykdommer og andre muskel- og skjelettplager» kan finnes flere steder i opptrappingsplanen, noe som er gledelig og motiverende. Det at denne rapporten er brukt i opptrappingsplanen viser at påvirkning nytter! Og sett fra mitt ståsted vil jeg nok si at noe av det viktigste forbundsstyret har fått til siden siste landsmøte er utarbeidelse av SINTEF rapporten og at den ble brukt i myndighetenes opptrappingsplan. Når planen presenteres trekkes vårt innspill frem. Dessverre opplevdes imidlertid regjeringens opptrappingsplan mer som et strategidokument enn en konkret plan. Den har en meget svak finansiering og planen mangler et trygt økonomisk fundament for å få til en reell opptrapping ute i kommunene. Krevende arbeid som ikke lykkes Det som av mange av våre medlemmer opplevdes som mest alvorlig er at regjeringen på samme tid som planen ble lagt fram valgte å legge ned diagnoselisten (fri fysioterapi til flere av våre store kronikergrupper) fra 1. januar Dette tilbudet er for mange av våre medlemmer selve grunnmuren i et kommunalt helsetilbud, og de vil nå i tillegg til økte utgifter også stå i fare for å ikke bli prioritert i en hverdag der det er mangel på fysioterapi kapasitet. Dette er svært alvorlig for våre grupper. Vi jobbet hardt for å stoppe dette vedtaket og fikk blant annet i første runde med oss støttepartiene Venstre og KrF på å forkaste innsparingsforslagene men i den kompliserte salderingen i budsjettet valgte de å stå i lag med regjeringspartiene. Etter fremleggingen av statsbudsjettet og opptrappingsplanen har NRF jobbet svært aktivt med FFO og deres medlemsorganisasjoner for å påvirke situasjonen. Det har vært mye politisk virksomhet og påvirkningsarbeid både ovenfor helsepolitikere, helsefaglige miljøer og media. Vårt mål er å få en mer konkret opptrappingsplan med bedre finansiering og beholde diagnoselisten for å gjennomgå denne og se på forbedringsmuligheter. Dessverre lyktes vi ikke med dette resultatet på kort sikt. Men vi jobber videre med dette påvirkningsarbeidet sammen med bl.a. FFO. Personlig kan jeg si at jeg har jobbet mye politisk med dette. Var bl.a. i dialog med Arbeiderpartiet som lenge var i tvil om de skulle støtte regjeringens strategi med å slette diagnoselisten. Bra at partiet støttet FFO og NRF i å ikke ville slette diagnoselisten - og blir det regjeringsskiftet vil nok Arbeiderpartiet følge opp med å lage en tydeligere opptrappingsplan enn den Solberg regjeringen la fram. Det trengs en stortingsmelding Det å jobbe overfor det politiske miljø er krevende. Politikkutforming blir aldri en helt rasjonell virksomhet. Nå jobber vi spesielt aktivt for å få politikerne til å lage en stortingsmelding som beskriver og drøfter rehabiliteringsutfordringene og kommer med forpliktende tiltak.. Jeg har personlig tatt det opp med mange politikere. Rehabiliteringsfeltet mangler en korporativ aktør- er ikke noe forvaltningsorgan som slåss for rehabilitering- da trenger vi en stortingsmelding som lanserer et politisk grep for å styrke feltet. Vi trenger en klarere politisk strategi for å sikre at vi får et samfunn som gir bedre levekår for kronikere som revmatikere blant annet ved at det skjer en bedring av fysioterapitilbudet i kommunene 9

38 Vi må utnytte at vi har fått laget et viktig interessegruppepolitisk arbeidsredskap som Sintef rapporten som har vist seg å være. Denne rapporten har vært en god investering i å tydeliggjøre behovene som våre grupper har- gjennom å presentere et helhetlig pasient- og brukerforløp. Dette er en løsningsorientert måte å jobbe på for oss som pasientorganisasjon, der vi bruker et språk som passer godt inn i det interessepolitiske arbeidet både overfor politiske, administrative og faglige aktører. Pasientforløp og samarbeid med FFO NRF prøver da også å påvirke FFO til å lage slike pasientforløp for andre kronikergrupper. Pasientforløp tankegangen er i tråd med noe av det mest fornuftige som har skjedd i helsepolitikken de siste åra- ordningen med pakkeforløp for kreft. Det har i 2016 blitt knyttet sterkere relasjon til sekretariatet i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) på mange områder, slik at vi kan vise ytterligere muskler der vi har de samme interessene. Vi opplever at dette vil bli enda viktigere i åra fremover. Det at vi jobber enda tydeligere sammen med FFOs organisasjoner viser at vi vil være løsningsorienterte og tydelige noe som igjen er gunstig for våre saker og påvirkningsarbeidet vi gjør. Hva nå? Det som nå er viktig nå er å utforme en best mulig strategi for at vi rundt omkring i landets kommuner kan sikre oss en god del av de midlene som vil bli overført til kommunene. Implementeringen av samhandlingsreformen har i 2016 vist oss at det er store mangler på helhetlig tenkning i kommunene og dårlig samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det legges ned tilbud i spesialisthelsetjenesten, før det er etablert et tilsvarende kommunalt helsetilbud og dette skaper store utfordringer i hverdagen for mange med revmatisk sykdom. Veldig tydelig sees dette når det gjelder nedlegging av terapibasseng ved sykehusene. NRF sekretariatet har sammen med fylkeslagene i 2016 brukt mye ressurser på å forsøke å få helseforetak og kommunene til å snakke sammen og jobbe sammen med brukerne for å få til gode løsninger. Dette er et svært komplisert arbeid. NRF opplever at det har vært uklare retningslinjer fra Helseministeren ut til både helseforetak og kommunene. Det må jobbes videre med dette både opp imot politikere, helsefaglige miljøer, brukere og media. Primærhelsetjenesteteam Hvilke andre forhold er det vi må passe på når det nå kommer mer midler til kommunene? Fysioterapitilbud er selvsagt svært viktig. Når en spør revmatikere hvor det faglig sviktes i dag trekker også mange frem ansvarlig oppfølging fra fastlegen som har den viktige portvaktrollen. Det er mange land som arbeider mer tverrfaglig og teambasert rundt fastlegens praksis enn vi gjør i Norge. Et resultat av det arbeid som nå gjøres på rehabiliteringsområdet kan forhåpentligvis være at det utvikles bedre samarbeid både mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten og mellom fastlegen og andre viktige faggrupper i den kommunale helsetjenesten som sykepleiere, fysioterapeuter /manuellterapeuter og kiropraktorer slik at vi får gode helsefaglige team som kan utnytte hverandres kompetanse til det beste for mennesker med muskel skjelettlidelser. Gode rehabiliteringsforløp for revmatiske lidelser krever at vi har prosesser fra før det stilles en medisinsk diagnose til dialog med fastlegen og oppfølging i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. Her må vi sikre oss at vi rundt omkring i landet kan få midler fra opptrappingsplanen til hva lokal lagene mener er viktige tiltak. Vi må bygge opp en sterk lokal folkehelsepolitikk hvor våre lokallag i samarbeid med FFO blir viktige helsepolitiske aktører. Både dagens regjering og Arbeiderpartiet har sagt at det å bygge ut 10

39 primærhelsetjenesteteam skal være en prioritert helsepolitisk oppgave i neste stortingsperiode og det blir viktig for oss å sikre at det legges vekt på hensynet til kronikergruppene når dette arbeidet igangsettes. Støtte fylkeslag og lokalforeninger Det blir således svært viktig å støtte fylkeslag og lokalforeninger foran kommunevalget i Kommunene har et stort lovmessig ansvar på rehabiliteringsfeltet. Opptrappingsplanen garanterer at det kommer penger. En av de aller viktigste oppgaver i tiden fremover må derfor bli å utvikle metoder og verktøy for å påvirke kommunene til å bruke økte midler på våre grupper. Må lage konkrete handlingsplaner for å få dette til. Det å få tak i pengene fra opptrappingsplanen og mobilisere midler til revmatikere rundt omkring i det langstrakte landet vårt- blir en av de viktigste oppgavene i åra fremover. Det meste av NRFs arbeid skjer i lokalsamfunn der folk bor. Det å jobbe systematisk med kommunikasjon overfor lokalpolitikken er derfor viktig. Politisk lobbing er et eget fag- se på bøndene. I NRF må vi lage et støtteopplegg for hva fylkes- og lokallag bør gjøre for å vinne fram hos lokalpolitikere. Noen foreløpige enkle råd. Lag et enkelt budskap som politikerne kan huske. Bruk tall, det setter ting i perspektiv. Beskriv konsekvenser hvis tiltak ikke gjøres. Forsøk gjerne å tenke på hvordan dette høres ut sett fra politikernes side. Koble på lokal media- de trenger saker der pasienter utfordrer lokale politikere. Både det apparat vi har på fylkesplan og det vi har på nasjonalt nivå er et støtteapparat for den lokale aktiviteten der den viktigste verdiskapning og kommunikasjon skjer. Valgkampen Viktige at det er valgår. Er i gang med å lage valgkampmateriale. I første omgang viktig å være synlig på Arendalsuka det var gjennom et seminar vi hadde i Arendalsuka - bl.a. med daværende opposisjonspolitiker Bent Høie - vi la grunnlaget for å få inn en del av våre punkter i tiltredelseserklæringen til Solberg regjeringen- andre viktige verktøy- har hjemmesider for interessepolitikk, veldig viktig med samarbeid mellom sentraladministrasjonen og lokal- og fylkeslagene for at rehabilitering og tilbud til revmatikere blir et viktig valgkampspørsmål. Stor utfordring Må erkjenne at den politiske utfordring for NRF er stor. Vi lever i et samfunn med mange pressgrupper som slåss om oppmerksomhet og ressurser. Når det er så vanskelig å få til styrkingen av rehabilitering henger det sammen med flere forhold. Det viktigste er nok at det foregår store endringer i hvor og på måten tjenestene skal leveres på. Gjennom samhandlingsreformen er det lagt opp til at kommunene skal ta et større ansvar, men i praksis sliter en som tidligere nevnt med å få dette til- i dag er det et for fragmentert og dårlig faglig rehabiliteringstilbud. Dermed blir det for tilfeldig hvilke instanser som deltar i kartleggingen av brukernes behov for habilitering og rehabilitering. Det politiske Norge trenger å få en bedre oversikt over hele feltet. Det er behov for en kunnskapsbase overfor den oppgaven som bør gjøres. Jeg savner at det ikke lages bedre statistikk over behovet for tilbud. Jeg skulle ønske at myndighetene påla Folkehelseinstituttet og dets direktør Camilla Stoltenberg å finne fram til tall. I første omgang, mener jeg som 11

40 tidligere nevnt det er spesielt viktig å få laget en stortingsmelding om feltet og å få inn programerklæringer i den nye regjeringens program slik vi fikk til i Betydningen av kontinuerlig organisasjons og forbedringsarbeid Når det gjelder den tredje hovedoppgaven- organisasjonsarbeid så dreier det seg om kontinuerlig å jobbe med å organisere oss slik at vi når de mål vi har satt oss. Målene er det sentrale i alt vi skal gjøre. Som Alice i Wonderland sier det- det betyr ikke noe hvor du går hvis du ikke vet hvor du skal gå. NRF skal, som tidligere nevnt, være en slagkraftig, involverende og effektiv organisasjon som ivaretar revmatikernes interesser på alle samfunnsarenaer. Og for å klare å få det til må en ha orden på ansvars- og rollefordeling mellom organisasjonens mange aktører og påvirke og utnytte kulturen til verktøy for samhandling og forståelse ved måten det kommuniseres på slik at NRF preges av en sterk og integrert kultur med evne til nytenkning, innovasjon og av en løpende kompetanseutvikling. Det har gjennom årene vært lagt frem flere forslag til endringer av organisasjonsstrukturen i NRF. De fleste har blitt nedstemt eller utsatt pga. manglende konsekvensutredninger og samhandling i de ulike leddene. Det vi har lagt vekt på i de 5 åra jeg har vært styreleder er at organisasjonsarbeid er en kontinuerlig forbedringsprosess. NRF må selvsagt hele tiden utvikles for at vi skal leve opp til våre organisatoriske mål. NRF har en rekke formelle ledelses - og styringsorganer som må forholde seg til verdierklæringer, vedtekter, økonomiske rammer, planer, programmer og mye taus kunnskap. Det viktigste organet er jo dere som er her nå - landsmøte. Og det er viktig at landsmøte gir tilbakemeldinger på viktige og vanskelige saker slik som det nå er lagt opp til i styrets forslag om den videre utvikling i diagnosearbeidet. Det spennende er å få til gode prosesser på alle nivåer i organisasjonen. Her er selvsagt aktiviteten i lokalforeninger der det daglige arbeidet utføres spesielt viktig. Alle andre aktører -fylkeslag, og fylkesstyrer og vi som arbeider sentralt må hele tiden ha vår oppmerksomhet på å støtte lokalforeningenes aktiviteter. Det å jobbe koordinert, ha felles fokus og målområder gjør at vi fremstår mer tydelige for omverdenen. Organisasjoner er som sagt noe som kontinuerlig må utvikle seg. Er i gang ulike organisasjons prosesser. Diagnoseforslaget er jobbet frem og utredet i tett samarbeid mellom Diagnose Landsledelsene, Vedtekts komiteen, Forbundsstyret og sekretariatet. Vi startet også et viktig organisasjonsarbeid her på Reuma Sol i fjor vår om forholdet mellom våre organer på lokalt, fylket, og nasjonalt nivå - der var jeg med i en spennende gruppe to aktive fylkesledere Olav og Asbjørn- og en aktiv fylkessekretær Peter Andre. I dette gruppearbeidet ble det klart for meg at det ikke finns noe enkelt svar- i en slik organisasjonsprosess må en få med alle noen råd fra toppen-involvering nedenfra- den som har skoen på vet best hvor det trykker- må spille hverandre gode. Alt tyder på at vi har en organisasjon som er rustet for å håndtere balansens kunst. Har akkurat lest boka til Carsten Jenssen. Vi de druknede der forfatteren utrykker seg fint om betydningen av å ha en god balanse» Det var bare et spørsmål om balansen mellom ulike krefter. Ingen seilte inn i en forrykkende storm med full seilføring. En kaptein satte ikke hardt mot hardt. Han tok rev i seilene: Og fant en balanse: All virkelig orden avhenger av balansen ikke av at den ene undertrykket den andre. Derfor fantes det ingen orden som var etablert en gang for alle». Oppgaven for NRF er også å finne den riktige balansen mellom de mange forhold vi som en viktig frivillig organisasjon må håndtere. Vi må kontinuerlige jobbe med å utvikle gode strategier for hva vi ønsker at lokale lag, fylket og NRF sentralt skal jobbe med slik vi har 12

41 skissert i handlingsplanen for som presenteres senere i dag.en viktig mekanisme for å få relasjonene mellom de 3 nivåene til å fungere på en god måte er trekløver samtaler mellom generalsekretær, fylkesleder og fylkessekretær som skal være et lim som får dette navet virkelig til å fungere- og så vidt jeg forstår går dette samspillet bra- men det er alltid muligheter for forbedringer. Det er mange gode sider ved organisasjonskulturen i NRF. Gjennom de 5 åra jeg har vært i NRF har jeg blant annet sett at en flott side ved organisasjonskulturen er at det er mye latter- vi er en organisasjon der en ikke tar seg selv så alvorlige- må selvsagt hele tiden jobbe med å få bedre samhandling. Ledelse er jo et ord som består av tre deler- le-del og se. Klarer vi å følge opp disse tre aspektene det har vi en god organisasjonskultur. Forholdet mellom leder av forbundsstyret og generalsekretær I arbeidet med å utvikle organisasjonen er det selvsagt viktig at det er klarhet i forholdet mellom forbundsstyret, styrelederen og generalsekretæren. I de 5 åra jeg har vært leder av forbundsstyret har den viktigste jobben for meg vært å drive interessegruppearbeid og å lede styret slik at det fungere som et strategisk kollegium som treffer gode beslutninger(og som selvsagt har tradisjonelle kontrollfunksjoner i forhold til strategi og økonomi som styrer alltid har). Styret skal passe på at vedtakene landsmøte treffer blir gjennomført og at økonomien er i orden og vi skal arbeide på den måten at vi gir generalsekretæren oppdrag på vegne av medlemmene og vedtakene på landsmøtene. I den forbindelse er det spesielt viktig å gi generalsekretær Tone råd, autoritet og mandat til å lede organisasjonen og gjennomføre vedtak. Jeg har i hele min styreperiode understreket at det i NRF som i de fleste frivillige organisasjoner skal være generalsekretæren dvs. Tone som er leder av Norsk Revmatikerforbund og hovedpersonen både internt og eksternt. Et styre skal virke, men ikke synes så mye. Tone skal være NRFs sentrale lederperson som fra dag til dag har hovedansvaret for at vår mangfoldige organisasjon driftes på en ordentlig måte og at det skjer god koordinering og samordning av våre mange aktiviteter. Tone og jeg er helt samstemte i hvordan vi skal spille på lag. Styret har i samarbeid med Kontrollkomiteen fått laget en instruks for styrearbeidet og forholdet mellom styret, styreleder og generalsekretær slik at vi har formelle rammer og orden rundt hvordan det jobbes sentralt. Og som sagt Tone gjør en utrolig innsats for Revmatikerforbundet. Det er nok det viktigste som har skjedd i NRF i den tiden jeg har vært styreleder. Hun blir en stadig bedre leder- rekrutterer gode folk- ser de her på landsmøte fått orden på kommunikasjon-ingebjørg-fått orden på HR-rekruttert Torborg. En kort applaus for Tone. Hun feirer jo også 50 års dag- praktisk måte å ha hele NRF til bursdagsselskap. I tråd med denne arbeidsfordelingen har vi i også i år gitt Tone en aktiv rolle på dette landsmøte nettopp for å understreke hvor viktig generalsekretærrollen er. Det å være sparringspartner med Tone slik at hun blir en best mulig leder har vært- og er en utrolig- inspirerende oppgave. For en som er professor i ledelse har jeg vel også noe bakgrunn for å vurdere ledere -og Tone scorer godt. Hun er både en tydelig boss når det trengs, men ikke minst en empatisk støttende buddy for hele organisasjonen. Hun har virkelig fått dreis på å få folk på ulike nivåer til å samarbeide- bl.a gjennom trekløversamtaler og coaching kurs. Gjennom de kurs Tone kjører kan en faktisk lære seg gode lederteknikker. Verdiorientert lederskap Organisasjonsforskning viser at alle som sitter i lederposisjoner har et spesielt ansvar for å få til det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Ledelse er en selvstendig funksjon som må ivaretas i 13

42 enhver organisasjon og dreie seg om å ta ansvar for å posisjonere, motivere og levere. I en frivillig virksomhet som NRF må det ledes gjennom et verdiorientert lederskap. Det dreier seg først og fremst om å forstå medlemmene og så klare å mobilisere den enorme kraften som ligger medlemmenes og de ansatte og tillitsvalgtes hjerter. Som leder av og i en frivillig organisasjon må du forstå og inspirere og motivere mennesker som er der for å bidra, men som nok har ulik motivasjon for å gjøre det. Du må forstå betydningen av å verdsette det de ansatte og tillitsvalgte gjør og som leder må man være tydelig og imøtekomme ulike interesser, samtidig som man skal nå resultater. I alle frivillige organisasjoner strever en med å få på plass rolle og ansvarsfordeling mellom aktører på ulike nivåer, og det må jobbes kontinuerlig med å utvikle organisasjonen og få gode rolleavklaringer og med å utvikle en god lederkultur og med å lære seg å håndtere ulike spenninger som sentrum kontra periferi, frivillig kontra ansatt, ubetalt kontra lønnet og amatør kontra profesjonell. Jo bedre NRF er til å håndtere disse spenningene, jo bedre rustet er vi til i fellesskap å få til en positiv medlemsutvikling og tryggere økonomi. I de to siste årene har det som tidligere nevnt vært drevet et organisasjonsarbeid som viser at det ikke er noen krise i organisasjonen- det går bra- har orden på mye- men skal ikke skjule at det i NRF som i alle organisasjoner er litt uenighet om ansvarsforhold og roller og at vi derfor hele tiden må avklare om vi er på riktig vei i forhold til samfunnsoppdraget og om vi har orden på strategien, kulturen og kompetansen. Vil alltid være noe strid om organisering viktig at det diskuteres og som tidligere nevnt er det avgitt mange utredninger og vært avholdt mange debatter om organisasjonsspørsmål, Nøkkelen er at vi som organisasjon må være opptatt av at vi vil hverandre vel- spille hverandre gode. Gode samarbeidsrelasjoner er en forutsetning for at organisasjonen Norsk Revmatikerforbund skal fungere på en god måte. Vi må fremstå tydelig- både internt og eksternt. Vi må skape begeistring og mobilisere de ansatte. Vi må jobbe systematisk ovenfor politikere både nasjonalt og lokalt, og vi må hele tiden styrke NRF både internt og eksternt. Internt er det spesielt viktig å få til det best mulige samspill mellom den tillitsvalgte delen og den administrative delen av organisasjonen. Inntrykk av at dette går ganske bra ser ikke ut til at det kommer noe forslag om drastiske endringer prosessen går fint- viktig at NRF har en god -personal og HR-orientert politikk det er nøkkelen for å være en slagkraftig, effektiv og involverende organisasjon. Forholdet mellom tillitsvalgte og sekretariatet Alltid viktig å huske at det som gjør at en frivillig organisasjon som NRF kan levere et høyt aktivitetsnivå- er at de to hovedleddene i organisasjonen - de tillitsvalgte og de ansatte er opptatt av at de spiller på lag- og at oppgaven er å spille hverandre gode. Gjennom de 5 åra jeg har vært styreleder har jeg på nært hold sett hvor viktig begge disse delene av vår organisasjon er - det jeg husker aller best fra landsmøtene og ledersamlingene er de mange lærerike samtalene med tillitsvalgte fra hele landet- har på nært hold sett hvor mye kompetanse de tillitsvalgte har- samtidig har jeg på mine møter i professor Dahls gate - på nært hold sett alt det flotte arbeid som legges ned av en stadig mer kompetent sentral administrasjon. Det å få de to leddene til å spille best mulig på lag er som å lage et blomsterbukett med to litt ulike blomstertyper og så finne gode mekanismer for å få buketten å blomstre. Alle med hage har vel erfaring med at blomsterbed kan være skjøre-kreves godt stell for å få vekk ugresset. Når det gjelder forholdet tillitsvalgte administrasjon er en viktig mekanisme- fellesmøter - hvor tillitsvalgte og administrasjon kan være sammen over noen dager- og drøfte og ta opp vanskelige saker- lære å kjenne hverandre- og utvikle følelsen av at vi alle er et lag men at vi har litt ulike roller. 14