MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/17 17/286 Referatsaker SAKSLISTE 9/17 16/356 SPIKERTELT PÅ CAMPINGPLASSER I AGDENES KOMMUNE - OPPFØLGING AV REGELVERK 10/17 16/340 VEIADRESSER I AGDENES KOMMUNE - PRIVATE VEIER OG HYTTEFELT EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e.f.

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling:

3 Agdenes kommune SPIKERTELT PÅ CAMPINGPLASSER I AGDENES KOMMUNE - OPPFØLGING AV REGELVERK Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: L40 Arkivsaksnr.: 16/356 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Campingplasser som ønsker å tillate oppføring av spikertelt, må ha godkjent reguleringsplan med bestemmelser om utforming og oppføring av bygningskonstruksjonen. Det må gå klart fram av bestemmelsene om det tillates boder, levegger og terrasser, og dersom det skal tillates må det gis bestemmelser om størrelse og utforming. 2. Eier / driver av campingplass i Agdenes må innen utgangen av 2017 legge fram en beskrivelse / skisse for hvordan avstandskrav og ev. branntiltak på campingplassen skal oppfylles. Dersom dette ikke blir gjort, kan kommunen kreve riving av spikertelt og installasjoner som er i strid med plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Vedlegg: 1. Forskrift om campingvognvedtekt, Agdenes kommune, vedtatt av KST Flyfoto fra campingplassene Værnes, Hegg og Breivika fra juni Møtebok med vedtak sak HND 20/15 datert Forslag til bestemmelser om utforming og oppføring av spikertelt / bod / terrasse m.v. på campingplasser i Agdenes kommune, Saksopplysninger: Kommunen foretok våren 2015 en befaring av kommunens campingplasser; Værnes camping, Hegg fritidspark og Breivika Camping, der det ble sett på plassering og størrelse av spikertelt. Det ble konstatert at over 90 % av spikerteltene ikke er oppført i samsvar med plassens reguleringsbestemmelser eller lokal forskrift om campingvognvedtekt for Agdenes kommune. I henhold til lokal campingvognvedtekt har følgende konstruksjon vært tillatt: Transportabelt og demonterbart fortelt av prefabrikert materiale i tilknytning til campingvogn, på maks 15 m2. Hovedutvalget for Næring og Drift vedtok i sak 20/15 den at kommunen skulle utarbeide forslag til bestemmelser om oppføring av spikertelt på campingplasser og sende disse på høring (vedlegg 1). Forslag til bestemmelser om utforming og oppføring av spikertelt / bod / terrasse m.v. på campingplasser i Agdenes kommune, ble oversendt eierne av campingplassene i brev datert

4 Sak 9/ med høringsfrist Forslaget ble også kunngjort på kommunens hjemmeside, og har vært omtalt i Agdenes-Posten. Det har ikke kommet inn skriftlige merknader. Den største utfordringen er imidlertid hvordan man skal håndtere eksisterende bygningsinstallasjoner (spikertelt, uteplasser og boder) som i 99 % av tilfellene er i strid med gjeldende bestemmelser ved at spikerteltene er langt større enn 15 m2 og avstanden mellom spikertelt er under 8 meter. Hvor vidt eksisterende spikertelt tilfredsstiller branntekniske krav, vet ikke kommunen. Lokal forskrift om campingvogner er opphevet og må erstattes av planbestemmelser Lokal forskrift om campingvognvedtekt for Agdenes ble vedtatt av kommunestyret den med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) av 1985, 85. Gjeldende plan- og bygningslov (pbl) som ble vedtatt i 2008, åpner ikke lenger for at kommunene kan vedta lokal forskrift om midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg. Det fremgår av overgangsbestemmelser i pbl ( 34-2 niende ledd) at: «Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 3, 67 nr. 3, 69 nr. 4, 78 tredje ledd, 85 tredje ledd og 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Kommunen kan gi dispensasjon fra vedtekter etter reglene i kapittel 19.» Ordningen med kommunale vedtekter er altså ikke videreført i den nye plan- og bygningsloven, men er erstattet med hjemmel for kommunen til å fastsette generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel jf. pbl Kommunen har også hjemmel til å fastsette mer detaljerte planbestemmelser jf. pbl og 11-11, samt bestemmelser i reguleringsplanen jf Dette betyr at regler om utforming av spikertelt enten må vedtas som en bestemmelse til kommuneplanens arealdel, eller som bestemmelser til reguleringsplan. Oppfølging av ulovlig oppførte spikertelt I oversendelsesbrevet til campingplasseierne skrev administrasjonen at det ikke er tatt stilling til hva som skal skje med spikertelt og bygninger som er oppført i strid med bestemmelsene, men at hovedfokus fra kommunens side vil være å sørge for at brannsikkerheten på campingplassene blir best mulig ivaretatt. Det er også viktig at regelverket blir praktisert likt, slik at det blir like forutsetninger for de som driver campingplassene. Både campingplasseier og den enkelte beboer på campingplasen har ansvar for å forholde seg til gjeldende regelverk. Administrasjonen har også hatt et møte om temaet med nabokommunene Orkdal og Melhus, med hensyn på å finne gode og felles rammebestemmelser for bl.a. spikertelt på campingplasser. Plan- og bygningslovens regelverk i forhold til brann i forhold til campingplasser og spikertelt Side 2 av 12

5 Sak 9/17 I henhold til teknisk forskrift (TEK10) 11-6 «Tiltak mot brannspredning mellom byggverk», skal det være en avstand på minimum 3 meter mellom campingenheter. For å hindre brannspredning under alle forhold, f.eks. sterk vind, vil avstanden måtte økes betydelig. Avstanden på minimum 3,0 m vil imidlertid bidra til å begrense og forsinke brannspredningen slik at personer nær brannen rekker å rømme, og bidra til å lette slokkeinnsatsen. Der det er høydeforskjeller eller vegetasjon som kan bidra til raskere brannspredning, bør avstanden mellom campingenhetene økes. Norsk brannvernforening anbefaler 4 meter mellom campingenheter. Avstand fra campingplass til brannstasjon, tilgangen til vann og framkommelighet og tilgang på slukkeutstyr vil også være faktorer ved vurdering av brannsikkerheten på campingplassene. Fra Veiledning til Byggteknisk forskrift (tek 10) 11-6, andre ledd: Campingenheter bestående av campingvogn, bobil eller telt og lignende med tilhørende fortelt, terrasser, levegger mv., må skilles med avstand minimum 3,0 m. Brennbare konstruksjoner som har høyde mer enn 0,5 m over terreng medregnes som del av campingenheten. Bil som ikke er beregnet for overnatting kan plasseres i mellomrommet mellom campingenhetene. Campingvogner, villavogner og spikertelt søknadspliktige tiltak Campingvogner som henger etter bil (ikke krever spesialtransport på henger) er en midlertidig konstruksjon, og teknisk forskrift (TEK10) gjelder så langt det passer. Campingvogner kan i utgangspunktet plasseres hvor som helst for en periode på inntil to måneder dersom grunneier har gitt samtykke og det ikke er til hinder for allmennhetene eller andre forhold. Ved plassering over 2 måneder og inntil 2 år, regnes som det som et midlertidig tiltak, mens plassering over 2 år er et permanent tiltak. Villavogner (campingvogner som må fraktes som spesialtransport) er av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kmdp) definert som en bygning. Kommunen skal vurdere om plasseringen er midlertidig eller permanent. Plassering inntil 2 år anses som et midlertidig tiltak, og plassering over 2 år, anses som et permanent tiltak. Spikertelt anses ikke å være laget med tanke på å kunne flyttes, og er dermed ikke å anse som en transportabel og/eller midlertidig konstruksjon. Spikertelt er et søknadspliktig tiltak jf. pbl bokstav a) eller j), og det er slått fast at brannkrav som bl.a. omfatter krav til avstand mellom bygninger gjelder. Spikertelt er en egen branncelle. Dette betyr at for spikertelt med vegger uten brannteknisk klasse minimum EI30, skal avstanden mellom spikerteltene være minimum 8 meter. Tilfredsstiller spikerteltet EI30-kravet er det i prinsippet ingen regler om avstand, men krav om avstand mellom campingenheter på minimum 3 meter (Tek ), og vil komme til anvendelse. EI30 betyr at konstruksjonen skal tåle brann i 30 minutter. (E står for integritet, I står for isolasjon), og det er flere konstruksjonsmåter som kan tilfredsstille kravet til brannmotstand. Side 3 av 12

6 Sak 9/17 Det er egne bestemmelser dersom det er vinduer i konstruksjonen. Campingplassenes reguleringsplaner og bestemmelser om spikertelt Værnes camping: Reguleringsplan vedtatt den Reguleringsbestemmelsenes pkt. 4 lyder som følger: 4 Bebyggelse og anlegg. Områder for camping. 4.1 Området avsatt til campingplass tillates opparbeidet til campingformål for oppstilling av bobiler, campingvogner, telt og utleiehytter. 4.2 Oppføring av spikertelt skal meldes til kommunen. Maks tillatt størrelse på spikertelt er 15 m2. Spikerteltet skal likevel ikke være større enn campingvognen det bygges inn mot. 4.3 Det skal være minimum 5 meter mellom campingvogner/spikertelt. Biler kan plasseres på dette arealet. 4.4 Det tillates inntil ett sanitærbygg innenfor campingplassområdet. Før det tillates oppføring av nye bygg (utleiehytter, sanitærbygg) må det legges fram situasjonsplan som viser plassering. Situasjonsplan skal godkjennes av kommunen. Hegg Fritidspark: Reguleringsplan vedtatt den med endringer vedtatt , reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.1 ang. spikertelt lyder som følger: 3.1 Campingplass Innenfor område avsatt til campingvogner, jf. situasjonsplan, kan det tillates oppført spikertelt. Utforming av spikerteltet skal være i samsvar med tegning utarbeidet av campingplasseier, der maks. størrelse er 15 m2 og maks mønehøyde er 3 meter. Utvendige farger skal være dempede, og det skal ikke benyttes sterke kontrastfarger på vindskier og vinduskarmer. Før spikertelt kan oppføres, skal det foreligge godkjent byggesøknad fra kommunen. Veiledning til : - Før spikertelt settes opp, skal det sendes søknad til kommunen. Vedlegg til søknaden: o Skriftlig tillatelse fra campingplasseier o Situasjonskart som viser hvor på campingplassen spikerteltet skal føres opp o Målsatte tegninger av spikerteltet som viser fasader og snitt (sett på utvendige mål på høyde, lengde, bredde). Mønehøyde regnes fra gjennomsnittlig terrengnivå. Breivika camping: Reguleringplan vedtatt den Reguleringsplanen har ingen bestemmelser om spikertelt. Det bør gjøres en endring av gjeldende plan, der det tas inn slike bestemmelser. Vurdering: Side 4 av 12

7 Sak 9/17 Det har over tid utviklet seg stor bygningsmasse pr. campingenhet, og det er svært uheldig bl.a. av hensyn til brannsikkerheten, at forholdene har blitt slik på campingplassene i kommunen. Kommunen mottar hvert år søknader om oppføring av spikertelt, og gir tillatelse til bygging av spikertelt på maks 15 m2. Ut fra dagens situasjon på campingplassene, ser det ut til at regelverket ikke respekteres, verken av campingplasseierne eller campinggjestene. Det søkes gjerne om oppføring av spikertelt på 15 m2, mens man bygger større. Boder, terrasser, levegger og uteplasser blir ikke omsøkt. Oppfølging av regelverket i forhold til campingplasser og spikertelt Administrasjonen foreslår at man gir campingplasseier og campinggjester sesongen 2017 til å bringe forholdene i orden. For å få dette til, må alle spikertelt / boder / overbygde uteplasser og plattinger med levegger som stikker mer enn 0,5 meter over gjennomsnittlig terrengnivå omsøkes etter plan- og bygningslovens 20-1 bokstav a) og det må være 8 meter til neste spikertelt / bod/ overbygde uteplass og plattinger med levegger som slikker mer enn 0,5 meter over gjennomsnittlig terrengnivå, dersom det ikke er dokumentert tilfredsstillende utførelse av bygningskonstruksjoner med EI30-krav. Nye spikertelt vil bli tillatt innenfor rammen av gjeldende reguleringsbestemmelser for campingplassen. Breivika camping har pr. dato ingen bestemmelser om spikertelt. Lokal campingvognforskrift har vært gjeldende fram til i dag, men pr. dato er denne opphevet og det er ikke anledning til oppføring av spikertelt. Reguleringsplanen for campingplassen bør endres slik at den omfatter bestemmelser om størrelse, utforming og plassering av spikertelt. For å gjøre det enklere å overholde avstandskrav, oppfordres campingplasseierne til å måle opp campingparseller, slik at det blir enklere å overholde avstandskrav, som igjen medfører økt brannsikkerhet på campingplassen. Side 5 av 12

8 Sak 10/17 VEIADRESSER I AGDENES KOMMUNE - PRIVATE VEIER OG HYTTEFELT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L32 &00 Arkivsaksnr.: 16/340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Hovedutvalg for Næring og Drift tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: I henhold til lov om Eiendomsregistrering 21, lov om Stedsnavn 4 og 9 med tilhørende forskrifter, vedtas følgende navn på de aktuelle veistrekninger: Veistrekning Leksaveien - Tokle/Gangstøa Vernesveien - Gravvikan Vernesveien - Sletvika/Stavøya Vernesveien - Hopen Verrafjordsveien - Setran Videreføring kommunal vei Musdalen Vernesveien - Skarda (gnr/bnr 10/1) Vernesveien - Bjørdalen Kong Øysteins vei - Agdenesmyran FV710 - Solhøgda/Buskaråsen Øysteins vei - Breivika Camping Fv710 - Åremsvatnet Fv710 nord for Størdalsveien/Vika Fv710 søndre side Størdalselva Landrøsveien - Herdalen Langdalshaugen boligfelt Slettaveien - Skildbreia Valveien FV710 - Dalan/Innergården FV710 - Fjølåsen Ingdalsmarka Grostad - Ingdalssætra Ingdal kai - FV710 Hyttefelt /Områder Beinvika på Sør-Leksa Nord-Leksa Værnestangen Slettvika Rishaugen Rishaugmoen Raustein Hegg Sommerhvile Navn Gangstøveien Gravvikveien Slettvikveien Hopaveien Setranveien Musdalsveien Skardveien Bjørdalsveien Agdenesmyrveien Solhøgdveien Breivikveien Karlmyrveien Vikaveien Størdalsøra Herdalsveien Langdalshaugen Skilbreidveien Valveien Innergårdsveien Fjølåsveien Faboliveien Engliveien Ramnåsveien Navn Beinvika hyttefelt Nord-Leksa hyttefelt Vernestangen hyttefelt Slettvika hyttefelt Rishaugen hyttefelt Rishaugmoen hyttefelt Raustein hyttefelt Hegg hyttefelt Sommerhvile hyttefelt Side 6 av 12

9 Sak 10/17 Heggabakken Valset Søndre Valset Nordre Fagerliåsen I Fagerliåsen II Djupvika Gåsanesset Svartvatnet Nordåsen (Åremmen) Åremssanden FV710 - Litjkammen hyttefelt Jordbærlia (Utnesbaklia) Øyangsvatnet Tennelsmarka Stokkbergneset Heggabakken hyttefelt Søndre Valset hyttefelt Nordre Valset hyttefelt Ormhaugfjellet hyttefelt Fagerliåsen hyttefelt Djupvika Gåsaneset hyttefelt Svartvatnet Nordåsen hyttefelt Åremssanden hyttefelt Litjkammen hyttefelt Jordbærlia hyttefelt Øyangsvatnet Tennelsmarka Stokkbergneset hyttefelt Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Forslagene til navn på private veier og hyttefelt i kommunen har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 2 måneder (høringsfrist ). Høringen er kunngjort i avisa Sør-Trøndelag og på kommunens nettsider. Ved en inkurie ble ikke forslagene sendt til Kartverket for uttalelse. Det er innkommet merknad fra Heidi Selnes den Jeg ønsker å komme med et forslag om Selnes til veiadresse for bolig /hytter mellom Selnesaunet og Erikstun. Disse er knyttet til "Gammelveien" og vi har alltid sagt Selnes /Selnesen til området. Arve Haugan datert Jeg er gjort kjent med at det foreligger forslag til veinavn bl.a. i hyttefeltet Nordåsen, Aaremmen, og etter det jeg har hørt så er det foreslått et nytt navn på Åremvegen eller Aaremsveien som vi har valgt å kalle veien. Jeg er ikke i stand til å finne forslaget der jeg erfarer at det er en høringsfrist til slutten av denne måneden. Jeg er styreleder for Aaremsveien Veiforening og vi kommer til å protestere på endring av navn. Navnet på veien ble fastsatt i jordskiftedom fra 2003 der det i jordskifterettens forslag til vedtekter heter at Åremvegen omfatter veistrekningen fra RV710 til parkeringsplass ved Skardbekken. Navnet på veien er godt innarbeidet hos alle som benytter den og navnet som er foreslått (Kalmyrveien?) er helt uten forankring hos oss. Vennligst send forslaget som skal behandles og direktiv for protest /høring så jeg kan utføre dette på en formell måte. Etter det jeg erfarer så foreslås også navn på interne veien i hytteområdet, og som styreleder for Nordåsen Hytteforening som eier og vedlikeholder de private veiene så ønsker jeg at styret for hytteforeningen skal ha anledning til å uttale seg om navn som er foreslått. Side 7 av 12

10 Sak 10/17 Aaremsveien Veiforening ved Arve Haugan datert : Vi ser av forslag til navn på veier i kommunen at navnet på vår private vei som går fra FV710 til parkeringsplassen nær Aaremsvatnet er foreslått endret til Kalmyrveien. Vi ber om at det innarbeidete navnet på veien Aaremsveien eller Åremveien som fikk navn i en jordskiftedom i 2003, opprettholdes. Ingen i området vårt har noe forhold til Kalmyr så dette vil bli helt fremmed for oss. Eier av veien er også Aaremsveien Veiforening. Aud Mari Sterten den : Først vil jeg be HND om å vurdere om innbyggere som har bidratt på ulike måter i Agdenes kommune kan hedres med en veistrekning. Jeg kan nevne jordmor Anne Ofstad, som har tatt imot utrolig mange barn i de årene hun virket som jordmor. Videre vil jeg hente fram kaptein Edvard Landrø, som ble arrestert av tyskerne i 1942 og sendt til konsentrasjonsleir i Polen. Der satt han til krigen var over. Vi har også den meget kjente tunnelbyggeren Ole Singstad. Det er flere som har bidratt i ulike lag og organisasjoner i Agdenes, dugnadsånden har stått sterkt i kommunen. Det er mange gode kandidater. Hyttefeltet som ligger i Baklia. Dette hyttefeltet ligger midt i Baklia. Beviset på det finner vi her. =4 Der har det aldri vært dyrket jordbær. Jordbærlia har vært brukt som et markedsføringstiltak over flere år, men man kan ikke i ettertid påberope seg en form for hevd av den grunn. Hva om grunneierne for eksempel skulle selge jaktterreng i området Haukåsen (Stertåsen) og ga det navnet Elgåsen? Statens kartverk (Kartverket.no) viser at området heter Baklia. Jeg siterer; Adresseveileder Prinsipper for valg av adressenavn Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde: Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen. Navnet bør passe på stedet. Mitt forslag blir: Baklia hyttefelt Jeg vil bemerke at fristen for innsendelse er oppgitt til både 29. januar 2017 og 26. januar Se vedlegg hvor fristen er satt til 29. januar Statens Kartverk, har i en e-post fra Nils J. Gaasvik den svart følgende, etter at kommunen har reist flere spørsmål i tilknytning til navneprosessen: Side 8 av 12

11 Sak 10/17 Stort sett ser adressenavn og skrivemåter greie ut, men jeg har noen kommentarer: Skrivemåten av gårdsnavnet «Slettvika» er vedtatt (1992). Det bør være «Slettvikveien» (som i «Slettvika hyttefelt»). «Kalmyra» er ikke registrert i SSR. Hva tilrår Stedsnavntjenesten? «Gåsaneset hyttefelt» bør ha en s i «-neset» (som i «Stokkbergneset hyttefelt»). Angående mulig navnesak: «Tennel» er også vedtatt i navnesak (2001). Vurdering: Forslaget fra Heidi Selnes omfatter en vei som det ikke er kunngjort noe navneforslag på. Navnsetting av denne veien forutsetter en egen høringsrunde. I praksis er det dermed bare fem merknader til de kunngjorte forslagene til veinavn. I følge stedsnavnregisteret/-tjenesten skrives Slettvika med to t-er og a til slutt. Det er tvilsomt om foreslått skiveform vil bli godkjent uten navnesak. Hopen er også avslått som skriveform i følge stedsnavnregisteret. Alle navn i området er avledet av prefikset Hopa, hvilket skulle innebære Hopaveien. Veiforeningen foreslår Aaremsveien i stedet for Kalmyrveien. Rådmannen vil bemerke at jordskifteverket har ikke myndighet til å vedta navn på veier. Dobbel A i stedet for Å framstår som en antikvert skrivemåte. Navnet på hyttefeltet Nordåsen er ivaretatt. Veien slutter ved Karlmyra, og Karlmyrveien kan evt. være et alternativ. Tilrådd skrivemåte er Skilbreid i stedet for det kunngjorte navnet Skildbrei. Det framstår mest konsekvent å bruke en «s» i suffikset neset, og dermed foreslås navnet Gåsaneset hyttefelt, i stedet for Gåsanesset. Det er ikke foreslått noen endring av Jordbærlia hyttefelt til Baklia hyttefelt. Veistrekning Kunngjort forslag Innkomne forslag/merknader Leksaveien - Tokle/Gangstøa Gangstøveien Vernesveien - Gravvikan Gravvikveien Vernesveien - Sletvika/Stavøya Sletvikveien Slettvikveien Vernesveien - Hopen Hopenveien Hopaveien Verrafjordsveien - Setran Setranveien Videreføring kommunal vei Musdalen Musdalsveien Vernesveien - Skarda (gnr/bnr 10/1) Skardveien Vernesveien - Bjørdalen Bjørdalsveien Kong Øysteins vei - Agdenesmyran Agdenesmyrveien FV710 - Solhøgda/Buskaråsen (gnr. 5) Solhøgdveien Øysteins vei - Breivika Camping Breivikveien Fv710 - Åremsvatnet Kalmyrveien Aarems-/Åremsveien evt. Karlmyrveien Fv710 nord for Størdalsveien/Vika Vikaveien Fv710 søndre side Størdalselva Størdalsøra Side 9 av 12

12 Sak 10/17 Landrøsveien - Herdalen Herdalsveien Langdalshaugen boligfelt Langdalshaugen Slettaveien - Skildbreia Skildbreiveien Skilbreidveien Valveien Valveien FV710 - Dalan/Innergården Innergårdsveien FV710 - Fjølåsen Fjølåsveien Ingdalsmarka Faboliveien Grostad - Ingdalssætra Engliveien Ingdal kai - FV710 Ramnåsveien Hyttefelt /Områder Høringsforslag Beinvika på Sør-Leksa Beinvika hyttefelt Nord-Leksa Nord-Leksa hyttefelt Værnestangen Vernestangen hyttefelt Slettvika Slettvika hyttefelt Rishaugen Rishaugen hyttefelt Rishaugmoen Rishaugmoen hyttefelt Raustein Raustein hyttefelt Hegg Hegg hyttefelt Sommerhvile Sommerhvile hyttefelt Heggabakken Heggabakken hyttefelt Valset Søndre Søndre Valset hyttefelt Valset Nordre Nordre Valset hyttefelt Fagerliåsen I Ormhaugfjellet hyttefelt Fagerliåsen II Fagerliåsen hyttefelt Djupvika Djupvika Gåsanesset Gåsanesset hyttefelt Gåsaneset hyttefelt Svartvatnet Svartvatnet Nordåsen (Åremmen) Nordåsen hyttefelt Åremssanden Åremssanden hyttefelt FV710 - Litjkammen hyttefelt Litjkammen hyttefelt Jordbærlia (Utnesbaklia) Jordbærlia hyttefelt Baklia hyttefelt Øyangsvatnet Øyangsvatnet Tennelsmarka Tennelsmarka Stokkbergneset Stokkbergneset hyttefelt Side 10 av 12