Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Torsdag , Tidspunkt: fra kl. 17:00 til kl. 21:00 Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt etg, møterom Gutzeit Fra til saksnr.: 21/07-35/07 MEDLEMMER MØTT VARAMEDLEMMER SOSIALISTISK VENSTRE 1. Lisbeth Martinsen, leder M ARBEIDERPARTIET 1. Per-Kristian Hansen, nestleder M 2. Marit Hasselgård M 3. Bjørn Roger Hansen M SENTERPARTIET 1. Hans Ek M FREMSKRITTSPARTIET 1. Bjørnar Laabak M 2. Anita Vik M HØYRE 1. Rita Holberg M PENSJONISTPARTIET 1. Elisabeth Sveberg M Merknader Antall stemmeberettigede fremmøtte 9 av 9, Møtende fra administrasjonen: Omsorgs- og oppvekstsjef Grethe B. Hansen Fagsjef Omsorg Kisten Piil Fagsjef Sosial- og familie Anita Karlsen Møtesekretær Marit Hexeberg... Lisbeth Martinsen Per Kristian Hansen Anita Vik leder medlem medlem Hovedutskrift er sendt til Medlemmene Andre

2 Annet: I møtet: Det var ingen bemerkning til innkallingen og sakslista eller protokollen fra utvalget møte Saksrekkefølgen: Utvalget vedtok å behandle sak 26 og 27 først, deretter sakene iht oppsett. I forkant av behandling av sak 26 og 27 orienterte prosjektleder Torhild Spernæs. Det ble delt ut til utvalgets medlemmer: IMDI-rapport 5D-2007 Fakta om innvandrerbefolkningen i Fredrikstad. Invitasjon til utstillingen 10 års jubileum Psykiatrien ut i samfunnet Årsrapport 2006 for Fredrikstad kommune (til medlemmer som ikke sitter i FSK/BYS). Serviceerklæringer for omsorgsetaten iht vedlegg 5 i sak 32: Kvalitetskrav for eldreomsorgen. Protokollen fra møtet ble opplest og godkjent. Sosial- og omsorgsutvalgets møte Sakliste PS 21/07 Referatsaker PS 22/07 Spørsmål og interpellasjoner til utvalgsleder PS 23/07 Årsrapport 2006 Omsorgs- og oppvekstseksjonen PS 24/07 Månedsrapport per Omsorgsetaten PS 25/07 Månedsrapport per Sosial- og familieetaten - virksomheter som rapporterer til Sosial- og omsorgutvalget PS 26/07 Antall NAV-kontor i Fredrikstad PS 27/07 Tjenesteinnhold i NAV PS 28/07 Evaluering av familiesenterordningen i Fredrikstad kommune PS 29/07 Plan for psykisk helsearbeid kapitel 9. PS 30/07 Praktisk tilrettelegging av tjenestetilbudet under rehabilitering av Onsøyheimen PS 31/07 Mulige tiltak for å redusere ventelistene på institusjonsplass PS 32/07 Kvalitetskrav for eldreomsorgen PS 33/07 Nøkkelbokser tilknyttet kommunale trygghetsalarmer PS 34/07 Feriefullmakt til utvalgsleder og seksjonssjef/fagsjef i Omsorgs- og oppvekstseksjonen for sommeren 2007 PS 35/07 Møteplan for 2. halvår Oppvekstutvalget og Sosial- og omsorgsutvalget

3 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/438 Dokumentnr.: 80 Løpenr.: 44101/2007 Klassering: 140 Saksbehandler: Lise Lilleby Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /07 Oppvekstutvalget /07 Sosial- og omsorgsutvalget /07 Årsrapport 2006 Omsorgs- og oppvekstseksjonen Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Årsrapport 2006 for Omsorgs- og oppvekstseksjonen, tjenesteområdene barnehage skole, barnevern, helsevern for barn og unge, tas til orientering. 2. Forslag til omdisponering og plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd vedtas slik det fremkommer av vedlegg til årsrapport hvor vedlegg 6 gjelder Barnehageetaten, vedlegg 7 gjelder Skoleetaten og vedlegg 8 for virksomhetene Barnvern og Helsevern for barn og unge under Sosial- og familieetaten. Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Årsrapport 2006 for Omsorgs- og oppvekstseksjonen, tjenesteområdene omsorg og sosial/familie (eksklusiv barnevern, helsevern for barn og unge), tas til orientering. 2. Forslag til omdisponering og plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd vedtas slik det fremkommer av vedlegg til årsrapport hvor vedlegg 8 gjelder for sosialog familieetaten (eksklusiv virksomhetene Barnvern og Helsevern for barn og unge) og vedlegg 9 gjelder Omsorgsetaten. Fredrikstad, 08.mai 2007 Oppvekstutvalgets behandling : Oppvekstutvalgets vedtak/innstilling : Sosial- og omsorgsutvalgets behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

4 Sosial- og omsorgsutvalgets vedtak : 1. Årsrapport 2006 for Omsorgs- og oppvekstseksjonen, tjenesteområdene omsorg og sosial/familie (eksklusiv barnevern, helsevern for barn og unge), tas til orientering. 2. Forslag til omdisponering og plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd vedtas slik det fremkommer av vedlegg til årsrapport hvor vedlegg 8 gjelder for sosialog familieetaten (eksklusiv virksomhetene Barnvern og Helsevern for barn og unge) og vedlegg 9 gjelder Omsorgsetaten. Sammendrag Omsorgs- og oppvekstseksjonen har hatt en innsparing i forhold til budsjett på 10,5 millioner kroner i Resultatet er knyttet til innsparinger på fellestjenester, barnehage, skole og helse- og sosiale tjenester og omsorgtjenester. Barnvernstjenesten og ODA (omsorgslønn, dag- og avlastningstilbud) har et merforbruk på 8,5 millioner kroner. Sykefraværet i seksjonen har økt med 0,5 prosentpoeng til 10,3 %. Økningen gjelder alle etater med unntak av Fellestjenester. Høsten 2006 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse (OLI) i alle virksomheter i seksjonen. Undersøkelsen hadde stor oppslutning og resultatene var positive. På de fleste områder oppleves det økt etterspørsel etter tjenester og i stadig større grad tjenester som er tilpasset den enkelte. 204 nye barn har fått plass i barnehage, men det er fortsatt ventelister på tross av ledige plasser i enkelte områder. Antall elever i skolen har flatet ut og det var en liten nedgang i antall elever ved tellingen per oktober Sosialtjenesten har etter flere år med underskudd en positiv utvikling med reduksjon i antall klienter. Innenfor omsorgstjenestene er det økning i de eldste aldersgruppene (80-90+). Personer under 67 år utgjør en økende andel av brukerne innenfor omsorgstjenesten. Andelen med store hjelpebehov og høyt timeinnsats (utover 35 timer per uke)øker, det sammen gjør antallet som benytter omsorgslønn og personlig assistanse. Vedlegg 1. Årsrapport 2006 for Omsorgs- og oppvekstseksjonen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Årsrapport 2006 Fredrikstad kommune Saksopplysninger Økonomi Omsorgs- og oppvekstseksjonen har et positiv resultat i forhold til budsjett på 10,3 millioner kroner. Det har vært fokus på økonomisk balanse gjennom året. I tillegg har merinntekter innenfor barnehage bidratt til innsparingen. Ser man nærmere på resultatene ser vi at; - Barnehageetaten har en innsparing på 4,2 millioner kroner i forhold til budsjett hvorav 1,9 millioner kroner gjelder merinntekter på skjønnstilskudd og innsparinger på

5 moderasjoner og kjøp av tjenester. Det er avsatt midler på fond i tråd med reformen. Virksomhetene har en innsparing på 1,9 millioner kroner i forhold til merinntekter på statstilskudd som følge av flere barn. Virksomhet Jonas har hatt økt etterspørsel gjennom året og er styrket med 0,7 millioner kroner. - Skoleetaten har en samlet innsparing på 3,1 millioner kroner i forhold til budsjett. Innsparingen skyldes i hovedsak merinntekter på sykepenger og stram bruk av vikar. I tillegg er det merinntekter på tilskudd, refusjoner og salg av tjenester. - Sosialtjenestens distriktskontor har et positivt resultat med nedgang i antall klienter og innsparinger på økonomisk sosialhjelp på 2,1 millioner kroner. Sosiale fellestjenester har merinntekter på integreringstilskuddet på 1,3 millioner kroner. Barnvernstjenesten og ODA har et merforbruk på henholdsvis 6,3 millioner kroner og 2,3 millioner. ODA ble styrket med 10 millioner kroner høsten 2006i forhold til brukere med sammensatte behov. - Omsorgsetaten har et positivt resultat på 1,5 millioner kroner hvorav halvparten av virksomhetene har en innsparing og resterende et merforbruk. Merforbruket er knyttet til variabel lønn og økt vikarinnleie, økte utgifter til dyre medisiner. Samtidig har etaten en innsparing på fellesområdet på 1,1 millioner kroner og merinntekter på egenandeler på 4,5 millioner kroner som følge av flere langtidsplasser. - Fellestjenester har en innsparing på 2,9 millioner kroner som følge av innsparing på lønn og drift på 1,0 millioner kroner. I tillegg er det 1,9 millioner kroner gjenstående på avsatt reserve. 2,25 millioner kroner forelås overført til tjenesteområdene og resterende som overskudd under Fellestjenester i tråd med økonomireglement. Omsorgs- og oppvekstseksjonen har et akkumulert underskudd på 39,3 millioner kroner ved utgangen av året. Dette er i hovedsak knyttet til omsorgsvirksomheter, barnvern og ODA og noen skoler. Inndekking av underskudd vil medføre større reduksjoner i tjenesteytingen de nærmeste årene. Personal På tross å sterk fokus på sykefravær i seksjonen øker sykefraværet med 0,5 prosentpoeng til 10,3 %. Det er økning i alle etatene med unntak av administrasjonen. Korttidsfraværet er lavt og det er det legemeldte fraværet som øker. Kommunen har stor satsing på bedriftsinternt attføring (BIA) og det er avholdt 343 BIA-møter i løpet av året og behandlet 423 saker med personer som er langtidssykemeldt. Erfaringen fra oppfølgingsmøtene er at det er lite av fraværet som skyldes arbeidsrelaterte forhold. Tjenesteområdene Barnehage I løpet av året har 204 nye barn fått plass i barnehage, samtidig som flere har fått utvidet plass. Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage har økt fra 35 til 41 prosent. Kvaliteten i de kommunale barnehagene og enkelte private barnehager er kartlagt gjennom brukerundersøkelse og resultatene er svært bra. Fredrikstad kommune har mottatt Kunnskapsdepartementets Likestillingspris for prosjektet Menn i barnehage. Skole Læringsresultatene er bedret i 2006 både i forhold til leseferdigheter på 2. trinn og på avgangsprøven. Testing av elevenes IKT-kompetanse i ungdomsskolen viser en bedring i PC-tettheten for elever og lærere er bedret. Antall elver i skolen har flatet ut og det ble registrert liten nedgang i elevtallet per oktober Antallet elever behov for spesialundervisning øker fortsatt og særlig i forhold til elever med høy timeinnsats. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 for trinn og innbærer nye lærerplaner for alle fag i grunnskolen. Fredrikstad kommune har mottatt Voksenopplæringsprisen 2006 fra Voksenopplæringsforbundet i Østfold. Sosial- og familie

6 Antall sosialhjelpsmottakere har gått ned i 2006 som følge av målrettet arbeidet over tid. Det er etablert et nytt tilbud til unge i alderen år Ung Stasj i samarbeid med NAV/arbeid med mål om aktivisering og sysselsetting. Miljøarbeidertjenesten er etablert og er et tilbud til personer med behov for bistand og oppfølging i bolig. Samtidig er det etablert 16 boliger til denne gruppen. Omsorg Som ett ledd i kvalitetssatsingen er det gjennomført brukerundersøkelser for hjemmetjenesten og institusjonstjenesten. Resultatene er gode sammenlignet med andre kommuner som har gjennomført sammen undersøkelse (KS-brukerundersøkelse). Kommunen har i tillegg innført serviceerklæringer for hjemmesykepleie, hjemmehjelp, institusjon og boveiledningstjenesten. IPLOS - register for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, er tatt i bruk og er obligatorisk for alle kommuner fra 1. mars Våren 2006 ble 10 nye boliger i Trollhättaveien ferdigstilt og tatt i bruk innenfor boveiledningstjenesten. Økonomiske konsekvenser Er beskrevet i saken. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget for Omsorgs- og oppvekstsekjonen.

7 Vurdering Det økonomiske resultatet for seksjonen er oppnådd som følge av fokus på lønn og vikarbruk, samt merinntekter på sykepengerefusjoner og overføringer. Som det fremkommer av årsrapporten er det tjenester til brukere med særlige behov som øker mest, dette gjelder for tilrettelagte tiltak i barnehagen og, spesialundervisning i skolen. Det registreres også økte omfang av henvisninger og meldinger, kartlegging og aktivitet innenfor PPT, Barnvern og Helsevern for barn og unge. Både ODA og omsorgstjenesten forøvrige registrerer flere brukere med behov for omfattende ressursinnsats, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. På bakgrunn av økt tjenestetilbud er det behov for å omfordele midler til noen virksomheter utover økonomireglementet. Dette fremkommer av vedlegg 4-9 til Årsrapport 2006 hvor oversikt over årsresultat, forslag til omdisponering, bruk av overskudd og inndekking av underskudd fremkommer. Forslag til omdisponering mellom etater/utvalg: Vedtas av Formannskapet: - 2,1 millioner kroner overføres Omsorgsetaten i forhold til økte tjenestebehov - 0,15 millioner kroner overføres til Omsorgsetaten og Sosial- og familieetaten v/oda i forhold til bortfall av inntekter til skyss ved dagsenter.

8 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/2413 Dokumentnr.: 9 Løpenr.: 45315/2007 Klassering: 210 Saksbehandler: Ragnar Westereng Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /07 Sosial- og omsorgsutvalget /07 Månedsrapport per Omsorgsetaten Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapport per taes til orientering. Fredrikstad, Sosial- og omsorgsutvalgets behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Sosial- og omsorgsutvalgets vedtak : 1. Månedsrapport per taes til orientering. Sammendrag Saken omhandler økonomisk rapport for Omsorgsetaten per Omsorgsetatens angir en foreløpig årsprognose i balanse. Det er små avvik ved de enkelte virksomheter, men innleie av vikarer er økende, og gir grunn til økonomisk bekymring. Det er især to virksomheter innen boveiledningstjenesten som har negativt avvik. Mindreforbruket under omsorg felles er midler som blir fordelt senere i året. Sykefraværet er redusert fra forrige måned, men ligger høyere enn på samme tid sammenlignet med forrige år. Vedlegg 1. Sykefraværsrapport pr. virksomhet i Omsorgsetaten. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen.

9 Saksopplysninger Økonomitabell Tall i tusen kr. Regnskap 2007 Budsjett 2007 Netto Forbruk Netto Års Årsprog Pr Pr avvik I Årsbudsj. Progn. Etter Virksomhet Ansvar Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto kroner prosent Kor.tilt. Omsorg felles , Sum felles , Borge sykehjem , Fjeldberg sykehj , Glemmen sykehj , Onsøyheimen , Smedbakken s.hj , Torsnes sykehj , Solliheimen , Sum institusjoner , Krå.øy åpen oms , Østsiden å oms , Fjeldberg å. oms , Holmen å. oms , Glemmen å. oms , Onsøy åpen oms , Omsorgstj. Borge , Omsorgstj. Rolvs , Sum åpen omsorg , Boveiledn. Nord , Boveiledn. Syd , Boveiledn. Vest , Boveiledn. Øst , Sum boveiledningstj , Kjøkkentjenesten , Sum kjøkkentj , Omsorg i alt , Kommentarer til økonomi. Omsorgsetatens netto driftsresultat per viser et positivt avvik på 4,7 millioner kroner. Tar vi hensyn til inntekter og utgifter som ikke er regnskapsført, viser regnskapet for omsorgsetaten balanse etter 3 måneder. Flere av virksomhetene bruker ekstrahjelp på grunn av generelt høyt press i tjenestene og i forhold til enkeltbrukere, noe som kan gi merforbruk ved flere av virksomhetene. Omsorg felles Årsprognose: Mindreforbruk på 2,9 millioner kroner. Tabellen viser et mindreforbruk på 5,4 millioner kroner. Det er avsatte midler iht. politiske vedtak, variabel lønn, og multidose som gjør at omsorg felles viser et mindreforbruk etter 3 måneder. Videre er budsjetterte inntekter for ressurskrevende brukere på 26 millioner kroner lagt under omsorg felles. Institusjonsomsorg Årsprognose: Merforbruk på 0,1 millioner kroner. Tabellen viser et mindreforbruk på 0,7 millioner kroner. Fjeldberg sykehjem melder om et merforbruk etter 3 måneder. Øvrige institusjoner melder om balanse. Det er behov for innleie av ekstrahjelp utover budsjetterte rammer som har gitt merforbruk.

10 Åpen omsorg Årsprognose: Balanse. Tabellen viser et merforbruk på 1,2 millioner kroner. Det er behov for økt bemanning i forhold til enkeltbrukere og generelt press i tjenesten. Boveiledningstjenesten Årsprognose: Merforbruk på 2,8 millioner kroner. Tabellen viser et merforbruk på 0,8 millioner kroner. Det er boveiledning Nord, og Øst som melder om et merforbruk. Boveiledning Vest har et lite mindreforbruk, mens boveiledning Syd melder om balanse. Det er utvidet bemanning på enkelte brukere som gir merforbruk. Kjøkkentjenesten Årsprognose: Balanse. Sykefravær Sykefraværsprosent per etat Jan Febr. Mars Apr. Mai Juni Omsorgsetaten 13,3 15,7 12,1 Sykefraværet for mars er det laveste på 6 mnd. Til tross for dette er fraværet fortsatt høyt, og noen virksomheter sliter fortsatt med influensa og kraftig forkjølelse. Mange virksomheter rapporterer om sykemelding grunnet svangerskap, alvorlig sykdom og venting på behandling/operasjoner. Nedgangen i sykefraværet skyldes bl.a. at langtidssyke går ut av statistikken når de går over på rehabiliteringspenger/andre trygdeytelser. Ellers rapporteres det fortsatt om stort arbeidspress i tjenesten og slitne ansatte. Økonomiske konsekvenser Viser til saksopplysninger og vurdering. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Vurdering Den økonomiske situasjonen til omsorgsetaten er balanse etter 3 måneder. Flere av virksomhetene har utvidet bemanning i forhold til enkelt brukere. Dette gjelder især boveiledningstjenesten, men også åpen omsorg. Det er grunn til bekymring i forhold til innleie av vikarer. Den er økende i forhold til alle tjenesteområder, og vil kunne gi merforbruk. En vil komme tilbake til eventuelle innsparingstiltak i senere rapporter hvis dette viser seg å bli nødvendig.

11 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/2413 Dokumentnr.: 7 Løpenr.: 45274/2007 Klassering: 210 Saksbehandler: Kari Eriksen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /07 Sosial- og omsorgsutvalget /07 Månedsrapport per Sosial- og familieetaten - virksomheter som rapporterer til Sosial- og omsorgsutvalget Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Månedsrapporten per tas til orientering Fredrikstad, Sosial- og omsorgsutvalgets behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Sosial- og omsorgsutvalgets vedtak : 1. Månedsrapporten per tas til orientering Sammendrag Sosial - og familieetaten opprettholder en årsprognose i balanse. Det er tidlig på året og det er knyttet flere usikkerhetsfaktorer til årsprognosen. Barnevernet rapporterer en årsprognose i balanse, men per mars er det registrert flere barn med behov for institusjonsplass, hvilket kan tilsi et overforbruk på årsbasis.. Det er flere klienter som har fått utbetalt sosialhjelp i mars enn i februar. Det rapporteres om fokus på tiltaksarbeid og det forventes at flere klienter blir selvhjulpne og at utbetaling av sosialhjelp reduseres på nivå med januar og februar måned. Innføring av nye sosialhjelpssatser i mai kan medføre endringer i årsprognosen. Foreløpig status tilsier mindre i integreringstilskudd enn budsjettert. Ny beregning vil foreligge når kommunen mottar statstilskudd for mindreårige flyktninger i april og skoletilskudd i september. Fra februar til mars 2007 er det en gledelig nedgang i sykefraværet i Sosial- og familieetaten med 2,6 prosentpoeng. Sykefraværet per mars 2007 er på 10,2 prosent. Sykefraværet på samme tid i fjor var 12,4 prosent. Av det totale sykefraværet på 10,2 er 9,1 prosent legemeldt og 1,1 prosent egenmeldinger. Alle virksomhetene har etabler BIA-rutiner.

12 Vedlegg 1. Statistikk i Sosial- og familieetaten; Sosial Fellestjenester og Sosialtjenestens distriktskontorer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen. Saksopplysninger Økonomisk oversikt - rapportering per utvalg Tall i tusen kr. Regnskap 2007 Budsjett 2007 Netto Forbruk Netto Års- Års- Sum Periode januar-mars Periode januar-mars avvik i års- prog. progn. virksomheter budsjett avvik avvik per før tiltak etter tiltak utvalg Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto kroner prosent kroner kroner kroner Oppvekstutvalget , Sosial- /omsorgsutvalg , SUM , Regnskapet per mars måned viser et negativt avvik i sosial - og familieetaten på 6,9 millioner kroner sett i forhold til periodisert budsjett. Korrigert for periodiseringsavvik opprettholdes en årsprognose i balanse. Det er tidlig på året og det er flere usikkerhetsfaktorer til årsprognosen. Barnevernet rapporterer om flere barn med behov for institusjonsplass i mars og videreføres tiltakene ut året kan det tilsi et overforbruk. Sosialtjenesten rapporterer at flere klienter har behov for sosialhjelp i mars enn i februar og det er utbetalt mer i sosialhjelp. Videreføres denne aktiviteten kan det tilsvare et overforbruk. Per dato forutsettes det at flere klienter blir selvhjulpne utover i året og at sosialhjelp reduseres på nivå med januar og februar måned. Innføring av nye sosialhjelpssatser i mai kan medføre endringer i årsprognosen. Foreløpig status tilsier mindre i integreringstilskudd enn budsjettert. Ny beregning vil foreligge når kommunen mottar statstilskudd for mindreårige flyktninger i april og skoletilskudd i september. Økonomisk oversikt per virksomheter - rapportering til sosial- og omsorgsutvalget Tall i tusen kr. Regnskap 2007 Budsjett 2007 Netto Forbruk Netto Års- Års- tjenester/ Periode januar-mars Periode januar-mars avvik I Års- prog. progn. avdelinger Budsjett avvik avvik før tiltak etter tiltak Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto kroner prosent Kroner kroner kroner Sosial/familie felles , Foreb.kur.helsetj , Psykisk helsevern , Sosial fellestj , Sosialtj.distriktsktr , Dag/arbeid/avlastn , SUM ,

13 Sosial og familie felles Korrigert for periodiseringsavvik opprettholdes en årsprognose i balanse. Det er mottatt faktura fra Norsk Pasientskadeerstatning som er om lag 0,1 millioner kroner utover budsjett. Det arbeides med finansieringen. Forebyggende kurative helsetjenester Det opprettholdes en årsprognose i balanse. Regnskapet viser et overforbruk på lønn ved Legevakta. Det påregnes at noe vil jevnes ut på årsbasis og at resten må dekkes innenfor drift. Psykisk helsevern Korrigert for periodiseringsavvik (psykiatritilskudd) opprettholdes en årsprognose i balanse. Det rapporteres om merutgifter til lønn (variabel lønn) ved Løkkeberg og Lundheimkollektivet. Sosial fellestjeneste Det opprettholdes en årsprognose i balanse. Regnskapet for mars sett i forhold til februar 2007 viser en liten økning i utbetalt sosialhjelp og i antall flyktninger. Det forventes at sosialhjelpsutbetalingene reduseres utover i året. Endringer i bostøtteordningen fra Husbanken kan innebære noe mindre refusjoner. En nærmere beregning vil bli foretatt ved 1.terminutbetaling. Det er flere som mottar støttekontakttjenester og regnskapet viser et overforbruk. Erfaringsmessig er utbetalingene mindre i feriemånedene. Ny prognose vil bli beregnet i september/oktober. Rustjenesten viser en besparelse, hvilket har sammenheng med at alle stillingene i miljøarbeiderprosjektet ikke er tiltrådt per dato. Foreløpig status tilsier om lag 4 millioner kroner mindre i integreringstilskudd enn budsjettert. Ny beregning/årsprognose vil foreligge når kommunen mottar statstilskudd for mindreårige flyktninger i april og skoletilskudd i september. Det er satt inn ressurser knyttet til datasystemet NIR og Unique flyktning. Dette er ikke budsjettert. Utviklingstrekk Se vedlagte statistikk - økonomi, antall klienter og brukere, samt aktivitet relatert til integreringsarbeidet. Sosialtjenestens distriktskontorer Det opprettholdes en årsprognose i balanse, til tross for flere klienter og økte utbetalinger i mars sett i forhold til februar. Den største økningen er relatert til boutgifter. Det rapporteres om pågang av brukere uten fast bopel. Det må allikevel nevnes at utbetalt sosialhjelp totalt sett er mindre i perioden januar-mars 2007 enn i samme tidsrom I perioden januar-mars 2007 er det registrert flere flyktninger med bosetting over 5 år og som får utbetalt sosialhjelp og det er utbetalt 1 millioner kroner mer enn i samme periode Per mars kan videreført aktivitet tilsi et overforbruk på 7,5 millioner kroner og beregningen er ikke justert for eventuelle økte utbetalinger i forbindelse med innføring av nye sosialhjelpssatser i mai. En årsprognose i balanse forutsetter også fokus på tiltaksarbeid, flere klienter selvhjulpne og sosialhjelp på nivå med januar og februar måned. Til tross for godt arbeidsmarked, rapporteres det at januar-mars er den perioden hvor det er vanskelig å få arbeid og tiltak. Regnskapet viser mindre refusjoner enn periodisert budsjett, men det forventes at det vil jevnes ut på årsbasis. Utviklingstrekk Se vedlagte statistikk - økonomi og antall klienter. Effektiviserings- og innsparingstiltak (Sosial fellestjenester og Sosial distriktskontorer) Nr Tiltak Kr Kommentarer - status per mars Tall i tusen 1 Mål: Flere klienter selvhjulpne - reduksjon i sosialhjelp Dette tilsvarer en reduksjon i utbetalt sosialhjelp innenfor sosialtjenesten på 6,6 prosent. Innsparingen er

14 - færre klienter i aldergruppen 18-24år - redusere husleieutgiftene 8 prosent - færre langtidsklienter SUM fordelt mellom Sosial Fellestjenester og Sosialtjenestens distriktskontor med henholdsvis 1,6 millioner kroner og 8,9 millioner kroner. Se økonomikommentarene over, samt tabeller. Det er registrert 147 personer i aldersgruppen år; av disse er 96 registrert på Ungstasj og 51 personer på distrikt.. Det er 41 færre personer i mars 2007 enn samme periode I perioden januar-mars 2007 er det utbetalt om lag 1 mill. kroner mindre til denne aldersgruppen. En reduksjon i husleieutgiftene på 8 prosent tilsvarer 3,8 millioner kroner. Husleieutgiftene er per mars 10 prosent over periodisert budsjett, eller kroner. Dag/arbeid/avlastning (ODA) Det opprettholdes en årsprognose i balanse. Regnskapet viser et overforbruk både ved Begby avlastning og i barneboligen på Begby. En andel av utgiftene i barneboligen vil bli refundert. Regnskapet viser også besparelse knyttet til en egen avsetning innenfor avlastningstjenesten. Personalrapportering Sykefravær I % Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Sykefraværsprosent 10,0 12,8 10,2 Fra februar til mars 2007 er det en gledelig nedgang i sykefraværet i Sosial- og familieetaten med 2,6 prosentpoeng. Sykefraværet per mars 2007 er på 10,2 prosent. Av det totale sykefraværet på 10,2 er 9,1 prosent legemeldt og 1,1 prosent egenmeldinger. Fire av virksomhetene har nedgang i sykefraværet i mars måned, mens 3 virksomheter har en økning. Sykefraværet 1. kvartal 2006 var på 11,4 prosent, mens det i 2007 er 11 prosent. Alle virksomhetene har etablert BIA-rutiner Økonomiske konsekvenser Det vises til saksopplysninger. Ansattes medbestemmelse Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Vurdering De vises til saksopplynsinger.

15 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/135 Dokumentnr.: 35 Løpenr.: 43416/2007 Klassering: 020 Saksbehandler: Torhild Spernæs Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samarb.- og arb.miljøutv. omsorgs- og oppv.seksjon /07 Formannskapet Sosial- og omsorgsutvalget /07 Bystyret Antall NAV-kontor i Fredrikstad Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å avgi slik innstilling til Formannskapet: Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen organiseres i ett sentrumsnært NAV-kontor i Fredrikstad Fredrikstad, Sosial- og omsorgsutvalgets behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Sosial- og omsorgsutvalgets innstilling til Formannskapet: Den nye arbeids- og velferdsforvaltningen organiseres i ett sentrumsnært NAV-kontor i Fredrikstad Sammendrag Rådmannen anbefaler ett sentrumsnært NAV-kontor. Stat og kommune er likestilte partnere i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Staten, ved NAV-fylkesdirektør, støtter rådmannens forslag om ett kontor så vel som ansatte, brukerombud og referansegruppen i NAV-prosjektet. Det vurderes at ett NAV-kontor vil gi brukerne den beste løsningen. Ett kontor med høy kompetanse og hvor brukerne slipper å henvende seg til forskjellige kontor for å få utført sine tjenester. Reformens intensjon er at brukerne skal slippe å være kasteballer i ulike offentlige system. Fredrikstad kommune må sørge for at innbyggerne ikke blir kasteballer mellom ulike NAV-kontor. Rådmannen vurderer at ett kontor er viktig ovenfor samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere skal vite hvor å henvende seg. NAV må være synlig og fremstå som en aktør utad.

16 Det vurderes at ett NAV-kontor vil ivareta de ansatte i forhold til kulturbygging. Dessuten blir det viktig med en enhetlig ledelse som kan stå samlet både ovenfor ansatte, samarbeidspartnere og innbyggere. NAV-arbeid og NAV-trygd har kun positive erfaringer med ett kontor, likeledes kommunens Flyktningtjeneste og prosjekt Ungstasj. Det er vanskelig å beregne antall besøkende ved fremtidig NAV-kontor idet NAV-arbeid og NAV-trygd organiserer mange av dagens tjenester over i spesialenheter. Gode planløsninger og intern organisering blir viktig likeledes tilrettelegging av brukermedvirkning. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Prosjektdirektiv, datert Orienteringssak til Sosial- og omsorgsutvalget den St.prp. Nr 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning 4. Lov om arbeids- og velferdsforvaltning (ikrafttredelse ) Saksopplysninger Dagens lokalisering: Inntil var trygdeetat og aetat to etater. Den ble de slått sammen til en etat. I dag er etaten (NAV-trygd og NAV-arbeid) fysisk plassert i hvert sitt bygg. Dette inntil en felles førstelinje, etablering av NAV-kontor, den Trygdeetaten hadde inntil kommunesammenslåingen et kontor i den enkelte kommune. I 1994 ble kontorene slått sammen. Det ble opprettet ett kontor med lokalitet i Fredrikstad sentrum. Kontoret betjener alle innbyggere i Fredrikstad kommune. NAV-trygd har kun positive erfaringer etter å ha samlet all kompetanse på ett sted og kan ikke opplyse om negative tilbakemeldinger fra publikum. NAV-arbeid holder til i Nygaardsgaten 33 hvor de i tillegg til Fredrikstads befolkning betjener innbyggerne i Hvaler kommune. Sosialtjenesten hadde inntil 2003 ett kontor i hver kommunedel. Etter en omorganisering (2003) ble sosialtjenesten på Kråkerøy samlokalisert med sosialtjenesten i sentrum til det nye distriktskontor Syd. Distriktskontor Syd er det største av kommunens fire sosialtjenester. Dette er et godt fungerende kontor og hvor det er enklere å opprettholde arbeidet i fagteam enn ved de mindre kontorene. De mindre distriktskontorene er mer sårbare blant annet ved fravær. Det må imidlertid opplyses at siden har ungdom mellom år, som er i behov av økonomisk sosialhjelp, blitt henvist til NAV-arbeids lokaler i Nygaardsgaten 33. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NAV-arbeid, Nav-trygd og sosialtjenesten. Målet er å snu ungdommen slik at de kommer bort fra passive stønader. Det har ikke vært problem å henvise distriktsungdom til et kontor i sentrum. Flyktningtjenesten har alltid vært lokalisert i ett kontor. Dagens adresse er i Hassingveien 40. Kontoret betjener alle flyktninger som har botid i Norge under 5 år. Etter 5 år er flyktningene henvist til sosialtjenestens distriktskontor. Antall brukere:

17 Antall brukere varierer ut fra samfunnsmessige forhold. I tider hvor det er et godt arbeidsmarked er det færre brukere både ved NAV-arbeid og ved sosialtjenesten. Besøkstallene går ned, de brukere som er igjen er de tyngste, de som trenger mest oppfølging. Det er vanskelig å stipulere antall brukere ved det fremtidige arbeids- og velferdskontoret. Arbeids- og velferdsetaten skal flytte flere av sine arbeidsoppgaver/tjenester over i spesialenheter, utenfor NAV. Dessuten satser staten på en digitalisering av tjenestene for å øke graden av selvbetjening og egenaktivitet. Sosialtjenestens distriktskontor har i perioden 16/4-27/4 foretatt en manuell registrering over antall henvendelser/ekspedering i skranke. Opptellingen viser at det i to-ukers-perioden har vært gjennomsnittlig 101 besøkende pr dag, fordelt på fire distriktskontor. Distriktskontorene hadde i 2006 totalt 2241 mottakere av økonomisk sosialhjelp, gjennomsnittlig stønadslengde var 5,4 måneder. Flyktningtjenesten hadde totalt 284 mottakere i Anslagsvis er det ca 20 besøkende pr dag ved Flyktningtjenesten. Ungstasj har ca 20 henvendelser pr dag. Antall ansatte ved NAV: Staten har besluttet at ca 70 årsverk skal flyttes over i NAV (ca 30 fra NAV-arbeid og ca 40 fra NAV-trygd). Ved Sosialtjenestens distriktskontor er det 74 årsverk, ved Sosiale fellestjenester 41årsverk. Kommunen har foreløpig ikke dimensjonert hvor mange årsverk som skal til NAV. Dette arbeidet vil påbegynnes umiddelbart etter politisk behandling. Imidlertid er det blitt stipulert med ca 140 årsverk totalt ved NAV-Fredrikstad. Det må imidlertid påpekes at stat og kommune, etter opprettelse av felles NAV-kontor, fremdeles vil ha arbeidsgiveransvar for sine ansatte. Interne og eksterne samarbeidspartnere: Stat og kommune har en rekke samarbeidspartnere. NAV-kontoret må samarbeide med de statlige spesialenhetene. Fredrikstad kommune må sørge for gode samarbeidsrutiner innad i NAV, både innenfor egen organisasjon (mellom egne ansatte) og opp mot statlige tjenester/ansatte. Det er også nødvendig med klare samarbeidslinjer opp mot de kommunale tjenester som er organisert under den ordinære kommunale ledelse/drift. I Omsorgs- og oppvekstseksjonen er det utarbeidet systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Helsesektoren og aktørene på arbeidsmarkedet må nevnes som helt sentrale eksterne samarbeidspartnere. Ønske/innspill fra staten: Staten, ved fylkesdirektør, har i dialog med Fredrikstad kommune utrykt ønske om ett kontor. Staten har påpekt at både innbemanning og administrering vil bli enklere med ett kontra flere kontor. Hvaler skal opprette et eget NAV-kontor, men tjenester som er kompliserte og/eller sjeldent forekommende skal betjenes fra NAV-Fredrikstad. I tillegg vil noen administrative tjenester bli regionalisert slik som arbeidsmarkedsbedrifter og AMOkurs. Det må også nevnes at NAV-trygd har ca 2500 sykemeldte pr år som skal følges opp. Tilgangen er på ca saker/personer pr. uke. Organisering av dette arbeidet er fordelt på bransjer. Den enkelte sykmeldte blir betjent ut ifra hvilken bransje man arbeidsmessig er tilknyttet. Brukerombudets anbefalinger: Brukerombudet i Fredrikstad mener at det bør opprettes ett kontor. Brukerombudet har uttalt følgende: intensjonen med opprettelsen av NAV er å gi brukerne en oversiktlig og helhetlig

18 tjeneste. Ombudets erfaring er at det er vanskelig for brukere å finne fram i det offentlige systemet. Vi har erfart at distriktskontormodellen har medført ulik praksis overfor brukere og det er uheldig. For å oppfylle intensjonen med velferdsreformen vil det derfor være av avgjørende betydning at det kun opprettes et kontor. Brukerombudet har vært representert i NAV-prosjektets referansegruppe. Referansegruppen, hvor blant annet Fylkesmannen er representert, er av samme oppfatning som brukerombudet. Fylkesmannen har en sentral rolle i NAV blant annet i forhold til opplæring/ kompetanseheving. Det er også forslag om at Fylkesmannen skal mekle dersom det oppstår uenighet mellom den enkelte kommune og arbeids- og velferdsetaten. Videre fremdrift: Det er nedsatt en bygningsgruppe som har i mandat å fremskaffe egnet sentrumsnært lokale. Etter Lov om offentlig anskaffelse skal det lyses ut konkurranse/anbud med forbehold om politisk vedtak/ett kontor. På grunn av installering IKT må lokaler være ferdigstilt den Oppstart NAV er Økonomiske konsekvenser Ett kontor vil medføre stordriftsfordeler, spesielt med tanke på installering av IKT. Stat og kommune skal dele på investerings- og driftsutgifter. Ansattes medbestemmelse Ansatte har vært representert på alle nivå i NAV-prosjektet vedrørende spørsmål om tjenesteinnhold og antall NAV-kontor. Dette for å sikre involvering og medbestemmelse i omstillingsarbeidet. Ansatte har vært representert med tillitsvalgt fra Fagforbundet Fredrikstad og tillitsvalgt fra FO Fredrikstad. Vedlagte saksfremlegg/forslag støttes av begge fagforeninger. Saken behandles i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget. Vurdering Rådmannen anbefaler ett NAV-kontor i Fredrikstad fordi dette vurderes å gi brukerne den beste løsningen. Ett NAV-kontor med høy kompetanse som kan betjene alle tjenester innenfor områdene arbeid, aktivitet og inntektssikring. Et kontor hvor brukeren blir ivaretatt med de problemer han/hun har og hvor det er kontinuitet i tjenesteytingen. Ett kontor hvor brukeren vet hvor å henvende seg. NAV må ha et utstrakt samarbeid med både offentlige og private bedrifter. Samarbeidspartene skal også vite hvor å henvende seg. NAV må være synlig og fremstå som en aktør utad både ovenfor innbyggere og samarbeidspartnere. Staten, ved fylkesdirektør, støtter rådmannens forlag om ett NAV-kontor. Da kan publikum få utført alle tjenester ved ett og samme kontor. Et kontor med samlet høy kompetanse fra så vel stat som kommune. Brukerombud og referansegruppe anbefaler også ett kontor. Det optimale er nærhet til bruker, men det vurderes at det er viktigere å bli ivaretatt som bruker med ekspertise fremfor å motta tjenestene i nabolaget. Nav-arbeid og NAV-trygd har positive erfaringer med ett kontor, likeledes Flyktningtjenesten og prosjekt Ungstasj. Sosialtjenesten har god erfaring med samlokalisering av tidligere sosialkontor Kråkerøy til sosialkontoret i Sentrum, nå kalt distriktskontor Syd. Vurdering av to/flere kontor: Dersom det skulle opprettes to/flere kontor så kan ikke staten ha et komplett tjenestetilbud ved hvert av kontorene. Spørsmålet er hvilke konsekvenser dette vil få for kommunens innbyggere. NAV-kontoret skal være et samlet kontaktsted til erstatning for den tidligere tredelte forvaltningen. Brukerne skal ha ett sted å henvende seg i saker som angår tiltak,

19 aktivitet og inntektssikring. Selve målet med reformen er at brukerne skal slippe å være kasteballer i ulike offentlige system. Det må sørges for at ikke brukerne blir kasteballer mellom NAV-kontor. Da vil en lokal gjennomføring av reformen være verdiløs. Et NAVkontor må være et fullverdig kontor med all nødvendig kompetanse. Brukerne skal oppleve en dør i forhold til arbeids- og velferdsspørsmål. Fra statens side er det ut fra antall årsverk og kompetanse ikke mulig å opprettholde kommunens distriktskontormodell. Blir det for eksempel opprettet to kontor så vil fordeling av brukermassen bli en utfordring. Det vil også være spørsmål om hvor kontorene skal lokaliseres geografisk - to sentrumsnære kontor eller et kontor for eksempel i sentrum og et kontor på Østsiden. Sistnevnte løsning vil frembringe svært forskjellige NAV-kontor, idet et sentrumsnært kontor vil ha langt flere innbyggere å ivareta. Et sentrumsnært kontor vil også måtte betjene publikum fra Hvaler i saker hvor det er kompliserte og/eller sjeldne problemstillinger. Staten har kompetanse/personell til å ivareta overnevnte utfordringer kun ved ett regionalt kontor. For Fredrikstads befolkning vil dette innebære, uansett tilhørighet, at det kun er ett bestemt kontor som må oppsøkes i saker hvor det er nødvendig med spisskompetanse. En tenkt problemstilling: NAV-trygd har ukentlig ca nye langtidssykemeldte. Den enkelte skal følges opp ut ifra hvilken bransje han/hun tilhører. Dersom oppfølgingen fordeles mellom flere kontor må brukeren innhente kunnskap om hvor å ta kontakt. Dersom brukeren bytter bransje så må kanskje han/hun bytte NAV-kontor. Dersom brukeren har behov for andre tjenester hvor da å henvende seg? Personlig oppfølging er et stikkord ved den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Det kreves at den enkelte bruker skal ha en saksbehandler å forholde seg til. Brukeren skal ikke merke om ansatte er statens eller kommunens ansatte. Kontinuitet er viktig, også for de av våre brukere som er langtidsmottagere av sosialhjelp. Sosialtjenesten har blant annet erfart at enkelte sosialhjelpsmottakere flytter fra distrikt til distrikt. Dette medfører mye ekstraarbeid stadig må nye saksbehandlere begynne på nytt, knytte kontakt etc. Digitale løsninger, vil ikke (overføring av opplysninger mellom kontor) kunne ta over de faglige vurderingene slik som kartlegging, avklaring og oppfølging av den enkelte. Eksemplet ovenfor er hentet fra NAV-trygd. Tilsvarende eksempler kunne vært hentet fra NAV-arbeid og fra Fredrikstad kommune. Hvor skal for eksempel arbeidsmarkedskurs, og Fredrikstad arbeids- og kompetansesenter administreres. Det skal jobbes tiltaksrettet i NAV, flere i arbeid og aktivitet er selve målet med reformen. Imidlertid er det kun ett kontor som kan administrere tjenester knyttet opp mot arbeid og aktivitet. Ved oppretting av eventuelt mer enn ett kontor vil dette kreve utstrakte samarbeids- og informasjonsrutiner mellom kontorene - så vel mellom ledere som ansatte. Samarbeidspartnere: For å oppnå reformens mål om arbeid og aktivitet kreves det en effektiv samhandling med omverdenen. Ett sted å henvende seg er ikke bare viktig for bruker, men også for samarbeidspartnere. Arbeidsgivere skal oppleve NAV som ett kontaktpunkt uavhengig av hvilke tjenester det er behov for. For å oppnå reformens mål om å inkludere flere i arbeid og samfunn er samarbeid med private og offentlige bedrifter viktig. Kjennskap til arbeidsmarkedet og virkemidlene er helt vesentlig. Tilsvarende gjelder samarbeidet med helsefaglige miljøer. Dette for å sikre at helsetilbud så langt som mulig sikter mot arbeid og aktivitet. Volum/publikum: Det er vanskelig å beregne antall besøkende ved fremtidig NAV-kontor. Vi vet blant annet at publikumstilstrømningen vil endre seg ut fra dagens situasjon. Dette fordi staten organiserer mange av dagens tjenester over i spesialenheter samt at staten satser på en effektiv kundeservice over telefon. Mange av NAV-arbeid, NAV-trygd og sosialtjenestens brukere er også brukere av alle tre forvaltninger (felles brukere). Fremtidens brukere vil også være

20 teknologisk kompetente og forvente å få levert flest mulig tjenester gjennom elektroniske kanaler. Spørsmålet er hvor mange som må jobbe i front for å ta unna publikumstilstrømningen. Hvor stort må et mottaket være for å unngå flaskehalsproblematikk? Gode rutiner må på plass også med tanke på både sikkerhet og beredskap. Det er gjort en rekke erfaringer ved ulike offentlige kontor. Det viser seg blant annet at et åpent landskap tar unna uro. Foruten at det forutsettes et godt og oversiktlig lokale må løsningene være brukervennlige. Utfordringen blir hvordan den nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte den enkelte bruker slik at personvern og taushetsplikt blir ivaretatt samt hvordan det skal tilrettelegges for brukermedvirkning. Stikkordet er et kontor som er godt organisert og med mye faglig kompetanse så vel i front som i bakland. Ansatte: Det viktigste arbeidsredskapet i NAV er statens og kommunens ansatte. For å lykkes med reformens intensjon må fremtidens NAV-kontor ha kontinuitet i tjenestetilbudet og kompetente medarbeidere. Det viser seg at NAV s pilotkommuner sliter med et høyt sykefravær. Det blir viktig å utvikle en arbeidsplass med meningsfylte og utviklende arbeidsoppgaver slik at man i størst mulig grad unngår utbrenthet og mistrivsel. Et stort kontor vil ha flere ressurser å spille på slik at sårbarhet ved eventuelt fravær blir redusert. Spisskompetansen blir samlet samt at mulighet for fag- og karriereutvikling blir ivaretatt. Kultur: Det skal bygges en ny felles kultur på tvers av stat og kommune. Brukeren skal ikke merke om han/hun blir betjent av en statlig eller en kommunal representant. Ved å opprette mer enn ett kontor så vil man kunne opparbeide forskjellige kulturer. Ved å opprette et kontor unngås det å splitte opp et godt fungerende arbeidsmiljø ved NAV-arbeid og NAV-trygd. Foruten felles kultur skal det utvikles felles holdninger blant de ansatte. Brukerne skal møte ansatte ved NAV som er samstemte, serviceinnstilte og som møter brukerne med respekt. Ledelse: Et kontor en leder. Ved en enhetlig ledelse er det lettere å samles om felles mål. Et av målene er at kommunen skal ha færre passive stønadsmottagere. Kommunen skal være en sentral medspiller i lokal arbeids- og velferdspolitikk. Det blir viktig med en enhetlig ledelse som kan stå samlet både ovenfor ansatte, samarbeidspartnere og innbyggere. Det er grunnleggende at NAV-kontoret skal bli noe annet enn summen av de enkelte tjenester som samlokaliseres. Det skal etableres en faglig plattform som trekker medarbeidere i samme retning. Rådmannen anbefaler derfor ett sentrumsnært NAV-kontor i Fredrikstad som skal tilby innbyggerne en helhetlig og effektiv forvaltning med fokus på kompetente medarbeidere med samlet høy kompetanse.