MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 09:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/17 17/329 Referatsaker 13/17 16/340 VEIADRESSER I AGDENES KOMMUNE 14/17 17/39 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR SELBEKKEN GNR 89/12 EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.f

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Gunn Berit Westerhaug Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/329 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/17 Formannskapet Innstilling:

3 Agdenes kommune VEIADRESSER I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L32 &00 Arkivsaksnr.: 16/340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/17 Hovedutvalg næring og drift /17 Formannskapet Hovedutvalg for næring og drift sin innstilling: I henhold til lov om Eiendomsregistrering 21, lov om Stedsnavn 4 og 9 med tilhørende forskrifter, vedtas følgende navn på de aktuelle veistrekninger/hyttefelt: Veistrekning Leksaveien - Tokle/Gangstøa Vernesveien - Gravvikan Vernesveien - Sletvika/Stavøya Vernesveien - Hopen Verrafjordsveien - Setran Videreføring kommunal vei Musdalen Vernesveien - Skarda (gnr/bnr 10/1) Vernesveien - Bjørdalen Kong Øysteins vei - Agdenesmyran FV710 - Solhøgda/Buskaråsen Øysteins vei - Breivika Camping Fv710 - Åremsvatnet Fv710 nord for Størdalsveien/Vika Fv710 søndre side Størdalselva Landrøsveien - Herdalen Langdalshaugen boligfelt Slettaveien - Skildbreia Valveien FV710 - Dalan/Innergården FV710 - Fjølåsen Ingdalsmarka Grostad - Ingdalssætra Ingdal kai - FV710 Navn Gangstøveien Gravvikveien Slettvikveien Hopaveien Setranveien Musdalsveien Skardveien Bjørdalsveien Agdenesmyrveien Solhøgdveien Breivikveien Karlmyrveien Vikaveien Størdalsøra Herdalsveien Langdalshaugen Skilbreidveien Valveien Innergårdsveien Fjølåsveien Faboliveien Engliveien Ramnåsveien Hyttefelt /Områder Beinvika på Sør-Leksa Nord-Leksa Værnestangen Slettvika Rishaugen Navn Beinvika hyttefelt Nord-Leksa hyttefelt Vernestangen hyttefelt Slettvika hyttefelt Rishaugen hyttefelt

4 Sak 13/17 Rishaugmoen Raustein Hegg Sommerhvile Heggabakken Valset Søndre Valset Nordre Fagerliåsen I Fagerliåsen II Djupvika Gåsanesset Svartvatnet Nordåsen (Åremmen) Åremssanden FV710 - Litjkammen hyttefelt Jordbærlia (Utnesbaklia) Øyangsvatnet Tennelsmarka Stokkbergneset Rishaugmoen hyttefelt Raustein hyttefelt Hegg hyttefelt Sommerhvile hyttefelt Heggabakken hyttefelt Søndre Valset hyttefelt Nordre Valset hyttefelt Ormhaugfjellet hyttefelt Fagerliåsen hyttefelt Djupvika Gåsaneset hyttefelt Svartvatnet Nordåsen hyttefelt Åremssanden hyttefelt Litjkammen hyttefelt Jordbærlia hyttefelt Øyangsvatnet Tennelsmarka Stokkbergneset hyttefelt Behandling/vedtak i Hovedutvalg næring og drift den sak 10/17 Behandling: Forslag i møtet: HND foreslo: Kalmyr/Kalmyrveien utgår, med sikte på høring av navneforslaget Åremsveien. Forslaget Selnesveien legges også ut til høring. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling med endringsforslag i møtet. Innstilling: Vedtak: Hovedutvalg for Næring og Drift tilrår formannskapet å fatte følgende vedtak: I henhold til lov om Eiendomsregistrering 21, lov om Stedsnavn 4 og 9 med tilhørende forskrifter, vedtas følgende navn på de aktuelle veistrekninger: Veistrekning Leksaveien - Tokle/Gangstøa Vernesveien - Gravvikan Vernesveien - Sletvika/Stavøya Vernesveien - Hopen Verrafjordsveien - Setran Navn Gangstøveien Gravvikveien Slettvikveien Hopaveien Setranveien Side 2 av 14

5 Sak 13/17 Videreføring kommunal vei Musdalen Vernesveien - Skarda (gnr/bnr 10/1) Vernesveien - Bjørdalen Kong Øysteins vei - Agdenesmyran FV710 - Solhøgda/Buskaråsen Øysteins vei - Breivika Camping Fv710 nord for Størdalsveien/Vika Fv710 søndre side Størdalselva Landrøsveien - Herdalen Langdalshaugen boligfelt Slettaveien - Skildbreia Valveien FV710 - Dalan/Innergården FV710 - Fjølåsen Ingdalsmarka Grostad - Ingdalssætra Ingdal kai - FV710 Hyttefelt /Områder Beinvika på Sør-Leksa Nord-Leksa Værnestangen Slettvika Rishaugen Rishaugmoen Raustein Hegg Sommerhvile Heggabakken Valset Søndre Valset Nordre Fagerliåsen I Fagerliåsen II Djupvika Gåsanesset Svartvatnet Nordåsen (Åremmen) Åremssanden FV710 - Litjkammen hyttefelt Jordbærlia (Utnesbaklia) Øyangsvatnet Tennelsmarka Stokkbergneset Musdalsveien Skardveien Bjørdalsveien Agdenesmyrveien Solhøgdveien Breivikveien Vikaveien Størdalsøra Herdalsveien Langdalshaugen Skilbreidveien Valveien Innergårdsveien Fjølåsveien Faboliveien Engliveien Ramnåsveien Navn Beinvika hyttefelt Nord-Leksa hyttefelt Vernestangen hyttefelt Slettvika hyttefelt Rishaugen hyttefelt Rishaugmoen hyttefelt Raustein hyttefelt Hegg hyttefelt Sommerhvile hyttefelt Heggabakken hyttefelt Søndre Valset hyttefelt Nordre Valset hyttefelt Ormhaugfjellet hyttefelt Fagerliåsen hyttefelt Djupvika Gåsaneset hyttefelt Svartvatnet Nordåsen hyttefelt Åremssanden hyttefelt Litjkammen hyttefelt Jordbærlia hyttefelt Øyangsvatnet Tennelsmarka Stokkbergneset hyttefelt Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Side 3 av 14

6 Sak 13/17 Forslagene til navn på private veier og hyttefelt i kommunen har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 2 måneder (høringsfrist ). Høringen er kunngjort i avisa Sør-Trøndelag og på kommunens nettsider. Ved en inkurie ble ikke forslagene sendt til Kartverket for uttalelse. Det er innkommet merknad fra Heidi Selnes den : Jeg ønsker å komme med et forslag om Selnes til veiadresse for bolig /hytter mellom Selnesaunet og Erikstun. Disse er knyttet til "Gammelveien" og vi har alltid sagt Selnes /Selnesen til området. Arve Haugan datert : Jeg er gjort kjent med at det foreligger forslag til veinavn bl.a. i hyttefeltet Nordåsen, Aaremmen, og etter det jeg har hørt så er det foreslått et nytt navn på Åremvegen eller Aaremsveien som vi har valgt å kalle veien. Jeg er ikke i stand til å finne forslaget der jeg erfarer at det er en høringsfrist til slutten av denne måneden. Jeg er styreleder for Aaremsveien Veiforening og vi kommer til å protestere på endring av navn. Navnet på veien ble fastsatt i jordskiftedom fra 2003 der det i jordskifterettens forslag til vedtekter heter at Åremvegen omfatter veistrekningen fra RV710 til parkeringsplass ved Skardbekken. Navnet på veien er godt innarbeidet hos alle som benytter den og navnet som er foreslått (Kalmyrveien?) er helt uten forankring hos oss. Vennligst send forslaget som skal behandles og direktiv for protest /høring så jeg kan utføre dette på en formell måte. Etter det jeg erfarer så foreslås også navn på interne veien i hytteområdet, og som styreleder for Nordåsen Hytteforening som eier og vedlikeholder de private veiene så ønsker jeg at styret for hytteforeningen skal ha anledning til å uttale seg om navn som er foreslått. Aaremsveien Veiforening ved Arve Haugan datert : Vi ser av forslag til navn på veier i kommunen at navnet på vår private vei som går fra FV710 til parkeringsplassen nær Aaremsvatnet er foreslått endret til Kalmyrveien. Vi ber om at det innarbeidete navnet på veien Aaremsveien eller Åremveien som fikk navn i en jordskiftedom i 2003, opprettholdes. Ingen i området vårt har noe forhold til Kalmyr så dette vil bli helt fremmed for oss. Eier av veien er også Aaremsveien Veiforening. Aud Mari Kalland Sterten den : Side 4 av 14

7 Sak 13/17 Først vil jeg be HND om å vurdere om innbyggere som har bidratt på ulike måter i Agdenes kommune kan hedres med en veistrekning. Jeg kan nevne jordmor Anne Ofstad, som har tatt imot utrolig mange barn i de årene hun virket som jordmor. Videre vil jeg hente fram kaptein Edvard Landrø, som ble arrestert av tyskerne i 1942 og sendt til konsentrasjonsleir i Polen. Der satt han til krigen var over. Vi har også den meget kjente tunnelbyggeren Ole Singstad. Det er flere som har bidratt i ulike lag og organisasjoner i Agdenes, dugnadsånden har stått sterkt i kommunen. Det er mange gode kandidater. Hyttefeltet som ligger i Baklia. Dette hyttefeltet ligger midt i Baklia. Beviset på det finner vi her. &Itemid=4 Der har det aldri vært dyrket jordbær. Jordbærlia har vært brukt som et markedsføringstiltak over flere år, men man kan ikke i ettertid påberope seg en form for hevd av den grunn. Hva om grunneierne for eksempel skulle selge jaktterreng i området Haukåsen (Stertåsen) og ga det navnet Elgåsen? Statens kartverk (Kartverket.no) viser at området heter Baklia. Jeg siterer; Adresseveileder Prinsipper for valg av adressenavn Ved valg av navn bør følgende prinsipper gjelde: Navnet bør bygge på og føre videre den lokale navnetradisjonen. Navnet bør passe på stedet. Mitt forslag blir: Baklia hyttefelt Jeg vil bemerke at fristen for innsendelse er oppgitt til både 29. januar 2017 og 26. januar Se vedlegg hvor fristen er satt til 29. januar Statens Kartverk, har i en e-post fra Nils J. Gaasvik den svart følgende, etter at kommunen har reist flere spørsmål i tilknytning til navneprosessen: Stort sett ser adressenavn og skrivemåter greie ut, men jeg har noen kommentarer: Skrivemåten av gårdsnavnet «Slettvika» er vedtatt (1992). Det bør være «Slettvikveien» (som i «Slettvika hyttefelt»). «Kalmyra» er ikke registrert i SSR. Hva tilrår Stedsnavntjenesten? «Gåsaneset hyttefelt» bør ha en s i «-neset» (som i «Stokkbergneset hyttefelt»). Angående mulig navnesak: «Tennel» er også vedtatt i navnesak (2001). Side 5 av 14

8 Sak 13/17 Vurdering: Forslaget fra Heidi Selnes omfatter en vei som det ikke er kunngjort noe navneforslag på. Navnsetting av denne veien forutsetter en egen høringsrunde. I praksis er det dermed bare fem merknader til de kunngjorte forslagene til veinavn. I følge stedsnavnregisteret/-tjenesten skrives Slettvika med to t-er og a til slutt. Det er tvilsomt om foreslått skiveform vil bli godkjent uten navnesak. Hopen er også avslått som skriveform i følge stedsnavnregisteret. Alle navn i området er avledet av prefikset Hopa, hvilket skulle innebære Hopaveien. Veiforeningen foreslår Aaremsveien i stedet for Kalmyrveien. Rådmannen vil bemerke at jordskifteverket har ikke myndighet til å vedta navn på veier. Dobbel A i stedet for Å framstår som en antikvert skrivemåte. Navnet på hyttefeltet Nordåsen er ivaretatt. Veien slutter ved Karlmyra, og Karlmyrveien kan evt. være et alternativ. Tilrådd skrivemåte er Skilbreid i stedet for det kunngjorte navnet Skildbrei. Det framstår mest konsekvent å bruke en «s» i suffikset neset, og dermed foreslås navnet Gåsaneset hyttefelt, i stedet for Gåsanesset. Det er ikke foreslått noen endring av Jordbærlia hyttefelt til Baklia hyttefelt. Veistrekning Kunngjort forslag Innkomne forslag/merknader Leksaveien - Tokle/Gangstøa Gangstøveien Vernesveien - Gravvikan Gravvikveien Vernesveien - Sletvika/Stavøya Sletvikveien Slettvikveien Vernesveien - Hopen Hopenveien Hopaveien Verrafjordsveien - Setran Setranveien Videreføring kommunal vei Musdalen Musdalsveien Vernesveien - Skarda (gnr/bnr 10/1) Skardveien Vernesveien - Bjørdalen Bjørdalsveien Kong Øysteins vei - Agdenesmyran Agdenesmyrveien FV710 - Solhøgda/Buskaråsen (gnr. 5) Solhøgdveien Øysteins vei - Breivika Camping Breivikveien Fv710 - Åremsvatnet Kalmyrveien Aarems-/Åremsveien evt. Karlmyrveien Fv710 nord for Størdalsveien/Vika Vikaveien Fv710 søndre side Størdalselva Størdalsøra Landrøsveien - Herdalen Herdalsveien Langdalshaugen boligfelt Langdalshaugen Slettaveien - Skildbreia Skildbreiveien Skilbreidveien Valveien Valveien FV710 - Dalan/Innergården Innergårdsveien FV710 - Fjølåsen Fjølåsveien Ingdalsmarka Faboliveien Side 6 av 14

9 Sak 13/17 Grostad - Ingdalssætra Ingdal kai - FV710 Engliveien Ramnåsveien Hyttefelt /Områder Høringsforslag Beinvika på Sør-Leksa Beinvika hyttefelt Nord-Leksa Nord-Leksa hyttefelt Værnestangen Vernestangen hyttefelt Slettvika Slettvika hyttefelt Rishaugen Rishaugen hyttefelt Rishaugmoen Rishaugmoen hyttefelt Raustein Raustein hyttefelt Hegg Hegg hyttefelt Sommerhvile Sommerhvile hyttefelt Heggabakken Heggabakken hyttefelt Valset Søndre Søndre Valset hyttefelt Valset Nordre Nordre Valset hyttefelt Fagerliåsen I Ormhaugfjellet hyttefelt Fagerliåsen II Fagerliåsen hyttefelt Djupvika Djupvika Gåsanesset Gåsanesset hyttefelt Gåsaneset hyttefelt Svartvatnet Svartvatnet Nordåsen (Åremmen) Nordåsen hyttefelt Åremssanden Åremssanden hyttefelt FV710 - Litjkammen hyttefelt Litjkammen hyttefelt Jordbærlia (Utnesbaklia) Jordbærlia hyttefelt Baklia hyttefelt Øyangsvatnet Øyangsvatnet Tennelsmarka Tennelsmarka Stokkbergneset Stokkbergneset hyttefelt Side 7 av 14

10 Sak 14/17 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR SELBEKKEN GNR 89/12 Saksbehandler: Nils Christian Raastad Arkiv: GNR 89/12 Arkivsaksnr.: 17/39 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/17 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Selbekken for å kunne oppføre tilbygg til kårbolig på gnr/bnr. 89/12. Det gis avslag på overnevnte søknad da dispensasjon er et unntak og bør unngås. Rådmannen ønsker derfor at tiltakshaver søker om en reguleringsendring av det aktuelle området, slik at den aktuelle kårboligen kan reguleres til boligformål og ikke LNF-område slik situasjonen er i dag. Vedlegg: - Høringsbrev vedrørende søknad om dispensasjon, datert Søknad om tilbygg til bolighus gnr/bnr. 89/12, datert Administrativt vedtak, avslag på søknad, datert Tilbakemelding på vedtak (klage), datert Reguleringsplan for Selbekken, vedtatt Reguleringsplankart for Selbekken med endringer - Kartutsnitt over det aktuelle området Saksopplysninger: I søknad om tillatelse til tiltak av søkte Oddbjørn Selbekk om tillatelse til å oppføre tilbygg til eksisterende kårbolig på gnr/bnr. 89/12 i Agdenes kommune. Agdenes kommune avslo denne søknaden i administrativt vedtak HND 131/16, årsaken til avslaget ble blant annet begrunnet med følgende: - 9 i reguleringsplan for Selbekken er det eksplisitt anført at det kun er lov til å oppføre bygninger og anlegg som har direkte tilknytning til bruken av området som landbruksområdet. - Administrativt oppfatter Agdenes kommune det nye tilbygget i praksis som en ny boenhet. Tilbygget medfører uansett utvidet bruk av eksisterende avkjørsel og Agdenes kommune ønsker derfor en uttalelse fra Statens vegvesen ifm. utvidet bruk av eksisterende avkjørsel. Ysland Trading påklaget overnevnte vedtak , og i Hovedutvalg for næring og drift sitt møte den ble klagen enstemmig tatt til følge. Vedtaket ble begrunnet med følgende: - Tomta ligger i nærheten av sentrum/regulerte boligtomter - Tomta forbruker ikke dyrka/dyrkbar jord - Topografien er gunstig i forhold til silhuettvirkning Side 8 av 14

11 Sak 14/17 - Søkeren har imøtekommet reguleringsplanens krav til bygningens maksimale høyde - Tilbyggets størrelse er redusert i revidert søknad Det ble imidlertid presisert at saken måtte undergis dispensasjonsbehandling fra reguleringsplanen før byggetillatelsen er gyldig. Dette vedtaket er videre påklaget av Oddbjørg Selbæk, som eier av gnr/bnr. 89/16. Klagen ble lagt fram for HND i sak 44/16 den Selbæks klage ble ikke tatt til følge og er oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Rådmannen har mottatt foreløpig svar på denne oversendelsen med beskjed om at saken skal behandles så fort som mulig. Oddbjørn Selbekk søker i denne saken om dispensasjon fra 9 i reguleringsplan for Selbekken, vedtatt Denne paragrafen sier at det kun er anledning til å oppføre bygninger og anlegg som har direkte tilknytning til bruken av området som landbruksområdet. Planstatus Gårdstunet til gnr/bnr. 89/12 ligger innenfor reguleringsplan for Selbekken, vedtatt Området på eiendommen der tilbygg til eksisterende kårbolig ønskes oppført er i gjeldende reguleringsplan regulert til LNF-område, med bygge- og delingsforbud. Det fremgår av 9 i reguleringsbestemmelsene at det kun er lov til å oppføre bygninger og anlegg som har direkte tilknytning til bruken av området som landbruksområdet. Søker ønsket i utgangspunktet ikke å søke om dispensasjon i denne saken da han mente at kårbolig faller innenfor bestemmelsene i 9. Høringsinnspill Statens vegvesen Statens vegvesen har ingen merknader til at det gis dispensasjon fra reguleringsplanen til oppføring av tilbygg til kårbolig. Det er viktig å påpeke at hvis dispensasjon gis og tilbygget blir bygget, må tiltakshaver søke om tillatelse til utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra Fv 172 før bygging igangsettes. Ysland Trading/Oddbjørn Selbekk Opprinnelig søknad 8/8-16 ble avslått og klage med reviderte tegninger ble levert 26/9/ etasje var tatt bort og mønehøyde senket til 7,7 m og bygget har bare 1 inngang. For å fylle kravet til egen boenhet må det være egen inngang, hvilket det ikke er. Saksbehandler skriver under vurdering. Tiltakshaver eier flere eneboliger og tomter i umiddelbar nærhet av eksisterende gårdstun. Dette er direkte feil og skjønner heller ikke hva det har med byggesøknad å gjøre! I forbindelse med at Agdenes kommune ervervet grunn til Volladalen boligfelt fikk grunneier(tiltakshaveren) avtale om å holde tilbake 1 tomt samt et eldre hus som står i området. Det er uisolert og uten vann/kloakk. Tiltakshaver har en bolig lengre nede mot sentrum som han overtok etter sin avdøde onkel. Den er utleid og ikke noe av dette er i nærhet av gårdstunet. Tiltakshaver og ektefelle ønsker å overdra gården til eldste sønn med familie, samtidig som de ønsker å bo kårboligen sammen med tiltakshavers mor. Saksbehandler skriver at de ikke er i noen tvangssituasjon og kan fortsette å bo der de bor. Da settes det en stopper for å overdra gården, er pensjonist om vel 1 år. Merkelig forslag! Når det Side 9 av 14

12 Sak 14/17 gjelder innsyn fra gnr/bnr. 89/165 viser vedlagte bilder hvordan det er på baksida av huset med lite vinduer. Når det er løv på trærne synes nesten ikke det røde huset. Tiltakshaver mener bruken av området til tilbygg og snuplass/parkeringsareal kårbolig har tilknytning til landbruk og det er bare fjellgrunn som blir berørt. Hovedutvalget var på befaring før møte og skriver i vedtaket: «Topografien er gunstig i forhold til silhuettvirkning». Negativ utvikling på gårdsbrukene i dag er at det nesten ikke bor folk i husene, må være positivt at flere generasjoner bor på gården. Hvis den som overdrar gården må etablere bosted utenom gården er det lite sannsynlig at det blir flyttet tilbake senere. Avkjøringsforhold: Saksbehandler skriver at avkjøring til kårboligen ligger mellom to driftsbygninger på eiendommen. Det stemmer ikke, det er garasje og driftsbygning. Driftsbygningen ligger i god avstand fra veien. Avkjørselen er oversiktlig i begge retninger. Bilde følger vedlagt. Garasje har stått på samme plass siden sist på 1950-tallet, driftsbygningen siden Før det ble slutt på melkeproduksjon på gården ble avkjørselen benyttet av melkebilen samt at alle avlinger og husdyrgjødsel ble transportert etter denne avkjørselen. Veien forbi hadde tidligere 80 km/t fartsgrense, ble etter hvert nedsatt til 60 km/t og nå sist sommer redusert til 40 km/t med fartsdumper. Det søkes ikke om en ekstra / ny boenhet og bruken av avkjørselen er og blir sterkt redusert i forhold til tidligere da det var husdyr på gården. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen mener det er uheldig dersom det åpnes for en praksis hvor det planlegges utbygging i områder som ikke er vurdert i overordnet plan, fordi en slik praksis over tid fører til undergraving av gjeldende arealplaner og kommunenes helhetlig utbyggingsstrategi. EN kommuneplan er et resultat av en prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale statlige etater har kommet til enighet om omfanget og lokalisering av utbyggingsområder. Kommuneplanen er en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter om arealbruken. Fylkesmannen forholder seg til denne kontrakten og forventer at også kommunen er lojal mot den overordnede og omforente planen. Fylkesmannen påpeker at sumeffekten av en bit-for-bit-utbygging kan ha negative konsekvenser for både biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskap, og det vil også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser. Fylkesmannen påpeker at det nevnes at det er fradelt LNF-område til ny bolig og Fylkesmannen minner om at fradeling til endret bruk krever dispensasjon, og må oversendes sektormyndigheten på høring dersom våre interesser blir berør. Utover dette har Fylkesmannen ingen merknader til tiltaket. Ann Karin Solemsløkk og Britt Solemsløkk Helgemo Vi ønsker å kommentere denne saken og vi vil samtidig vise vår argumentasjon for å innvilge søknaden om utvidelse. Side 10 av 14

13 Sak 14/17 - Agenes og Lensvik har et ønske om vekst, og det skjer ofte i sentrumsnære områder. I denne saken er det snakk om en eiendom, 89/12 som så å si ligger midt i sentrum, en utvidelse, utbygging vil være naturlig. - Agdenes kommune bør møte all interesse av videre utbygging med positiv tilnærming - Dette området er merket som NLF, noe som innebærer at det er bygge og delingsforbud. I denne sammenhengen må man se området i sin helhet. Dette området ligger midt i mellom eksisterende boliger. Det vil være mer forskjønnende for sentrum at dette området ryddes og vedlikeholdes i stedet for at det gror igjen av gammel skog. Dette kan gjøre mer skade på sikt med tanke på bl.a. tre-felling. - Eiendommen 89/165 er bekymret for økt innsyn. Dette finner vi merkelig ettersom denne eiendommen ligger såpass sentralt at den må påregne endringer i infrastrukturen rundt eiendommen. VI som eier eiendommen 89/13 ligger nærmere den aktuelle kårboligen og vi ser ikke på dette som et problem, men heller som en positiv utvikling og forskjønning av området. - Vi stiller spørsmål til beboer i bolig 89/165 sin rolle i denne sammenhengen. Vedkommende jobber i samme korridor og er en tett arbeidskollega med de som behandler saken i kommunen. Vi ser heller ikke bort fra at dette kan ha påvirkningskraft på kommunens behandling av saken. - Vi ser heller ikke problemet med avkjørselen, den ligger på et rett strekk med god oversikt og om det blir en ekstra bo-enhet her så har el det lite å gjøre med at traseen går mellom 1 driftsbygning og 1 garasje. Det er tross alt bare snakk om liten privat vegstubb. Man har eksempel på at gårdsbruk deles av riksveg, både her i Orkdal og på Byneset og dette har for oss bekjent fungert i flere 10 år. - Vår oppfordring til saken vil derfor være at Agdenes kommune gir Oddbjørn Selbekk dispensasjon til å gjøre de endringer på eiendommen han har søkt om. Vi ønsker også videre å være med å utvikle Lensvik som et attraktivt sted å bo i fremtiden. Administrativ vurdering På eiendommen der det søkes om dispensasjon er det i dag et våningshus, og en kårbolig som ble oppført og tatt i bruk i januar Kårboligen disponeres i dag av søkers mor. I tillegg er det en fritidsbolig av eldre dato som ligger 180 m sør for eiendommens tun. I takt med de endringer som landbrukspolitikken fører med seg ser vi at antall landbrukseiendommer som drives av eier blir færre. På gnr/bnr. 89/12 drives det i dag pelsdyrproduksjon, men denne produksjonen er ikke lokalisert på eiendommen. Husdyrhold i tradisjonell forstand ble avviklet i 2004 og jordveien ble leid ut i sin helhet fra og med Det er derfor ingen produksjon på eiendommen i dag som tilsier et behov for en kårbolig. I tillegg eier tiltakshaver to boligeiendommer, der den ene er bebygd. Begge disse eiendommene ligger mindre enn 200 meter fra eksisterende gårdstun. I den opprinnelige søknaden som ble avslått, gikk det tydelig frem at den planlagte utvidelsen av eksisterende kårbolig ville gi en vertikaldelt kårbolig med to boenheter. Rådmannen tolket ikke dette til å være innenfor bestemmelsene i reguleringsplanen og søknaden ble avslått. Dette vedtaket ble påklaget, og det ble sammen med klagen levert inn reviderte tegninger som viser hvordan tilbygget og eksisterende bolig skal fungere som en boenhet. Rådmannen innstilte fortsatt på å opprettholde avslaget. En vesentlig årsak til dette var at de reviderte tegningene også viser hvordan tilbygget i praksis kan fremstå som en egen boenhet. Hovedutvalg for næring og drift valgte imidlertid å omgjøre administrasjonens vedtak og godkjente tiltaket. Det Side 11 av 14

14 Sak 14/17 ble i vedtaket presisert at byggetillatelsen kun er gyldig så fremt det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan til tiltaket. I forbindelse med grunnarbeidene til byggeprosjektet har søker kjøpt tilleggsareal fra gnr/bnr. 89/13 for å få plass til det omsøkte tilbygget. Dette arealet har i etterkant vist seg å bli for lite i forhold til det bygget som tiltakshaver har prosjektert, og det er derfor søkt om ytterligere en delingsforretning for at det arealet som er bygget ut skal komme innenfor samme eiendom. Som nevnt tidligere søkes det nå om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan da rådmannen oppfatter at det omsøkte tilbygget ikke kan sies å ha tilknytning til bruken av området som landbruksområde, fordi en kårbolig er å betrakte som en enebolig. Tilbygget som er godkjent oppført ligger i et sentrumsnært område og vil i liten grad medføre reduksjon av tilgjengelig LNF-område for omgivelsene. Det godkjente tilbygget vil kunne ha negative konsekvenser for gnr/bnr. 89/165 i form av økt innsyn på denne eiendommen, men samtidig så ligger denne eiendommen i et område der slikt innsyn vil være påregnelig. En dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan vil også åpne for at det kan bli inntil tre boenheter på eiendommen, men det er ikke noe i reguleringsplanen som begrenser antall tillatte boenheter på eiendommen. Vurdering: Etter en samlet vurdering konkluderer rådmannen med at det ikke bør gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Selbekken for å kunne oppføre et nytt tilbygg til kårboligen på gnr/bnr. 89/12. Årsaken til det dette er at en dispensasjon er et unntak og bør unngås. Området er gjennom en vedtatt reguleringsplan regulert til LNF-formål og det gir uheldige signaler i forhold til forvaltningen av gjeldende reguleringsplan hvis det gis dispensasjon. Begrunnelsen for dispensasjon i søknaden må veises mot de allmenne og samfunnsmessige hensyn planen ivaretar. Ingen har krav på dispensasjon. Bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav om særlige grunner være oppfylt. Det kan knyttes vilkår til en dispensasjon. Rådmannen vil derfor anbefale at tiltakshaver ber om en reguleringsendring av området slik at den aktuelle kårboligen kan reguleres til boligformål og ikke LNF-område slik situasjonen er i dag. Dette vil gi en mer ryddig forvaltning av området slik det fremstår i dag. Rådmannen er positiv til at sentrumsområdene i Lensvika utvikles og fortettes, område som det her er snakk om er et naturlig utviklingsområde. Det er imidlertid viktig at en slik fortetning er gjennomtenkt og ikke skjer bit-for-bit. Side 12 av 14