INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Fredag , 09:00-13:00 Møterom 276, EOJ-hus Faste medlemmer: Jerker Moodysson, Internationella Handelshögskolan i Jönköping Karen Elisabeth Ohm Heskja, DNB Benn Folkvord Klaus Mohn Ingeborg Solli Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken, studentrepresentant Eilif Hammeren, studentrepresentant Varamedlemmer: Elisabeth Faret, Rogaland fylkeskommune Helge Thorbjørnsen, NHH Kenneth Wathne Lars Atle Kjøde Ola Barkved Tristan Nabong Jan Frick Thomas Laudal Åse Lea Hang Hoang, studentrepresentant Emilie Sanden, studentrepresentant Sekretariat: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent)

2 Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-2/17 Styrets mandat (orienteringssak) HHUIS-3/17 Arbeidet med strategi for 2017 (orienteringssak) HHUIS-4/17 Studieprogramrevisjon, Bachelorprogram i rettsvitenskap (vedtakssak) HHUIS-5/17 HHUIS-6/17 HHUIS-7/17 HHUIS-8/17 Studieprogramrevisjon, bachelorprogram i økonomi og administrasjon (vedtakssak) Studieprogramrevisjon, masterprogram i regnskap og revisjon (vedtakssak) Studieprogramrevisjon, masterprogram i økonomi og administrasjon (vedtakssak) Studieprogramrevisjon, EMBA (vedtakssak) HHUIS-9/17 HHUIS-10/17 Nedleggelse av det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon (vedtakssak) Organisering av fakultetet: Avdeling eller institutter? (vedtakssak) HHUIS-11/17 HHUIS-12/17 Internasjonalt opptak: statusrapport med forslag til justeringer (vedtakssak) EPAS-akkreditering: Statusrapport (orienteringssak) HHUIS-13/17 Programutvalg og studieprogramlederrollen (orienteringssak) HHUIS-14/17 Pågående stillingsutlysninger (orienteringssak) Eventuelt

3 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 2/17: Styrets mandat Orienteringssak Dokumenter i saken: Mandat og sammensetning av fakultetsstyrer og instituttråd valg og oppnevning Fra oppfølgingen av institusjonsstyresaken Mandater og sammensetning av fakultetsstyrer og instituttråd: «Et slikt skille oppfyller styrets forventninger fra drøftingen av sak 79/16, der det ble pekt på at det måtte bli en klargjøring mellom ansvar for dekan og styre og at det måtte forenkles og effektiviseres. Styret må være i hovedsak strategisk, mens dekanen skal ivareta det operative ansvaret. ( ) Universitetsdirektøren ser at dette nødvendiggjør en oppgavedeling, der mandatet for styret gis et fagstrategisk fokus, og der styret gjør faglige prioriteringer og valg innenfor universitetsstyret sine strategiske rammer. Samtidig må mandatet være slik at dekanen får rammer til å løse oppdraget han har fullt resultatansvar for overfor ledelsen. En arbeids- og oppgavedeling der styret bestemmer strategi og faglig prioritering, samtidig som dekanen får oppgaven med å implementere aktiviteten med de midler og den stab han har, bør gi en god utvikling. Det har vært argumentert med at på andre universitet har fakultetsstyrer også økonomi i sitt mandat. Det gjelder blant annet ved UiO og NTNU. Vi bør imidlertid ha i mente at det er variasjoner internt i disse institusjonene, og at ansvarslinjene og ledelsesstruktur er forskjellig fra institusjon til institusjon. Mandatet til fakultetsstyrer ved andre universiteter kan derfor ikke uten videre appliseres på vår institusjon. Direktøren er av den oppfatning at Universitetet i Stavanger er best tjent med klare styringslinjer, dvs. at dekanens resultatansvar må bety at han også skal ha hånd om forvaltningen av fakultetets økonomi. Universitetsdirektøren foreslår derfor følgende mandat: Være høringsinstans til strategiske planer og andre saker av betydning for fakultetet Fastsette fakultetets strategiske planer Fastsette fakultetets studietilbud og fremme forslag til universitetsstyret/utdanningsutvalget om etablering/ akkreditering og nedlegging av studietilbud Fastsette områder for satsninger på forskning, innovasjon og formidling Et slikt mandat oppfyller forventningene fra universitetsstyret som har bedt om en opprydding i ansvar og oppgaver, samtidig som det skulle forenkles og effektiviseres. Her får styret velge retning og faglig prioritering, samtidig som dekanen får hånd om virkemidlene. Styret får færre, men mer fokuserte saker. Selv med en slik fordeling av oppgaver, må dekanen holde styret informert om de økonomiske rammene, og legge disse til grunn i utredninger om strategiske valg og muligheter for endring i virksomhet.» Dekan orienterer ytterligere om styrets mandat i styremøtet. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

4

5

6

7

8

9

10 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 3/17: Arbeidet med strategi for 2017 Orienteringssak Dokumenter i saken: Fakultære strategier Strategi for HHUiS Strategi for UiS Måleparametre Dekan vil orientere det nye styret om strategiske utfordringer for det nye fakultetet HH-UiS med utgangspunkt i føringene gitt i brev fra rektor og universitetsdirektør : «Styret vedtok 8. juni 2017 Strategi for UiS med de endringer som kom fram i møtet. ( ) De fakultære strategiene skal utarbeides med utgangspunkt i overordnet strategi og skal (som minimum) inneholde følgende: Del I i den overordnede strategien inkorporeres i sin helhet i fakultetets strategi. Faglig (tematiske) satsingsområder skal komme frem i fakultetets strategi. Strategien skal ha den samme inndeling som den overordnede strategien: Utdanning, forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid, samfunnsengasjement og organisasjon og ressurser med hovedmål, delmål og strategiske føringer eller tiltak i tillegg til måleparametere. De tverrgående og gjennomgripende satsingsområdene (digitalisering, samfunnsutvikling og innovasjon og internasjonalisering) skal komme fram under hvert virksomhetsområde - gjerne markert med «stikktitler» som i den overordnede strategien». De fakultære strategiene skal behandles av fakultetsstyrene i løpet av 2017 og deretter oversendes universitetsdirektøren senest innen 5. januar Disse vil bli lagt frem for universitetsstyret i møte 8. februar For HH-UiS del betyr dette at dekan legger fram forslag til strategi for fakultetet i styremøtet i desember. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

11

12 Strategi Vedtatt av instituttstyret Handelshøgskolen ved UiS

13 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) bidra til at vi realiserer visjonen om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Visjonen til HHUIS er dessuten å være en regionalt forankret og internasjonalt orientert handelshøgskole. 2. Misjon Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. 3. Verdigrunnlag Som del av en institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. En ytterligere presisering av dette verdigrunnlaget finnes i Universitetets og SV fakultetets strategidokumenter. Det må innledningsvis presiseres at fakultetets strategi er førende for instituttene, på samme måte som UiS strategi er førende for fakultetene. I og med at HHUiS slik må akseptere fakultetets rammer, vil også fakultetets risikovurderinger gjøres gjeldende for HHUiS. 4. En innovativ handelshøgskole HHUiS er en innovativ handelshøgskole med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons og entreprenørskapsaktiviteter, styrke vår forskningsaktivitet og opprettholde vår omfattende formidlingsproduksjon. Vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med vår region og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Studieporteføljen ved HHUiS består primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen økonomi, ledelse og rettsvitenskap. HHUiS forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Våre mest profilerte forskningsområder er knyttet til masterprofilene anvendt finans, samfunnsøkonomi og strategi og ledelse i tillegg kommer innovasjon. 5. Akkreditering: Kvalitetssikring og internasjonalisering HHUiS vil jobbe med å bli EQUIS akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EFMD er et akkrediteringsorgan med 800 medlemsorganisasjoner fra 81 land innen akademia, privat næringsliv og offentlig sektor. EQUIS (The European Quality Improvement System) er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder for institusjonene i seg selv ikke studieprogrammene alene. HHUiS ønsker å akkrediteres først og fremst for å sikre at kvaliteten i organisasjonen og studiene holder et internasjonalt nivå. En EQUIS akkreditering vil gjøre kommunikasjonen av kvalitet enklere både i forhold til institusjonelle samarbeidspartnere og studenter. Ikke minst gjelder dette på internasjonale markeder. Men i tillegg er det slik at akkrediteringsprosessen i seg selv vil føre til en bevisstgjøring gjeldende instituttets undervisningsproduksjon og kvaliteten på organisasjonen for øvrig. EFMD beskriver EQIUS slik: EQUIS looks for a balance between high academic quality and the professional relevance provided by close interaction with the corporate world. A strong interface with the world of business is, therefore, as much a requirement as a strong research potential. EQUIS attaches particular importance to the creation of an effective learning environment that favours the development of students managerial and entrepreneurial skills, and 2

14 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS fosters their sense of global responsibility. It also looks for innovation in all respects, including programme design and pedagogy. Institutions that are accredited by EQUIS must demonstrate not only high general quality in all dimensions of their activities, but also a high degree of internationalisation. With companies recruiting worldwide, with students choosing to get their education outside their home countries, and with schools building alliances across borders and continents, there is a rapidly growing need for them to be able to identify those institutions in other countries that deliver high quality education in international management. I sine standarder og kriterier utgjør internasjonalisering et eget kapittel. Handelshøgskoler som skal akkrediteres skal utdanne studenter i et internasjonalt utdanningsmiljø for et internasjonalt marked: The School should have a clearly articulated strategy and policies for internationalisation. It should demonstrate its commitment to educating and preparing students and participants for management in an international environment. This should be underpinned by active collaboration with international partner institutions in fields such as student exchanges, joint programmes, research activity and corporate connections. The School should be able to attract students and faculty from other countries. It should carry out research of international relevance and scope. I Norge er det for tiden kun BI og Norges handelshøyskole som er EQUIS akkreditert. Kravene gitt av EFMD gjeldende EQUIS legges til grunn i de følgende kapitlene når mål og strategiske føringer beskrives. 6. Utdanning og læringsmiljø Programmes should be well designed with clear learning outcomes and an appropriate balance between knowledge acquisition and skills acquisition. Delivery methods should be diverse and reflect up to date educational practice. The curriculum should emphasise student learning and allow for practical work. There should be rigorous assessment processes for monitoring the quality of students work. Programmes should be regularly evaluated through feedback from students and other stakeholders. Programmes should be adequately staffed, managed and administered ( ) The School should ensure the quality of its students through appropriate selection processes, through the management of student progression in its programmes, and through the provision of appropriate student services. In particular, it should ensure the quality of the placement of its graduates through a well resourced career service. It should strive to bring together in its programmes a well balanced student body representing a diversity of backgrounds and nationalities. (EFMD) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall kvalifiserte primærsøkere per 4,4 4,6 studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Andel Masterstudenter Andel internasjonale studenter Andel internasjonale studenter på masterprogrammet Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden ,6 % 7,4 % 11,5 % 1025* 30 % 12 % 20 % 20 % Antall PhD studenter (3 per år) Tilfredse studenter i målinger 8 av 10 9 av 10 *HHUiS vil jobbe for økt basistildeling, jfr. punkt 9. Økes basisbevilgningen tilstrekkelig, kan antallet studenter økes. HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 6.1 Studentaktiv læring og forskning videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme fremragende undervisning at studentene får jobbe med relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til 3

15 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS inkludering av bachelor og masterstudenter i aktive forskergrupper utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene utbedring av de faglige evalueringssystemene for å sikre at den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god aktiv deltakelse i Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) 6.2 Innovasjon og entreprenørskap styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie /emneporteføljen, herunder å vurdere etablering av et internasjonalt masterstudium i innovasjon og entreprenørskap ved HHUiS stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører 6.3 Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene tiltak for å øke antallet som fullfører grader opprette internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ytterligere forbedring av mottaket av nye studenter tilrettelegging for utvekslingsstudier for bachelorprogram i rettsvitenskap økning i antall inn og utreisende studenter etablering av avtaler om partnerskap med utvalgte internasjonale utdanningsinstitusjoner aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt 6.4 Sosialt miljø og infrastruktur jobbe med utviklingen av en karriereservice for egne studenter faglig og sosialt samarbeid med studentenes linjeforeninger støtte til tiltak for videreutvikling av sosialt miljø rundt studiene effektivisering av kommunikasjonen mellom studenter og institutt arbeid med en tettere integrering av studenter og institutt på campus 7. Forskning og innovasjon The School should regularly produce original contributions to knowledge that are effectively disseminated. These should demonstrably make an impact on one or more constituencies that are strategically important for the successful development of the School: academic peers, management professionals, students, etc.(efmd) Resultater Resultatmål Styringsparametere Publiseringspoeng per UFF stilling 0,48* 1,0 *For 2012 tilsvarer dette 40 artikler; 35 på nivå 1 og 5 på nivå 2. HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 7.1 Toppforskning og publisering økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler satsing på programområder for forskning aktiv deltagelse i det internasjonale forskerfellesskapet stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere anvendbar næringsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet insentivering av publisering Punktene under 7.1 er gitt i prioritert rekkefølge. 4

16 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS Formidling og samfunnskontakt The School should have a clearly articulated strategy and policy with regard to its corporate connections. It should demonstrate that it develops students and participants with a practical understanding of business and management through interaction with the corporate world. Faculty should be involved with current management practice through research and consultancy undertaken in collaboration with corporate partners and through executive education. Corporate input should be a key feature of the School s activities. (EFMD) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall formidlingsbidrag i Cristin Tilfredse arbeidsgivere i målinger 8 av 10 HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 8.1 Ekstern kommunikasjon videreutvikling av vår Executive Master in Business Administration (EMBA) profilering av våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon styrke samarbeidet med finansnæringen i Stavanger, blant annet gjennom Stiftelsen for Anvendt Finans (SAFI) videreutvikling av uis.no/hhuis som effektiv informasjonskanal for HHUiS, i tillegg til spredning av informasjon gjennom sosiale medier arbeidet med alumninettverk å være en aktiv arrangør av seminarer og konferanser en styrking av formidlingsprofilen gjennom eksterne foredrag, kronikker og andre innslag i mediene 8.2 Regionalt samarbeid og regionutvikling deltakelse i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE) systematisk arbeide for å forbedre kontaktflaten mot sentrale næringslivsaktører gjennom etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 8.3 Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere deltakelse i nasjonalt utredningsarbeid 9. Organisasjon og ressurser The School should be able to demonstrate financial viability and institutional continuity, with physical resources and facilities to provide a high quality learning environment and with sufficient high quality administrative staff and processes to support the School s range of activities ( )The School should recruit, develop and manage its faculty in accordance with its strategic objectives and have sufficient core faculty to cover the major disciplines and constitute a viable body of distinctive expertise (EFMD) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere Andel kvinner i førstestillinger og høyere 83 % 90 % 50 % Samlet statsbevilgning Basisbevilgning Basisbevilgning i % av statsbevilgningen 26,2 % 33,7 Ekstern finansiering Ekstern finansiering i % av statsbevilgningen 44,5 % 30 % * Inntekter fra Forskningsrådet per UFF stilling EU inntekter per UFF stilling Tilfredse medarbeidere i målinger 9 av 10 *En prognose utarbeidet av Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring viser at basisbevilgningen ved 5

17 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS utgangen av 2016 vil utgjøre 33,7 % av statsbevilgningen mot dagens 26,2 %. For samme periode har prognosen også beregnet en økning i studiepoenginntekter på nærmere 4 millioner kroner. Dette betyr at HHUiS legger opp til en økning i aktiviteten i perioden fram mot Den relative nedgangen i total ekstern finansiering (sett i forhold til statsbevilgningen) reflekterer slik ikke en reduksjon i aktivitet. *I tallene ovenfor ligger det inne en forventning om videreføring av midler gitt av Senter for anvendt finans (SAFI). Disse midlene dekker ordinær aktivitet ved instituttet ( for 2012), og det knytter seg slik en risiko ved et eventuelt bortfall av disse. Det er derfor viktig at basisbevilgningen øker i den takten prognosen framviser. Instituttet vil jobbe målrettet for å sikre denne typen inntekter gjennom industrielle relasjoner (kfr. kapittel 9 i strategidokumentet). HHUiS skal nå disse målene ved å prioritere: 9.1 Menneskelige ressurser styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning kompetanseutvikling; blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder rekruttering av forskertalenter 9.2 Organisasjonsutvikling å søke medlemskap i EFMD og jobbe mot EQUIS akkreditering god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt søke, gi og dele informasjon å få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS samarbeid om undervisning internt på UiS tilrettelegging av nybygg (fra 2015) slik at dette understøtter utviklingen av en HHUiS identitet og kultur både blant studenter og ansatte fortsatt bygging av et fleksibelt administrativt apparat inkludert utvidet prosjektstøtte 9.3 Ekstern finansiering økning i den totale eksterne finansieringen gjennom gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags og oppdragsvirksomhet kfr. punkt 8.1: Videreutvikling av EMBA og sentrene, og sikre samarbeidsrelasjoner med relevante bransjeaktører (som SAFI) industrielt samarbeid inkludert avtaler om såkalte næringslivsdoktorgrader 6

18 Strategi for Handelshøgskolen ved UiS Oppsummering av handlingsplan Studentaktiv læring og forskning videreutvikling av undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme fremragende undervisning at studentene får jobbe med relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til inkludering av bachelor og masterstudenter i aktive forskergrupper utnyttelse av forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene utbedring av de faglige evalueringssystemene for å sikre at den faglige leveransen, inkludert pedagogiske virkemidler, er god aktiv deltakelse i Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) Innovasjon og entreprenørskap styrking av innovasjon og entreprenørskap i studie /emneporteføljen, herunder å vurdere etablering av et internasjonalt masterstudium i innovasjon og entreprenørskap ved HHUiS stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører Gjennomstrømning, internasjonalisering og rekruttering tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene tiltak for å øke antallet som fullfører grader opprette internasjonalt opptak for masterprogrammet i økonomi og administrasjon ytterligere forbedring av mottaket av nye studenter tilrettelegging for utvekslingsstudier for bachelorprogram i rettsvitenskap økning i antall inn og utreisende studenter etablering av avtaler om partnerskap med utvalgte internasjonale utdanningsinstitusjoner aktiv markedsføring av studieporteføljen regionalt, nasjonalt og internasjonalt Sosialt miljø og infrastruktur jobbe med utviklingen av en karriereservice for egne studenter faglig og sosialt samarbeid med studentenes linjeforeninger støtte til tiltak for videreutvikling av sosialt miljø rundt studiene effektivisering av kommunikasjonen mellom studenter og institutt arbeid med en tettere integrering av studenter og institutt på campus Toppforskning og publisering økt vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler satsing på programområder for forskning aktiv deltagelse i det internasjonale forskerfellesskapet stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere anvendbar næringsrettet og samfunnsrelevant forskning, også på oppdrag fra, og i samarbeid med, samfunnet og arbeidslivet insentivering av publisering Ekstern kommunikasjon videreutvikling av vår Executive Master in Business Administration (EMBA) profilering av våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon styrke samarbeidet med finansnæringen i Stavanger, blant annet gjennom Stiftelsen for Anvendt Finans (SAFI) videreutvikling av uis.no/hhuis som effektiv informasjonskanal for HHUiS, i tillegg til spredning av informasjon gjennom sosiale medier arbeidet med alumninettverk å være en aktiv arrangør av seminarer og konferanser en styrking av formidlingsprofilen gjennom eksterne foredrag, kronikker og andre innslag i mediene Regionalt samarbeid og regionutvikling deltakelse i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE) systematisk arbeide for å forbedre kontaktflaten mot sentrale næringslivsaktører gjennom etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere deltakelse i nasjonalt utredningsarbeid Menneskelige ressurser styrking av den pedagogiske kompetansen gjennom rekruttering av dyktige ansatte med engasjement for undervisning kompetanseutvikling; blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder rekruttering av forskertalenter Organisasjonsutvikling å søke medlemskap i EFMD og jobbe mot EQUIS akkreditering god og effektiv informasjonsflyt internt gjennom aktivt søke, gi og dele informasjon å få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS samarbeid om undervisning internt på UiS tilrettelegging av nybygg (fra 2015) slik at dette understøtter utviklingen av en HHUiS identitet og kultur både blant studenter og ansatte fortsatt bygging av et fleksibelt administrativt apparat inkludert utvidet prosjektstøtte Ekstern finansiering økning i den totale eksterne finansieringen gjennom gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags og oppdragsvirksomhet kfr. punkt 8.1: Videreutvikling av EMBA og sentrene, og sikre samarbeidsrelasjoner med relevante bransjeaktører (som SAFI) industrielt samarbeid inkludert avtaler om såkalte næringslivsdoktorgrader 7

19 STRATEGI FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av UiS-styret

20 Innholdsfortegnelse Side Forord 3 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder 4 Del II: Mål og strategiske føringer 6 Mål og strategiske føringer for utdanning 6 Mål og strategiske føringer for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid 7 Mål og strategiske føringer for samfunnsengasjement 8 Mål og strategiske føringer for organisasjon og ressurser 9 DEL III: Måleparametere for strategidokumentet 10 Strategi for Universitetet i Stavanger gjelder for perioden Strategidokumentet har imidlertid perspektiv langt utover denne tidshorisonten. Strategi , som er universitetets overordnede strategidokument, danner rammen, peker ut retningen og angir vårt ambisjonsnivå for årene framover. 2

21 Forord Samfunnsengasjement UiS har vært i en rivende utvikling de siste årene. Dette kan vi først og fremst takke engasjerte medarbeidere for, men også studenter og gode regionale samarbeidspartnere. Vi har sterke samarbeidstradisjoner med omgivelsene som har gitt oss styrke og som vi skal bygge videre på. Gjennom vårt samfunnsengasjement skal vi være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeid i egen region. Ansatte, studenter og omgivelser skal samhandle for å skape verdier på eksisterende og nye arenaer. Det planlagte teknologi- og innovasjonsbygget for forskere, studenter og næringslivet og Studentinkubatoren er bare to eksempler på arenaer for innovativ kunnskapsutvikling. Lokaliseringen av Stavanger universitetssjukehus (SUS) på campus vil få stor betydning for blant annet utvikling av studieporteføljen og forsknings- og innovasjonskraften. Satsingsområder Strategi skal gi styrke for å møte muligheter og utfordringer vi allerede nå ser konturene av. Vi lever i en verden i kontinuerlig endring. Den teknologiske utviklingen har ført til en digital transformasjon som berører oss alle. Som nasjon er vi inne i en omstilling fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi med behov for satsing på kunnskapsintensive næringer og entreprenørskap. I dette bildet spiller internasjonalt konkurransedyktige utdannings- og forskningsinstitusjoner en nøkkelrolle for å styrke landets konkurransekraft og innovasjonsevne og for å løse de store samfunnsutfordringene. Det er derfor vi peker ut digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående satsingsområder i strategidokumentet. Utviklingsavtalen mellom KD og UiS bygger i sin helhet på disse satsingsområdene. Internasjonale forskningsmiljøer Signalene i forskningspolitikken er at finansieringen i større grad vil bli kanalisert til internasjonale og nasjonale konkurransearenaer og ikke gjennom statsbevilgningen. Mer av utdanningsfinansieringen skal også eksponeres for konkurranse nasjonalt. I et slikt perspektiv blir vår evne til å hente inn ekstern finansiering avgjørende for UiS sitt handlingsrom og videre utvikling. UiS må derfor fortsette å utvikle nye og styrke eksisterende forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet som tiltrekker seg forskningstalenter. Disse må i utstrakt grad samhandle internasjonalt og evne å vinne fram i konkurransen om eksternt finansierte forskningsprosjekter og fremragende forskningssentra. Tett samarbeid med arbeidslivet er også viktig for å oppnå resultater. Høye ambisjoner for studentene Vi har høye ambisjoner for studentenes læring, og for at de skal lykkes i et framtidig arbeidsmarked. Vi skal styrke studienes arbeidsrelevans og knytte studentene enda tettere til kultur-, samfunns- og arbeidslivet underveis i studiene. Tilsvarende har vi høye ambisjoner for de ansattes engasjement for studentene, for fornyelse av utdanningene og for deres utdanningsfaglige kompetanseheving. Det er avgjørende at UiS evner å styrke sitt omdømme som lærested og Stavanger som studentby for å kunne tiltrekke seg ambisiøse studenter i framtiden. Studentenes egne opplevelser av kvalitet i studietilbudet er den beste garantien for å få dette til. I et forsknings- og utdanningslandskap med store endringer og økt konkurranse er samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt viktig for å videreutvikle institusjonen. Vi må lytte til behov, være i tett dialog med omgivelsene og med fleksibilitet bidra der vi kan. Skal vi nå våre mål, vil det kreve hardt arbeid, engasjement, respekt og tillit fra ansatte, studenter og omgivelsene. Marit Boyesen, rektor 3

22 DEL I: Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende: Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, 4

23 formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Flere studenter og ansatte skal ta del i entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering Kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. 5

24 DEL II: Mål og strategiske føringer Mål og strategiske føringer for UTDANNING Attraktive og fremtidsrettede utdanninger UiS skal være et attraktivt universitet av høy internasjonal kvalitet med studier tilpasset fremtidens arbeidsliv. Vi skal ha et studietilbud som ivaretar dannelsesaspektet, sikrer studentene solid basiskompetanse og samtidig gir mulighet for spesialisering. Våre ansatte og studenter skal i fellesskap videreutvikle fagmiljøer som i samarbeid med omverdenen sikrer relevante og fremtidsrettede studier for et samfunn og en region i endring. Undervisningen skal være preget av nytenkning og vekt på forskningsbasert og studentaktiv læring. Vi skal utvikle sterke koblinger mellom utdanning og forskning og involvere studentene i forskningen. UiS skal tiltrekke seg ambisiøse studenter. Digitalisering Ha gode blandingsforhold i undervisningen mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter Med studenter som er i front i den digitale utviklingen skal vår arbeidsflyt og kommunikasjon med studentene gå på digitale plattformer. Digital kompetanse skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Nye digitale vurderingsformer skal utvikles i tråd med utdanningenes egenart tilpasset et digitalisert samfunn. Samfunnsutvikling og innovasjon Øke samarbeidet med omgivelsene i utvikling av studieporteføljen med tanke på behov i samfunnet, praksissamarbeid og livslang læring Vi skal utvikle studier der studenter får forståelse av hva innovasjon er i ulike faglige kontekster og involveres i innovasjonsprosesser. Utviklingen skal ivareta fagenes egenart. Studieprogrammene skal integrere og beskrive tverrfaglige innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i samarbeid mellom arbeidsliv, studenter og vitenskapelig ansatte. Gjennom økt FoU-samarbeid med omgivelsene og bruk av aktuelle samfunnsmessige problemstillinger i undervisningen, skal vi sørge for en fagutvikling som sikrer arbeidslivet attraktive kandidater. Vi skal utrede bruk av praksisperioder i alle studiene. Som supplement til de ordinære gradsstudiene skal vi utvikle ordninger som Y-veien, tre-semester, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud, fremtidsrettede og fleksible studier i tråd med samfunnets og regionens behov. Internasjonalisering Utvikle en internasjonal campus som involverer alle studenter i det akademiske og sosiale fellesskapet Øke student-mobiliteten med særlig vekt på utreisende studenter Vi skal styrke internasjonalisering hjemme gjennom en fortsatt økning av internasjonale programmer og et økende antall internasjonale studenter på campus. Internasjonale temaer og problemstillinger skal være integrert i studiene. Alle gradsstudier skal ha tydelige ordninger og avtaler for studentutveksling, som er faglig relevante og forankret i fagmiljøet. Universitetets holdning skal være at det forventes at studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av gradsstudiet. Vi skal øke vår deltakelse i internasjonale utdanningsprogrammer som Erasmus+. 6

25 Mål og strategiske føringer for FORSKNING OG KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID En betydelig og ettertraktet forskningspartner UiS skal være en ettertraktet forskningspartner som følge av kritisk og uavhengig forskning med høy internasjonal kvalitet, som tiltrekker seg forskningstalentene. De globale samfunnsutfordringene vil stå sentralt i videreutviklingen av forsknings- og innovasjonsaktivitetene. Ved bruk av ordninger som UiS-Toppforsk og kvalifiseringsmidler vil vi legge til rette for at UiS skal være attraktiv for yngre lovende forskere. UiS vil styrke det internasjonale samarbeidet og øke porteføljen av eksternt finansierte prosjekter sammen med andre anerkjente forskningsmiljøer. Vi skal lykkes med nasjonale forskningssentre gjennom Forskningsrådet sine ordninger. IRIS vil være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med å oppnå ekstern finansiering. Forskningsresultatene skal komme samfunnet til gode gjennom å øke omfanget av publikasjoner i åpne tidsskrifter og gjennom relevant samarbeid med brukere av forskningsresultatene. Vi skal bedre gjennomføringen i doktorgradsutdanningene og utvikle flere tilbud som gir bredde i ph.d.-kandidatenes arbeidslivskompetanse. Digitalisering Ta i bruk og utforske muliggjørende teknologier Styrke forskningen knyttet til data-analyse Vi vil styrke mulighetene for å anvende digitalisering i utdanningene og i samfunns- og arbeidslivet. UiS skal forsterke forskningen knyttet til behandling av den sterkt økende datamengden som genereres innenfor forskning og i samfunnet generelt. Det skal legges til rette for forskning og innovasjon knyttet til bruk og utvikling av muliggjørende teknologier som kombinerer flere fagfelt. Samfunnsutvikling og innovasjon Tilrettelegge for at vitenskapelige ansatte kan organisere seg i tverrgående institusjonelle forskningssatsinger Forskningen skal adressere de store samfunnsutfordringene Øke omfanget av forskningsbasert kommersiell aktivitet gjennom gode insentiv-ordninger De store samfunnsutfordringene krever at forskere samarbeider på tvers av fagdisipliner. Forskningen ved UiS skal synligjøre hvordan resultatene fra forskningen kommer samfunnet til nytte og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. For å møte omstillingsbehovene i regionen, skal vi åpne våre forskningsfasiliteter for næringslivet og offentlig sektor. Vi skal bli bedre på å utnytte Forskningsrådet sitt virkemiddelapparat knyttet til forskningsprosjekter med arbeidslivet. Vi skal styrke mulighetene for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper. Validé skal få en tydeligere rolle som vår enhet for teknologioverføring, som inkubator og som pådriver for å fremskaffe risikokapital. Internasjonalisering Øke internasjonalt forskningssamarbeid Øke antall søknader til EU sine forskningsprogrammer UiS vil legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid blant annet ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet og ha gode tjenester for mottak av internasjonale gjesteforskere og ansatte. Dette og andre medarbeiderorienterte internasjonaliseringstiltak skal bidra til økt sampublisering med utenlandske forskere. 7

26 Mål og strategiske føringer for SAMFUNNSENGASJEMENT Profilert formidler og verdiskapende samarbeid UiS skal være en profilert formidlingsinstitusjon og en kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier og ny kunnskap til nytte for individ og samfunn. Ansatte og studenter skal være synlige i det offentlige rom både ved å utfordre og gjennom god formidling av den faglige, kunstneriske og museale virksomheten. Vi skal styrke relasjonene til omverden gjennom åpen, god og effektiv kommunikasjon og kunnskapssamarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha spesiell oppmerksomhet på behov i egen region og aktivt samarbeide om å løse dagens og fremtidens utfordringer. UiS skal ha et langsiktig mål om å bli en foregangsinstitusjon for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene. Vi skal skape nye arenaer for interaksjon og utvikle nye løsninger og grensesprengende samarbeidsformer gjennom å være tett på samfunnsutfordringene. Digitalisering Øke kunnskapsdelingen og synlighet eksternt gjennom bruk av digitale plattformer Ansatte og studenter er gjennom sine aktiviteter synlige på ulike arenaer og i mange kanaler. Økt synlighet av bredden i våre tilbud, formidlingsaktiviteter, dynamiske samarbeid og kompetanse skal oppnås gjennom effektiv og målrettet spredning i våre egne og eksterne digitale kanaler. Gjennom økt bruk av digitale plattformer skal det være enkelt å henvende seg til og samhandle med UiS. Samfunnsutvikling og innovasjon Styrke nyskapingsarbeidet og samarbeidet med myndighetene og kultur-, samfunns- og arbeidslivet Nyskaping og innovasjon er avgjørende for den fremtidige utviklingen av regionen. UiS skal derfor styrke nyskapingsaktivitetene og samhandlingen med omgivelsene gjennom Verdiskapingsforum og andre interne og eksterne samarbeidsarenaer. Vi skal skape nye arenaer for samhandling mellom ansatte, studenter og omgivelsene i nye fasiliteter og bygg. Vi skal videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene og Studentinkubatoren som samhandlingsarena. Flere forskere og studenter skal involveres i nyskapingsarbeid, utfordringer og problemstillinger i samfunnet. UiS skal være pådriver for regional fornyelse og innovasjon gjennom aktivt engasjement i klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise. Inngå flere regionale og nasjonale strategiske partnerskap i og utenfor akademia Vi skal inngå flere prioriterte regionale og nasjonale samarbeid i og utenfor akademia som gjensidig beriker partene. Vi skal ha et tett strategisk samarbeid med SUS i videreutviklingen av studietilbud, forskning, innovasjon, infrastruktur og andre aktiviteter. Gjennom samhandling med kommunene, fylkeskommunen, og andre aktører skal vi styrke Stavanger som student- og universitetsby. Våre alumner skal aktivt involveres i samfunnsrelaterte aktiviteter som gode ambassadører for UiS. Internasjonalisering Styrke strategiske partnerskap internasjonalt ECIU-samarbeidet er viktig for å videreutvikle våre faglige og administrative aktiviteter på høyt internasjonalt nivå. Vi skal styrke oss gjennom strategiske partnerskap med prioriterte internasjonale aktører i og utenfor akademia, særlig med institusjoner i nasjonalt prioriterte samarbeidsland. 8

27 Mål og strategiske føringer for ORGANISASJON OG RESSURSER En høykompetent og lærende organisasjon UiS skal være en åpen, brukerorientert og lærende organisasjon, kjent for et godt arbeids- og læringsmiljø og en samarbeidskultur preget av nytekning, engasjement og gjensidig respekt. Gjennom digitalisering og organisasjonsutvikling vil vi effektivisere og styrke våre arbeidsprosesser, samhandlingen og kommunikasjonen internt. Vi vil møte fremtidens utfordringer ved å vise evne til å generere, prioritere og omfordele ressurser. Digitalisering Videreutvikle digitale plattformer for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte For å legge bedre til rette for god styring, skal vi forbedre kvaliteten på felles styringsdata gjennom å ferdigstille et institusjonelt datavarehus. Gjennom digitalisering skal vi legge til rette for en effektiv, brukerorientert og kvalitetsmessig høyere gjennomføring og levering av våre faglige og administrative tjenester. Vi skal prioritere digitale kompetansefora internt. Målrettet rekruttering og kompetanseutvikling Ha gode løsninger som sikrer kompetanseutvikling av medarbeidere og ledere Vi skal videreutvikle kvaliteten i virksomheten gjennom gode ordninger for kompetanseutvikling og ved å styrke utdanningsledelse og forskningsledelse. Vi skal utvikle et meritteringssystem som belønner god undervisning. Vi skal rekruttere ansatte med høy kompetanse i alle typer stillinger gjennom offensiv strategisk rekruttering. Vi skal sikre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger. Bærekraftig økonomi og infrastruktur Arbeide for å øke statsbevilgningen og den eksterne finansieringen fra private og offentlige kilder Vi skal videreføre arbeidet med å bedre universitetets økonomiske betingelser og infrastruktur. Vi skal legge til rette for moderne, innovativ og framdriftsrettet virksomhet. Vi skal utvikle en miljøvennlig campus og prioritere innsatsen for å realisere nybygget til Arkeologisk museum, nytt teknologi- og innovasjonsbygg og helsebygg. Vi skal styrke det administrative støtteapparatet for anskaffelse og gjennomføring av prosjekter. Internasjonalisering Øke vår samlede kompetanse gjennom internasjonalisering Vi skal arbeide for å tiltrekke og ansette internasjonale talenter. Vi skal sørge for at yngre forskere får gjennomføre internasjonale forskningsopphold som del av sin karriereutvikling. Konkrete tiltak fastsettes i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingen. 9

28 DEL III: Måleparametere for UiS Måleparameter Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,8 45 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 7,5 % 20 % Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak 2,6 2,6 (hovedopptaket) Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter ,1 % 25 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 0,94 1,2 Publisering på nivå 2 20,5 % 23,5 % Internasjonal sampublisering 39 % 42 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,74 1,1 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

29

30 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 4/17: Programrevisjon: Bachelorprogram i rettsvitenskap Vedtakssak Dokumenter i saken: Studieplan rettsvitenskap Programbeskrivelse rettsvitenskap Saken framviser forslag til struktur og programbeskrivelse for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap. Det gjøres ingen endringer i programstrukturen for Forslag til vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur og programbeskrivelse for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap studieåret for Med bakgrunn i dette gis dekan ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Cecilie Egenæs Lund

31 Bachelorprogram i rettsvitenskap Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret semester (høst 2018) SVEXPHIL (10) Examen Philosophicum SVEXFAC (10) Juridisk forprøve BRV105 (10) Forvaltningsrett I 2. semester (vår 2019) BRV100 (10) Familie og barnerett BRV110 (10) Kontraktsrett I BRV120 (10) Juridisk metode I 3. semester (høst 2019) 4. semester (vår 2020) BRV200 (15) Norske og internasjonale rettslige institusjoner BRV360 (10) Arbeidsrett BRV230 (10) Rettsstat og menneskerettigheter BRV220 (10) Erstatningsrett BRV330 (5) Rettskultur og komparativ rett BRV350 (10) Tingsrett 5. semester (høst 2020) BRV320 (10) Juridisk metode II BRV340 (10) Selskapsrett BRV370 (10) Skatterett I 6. semester (vår 2021) BRV310 (15) Kontraktsrett II BRV210 (15) Forvaltningsrett II Gjeldende for kull semester (høst 2018) 4. semester (vår 2019) BRV200 (15) Norske og internasjonale rettslige institusjoner BSS270 (10) Arbeidsrett BRV230 (10) Menneskerettigheter BRV220 (10) Erstatningsrett BRV330 (5) Rettskultur og komparativ rett BRV350 (10) Tingsrett 5. semester (høst 2019) BRV320 (10) Juridisk metode II BRV340 (10) Selskapsrett BRV370 (10) Skatterett I 6. semester (vår 2020) BRV310 (15) Kontraktsrett II BRV210 (15) Forvaltningsrett II Gjeldende for kull semester (høst 2018) BRV320 (10) Juridisk metode II BRV340 (10) Selskapsrett BRV370 (10) Skatterett I 6. semester (vår 2019) BRV310 (15) Kontraktsrett II BRV210 (15) Forvaltningsrett II

32 Programbeskrivelse : Bachelorprogram i rettsvitenskap Rettsreglene er en viktig del av samfunnet, og samfunnet er preget av økende rettsliggjøring. Det er et voksende behov for juridisk kompetanse på en rekke samfunnsområder; i offentlig forvaltning, i privat næringsliv og i organisasjoner. Studieprogrammet bidrar til å dekke et behov for juridisk kompetanse i privat og offentlig administrativ virksomhet, som for eksempel i oljerelatert virksomhet, bank, forsikring, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. I løpet av studiet skal studentene få grundig innføring i flere sentrale og viktige rettsområder. Videre skal studentene også gjennom hele studiet få grundig innføring i juridisk metode, både i egne metodefag og i forbindelse med arbeidet med de andre fagene. Studiet er bygget opp slik at det er aktuelt både for studenter som ønsker å jobbe i privat sektor og for studenter som ønsker å jobbe i offentlig sektor. Fullført bachelor i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger godskrives som de tre første årene på masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Opptaket i Bergen skjer på grunnlag av karakterene fra videregående skole (pluss eventuelle tilleggspoeng). Læringsutbytte En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal: Kunnskap ha kunnskap om rettssystemet og juridisk metode ha kunnskap om sentrale juridiske begreper ha kunnskap om de sentrale deler av norsk rett og kunnskap om de utvalgte deler av internasjonal rett som omfattes av studiet Ferdigheter kunne være i stand til å identifisere juridiske spørsmål kunne analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske rettsspørsmål på grunnlag av etablert juridisk metode kunne formidle selvstendig juridisk arbeid både skriftlig og muntlig kunne bidra i faglig samhandling med andre, og herunder kunne kommentere andre studenters skriftlige og muntlige arbeid innenfor juridiske fag Generell kompetanse ha innsikt i sentrale og generelle juridiske problemstillinger ha kompetanse til å tilegne seg nye kunnskaper også på andre rettsområder enn innen de fagene som er del av studiet ha kompetanse til å delta i faglige diskusjoner om juridiske problemstillinger ha utviklet evnen til rettspolitisk tenkning ha evnen til å arbeide selvstendig med rettsspørsmål kunne delta i samarbeid med andre som en deltaker som bidrar aktivt til akademisk diskusjon av problemstillinger

33 Innpassing / - overgangsordninger: Studenter med eksamener i juridiske emner fra andre utdanningsinstitusjoner kan, etter opptak til bachelorprogrammet i rettsvitenskap, søke innpass for disse eksamenene ved Universitetet i Stavanger. Søknaden leveres ved semesterstart, og må dokumenteres med karakterutskrift og emnebeskrivelser/fagplan. Hver søknad blir behandlet individuelt. Arbeids- og undervisningsformer Det blir brukt varierte arbeidsformer som forelesninger, seminar, gruppearbeid, oppgaveskriving og oppgavegjennomgang. I de fleste emnene stilles det krav om flere obligatorisk arbeider før studenten kan melde seg opp til eksamen. Se emneomtale for hvert enkelt emne. Universitetet i Stavanger benytter den digitale læringsplattformen It s learning for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtalen for det enkelte emnet for å få nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Privatister Bachelorprogrammet i rettsvitenskap er ikke et åpent studium. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Fagplan Studiet består av flere ulike emner: juridisk forprøve examen philosophicum forvaltningsrett I familie- og barnerett juridisk metode I kontraktsrett I norske og internasjonale rettslige institusjoner menneskerettigheter rettskultur og komparativ rett arbeidsrett erstatningsrett tingsrett selskapsrett skatterett juridisk metode II kontraktsrett II forvaltningsrett II Hva kan du bli Bachelorprogrammet i rettsvitenskap retter seg mot yrkesutøvelse innenfor privat og offentlig sektor, som oljerelatert virksomhet, bank og forsikring, forretningsvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. Etter fullført bachelorstudium kan studenter søke opptak på masterprogram i rettsvitenskap ved andre universiteter i Norge. Fullført masterstudium kvalifiserer for juridiske toppstillinger (advokat, dommer osv).

34 Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets evalueringssystem. Utenlandsopphold Studenter med opptak på bachelorprogrammet i rettsvitenskap har muligheter for utvekslingsopphold i 3. studieår. Det anbefales imidlertid at studentene følger vanlig studieløp. Kontaktinformasjon Handelshøgskolen ved UiS, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Telefon: E-post: post@uis.no

35 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 5/17: Programrevisjon: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon/ bachelorprogram i regnskap og revisjon Vedtakssak Dokumenter i saken: Programstruktur Programbeskrivelse B-ØKAD Om forslag til nullopptak til bachelor i regnskap og revisjon Søknad om nedleggelse av BRR Saken framviser forslag til struktur for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Ett endringsforslag: I fjerde semester skal studentene velge ett av tre emner. I tillegg er det slik at bachelorprogrammet i regnskap og revisjon legges ned. Saken vil bli behandlet i møtet i Utdanningsutvalget , og gis en endelig styrebehandling ved UiS Som en konsekvens av dette vil det utredes muligheten for en egen vei i bachelorprogrammet som gir tittelen autorisert regnskapsfører. Dette vil gjøres som del av program- og emnerevisjonen i Programutvalget for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon foreslår å legge inn et obligatorisk emne på fjerde semester kalt «Digitale forretningsprosesser og økonomifaglige systemer», men det må gjøres en grundigere ressursvurdering før kurset kan etableres. Et eventuelt vedtak om opprettelse av kurset kan slik først gjøres som del av program- og emnerevisjonen i Dette er et kurs som vil være obligatorisk for de som går veien mot autorisert regnskapsfører dersom en slik studievei etableres neste år. For å bli statsautorisert revisor må man ha utdanning på masternivå samt tre års praksis når ny revisorlov vedtas. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon/ bachelorprogrammet i regnskap og revisjon for studieåret Med bakgrunn i dette gis dekan ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anette Hansen

36 Bachelorprogram Økonomi og administrasjon Gjeldende for nye studenter fra og med høstsemesteret semester (høst 2018) SVEXPHIL (10) Examen Philosophicum BØK195-2 (10) Grunnleggende regnskap og bedriftsøkonomi BØK135 (10) Matematikk for økonomi og samfunnsfag 2. semester (vår 2019) BØK225 (10) Organisasjon og ledelse BØK103 (10) Driftsregnskap og økonomistyring BØK104 (10) Statistikk og samfunnsvitenskapelig metode 3. semester (høst 2019) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering 4. semester (vår 2020) BØK255 (10) Makroøkonomi BØK235 (10) Strategi Velg ett av to emner BØK350 Operation Management (10) BØK365 Intermediate microeconomics (10) 5. semester Valgfag (10) Valgfag (10) Valgfag (10) (høst 2020) 6. semester (vår 2021) BØKBAO (20) Bacheloroppgave Valgfag (10)

37 Bachelorprogram Økonomi og administrasjon Gjeldende for kull semester (høst 2018) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering 4. semester (vår 2019) BØK255 (10) Makroøkonomi BØK235 (10) Strategi Valgfag (10) 5. semester Valgfag (10) Valgfag (10) Valgfag (10) (høst 2019) 6. semester (vår 2020) BØKBAO (20) Bacheloroppgave Valgfag (10) Gjeldende for kull semester Valgfag (10) Valgfag (10) Valgfag (10) (høst 2018) 6. semester (vår 2019) BØKBAO (20) Bacheloroppgave Valgfag (10)

38 Bachelorprogram Regnskap og revisjon Gjeldende for kull semester (høst 2018) BØK250 (10) Markedsføring BØK265 (10) Mikroøkonomi BØK260 (10) Investering og finansiering BRE255 (5) Makroøkonomi BRE235 (5) Introduksjon til strategi 5. semester (høst 2019) BRE210 (10) Finansregnskap og verdsettelse BRE340 (10/20) Skatterett - revisoreksamen BRE330 (10/15) Revisjonsteori og metode 6. semester (vår 2020) BRE320 (15) Årsregnskap BRE340 (10/20) Skatterett - revisoreksamen BRE330 (5/15) Revisjonsteori og metode Gjeldende for kull semester (høst 2018) BRE210 (10) Finansregnskap og verdsettelse BRE340 (10/20) Skatterett - revisoreksamen BRE330 (10/15) Revisjonsteori og metode 6. semester (vår 2019) BRE320 (15) Årsregnskap BRE340 (10/20) Skatterett - revisoreksamen BRE330 (5/15) Revisjonsteori og metode

39 Programbeskrivelse : Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Bachelor i økonomi og administrasjon gir deg en bred og spennende faglig plattform med mange ulike karrierevalg. Som økonom kan du få jobb i ulike typer bedrifter og bransjer. Handelshøgskolen ved UiS har nær kontakt med næringslivet, stor forskningsaktivitet og et aktivt studentmiljø. Målet med bachelorprogrammet i økonomisk-administrative fag er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å ivareta økonomiske og administrative arbeidsoppgaver i privat næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. Læringsutbytte En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal: Kunnskap ha kunnskap om de økonomiske sammenhengene i en bedrift ha kunnskap om ulike finansieringsformer ha kunnskap om strategiske analyser, forstå hvordan organisasjoner fungerer og ha kunnskap om hvordan de kan organiseres og ledes kjenne til hvordan produkter og tjenester kan utvikles og markedsføres kjenne til hvordan et lands økonomi kan påvirkes av for eksempel endringer i etterspørselen, myndighetenes politikk, internasjonale forhold eller teknologiske utvikling kjenne til ulike analysemetoder; ha et godt metodegrunnlag i matematikk, statistikk og samfunnsvitenskapelig metode Ferdigheter kunne se de ulike fagområdene i sammenheng; kunnskaper og ferdigheter fra flere fagområder skal kunne brukes på én bestemt problemstilling være i stand til å vurdere nye investeringer, kunne analysere inntekter og kostnader, vite hvordan økonomiske styringsverktøy brukes og kunne utarbeide og analysere regnskap kunne analysere ulike konkurransesituasjoner ut fra en bedrifts ståsted kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid kunne anvende annen relevant kunnskap og begrunne sine valg beherske sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer innen det økonomiskadministrative fagområdet kunne identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team kunne finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse ha innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kunne sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv kunne formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig

40 kunne reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kunne tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjonen kunne bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre kjenne til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap Arbeids- og undervisningsformer Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og analytisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsformer så som forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske og frivillige innleveringer (individuelle og gruppeoppgaver). Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet. Universitetet i Stavanger benytter den digitale læringsplattformen Canvas for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtaler for nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Alle emner bruker bokstavkarakter A-F. Privatister Bachelorprogrammet i økonomisk-administrative fag er ikke åpent. Enkelte emner i studiet er likevel åpne for privatister. Hvilke emner dette gjelder, framgår av den enkelte emnebeskrivelse. Studieplan Studieprogrammet i økonomi og administrasjon er på totalt 180 studiepoeng, og går over tre år. For å oppnå bachelorgraden må du i siste semester skrive en selvstendig oppgave (bacheloroppgave) på 20 studiepoeng. For finansregnskap og økonomisk styring (autorisert regnskapsfører) gjelder egen obligatorisk studieplan (uten bacheloroppgave). Studiet tilfredsstiller kravene i regnskapsførerforskriften av 8 februar 1999 nr. 196 (utdanningskrav til autorisert regnskapsfører). Studieprogrammet er delt inn i fire hovedområder. Disse er: Regnskap og strategisk økonomistyring (Autorisert regnskapsfører). bedriftsøkonomisk analyse administrasjonsfag samfunnsøkonomi metodefag Innenfor disse fire hovedområdene gis det undervisning i et bredt spekter av emner, blant annet: regnskap og budsjettering investering og finansiering samfunnsøkonomi (mikro- og makroøkonomi) samfunnsvitenskapelige metoder (inkludert matematikk og statistikk) markedsføring strategi

41 organisasjon og ledelse Hva kan du bli Utdanningene gir svært allsidige arbeidsmuligheter. Du kan arbeide i bank, innenfor finans og forsikring; innenfor informasjonsteknologi og telekommunikasjon; revisjon, handel, industri og energi; du kan jobbe i offentlig virksomhet, transport- og shipping-selskaper, innenfor olje og gass eller konsulentvirksomhet. Du kan bli autorisert regnskapsfører, valget tas før oppstart til fjerde semester. Uteksaminerte studenter kan søke opptak ved mastergradsprogram i økonomisk-administrative fag og master i regnskap og revisjon eller annen høyere utdanning. Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Handelshøgskolen ved UiS sitt evalueringssystem. Utenlandsopphold Det gis muligheter for studieopphold i utlandet i det femte semesteret. Studenter som søker studieopphold i utlandet, må ha fullført normert studieplan. Av hensyn til Nasjonal rammeplan er det normalt ikke rom for studentutveksling på finansregnskap og økonomistyring. Anbefalte forkunnskaper Godt grunnlag i matematikk, for eksempel R1/(S1 + S2). Kontaktinformasjon Handelshøgskolen ved UiS. Telefon: E-post: hhuis-post@uis.no.

42

43

44 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 6/17: Programrevisjon: Masterprogram i regnskap og revisjon Vedtakssak Dokumenter i saken: Programbeskrivelse for masterprogrammet Studieplan masterprogram, regnskap og revisjon Saken framviser forslag til struktur og programbeskrivelse for masterprogrammet i regnskap og revisjon gjeldende fra studieåret Følgende endringer foreslås: MRR100 Finansregnskap og metode flyttes fra 1. til 2. semester. MRR220 Revisjon flyttes fra 3. til 2. semester. Emnet tilbys både høst 2018 og vår MRR210 Finansregnskap 2 endrer navn til Oppkjøp, virksomhetssammenslutning og konsern. MRR120 Strategisk økonomistyring flyttes fra 2. til 3. semester. MØA310 Corporate Finance utgår fra studieplanen. MRRXXX Finansregnskap og offentlig sektor inngår som nytt emne i 1. semester. Årsaken til endringene er todelt: Studieplanen justeres slik at det vil være mulig med utveksling i 3. semester; MRR120 flyttes fra 2. til 3. semester. I følge den nye revisorloven, planlagt innført fra 2019, har MRR for lite antall studiepoeng i revisjonsfag. Dette løses ved å innføre det nye emnet MRRXXX Finansregnskap og offentlig sektor, og ved å endre dagens MRR210 Finansregnskap 2 til MRR210 Oppkjøp, virksomhetssammenslutning og konsern. Emnet endres fra å være et rent regnskapsemne til å være et kombinert regnskap- og revisjonsemne. På denne måten tilfredsstiller den justerte studieplanen for studieåret studiepoengkravene i den nye revisorloven. Siden det er interesse i næringslivet for å være forberedt når den nye loven trer i kraft, gjøres disse endringene gjeldende allerede fra kommende studieår. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til struktur for masterprogrammet i regnskap og revisjon studieåret Med bakgrunn i dette gis dekan ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. På grunn av uklar ressurssituasjon kan revisjonen innebære endringer i emnerekkefølgen. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anne-Lin Brobakke

45 Programbeskrivelse : Toårig masterprogram i regnskap og revisjon Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått studium skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal: Kunnskap ha avansert og ledende kompetanse i regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og verdsettelse ha inngående kunnskap til relevante deler av foretaksretten og skatte-/og avgiftsrett kunne anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet samt analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter forstå og kunne anvende teorier, forskning, metoder og fortolkninger innenfor fagområdene ha den teoretiske og praktiske innsikten til å forstå, strukturere og løse avanserte bedriftsøkonomiske problemstillinger i virksomheter kunne forstå, analysere og ta stilling til relevante etiske problemstillinger kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdene kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse ha høy kompetanse innen bedriftsøkonomi generelt og inneha evnen til å arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor aktuelle fagområder inneha kompetansekravene for å bli statsautorisert revisor kunne integrere kunnskap fra de ulike fagområdene og anvende denne på aktuelle problemstillinger og prosjekter kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Arbeids- og undervisningsformer Vilkår for å gå opp til eksamen er at studentene har fått godkjent obligatorisk arbeidskrav i løpet av semesteret. Obligatorisk arbeidskrav kan bestå av term-paper, innlevering, presentasjon for resten av klassen mv. Dette gjelder alle emner. Disser obligatoriske arbeidskravene er basert på læringsutbyttet til de ulike emner. Innleveringene baseres på ett eller flere kunnskaps-/ferdighets-

46 /kompetansemål. Undervisningsform er forelesninger, flipped-classroom, seminar, øvelser og diskusjon av case i plenum. I enkelte emner vil også studentene gi gruppepresentasjoner. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid i gruppe på 2. Universitetet i Stavanger benytter den digitale læringsplattformen Canvas for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne, og vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. I enkelte tilfeller benyttes tradisjonell skoleeksamen, men i andre tilfeller hjemmeeksamen. Se emneomtaler for nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Alle emner bruker bokstavkarakter A-F. Målgruppe Kandidater med følgende utdanning: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Master i økonomi og administrasjon Master i juridiske emner For kandidater som ikke innehar en bachelor grad i regnskap og revisjon anbefales forkunnskaper tilsvarende regnskap (BRE 320 Årsregnskap), revisjon (BRE 330 Revisjonsteori og metode) og skatterett (BRE 340 Skatterett)). Opptakskrav Se utfyllende regler for opptak. Hva kan du bli Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal og i offentlig sektor. Mastergraden i regnskap og revisjon gir grunnlag til å søke på doktorgradsstudier. Utenlandsopphold Det vil være mulighet for utveksling i 3. semester. Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Emneevaluering Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Tilbakemeldinger fra studentene via It s Learning etter endt undervisning i hvert emne. Nødvendige tiltak/endringer gjøres basert på tilbakemeldinger. Kontaktinformasjon: Handelshøgskolen ved UiS. Telefon: E-post: hhuis-post@uis.no

47 Studieplan, masterprogram i regnskap og revisjon Studieplan gjeldende for nye studenter 2018: 1. semester MRRXXX MRR130 (10) Finansregnskap og Selskapsrett (høst 2018) offentlig sektor MRR110 (10) Skatt og avgift 2. semester (vår 2019) MRR230 (10) Financial statement analysis and security valuation MRR100 (10) Finansregnskap og metode MRR220 (10) Revisjon 3. semester (høst 2019) MRR200 (10) Formuerett MRR210 Oppkjøp, virksomhetssammenslutning og konsern MRR120 (10) Strategisk økonomistyring 4. semester (vår 2020) MRRMAS (30) Masteroppgave med metodelære Studieplan gjeldende for studiekull 2017: 3. semester MRR200 (10) Formuerett (høst 2018) MRR210 (10) Finansregnskap og offentlig sektor MRR220 (10) Revisjon 4. semester (vår 2019) MRRMAS (30) Masteroppgave med metodelære

48 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 7/17: Studieprogramrevisjon: Masterprogram i økonomi og administrasjon Vedtakssak Dokumenter i saken: Programbeskrivelse for masterprogrammet Studieplan masterprogram i økonomi og administrasjon MSc BA Program revision: Status and tentative recommendations del 1 MSc BA Program revision: Status and tentative recommendations del 2 Følgende endringer foreslås: Spesialiseringsretning Økonomisk analyse Det gjøres ingen strukturelle endringer i studieplanen for Økonomisk analyse for studieåret Spesialiseringsretning Anvendt finans Følgende strukturelle endring gjøres i studieplanen for Anvendt finans for studieåret : Det obligatoriske emnet MØA210 Derivatives and Risk Management in Commodity Markets flyttes fra 3. til 2. semester. 3. semester vil da utelukkende bestå av valgemner, og gi en større fleksibilitet for utveksling. Endringer medfører at MØA210 må tilbys både høsten 2018 og våren Spesialiseringsretning Innovasjon Det gjøres ingen strukturelle endringer i studieplanen for Innovasjon studieåret Spesialiseringsretning Strategi og ledelse Følgende strukturelle endring gjøres i studieplanen for Strategi og ledelse for studieåret : Emnet MØA255 Supply Chain and Lean Management gjøres om til et valgemne, slik at hele tredje semester blir bestående av valgemner. Det gjøres ingen strukturelle endringer i studieplanen for profilen utenom dette. Begrunnelsen for ikke å gjøre ytterligere endringer kommende studieår, er at HHUiS nå er i gang med en utlysningsprosess innen fagområdet strategi og ledelse, og at denne prosessen kan ha innvirkning på spesialiseringsretningens fagsammensetning. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til strukturer for masterprofilene Økonomisk analyse, Anvendt finans, Innovasjon og Strategi og ledelse studieåret med de endringer som framkommer i møtet. Med bakgrunn i dette gis dekan ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anne-Lin Brobakke

49 Programbeskrivelse : Toårig masterprogram i økonomi og administrasjon Siviløkonomstudiet er en anerkjent utdanning i Norge, som gir svært allsidige karrieremuligheter innenfor privat og offentlig virksomhet. Handelshøgskolen ved UiS har nær kontakt med næringslivet, stor forskningsaktivitet og et aktivt studentmiljø. Masterprogrammet tilbyr fire profiler (studiespesialiseringer): Økonomisk analyse Anvendt finans Strategi og ledelse Innovasjon Undervisningsspråket er engelsk. Læringsutbytte En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har avansert kunnskap innenfor minst to deler av det økonomisk-administrative fagområdet (breddekrav) og spesialisert innsikt i et avgrenset område (fordypningskrav/major) har inngående kunnskap om spesialiseringsområdets vitenskapelige teori og metoder kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor det økonomisk-administrative fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i spesialiseringsområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor det økonomiskadministrative fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

50 Studieprogrammets organisering Masterstudiet i økonomisk- administrative fag er organisert som et heltidsstudium på 120 studiepoeng, som leder frem til graden Master i økonomi og administrasjon - Siviløkonom. Det søkes direkte opptak til en av følgende profiler: Økonomisk analyse: Økonomisk analyse gir verktøy til å analysere økonomiske sammenhenger i næringsliv og samfunnet for øvrig, som for eksempel internasjonale konjunkturbevegelser og kapitalmarkeder, arbeidsmarkeder og lønnsdannelse, ressursforvaltning og energimarkeder. Her får du også kompetanse til å analysere og gi råd om bedrifters konkurransestrategi og organisering. Spesialiseringen gir gode jobbmuligheter både i privat næringsliv (finans, olje og energi) og offentlig forvaltning (f. eks. statlige foretak, direktorat og kommuner). Anvendt finans: Anvendt finans forbereder deg på arbeid med finansielle problemstillinger. Dette innebærer å velge foretakets finansieringsstruktur, gjøre verdsettinger, evaluere oppkjøpsbeslutninger og forvalte ulike typer investeringsporteføljer. Spesialiseringen gir i tillegg kunnskap om problemstillinger knyttet til selskapsorganisering, fusjoner og oppkjøp. Du blir kjent med redskaper og metoder som legges til grunn for verdsetting og investeringsbeslutninger i ulike typer bedrifter og finansforetak. Strategi og ledelse: Strategi og ledelse handler om de store spørsmålene for en organisasjon; hva er hensikten, hvilke kunder skal vi ha, hvordan skal vi tjene penger, hvem er våre konkurrenter, hvordan skal vi organisere oss, hvem skal vi samarbeide med? Kunnskapene du tilegner deg gjennom spesialiseringens ulike emner, skal sette deg i stand til å ivareta lederoppgaver i private og offentlige virksomheter. Gjennom denne spesialiseringen skal du få kunnskaper nok til å utvikle og drive en lønnsomt bedrift for morgendagens betingelser og endringer. Business Innovation: Business Innovation gir deg en forståelse av betydningen av innovasjon både for den enkelte bedrift og for samfunnet som helhet. Spesialiseringen gir innblikk i hvordan innovasjonsprosesser foregår, hvordan strategier og organisering påvirker bedriftenes evne til å innovere, og hvordan bedrifter er del av bredere nettverk og systemer som er viktige for innovasjon. I tillegg gir spesialiseringen kunnskap om hvilken rolle innovasjon har i økonomien og hvordan innovasjon kan forstås i et samfunnsperspektiv. Spesialiseringen vil sette kandidatene i stand til å bidra til innovasjonsprosesser i private og offentlige virksomheter, både som ledere og som medarbeidere, samt til å arbeide med tilrettelegging for innovasjon fra myndighetenes side. Studieprogrammet avsluttes med innlevering av en masteroppgave (30 studiepoeng). For å gi studentene både fordypning og bredde i kursdelen av programmet må studentene velge et spesialiseringsområde (major/hovedprofil) og et breddeomfang som kan være i form av et støtteområde (minor/støtteprofil). Spesialiseringsområdet og støtteområdet skal begge være innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Det vil eksempelvis være mulig å ta Strategi og ledelse som spesialiseringsområde, med Økonomisk analyse, Anvendt finans eller Business Innovation som støtteområde. I tillegg tilbys valgfrie masterkurs som gir ytterligere bredde til studiet. Vær oppmerksom på at norske krav (NRØA) for siviløkonomtittel spesifiserer at minimum 20 studiepoeng skal være utenfor spesialiseringsområdet.

51 Arbeidsformer Det legges opp til pedagogiske arbeidsmåter som bidrar til å fremme vitenskapelig tilnærming, kritisk og analytisk tenkning. Det blir brukt varierte arbeidsformer så som forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske og frivillige innleveringer (individuelle og gruppeoppgaver). Selvstudium utgjør en vesentlig del av arbeidet. Universitetet i Stavanger benytter den digitale læringsplattformen Canvas for direkte kommunikasjon mellom lærer og student, utveksling av notater, samarbeid mellom studenter, opplysninger om opplegg og lignende. Vurderingsformer Vurderingsformene varierer fra emne til emne. Noen emner bruker underveisvurderinger, andre bare sluttvurderinger. Se emneomtaler for nøyaktig angivelse av type vurdering som er valgt. Alle emner bruker bokstavkarakter A-F. Opptakskrav Den primære målgruppen for studiet er studenter med bachelorgrad i økonomisk-administrative fag eller revisjonsfag, tilsvarende 180 studiepoeng. Studenter med annen type bachelorutdanning kan også søke opptak, men under forutsetning av at de i sin utdanning oppfyller fagkrav fastsatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). NRØA-normen er som følger: studiepoeng skal være innen økonomiske og administrative emner studiepoeng skal være innen følgende fagområder: a) 30 studiepoeng innen bedriftsøkonomisk analyse. Følgende tema må være dekket: - finansregnskap - økonomistyring - investering og finansiering b) 25 studiepoeng innen administrasjonsfag. Følgende tema må være dekket: - markedsføring - organisasjon og ledelse - foretaksstrategi c) 15 studiepoeng innen samfunnsøkonomi. Følgende tema må være dekket: - makroøkonomi - mikroøkonomi d) 20 studiepoeng innen metodefag. Følgende tema må være dekket: - matematikk for økonomer - statistikk for økonomer - samfunnsvitenskapelig metode Hva kan du bli Siviløkonomstudiet er en anerkjent utdanning i Norge, og gir allsidige karrieremuligheter innenfor privat og offentlig virksomhet. Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til Handelshøgskolens evalueringssystem.

52 Utenlandsopphold Det gis muligheter for utveksling i 3. semester. Ved utveksling stilles det krav om at de første 60 studiepoengene på programmet er fullført og bestått. Kontakt Handelshøgskolen ved UiS, tlf , E-post: hhuis-post@uis.no

53 Studieplan masterprogram i økonomi og administrasjon Spesialiseringsretning Økonomisk analyse Studieplan gjeldende for nye studenter høsten 2018: 1. semester (høst 2018) MØA145 (10) Econometric Analysis MØA120 (10) Microeconomic Analysis MØA130 (10) Business Cycle Analysis 2. semester (vår 2019) MØA280 (10)* Empirical Labor Economics MØA290 (10)* Applied Game Theory MØA285 (10)* Economics of Energy markets 3. semester (høst 2019) MØA350 (10)* Environmental and Resource Economics MØA300 (10)* Economics of Motivation Elective (10) 4. semester (vår 2020) MØAHOV (30) Thesis *2. og 3. semester: 30sp obligatoriske emner + 30sp valgemner. De 30sp obligatoriske emnene må velges blant: MØA280 Empirical Labor Economics MØA285 Economics of Energy Markets MØA290 Applied Game Theory MØA300 Economics of Motivation MØA350 Environmental and Resource Economics Studieplan gjeldende for studiekull 2017: 3. semester MØA350 (10)* Environmental and (høst 2018) Resource Economics MØA300 (10)* Economics of Motivation Elective (10) 4. semester (vår 2019) MØAHOV (30) Thesis

54 Spesialiseringsretning Anvendt finans Studieplan gjeldende for nye studenter høsten 2018: 1. semester (høst 2018) MØA145 (10) Econometric Analysis MØA120 (10) Microeconomic Analysis MØA155 (10) Financial Economics 2. semester (vår 2019) MØA205 (10) Investments MØA310 (10) Corporate Finance MØA210 (10) Derivatives and Risk Management in Commodity Markets 3. semester Elective (10) Elective (10) Elective (10) (høst 2019) 4. semester (vår 2020) MØAHOV (30) Thesis Studieplan gjeldende for studiekull 2017: 3. semester MØA210 (10) Derivatives and Risk (høst 2018) Management in Commodity Markets Elective (10) Elective (10) 4. semester (vår 2019) MØAHOV (30) Thesis

55 Spesialiseringsretning Innovasjon Studieplan gjeldende for nye studenter høsten 2018: 1. semester (høst 2018) MØA145 (10) Econometric Analysis MØA120 (10) Microeconomic Analysis MØA305 (10) Perspectives on Innovation 2. semester (vår 2019) MØA315 (10) Economics of Innovation MØA416 (10) Management of Innovation Elective (10) 3. semester Elective (10) Elective (10) Elective (10) (høst 2019) 4. semester (vår 2020) MØAHOV (30) Thesis Studieplan gjeldende for studiekull 2017: 3. semester (høst 2018) Elective (10) Elective (10) Elective (10) 4. semester (vår 2019) MØAHOV (30) Thesis

56 Spesialiseringsretning Strategi og ledelse Studieplan gjeldende for nye studenter høsten 2018: 1. semester (høst 2018) MØA145 (10) Econometric Analysis MØA120 (10) Microeconomic Analysis MØA240 (10) Strategy 2. semester (vår 2019) MØA185 (10) Strategic Sourcing MØA265 (10) Marketing strategy Elective (10) 3. semester Elective (10) Elective (10) Elective (10) (høst 2019) 4. semester (vår 2020) MØAHOV (30) Thesis Studieplan gjeldende for studiekull 2017: 3. semester MØA255 (10) Supply Chain and Lean (høst 2018) Management Elective (10) Elective (10) 4. semester (vår 2019) MØAHOV (30) Thesis

57 Stavanger, June 2017 From: UiSBS MSc BA program committee To: UiSBS head of department MSc BA program revision: Status and tentative recommendations 1. Introduction and background This memo gives a summary of activities of the MSc BA program committee during spring 2017, including recommendations for minor adjustments to the program profiles, for implementation from the 2nd semester of 2018 and onwards. The most important issue on the agenda of the MSc BA program committee during the first half of 2017 has been the review and revision of the overall program structure. This issue was addressed and discussed in three of our meetings this spring, and the program committee is now gradually approaching a set of recommendations. The MSc BA program is the flagship of the studies of the UiS Business School. The program committee is therefore pleased to see that the overall development and operation of the program is satisfactory. Application numbers are high, and the program generally succeeds in attracting well motivated and clever students. With four specializations, the overall structure of the program also seems to be well calibrated to the size of our student cohorts. Consequently, the preliminary hypotheses of the program committee imply that no substantial changes are required at the overall level for the study year 2018/2019. Specifically, our late discussions seem to converge at a status quo recommendation (i.e. no change) for the Economics and Business innovation profiles, some modest adjustments to the Applied finance profile, and a set of slightly more consequential adjustments to the Strategy and Management profile. The program committee has also explored the possibility of adapting a more flexible approach to the methodology block in the first semester of the MSc programme. Specifically, this could entail an option for students in the Business Innovation and Strategy and Management profile to exit the Econometrics course halfway, to pursue another 5 ECTS block of methodology tailored to their interests and the requirements of their academic field. Following up on signals from department management, the program committee also reminds that the tentative recommendations would leave us with an MSc program where students of all profiles will be able to complete their compulsory courses over the first two semesters. This will leave semester three fully available to pursue electives at the University of Stavanger, at other Norwegian institutions, or through international student exchange. All these tentative recommendations will be reviewed in some more detail below. See also appendix for schematic overview of current and proposed profile structures. 2. Applied Finance: Adjustment of course structure Based on discussions among lecturers at the Applied finance profile, a proposal has been formulated, whereby mid-term exams are introduced halfway in the semester for two compulsory courses (in the second semester) and one elective (in the third semester). Specifically the proposed change applies to the compulsory courses MØA205 Investments and MØA210 Derivatives. Note also that the proposal now reflects that MØA210 Derivatives is moved from the third semester to the second semester, leaving our finance students with full flexibility to pursue electives in Norway or abroad in the third semester. 1

58 The preliminary proposal also implies a corresponding partition for a new course ( MØA360 Topics in Finance ), where the first part is a compressed version of the current course in Behavioural finance, and the second part is a new block assigned to Financial markets. The main motivation is to help students in distributing their effort and workload more evenly over the semester. The program committee also sees this part of the recommendation as a potential test pilot for a more formal split of more 10 ECTS courses into 5 ECTS courses, not only for the Applied finance profile, but across the program. This would allow much more flexibility for our students, in particular in their design of elective course portfolios (i.e., minor). We are currently exploring what it would take to implement a formal split into 5 ECTS courses, and see this proposal for the Applied finance profile as a first step in that direction. Based on experience and institutional support, we will evaluate in a year or two, and consider further expansion of this adjustment according to the results. 2. Strategy and management: Adjustment of course structure Under the coordination of Thomas Laudal, lecturers at the Strategy and Management profile have now prepared a preliminary proposal for the structure of this profile, which implies a slight adjustment compared to the current version. First, the first-semester MØA240 Strategy course is replaced by a new course called MØAXXX Business models and digital environments (see enclosure for draft course description). Second, MØA255 Supply chain and lean management is moved from the third semester to the second semester, leaving students at the Strategy and Management profile with full flexibility to pursue electives in Norway or abroad in the third semester. Third, an adjustment is proposed for the first-semester methodology course, whereby students at the Strategy and Management and Business Innovation profiles are offered an option to spin out of the Econometrics course halfway, and pursue a specially adapted 5 ECTS course block on methodology that meets their interests and the requirements of their academic field. As MØA275 Individual and organizational decision-making is suspended from the course plan, there is an urgent need to introduce another elective or two for the Strategy and management profile. The recommendation of the program committee is that this need is immediately reflected in recruitment plans for the UiS Business School. An outline of this proposal is currently circulated for review among the lecturers of the Strategy and Management profile. 3. Methodology training: Adjustment of course structure for flexibility and improved quality The program committee has discussed if and how to adjust the offer of methodology training at the MSc BA program. The current program structure involves one methodology course ( MØA145 Econometric Analysis ) which is common and compulsory for all students across the four profiles of the program. Experience suggests that 10 ECTS of econometrics might be a bit too much for some students, and in particular for students at the Strategy and Management and Business Innovation profiles. At the same time, academic requirements, needs, and interests of these students might also be quite different from students at the Applied finance and Economics profiles. Consequently, this preliminary proposal suggests the adaptation of a more flexible approach to the methodology block in the first semester of the MSc program. Specifically, the recommendation is to offer an option for students in the Business Innovation and Strategy and Management profile to exit the Econometrics course halfway, to pursue another 5 ECTS block of methodology tailored to their interests and the requirements of their academic field. If it turns out impossible to implement a formal split into 5 ECTS courses, we could offer two methodology courses of 10 ECTS each. All students would then have to take one of these courses. In practice, students at the Applied finance and Economics profiles would carry on like today, with a compulsoryt 10 ECTS course of econometrics. However, students at the Business Innovation and Strategy and Management would be granted an option to take another course variant, with 5 ECTS 2

59 of econometrics and another 5 ECTS of tailored methodology more suitable for the academic requirements for the major. Note that the proposal still implies that all students at the program are together for the first half of the econometrics course in the first semester, and that only some students will depart after the first half, based on their motivation and academic interests. Again, this option would not apply to students at the Applied Finance and Economics profiles, who shall have to do the entire 10 ECTS econometrics course in their first semester. Therefore, this proposal would most probably leave the remaining students in the econometrics course with a higher average level of motivation (and possibly also ability), allowing them to go event deeper into more specialized topics of econometrics, which is really a shortcoming of the current course structure. Enclosures 1. Overview of current and proposed profile structures 2. Detail on proposed adjustments applying to the Strategy and Management profile (in Norwegian) 3

60 MSc in Business Administration Overview of profiles (2017 and 2018) MSc BA programme committee June

61 Overall program structure to prevail Four profiles Applied Finance Economics Business Innovation Strategy and Management 2

62 Applied finance 2017 Three 1 st sem courses, another three finance courses + three electives Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics Courses MØA145 (10) Econometrics MØA155 (10) Financial economics 2 nd MØA205 (10) Investments MØA310 (10) Corporate finance (10) Elective 3 rd MØA370 (10) Valuation MØA210 (10) Derivatives (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 3

63 Applied finance 2018 Split courses to improve variation and student effort Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics Courses MØA145 (10) Econometrics MØA155 (10) Financial economics 2 nd MØA205a (5) Investments I: Theory MØA205b (5)Investments II: Empirical asset pricing MØA310 (10) Corporate finance MØA210a (5) Derivatives 1: Methods MØA210b (5) Derivatives II: Derivative empirics 3 rd MØA370 (10) Cases in valuation MØA360a (5) Topics in finance I: Behavioral finance MØA360b (5) Topics in finance II: Financial markets (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 4

64 Economics 2017 Three 1 st sem courses, another three econ courses + three electives Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics MØA280 (10) 2 nd Labor Economics 3 rd MØA350 Environmental and resource economics Courses MØA145 (10) Econometrics MØA290 (10) Applied game theory MØA300 (10) Economics of Motivation MØA130 (10) Business cycle analysis MØA285 (10) Energy markets (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 5

65 Economics 2018 No change (?) Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics MØA280 (10) 2 nd Labor Economics 3 rd MØA350 Environmental and resource economics Courses MØA145 (10) Econometrics MØA290 (10) Applied game theory MØA300 (10) Economics of Motivation MØA130 (10) Business cycle analysis MØA285 (10) Energy markets (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 6

66 Business innovation 2017 Three 1 st sem course, another two innovation courses + four electives Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics 2 nd MØA315 (10) Economics of innovation 3 rd (10) Elective Courses MØA145 (10) Econometrics MØA416 (10) Management of innovation (10) Elective MØA305 (10) Perspectives on innovation (10) Elective (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 7

67 Business innovation 2018 No change... (?) Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics 2 nd MØA315 (10) Economics of innovation 3 rd (10) Elective Courses MØA145 (5+5) Econometrics/methodology MØA416 (10) Management of innovation (10) Elective MØA305 (10) Perspectives on innovation (10) Elective (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 8

68 Strategy and management 2017 Message Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics Courses MØA145 (10) Econometrics MØA240 (10) Strategy 2 nd MØA265 (10) Strategic marketing 3 rd MØA255 (10) Supply chain and lean management MØA185 (10) Strategic sourcing (10) Elective (10) Elective (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 9

69 Strategy and management 2018 Message Semester 1 st MØA120 (10) Microeconomics 2 nd MØA265 (10) Strategic marketing 3 rd (10) Elective Courses MØA145 (5+5) Econometrics/methodology MØA185 (10) Strategic sourcing (10) Elective MØAXXX (10) Business models and digital environments MØA255 (10) Supply chain and lean management (10) Elective 4 th MØAHOV (30) Master s thesis 10

70 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 8/17: Studieprogramrevisjon: Executive MBA Vedtakssak Dokumenter i saken: Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet Studieplan vedtatt Forslag til revidert studieplan Bakgrunn Det erfaringsbaserte studieprogrammet Executive MBA har vært en suksess siden det ble igangsatt høsten Nærmere 100 kandidater har fullført programmet siden oppstarten og det er fortsatt god søkning til studiet. Det er nå fem år siden programmet ble godkjent av Styret ved Universitetet i Stavanger i sak 55/12 og de første kandidatene ble uteksaminert høsten Ut fra erfaringene så langt, innspill fra studentene selv og markedet slik det har utviklet seg med noe strammere økonomi grunnet nedgang i olje- og gassvirksomheten i regionen og dermed noe lavere etterspørsel av etter- og videreutdanning fra næringslivet, er det anbefalt fra Etter- og videreutdanningsenheten at Styret ved Handelshøgskolen ved UiS ser nærmere på muligheten for nødvendige justeringer for å tilpasse studiets fleksibilitet bedre til etterspørselen i markedet. Endring av grunnmodul Ut fra den varierte bakgrunnen søkere til programmet har og erfaringene vi har med godkjenning og innpassing av tidligere avlagte eksamener på masternivå inn i studieprogrammet, ber vi om at Styret ved Handelshøgskolen gjør en mindre men nødvendig revisjon i forhold til emnekravene i grunnmodulen. I den originale studieplanen fra 2012 legges det til grunn en obligatorisk grunnmodul på 30 studiepoeng bestående av tre obligatoriske emner i henholdsvis strategi, ledelse og økonomi. I den forbindelse ble det lagt til grunn ved opprettelsen av studiet at disse emnene skulle dekkes av fagene Strategi (10 studiepoeng), Lederskap og mestring (10 studiepoeng) og Økonomisk styring (10 studiepoeng). Ut fra tilbakemeldinger og etterspørsel av obligatoriske fag og valgfag innenfor Executive MBAprogrammet, ser vi behov for en noe mer fleksibel emnesammensetning enn det gjeldene grunnmodul tilsier. En grunnmodul med faste emner som utgjør 1/3-del av studieprogrammet vanskeliggjør nødvendig fleksibilitet og adekvat tilbud av emner. Med tre obligatoriske faste emner utfordres muligheten for et stort nok knippe valgemner innenfor de tre hovedområdene. I et trangere marked må vi redusere valgfagstilbudet og dermed risikere en uønsket intern kannibalisering av fag, såpass mye at det kan true programmets berettigelse.

71 Fakultetsstyremøte HH-UiS Det er likevel nødvendig å opprettholde kravet om en obligatorisk emnesammensetning som innebærer minst ett emne i strategi, ett emne i ledelse og ett emne i økonomi for å tilfredsstille det samlede læringsutbytte i programmet. Endringen vi legger opp til er at studentene på Executive MBA selv kan velge hvilke av de forhåndsdefinerte emnene innenfor fagområdene strategi, ledelse og økonomi de ønsker skal dekke kravene til grunnmodul for studiet. Kombinasjonen av valgemner og selvvalgte grunnmodulemner vil fortsatt dekke læringsutbyttet for totalt 60 studiepoeng jamfør Tilsynsforskriftens 4-2 Plan for studiet som var lagt til grunn for Styresak US 55/12 for studieprogrammet Executive MBA. Forslag til vedtak: Styret ved Handelshøgskolen ved UiS opprettholder kravet til at grunnmodul på 30 studiepoeng i studieprogrammet Executive MBA skal bestå av følgende tre hovedområder og omfang; 10 studiepoeng innenfor ledelse, 10 studiepoeng innenfor strategi og 10 studiepoeng innenfor økonomi. Studentene kan selv velge hvilke fag i den totale emneporteføljen for programmet som skal inngå i grunnmodulen så fremt fagene dekker alle de tre hovedområdene. Bjarte Ravndal dekan Saksbehandler: Egil Svela

72 TILSYNSFORSKRIFTENS 4-2 PLAN FOR STUDIET 1. Navn på studiet Studiet vil ha følgende navn: Executive MBA. Dette er internasjonalt en av de mest anerkjente titler innenfor økonomi og ledelse, og det er en sterkt etterspurt videreutdanning for folk i arbeidslivet med kompetanse fra ulike akademiske disipliner. 2. STUDIET SKAL BESKRIVES MED UTGANGSPUNKT I LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSE a. Læringsutbyttet skal være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbytte [1] og hovedmålet med Executive MBA er å gi studentene kunnskap om sentrale emner innenfor strategi, HRM, ledelse og økonomi og se denne forståelsen i relasjon til et samfunns- og næringsliv preget av økende kompleksitet. Dette vil blant annet styrke studentenes forutsetning og evne til å forstå sin egen og sin organisasjons rolle i et større bilde. Kunnskap - ha god kunnskap om ledelse av ulike virksomheter - ha god kunnskap om hvordan endringer i samfunnet og forholdet i virksomheten påvirker lederrollen - ha god kunnskap og forståelse innenfor et bredt spekter av økonomi, ledelse og strategi. Ferdigheter - kunne gjøre rede for og integrere perspektiver innenfor økonomi, ledelse og strategi - kunne analysere egen rolle som leder - kunne utvikle strategier for virksomheten, deriblant også for ulike spesialområder avhengig av fagkombinasjon - kunne utføre integrerte og komplekse analyser av virksomheten i en global økonomi Generell kompetanse - få et regionalt nettverk, utveksle synspunkter og erfaringer med andre ledere og bidra til å utvikle god praksis - kunne stille kritiske spørsmål til, og reflektere over, sentrale forutsetninger og antakelser innenfor økonomi og ledelse som fagområde - beherske overgangen fra en teknisk eller et mer funksjonelt arbeidsområde til en lederstilling b. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig Det vises til tidligere nevnte uttalte behov, etterspørsel og forventinger fra både enkeltpersoner virksomheter innenfor offentlig og privat sektor. Relevansen er tydelig da studiets målgruppe er ansatte i private og offentlige virksomheter med minst to års relevant arbeidserfaring som har, aspirerer til eller skal tiltre lederposisjoner i sin virksomhet. Det vil i mange tilfelle være virksomhetene selv som vil påkoste denne type videreutdanning. Studiet er erfaringsbasert. Erfaringene til studentene vil således bli tillagt stor vekt både i undervisningsform og i eksamen. Graden er yrkesrettet og kvalifiserer som sådan ikke for opptak til et doktorgradsstudium. For studenter som ønsker opptak til et doktorgradsprogram innen økonomi og ledelse, så henvises det til den ordinære disiplinbaserte masteren innen økonomi og administrasjon [2]. Studiet tilbys, med forbehold om minimum 20 studenter, både som et fulltidsstudium og som et som deltidsstudium for personer i arbeid. Forventet opptak er studenter per emne.

73 c. Studiets innhold og oppbygging skal tilfredsstillende relateres til læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen I tillegg er det i utviklingen av Executive MBA lagt vekt på at det samlede læringsutbyttet for programmet også skal gjenspeiles i summen av læringsutbyttene i de enkelte emnene som utgjør programmet. De tre obligatoriske emnene; Strategi, Lederskap og mestring og Økonomisk styring dekker følgende: Kunnskap - ha god kunnskap om ledelse av ulike virksomheter - ha god kunnskap og forståelse innenfor et bredt spekter av økonomi, ledelse og strategi. Ferdigheter - kunne gjøre rede for og integrere perspektiver innenfor økonomi, ledelse og strategi - kunne analysere egen rolle som leder Generell kompetanse - få et regionalt nettverk, utveksle synspunkter og erfaringer med andre ledere og bidra til å utvikle god praksis - kunne stille kritiske spørsmål til, og reflektere over, sentrale forutsetninger og antakelser innenfor økonomi og ledelse som fagområde Valgemnene skal supplere de obligatoriske emnene slik at læringsutbyttet etter fullførte 60 studiepoeng også dekker følgende læringsutbytte: Kunnskap - ha god kunnskap om hvordan endringer i samfunnet og forholdet i virksomheten påvirker - lederrollen Ferdigheter - kunne utvikle strategier for virksomheten, deriblant også for ulike spesialområder avhengig av fagkombinasjon - kunne utføre integrerte og komplekse analyser av virksomheten i en global økonomi Generell kompetanse - beherske overgangen fra en teknisk eller et mer funksjonelt arbeidsområde til en lederstilling Etter masteroppgaven vil alle læringsutbyttemålene være oppfylt og kandidaten vil ha utviklet og demonstrert evne til kritisk refleksjon og analyse.

74 Studieplan for Executive MBA vedtatt i Styret ved Universitetet i Stavanger, sak US 52/12 1 Studiets art Erfaringsbasert mastergrad Executive MBA 2 Navn på studiet Executive MBA Grad: Master Tittel: Executive MBA 3 - Antall studiepoeng og år Erfaringsbasert mastergrad normert over tre år som deltidsstudium, 90 studiepoeng (sp). 4 - Målgruppe Den primære målgruppen for studiet er kandidater i arbeidslivet som ønsker å gå inn i en lederstilling eller som er ansatt i en lederstilling og som har behov for en etterutdanning for ledere på et høyt akademisk nivå. 5 - Mål og læringsutbytte for studiet Læringsutbytte [1] og hovedmålet med Executive MBA er å gi studentene kunnskap om sentrale emner innenfor strategi, HRM, ledelse og økonomi og se denne forståelsen i relasjon til et samfunns- og næringsliv preget av økende kompleksitet. Dette vil blant annet styrke studentenes forutsetning og evne til å forstå sin egen og sin organisasjons rolle i et større bilde. Kunnskap - ha god kunnskap om ledelse av ulike virksomheter - ha god kunnskap om hvordan endringer i samfunnet og forholdet i virksomheten påvirker lederrollen - ha god kunnskap og forståelse innenfor et bredt spekter av økonomi, ledelse og strategi. Ferdigheter - kunne gjøre rede for og integrere perspektiver innenfor økonomi, ledelse og strategi - kunne analysere egen rolle som leder - kunne utvikle strategier for virksomheten, deriblant også for ulike spesialområder avhengig av fagkombinasjon - kunne utføre integrerte og komplekse analyser av virksomheten i en global økonomi

75 Generell kompetanse - få et regionalt nettverk, utveksle synspunkter og erfaringer med andre ledere og bidra til å utvikle god praksis - kunne stille kritiske spørsmål til, og reflektere over, sentrale forutsetninger og antakelser innenfor økonomi og ledelse som fagområde - beherske overgangen fra en teknisk eller et mer funksjonelt arbeidsområde til en lederstilling 6 - Opptakskrav Opptakskrav til studiet er gjennomført og bestått bachelorgrad i eller tilsvarende. For opptak kreves i tillegg minimum to års relevant arbeidspraksis. Det vises ellers til retningslinjer for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Fastsatt med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler 3-6 og 3-7 og Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være norsk. 8 Læringsmiljø, undervisnings og læringsformer Undervisnings og læringsformer er eksplisitt gjort rede for i beskrivelse av enkeltemnene. Generelt vil dette omfatte forelesninger, gruppearbeid, selvstendig prosjektarbeid, bruk av eksterne bedrifter i form av foredrag og bedriftsbesøk, cases fra kandidatenes egne arbeidsplasser og presentasjoner i grupper. Det vil i tillegg være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Et variert læringsmiljø anses som positivt for å fremme de faglige målsetningene i studiet. 9 Oppbygning Studieplanen er strukturert slik at omfanget av obligatoriske emner utgjør 30 studiepoeng. Det er tre obligatoriske emner på 10 studiepoeng hver som anses som grunnleggende emner innenfor økonomi og ledelse i en Executive MBA. De resterende 60 studiepoengene utgjør fordypninger innen økonomi og ledelse inkludert en masteroppgave på 30 studiepoeng. 10 Emnekombinasjoner Obligatoriske emner (30 studiepoeng) - Strategi 10 studiepoeng - Lederskap og mestring 10 studiepoeng - Økonomisk styring 10 studiepoeng Valgemner (30 studiepoeng) hvor studenten kan velge blant følgende emner: - Prosjektledelse 10 studiepoeng

76 - Marked og forretningsrelasjoner 10 studiepoeng - Konjunkturanalyse 10 studiepoeng - Atferdsøkonomi 10 studiepoeng - Strategisk HRM 10 studiepoeng Masteroppgave (30 studiepoeng) 11 Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) Fremgår av emnebeskrivelsene Vilkår for å gå videre i studiet Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Det er fastsatt progresjonskrav for uttak av masteroppgave Prøveformer Dette vil fremgå av de forskjellige emnebeskrivelsene. Hvert emne vil ha en avsluttende skriftlig eksamen og/eller prosjektoppgave. Utover dette vil underveisvurdering i form av cases, innleveringer eller presentasjon i plenum kunne inngå. Bokstavkarakterer vil bli brukt ved eksamen. Ved obligatoriske innleveringer vil det enten være bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått. Det er ingen endring her i forhold til allerede gjeldene praksis. Det vises ellers til eksamensforskriften ved UiS. 14 Eventuelt forhold mellom teori og praksis. Studiet inneholder ingen praksisdel. Man vil kunne benytte seg av eksterne bedrifter i form av foredrag og bedriftsbesøk for å sikre en nærmere tilknytning til næringslivet. 15 Selvstendig arbeid Masteroppgaven. Det vises til eget veiledningshefte for oppgaveskriving fra Handelshøgskolen ved UiS og til emnebeskrivelsen for masteroppgaven som er angitt i eget vedlegg. 16 Innpassing/overgangsordninger Det er mulig å søke godkjenning av inntil 20 studiepoeng valgemner fra andre relevante program. 17 Kvalitetssikring og studentevaluering Studiet inngår i det ordinære kvalitetssikringssystemet ved UiS. Det faglige ansvaret knyttet til studiet og evalueringen av dette ligger hos Handelshøgskolen ved UiS. I tillegg vil UiS Pluss sørge for evaluering av alle gjennomførte emner i henhold til sine retningslinjer Internasjonalisering

77 Det vil ikke bli lagt opp til studentutveksling i studiet. Men det vil kunne bli arrangert en frivillig studietur for deltakerne i deler av studiet hos internasjonal samarbeidspartner/utdanningsinstitusjon og/eller relevante virksomheter. 19 Ansvarlig fakultet og institutt Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) 20 Andre opplysninger Ikke aktuelt

78

79 Studieplan for Executive MBA vedtatt i Styret ved Universitetet i Stavanger, sak US 52/12, revidert i Styret for Handelshøgskolen, sak Studiets art Erfaringsbasert mastergrad Executive MBA 2 Navn på studiet Executive MBA Grad: Master Tittel: Executive MBA 3 - Antall studiepoeng og år Erfaringsbasert mastergrad normert over tre år som deltidsstudium, 90 studiepoeng (sp). 4 - Målgruppe Den primære målgruppen for studiet er kandidater i arbeidslivet som ønsker å gå inn i en lederstilling eller som er ansatt i en lederstilling og som har behov for en etterutdanning for ledere på et høyt akademisk nivå. 5 - Mål og læringsutbytte for studiet Læringsutbytte [1] og hovedmålet med Executive MBA er å gi studentene kunnskap om sentrale emner innenfor strategi, HRM, ledelse og økonomi og se denne forståelsen i relasjon til et samfunns- og næringsliv preget av økende kompleksitet. Dette vil blant annet styrke studentenes forutsetning og evne til å forstå sin egen og sin organisasjons rolle i et større bilde. Kunnskap - ha god kunnskap om ledelse av ulike virksomheter - ha god kunnskap om hvordan endringer i samfunnet og forholdet i virksomheten påvirker lederrollen - ha god kunnskap og forståelse innenfor et bredt spekter av økonomi, ledelse og strategi. Ferdigheter - kunne gjøre rede for og integrere perspektiver innenfor økonomi, ledelse og strategi - kunne analysere egen rolle som leder - kunne utvikle strategier for virksomheten, deriblant også for ulike spesialområder avhengig av fagkombinasjon - kunne utføre integrerte og komplekse analyser av virksomheten i en global økonomi

80 Generell kompetanse - få et regionalt nettverk, utveksle synspunkter og erfaringer med andre ledere og bidra til å utvikle god praksis - kunne stille kritiske spørsmål til, og reflektere over, sentrale forutsetninger og antakelser innenfor økonomi og ledelse som fagområde - beherske overgangen fra en teknisk eller et mer funksjonelt arbeidsområde til en lederstilling 6 - Opptakskrav Opptakskrav til studiet er gjennomført og bestått bachelorgrad i eller tilsvarende. For opptak kreves i tillegg minimum to års relevant arbeidspraksis. Det vises ellers til retningslinjer for opptak og rangering til mastergradsstudier ved UiS. Fastsatt med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler 3-6 og 3-7 og Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet Undervisningsspråk Undervisningsspråket vil normalt være norsk. 8 Læringsmiljø, undervisnings og læringsformer Undervisnings- og læringsformer er eksplisitt gjort rede for i beskrivelse av enkeltemnene. Generelt vil dette omfatte forelesninger, gruppearbeid, selvstendig prosjektarbeid, bruk av eksterne bedrifter i form av foredrag og bedriftsbesøk, cases fra kandidatenes egne arbeidsplasser og presentasjoner i grupper. Det vil i tillegg være avsatt nok tid til selvstudie/egenrefleksjon rundt emnene som tilbys. Et variert læringsmiljø anses som positivt for å fremme de faglige målsetningene i studiet. 9 Oppbygning Studieplanen er strukturert slik at omfanget av obligatoriske emner utgjør en selvvalgt grunnmodul på 30 studiepoeng. Grunnmodulen utgjør ett emne i ledelse på 10 studiepoeng, ett emne i økonomi på 10 studiepoeng og ett emne innenfor strategi på 10 studiepoeng. Emnene anses som grunnleggende emner innenfor økonomi og ledelse i en Executive MBA. De resterende 60 studiepoengene utgjør fordypninger innen økonomi og ledelse inkludert en masteroppgave på 30 studiepoeng.

81 10 Emnekombinasjoner per høsten 2017 Grunnmodulemner* Ledelsesfag* Økonomifag* Strategifag* Lederskap og mestring (10 sp) Endringsledelse (10 sp) Strategisk HRM (10 sp) Strategisk økonomisk styring 10 sp Atferdsøkonomi (10 sp) Prosjektanalyse (10 sp) Masteroppgave (30 sp) Strategi (10 sp) Forretningsmodellinnovasjon og markedsutvikling (10 sp) Kontrakt og leverandørrelasjoner (10 sp) Den selvvalgt grunnmodulen * skal utgjøre ett ledelsesfag (10 studiepoeng), ett økonomifag (10 studiepoeng) og ett strategifag (10 studiepoeng), til sammen 30 studiepoeng. Valgemner 30 studiepoeng Disse består av de resterende grunnmodulemnene, samt fagene Prosjektledelse (10 studiepoeng), Energi-økonomi (10 studiepoeng) og Framsynsledelse (10 studiepoeng) Masteroppgave 30 studiepoeng Merk at kursporteføljen over vil kunne endres fortløpende da studiet og markedet krever en dynamisk tilpasning. 11 Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet) Fremgår av emnebeskrivelsene Vilkår for å gå videre i studiet Eventuelle formelle forkunnskapskrav er angitt i emnebeskrivelsene. Det er fastsatt progresjonskrav for uttak av masteroppgave Prøveformer Dette vil fremgå av de forskjellige emnebeskrivelsene. Hvert emne vil ha en avsluttende skriftlig eksamen og/eller prosjektoppgave. Utover dette vil underveisvurdering i form av cases, innleveringer eller presentasjon i plenum kunne inngå. Bokstavkarakterer vil bli brukt ved eksamen. Ved obligatoriske innleveringer vil det enten være bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått. Det er ingen endring her i forhold til allerede gjeldene praksis. Det vises ellers til eksamensforskriften ved UiS.

82 14 Eventuelt forhold mellom teori og praksis. Studiet inneholder ingen praksisdel. Man vil kunne benytte seg av eksterne bedrifter i form av foredrag og bedriftsbesøk for å sikre en nærmere tilknytning til næringslivet. 15 Selvstendig arbeid Masteroppgaven. Det vises til eget veiledningshefte for oppgaveskriving fra Handelshøgskolen ved UiS og til emnebeskrivelsen for masteroppgaven som er angitt i eget vedlegg. 16 Innpassing/overgangsordninger Det er mulig å søke godkjenning av inntil 20 studiepoeng valgemner fra andre relevante program. 17 Kvalitetssikring og studentevaluering Studiet inngår i det ordinære kvalitetssikringssystemet ved UiS. Det faglige ansvaret knyttet til studiet og evalueringen av dette ligger hos Handelshøgskolen ved UiS. I tillegg vil UiS Pluss sørge for evaluering av alle gjennomførte emner i henhold til sine retningslinjer Internasjonalisering Det vil ikke bli lagt opp til studentutveksling i studiet. Men det vil kunne bli arrangert en frivillig studietur for deltakerne i deler av studiet hos internasjonal samarbeidspartner/utdanningsinstitusjon og/eller relevante virksomheter. 19 Ansvarlig fakultet Handelshøgskolen ved UiS (HHUiS) 20 Andre opplysninger Ikke aktuelt

83 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 9/17: Nedleggelse av det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon Vedtakssak Dokumenter og kilder: Referat fra instituttråd Saksframlegg fra instituttstyret , Evaluering av prøveordning femårig master Møtebok instituttstyre Saksframlegg fra instituttstyre femårig masterprogram Møtebok instituttstyre Diskusjonsnotat styreseminar Semesterregistreringsopplysninger M-ØKAD (fra FS) Database for statistikk om høgre utdanning Samordnaopptak.no Det femårige siviløkonomstudiet (M-ØKAD5) ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret (vedtatt i instituttråd ). Ifølge handlingsplan for HHUiS , var hensikten med opprettelsen å sikre god markedskommunikasjon; å synliggjøre at det er mulig å bli siviløkonom ved UiS. Det ble videre påpekt i handlingsplanen at programmet skulle evalueres grundig, og at det skulle tas en beslutning om konvertering fra prøveordning til fast ordning i perioden. Prøveordningen har vært til behandling i instituttstyret tre ganger; to ganger som vedtakssaker ( og ) og en gang som diskusjonssak på et styreseminar ( ). Alle gangene har konklusjonen vært at det må gjøres ytterligere erfaringer før endelig beslutning om videreføring eller nedlegging kan tas. Etter 6 års prøvetid, er tiden nå inne for å gjøre en ny vurdering, og fatte en endelig beslutning om programmets framtid. Oversikt søkertall og opptakskrav : Søkertallene til det femårige programmet har vært bra, med 3,8 førsteprioritetssøkere per studieplass i 2011 til 6,9 førsteprioritetssøkere per studieplass i Årets opptakstall har imidlertid de laveste tallene for hele perioden når det gjelder antallet søkere. Startår M-ØKAD Antall studieplasser Søkere totalt Søkere 1. prioritet Studieplass tilbud Studieplass akseptert Studieplass møtt* *= semesterregistrert og betalt semesteravgift Dersom vi ser på poenggrensene for opptak, er det generelt en høyere poenggrense for å komme inn på det femårige sammenlignet med det treårige bachelorprogrammet, både for ordinært opptak (alle kvalifiserte) og ordinært førstegangsvitnemålskvote.

84 Fakultetsstyremøte HH-UiS Startår Kvote Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf Ord Ordf M-ØKAD5 49,2 46,7 51,5 48, ,7 50,5 48,9 52,7 50,1 53,1 49,3 B-ØKAD 49,1 43, ,8 49,6 44,6 49,1 43,6 48,3 44,1 47,1 42,7 Fullføringsgrad: I tidligere styresaker har det blitt konkludert med at det har vært for tidlig å vurdere hvordan det egentlig har gått med studentene som har fått opptak på det femårige programmet. Det er nå mulig å se nærmere på to hele studiekull fra start til slutt, og det er mulig å se hvor mange som har gjennomført alle de fem årene på programmet og hvor mange som har sluttet etter tre år. Dersom vi ser nærmere på hvor mange som har oppnådd vitnemål i kull 2011 og kull 2012, er det relativt liten andel av studentene som gjennomfører alle de fem årene. Av de 13 i kull 2011 som fullførte mastergrad, har 10 studenter gjennomført alle de fem årene ved UiS, og av de 11 i kull 2012 som har fullført, har 6 gjennomført alle de fem årene. 5 år kan virke som en lang tidshorisont for en 19-åring, og når det er flere som slutter etter tre år enn som fullfører alle fem årene, er det kanskje et tegn på at det ikke er nødvendig å tilby et femårig program. De som velger å slutte på programmet etter fullføring av de tre første årene, tildeles en bachelorgrad i økonomi og administrasjon. Av de 13 som sluttet i kull 2011, har 10 tatt ut bachelorvitnemål. Og av de 18 som sluttet i kull 2012, har 12 tatt ut bachelorvitnemål. At til sammen 24 studenter i kull 2011 og kull 2012 har fullført og oppnådd mastergrad, med et måltall på 70 (antall studieplasser), vitner om en lav gjennomføring. Og at bare 16 studenter totalt til nå har gjennomført et helt femårig studium, er en dårlig utnyttelse av faglige og administrative ressurser, tatt i betraktning av at disse studentene likegodt kunne ha fullført eksisterende 3+2 modell. Studiekull (uavhengig av startår) Registrerte studenter totalt i studiekull Inndratt (pga. manglende sem.avgift/progresjon) Trukket søknad Overgang til andre program Studenter i studiekull med annet startår Sluttet (inkl. tatt ut bachelorvitnemål) Tatt ut bachelorvitnemål (sluttet etter 3 år) Fullført mastergrad totalt* Fullført mastergrad der startår=studiekull 10 6 Aktive totalt i studiekull** * Inkludert studenter med fullført master, men som venter med utskrift av vitnemål. ** Betalt semesteravgift og semesterregistrert seg pr Generelle betraktninger: Hensikten med programmet er å synliggjøre at det er mulig å bli siviløkonom ved UiS. Dette målet har vi klart å formidle når vi ser på søkertallene. Men gode søkertall til både det treårige bachelorprogram og det toårig masterprogrammet i økonomi og administrasjon, viser at vi ikke er avhengig av et søkealternativ gjennom Samordna opptak i tillegg til det lokale opptaket ved UiS. At det kun 16 studenter har gjennomført hele det femårige programmet til nå, gir et signal om at

85 Fakultetsstyremøte HH-UiS det ikke er et stort behov for et slikt program. Disse studentene kunne likegodt søkt opptak på 3+2 modell, nærmest garantert fått opptak, og endt opp med helt lik utdanning. Vi erfarer at søkere med en fullført bachelorgrad tror de har søkt seg inn på et toårig masterprogram; de har altså søkt feil program. Dersom dette er søkere med en ekstern bachelorgrad, vil de som regel ikke kunne starte på masterdelen av programmet (grunnet krav om fullføring av alle emner fra de tre første årene av programmet). Vi opplever også at søkere med en fullført bachelorgrad bevisst søker seg inn for å starte på masterdelen av programmet. I enkelte tilfeller ville ikke disse søkerne ha blitt tilbudt studieplass på det toårige masterprogrammet på grunn av for lavt karaktersnitt. På det femårige programmet stilles det krav om et karaktersnitt på minimum 3,0 (A=5, B=4 osv) på bachelordelen av programmet ved overgang til masterdelen av programmet. Deretter kan en fritt velge spesialiseringsretning. Det kan dermed være lettere å få opptak til ønsket spesialisering på det femårige programmet enn det toårige masterprogrammet (på det toårige programmet søker man seg direkte inn på profil, og poenggrensene for de ulike retningene vil variere). Det er også en administrativ kostnad knyttet til driften av det femårige opptaket. Å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategisk hensiktsmessig. Vår ordinære modell (3+2) og den femårige modellen er faglig sett helt identiske. Søkertall alene kan ikke forsvare opprettholdelse av programmet. På bakgrunn av manglende nytteverdi og administrative kostnader foreslås det at programmet legges ned. Forslag til vedtak Det femårige siviløkonomstudiet legges ned fra og med studieåret De 100 studieplassene (20 plasser x 5 år) overføres med 60 til bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon og med 40 til masterprogrammet i økonomi og administrasjon. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anne-Lin Brobakke

86 UNIVERSITETET I STAVANGER Det samfunnsvitenskapelige fakultet REFERAT FRA MØTE I INSTITUTTRÅD INSTITUTT FOR ØKONOMI OG LEDELSE Tid: TIRSDAG kl Sted: ROM EAL 102 Tilstede: Instituttleder Bjarte Ravndal Førsteamanuensis Helge Mauland Konsulent Cecilie Egenæs Lund Førsteamanuensis Kristel Skorge Studentrepresentant Marius Mengel Studentrepresentant Martha I. Aarstad Professor Jan Frick (vara) Forfall: Førsteamanuensis Håvard Hansen Referent: Kontorsjef Egil Kristensen SAK 17/10: HANDELSHØGSKOLEN VED UIS I sak 13/10 ( ) gjeldende etableringen av Handelshøgskolen ved UiS (HHUIS), tilrådes det at det etableres en prosjektorientert arbeidsgruppe med ansvar for å igangsette prosessen. På dette tidspunktet fantes det 4 undervisningsmiljøer/ skoler som brukte betegnelsen: 1. BI Handelshøyskolen 2. Norges Handelshøyskole (NHH) 3. Handelshøgskolen i Bodø HHB) 4. Handelshøgskolen i Tromsø (HHT)

87 Siden møtet i juni har også Universitetet for miljø- og biovitenskap besluttet å etablere handelshøgskole (HHUMB). Av den grunn besluttet instituttet å forsere prosessen ved UiS. I stedet for opprettelsen av en arbeidsgruppe med utredningsmandat, ble dette drøftet i instituttseminar på Sola Strandhotell. Tilbakemeldingen fra kollegiet der var samstemt og entydig: God markedskommunikasjon avhenger av et hensiktsmessig navn på (merke)varen som skal omsettes. Tilbudet ved instituttet tilsvarer tilbudet ved de andre handelshøgskolene. Fagmiljøet er sammensatt og sterkt. Det er ingen tvil om at den beste måten å kommunisere instituttets tilbud i markedet på er ved å skifte navn til Handelshøgskolen ved UiS. Det er rimelig sikkert at instituttet gjennom et slikt skifte av navn vil oppnå fordeler som utelukkende er positive både for instituttet i seg selv og for UiS: 2 Flere søkere (til allerede godt søkte studieprogram) Bedre søkere Økt gjennomstrømning (bedre studenter gir økt gjennomstrømning) Navneendringen medfører ingen direkte kostnader for UiS (jfr. Bofu- prosessen). Tvert i mot vil navneendringen ha minimale organisatoriske implikasjoner, og være tilnærmet risikofri kostnadsmessig. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvorvidt det er sider ved dette som ikke er tiltrekkelig belyst i prosessen så langt. Diskusjonen i møtet vart entydig på at alle relevante sider ved saken var belyst, og at saken dermed kan sendes videre til fakultetsrådet. Tilrådning: Instituttrådet støtter at instituttet skifter navn til Handelshøgskolen ved UiS fra og med , og tilrår at saken sendes til fakultetsrådet for videre behandling. SAK 18/10: FEMÅRIG OPPTAK SIVILØKONOMUTDANNING På Solaseminaret ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp. Et femårig løp vil sannsynligvis kommunisere bedre i markedet; det vil bli synligere at man kan bli siviløkonom ved UiS. Sammen med navneendring til Handelshøgskolen ved UiS, representerer dette et strategisk grep som i tillegg til forbedret markedskommunikasjon vil sikre tilstrømningen til masternivået. Saken ble drøftet i instituttrådet med hovedfokus på følgende problemstillinger: Skal instituttet gå for en løsning hvor nåværende 3+2 år fases ut, og alle som tas opp går inn på et femårig program? Eller skal det, som i Agder, tilbys to veier frem til mastergraden og siviløkonomtittel? Altså opptak til femårig program eller opptak på toårig master etter fullført bachelor?

88 Hvordan skal man sikre at masterstudentene fordeler seg på de ulike fagområdene hvilket opptakssystem/ hvilke opptakskvoter bør man ha for å sikre en god fordeling av studentgruppen? Finnes det sterke argumenter for at nåværende løsning (bachelor og master) representerer den beste løsningen på de markedsmessige og fagstrategiske utfordringene? Flertallet i rådet mener at hovedmodellen fortsatt bør være 3+2 år, altså en videreføring av nåværende ordning. Rådet mener det allikevel kan være aktuelt med en prøveordning hvor en kvote studenter tas opp i et femårig løp i tillegg til hovedmodellen. 3 Tilrådning: Instituttrådet tilrår at studieprogrammene ved instituttet fortsatt organiseres etter nåværende modell (3+2 år). Men det bør utredes hvorvidt det vil være hensiktsmessig med en prøveordning hvor en kvote studenter tas opp på et femårig løp i tillegg. SAK 19/10: DIMENSJONERING OG OPPTAK FOR HØSTEN 2011 I styresak US 06/10 (Balansert omstilling for utvikling Handlingsplan ), ber styret om at universitetsdirektøren foretar en grundig vurdering av opptaksrammene for høsten I styresaken fremholder universitetsdirektøren at det er behov for å iverksette institusjonsovergripende tiltak parallelt med enhetenes videre arbeid med BOFU- tiltakene. Ett av de institusjonsovergripende tiltakene er knyttet til dimensjonering og opptak. I styre saken påpeker universitetsdirektøren at det er behov for løpende oppfølging av opptaksrammer og studenttallvekst. Instituttrådet vurderte i møtet i hvor stor grad opptaksrammene kan justeres for opptaket høsten Ulike synspunkter ble lagt frem, og konklusjonen var at bachelorprogrammet i revisjon har potensiale for noe vekst, og tilsvarende for masterprogrammet i økonomi og ledelse. Økt opptak for masteren forutsetter at studentene tas opp i kvoter for å sikre en god fordeling av studentgruppen med hensyn til fagområder. Tilrådning: Instituttrådet tilrår at det vurderes å øke opptaket noe gjeldende for bachelorprogrammet i regnskap og revisjon. Det samme gjelder for masterprogrammet i økonomi og ledelse, men dette forutsetter et kvoteopptak(opptak på fagområde) som sikrer hensiktsmessig fordeling av studentgruppen. SAK 20/10: HANDELSHØGSKOLEN PÅ INTERNETT Nettsidene er instituttets vindu mot verden. Nettsidene skal markedsføre oss mot potensielle studenter, de skal være et informasjonsverktøy for nåværende studenter, andre utdanningsinstitusjoner og media. Slik fungerer ikke nettsidene i dag. På bakgrunn av innspill gitt på Solaseminaret ble det satt ned en gruppe bestående av Terje Våland, Gorm Kipperberg, instituttleder og kontorsjef for å se på mulig redesign av sidene. Denne gruppen har hatt et møte, og følgende ble i hovedtrekk foreslått:

89 Siden skal bestå av 8 knapper/ linker som rubriserer informasjonen. Disse er: Bachelor, Siviløkonom, Phd, EVU, Ansatte, Forskning, Alumni, Om oss. Disse knappene skal også finnes på alle undersider. Siden vil være en integrert del av uis.no, men instituttet ønsker selv å ha redaktøransvaret for innholdet i sidene. Vi må selv kunne legge ut løpende informasjon. Siden må finnes både på engelsk og norsk. Det er ønskelig med et eget søkefelt. Det er viktig at sidene fremstår som brukervennlige, og at de får en profesjonell design. Det må avklares om denne typen utviklingskompetanse finnes lokalt ved UiS. Redesign av nettsidene må sees i sammenhengen med etableringen av instituttet som handelshøgskole (kfr. 17/10). Det vil være viktig, spesielt med hensyn til markedskommunikasjon, å ha på plass nye nettsider samtidig som instituttets navneskifte iverksettes. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvorvidt det er andre elementer knyttet til nettsidene som må avklares før instituttleder og kontorsjef går i møte med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen gjeldende dette. Rådet mente i møtet at saken er tilstrekkelig belyst, og at det ikke er noen hindre for å sette i gang prosessen med å få etablert nettsider med ny design og forbedret funksjonalitet. Tilrådning: Instituttrådet tar orienteringen om prosess knyttet til etablering av nye nettsider til etterretning. SAK 21/10: FRA INSTITUTTRÅD TIL INSTITUTTSTYRE Styret ved UiS gjorde følgende vedtak i sak 53/10 gjeldende etablering av instituttstyrer: Styret fastsetter følgende sammensetning av instituttstyrene/ senterstyrene for sentre organisert under fakultet: 3 vitenskapelig ansatte 2 studenter 1 teknisk- administrativ ansatt 1 eksternt medlem Vedtaket forteller også at valg til instituttstyrer foretas etter rektor- og styrevalg våren Sittende instituttråd vil fungere som styrer i perioden Målsetting med innføring av instituttstyrene er å styrke studenters og ansattes innflytelse på utviklingen av universitet og eget institutt/senter. Instituttstyrene fatter vedtak innenfor de rammer som UiS-styret og fakultetsstyret fastsetter, gjeldende lover og bestemmelser og de rammer som ellers trekkes opp av institusjonsledelsen. Instituttleder vil være sekretær for instituttstyrene og effektuerer disses vedtak. Instituttleder har resultatansvar for egen enhet og rapporterer til dekanen. Videre gis instituttleder generell anvisningsfullmakt for instituttets budsjettenheter samt myndighet til å fatte beslutninger som ikke eksplisitt er lagt til instituttstyret. Instituttrådet ble bedt om å vurdere hvordan instituttet skal jobbe videre med denne saken.

90 Rådet var klart på at det er viktig at innføringen av styrer på instituttnivå gjennomføres i henhold til oppsatt tidsplan. Rådet ser ingen grunn til å stille spørsmål ved måten denne prosessen gjennomføres på. Tilrådning: Instituttrådet tilrår at prosessen knyttet til overgangen fra råd til styrer på institutt- og fakultetsnivå følger oppsatt tidsskjema og gjennomføringsgrad. ORIENTERINGSSAKER Kvalitetsrapport Instituttets bidrag til fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/ 2010 ble lagt frem til orientering i møtet. Rapport til Læringsmiljøutvalget Instituttet har besvart en henvendelse fra Utdanningsutvalget gjeldende oppfølging av Læringsmiljøutvalgets instituttbesøk i Doktorgradsprofiler Instituttleder informerte kort om arbeidet med doktorgradsprofiler. EVENTUELT Tilbakemelding fra studentene Studentrepresentantene gav tilbakemeldinger på at informasjonsflyten mellom instituttet og studentene ikke oppleves å være tilstrekkelig. Spesielt er det viktig for instituttet å kommunisere tydelig hvilke konsekvenser endringer i studieplanene kan ha for de ulike studentkullene. Prognoser Instituttleder orienterte kort om instituttets økonomiske situasjon, og prognosene for resten av året. Det ligger an til et vesentlig underforbruk, og instituttrådet mener det vil være hensiktsmessig å utarbeide en utviklingsplan som beskriver hvordan instituttet tenker å bruke disse midlene utover rammene for en enkel budsjettperiode. Deretter kan saken legges frem for instituttrådet for kvalitetssikring før oversendelse til fakultetet. Bjarte Ravndal (sign.) instituttleder Egil Kristensen (sign.) kontorsjef

91 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS- 11/12: Evaluering av prøveordning femårig studieprogram i økonomi og administrasjon Dokumenter i saken: Utdrag fra handlingsplan (vedlegg 2) Saksframlegg fra instituttråd (vedlegg 3) Søkertall (vedlegg 4) Søkerinformasjon (vedlegg 5) På instituttseminar (Sola Strandhotell) ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp i tillegg til den ordinære modellen (opptak til toårig program). Hensikten var å sikre god markedskommunikasjon; få synliggjort at man kan bli siviløkonom ved UiS. Dette ble vedtatt i instituttråd (vedlegg 3), men det ble gjort klart at dette skulle betraktes som en prøveordning. I handlingsplan for HHUiS (vedlegg 2) fremgår det at ordningen skal evalueres i løpet av perioden. Vi har nå gjennomført to søknadsrunder, og det framstår som hensiktsmessig å avgjøre hvorvidt dette skal omgjøres til en fast ordning eller om vi skal gå tilbake til den gamle modellen (ett opptak på master). Søkertallene (vedlegg 4) til det femårige studiet har vært bra (4,8 førsteprioritetssøkere per studieplass for ), og ligger litt over søkertallene til det ordinære opptaket (4,3 førsteprioritetssøkere per studieplass). Det er allikevel ikke slik at de som tas opp på det femårige programmet holder en vesentlig høyere faglig kvalitet enn de som tas opp på ordinært program. Studentgruppen er totalt sett er relativt homogen: Studentene på det femårige programmet har en snittkarakter i studiet på 2,5, mens studentene på det treårige programmet har en snittkarakter på 2,87 (A=1, B=2 osv). Begge disse studentgruppene gjennomfører vårt treårige bachelorløp. Forskjellen på studieløpene ligger i at de med opptak på det femårige løpet slipper å søke opptak videre til den toårige masterdelen i motsetning til de som har opptak på vårt ordinære bachelorprogram. Utfordringen for HHUiS blir å sikre at disse studentene ikke har et dårligere karaktersnitt ved oppstart på sitt fjerde år (første år av masterdelen) enn det som kreves av studentene våre som må søke seg inn på master. Dette er i praksis umulig. For å sikre dette må det eventuelt vurderes å sette en karaktergrense for opptak til det fjerde året for de studentene dette gjelder. Dette er mulig, men da blir det vanskeligere å forsvare nåværende modell med to opptak. Hovedargumentasjonen for oppstart av det femårige programmet var allikevel strategisk markedskommunikasjon. I handlingsplanen står det at søker- og opptakstall tyder på at dette var et vellykket grep. Det er allikevel viktig å huske at det femårige programmet ble lansert samtidig med navneendring av instituttet. Det vil derfor være vanskelig å skille en eventuell markedseffekt knyttet til navneendring fra en markedseffekt knyttet til opprettelse av det femårige programmet. Søker- og opptakstallene har i tillegg hatt en jevnt stigende kurve i lang tid, slik at det vil være usikkert hvilken effekt disse to strategiske grepene har hatt totalt sett.

92 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, I sak 10/11 påpekes det at det er en betydelig administrativ kostnad ved å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap: Egne opptak og egne program kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategisk hensiktsmessig. Vår ordinære modell (treårig bachelor + toårig master) og den femårige modellen er faglig sett helt identiske. Spørsmålet blir da om det fortsatt kan argumenteres for strategiske grunner som gjør det hensiktsmessig å opprettholde det femårige løpet: Er markedseffekten (nytten) av det femårige løpet høyere enn de administrative kostnadene? Forslag til vedtak konkluderer med at dette ikke er tilfelle. Det foreslås at vi fjerner det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon. Vedtaket følger føringene gitt av sak 10/11: Det skal ikke være flere opptak enn nødvendig. Redusert kompleksitet tar ned de administrative kostnadene - noe som er et mål i seg selv ved et institutt som skal betjene et stort antall studenter på en god måte. En endring skal ikke medføre at antallet studieplasser på programmene totalt sett tas ned. Det er uttalt mål i handlingsplanen til HHUiS at antallet studieplasser skal økes i inneværende periode. Forslag til vedtak: Instituttsstyret godkjenner at det ikke tas opp studenter på det femårige studieprogrammet i økonomi og administrasjon fra og med studieåret Studie legges ned etter at allerede opptatte studenter har gjennomført programmet. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

93 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Fredag , 10:00-14:30 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Helge Mauland Kristoffer W. Eriksen (vara) Gorm Kipperberg (vara) Cecilie Egenæs Lund (vara) Henriette Larsen Hanne Andreassen Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Anne- Lin Brobakke Inge Jan Henjesand Ola Kvaløy Håvard Hansen Observatør: Eli Aarrestad, fagansvarlig MASTØK Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef Saksnummer: Innhold: HHUIS-10/12 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-11/12 Godkjenning av møtebok av HHUIS-12/12 Regnskap og revisjon videreføres som eget studieprogram? HHUIS-13/12 Evaluering av prøveordning: Femårig studieprogram i økonomi og administrasjon HHUIS 14/12 Bacheloroppgavene organisering av innlevering HHUIS-15/12 Forventninger til faglige stillinger HHUIS-16/12 Program- og emnerevisjon HHUIS-17/12 Styringsstruktur ved HHUiS HHUIS-18/12 Nytt pedagogisk opplegg seminarmodell HHUIS-19/12 Møteplan høsten 2012 HHUIS-20/12 Orienteringssaker

94 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 10/12: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste, med følgende endringer: Godkjenning og innkalling var ikke plassert inn som egne saker i saksliste. Disse plasseres inn som sak 10/12 og 11/12, noe som medfører at saksnumrene i de øvrige sakene forskyves tilsvarende. HHUIS- 11/12: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 12/12: Regnskap og revisjon videreføres som eget studieprogram? Vedtak: Instituttsstyret godkjenner at det utredes et felles opptak for nåværende bachelorprogram i Regnskap og revisjon og Økonomi og administrasjon. HHUIS- 13/12: Evaluering av prøveordning: Femårig studieprogram i økonomi og administrasjon Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan Saksframlegg fra instituttråd Søkertall Søkerinformasjon Vedtak: Instituttsstyret mener det er for tidlig å konkludere i saken. Det skal gjennomføres opptak til femårig studieprogram i økonomi og administrasjon flere ganger før ordningen evalueres på nytt. Dagens ordning videreføres. HHUIS- 14/12: Bacheloroppgavene organisering av innlevering Vedlegg: Emnebeskrivelse: Bacheloroppgave i økonomi og administrasjon Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger Vedtak: Instituttstyret opprettholder dagens regelverk med én innleveringsfrist for bacheloroppgavene per år. Videre bes det utredet om det skal være mulig for studenter å søke om et senere uttak av bacheloroppgaven, og dermed få forskjøvet innleveringsfristen. En slik søknad skal eventuelt bare 2

95 Møtebok, styremøte ved HHUiS kunne innvilges dersom det foreligger særskilte grunner for dette. En slik justering forutsettes også at det etableres en klart definert tidsramme for veiledning. HHUIS- 15/12: Forventninger til faglige stillinger Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan for HHUiS Diskusjonsnotater fra SV-fakultetet Vitenskapelig publisering 2011 Publisering HHUiS Publiseringspresentasjon NRØA Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS (delt ut i møtet) Vedtak: Instituttsstyret tar diskusjonsnotatene knyttet til avklaring av innholdet i faglige stillinger og forskningsstrategi til etterretning. Det anbefales at dette legges fram som sak i personalmøte/personalseminar august HHUIS- 16/12: Program- og emnerevisjon Vedlegg: Dekanvedtak rammer for program- og emnerevisjon Vedtak: Instituttsstyret tar følgende forslag til prosess gjeldende program- og emnerevisjon for studieåret til etterretning: 1. På personalmøte/personalseminar i august legges det opp til en bred strategisk diskusjon gjeldende endringer i programmene. 2. Forslag til endringer i program legges fram for styret i september. 3. Med utgangspunkt i styrets beslutning gjeldende programstruktur, igangsettes emnerevisjonen i oktober. Koordinator/ profilansvarlige får ansvaret for å kalle de ulike faggruppene inn til møter for å fordele arbeidsoppgaver og for å sikre at det etableres en kollektiv forståelse for utforming av emnene. Dette arbeidet forventes fullført innen utgangen av november. 4. Endelige studieplaner legges fram for styret til orientering i desember. 5. Administrasjonen registrerer endringene inn i FS vårsemesteret HHUIS- 17/12: Styringsstruktur ved HHUiS Vedlegg: Forslag til styringsstruktur ved HHUiS Vedtak: Instituttsstyret tar forslag til ny styringsstruktur ved HHUiS til etterretning. Instituttleder gis fullmakt 3

96 Møtebok, styremøte ved HHUiS til å peke ut programansvarlig (rettsvitenskap), studiekoordinator (bachelor) og profilansvarlige (master). HHUIS- 18/12: Nytt pedagogisk opplegg seminarmodell Vedlegg: Masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen Det pedagogiske opplegget, Rettsvitenskap ved UiS Vedtak: Instituttstyret tar sak knyttet til forbedring av det pedagogiske opplegget til orientering, og anbefaler at instituttleder setter ned en gruppe for å utrede dette nærmere. Det anbefales også at forslag til forbedring av det pedagogiske opplegget presenteres for personalet i personalmøte/personalseminar. HHUIS- 19/12: Møteplan høsten 2012 Vedtak: Instituttstyret godkjenner følgende møteplan for høsten 2012: Tirsdag 25.9, klokken og tirsdag 4.12, klokken Følgende saker ble lagt fram til orientering: Forhåndsgodkjenning rettsvitenskap emba Stavanger Helge Mauland styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 4

97 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, HHUIS-25/12: Avvikling av femårig masterprogram ØKAD På instituttseminar (Sola Strandhotell) ble det diskutert hvorvidt instituttet skulle etablere et femårig siviløkonomløp i tillegg til den ordinære modellen (opptak til toårig program). Hensikten var å sikre god markedskommunikasjon; få synliggjort at man kan bli siviløkonom ved UiS. Dette ble vedtatt i instituttråd , men det ble gjort klart at dette skulle betraktes som en prøveordning. I handlingsplan for HHUiS fremgår det at ordningen skal evalueres i løpet av perioden. Vi har nå gjennomført to søknadsrunder. Med dette som utgangspunkt ble denne saken drøftet i instituttstyret med følgende vedtak: Instituttsstyret mener det er for tidlig å konkludere i saken. Det skal gjennomføres opptak til femårig studieprogram i økonomi og administrasjon flere ganger før ordningen evalueres på nytt. Dagens ordning videreføres. Til tross for dette vedtaket er det ønskelig at saken drøftes på nytt med utgangspunkt i følgende forhold (dette er også beskrevet i kvalitetsrapporten - vedlegg 4): Det femårige masterprogrammet hadde 40 studieplasser i søkte på studiet, og av disse hadde kun 151 studiet som sin førsteprioritet. Opptaksgrensen var 49,2 - noe som er tilnærmet likt opptaksgrensen for bachelorprogrammet i ØKAD (49,1) som det er naturlig å sammenlikne med, siden disse studentene følger samme studie de tre første årene. Det betyr at det i praksis var like lett å komme inn på det femårige programmet (med garantert plass på master), som på instituttets ordinære treårige bachelor (uten garanti om plass på master). Dette har endret seg noe for opptaket gjeldende for inneværende studieår, hvor det treårige programmet endte med en opptaksgrense på 48, mens det femårige programmet hadde en økning til 51,5. Som påpekt i styresaken sist, er det ikke slik at de som tas opp på det femårige programmet holder en vesentlig høyere faglig kvalitet i studiene enn de som tas opp på ordinært program. Studentgruppen totalt sett er relativt homogen: Studentene på det femårige programmet ( ) har en snittkarakter i studiet på 2,5, mens studentene på det treårige programmet har en snittkarakter på 2,87 (A=1, B=2 osv). Til tross for en utvikling mot et noe høyere opptakskrav for det femårige programmet, er det ikke noe som tydelig peker mot at studieprogrammet totalt sett består av studenter som er bedre kvalifisert til masternivået sammenlignet med studentene på det treårige programmet. Begrunnelsen for dette følger i de påfølgende avsnittene: Begge disse studentgruppene gjennomfører som sagt vårt treårige bachelorløp. Forskjellen på studieløpene ligger altså i at de med opptak på det femårige løpet slipper å søke opptak videre til den toårige masterdelen i motsetning til de som har opptak på vårt ordinære bachelorprogram. Dette har vist seg å ha flere uheldige og utilsiktede konsekvenser enn tidligere antatt. Opptaket til studieåret har vist dette klart. En administrativ gjennomgang viser at 13 av de som er tatt

98 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, opp på det femårige programmet, har gjennomført deler av studiet tidligere. Noen av disse har også fullført hele bachelorgraden ved HHUiS. De fleste i disse to kategoriene har snakket med studieveileder, og gir følgende tilbakemeldinger: De som har fullført bachelorgraden søker på den femårige for sikkerhets skyld, i tilfelle de ikke kommer inn på den toårige. De vil da få godkjent de tre første årene, og på den måten få plass på masterprogrammet. Det femårige programmet er slik en bakvei inn på masterprogrammet vårt. Andre har fullført deler av bachelorgraden, og for å sikre seg plass på masterprogrammet, søker de seg over på det femårige løpet. Igjen; dette fungerer som en bakvei stikk i strid med intensjoner og forventninger. Stikkprøver gjort av disse studentenes gjennomførte studier, viser at de har gjennomgående dårlige karakterer; såpass dårlige at de ikke ville kommet inn på den toårige masteren. Eksempelvis har en student som er tatt opp på programmet E i tre emner, D i åtte og C i syv. En annen har B som beste karakter, mens resten av karakterene fordeler seg på C,D og E. Begge disse studentene har C på bacheloroppgaven. Det ville vært mulig å nevne flere eksempler, men tendensen er klar: Stikkprøvene viser at kvaliteten på disse studentene er slik at de ikke ville kommet inn på den toårige mastergraden. De søker seg altså inn på det femårige for å omgå inntakskonkurransen som er gitt for det toårige løpet. Også helt nye studenter har gitt tilbakemeldinger på at de søker på det femårige programmet for å slippe og forholde seg til karakterkrav når bachelordelen er fullført. Det er mulig å sikre at disse studentene (på det femårige programmet) ikke har et dårligere karaktersnitt ved oppstart på sitt fjerde år (første år av masterdelen) ved å sette en karaktergrense for opptak til det fjerde året for de studentene dette gjelder. Men en slik løsning gjør det tilsvarende vanskeligere å forsvare nåværende modell med to opptak: De tre første årene er like, de to neste årene er like og karaktergrensen som settes for opptak til masterdelen er lik. Hva blir da hensikten med to opptak? Det er også en betydelig administrativ kostnad knyttet til driften av det femårige opptaket. Dette skyldes primært alle søknadene om godkjenning og innpassing av allerede gjennomførte studier. Det er også en administrativ kostnad ved å ha flere separate opptak for studier som har et sterkt faglig slektskap. Dette ble også påpekt i saksframlegget : Egne opptak og egne program kan bare forsvares dersom det er faglig nødvendig eller strategiske hensiktsmessig. Vår ordinære modell (tre+to) og dem femårige modellen er faglig sett helt identiske. Det vil være lettere å kontrollere studiekvaliteten dersom HHUiS konsentrerer ressursene rundt hovedmodellen bachelor (tre år) og master (to år). Dersom instituttstyret går for foreslått forslag til vedtak, vil saken sendes videre til fakultetet for endelig behandling og beslutning.

99 Styremøte, Handelshøgskolen ved UiS, Forslag til vedtak: Instituttstyret beslutter at det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon foreslås avviklet. Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

100 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, styrerom 125 Tid: Mandag , 15:00-18:00 Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Inge Jan Henjesand Ola Kvaløy Håvard Hansen Kristoffer W. Eriksen (vara) Eli Aarrestad Hanne Andreassen Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Cecilie Egenæs Lund (vara) Helge Mauland Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef Saksnummer: Innhold: HHUIS-21/12 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-22/12 Godkjenning av møtebok av HHUIS-23/12 Valg av ny styreleder HHUIS-24/12 Kvalitetsrapport HHUIS-25/12 Avvikling av femårig masterprogram i ØKAD HHUIS-26/12 Nedlegging av masterprofil i risikostyring HHUIS-27/12 Engelsk som undervisningsspråk HHUIS-28/12 Programrevisjon HHUIS-29/12 Budsjett 2013 HHUIS-30/12 Endring av retningslinjer og søknadsskjema HHUIS-31/12 Orienteringssaker

101 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 21/12: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak: Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 22/12: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 23/12: Valg av ny styreleder Vedlegg: Reglement for instituttstyrene ved SV Vedtak: Inge Jan Henjesand velges som ny styreleder. HHUIS- 24/12: Kvalitetsrapport Vedlegg: Forslag til kvalitetsrapport Kvalitetssystemet ved UiS beskrivelse og anbefaling Vedtak: Instituttsstyret godkjenner vedlagte forslag til kvalitetsrapport HHUIS- 25/12: Avvikling av femårig masterprogram ØKAD Vedtak: Instituttstyret mener det bør gjøres ytterligere erfaringer med det femårige masterprogrammet før endelig beslutning om videreføring eller nedlegging tas. HHUIS- 26/12: Nedlegging av masterprofil i risikostyring Vedlegg: Dekanvedtak nullopptak på risikostyring Vedtak: Instituttsstyret beslutter at profilen i risikostyring på masterprogrammet i økonomi og administrasjon legges ned med virkning fra og med studieåret

102 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 27/12: Engelsk som undervisningsspråk Vedlegg: Utdrag fra handlingsplan Vedtak: Instituttsstyret beslutter at engelsk i hovedregel skal være undervisningsspråk på masterprogrammet. Det kan gjøres unntak for dette etter søknad. Vedtaket må forankres i personalmøte høsten For bachelorgraden i økonomi og administrasjon skal engelskspråklige emner i hovedsak legges til det siste studieåret. Studentene skal ta engelske emner i et omfang på minst 30 studiepoeng. HHUIS- 28/12: Revisjon av programstruktur Vedlegg: Forslag til føringer program- og emnerevisjon Sak fra instituttrådet (8.6.12) gjeldende program- og emnerevisjon Plan for bachelor i ØKAD Plan for toårig master Forskrift om rammeplan, regnskap og revisjon Bachelor i regnskap og revisjon, nasjonale retningslinjer Vedtak: Instituttsstyret tar strukturoppsett for studieprogrammene ved HHUiS til orientering. Videre bes instituttleder komme tilbake til styret med et forslag til norm for undervisningsoppsett (antall timer forventet undervisning per uke per emne) både for bachelor- og masteremner. Denne normen skal legge til grunn at heldagsundervisning og blokkundervisning ikke er aktuelt i ordinær undervisning med mindre helt spesielle grunner taler for dette. HHUIS- 29/12: Budsjett 2013 Vedlegg: Forslag til tildeling SV-fakultet 2013 Vedtak: Instituttstyret tar tildeling av budsjett 2013 til orientering. 3

103 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 30/12: Endring av retningslinjer og søknadsskjema gjeldende linjeskift Nåværende søknadsskjema med retningslinjer Forslag til nytt skjema og retningslinjer Vedtak: Instituttstyret tar forslag til retningslinjer og søknadsskjema gjeldende linjeskift og direkte opptak til etterretning. Følgende saker ble lagt fram til orientering: Nullopptak på emnet MØA270 - Innovasjonsledelse Stavanger Inge Jan Henjesand styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 4

104 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Diskusjonsnotat 5: Femårig masterprogram Dokumenter i saken: Saksframlegg fra styremøte (vedlegg 13) Møtebok fra styremøte (vedlegg 14) Søkertall 2012 og 2013 Samordna Opptak (vedlegg 15) I handlingsplan for HHUiS står følgende om det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon: «Det femårige siviløkonomstudiet ble opprettet som en prøveordning fra og med studieåret Hensikten var primært tydeligere markedskommunikasjon; framvise at det er mulig å bli siviløkonom ved HHUiS. Søker- og opptakstall tyder på at dette var et vellykket grep. Det er allikevel viktig at dette evalueres grundig denne perioden, og at det tas en endelig beslutning på å konvertere studiet fra prøveordning til fast ordning.» Dette har vært drøftet i styret ved to anledninger, siste gang var , og følgende vedtak ble gjort (vedlegg 14): «Instituttstyret mener det bør gjøres ytterligere erfaringer med det femårige masterprogrammet før endelig beslutning om videreføring eller nedlegging tas.» Det er ikke gjort vesentlige erfaringer med det femårige programmet i perioden etter styremøtet Men det er like fullt ønskelig at styret får anledning til å drøfte denne saken bredere; som del av et styreseminar vil det være rom for å bruke noe mer tid på det strategiske behovet for programmet. For det var det som var hovedgrunnen til opprettelsen av programmet: Vi skulle vise at det er mulig å bli siviløkonom ved HHUiS. Er det slik at det femårige programmet er nødvendig markedsføringsmessig? Er det grunn til å tro at HHUiS uten dette ville fått en dårligere posisjon i studentmarkedet? Er ikke søker- og opptakstall så gode på dette området at instituttet løper liten risiko ved å legge programmet ned? Forenkling For øvrig er det slik at argumentasjonen som er framlagt i vedlegg 13 fortsatt er gjeldende: «Det vil være lettere å kontrollere studiekvaliteten dersom HHUiS konsentrerer ressursene rundt hovedmodellen bachelor (tre år) og master (to år)». Dette samstemmer også med tankene i diskusjonsnotatet gjeldende regnskap og revisjon: En nedlegging av det femårige programmet vil gi ytterligere mer plass til hovedproduktet både strategisk og markedsføringsmessig. Studieprogramporteføljen blir strukturelt enklere, og det vurderes å være viktig på studentmarkedet: Er det ikke slik at ett opptak på bachelor og ett opptak på master vil gjøre det lettere for studentene å manøvrere på et marked som har til dels mange og litt uklare modeller?

105 Styreseminar, Handelshøgskolen ved UiS, Bjarte Ravndal instituttleder Saksbehandler: Egil Kristensen

106 FS-rapport Semesterregistreringsopplysninger pr Stud.nr Program Startår Kull Status Merknad xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET B-vitnemål

107 xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2011 HØST TRUKKET xxxxxx xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV Fullført, men venter med vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV Fullført, men venter med vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV Fullført, men venter med vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST AKTIV Fullført, men venter med vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST FULLFØRT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET

108 xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2012 HØST TRUKKET xxxxxx xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST PERMISJON xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST PERMISJON xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET

109 xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2013 HØST UTGÅTT xxxxxx xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET B-vitnemål xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET

110 xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2014 HØST TRUKKET xxxxxx xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST OVERGANG xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST PERMISJON xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST SLUTTET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST TRUKKET

111 xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2015 HØST TRUKKET xxxxxx xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST INNDRATT xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST PERMISJON xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2016 HØST TRUKKET xxxxxx xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV

112 xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST AKTIV xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST TRUKKET xxxxxx M-ØKAD HØST 2017 HØST TRUKKET

113 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 10/17: Organisering av fakultetet: Avdelinger eller institutter Vedtakssak Dokumenter i saken: OU-rapport HHUiS Intern faglig organisering av fakultetene I bakgrunnsdokumentet for styresak US 44/17 om intern faglig organisering av fakultetene, er HH-UiS det eneste av fakultetene som ikke foreslår noen underliggende enheter. De «gamle» fakultetene opererer med institutter (med unntak av Arkeologisk som har fire avdelinger), mens Fakultet for helsevitenskap etablerer tre fagseksjoner/ avdelinger og Fakultet for utøvende kunstfag etablerer to avdelinger. Leder for seksjoner og avdelinger i de nye fakultetene har et formelt, delegert personalansvar. Valget om å ikke ha underliggende enheter, ble begrunnet slik i HH-UiS organisasjonsutviklingsrapport (OU): «HHUiS ønsker å ha en dynamisk organisering med åpne grenser mellom forskergrupper for slik å tydeliggjøre det tverrfaglige potensialet som finnes i den samlede fagstaben. Prosjektgruppen ønsker derfor å beholde dagens organisering, hvor ansattgruppen ikke deles inn i forhåndsdefinerte faggrupper, men hvor det vitenskapelig personalet sees på som én felles ressurs hvor initiativ og samarbeid lettere kan skje på tvers av fag. Forskning kan skje i form av prosjektsamarbeid, forskningsgrupper, programområder og sentre. For å forsterke en slik organisering legges det, som beskrevet innledningsvis, inn en rolle som prodekan for forskning for å sikre tilstrekkelig planlegging, utvikling og strategisk arbeid innenfor forskningsområdet som helhet ved HHUiS». Det prinsipielle: Personalansvar Én av forutsetningene i OU-rapporten var at det samlede personalansvaret ved HH-UiS kunne deles på dekan, prodekan for undervisning og prodekan for forskning. Dette beskrives slik i rapporten: «Dekan er øverste leder for HHUiS, og har personalansvar for begge prodekanene og direktør, i tillegg til alle fast ansatte i den vitenskapelige staben. ( ) Prodekan for forskning gis personalansvaret for alle i kvalifiseringsstillinger (stipendiater og postdoktorer). ( ) Prodekan for undervisning gis personalansvar for alle midlertidige undervisningsstillinger ved HHUiS.» Det viser seg at dette ikke er gjennomførbart. Prodekanene er utpekt til sine roller, og kan ikke gis personalansvar. Skal noen tildeles personalansvar, må det lyses ut konkrete lederstillinger hvor personalansvaret beskrives som en fast del av arbeidsoppgavene som ellers legges til stillingene. Ingen dekaner ved UiS har personalansvar for hele staben. Det lar seg ikke gjennomføre i praksis, og er heller ikke en naturlig forventning til en slik stilling. Når det nå ikke lar seg gjøre å gi prodekanene deler av dette ansvaret, er det nødvendig å se på alternative løsninger. Det praktiske: Ansettelsessaker I ansettelsessaker er det normalt at instituttleder eller avdelingsleder innstiller i saker som legges fram for fakultetets ansettelsesutvalg hvor dekanen er leder. Dekanen er altså med og tar beslutninger sammen med resten av utvalget på bakgrunn av en innstilling gjort av en leder på en underliggende enhet. Dette lar seg ikke gjøre på HH-UiS. Nå er det slik at dekan selv må innstille i

114 Fakultetsstyremøte HH-UiS saker til et ansettelsesutvalg som han selv leder. Dekan skriver altså innstillinger til seg selv. Dette er en uheldig praksis, og framviser med tydelighet behovet for å få etablert underliggende enheter også ved HH-UiS. Det strategiske: Vekst Det er beskrevet en vekst i studenttall for HH-UiS i strategien for UiS. Flere studenter betyr flere ansatte, og flere ansatte gir et større trykk på personal- og ressursoppfølging. Forventningen om vekst kommer også til uttrykk i den store prosjektporteføljen ved fakultetet. Det vil ikke la seg gjøre å håndtere personalansvaret for alle vitenskapelig ansatte ved et fakultet i vekst av én personalleder, og det vil være strategisk uklokt å insistere på en slik løsning. En god oppfølging av personell og en god diskusjon om ressursfordeling er forutsetninger for å harmonisere driften av en enhet i vekst, og dette forutsetter at personalansvaret fordeles på flere ledere. I tillegg er det sentralt at ressursdiskusjoner kan tas i mer avgrensede underliggende enheter med en faglig mer homogen sammensetning enn slik dagens ettnivå-modell legger til rette for. Avdelinger eller institutter? I diskusjonene i gruppen som utarbeidet OU-rapporten for HH-UiS ble det i all hovedsak diskutert muligheten for å opprette flere seksjoner som skulle bestå av fagområder med en gitt egenart og autonomi; fagområder med lett gjenkjennelige grenser. Dette viste seg i praksis å være vanskelig. Når det nå allerede etter kort tids drift som eget fakultet er anskueliggjort prinsipielle, praktiske og strategiske grunner til at HH-UiS allikevel må opprette underliggende enheter, ønsker dekan en diskusjon i møtet om hvilken inndeling som vil være hensiktsmessig. Dekan mener selv at følgende inndeling kunne passe fakultetets størrelse: Avdeling/ institutt for økonomi Avdeling/ institutt for ledelse Avdeling/ institutt for rettsvitenskap Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar saken til etterretning, og godkjenner at det opprettes underliggende enheter ved HH-UiS. Styret ber dekan legge fram et endelig forslag til faglig organisering av fakultetet til neste styremøte. Forslaget skal ta stilling til type enheter (avdelinger eller institutter) og antallet enheter. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

115 Handelshøgskolen ved UiS på nivå 2: Forslag til organisering 1. Innledning 2. Ledelse 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Styrer og utvalg 6. Oppsummering Sammendrag Dette dokumentet presenterer HHUiS omforente forslag til intern organisering som gitt i bestilling fra direktør. Følgende hovedpunkt fremheves: Dekanat bestående av dekan, prodekaner for forskning og undervisning samt direktør forestår daglig ledelse. En utvidet ledergruppe som møtes månedlig består i tillegg av studielederne. En dynamisk faglig organisering hvor undervisning og forskning knyttes tett sammen. Administrativ organisering med vekt på studienære oppgaver og lederstøtte. Modellen er utformet for å være robust, fleksibel, kostnadseffektiv og framtidsrettet. Med hjelp av gode og effektive administrative tjenester fra UiS, vil dette tilfredsstille kravene til en internasjonalt akkreditert handelshøgskole.

116 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Innledning I brev av beskriver universitetsdirektør John Møst forventninger og krav til det videre arbeidet med organisasjonsutviklingsprosessen (OU) ved UiS. Universitetsdirektøren har ansvaret for å legge fram forslag til organisering av enhetene for styret For å jobbe med OU-prosessen ved HHUiS ble det satt ned en prosjektgruppe: Bjarte Ravndal (leder) Jan Erik Karlsen (sekretær) Egil Kristensen (sekretær) Kenneth H. Wathne Mari Rege Benn Folkvord Bjørn Terje Asheim Ola Kvaløy Aslaug Mikkelsen Eline Hille (student) Tore Berge (student) Følgende møter er gjennomført: : Første møte i prosjektgruppen : Andre møte i prosjektgruppen : Personalmøte (allmøte) : Tredje møte i prosjektgruppen : Styremøte ved HHUiS : Fjerde møte i prosjektgruppen : Styremøte ved HHUiS «Innspill til arbeidet med enhetens budsjett for 2018» ligger inne i universitetsdirektørens bestilling til OU-arbeidet. I og med at det er satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til ny budsjettfordelingsmodell for hele UiS (styrebehandles i mai 2017), finner HHUiS det uhensiktsmessig å komme med detaljerte innspill til enhetens budsjett allerede nå. HHUiS vil gi et høringssvar på ny budsjettfordelingsmodell, og vil måtte se konsekvensene denne har på vår drift før vi ser på arbeidet med vårt eget budsjett for kommende år. Når det er sagt framviser vårt forslag til organisering en forsterkning av staben på totalt tre årsverk. Vi forventer at dette tilføres oss fra nåværende SVfakultet/ UiS, og slik sett er det et klart innspill til enhetens budsjett i Det forutsettes også at nåværende administrativ stab overføres fra SV-fakultetet til HHUiS i sin helhet. Ønsket organisering av HHUiS er satt opp slik den er fordi det er slik vi ser for oss at vi vil være best rustet til å levere god undervisning og god forskning. Den er fleksibel og framoverlent, og vil være en nyttig tilvekst for UiS på nivå 2. Etter vår vurdering er organiseringen nå slik at vi med god selvtillit og full styrke kan starte arbeidet med å få på plass de nødvendige internasjonale akkrediteringene. For det er nå det skal skje: Med en internasjonalt akkreditert handelshøgskole får UiS et undervisningsog forskningsmiljø innen økonomi, administrasjon og rettsvitenskap som er svært godt rustet i den knallharde kampen om studenter og ressurser. 2

117 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Ledelse HHUiS vil ha en ledergruppe bestående av følgende personer: Dekan Prodekan (50% - ny stilling) Prodekan (50% - ny stilling) Direktør I tillegg skal ledergruppen suppleres med studieledere i en utvidet ledergruppe som møtes månedlig. Dagens instituttlederstilling erstattes av en dekanstilling. Dekan er øverste leder for HHUiS, og har personalansvar for begge prodekanene og direktør, i tillegg til alle fast ansatte i den vitenskapelige staben. Det opprettes to nye stillinger: Prodekan for undervisning og prodekan for forskning. Begge skal ha en sentral rolle i rekruttering av faglige stillinger. Prodekan for forskning skal bidra til planlegging, utvikling og strategisk arbeid innenfor forskning, gi støtte til og være rådgivende overfor forskergrupper og doktorgradsstudenter slik at forskning utvikles positivt i kvalitet og kvantitet. Vedkommende skal arbeide for at tverrfaglig aktivitet fremmes, og legge til rette for økning i eksterne forskningsbidrag. Prodekan gis også personalansvaret for alle i kvalifiseringsstillinger (stipendiater og postdoktorer). Prodekan for undervisning har som sitt hovedarbeidsområde undervisning og læringsmiljøet ved fakultetet. Prodekan for undervisning skal i samarbeid med studielederne (som leder programutvalgene) bidra til at undervisnings- og læringsaktiviteter ved HHUiS er av høy kvalitet, og at disse utvikles i positiv retning. Vedkommende sitter selv som medlem i alle programutvalgene, blant annet for å sikre koordinering på tvers av studieprogrammene. Prodekan for undervisning gis i tillegg personalansvar for alle midlertidige undervisningsstillinger ved HHUiS. Prodekanstillingene lyses ut internt og ansettes i en periode tilsvarende dekanperioden. Dagens kontorsjefstilling erstattes av en direktørstilling. Dersom de andre nye enhetene velger en annen betegnelse på sin øverste administrative leder, vil HHUiS gjøre det samme. Det er rimelig at de nye fakultetene bruker samme betegnelse. Det skal ikke være slik at noen har kontorsjefer, mens andre har direktører. Ansvarsområdet vil være likt, og dette skal reflekteres i like stillingstyper. Direktøren er personalleder for den administrative staben. Ledergruppen framviser et økt stillingsbehov på én stilling. 3

118 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Faglig organisering Organisering av undervisning Undervisningsleveransen ved HHUiS styres gjennom programutvalg. Hvert studieprogram har et eget utvalg som gis det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av studieprogrammet og skal påse at det til enhver tid er faglig og pedagogisk best mulig tilpasset nåværende og framtidige behov i arbeidsmarked og samfunn. Dette skjer blant annet gjennom den årlige program- og emnerevisjonen, hvor utvalget for øvrig har ansvaret for å utvikle programmet og emneporteføljen i tråd med de føringer som ellers gis av UiS og/ eller HHUiS. Utvalget skal også påse at de ressurser som er allokert til programmet utnyttes best mulig. Endringer i programstruktur skal alltid styrebehandles. Styret ved HHUiS gir imidlertid utvalget fullmakt til å gjennomføre revisjon av emneporteføljen, og, etter avtale med dekan, annet som ikke er i strid med UH-lovens bestemmelser, tilhørende forskrifter og andre styringsdokumenter som strategiplaner og lignende. Programutvalget ledes av en studieleder (20%), og består ellers av representanter fra fagstaben og studenter. Studieleder og representanter fra fagstaben skal sammen dekke den faglige bredden som framgår av studieplanen. Når totalen av råd og utvalg er definert, vil eventuell ekstern representasjon vurderes. Både studieleder og utvalgets medlemmer pekes ut av dekan. Det forventes at utvalget tar selvstendig initiativ i saker som gjelder programmet og aktivt følger opp iverksatte og planlagte aktiviteter. Beslutninger fattes normalt i møter. Studieleder har fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære utvalgsmøte, og for øvrig kan utvalget gi studieleder fullmakt til å ta beslutninger i andre enkeltsaker etter behov. Organisering av forskningsaktiviteten HHUiS ønsker å ha en dynamisk organisering med åpne grenser mellom forskergrupper for slik å tydeliggjøre det tverrfaglige potensialet som finnes i den samlede fagstaben. Prosjektgruppen ønsker derfor å beholde dagens organisering, hvor ansattgruppen ikke deles inn i forhåndsdefinerte faggrupper, men hvor det vitenskapelig personalet sees på som én felles ressurs hvor initiativ og samarbeid lettere kan skje på tvers av fag. Forskning kan skje i form av prosjektsamarbeid, forskningsgrupper, programområder og sentre. For å forsterke en slik organisering legges det, som beskrevet innledningsvis, inn en rolle som prodekan for forskning for å sikre tilstrekkelig planlegging, utvikling og strategisk arbeid innenfor forskningsområdet som helhet ved HHUiS. 4

119 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Administrativ organisering Administrasjonen ledes av en direktør, og settes foreløpig opp slik: Økonomi: 1 rådgiver; økonomi ny stilling 1 rådgiver; prosjektkoordinator Fag- og studiesaker; kommunikasjon 1 resepsjonist/ konsulent 1 rådgiver fag- og studiesaker 3 førstekonsulenter fag- og studiesaker 1 rådgiver studiekvalitet og akkreditering ny stilling 1 rådgiver internasjonalisering og kommunikasjon Det framviser et behov for to nye stillinger i administrasjonen: Den ene stillingen er knyttet til studiekvalitet og akkreditering. HHUiS skal inn i en langvarig akkrediteringsprosess, og har behov for en dedikert administrativ ressurs som kan ha dette ansvaret. Akkreditering innebærer også reakkreditering, og oppsettet av studiene som gis av akkrediteringsinstansen(e) for eksempel EFMD må harmoniseres og samkjøres med kvalitetssikringen som finner sted ved UiS. HHUiS vil utmerke seg på undervisningssiden, og har behov for en administrativ driver i dette arbeidet. Det er helt nødvendig dersom vi skal lykkes i framtidens handelshøgskolemarked. Vedkommende vil jobbe tett sammen med prodekan for forskning og undervisning. Den andre stillingen er knyttet til økonomi. I dagens organisasjon har vi lokalt en administrativ prosjektmedarbeider som jobber tett sammen med økonomimedarbeider på SV- fakultetet. Prosjektporteføljen til HHUiS har over tid vokst kraftig, og er nå så stor at det er behov for å styrke oppfølgingen av disse lokalt. Dette gjøres ved å tilføre administrasjonen ved HHUiS en rådgiver innen økonomi, en rolle som også skal ivareta den betydelige støtten HHUiS har fått fra SV-fakultetet tidligere på generell økonomistyring. Skal HHUiS lykkes å i holde trøkket oppe i prosjektøkonomien, og skal HHUiS kunne drive forsvarlig økonomisk på enhetsnivå, er en slik stilling helt nødvendig. Stillingen innen internasjonalisering og kommunikasjon er en omgjørelse av stillingen kalt Daglig leder for Senter for entreprenørskap. Eventuelle innspill når det gjelder administrativ organisering utover dette gjøres i høringsrunden som følger arbeidet til gruppen som jobbe med administrativ organisering ved UiS. Når det er sagt: For vår del er de to nye stillingene som beskrives her, som altså kommer i tillegg til dagens administrasjon, svært viktige for å få realisert målet om en internasjonalt akkreditert handelshøgskole. Ingen av de totalt 10 stillingene som er listet opp her kan med fordel leveres fra sentraladministrasjonen. Som nevnt i innledningen, forutsettes det også at dagens administrative stab ved HHUiS, som formelt er utplassert fra SV-fakultetet, overføres HHUiS i sin helhet. Utover det vil vi være fleksible i vår tilnærming. Den administrative organiseringen framviser et økt stillingsbehov på to stillinger. 5

120 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Styrer, råd og utvalg Følgende styrer og råd er nødvendige ved HHUiS: Styre Tilsettingsutvalg Doktorgradsutvalg (pt sammen med SV-fakultetet) Styrets (fakultetsstyrets) mandat og sammensetning er til behandling sentralt ved UiS, og er ikke klart på nåværende tidspunkt. HHUiS ønsker imidlertid å ha et styre med ekstern representasjon og gjerne også ekstern styreleder. Dekan er styrets sekretær. Tilsettingsutvalget vil ha samme rolle som tilsettingsutvalget ved dagens SV-fakultet: Sikre at det formelle rammeverket brukes riktig i ansettelsesprosesser, og slik utøve kontroll over både prosedyrer og ansettelser ved HHUiS. I tillegg har vi allmøtet som tilsvarer dagens personalmøte, og skal gjennomføres ved behov for å sikre bred diskusjon rundt viktige strategiske saker ved fakultetet. Allmøtet er imidlertid ikke et møte med formell myndighet. På sikt er det naturlig at HHUiS har ansvar for sitt eget doktorgradsprogram på lik linje med de andre fakultetene ved UiS. Dette vil sikre en faglig innretning (økonomi og administrasjon) som er i tråd med kravene til en internasjonal akkreditering. På kort sikt kan det imidlertid være en god løsning å være del av et større doktorgradsprogram, men da som en likeverdig part. Andre råd og utvalg vurderes når vi ser konturene av den totale organiseringen av UiS. 6

121 Oppsummering: Organisering av HHUiS på nivå 2

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 11/17: Internasjonalt opptak: Statusrapport med forslag til justeringer Vedtakssak Dokumenter og kilder: Møtebok fra instituttstyre HHUiS Søkerstatistikk Lokalt opptak FS-rapport Studenter i studiekull klassefordelt FS-rapport Karakteroversikt for klasse Bakgrunn: HHUiS vedtok i styremøte å innføre internasjonalt opptak på masterprogrammet i økonomi og administrasjon med virkning fra studieåret Det internasjonale opptaket ble innført for spesialiseringsretningene Innovasjon og Strategi og ledelse, med en kvote på 10 studieplasser på hver av retningene. Kvoten ble senere oppjustert til 15 studieplasser. Søkerstatistikken for opptaket viser gode søkertall, og ved semesterstart høsten 2016 hadde totalt 21 internasjonale studenter semesterregistrert seg og betalt semesteravgift. Høsten 2017 har 19 av de internasjonale studenter fra studiekull 2016 semesterregistrert seg og betalt semesteravgift pr Søkertall 2016/2017 Opptaksplasser Søknader totalt Søknader 1. prio. Tilbud Jasvar Registrert pr M-ØKAD, anvendt finans M-ØKAD, økonomisk analyse M-ØAKD, strategi og ledelse M-ØKAD, strategi og ledelse, internasjonalt opptak M-ØKAD, innovasjon M-ØKAD, innovasjon, internasjonalt opptak Faglige erfaringer: Fagmiljøet har generelt positive erfaringer med internasjonalt opptak på masterprogrammet. Alt i alt virker studentene engasjerte og interesserte, og flere studenter er blant de beste i studiekullet. Men samtidig er det en større variasjon i det faglige nivået blant de internasjonale studentene enn blant de norske. I tilbakemeldingene er også plagiat og språkkunnskaper nevnt som store utfordringer. Studiepoengproduksjon og karakterstatistikk: 4 av de 19 internasjonale studenter har bestått 60 studiepoeng i det første året av studieprogrammet; dvs. fulgt normert studieprogresjon. Ser vi nærmere på hvilke emner de i hovedsak ikke har bestått, finner vi at 13 studenter ikke har bestått ett eller begge av de to obligatoriske førstesemestersemnene MØA120 Microeconomic Analysis og MØA145 Econometric Analysis. Konsekvensen ved manglende bestått eksamen i ett av disse to emnene, er at studentene ikke får tilgang til å skrive masteroppgave i 4. semester, og at de dermed kan bli ett år forsinket i studiet (jfr. forkunnskapskrav for MØAMAS Masteroppgave).

139 Fakultetsstyremøte HH-UiS Ser vi på karakternivået, er snittet for de internasjonale studentene på Innovasjon og Strategi og ledelse ca. en halv karakter lavere enn snittet til de norske studentene på tilsvarende spesialiseringsretninger. Sp-produksjon og karakterstatistikk, Registrert Bestått Bestått Karaktersnitt* studiekull 2016 pr sp sp i snitt M-ØKAD, anvendt finans ,4 2,99 M-ØKAD, økonomisk analyse ,1 2,81 M-ØAKD, strategi og ledelse ,2 2,86 M-ØKAD, strategi og ledelse, ,26 internasjonalt opptak M-ØKAD, innovasjon ,4 2,58 M-ØKAD, innovasjon, internasjonalt opptak ,1 3,04 *snittkarakter bokstavresultat, der A=1, B=2, C=3, D=4, E=5 Oppsummering: Erfaringsgrunnlaget er begrenset. Men på bakgrunn av fakta når det gjelder studiepoengproduksjon og karakterstatistikk, samt tilbakemeldinger fra forelesere, kan vi allerede nå se enkelte tendenser. Fagmiljøet gir positive tilbakemeldinger, og ønsker en videreføring av internasjonalt opptak. Samtidig viser tendensen at de internasjonale studentene så langt produserer i snitt færre studiepoeng og presterer karaktermessig noe svakere enn de norske studentene. Forslag til vedtak: Dekan ønsker en åpen diskusjon i styret om også de to andre profilene skal åpnes for internasjonalt opptak. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Anne-Lin Brobakke

140 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK FRA STYRET Møtested: EAL- hus, møterom EOJ276 Tid: Tirsdag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Gunnar Christensen Ola Kvaløy Kristoffer W. Eriksen Gorm Kipperberg Anne-Lin Brobakke Anne Malin Mauritzen Aslaug Marie Mjølhus Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, instituttleder Egil Kristensen, kontorsjef (referent) Saksnummer: Innhold: HHUIS-13/15 Godkjenning av innkalling og saksliste HHUIS-14/15 Godkjenning av møtebok av HHUIS-15/15 Programrevisjon: Bachelor økonomi og administrasjon HHUIS-16/15 Programrevisjon: Bachelor regnskap og revisjon HHUIS-17/15 Programrevisjon: Bachelor rettsvitenskap HHUIS 18/15 Programrevisjon: Economics (masterprofil) HHUIS-19/15 Programrevisjon: Applied Finance (masterprofil) HHUIS-20/15 Programrevisjon: Business Innovation (masterprofil) HHUIS-21/15 Programrevisjon: Strategy and Management (masterprofil) HHUIS-22/15 Programrevisjon: Master i regnskap og revisjon HHUIS-23/15 Opprettelse av kvoter og internasjonalt opptak HHUIS-24/15 Faglig ledelsesstruktur HHUiS HHUIS-25/15 Eventuelt Orienteringssaker: Informasjon om master i regnskap og revisjon Karaktersetting på masteroppgaver Bygging av nytt undervisningsrom i EOJ Nyansettelser Regnskap og budsjett

141 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 13/15: Godkjenning og innkalling av saksliste Vedtak Styret godkjenner innkalling og saksliste. HHUIS- 14/15: Godkjenning av møtebok av Vedlegg: Møtebok av Vedtak: Styret godkjenner møtebok av HHUIS- 15/15: Programrevisjon: Økonomi og administrasjon (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram ØKAD 2016 Bachelorprogram ØKAD 2015 Bachelorprogram ØKAD 2014 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Økonomi og administrasjon for studieåret Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 16/15: Programrevisjon: Regnskap og revisjon (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram REGREV 2016 Bachelorprogram REGREV 2015 Bachelorprogram REGREV 2014 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Regnskap og revisjon for studieåret Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 17/15: Programrevisjon: Rettsvitenskap (bachelor) Vedlegg: Bachelorprogram RETVIT 2016 Bachelorprogram RETVIT 2015 Bachelorprogram RETVIT 2014 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for bachelorprogrammet i Rettsvitenskap studieåret for Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. 2

142 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 18/15: Programrevisjon: Economic Analysis (masterprofil) Vedlegg: Masterprofil Economic Analysis 2016 Masterprofil Ecoomic Analysis 2015 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Economic Analysis studieåret under følgende forutsetning: Instituttleder går i dialog med profilansvarlig om hvilke emner som eventuelt skal være obligatorisk på tredje semester. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 19/15: Programrevisjon: Applied Finance (masterprofil) Vedlegg: Masterprofil Applied Finance 2016 Masterprofil Applied Finance 2015 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Applied Finance studieåret under følgende forutsetning: Instituttleder går i dialog med profilansvarlig om hvilke emner som eventuelt skal være obligatorisk på tredje semester. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. HHUIS- 20/15: Programrevisjon: Business Innovation (ny masterprofil) Vedlegg: Masterprofil Business Innovation Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Business Innovation. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre oppretting av nye emner i profilen og revisjon av eksisterende emneportefølje. HHUIS- 21/15: Programrevisjon: Strategy and Management (masterprofil) Vedlegg: Masterprofil Strategy and Management 2016 Masterprofil Strategy and Management 2015 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprofilen Strategy and Management studieåret under følgende forutsetning: Instituttleder går i dialog med profilansvarlig om hvilke emner som eventuelt skal være obligatorisk på tredje semester. Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre revisjon av emneporteføljen. 3

143 Møtebok, styremøte ved HHUiS HHUIS- 22/15: Programrevisjon: Master i regnskap og revisjon Vedlegg: Masterprogram REGREV 2016 Vedtak: Instituttstyret godkjenner forslag til struktur for masterprogrammet Regnskap og revisjon for studieåret Med bakgrunn i dette gis instituttleder ansvaret for å gjennomføre oppretting av nye emner i profilen og revisjon av eksisterende emneportefølje. HHUIS-23/15: Opprettelse av kvoter og internasjonalt opptak Vedlegg: Nye studieplasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2015 Vedtak: 1. Opptaket til masterprogrammet i økonomi og administrasjon endres fra å være opptak med 102 studieplasser til ett studium med valg av profil ved studiestart, til å være separate opptak innenfor de enkelte profilene i masterprogrammet etter følgende begrensinger i opptaksrammer: a. Anvendt finans 30 studieplasser b. Økonomisk analyse 30 studieplasser c. Strategi og ledelse - 20 studieplasser d. Business Innovation 20 studieplasser Dersom en profil ikke fylles opp, vil restplassene kunne flyttes til en av de andre profilene. På samme måte vil de internasjonale plassene kunne omfordeles mellom de to profilene det gjelder, dersom det blir for få studenter i en disse av profilene. 2. Det innføres et internasjonalt opptak med justert opptakskrav innenfor masterprogrammet i økonomi og administrasjon med benevnelsen Master of Science in Business Administration. Kvoten for de internasjonale studieplassene tas innenfor følgende rammer: a. Strategi og ledelse 10 av 20 studieplasser b. Business Innovation 10 av 20 studieplasser. Endringen av opptaksrammer for norske og internasjonale søker blir gjeldene fra og med opptak til studieåret under forutsetning av godkjenning i styret ved UiS. HHUIS-24/15: Faglig ledelsesstruktur HHUiS Vedlegg: Forslag til mandat programutvalg og studieleder Forslag til struktur Vedtak: Instituttstyret godkjenner opprettelsen av ny rolle som studieleder og programutvalg slik disse er beskrevet i saken. 4

144 Møtebok, styremøte ved HHUiS Stavanger Gunnar Christensen styreleder Bjarte Ravndal instituttleder 5

145 Søkerstatistikk Lokalt opptak oppdatert STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar RegistrerRegistre Registre Registrert plasser totalt 1.prio 15.aug 23.aug 01.sep 15.sep 2016 Vedt.2015 HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedsprå PPU heltid PPU (deltid) vår PPU deltid PPU musikk og dans Master i utøvende musikk Master i utdanningsvitensk.,spesialped.-heltid Master i utdanningsvitensk., spesialped -deltid Master i utdanningsvitenskap, pedagogikk, heltid Master i utdanningsvitensk.matematikkdid.-heltid Master i utdanningsvitensk.matematikkdid.-deltid Master i utdanningsvitenskap, idrett Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk-de Master i barnehagevitensk., deltid Master i lesevitenskap, heltid Master i lesevitenskap, deltid Master i Literacy Studies, heltid Master in Literacy Studies, internasjonalt opptak Master i Literacy Studies, deltid Master i historiedidaktikk, heltid Master i historiedidaktikk, deltid European Master in Migration and International R Historie fordypn (30sp over et år) Engelsk fordypn (30sp over et år) Nordisk fordypn (30sp over et år) Religionsstudier fordypn (30sp over et år) Småbarnsped, veksler med barnehageped Barnehageped., nettbasert 0 Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutdanning i utøvende musikk Videreutdanning i dans 0 Div. musikkteoretiske 1-årige studier ved IMD 0 Postgraduate Diploma, Music Performance Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar RegistrerRegistre Registre Registrert plasser totalt 1.prio 15.aug 23.aug 01.sep 15.sep 2016 Vedt.2015 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Hotelledelse, y-veien Master i endringsledelse Master in International Hospitality Management Master in International Hospitality Management, Master i samfunnssikkerhet

146 Master i økonomi, anvendt finans Master i økonomi, økonomisk analyse Master i økonomi, strategi og ledelse Master i økonomi, strategi og ledelse, internasjo Master i økonomi, business inovation Master i økonomi, business inovation, internasjo Master i dokumentarproduksjon 0 Master i regnskap og revisjon Master i helsevitenskap: Master i sosialt arbeid og sosialpedagogikk European Master in Social Work with Families a Tverrfaglig veiledning Kreftsykepleie Master i Sykepleie, anestesisykepleie Master i Sykepleie, intensivsykepleie Master i Sykepleie, operasjonssykepleie Helsesøster 0 sum STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar RegistrerRegistre Registre Registrert plasser totalt 1.prio 15.aug 23.aug 01.sep 15.sep 2016 Vedt.2015 TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Realfagskurs Forkurs for ingeniørutdanning Elektro, y-veien Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi Samfunnssikkerhet Computer Science Computer Science int.opptak Automatisering og signalbehandling Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjo Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek Msc in Environmental Monitoring and Nature Ma Environmental technology Environmental technology int. opptak Subsea Technology Offshore tech., Marin and Subsea Technology, in Industrial Asset Management Offshore tech., Industrial Asset Management, int Offshore tech., Risk Management, int.oppt Petroleum Engineering, naturgassteknologi Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering Petroleum Engineering, Resevoarteknologi Petroleum Engineering, Resevoir Engineering in Petroleum Engineering, Bore- og brønnteknoligi Petroleum Engineering, Well Engineering int. op Risikostyring Byplanlegging Petroleum Geoscience Engeneering Petroleum Geoscience Engeneering int opptak Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Matematikk og fysikk

147 Mathematics and Physics, int.opptak Sum: Sum Lokalt opptak: Merknader: Forkurs og realfagskurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Opptak til 2.året i sosiolog og 2. og 3.året i idrett, hotelledelse, reiselivsledelse, økonomi og administrasjon og regnskap og revisjon er ikke tatt med i statistikken Y-vei studier Opptak til institutt for musikk og dans Internasjonalt opptak Eksternt opptak opptakene gjøres ikke ved UiS, så det er litt usikkerhet rundt tallene. Master og videreutdanninger på Det Humanistisk fakultet Master og videreutdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet Forkurs og realfagskurs for ingeniører Masterstudier i teknologi og realfag Registrerte studenter er antall studenter som har både godkjent utdanningsplan og betalt semesteravgift. Fristen for registreringen er 1/9.

148

149 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 12/17: EPAS-akkreditering: Statusrapport Orienteringssak Dokumenter i saken: EPAS Datasheet 2017 Første trinn i en EPAS-akkreditering av masterprogrammet i økonomi og administrasjon, er å få levert et datasett (EPAS Datasheet 2017) som gir en beskrivelse av HH-UiS og programmet. Vedlagte dokument er datasettet per nå; det som gjenstår er gulet ut. Datasettet må leveres akkrediteringsorganisasjonen EFMD god tid før utgangen av høstsemesteret 2017, slik at EFMD kan gi oss tilbakemeldinger på eventuelle mangler eller annet som må justeres. Siste frist for oversendelse av det endelige datasettet er Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Lene K. Hoff

150 EPAS Document Version 2017 S xd EPAS Datasheet Dated/updated: The Datasheet is intended to provide succinct factual information about the Institution and the applicant programme(s) that allows them to be assessed against the EPAS Eligibility criteria. Data about the Institution should be limisted to that strictly necessary to understand the programme(s). Descriptions should be clear, concrete, concise adn compelling. There should be many more facts and data than opinions. EPAS will trust the data provided at this stage since it will be checked at a later stage, if applicable. The total length of the document should not exceed 15 pages for one programme or 18 pages for two programmes (with a font size not smaller than 10). Please make sure that this document contains page numbers. For Institutions applying to EPAS for the first time, it should be noted that no additional information provided by the Institution besides that contained in the Datasheet and in the Advisor s Eligibility Evaluation will be conveyed to the EPAS Committee. All the sections, descriptions and instructions of this document should not be deleted when filled in. Institution name, address and website Please give the name of the entity within which the applicant programme(s) is located, for example a free-standing business school or a faculty, school or department within a university. If the entity is part of a larger institution, please also name that institution. Name of the applicant Institution offering the degree(s) to be reviewed: University of Stavanger: UiS Business School Address: University of Stavanger, 4036 Stavanger, Norway Website: EFMD membership status of the applicant Institution Full Membership: University of Stavanger; UiS Business School: Approved , final approval Name of larger Institution (if any): University of Stavanger Programmes/Programme Sets to be assessed for accreditation Up to a maximum of 2 programmes (or programme sets) can be submitted at one time. A programme set is defined as a suite/group of related programmes with a common structure (normally a core of at least 40% of the taught courses that are taken by all students, i.e. excluding projects and theses. Electives that may be common across the programme set but are not taken by all students are not accepted as core). Name of Programme/Programme set (1): Master of Science in Business Administration (MSc BA) Name of Programme/Programme set (2): BSc in Business administration (BSc BA) Head of the Institution Please also provide address if different from above. Name: Bjarte Ravndal Job Title: Dean Tel: Bjarte.ravndal@uis.no EPAS Project Leader at the Institution This person should act as the central point of contact for EFMD for all issues concerning the current EPAS accreditation. Name: Job title: EPAS Datasheet 1

151 EPAS Document Version 2017 Brief description of the Institution Institutional Aspects: Indicate whether it is a public or private institution, whether it is a freestanding business school or a faculty, school or department within a university. Describe the authority for degree awarding powers, e.g. Ministry of Education, University, None but market recognition. Give an indication of the Institution s current strategic direction including 3 key strategic objectives (please provide measurable milestones for the next 5 years). Provide a table with institutional financial data (in Euros) for the past 5 years showing total revenue, total expenditure and the surplus (add an explanation if surpluses have been falling significantly in recent years or annual surpluses are negative). Provide also the projections for the next 3 years and the proportion of total revenues represented by each applicant programme. Identify key strengths of the Institution and show how these relate to the applicant programme(s). Please limit to 1 page. The University of Stavanger (UiS) was established in 2004 when the former Rogaland Regional College received university status. The University of Stavanger (UiS) is a public institution. Degrees are issued by the university. UiS has about students and 1370 administration, faculty and service staff. The university is situated in one of the most attractive regions in the country, with some inhabitants, Stavanger being the oil and energy capital in Norway. The interplay between the university and society and business is rich and diverse. The University of Stavanger has six faculties: The UiS Business School, The Faculty of Arts and Education, The Faculty of Science and Technology, The Faculty of Health Sciences, The Faculty of Social Sciences, The Faculty of Performing Arts, in addition to several research centres and The Museum of Archaeology. Many of the UiS externally financed research activites are performed in cooperation with The International Reseach Institute of Stavanger (IRIS). IRIS is a recognized research institute with high focus on applied research, equally owned by the University of Stavanger and the regional foundation Rogaland Research. Prekubator Technology Transfer Office is the UiS tool for commercialisation of research ideas. The Stavanger Innovation Park (Ipark) is also located on campus, running incubator activities and helping new enterprises start up. Validé is the UiS tool for commercialisation of research ideas. The Stavanger Innovation Park (Ipark) is also located on campus, running incubator activities and helping new enterprises start up. Two organisations, SiS and StOr (the student union), take care of the students welfare and rights. The university also has a unit for lifelong learning called UiS Pluss. UiS was accepted as member of European Consortium of Innovative Universities (ECIU) in October The consortium, established in 1997, is a group of 11 member universities and three associate partner universities, dedicated to the development of an innovative culture in their institutions, and to a catalytic role for innovation in industry and society. All have academic strengths in engineering and social science; all are relatively young, entrepreneurial, and progressive; and all have close ties to industry and to the regions in which they are situated. They are committed to developing and implementing new forms of teaching, training, and research; to developing an innovative culture; to experimenting with new forms of management and administration; and to sustaining and nurturing internationally minded staff. The UiS Business School holds a 45 years continuous history of operation. In its present form it was inaugurated in 2009, building upon its predecessor, the Institute of Economics and Management which have a history going back to 1969 when a two year program in Business Administration was started. The UiS Business School was established in 2011 as a part of The Faculty of Social Sciences, and August 1st 2017 The UiS Business School was made into its own faculty. The UiS Business School offer bachelor programmes in Business Administration and Law, and master s programmes in Business Administration and in Accounting & Auditing. In additon the UiS Business School offer an Executive MBA program. The UiS Business School s 95 faculty members and administrative staff are highly professional and have a large network of fellow researchers and research institutions both nationally and internationally. For the moment there are 20 doctoral fellows at the UiS Business School. The UiS Business School are closely in contact with the social and business community both in education and research. There are 1200 students at the UiS Business School. Of these, 750 students are at bachelor level, 350 at master s level and close to 100 following the Executive MBA programme. By taking one of the UiS Business School s master's degree programmes, one can aquire the Norwegian title "siviløkonomi" or become a NorwegianState Authorized Public Accountant. Sett inn oppdaterte tall. The Centre for Innovation Research is also associated with UiS Business School. EPAS Datasheet 2

152 EPAS Document Version 2017 Tall fra AØV, må gjennomgås på ny. Financial Performance: All figures in Revenue Expenditure Surplus Notes: Forecast figures: Revenue Expenditure Surplus Revenue relating to: Programme (29,5 % of total) (28,3 % of total) 2 s113 (28,5 % of total) Programme management system of the Institution, particularly for the applicant programme(s) Current internal organisation and main committees: key academic and administrative positions often best expressed diagrammatically. Show how the main decision-making processes influence programme management and direction. Identify 3 key issues currently demanding management attention with respect to each applicant programme. The UiS Business School management is composed of a Dean, a Vice Dean for Research, a Vice Dean for Education and a Faculty Director. The Dean is head of the UiS Business School s academic staff. The Faculty Director is head of the UiS administrative staff. The Vice Dean for Research serves to support the planning, development and strategic work in regards to research, and provides support and guidance for researchers. The Vice Dean for Education serves to support the promotion of pedagogical innovation and development, and improvements in the study programmes and learning environment, in cooperation with the programme leaders. The Faculty Director and the Vice Deans report directly to the Dean. Each study programme has an Associate Dean in charge. The Dean, the Vice Deans, the Associate Deans and the Faculty Director have regular meetings together. The UiS Business School has a Faculty Board responsible for the faculty s strategic plans, for changes in the portfolio of study programmes (final decisions on the establishment or closure of study programmes are done by the UiS Board), for choosing focus areas for research, innovation and science communication. The Faculty Board consists of members of the faculty and the administrative staff, students, and external members. The Master s programme in Business Administration and the Bachelor s programme in Business Administration has a programme committee responsible for the overall development of the study programmes, for quality assurance, for furthering pedagogic innovation and for adapting the study programme to present and future needs in the labour market and society. The programme committees are lead by an Associate Dean. The Dean appoints the committee members and the Associate Deans. The programmes also has an administrative coordinator contributing to programme coordination and student follow-up. The Associate Dean are also members of a committee consisting of all the Associate Deans at the faculty and of student representatives, with the Vice Dean for Education as committee leader. The committee works to enhance coordination between programmes and quality improvements of study programmes. (Dette er tatt inn i tråd med Universitetssstyrets styrevedtak i sak 44/17 og Utdanningsutvalgets vedtak i sak 30/17). The Degree Programme Portfolio Briefly describe the Institution s strategy for its overall programme portfolio including executive education (if applicable). Complete the table below for all programmes or suites of programmes offered by the Institution. Indicate clearly with an asterisk (*) in column 1 the programme(s) that are being put forward for EPAS accreditation. Duration Year in which programme started Delivery Mode: Full time/part time/ Distance Learning/ Off-shore Does the programme require previous work Primary language(s) of instruction Total number of currently enrolled students across EPAS Datasheet 3

153 EPAS Document Version 2017 experience? Yes/No all years of the programme Bachelors May 2017 Business 3 years 2003 Full-time No Norwegian 368 administration* Accounting and 3 years 2003 Full-time No Norwegian 165 Auditing** Law 3 years 2011 Full-time No Norwegian 140 Total 673 Generalist Masters Total Specialised Masters Business 2 years 2005 Full-time No English 212 Administration* Business 5 years 2011 Full-time No Norwegian/ 99 Administration English Accounting and 2 years 2016 Full-time No Norwegian/ 39 Auditing English Total 350 MBAs Total Doctoral Programmes*** PhD 3 or 4 years Full-time No Norwegian/ English 24 Total 24 GRAND TOTAL 1047 *This programme is being put forward for EPAS accreditation **The UiS Business School has applied the UiS Board for closure of the Bachelor in Accounting and Auditing from the academic year 2018/2019 due to changes in the requirements for practicing as auditor in Norway. With the new requirements a designated bachelor s degree in accounting and auditing is no longer needed. A candidate with a bachelor s degree in business administration with a master s degree in Accounting and Auditing will fulfill the new requirements. ***The UiS Business School has PhD-students, but these are enrolled in Doctoral Programmes that are cross-faculty. The UiS Business School has as of yet no Doctoral Programmes of its own. Total number of full-time degree students in the Institution: 1047 Total number of part-time degree students in the Institution: 0 Total number of full-time equivalent students in the Institution: 1047 [i.e. taking account of part-time fractions, for example a one-year programme taken by a PT student over a period of 3 years = 1/3 FT student] Tabell må oppdateres med tall for studieåret 2017/2018. Executive Education volume per year: No. of programmes offered (open enrolment): 1: Executive Master in No. of programmes offered (customised): 0 EPAS Datasheet 4

154 EPAS Document Version 2017 No. of participant days (open enrolment): Revenue in Euros (open enrolment): Business Administration 250 students x 39 days = 9750 days Euro No. of participant days (customised): Revenue in Euros (customised): Notes 1. The number of participant days is calculated by adding up for all Executive Education programmes the number of participants x duration in days. Faculty The term faculty designates the academic staff. Provide a readily understandable picture of the quality and quantity of the academic human resources available to the Institution and used on the applicant programme(s). If you believe that it is extremely difficult to fit your faculty into the typology below, use your own classification and typology preceded by a clear description of the qualifications, experience and dedication that apply to each type. Occasional speakers are not considered faculty, even if academically qualified. Definitions are given further below. Institution wide First Applicant Programme Second Applicant Programme Core faculty Number of academic staff members Number of staff members by academic rank (e.g. full professors, associate professors, etc.): Full professors Associate professors 13 6 Assistant professors 4 0 Dosent 1 0 Full-time equivalent (FTE) 32,2 21 % of female core faculty 18,2% 19% % holding a doctoral degree 87,9% 100% Number of different nationalities 5 4 % of core faculty with foreign professional or study experience 30,3% 42,9% Ratio FTE students / FTE core faculty 31/1 Number of core faculty hired (FTE) in last 3 years 5 Number of core faculty departed (FTE) in last 3 years 0 Adjunct faculty Total number of adjunct faculty 25 7 Full-time equivalent 3,5 1 % of total teaching hours taught by adjunct faculty N/A Visiting professors in current year Number from foreign institutions 3 2 % of total teaching hours taught by foreign visiting professors N/A Number from domestic institutions 6 2 % of total teaching hours taught by domestic visiting professors N/A Tall for bachelor må settes inn. EPAS Datasheet 5

155 EPAS Document Version 2017 Notes 1. Core faculty: Qualified academic staff employed on a permanent basis and for whom the Institution is the sole or principal employer. 2. % Core faculty with foreign experience: % of core faculty (excluding foreign only passport holders) with significant professional/ work experience or study abroad (e.g. a complete degree) which entailed living abroad for at least 1 full year (i.e. not made up of part years). 3. The ratio FTE students / FTE core faculty is calculated by dividing the number of full-time equivalent students by the number of fulltime equivalent core faculty. Calculating the full-time equivalent for students is obviously a question of reasonable estimation. For instance, the total number of part-time students on a two-year executive MBA programme may be divided by two in order to approximate the full-time equivalent. The resulting ratio has, of course, to be interpreted in the light of other variables such as the contribution of a well-structured non-core faculty. However, the ratio is useful as one indicator to measure faculty sufficiency. 4. Adjunct faculty: Teaching staff for whom the Institution (business school) is not the primary employer, or who work for the Institution on a part-time basis under a permanent or an occasional contract or who work in another Faculty/Department/Unit or part of the larger Institution (e.g. in a Science Faculty). 5. Visiting professors in current year: Academic staff that are core faculty at another academic institution and that visit the School to teach for not less than half a course/module. Give the number of these visiting professors for each applicant programme as well as Institution wide. 6. In describing the size of the faculty, the full-time equivalent (FTE) is the total of faculty contract days divided by 5, assuming that 5 is 100% employment. For example, 5 faculty members with 3-day contracts would be the equivalent of 3 faculty members with 100% contracts. In this case, the headcount is 5 but the FTE is 3. The FTE is a useful indicator when a large percentage of the faculty have less than full-time contracts. The percentage of full-time employment refers to the number of contract days in the case of faculty members who are employed on a part-time basis. A four-day contract is thus the equivalent of 80%. Research or other intellectual development activities Provide an overview of the research, innovation, pedagogical development or other intellectual development activities of the faculty members that support the programme(s) under review. A table should be included showing the numbers of different outputs produced by Core Faculty that support the programme(s) over the past 3 years. The output classification should include publications in international and national peer reviewed journals, other international and national research publications, accepted papers at conferences (peer reviewed and other), case studies, and other publications. Give a sample list of at most 10 publications (references) and any other evidence of ongoing research. Please provide the average teaching load per capita per year of core faculty and indicate what percentage of their workload is allocated to research. Her må det inn utfyllende tekst om the research, innovation, pedagogical development or other intellectual development activities of the faculty members that support the programme(s) under review. Research Output Research Type Practice-Oriented Research Articles 2. Academic Research Articles (peer-reviewed) 3. Articles on Pedagogic Development and Innovation 4. Published Case Studies 5. Papers in academic conferences (peer-reviewed) Papers in professional conferences Other R&D Publications Note: t represents the latest year for which data is available. Please replace column headers with actual years. EPAS Datasheet 6

156 EPAS Document Version 2017 List 10 Sample References of core faculty teaching on the programme (published within the past 5 years). In the case of joint papers, underline the authors who belong to the applicant programme s faculty: 1. Heide, J.B., Kumar, A. and Wathne, K.H., (2014) Concurrent Sourcing, Governance Mechanisms, and Performance Outcomes in Industrial Value Chains, Strategic Management Journal, 35 (8), Antia, K.D., Mani, S. and Wathne, K.H., (2017) Franchisor-Franchisee Bankruptcy and the Efficacy of Franchisee Governance, Journal of Marketing Research. 3. Ishengoma E. and Våland, T.I. (2016), Can university-industry linkages stimulate student employability?, Education + Training 2016, 58 (1), Skjeltorp, J. and Ødegaard, B.A. (2015), When do listed firms pay for market making in their own stock?, Financial Management, 44 (2), Hansen, H., Samuelsen, B. and Sallis, J.E. (2013), The moderating effects of need for cognition on drivers of customer loyalty, European Journal of Marketing, 47 (8), Dahl Fitjar, R. and Huber, F. (2014) Global Pipelines for Innovation: Insights from the case of Norway, Journal of Economic Geography, 15 (3), Kvaløy, O. and Olsen, T.E. (2016) Incentive provision when contracting is costly, Economica, 83, Bettinger, E.P., Hægeland, T. and Rege, M. (2014), Home with Mom: The Effects of Stay-at- Home Parents on Children's Long-Run Educational Outcomes, Journal of Labor Economics, 32 (3), Kvaløy, O., Nieken P. and Schöttner, A., (2015) Hidden benefits of reward: A field experiment on motivation and monetary incentives, European Economic Review, 76, Engstrøm, T.E.J. and Kipperberg, G. (2015), Decomposing the heterogenous discretionary spending of international visitors to Fjord Norway, Tourism Management, 51, Internationalisation Overview of the principal aspects of the Institution s international dimension (faculty, student body, strategic alliances, international partners etc.) applicable to the applicant programme(s). This should include the names of key exchange or internship partners and the numbers of outgoing and incoming students to the applicant programme(s). Dette er bare begynnende kladd. Ta med tall i tabell for bachelor også I 2016 The MSc was structured into four specializations. Two of these specialist areas were opened for international applicants, namely the Specialization in Strategy and Management and the Specialization in Business Innovation. 28 international students entered the master s programme for the academic year 2016/ international students have accepted their places at the master s programme for the academic year 2017/2018. The UiS Business School also has a number of exchange agreements on MSc level with universities abroad: 1. Erasmus Exchange Programme (e.g. Oxford Brookes University). 2. Nordplus, Nordic Countries Exchange Programme (e.g. Linkøping University). 3. The European Consortium of Innovative Universities (ECIU) network (e.g. University of Twente). 4. International Exchange Agreements (e.g. Griffith University) According to calculations by U-Multirank, HH-UiS has 46,2 international joint publications (i.e. the percentage of the department s research publications that list at least one affiliate author s address in another country). As seen in table under Faculty in this datasheet, 42,9 % of core faculty has foreign professional or study experience. Student Mobility: Student Mobility 2014/ / /2017 EPAS Datasheet 7

157 EPAS Document Version 2017 Applicant Programme 1 - # of outgoing students - outgoing students as a % of total in the year group - # of incoming students * * Headcount of incoming students no matter how many courses/modules each take Overview of the principal links with the corporate world Overview of the corporate connections of your Institution that are applicable to the applicant programme(s). This should include the numbers of students on each applicant programme that undertake a project or internship period in the corporate world and the length of those study periods. It should also provide information on the programme s faculty involvement in the corporate world and, conversely, practitioner input to the programme(s). Må utfylles med tekst om BSc BA Among the most important building blocks of the UiS Business School is a strong connection with the external world in general, and the corporate community in particular. These connections form an important part of the history of the University of Stavanger, with tailored follow-up and development from the UiS Business School. One of the four specializations ( Applied finance ) on our MSc BA program was developed in close collaboration with major regional business interests, who also have provided start-up capital for this development of our MSc BA program. This is a clear testimony to the quality and attraction that is added to our MSc BA program from our strong links with the corporate world. The majority of students on our MSc BA program have part-time jobs with businesses in the region in parallel with their studies. Roughly 50 per cent of our students also engage directly with businesses in the region for their master thesis project. Most of the courses on the MSc BA program require written mid-term assignments, and students are actively encouraged to engage with business interests in the region for their work with these assignments (the study programme however does not entail internship periods). Again, the majority of the lecturers on the MSc BA engage actively with the outside business community. Typical activities include lectures and presentations for corporate meetings and business conferences, general advisory services, expert input for litigation processes, and contributions to enlightenment and discussion of business issues through op-ed contributions in the regional and national press. Members of our faculty are regularly appointed for government policy research projects, which again form an important point of departure for policy advise. Approximately 1/4 of the faculty members of the program hold on positions on the board of governors with regional and national entities of business and finance. Our strong connections with the corporate world are also reflected in the use of guest lecturers from business and industry in roughly 1/3 of the courses on the MSc BA program. In these courses, guest lectures would typically cover some 5-10 per cent of the total schedule of lectures, with an overall objective of motivating our students by demonstrating how the issues on the course curriculum are actually put into practice in business applications. Finally, a few particularly competent people from the regional business community are also engaged as supervisors for master s theses on the MSc BA program. Ethics, responsibility and sustainability (ERS) Overview of the principal aspects of the Institution s coverage of ERS (institutional policies, adoption of codes of best practice, faculty specialisation and research, ERS-related partnerships and alliances, etc.) relevant for the applicant programme(s). Må utfylles med tekst om BSc BA As a Business School built on democratic values and with ethical awareness, we protect our academic tradition and integrity and safeguard our ideals of freedom of expression and equality regardless of worldview, culture and gender. Our core values, defined as Value creation, Drive, Knowledge, Collaboration, and Energy, are more than empty words. They govern our behaviour in all encounters with students, staff and society, and tell us how we will attain our vision and our goals. Our commitment to ethical EPAS Datasheet 8

158 EPAS Document Version 2017 codes of conduct is also reflected directly in the course portfolio of our MSc BA program, with a dedicated course on Business Ethics. Education and research activities at the UiS Business School are also closely related to our community outreach, where our social responsibility plays out at the regional level, at the national level, and at the international level. Within our own organization we support measures for continued development of the social environment for our students. At the regional level, our Center for Innovation Research engages actively in research and policy discussions related to the readjustment of our petroleum-exposed region to a more sustainable industry structure. Our faculty is also well represented in discussions related to economics, energy, and the environment at the national level, through media contributions, public debates, and meetings with politicians and relevant parts of the government. Social responsibility does not stop at the national border. Our drive for diversification is also reflected in our internationalization efforts for the MSc BA program, with an objective to move towards a multicultural community of business students. Our institution also engage actively with the Ethichal Trading Initiative, a resource center established to advocate ethical trade and procurement practices. Our international community outreach also includes partnerships with the corporate world. In a three year CSR project funded by Statoil, we have provided more than 100 hours of lecturing activities per year to support the establishment of a new master s program in Energy Finance and Accounting at the University of Dar es Salaam Business School. Our commitment to energy readjustment, climate and the environment is reflected in our commitment to the UiS Network of Environmental Energy, where parts of our Business School faculty take a special interest in research on energy readjustment, valuation and management of natural resources and ecosystems. Members of faculty have also specialized on resource, energy, and environmental economics, and these topics are explicitly reflected in the course portfolio of the MSc BA program. The ECIU universities are united by a common profile: All ECIU universities have strengths in engineering and social sciences. All are relatively young, either in age or spirit, and strongly committed to the encouragement of innovation and entrepreneurship. All have very close ties to industry and to their regions. All are committed to developing unconventional forms of teaching and learning, all are research intensive. All wish to sustain and nurture internationally-minded staff, all are determined to offer their students high quality education with international focus, all experiment with new forms of management and administration. All wish to play a significant role in European policy making by contributing to the Europe s agenda for Higher Education. Accreditation or recognition by national and/or international agencies Of the Institution and/or submitted programme(s). All universities in Norway, including the University of Stavanger, must undergo an accreditation process by the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) prior to applying the Ministry of Education and Research for university status. The University of Stavanger acquired university status in 2004, after being accredited by NOKUT. Universities in Norway have self-accreditation authorisation to establish study programmes at all levels. Accreditation of study programmes at self-accrediting institutions must be done in accordance with criteria set by the Ministry of Education and NOKUT. Accreditation of study programmes at the University of Stavanger is done by the UiS Board of Education. The MSc BA was accredited by the UiS Board of Education in Tilsvarende for. BSc BA National standing Provide evidence that the Institution and submitted programme(s) have a strong national reputation. Please include information on the positioning in the national environment (e.g. rankings if available, audit outcomes, comparative (national) entry exam results), main competitors, strategic group to which the Institution belongs and also the main competitors of the applicant programme(s). EPAS Datasheet 9

159 EPAS Document Version 2017 Bare en begynnende kladd. Ta med BSc BA. There are no national rankings of higher education institutions in Norway. There has been no audits of the UiS Business School MSc BA or BSc BA by external/national agencies. Admission to ordinary undergraduate study programmes at all universities, university colleges and some private university colleges in Norway are coordinated by The Norwegian Universities and Colleges Admission Service, an application process that generates comparative average entry exam results. osv, ta med noe fra Samordna opptak. The NHH Norwegian School of Economics status as the leading business school in Norway has been undisputed for decades, and The UiS Business School does not aim to compete against this institution. The UiS Business School rather see Nord University, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA) and The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) as its main competitors in providing a MSc BA in Norway. These three institutions all offer master s degrees in business and administration and are institutions with the highest student intake for business administration education. The Norwegian Studybarometer shows students perceptions of different aspects of the quality of their study programs in Norway. The master s programmes in business and administration in Nord University, HiOA and NTNU all score higher than the UiS Business School MSc BA in the Studybarometer on students overall contentment, and also on most indexes, (it is however important to bear in mind that the response rate for the UiS Business School MSc BA in the Study Barometer is less than satisfactory, and less so than the response rate for the master s programmes in business and administration at the three mentioned institutions). International reputation Provide factual evidence in one paragraph that the Institution and submitted programme(s) are known and respected abroad (e.g. exchange partners, corporate recruiters, and international rankings). The University of Stavanger is a member of The European Consortium of Innovative Universities (ECIU). ECIU is the leading international consortium of research intensive universities, with collective emphasis on innovation, creativity and societal impact. The UiS Business School has exchange agreements with the following institutions for the MSc BA: Linkøping University (Sweden), Oxford Brookes University (GB), Newcastle University (GB), University of West of Scotland (GB), Ku Leuven (Belgium), Karl-Franzens University Graz (Austria), Özyegin University (Turkey), SRH Hochschule Berlin (Germany), University of Münster (Germany), University of Twente (The Netherlands), University Institute of Lisbon (Portugal), VSb Technical University of Ostrava (Czech Repulic), Kozminski University (Poland), Gdansk University of Technology (Poland), University of Strasbourg (France), EDC Paris Business School (France), Université Catholique de Lille ESTICE (France), University of Verona (Italy), Griffith University (Australia) and the University of Wisconsin-Madison (USA). The UiS Business School is listed in the has a ranking in the U-Multirank. Quality assurance processes Briefly describe the institutional quality assurance processes (e.g. approval, monitoring and review processes) as they apply to the applicant programme(s). Institutional quality assurance processes in Norwegian HEIs are regulated by criteria set by the Ministry of Education and Research and by NOKUT. These criteria are in compliance with the Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). The criteria, along with the criteria for accreditation of study programmes, were revised and partly changed in 2016/2017. The UiS quality assurance EPAS Datasheet 10

160 EPAS Document Version 2017 system are undergoing changes to comply with these new criteria. The quality assurance system of UiS will contain the following elements: The UiS will review all master s programmes, including the MSc BA, within 2019 to ensure that these study programmes satisfy the new criteria set by the Ministry and NOKUT. All study programmes at UiS will undergo a reaccreditation process every 6 8 years, based on a report from a review committee. The committee will include external peer(s) and a representative from the working community. All study programmes at UiS are revised early in the programme- and module revision process. All programme ILOs and module descriptions are quality assured and approved by the Dean as a part of this process. BSc BA som pilot for ordningen for revidering av akkreditering. EPAS Datasheet 11

161 EPAS Document Version 2017 Please complete the following pro forma for each programme (or programme set) submitted for EPAS accreditation. Name of the Institution: Name of the Programme (or Programme Set): Ta med BSc Ba. Basic details of the submitted Programme (or Programme Set) Year in which the programme first graduated students: 2007 Delivery modes (e.g. FT, PT, distance, modular, e-learning): Full-time, modular Number of graduates in each of the last 2 years: 2016: 62 (e.g. 2016: X; 2015: Y; ) 2015: 77 Length of programme in years: 2 Primary language of instruction: Percentage of programme taught in other named languages: English 0 8 % (depending on chosen electives) Percentage of the common structure (if a programme set): Notes 1. Graduates: The programme must have been producing graduates for at least two cohorts (over at least 2 years), except where this programme is a variant on a long established programme, e.g. moving from a 5 year pre-bologna programme to a 3+2 or 4+1 B/M/D structure. There must be a minimum of 30 graduates in total over the last 2 years for eligibility. 2. Programme set: In the context of EPAS, a programme set is defined as a suite of programmes with a common structure and core. The common core must normally be at least 40% in order for the set to be eligible. If a programme set is being submitted for EPAS accreditation, please estimate the percentage of the programme s taught courses/modules which could be considered as common to all programmes within the set, i.e. must be taken by all students, excluding projects and theses. Electives that may be common across the programme set but that are not taken by all students are not accepted as part of the common core. Profile of applicants and student intakes into 1st year of study (for the 3 most recent years) for each mode of delivery and intake There should be a separate table for each mode of delivery. If you have more than one intake per year, please add sub-columns for each intake. If intakes are on a continuous basis, please enter the intake per year and indicate it. The Master of Science in Business Administration is a two-year programme with four specializations: Specialization in Strategy and Management Specialization in Business Innovation Specialization in Economics Specialization in Applied Finance Current year 2016/2017 Last year 2015/2016 Second last year 2014/2015 No. of formal applicants No. of applicants who were offered a place No. of offers accepted by applicants No. of students actually enrolled in current 1 st year intake Average no. of years work experience X X x EPAS Datasheet 12

162 EPAS Document Version 2017 Least no. of years work experience on the X X x programme Notes 1. In the case of one intake per year, the no. of students actually enrolled in the first year should be the same as the enrolment nos. in the 1st programme year of the next table. Normally, there should be a minimum of 25 (20 for specialist programmes) students for eligibility for each mode of delivery and intake. This minimum must be met throughout the accreditation process and accreditation period. 2. The no. of years of work experience is not applicable for Bachelor or first degree programmes. Profile of current student year groups for each mode of delivery and intake There should be a separate table for each mode of delivery and intake. Programme Year/Intake Enrolment numbers % rate of progression 1 1 st N/A 2 nd 3 rd 4 th 5 th Overall totals 2 % of students that graduated in time on the final year % of females % foreign students Number of nationalities Average age Notes 1. % rate of progression = % passing from previous year s enrolment and progressing into current year. For a 1-year programme, please give the percentage of students that graduated within one year. See example of calculation below: This is an example for a three-year programme with annual intake. The intake last year was 100 in year 1 of which 90 progressed to year 2. Last year there were 110 in year 2 of which 81 progressed to year 3. Therefore, the % rate of progression from year 1 to year 2 is 90/100 = 90% and from year 2 to year 3 is 81/110 = 73.63%. Programme Year/Intake Enrolment numbers % rate of progression * % of females % foreign students Number of nationalities 1 st 120 N/A 2 nd 90 90% 3 rd 81 73,63% Overall totals/percentages 291 N/A N/A N/A N/A N/A Average age 2. The number here should be equal to the total number of currently enrolled students across all years of the applicant programme. Programme Summary Brief description of the programme. In addition, a diagram or table should be provided showing the overall programme structure. Where appropriate, show how the applicant programme meets the EQUAL guidelines. Please limit to 2 pages. 1. Entry requirements: Ta med BSc BA Local applicants A Bachelor's degree, including minimum 90 ECTS in the following subjects is required: Business Economics (accounting, investment analysis etc.), Administrative Sciences (marketing, organization and leadership, business strategy etc.), Economics (macroeconomics, microeconomics etc.) and Methodology (mathematics, statistics, research methods etc.). The subjects within the fields of business economics and administrative sciences must be equal to minimum 30 ECTS. The methodology subjects must include both mathematics and statistics. The minimum GPA (grade point average) for admission is 60% or 3 on the ECTS grading scale. As a general requirement, all applicants to Norwegian Higher Education must document proficiency in English on an advanced level through an international test/exam, recognized by the University of Stavanger. 2. Programme objectives, i.e. the general programme aims: Ta med BSc BA EPAS Datasheet 13

163 EPAS Document Version Intended Learning Outcomes (ILOs), i.e. what the students should know, should be able to do and how they are expected to behave by the end of the programme: Master of Science in Business Administration learning outcomes: On completing the programme, the student should have achieved the following: Knowledge Have advanced knowledge of at least two elements of business administration (scope requirement) and specialised insight into a particular area (specialism/major) Have in-depth knowledge of scientific theories and methods connected with the specialist area Be able to apply knowledge to new areas within the area of business administration Be able to analyse professional issues based on the specialist area's history, traditions, distinct nature and place in society Skills Be able to critically analyse a variety of information sources and apply them to construct and formulate professional arguments Be able to analyse existing theories, methods and interpretations within the area of business administration and work on practical and theoretical issues independently Be able to use relevant methods for research and professional development independently Be able to independently carry out a specialized research or development project under supervision and in line with current research and ethical norms s General competencies Be able to analyse relevant professional, research and ethical issues Be able to apply own knowledge and skills to new areas to carry out advanced assignments and projects Be able to communicate information relating to extensive independent work and master the expressions and terminology related to the subject area Be able to communicate with specialists and the general public on professional issues, analyses and conclusions within the subject area Be able to contribute to innovation and innovation processes 4. Curriculum rationale for the ordering of courses across semesters/blocks or years of study to indicate intellectual progression. Curriculum structure and list of courses and/or modules including credits (ECTS if applicable) and teaching/learning hours. In the case of a programme set, please indicate which courses/ modules belong to the common core. In the case of two or more intakes per year, give attendance of compulsory courses/modules per semester during the last 2 academic years: 5. Organisation of teaching (e.g. regular distribution or weekend blocks). In the case of multiple intakes per year, explain how the intellectual progression is maintained: 6. Personal development of students: 7. International learning experience: EPAS Datasheet 14

164 EPAS Document Version Corporate learning experience: 9. ERS-related learning experience (programme objectives, ILOs, ERS-dedicated courses, transversal ERS coverage, etc.): 10. Graduate job placement statistics: For initial accreditations: A draft EPAS Datasheet should be sent by (epas@efmd.org) to the EPAS Office at the EFMD Quality Services Department in Microsoft Word format so that the EPAS Team may comment and discuss with the Institution possible next steps. Please do not attach brochures or appendices. Non-EFMD members must apply for membership before requesting feedback on the draft Datasheet. Final Datasheets must be received in PDF electronic format by the deadline published on the website for the target EPAS Committee meeting date. Missing this deadline will cause submission of the application to the Committee to be delayed until the following meeting. The Advisor should send his/her Eligibility Evaluation to the EPAS Office at the same time. For both initial accreditations and re-accreditations: An updated Datasheet should be sent to the EPAS Office together with the Self-Assessment Report and the Student Report at least eight (8) weeks before the start of the Peer Review Visit. Institutions should always use the latest version of the Datasheet template available on the EFMD website unless they are told otherwise by the EPAS Office. EPAS Datasheet 15

165 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 13/17: Studieprogramutvalg og studieprogramlederrollen ved HH-UiS Orienteringssak Dokumenter i saken: Sak om programutvalg og studielederrollen framlagt i Utdanningsutvalget september 2017 Programutvalg og studielederrollen - høringssvar fra HHUiS I brev av ber utdanningsdirektøren om innspill på utkast til retningslinjer, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg. I saken som ble lagt fram for Utdanningsutvalget redegjøres det for prosessen: Alle studieprogram skal ha en studieprogramleder. Det er ikke noe i veien for at en studieprogramleder kan gis ansvaret for flere program. Det er ikke et krav at alle studieprogram skal ha et eget studieprogramutvalg. Det skal imidlertid etableres et sentralt studieprogramutvalg ved hvert fakultet. Disse erstatter eksisterende kvalitetsutvalg og lignende utvalg. Dekanen fastsetter retningslinjer for studieprogramutvalg innenfor følgende rammer: Studieprogramutvalg skal være rådgivende utvalg for enhetsledelsene med særlig vekt på utvikling av kvaliteten i studiene. Utvalgene skal gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiene - Studienes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studier og emnetilbud - Samordning og synergier mellom studieprogrammer - Studentrekruttering - Internasjonalisering og studentmobilitet Dekanen kan tillegge utvalget andre oppgaver. Dekanen fastsetter utvalgets sammensetning innenfor følgende rammer: - Prodekanene for undervisning skal lede programutvalgene - Studieprogramledere ved fakultetet skal være representert - Det skal være 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - Det skal være 2 studentrepresentanter Andre deltakere, for eksempel representanter fra universitetsbiblioteket, utdanningsdirektøren, UiS- EVU etc kan inviteres etter behov. Dekanen oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekanene og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Etter behandlingen i utdanningsutvalget vil utdanningsdirektøren bearbeide funksjonsbeskrivelse for studieprogramledelse, mandat for studieprogramutvalg og retningslinjer videre. Saken skal forelegges universitetets hovedavtaleutvalg før universitetsdirektøren fatter endelig beslutning i saken.

166 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUiS (dekan) må i løpet av høstsemesteret ta stilling til hvordan denne strukturen skal implementeres. Dette kan ikke gjøres før universitetsdirektøren har fattet endelig beslutning, men ledelsen ønsker at styret er orientert om det pågående arbeidet. Til fakultetsstyret i desember må det legges fram en sak som innstiller på hvordan vi ønsker å drifte den strategiske utviklingen av studieprogrammene. Et sentralt spørsmål vil være om det er behov for utvalg for hvert enkelt studieprogram slik som nå, eller om det er tilstrekkelig med en studieprogramleder som representerer sitt/ sine program i et fakultært studieprogramutvalg. Det stilles i alle tilfeller ikke noe krav om et utvalg for hvert program. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

167 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 30/17 Studieprogramledelse og studieprogramutvalg Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Veiledning om akkreditering av studietilbud Meld.St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Brev fra Kunnskapsdepartementet, , om oppfølging av Meld.St. 16 (vedlegg) Retningslinjer og funksjonsbeskrivelse for studieprogramledere - Brev til fakultetene (vedlegg) Høringssvar fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (vedlegg) Høringssvar fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (vedlegg) Høringssvar fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og utgåtte fakulteter (vedlegg) Bakgrunn I Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, av 7. februar 2017, har NOKUT fastsatt at studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet ( 2-3 (3)). I høringsnotatet i forarbeidet til forskriften heter det: «Studiet skal ha en definert ledelse, og ledelsen skal også ha et ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Ulike institusjoner og fagtradisjoner vil nærme seg denne tematikken på ulikt vis, og NOKUT ønsker ikke å legge noen ytterligere føringer på hvordan dette skal utføres. Det er heller ikke lagt noen føringer på hvilket nivå studiets ledelse skal etableres på. Det sentrale i kravet er at studentene skal erfare at studiet blir ledet, og ledelsen av studiet skal også ha et ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.» Studentene skal oppleve at studieprogrammene har en ledelse som følger opp de tilbakemeldinger de gir. NOKUT har gitt ut en veiledning til studietilsynsforskriften 2-3 (3) der det sies følgende om studieprogramledelse: «Kompleksiteten i ansvarsforhold og oppgaver ved høyere utdanningsinstitusjoner skaper også ulike forutsetninger for utøvelse av ledelse. Kompleksiteten skaper rom for lokale tilpasninger og NOKUT legger derfor ingen føringer på hvilket nivå studietilbudets ledelse skal etableres på eller hvordan den organiseres. Kravet alle institusjoner må oppfylle er at den faglige ledelsen skal bestå av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og ha det formelle ansvaret for at studiet gjennomføres i henhold til studieplanen og at studieplanen utvikles. Det faglige ansvaret kan plasseres hos enkeltpersoner eller i et definert fagfellesskap, og den faglige ledelsen kan være knyttet til ett enkelt studietilbud eller til en bredere portefølje av studietilbud ved institusjonen. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studietilbudet.» Meld.St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning følger opp med et eget avsnitt om utdanningsledelse (5.2), der studieprogramledelse er særskilt omtalt. Her legges det vekt på det ansvaret studieprogramledelse har for å skape helhet og sammenheng i studieprogrammene, og for å skape gode arenaer for å diskutere programmets utvikling. Videre nevnes studieprogramledelsen sitt ansvar for at læringsutbyttebeskrivelser blir et nyttig faglig verktøy, for at internasjonalisering blir godt integrert i utdanningen, tilrettelegging for tverrfaglighet og samspill med arbeidslivet og for å sette ambisjonsnivå og legge til rette for at hele fagmiljøet bruker de mulighetene digitaliseringen gir til å heve kvaliteten i utdanningene. 1

168 Behandling i institusjonen Utdanningsutvalget fastsatte 23. mai Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, som bygger på studietilsynsforskriften og inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved universitetet. Om ledelse av studietilbudet er det fastsatt: «Studiets ledelse må legges så nær gjennomføringen av studiet som mulig, slik at studentene kan erfare at studiet blir ledet. Studiets ledelse skal ha både vitenskapelig, utdanningsfaglig og administrativ kompetanse. Ordning for studiets ledelse skal fastsettes i egen instruks.» Styret behandlet sak om intern faglig organisering av fakultetene 8. juni, og gjorde bl.a. følgende vedtak i sak 44/17: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» «Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramleder med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet i tråd med kravene nedfelt i Studietilsynsforskriften. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i enhet. Omfanget av funksjonen fastsettes av enhetsleder. Sistnevnte kan selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse som angir de viktigste oppgavene som skal inngå i funksjonen, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Funksjonsbeskrivelsen skal foreligge senest » «Alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervisning og med deltakelse fra studieprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordning og synergieffekter på tvers av studieprogrammene og for øvrig bistå studieprogramleder med koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av det enkelte studieprogram. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide mandat og øvrige retningslinjer for studieprogramutvalgene, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Mandatet sendes på høring til fakultetene og behandles i Utdanningsutvalget før iverksetting.» Innspill fra fakultetene Som det framgår av styrets vedtak i US 44/17, forutsatte styret at universitetsdirektørens fastsetting av funksjonsbeskrivelse for studieprogramleder og mandat for studieprogramutvalg skal bygge på innspill fra fakultetene og behandling i utdanningsutvalget. Et forslag til funksjonsbeskrivelse og mandat ble sendt til gjennomgang og innspill fra fakultetene medio august (vedlegg). Noen av fakultetenes innspill gjengis her. Det vises ellers til fakultetenes høringssvar som er vedlagt saken. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ønsker en tydeligere rollefordeling mellom vitenskapelige og administrative oppgaver. Fakultetet mener at mange av de oppgavene som i forslaget er lagt til en vitenskapelig studieprogramleder kan mer effektivt utføres av en administrativ koordinator, og ønsker å videreføre funksjonen studiekoordinator i tillegg til den nye funksjonen studieprogramleder. Videre har fakultetet innspill til stillingsstørrelse og funksjonstid for studieprogramledere og sammensetningen av studieprogramutvalget. Fakultetet har tre institutt og 13 studieprogram. Fakultetet ønsker å fortsette med programutvalgene på instituttene. Fakultetet mener at ett studieprogramutvalg på fakultetsnivå ikke kan dekke behovet for kvalitetsarbeidet på alle studieprogrammene. Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet mener at ordning med studieprogramleder vil bli et viktig tiltak for å avlaste instituttleder med koordinering og oppfølging av det enkelte studieprogram. Samtidig viser fakultetet til styrevedtak i sak 44/17 om at det ikke skal etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Videre viser fakultetet til stillingsbeskrivelse for instituttleder, som sier at instituttleder har undervisningslederansvar og ansvar for videreutvikling av kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Fakultetet mener at 2

169 forslaget om at studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling strider mot styrets vedtak og instituttleders ansvar. Fakultetet foreslår derfor en alternativ formulering: «Studieprogramleder skal ha mandat innenfor de rammer som er fastsatt av enhetsleder - til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.» Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Det samfunnsvitenskapelige fakultet med nylig utskilte fakulteter har gitt felles innspill. Disse mener at det er et behov for en funksjonsbeskrivelse og et mandat for studieprogramlederfunksjonen som gir mer rom for tilpasninger til lokale behov og mener at forslaget slik det foreligger, ikke står i forhold til de ulike behovene instituttene og tidligere institutter har. De mener at det foreliggende forslaget er dekkende for noen av fakultetene sine behov, men ikke for alle. I innspillet påpekes det også at slik utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder er utformet, utfordres også grenseoppgangen mellom instituttleders og studieprogramledernes ansvar. Utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder fortoner seg å være langt i retning av et nytt ledelsesnivå, både når det gjelder oppgaver og den myndigheten som tillegges studieprogramleder. Når det gjelder studieprogramutvalget, er ledelsen på fakultetet og enkelte av instituttene/tidligere institutter svært kritiske til det foreliggende forslaget. Flere av fakultetene og instituttene ser ikke behovet for et utvalg med et slikt mandat, og dernest ikke hvordan et utvalg med en slik sammensetning skulle klare å håndtere et slikt mandat. For et lite fakultet med en homogen programsammensetning vil det være mulig å håndtere mandatet med et slikt utvalg. For større fakulteter med en så heterogen programsammensetning som SV-fakultetets vil antallet medlemmer i seg selv gjøre mandatet helt uhåndterbart. Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Utdanningsdirektørens forslag til funksjonsbeskrivelse og mandat På grunnlag av innspillene fra enhetene og har utdanningsdirektøren revidert forslag til instruks for studieprogramleder og mandat for studieprogramutvalg innenfor rammene av styrets vedtak i sak US 44/17. Blant annet er det søkt å gjøre klarere forholdet mellom ansvaret for utdanningsledelse som alltid ligger hos enhetslederne og oppgavene som ligger i funksjonen som studieprogramleder. Basert på krav i studietilsynsforskriften, regjeringens forventninger i Meld.St. 16 ( ), styrets vedtak og fakultetenes innspill legger utdanningsdirektøren fram følgende forslag til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg: Studieprogramledelse Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramledelse med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Hvem som ivaretar ledelsen av det enkelte studium skal være publisert slik at studieprogramledelsen er en synlig og tydelig adressat for tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø om forhold som har med kvalitet og gjennomføring av studiet. Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder, men de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av en studieprogramleder for ett eller flere studieprogram ved fakultetet/instituttet. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet. Når enhetslederen oppnevner studieprogramleder, skal denne ha mandat innenfor rammer fastsatt av enhetslederen til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Studieprogramledelsen skal - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet i tråd med gjeldende retningslinjer (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisningsog læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) 3

170 - Bidra til god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av avdelinger, institutter og fakulteter - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøenes forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) - Bidra til å fremme bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til å fremme tverrfaglighet og samarbeid med arbeidslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) - Sørge for at studentene ved programmet har tydelige og synlige kontaktpunkter der de kan henvende seg i saker som har betydning for kvaliteten i studiet Fakultetene kan tillegge ytterligere oppgaver ut over det som inngår i det felles mandatet, hvis det faller naturlig til funksjonen ved den enkelte enhet, og de ikke allerede er ivaretatt andre steder. Funksjonsperiode Når det oppnevnes studieprogramleder er funksjonsperioden minimum ett år og følger studieåret. Dekan/instituttleder fastsetter funksjonstid. Dekan/instituttleder avgjør hvem som skal ivareta funksjonen, som ledd i arbeidsplanleggingen. Rekrutteringsmåte Studieprogramlederne rekrutteres internt i fakultetet/instituttet blant de fast vitenskapelig ansatte. Rekruttering skjer på bakgrunn av en intern bekjentgjøring på nettsider og evt. andre relevante kanaler. Dette sikrer at både den ledige funksjonen og dens innhold er kjent for alle. I bekjentgjøringen skal aktuelle interessenter oppfordres til å melde sin interesse skriftlig overfor dekan/instituttleder, samt gis en rimelig frist til å gjøre dette. Dekan/instituttleder utpeker studieprogramleder(e) på grunnlag av en konkret vurdering av de aktuelle interessentenes kvalifikasjoner i forhold til funksjonsbeskrivelsen for studieprogramlederne. Studieprogramutvalg Det skal etableres studieprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studieprogramutvalg skal erstatte eksisterende kvalitetsutvalg og ev. lignende utvalg som har hatt til hensikt å bidra til løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Dekanen fastsetter retningslinjer for studieprogramutvalg innenfor følgende rammer: Studieprogramutvalg skal være rådgivende utvalg for enhetsledelsene med særlig vekt på utvikling av kvaliteten i studiene. Utvalgene skal gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiene - Studienes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studier og emnetilbud - Samordning og synergier mellom studieprogrammer - Studentrekruttering - Internasjonalisering og studentmobilitet Dekanen kan tillegge utvalget andre oppgaver. Dekanen fastsetter utvalgets sammensetning innenfor følgende rammer: - Prodekanene for undervisning skal lede programutvalgene - Studieprogramledere ved fakultetet skal være representert - Det skal være 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - Det skal være 2 studentrepresentanter 4

171 Andre deltakere, for eksempel representanter fra universitetsbiblioteket, utdanningsdirektøren, UiS-EVU etc kan inviteres etter behov. Dekanen oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekanene og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Videre arbeid Etter behandlingen i utdanningsutvalget vil utdanningsdirektøren bearbeide funksjonsbeskrivelse for studieprogramledelse, mandat for studieprogramutvalg og retningslinjer videre. Saken skal forelegges universitetets hovedavtaleutvalg før universitetsdirektøren fatter endelig beslutning i saken. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget slutter seg til utdanningsdirektørens forslag med de innspillene som kom fram i møtet. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard og Kristofer Henrichsen Seniorrådgivere Dokumentet er godkjent i Public 360 5

172 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3186 Dato 23. juni 2017 Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Vi viser til at Meld.St.16 ( ) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning er ferdig behandlet i Stortinget. Både meldingen og komiteens innstilling, jf. Innst. 364 S ( ), ligger tilgjengelig på Stortingets nettsider. I stortingsmeldingen er det formulert en rekke tiltak og forventninger til universitetene og høyskolene som nå må følges opp. Kunnskapsdepartementet forutsetter at alle institusjonene orienterer seg godt i både tiltakene og forventningene som ligger i meldingen og Stortingets merknader og forutsetninger for videre oppfølging. Departementet viser også til departementets tilbakemeldinger til alle de statlige universitetene og høyskolene i forbindelse med styringsdialogen våren Kunnskapsdepartementet har startet oppfølging av flere av de sentrale tiltakene i meldingen. Til orientering kan det nevnes at: - SIU, Norgesuniversitetet og NOKUT har fått i oppdrag å utvikle et forslag til innretning og organisering av en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. - Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal se på utfordringer med dagens stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Ekspertgruppen ledes av Arild Underdal. Gruppen skal levere sin rapport innen mai Departementet har startet det forberedende arbeidet med å etablere en indikatorportal for kvalitet i høyere utdanning. Det er ennå ikke bestemt hvem som vil få ansvar for å ivareta en slik portal, dette vil avklares i løpet av høsten. - Departementet vil om kort tid sende på høring endring i UH loven om institusjonenes muligheter for å sette egne opptakskrav, samt krav om sensorveiledning. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Bente Lie

173 Stortingsmeldingen har enkelte sentrale tiltak som departementet forventer at alle universiteter og høyskoler starter arbeidet med. I meldingen stilles det krav om at alle universiteter og høyskoler etablerer meritteringssystemer for høyere utdanning senest våren Erfaringer fra Norge og andre land tilsier at systemene må utvikles lokalt og tilpasses ulike fagområder. I dialog med institusjonene har Kunnskapsdepartementet utviklet noen felles rammer som meritteringssystemene skal utvikle seg innenfor, jf. også UHRs representantskapsmøte i mai Institusjonens meritteringssystemer må legge til grunn at kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring må være bærende for utforming av systemene. Samarbeid og deling må tillegges vekt når kriteriene for merittering utarbeides, og fagfellevurdering bør inngå i prosessen med tildeling av status som merittert underviser. Gjennom Kvalitetsmeldingen stilles det videre krav om at institusjonene skal gjennomgå sine studieprogrammer for å sikre helhet og sammenheng, samt skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene. Videre forutsetter meldingen økt bruk av fagfellevurderinger av både undervisningsopplegg, studieprogrammer, undervisning og læring. Institusjonene er selv ansvarlige både for sine studieprogrammer og for å øke bruken av fagfellevurderinger, også på tvers av institusjonene. KD vil bidra til å implementere gjennom koordinering. På den bakgrunn vil departementet invitere til et kickoff-seminar høsten 2017 for ledelsesnivået og representanter fra dekannivået ved institusjonene der temaet er helhetlige studieprogrammer og fagfellevurdering. Departementet tar sikte på å presisere nærmere krav og forventninger til institusjonenes oppfølging av meldingen i tildelingsbrev og tilskuddsbrev for Vi ønsker lykke til med oppfølgingsarbeidet. Departementet vil nok en gang takke for gode innspill og god dialog i arbeidet med Kvalitetsmeldingen. Vi ser fram til fortsatt samarbeid om oppfølging av forventninger og tiltak i meldingen. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hege Landmark-Høyvik avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Universitets- og høgskolerådet Side 2

174 Side 3

175 Adresseliste Ansgar Teologiske Fredrik Fransons 4635 KRISTIANSAND S Høgskole vei 4 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Barrat Due musikkinstitutt Postboks 5344 Majorstuen 0304 OSLO Bergen Arkitekthøgskole Postboks BERGEN Campus Kristiania Postboks OSLO Markedshøyskolen Sentrum Det teologiske Postboks OSLO Menighetsfakultet Majorstua Dronning Mauds Minne Thrond Nergaards 7044 TRONDHEIM Høgskole for barnehagelærerutdanning veg 7 Fjellhaug Internasjonale Sinsenvn OSLO Høgskole Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Postboks 4, St OSLO Akershus Olavs plass Høgskolen i Sørøst- Postboks KONGSBERG Norge Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen for landbruk Postvegen KLEPP STASJON og bygdeutvikling Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Høgskulen på Vestlandet Postboks BERGEN Høyskolen Diakonova Postboks 6716 St OSLO Olavs plass Høyskolen for Ledelse og Micheletsvei STABEKK Teologi Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Lovisenberg diakonale Lovisenberggaten 0456 OSLO høgskole 15 B NLA Høgskolen Postboks BERGEN Nord universitet Postboks BODØ Norges Dansehøyskole Postboks 2956 Tøyen 0608 OSLO Side 4

176 Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks OSLO Ullevål Stadion Norges miljø- og Postboks ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks OSLO Majorstua Norges teknisknaturvitenskapelige 7491 TRONDHEIM universitet Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Steinerhøyskolen Professor Dahls 0260 OSLO gate 30 Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks OSLO Blindern Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø 9019 TROMSØ Norges arktiske universitet VID vitenskapelige Postboks OSLO høgskole Vinderen Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology Postboks 9215 Grønland 0134 OSLO Side 5

177 Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, Det helsevitenskapelige fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Fakultet for utøvende kunstfag Kopi til: HR-avdelingen Sak: 17/ Dato: Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene Styret behandlet sak om intern faglig organisering av fakultetene 8. juni, og gjorde bl.a. følgende vedtak i sak 44/17: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» «Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramleder med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet i tråd med kravene nedfelt i Studietilsynsforskriften. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i enhet. Omfanget av funksjonen fastsettes av enhetsleder. Sistnevnte kan selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse som angir de viktigste oppgavene som skal inngå i funksjonen, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Funksjonsbeskrivelsen skal foreligge senest » «Alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervisning og med deltakelse fra studieprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordning og synergieffekter på tvers av studieprogrammene og for øvrig bistå studieprogramleder med koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av det enkelte studieprogram. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide mandat og øvrige retningslinjer for studieprogramutvalgene, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Mandatet sendes på høring til fakultetene og behandles i Utdanningsutvalget før iverksetting.» Utdanningsdirektørens forslag Basert på krav i studietilsynsforskriften og regjeringens forventninger i Meld.St. 16 ( ), og utdanningsutvalgets og styrets vedtak, legger utdanningsdirektøren fram følgende forslag til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg: Studieprogramleder Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramledelse med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder, men de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av en studieprogramleder med Side 1/3

178 ansvar for ett eller flere studieprogram ved fakultetet/instituttet. Studieprogramleder skal også være en støttefunksjon for enhetsleder(ne) med en rådgivende og koordinerende rolle. Studieprogramlederen skal være en synlig og tydelig adressat for tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø om forhold som har med kvalitet og gjennomføring av studiet. Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Enhetsleder kan også selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Studieprogramlederfunksjonen erstatter de funksjonene og titlene som er i dag er i bruk for å koordinere og lede studieprogrammene, slik at det ikke finnes overlappende funksjoner. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet. Studieprogramleder skal - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisningsog læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) - Sørge for god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av institutter - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Legge til rette for at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøets forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) - Legge til rette for bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) - Være den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet og som ikke kan løses på emnenivå Fakultetene kan tillegge ytterligere oppgaver ut over det som inngår i det felles mandatet, hvis det faller naturlig til funksjonen ved den enkelte enhet, og de ikke allerede er ivaretatt andre steder. Funksjonsperiode Funksjonsperioden er minimum ett år og følger studieåret. Dekan/instituttleder avgjør selv fra år til år hvem som skal ivareta funksjonen, som ledd i arbeidsplanleggingen. Det er ingen maksimumsgrense for hvor lenge en ansatt kan inneha funksjonen. Rekrutteringsmåte Studieprogramlederne rekrutteres internt i fakultetet/instituttet, blant de fast vitenskapelig ansatte. Rekruttering skjer på bakgrunn av en intern bekjentgjøring på nettsider og ev. andre relevante kanaler, som sikrer at både den ledige funksjonen og dens innhold er kjent for alle. I bekjentgjøringen skal aktuelle interessenter oppfordres til å melde sin interesse skriftlig overfor dekan/instituttleder, samt gis en rimelig frist til å gjøre dette. Dekan/instituttleder utpeker studieprogramleder(e) på grunnlag av en konkret vurdering av de aktuelle interessentenes kvalifikasjoner, sett i forhold til funksjonsbeskrivelsen for studieprogramlederne. Studieprogramutvalg Det skal etableres ett studieprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studieprogramutvalget erstatter eksisterende kvalitetsutvalg og ev. lignende utvalg som har hatt til hensikt å bidra til løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Side 2/3

179 Studieprogramutvalget skal - Gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier - Studieprogrammenes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studieprogram og emnetilbud - Utdanningsfaglig kompetanseheving - Studentrekruttering og opptaksrammer - Internasjonalisering og studentmobilitet - Løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene Medlemmer i utvalget er - Prodekan for undervisning (leder utvalget) - Studieprogramlederne ved fakultetet - 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - 2 studentrepresentanter - 1 representant for utdanningsdirektøren - 1 bibliotekrepresentant Enhetsleder oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekan og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Utdanningsdirektøren planlegger å legge fram sak for utdanningsutvalget i september slik styret forutsatte i sak US 44/17. Utkast til retningslinjer, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg sendes med dette fakultetene til innspill. Vi ber om at innspill sendes utdanningsdirektøren innen tirsdag 29. august. Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen, tlf.: Eilef Johan Gard, tlf.: Side 3/3

180 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Eilef Johan Gard/Utdanningsavdelingen, Kristofer Rossmann Henrichsen/Utdanningsavdelingen Sak: 17/ Dato: Studieprogramleder og studieprogramutvalg - svarbrev fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Vi viser til notat av vedrørende Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene, og har følgende kommentarer: Fakultetet støtter vektlegging av studieprogramledelse og opprettelse av studieprogramutvalg på fakultetene. Vi ser behov for viktige avklaringer blant annet om roller og rollefordelinger til studieprogramleder stillingene i forhold til studiekoordinatorer, stillingsstørrelsene til studieledere og antall. Studieledere og rollefordeling Eksisterende studieledelse på fakultetet: Instituttleder Programutvalg med programutvalgsleder og medlemmer på IGIS og IKS Studiekoordinatorer og praksiskoordinatorer Studiekoordinatorene har følgende ansvarsområde og arbeidsoppgaver i henhold til deres stillingsbeskrivelser: Ansvarsområde: - koordinering av studieprogrammene ved instituttet - faglig-administrativt arbeid knyttet til gjennomføring av et studieår (oppstart, studentevalueringer, studentrekruttering, fagvalg, studentavslutninger og liknende) og å være rådgiver for instituttleder. Studiekoordinator inngår i et team som har som mål å støtte og lede kvalitetsutvikling av studietilbud og utviklingsarbeid ved instituttet i sin helhet. Studiekoordinator har en sentral rolle på instituttet og er på mange måter et svært viktig bindeledd mellom studenter og vitenskapelige ansatte. Arbeidet er slik sett både et administrativt og et faglig-administrativt arbeid. Arbeidsoppgaver: - Å koordinere studieprogrammene ved instituttet - Informasjonsarbeidoverfor studenter og vitskapelige ansatte - Generell oppfølging av studenter og kontaktperson for studenttillitsvalgte - Rekrutteringsarbeid - Koordinere valg av fordypningsemne - Koordinere revisjoner av fagplaner, emneplaner, studiekalender og timeplaner - Bidra til gjennomføring av studentevalueringer og annet kvalitetsarbeid - Innhente og sammenfatte informasjon om programmet ved behov - Holde vedlike og videreutvikle rutiner og systemer som skaper forutsigbarhet - Koordinere oppstart, gjennomføring og avslutning av et studieår og et studieløp Side 1/4

181 - Være rådgiver for instituttleder, saksbehandler ved behov og sekretær for ulike råd og utvalg på instituttet - Gi støtte til utvikling og realisering av eventuelle nye valgemner i studieprogrammene ved instituttet - Koordinere arbeidsgrupper og skriving av emneplaner - Arbeide med faglig-administrativ kvalitetsutvikling i eksisterende og nye emner. - Gi støtte til realisering av internasjonalt semester/internasjonalisering og bidra til å opprettholde gode rutiner for studenter som skal ta internasjonale semester Programutvalgsleder og medlemmer har følgende ansvarsområde og arbeidsoppgaver: IGIS og IKS har studieprogramutvalg for sine studieprogram. Utvalgene er representert av vitenskapelig ansatte, studentrepresentanter, studie- og praksiskoordinator, instituttleder og ekstern representant. Programutvalget ledes av en vitenskapelig ansatt. På IGIS er alle faggruppene som inngår i grunnskolelærerutdanningen for eksempel representert. Studieprogrammene har hvert sitt programutvalg. Mens de faglig ansvarlige har ansvar for utforming av sine emnebeskrivelser, skal programutvalget i fellesskap fungere som et lokalt kvalitetsutvalg for emner, i fellesskap gjennomgå studieprogramplan, påse at nasjonale forskrifter og rammeplaner blir fulgt, og sikre at det overordnede læringsutbyttet er ivaretatt gjennom de tilbudte emnene. Programutvalgsleder og de falige medlemene har et særlig ansvar å ivreta det faglige ved dette arbeidet. I tillegg så diskuteres strategi, for eksempel rekruttering og markedsføring, og andre spørsmål rundt studieprogrammet. Rollefordeling innenfor de ovennevnte områdene: Mye av det arbeidet som skjer på fakultetet er to-delt, med et faglig perspektiv og et administrativt perspektiv. De vitenskapelige, instituttleder og programutvalg med leder og medlemmer har ansvar for å ivareta det faglige perspektivet. Mye av det øvrige arbeidet er i dag ivaretatt administrativt av studiekoordinatorer. Våre merknader til notatets forslag til studieprogramleders rolle: (Våre merknader etter pilene. Enringsforslag i kursiv.) Studieprogramleder skal I samarbeid med instituttleder: studieprogramleder skal ha koordineringsrolle og ikke formell myndighet. Den formelle mydigheten ligger fortsatt hos instituttleder og dekan. - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) I samarbeid med fagmiljøene - Sørge for god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av institutter Sammen med enhetsleder sørger for - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) Sammen med fagmiljøene bidra til - Legge til rette for at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøets forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) Fagmilmjøets erstatte med fagmiljøenes - Legge til rette for bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) Sammen med fagmiljøene arbeide frem mulighetene digitalisering gir for studentaktiv undervisning som kan heve kvaliteten i studiet - Bidra til tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) Side 2/4

182 - Være den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet og som ikke kan løses på emnenivå Dette grenser til det studiekoordinater i dag avlaster med. Det er viktig at studieprogramleder ikke pålegges oppgaver som det er naturlig løses av studiekoordinator. Merknader Dere har kanskje i notatet ikke ment å pålegge studieprogramleder mange administrative oppgaver. Saken er likevel så viktig at vi presiserer at vi ikke ser dette som en god løsning. Mye arbeid som nå ivaretas administrativt av studiekoordinatorer er tiltenkt en vitenskapelig stilling. Det er hensiktsmessig og lønnsomt at de faglige og de administrative får bruke sin kompetanse der det er best bruk for den. Rekruttering av studieprogramledere blir vanskelig dersom de faglige blir pålagt unødvendig mange administrative oppgaver. Vi har i dag heller ikke faglig ansatte nok til å ivareta studiekoordinatorfunkjonen. Studenten henvender seg i dag til studiekoordinator vedrørende administrative saker, og til de faglig ansatte i faglige spørsmål. Studiekoordinatorene er tilgjengelige og tilstede, og studentene får dermed raskere hjelp enn om de ble henvist til de faglige. Studiekoordinator er den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet som ikke kan løses på emnenivå. De faglige kan ikke følge opp studentene på samme måte som studiekoordinatorene gjør i dag. Vi ønsker derfor en presisering på at studieprogramlederne bare skal ha ansvar for det faglige aspektet, og studiekoordinatorer skal følge opp administrativt som i dag. Størrelsen på studieprogramlederstillingen må avklares. Det åpnes opp for at en person kan være studieprogramleder for flere studieprogram. Dette må likevel forutsette at vedkommende har den rette faglige bakgrunnen til å betjene de aktuelle programmene. Vi ønsker en avklaring på stillingsstørelse og antall studieprogramledere. Hva slags lønnskompensasjon er tiltenkt disse stillingene? Vi vil fortsette med programutvalgene på instituttene. Ett studieprogramutvalg på fakultetsnivå kan ikke dekke behovet for kvalitetsarbeidet på alle studieprogrammene. Studieprogramledere må også ha som oppgave å forberede, lede og følge opp disse, slik PU-ledere har i dag. Funksjonstiden til studieprogramledere Funsksjonsperioden er foreslått til minimum 1 år. Oppgavene som skal dekkes er omfattende. Vi mener funksjonstiden må utvides. Det tar tid å opparbeide kompetansen som svarer til oppgavnene, og det tar tid å gjennomføre og implementere oppgavene som tilhører rollen. Utvidelse av funksjonstiden vil gi bedre faglig innflytelse og legitimitet, og dermed økt kvalitet på den faglige ledels en.for hyppig lederbytte vil svekke fremdriften. Selv om det åpnes for at det foreslåtte er et minimum, mener vi at kvaliteten bedre ivaretas med en lengre funksjonsperiode. Dette vil også sikre kontinuitet og at den ansatte får tid til å sette seg grundig inn i oppgavene. Studieprogramutvalget Våre merknder til notatets forslag til studieprogramutvalets rolle: Studieprogramutvalget skal Gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier - Studieprogrammenes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studieprogram og emnetilbud - Utdanningsfaglig kompetanseheving Kompetanseheving er ikke en oppgave som er naturlig å tillegge et studieprogramutvalg. Dette hører til under personalansvar og personalledelse, og ansvaret ligger hos instituttleder og dekan. - Studentrekruttering og opptaksrammer Studentrekruttering kan være en diskusjonssak, der utvalget gir råd til dekan. Opptaksrammer er orienteringssak, det er styret som vedtar opptaksrammene. Ellers er det ikke naturlig å legge dette til studieprogramutvalget - Internasjonalisering og studentmobilitet Side 3/4

183 - Løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene Løpende drift av studieprogrammene kan ikke ligge til et studieprogramutvalg. Ansvarsområdet for studieprogramutvalget bør begrenses til faglige områder, og ikke oppgaver som naturlig tilhører personal og lignende. Våre merknder til notatets forslag til sammensetningen av utvalget Medlemmer i utvalget er - Prodekan for undervisning (leder utvalget) - Studieprogramlederne ved fakultetet Dersom hvert studieprogram skal representeres med hver sin studieprogramleder kan utvalget bli uforholdsmessig stort. Det er 13 studieprogram ved fakultetet. Vi ser for oss at en rullering hadde vært mer hensiktsmessig, likevel slik at alle instituttene skal være representert. - 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet Studiekoordinator representerende fra alle enheter - 2 studentrepresentanter - 1 representant for utdanningsdirektøren Utdanningsavdelingen skriver sakene til Utdanningsutvalget. Her må det påses at det ikke oppstår dobbeltroller. På grunn av fare for rollekonflikt hadde det vært mer naturlig at dette var en observatørrolle. - 1 bibliotekrepresentant Det er ikke skissert hvem som skal være sekretær for dette utvalget. I dag er det kvalitetskoordinator som er sekretær for kvalitetsutvalget. Det hadde vært en naturlig løsning også for studieprogramutvalget. Oppsummering Oppsummering av viktige hovedpunkter: Dagens studiekoordinatorer er nøkkelposisjoner på instituttene. Disse administrative ansatte avlaster de faglige med det praktiske og administrative. Det er viktig at disse stillingene ivaretas. Studieprogramledere bør ha en funksjonstid utover 1 år om gangen. Dette for å sikre kontinuitet og at den ansatte får tid til å sette seg grundig inn i oppgavene. Ansvarsområdet for studieprogramutvalget bør begrenses til faglige områder, og ikke oppgaver som naturlig tilhører HR og lignende. Sammensetningen av studieprogramutvalget må avklares nærmere. Det må være en håndterlig og hensiktsmessig størrelse på utvalget. Elaine Munthe dekan Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde Side 4/4

184 I brev av , sak 17/ , ber utdanningsdirektøren om innspill på utkast til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg. SV-fakultetet har hatt saken ute på høring på våre institutter og nylig utskilte fakulteter. Følgende høringsinnspill er utarbeidet etter innspill fra IMS, IS, NHS, HH-UiS og HV. Studieprogramleder: Høringsrunden på SV-fakultetet tilsier et behov for en funksjonsbeskrivelse og et mandat for studieprogramlederfunksjonen som gir mer rom for tilpasninger til lokale behov. Vi ser at dette bryter med intensjonen bak forslaget, men vi kan ikke se annet ut fra vår høringsrunde enn at forslaget slik det foreligger, ikke står i forhold til de ulike behovene våre institutt/tidligere institutt har. Slik utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder er utformet, utfordres også grenseoppgangen mellom instituttleders og studieprogramledernes ansvar. Styrets vedtak sier: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» Utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder fortoner seg å være langt i retning av et nytt ledelsesnivå, både når det gjelder oppgaver og den myndigheten som tillegges studieprogramleder («Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling»). Dessuten er selve ordet «leder» brukt i betegnelsen av funksjonen (noe som vil gi ytterligere grunn til å be om forhandlinger ut fra en begrunnelse om vesentlig endring av arbeidsoppgaver og arbeidsoppgaver på et høyere nivå. Utdanningsdirektøren bes i denne forbindelse om å gjøre en utredning av hvilke lønnskrav studieprogramlederfunksjonen skal kunne genere). Vi ber også om en mer bevisst språkbruk i det følgende, i tråd med styrets vedtak om at funksjonen skal være rådgivende og/eller koordinerende: Det påpekes at «Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder» samtidig som det sies at «En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet». Og: «Studieprogramlederfunksjonen erstatter de funksjonene og titlene som i dag er i bruk for å koordinere og lede studieprogrammene (...). Studietilsynsforskriftens 2-3 (3) krav om tydelig faglig ledelse (Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og utvikling av studiet) kan ivaretas gjennom instituttlederfunksjonen, uten at man dermed skal måtte tillegge instituttleder en rolle som studieprogramleder. For vårt minste institutt er det dette som er mest nærliggende. Her vil instituttleder i stor grad ivareta de oppgaver og det ansvaret som foreslås tillagt en studieprogramleder. Studieprogramlederfunksjonen slik den beskrives i forslaget, er dermed overdimensjonert for NHS sine behov. En slik studieprogramlederfunksjon vil her innebære en oppdeling av instituttleders oppgaver og ansvar på flere vitenskapelig ansatte og gi mer ineffektiv ledelse, større koordineringsbehov og virke unødvendig fordyrende. For HH-UiS er derimot forslaget til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder dekkende for deres behov. IMS mener (i likhet med NHS) at den foreslåtte funksjonsbeskrivelse kolliderer på enkelte punkter med instituttleders instruks og myndighetsområde, og påpeker at en studieprogramleder bør ha en mer koordinerende rolle enn det som ligger i forslaget. HV vurderer forslaget fra utdanningsdirektøren som gjennomgående godt, men mener det legges for stort ansvar på studieprogramlederen alene i andre avsnitt (som begynner med: «Studieprogramlederen skal være en synlig og tydelig...»), med følgende begrunnelse: «Kravet i tilsynsforskriften er slik vi ser det at arbeidet med studieprogrammene skal ledelsesforankres på en

185 mer eksplisitt og klarere måte enn hva tilfellet er i dag. Det betyr ikke at slik myndighet nødvendigvis skal skilles ut og plasseres hos en person. For HVs vedkommende vil kravet om at studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling gripe direkte inn i den faglige beslutningslinjen». Mens IS støtter forsøket på å definere en felles kjerne som alle studieprogramlederne ved institusjonen skal ivareta og har ingen tungtveiende innsigelser til foreliggende beskrivelse av programleders kjerneoppgaver. Instituttet påpeker imidlertid at: «Vi registrerer med stor tilfredshet at det i beskrivelsen gis rom for fleksible ordninger både når det gjelder innholdet i, og omfanget av, programlederrollen, som minimum bør være med toårig funksjonstid. Det er svært viktig at denne fleksibiliteten ivaretas i det endelige vedtaket. Det er også viktig at det ikke kommer inn nye punkter som kan forkludre grenseflaten mellom studieleder og instituttleder, eller mellom studieleder og administrasjonen». SV-fakultetet vil derfor foreslå følgende endringer: At det lages en ny betegnelse for funksjonen, som ikke inneholder ordet «leder». (Vi vil i det følgende imidlertid bruke betegnelsen studieprogramleder i dette dokumentet, for enkelhets skyld). SV-fakultetet ønsker også å endre følgende setning i 2. avsnitt under «Studieprogramleder»: «Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling» til «Studieprogramleder skal følge opp saker som oppstår underveis i studiet og bidra til å ivareta studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling». Vi foreslår også at følgende setning settes inn i 2. avsnitt: «Enhetsleder bestemmer hvilke oppgaver som skal tillegges funksjonen.» I tråd med dette foreslår vi at «Studieprogramleder skal» over strekpunktene erstattes med «Oppgaver for en studieprogramleder kan for eksempel være». Dessuten foreslår vi følgende endringer: 1. strekpunkt: Legg til «i tråd med gjeldende retningslinjer» til sist i setningen. 3. strekpunkt: Endre «på tvers av institutter» til «på tvers av avdelinger, institutter og fakulteter». 5. strekpunkt: Endre «Legge til rette for» til «Bidra til å fremme». 6. strekpunkt: Endre «Legge til rette for» til «Bidra til å fremme» 7. strekpunkt: Bytt ut «næringslivet» med «arbeidslivet». Funksjonsperiode og rekrutteringsmåte Fakultetet ønsker at dekan/instituttleder skal avgjøre fra år til år hvem som skal ivareta funksjonen, i tråd med forslaget fra utdanningsdirektøren, men at det uansett skal igangsettes ny rekrutteringsprosess etter at studieprogramleder har vært i funksjon i fire år. Studieprogramleder bør kunne utpekes for en ny periode, men kun etter ny rekrutteringsprosess. Det er meldt inn behov fra instituttene om å få beholde programledere som allerede er i funksjon, uten å gå i gang med ny rekrutteringsprosess før nåværende programledere fratrer/perioden er omme. SV-fakultetet ønsker også at det skal gis en instruks om at alle institutter/fakulteter må utarbeide funksjonsbeskrivelse for sine «studieprogramledere». I tillegg bør det settes et krav til instituttene/fakultetene om å rapportere hvordan de ulike oppgavene som er listet opp i strekpunktene i forslaget fra utdanningsdirektøren, ivaretas og av hvilken funksjon.

186 Studieprogramutvalg Ledelsen på fakultetet og enkelte av våre institutter/tidligere institutter er svært kritiske til forslaget om studieprogramutvalg. Vi ser for det første ikke behovet for et utvalg med et slikt mandat, og dernest ikke hvordan et utvalg med en slik sammensetning skulle klare å håndtere et slikt mandat. For et lite fakultet med en homogen programsammensetning vil det være mulig å håndtere mandatet med et slikt utvalg. For større fakulteter med en så heterogen programsammensetning som SV-fakultetets vil antallet medlemmer i seg selv gjøre mandatet helt uhåndterbart. For SVfakultetets vedkommende vil utvalget telle inntil 15 studieprogramledere i tillegg til de andre 7 medlemmene, altså inntil 22 medlemmer til sammen. Medlemmene vil måtte gi råd til dekan og instituttledere om 15 studieprogram om deres innhold, helhet og sammenheng; oppbygning og emnetilbud, om deres løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, om internasjonalisering og studentmobilitet. Medlemmene skal altså gjøre vurderinger, som krever meget god kjennskap til programmene. Er det realistisk å tro at utvalgets 22 medlemmer vil kunne opparbeide seg så god kjennskap til alle studieprogrammene på fakultetet til å kunne gi råd på disse studieprogrammenes vegne, og er ikke det også svært ressurskrevende? Når det gjelder akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier ønsker fakultetet å se nærmere på hvordan det vil være hensiktsmessig å behandle slike saker på fakultetet ut fra de erfaringer vi gjør med gjennomgangen av studier 2017/2018. Det vil ikke være ønskelig å behandle disse sakene i et utvalg av en slik størrelse. Spørsmål om utvikling av studieportefølje vil uansett være et anliggende for fakultetsstyret, det samme gjelder opptaksrammer. SV-fakultetet ønsker seg imidlertid et forum der studieprogramledere og prodekan for undervisning møtes, et forum for utdanning og undervisning, der saker av betydning for utdanningskvalitet diskuteres, og der prodekan for undervisning kan gå i dialog med studieprogramledere. Et slikt forum bør ledes av prodekan for undervisning og benyttes etter behov, og invitasjon av deltakere bør styres fra sak til sak. Et fleksibelt forum for studiekvalitet vil være et nyttig redskap for fakultetet, og vil gi prodekan for undervisning en arena som også kan adressere forhold som knytter seg til akkreditering, reakkreditering, tverrfaglighet, internasjonalisering og så videre. Av og til arrangeres dette som et allmøte for hele fagstaben, av og til bare for en masterprofil eller kanskje bare for studieprogramlederne; av og til med studenter, av og til uten studenter. På samme måte vil utdanningsavdelingen inviteres med dersom det er nødvendig. Poenget er at det blir et forum som prodekan bruker for å dekke konkrete behov i utviklingsarbeidet ved fakultetet. Vi vil derfor foreslå at det blir opp til hvert fakultet å opprette slike utvalg, ut fra de behovene man har. Ut fra vår høring er det bare HV som støtter opp om forslaget fra utdanningsdirektøren: «Når det gjelder studieprogramutvalget, har vi ingen kommentarer til hverken mandatpunkter eller medlemmer utover å si at vi imøteser etableringen av en fakultær arena hvor Utdanningsavdelingen og Biblioteket inviteres inn til spennende diskusjoner og samtaler til beste for UiS med stor glede». Både IS og NHS vurderer utdanningsdirektørens forslag om studieprogramutvalg som lite hensiktsmessig med tanke på både mandat og sammensetning, mens IMS foreslår å gjøre endringer i studieprogramutvalgets sammensetning og mandat. HHUiS skriver følgende: «Men spørsmålet er først og fremst om et utvalg med et slikt mandat er hensiktsmessig? Hvilken beslutningsstøtte trenger dekan knyttet til utviklingen av studieprogrammene? Slik utvalget beskrives i brevet, er det til forveksling likt kvalitetsutvalget som HHUiS tidligere var en del av ved SV-fakultetet. Kvalitetsutvalget fungerte dårlig, og er ikke et utvalg HHUiS på eget initiativ ville etablert. Det dekan trenger for å gjøre informerte beslutninger, er en velfungerende programledelse. Studieprogramlederne er tilstrekkelige i så måte ikke minst med det mandatet som høringsbrevet gir. Sammen med prodekan for undervisning vil studieprogramlederne forestå løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Større endringer i programstrukturer med vesentlige ressurskonsekvenser vil bli lagt fram for fakultetsstyret, mens

187 øvrige beslutninger i studiekvalitetsarbeidet gjøres av dekan i samråd med programledelsen. HHUiS anser slik at studieprogramutvalget som beskrives er uhensiktsmessig, og innebærer en overdreven byråkratisering av det som bør være dynamiske utviklingsprosesser. Vi vil ha mindre byråkratiske beslutningsstrukturer rundt denne formen for utviklingsarbeid.» Saksbehandler: Lene Katrine Hoff

188 Høringssvar fra Teknisk-naturvitenskapelig fakultet Dato: Sak: 17/ Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene Vi viser til ovennevnte høringsbrev. Saken har vært på sirkulasjon til høring ved det teknisknaturvitenskapelige fakultet ved UiS, og er blitt diskutert i ledermøte ved TN den Fakultetet har følgende kommentarer: Styrevedtak av 8. juni 2017, sak 44/17 angir at: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» Samtidig står det i instituttlederes stillingsbeskrivelse at: «Instituttleder har undervisningslederansvar og ansvar for videreutvikling av kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Instituttleder skal arbeide med utvikling av et godt læringsmiljø». Innføring av studieprogramleder vil bli et viktig tiltak for å avlaste instituttleder mhp detaljert og studienær koordinering og oppfølging av det enkelte studieprogram. Det er likevel fortsatt instituttleder som skal ha det overordnede ansvaret for det enkelte studieprogram. Myndigheten for beslutninger ligger pr idag hos dekan, etter råd fra Kvalitetsutvalg og prodekan undervisning. Selv om Kvalitetsutvalget skal erstattes med et Studieprogramutvalg, vil sistnevnte fortsatt ha en koordinerende og rådgivende rolle, og beslutningsmyndigheten fortsatt ligge hos dekan. På denne bakgrunn er det uheldig at det i høringsnotatet (andre avsnitt, side 2) står : «Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling». Å gi studieprogramleder myndighet til å fatte slike beslutninger kan komme i konflikt med instituttleders ansvar for studieprogrammene og dekans beslutningsmyndighet. Det vil også komme i konflikt med styrevedtaket om ingen ledelsesnivå under instituttleder. Formuleringen kan nok gis tolkninger om at slik myndighet er kun den som blir delegert av enhetsleder, men for at det ikke skal gis rom for misforståelser, foreslås følgende alternative formulering: «Studieprogramleder skal ha mandat innenfor de rammer som er fastsatt av enhetsleder - til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling» Eric Brun Prodekan undervisning, Teknisk-naturvitenskapelig fakultet

189

190

191

192 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 30/17 Studieprogramledelse og studieprogramutvalg Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Veiledning om akkreditering av studietilbud Meld.St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Brev fra Kunnskapsdepartementet, , om oppfølging av Meld.St. 16 (vedlegg) Retningslinjer og funksjonsbeskrivelse for studieprogramledere - Brev til fakultetene (vedlegg) Høringssvar fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (vedlegg) Høringssvar fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (vedlegg) Høringssvar fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og utgåtte fakulteter (vedlegg) Bakgrunn I Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, av 7. februar 2017, har NOKUT fastsatt at studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet ( 2-3 (3)). I høringsnotatet i forarbeidet til forskriften heter det: «Studiet skal ha en definert ledelse, og ledelsen skal også ha et ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Ulike institusjoner og fagtradisjoner vil nærme seg denne tematikken på ulikt vis, og NOKUT ønsker ikke å legge noen ytterligere føringer på hvordan dette skal utføres. Det er heller ikke lagt noen føringer på hvilket nivå studiets ledelse skal etableres på. Det sentrale i kravet er at studentene skal erfare at studiet blir ledet, og ledelsen av studiet skal også ha et ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.» Studentene skal oppleve at studieprogrammene har en ledelse som følger opp de tilbakemeldinger de gir. NOKUT har gitt ut en veiledning til studietilsynsforskriften 2-3 (3) der det sies følgende om studieprogramledelse: «Kompleksiteten i ansvarsforhold og oppgaver ved høyere utdanningsinstitusjoner skaper også ulike forutsetninger for utøvelse av ledelse. Kompleksiteten skaper rom for lokale tilpasninger og NOKUT legger derfor ingen føringer på hvilket nivå studietilbudets ledelse skal etableres på eller hvordan den organiseres. Kravet alle institusjoner må oppfylle er at den faglige ledelsen skal bestå av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og ha det formelle ansvaret for at studiet gjennomføres i henhold til studieplanen og at studieplanen utvikles. Det faglige ansvaret kan plasseres hos enkeltpersoner eller i et definert fagfellesskap, og den faglige ledelsen kan være knyttet til ett enkelt studietilbud eller til en bredere portefølje av studietilbud ved institusjonen. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studietilbudet.» Meld.St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning følger opp med et eget avsnitt om utdanningsledelse (5.2), der studieprogramledelse er særskilt omtalt. Her legges det vekt på det ansvaret studieprogramledelse har for å skape helhet og sammenheng i studieprogrammene, og for å skape gode arenaer for å diskutere programmets utvikling. Videre nevnes studieprogramledelsen sitt ansvar for at læringsutbyttebeskrivelser blir et nyttig faglig verktøy, for at internasjonalisering blir godt integrert i utdanningen, tilrettelegging for tverrfaglighet og samspill med arbeidslivet og for å sette ambisjonsnivå og legge til rette for at hele fagmiljøet bruker de mulighetene digitaliseringen gir til å heve kvaliteten i utdanningene. 1

193 Behandling i institusjonen Utdanningsutvalget fastsatte 23. mai Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, som bygger på studietilsynsforskriften og inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved universitetet. Om ledelse av studietilbudet er det fastsatt: «Studiets ledelse må legges så nær gjennomføringen av studiet som mulig, slik at studentene kan erfare at studiet blir ledet. Studiets ledelse skal ha både vitenskapelig, utdanningsfaglig og administrativ kompetanse. Ordning for studiets ledelse skal fastsettes i egen instruks.» Styret behandlet sak om intern faglig organisering av fakultetene 8. juni, og gjorde bl.a. følgende vedtak i sak 44/17: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» «Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramleder med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet i tråd med kravene nedfelt i Studietilsynsforskriften. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i enhet. Omfanget av funksjonen fastsettes av enhetsleder. Sistnevnte kan selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse som angir de viktigste oppgavene som skal inngå i funksjonen, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Funksjonsbeskrivelsen skal foreligge senest » «Alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervisning og med deltakelse fra studieprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordning og synergieffekter på tvers av studieprogrammene og for øvrig bistå studieprogramleder med koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av det enkelte studieprogram. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide mandat og øvrige retningslinjer for studieprogramutvalgene, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Mandatet sendes på høring til fakultetene og behandles i Utdanningsutvalget før iverksetting.» Innspill fra fakultetene Som det framgår av styrets vedtak i US 44/17, forutsatte styret at universitetsdirektørens fastsetting av funksjonsbeskrivelse for studieprogramleder og mandat for studieprogramutvalg skal bygge på innspill fra fakultetene og behandling i utdanningsutvalget. Et forslag til funksjonsbeskrivelse og mandat ble sendt til gjennomgang og innspill fra fakultetene medio august (vedlegg). Noen av fakultetenes innspill gjengis her. Det vises ellers til fakultetenes høringssvar som er vedlagt saken. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ønsker en tydeligere rollefordeling mellom vitenskapelige og administrative oppgaver. Fakultetet mener at mange av de oppgavene som i forslaget er lagt til en vitenskapelig studieprogramleder kan mer effektivt utføres av en administrativ koordinator, og ønsker å videreføre funksjonen studiekoordinator i tillegg til den nye funksjonen studieprogramleder. Videre har fakultetet innspill til stillingsstørrelse og funksjonstid for studieprogramledere og sammensetningen av studieprogramutvalget. Fakultetet har tre institutt og 13 studieprogram. Fakultetet ønsker å fortsette med programutvalgene på instituttene. Fakultetet mener at ett studieprogramutvalg på fakultetsnivå ikke kan dekke behovet for kvalitetsarbeidet på alle studieprogrammene. Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet mener at ordning med studieprogramleder vil bli et viktig tiltak for å avlaste instituttleder med koordinering og oppfølging av det enkelte studieprogram. Samtidig viser fakultetet til styrevedtak i sak 44/17 om at det ikke skal etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Videre viser fakultetet til stillingsbeskrivelse for instituttleder, som sier at instituttleder har undervisningslederansvar og ansvar for videreutvikling av kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Fakultetet mener at 2

194 forslaget om at studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling strider mot styrets vedtak og instituttleders ansvar. Fakultetet foreslår derfor en alternativ formulering: «Studieprogramleder skal ha mandat innenfor de rammer som er fastsatt av enhetsleder - til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.» Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Det samfunnsvitenskapelige fakultet med nylig utskilte fakulteter har gitt felles innspill. Disse mener at det er et behov for en funksjonsbeskrivelse og et mandat for studieprogramlederfunksjonen som gir mer rom for tilpasninger til lokale behov og mener at forslaget slik det foreligger, ikke står i forhold til de ulike behovene instituttene og tidligere institutter har. De mener at det foreliggende forslaget er dekkende for noen av fakultetene sine behov, men ikke for alle. I innspillet påpekes det også at slik utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder er utformet, utfordres også grenseoppgangen mellom instituttleders og studieprogramledernes ansvar. Utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder fortoner seg å være langt i retning av et nytt ledelsesnivå, både når det gjelder oppgaver og den myndigheten som tillegges studieprogramleder. Når det gjelder studieprogramutvalget, er ledelsen på fakultetet og enkelte av instituttene/tidligere institutter svært kritiske til det foreliggende forslaget. Flere av fakultetene og instituttene ser ikke behovet for et utvalg med et slikt mandat, og dernest ikke hvordan et utvalg med en slik sammensetning skulle klare å håndtere et slikt mandat. For et lite fakultet med en homogen programsammensetning vil det være mulig å håndtere mandatet med et slikt utvalg. For større fakulteter med en så heterogen programsammensetning som SV-fakultetets vil antallet medlemmer i seg selv gjøre mandatet helt uhåndterbart. Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Utdanningsdirektørens forslag til funksjonsbeskrivelse og mandat På grunnlag av innspillene fra enhetene og har utdanningsdirektøren revidert forslag til instruks for studieprogramleder og mandat for studieprogramutvalg innenfor rammene av styrets vedtak i sak US 44/17. Blant annet er det søkt å gjøre klarere forholdet mellom ansvaret for utdanningsledelse som alltid ligger hos enhetslederne og oppgavene som ligger i funksjonen som studieprogramleder. Basert på krav i studietilsynsforskriften, regjeringens forventninger i Meld.St. 16 ( ), styrets vedtak og fakultetenes innspill legger utdanningsdirektøren fram følgende forslag til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg: Studieprogramledelse Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramledelse med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Hvem som ivaretar ledelsen av det enkelte studium skal være publisert slik at studieprogramledelsen er en synlig og tydelig adressat for tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø om forhold som har med kvalitet og gjennomføring av studiet. Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder, men de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av en studieprogramleder for ett eller flere studieprogram ved fakultetet/instituttet. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet. Når enhetslederen oppnevner studieprogramleder, skal denne ha mandat innenfor rammer fastsatt av enhetslederen til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Studieprogramledelsen skal - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet i tråd med gjeldende retningslinjer (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisningsog læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) 3

195 - Bidra til god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av avdelinger, institutter og fakulteter - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøenes forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) - Bidra til å fremme bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til å fremme tverrfaglighet og samarbeid med arbeidslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) - Sørge for at studentene ved programmet har tydelige og synlige kontaktpunkter der de kan henvende seg i saker som har betydning for kvaliteten i studiet Fakultetene kan tillegge ytterligere oppgaver ut over det som inngår i det felles mandatet, hvis det faller naturlig til funksjonen ved den enkelte enhet, og de ikke allerede er ivaretatt andre steder. Funksjonsperiode Når det oppnevnes studieprogramleder er funksjonsperioden minimum ett år og følger studieåret. Dekan/instituttleder fastsetter funksjonstid. Dekan/instituttleder avgjør hvem som skal ivareta funksjonen, som ledd i arbeidsplanleggingen. Rekrutteringsmåte Studieprogramlederne rekrutteres internt i fakultetet/instituttet blant de fast vitenskapelig ansatte. Rekruttering skjer på bakgrunn av en intern bekjentgjøring på nettsider og evt. andre relevante kanaler. Dette sikrer at både den ledige funksjonen og dens innhold er kjent for alle. I bekjentgjøringen skal aktuelle interessenter oppfordres til å melde sin interesse skriftlig overfor dekan/instituttleder, samt gis en rimelig frist til å gjøre dette. Dekan/instituttleder utpeker studieprogramleder(e) på grunnlag av en konkret vurdering av de aktuelle interessentenes kvalifikasjoner i forhold til funksjonsbeskrivelsen for studieprogramlederne. Studieprogramutvalg Det skal etableres studieprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studieprogramutvalg skal erstatte eksisterende kvalitetsutvalg og ev. lignende utvalg som har hatt til hensikt å bidra til løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Dekanen fastsetter retningslinjer for studieprogramutvalg innenfor følgende rammer: Studieprogramutvalg skal være rådgivende utvalg for enhetsledelsene med særlig vekt på utvikling av kvaliteten i studiene. Utvalgene skal gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiene - Studienes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studier og emnetilbud - Samordning og synergier mellom studieprogrammer - Studentrekruttering - Internasjonalisering og studentmobilitet Dekanen kan tillegge utvalget andre oppgaver. Dekanen fastsetter utvalgets sammensetning innenfor følgende rammer: - Prodekanene for undervisning skal lede programutvalgene - Studieprogramledere ved fakultetet skal være representert - Det skal være 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - Det skal være 2 studentrepresentanter 4

196 Andre deltakere, for eksempel representanter fra universitetsbiblioteket, utdanningsdirektøren, UiS-EVU etc kan inviteres etter behov. Dekanen oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekanene og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Videre arbeid Etter behandlingen i utdanningsutvalget vil utdanningsdirektøren bearbeide funksjonsbeskrivelse for studieprogramledelse, mandat for studieprogramutvalg og retningslinjer videre. Saken skal forelegges universitetets hovedavtaleutvalg før universitetsdirektøren fatter endelig beslutning i saken. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget slutter seg til utdanningsdirektørens forslag med de innspillene som kom fram i møtet. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard og Kristofer Henrichsen Seniorrådgivere Dokumentet er godkjent i Public 360 5

197 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3186 Dato 23. juni 2017 Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Vi viser til at Meld.St.16 ( ) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning er ferdig behandlet i Stortinget. Både meldingen og komiteens innstilling, jf. Innst. 364 S ( ), ligger tilgjengelig på Stortingets nettsider. I stortingsmeldingen er det formulert en rekke tiltak og forventninger til universitetene og høyskolene som nå må følges opp. Kunnskapsdepartementet forutsetter at alle institusjonene orienterer seg godt i både tiltakene og forventningene som ligger i meldingen og Stortingets merknader og forutsetninger for videre oppfølging. Departementet viser også til departementets tilbakemeldinger til alle de statlige universitetene og høyskolene i forbindelse med styringsdialogen våren Kunnskapsdepartementet har startet oppfølging av flere av de sentrale tiltakene i meldingen. Til orientering kan det nevnes at: - SIU, Norgesuniversitetet og NOKUT har fått i oppdrag å utvikle et forslag til innretning og organisering av en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. - Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal se på utfordringer med dagens stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Ekspertgruppen ledes av Arild Underdal. Gruppen skal levere sin rapport innen mai Departementet har startet det forberedende arbeidet med å etablere en indikatorportal for kvalitet i høyere utdanning. Det er ennå ikke bestemt hvem som vil få ansvar for å ivareta en slik portal, dette vil avklares i løpet av høsten. - Departementet vil om kort tid sende på høring endring i UH loven om institusjonenes muligheter for å sette egne opptakskrav, samt krav om sensorveiledning. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Bente Lie

198 Stortingsmeldingen har enkelte sentrale tiltak som departementet forventer at alle universiteter og høyskoler starter arbeidet med. I meldingen stilles det krav om at alle universiteter og høyskoler etablerer meritteringssystemer for høyere utdanning senest våren Erfaringer fra Norge og andre land tilsier at systemene må utvikles lokalt og tilpasses ulike fagområder. I dialog med institusjonene har Kunnskapsdepartementet utviklet noen felles rammer som meritteringssystemene skal utvikle seg innenfor, jf. også UHRs representantskapsmøte i mai Institusjonens meritteringssystemer må legge til grunn at kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring må være bærende for utforming av systemene. Samarbeid og deling må tillegges vekt når kriteriene for merittering utarbeides, og fagfellevurdering bør inngå i prosessen med tildeling av status som merittert underviser. Gjennom Kvalitetsmeldingen stilles det videre krav om at institusjonene skal gjennomgå sine studieprogrammer for å sikre helhet og sammenheng, samt skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene. Videre forutsetter meldingen økt bruk av fagfellevurderinger av både undervisningsopplegg, studieprogrammer, undervisning og læring. Institusjonene er selv ansvarlige både for sine studieprogrammer og for å øke bruken av fagfellevurderinger, også på tvers av institusjonene. KD vil bidra til å implementere gjennom koordinering. På den bakgrunn vil departementet invitere til et kickoff-seminar høsten 2017 for ledelsesnivået og representanter fra dekannivået ved institusjonene der temaet er helhetlige studieprogrammer og fagfellevurdering. Departementet tar sikte på å presisere nærmere krav og forventninger til institusjonenes oppfølging av meldingen i tildelingsbrev og tilskuddsbrev for Vi ønsker lykke til med oppfølgingsarbeidet. Departementet vil nok en gang takke for gode innspill og god dialog i arbeidet med Kvalitetsmeldingen. Vi ser fram til fortsatt samarbeid om oppfølging av forventninger og tiltak i meldingen. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hege Landmark-Høyvik avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Universitets- og høgskolerådet Side 2

199 Side 3

200 Adresseliste Ansgar Teologiske Fredrik Fransons 4635 KRISTIANSAND S Høgskole vei 4 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Barrat Due musikkinstitutt Postboks 5344 Majorstuen 0304 OSLO Bergen Arkitekthøgskole Postboks BERGEN Campus Kristiania Postboks OSLO Markedshøyskolen Sentrum Det teologiske Postboks OSLO Menighetsfakultet Majorstua Dronning Mauds Minne Thrond Nergaards 7044 TRONDHEIM Høgskole for barnehagelærerutdanning veg 7 Fjellhaug Internasjonale Sinsenvn OSLO Høgskole Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Postboks 4, St OSLO Akershus Olavs plass Høgskolen i Sørøst- Postboks KONGSBERG Norge Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen for landbruk Postvegen KLEPP STASJON og bygdeutvikling Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Høgskulen på Vestlandet Postboks BERGEN Høyskolen Diakonova Postboks 6716 St OSLO Olavs plass Høyskolen for Ledelse og Micheletsvei STABEKK Teologi Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Lovisenberg diakonale Lovisenberggaten 0456 OSLO høgskole 15 B NLA Høgskolen Postboks BERGEN Nord universitet Postboks BODØ Norges Dansehøyskole Postboks 2956 Tøyen 0608 OSLO Side 4

201 Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks OSLO Ullevål Stadion Norges miljø- og Postboks ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks OSLO Majorstua Norges teknisknaturvitenskapelige 7491 TRONDHEIM universitet Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Steinerhøyskolen Professor Dahls 0260 OSLO gate 30 Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks OSLO Blindern Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø 9019 TROMSØ Norges arktiske universitet VID vitenskapelige Postboks OSLO høgskole Vinderen Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology Postboks 9215 Grønland 0134 OSLO Side 5

202 Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, Det helsevitenskapelige fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Fakultet for utøvende kunstfag Kopi til: HR-avdelingen Sak: 17/ Dato: Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene Styret behandlet sak om intern faglig organisering av fakultetene 8. juni, og gjorde bl.a. følgende vedtak i sak 44/17: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» «Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramleder med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet i tråd med kravene nedfelt i Studietilsynsforskriften. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i enhet. Omfanget av funksjonen fastsettes av enhetsleder. Sistnevnte kan selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse som angir de viktigste oppgavene som skal inngå i funksjonen, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Funksjonsbeskrivelsen skal foreligge senest » «Alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervisning og med deltakelse fra studieprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordning og synergieffekter på tvers av studieprogrammene og for øvrig bistå studieprogramleder med koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av det enkelte studieprogram. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide mandat og øvrige retningslinjer for studieprogramutvalgene, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Mandatet sendes på høring til fakultetene og behandles i Utdanningsutvalget før iverksetting.» Utdanningsdirektørens forslag Basert på krav i studietilsynsforskriften og regjeringens forventninger i Meld.St. 16 ( ), og utdanningsutvalgets og styrets vedtak, legger utdanningsdirektøren fram følgende forslag til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg: Studieprogramleder Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramledelse med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder, men de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av en studieprogramleder med Side 1/3

203 ansvar for ett eller flere studieprogram ved fakultetet/instituttet. Studieprogramleder skal også være en støttefunksjon for enhetsleder(ne) med en rådgivende og koordinerende rolle. Studieprogramlederen skal være en synlig og tydelig adressat for tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø om forhold som har med kvalitet og gjennomføring av studiet. Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Enhetsleder kan også selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Studieprogramlederfunksjonen erstatter de funksjonene og titlene som er i dag er i bruk for å koordinere og lede studieprogrammene, slik at det ikke finnes overlappende funksjoner. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet. Studieprogramleder skal - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisningsog læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) - Sørge for god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av institutter - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Legge til rette for at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøets forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) - Legge til rette for bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) - Være den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet og som ikke kan løses på emnenivå Fakultetene kan tillegge ytterligere oppgaver ut over det som inngår i det felles mandatet, hvis det faller naturlig til funksjonen ved den enkelte enhet, og de ikke allerede er ivaretatt andre steder. Funksjonsperiode Funksjonsperioden er minimum ett år og følger studieåret. Dekan/instituttleder avgjør selv fra år til år hvem som skal ivareta funksjonen, som ledd i arbeidsplanleggingen. Det er ingen maksimumsgrense for hvor lenge en ansatt kan inneha funksjonen. Rekrutteringsmåte Studieprogramlederne rekrutteres internt i fakultetet/instituttet, blant de fast vitenskapelig ansatte. Rekruttering skjer på bakgrunn av en intern bekjentgjøring på nettsider og ev. andre relevante kanaler, som sikrer at både den ledige funksjonen og dens innhold er kjent for alle. I bekjentgjøringen skal aktuelle interessenter oppfordres til å melde sin interesse skriftlig overfor dekan/instituttleder, samt gis en rimelig frist til å gjøre dette. Dekan/instituttleder utpeker studieprogramleder(e) på grunnlag av en konkret vurdering av de aktuelle interessentenes kvalifikasjoner, sett i forhold til funksjonsbeskrivelsen for studieprogramlederne. Studieprogramutvalg Det skal etableres ett studieprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studieprogramutvalget erstatter eksisterende kvalitetsutvalg og ev. lignende utvalg som har hatt til hensikt å bidra til løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Side 2/3

204 Studieprogramutvalget skal - Gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier - Studieprogrammenes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studieprogram og emnetilbud - Utdanningsfaglig kompetanseheving - Studentrekruttering og opptaksrammer - Internasjonalisering og studentmobilitet - Løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene Medlemmer i utvalget er - Prodekan for undervisning (leder utvalget) - Studieprogramlederne ved fakultetet - 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - 2 studentrepresentanter - 1 representant for utdanningsdirektøren - 1 bibliotekrepresentant Enhetsleder oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekan og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Utdanningsdirektøren planlegger å legge fram sak for utdanningsutvalget i september slik styret forutsatte i sak US 44/17. Utkast til retningslinjer, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg sendes med dette fakultetene til innspill. Vi ber om at innspill sendes utdanningsdirektøren innen tirsdag 29. august. Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen, tlf.: Eilef Johan Gard, tlf.: Side 3/3

205 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Eilef Johan Gard/Utdanningsavdelingen, Kristofer Rossmann Henrichsen/Utdanningsavdelingen Sak: 17/ Dato: Studieprogramleder og studieprogramutvalg - svarbrev fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Vi viser til notat av vedrørende Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene, og har følgende kommentarer: Fakultetet støtter vektlegging av studieprogramledelse og opprettelse av studieprogramutvalg på fakultetene. Vi ser behov for viktige avklaringer blant annet om roller og rollefordelinger til studieprogramleder stillingene i forhold til studiekoordinatorer, stillingsstørrelsene til studieledere og antall. Studieledere og rollefordeling Eksisterende studieledelse på fakultetet: Instituttleder Programutvalg med programutvalgsleder og medlemmer på IGIS og IKS Studiekoordinatorer og praksiskoordinatorer Studiekoordinatorene har følgende ansvarsområde og arbeidsoppgaver i henhold til deres stillingsbeskrivelser: Ansvarsområde: - koordinering av studieprogrammene ved instituttet - faglig-administrativt arbeid knyttet til gjennomføring av et studieår (oppstart, studentevalueringer, studentrekruttering, fagvalg, studentavslutninger og liknende) og å være rådgiver for instituttleder. Studiekoordinator inngår i et team som har som mål å støtte og lede kvalitetsutvikling av studietilbud og utviklingsarbeid ved instituttet i sin helhet. Studiekoordinator har en sentral rolle på instituttet og er på mange måter et svært viktig bindeledd mellom studenter og vitenskapelige ansatte. Arbeidet er slik sett både et administrativt og et faglig-administrativt arbeid. Arbeidsoppgaver: - Å koordinere studieprogrammene ved instituttet - Informasjonsarbeidoverfor studenter og vitskapelige ansatte - Generell oppfølging av studenter og kontaktperson for studenttillitsvalgte - Rekrutteringsarbeid - Koordinere valg av fordypningsemne - Koordinere revisjoner av fagplaner, emneplaner, studiekalender og timeplaner - Bidra til gjennomføring av studentevalueringer og annet kvalitetsarbeid - Innhente og sammenfatte informasjon om programmet ved behov - Holde vedlike og videreutvikle rutiner og systemer som skaper forutsigbarhet - Koordinere oppstart, gjennomføring og avslutning av et studieår og et studieløp Side 1/4

206 - Være rådgiver for instituttleder, saksbehandler ved behov og sekretær for ulike råd og utvalg på instituttet - Gi støtte til utvikling og realisering av eventuelle nye valgemner i studieprogrammene ved instituttet - Koordinere arbeidsgrupper og skriving av emneplaner - Arbeide med faglig-administrativ kvalitetsutvikling i eksisterende og nye emner. - Gi støtte til realisering av internasjonalt semester/internasjonalisering og bidra til å opprettholde gode rutiner for studenter som skal ta internasjonale semester Programutvalgsleder og medlemmer har følgende ansvarsområde og arbeidsoppgaver: IGIS og IKS har studieprogramutvalg for sine studieprogram. Utvalgene er representert av vitenskapelig ansatte, studentrepresentanter, studie- og praksiskoordinator, instituttleder og ekstern representant. Programutvalget ledes av en vitenskapelig ansatt. På IGIS er alle faggruppene som inngår i grunnskolelærerutdanningen for eksempel representert. Studieprogrammene har hvert sitt programutvalg. Mens de faglig ansvarlige har ansvar for utforming av sine emnebeskrivelser, skal programutvalget i fellesskap fungere som et lokalt kvalitetsutvalg for emner, i fellesskap gjennomgå studieprogramplan, påse at nasjonale forskrifter og rammeplaner blir fulgt, og sikre at det overordnede læringsutbyttet er ivaretatt gjennom de tilbudte emnene. Programutvalgsleder og de falige medlemene har et særlig ansvar å ivreta det faglige ved dette arbeidet. I tillegg så diskuteres strategi, for eksempel rekruttering og markedsføring, og andre spørsmål rundt studieprogrammet. Rollefordeling innenfor de ovennevnte områdene: Mye av det arbeidet som skjer på fakultetet er to-delt, med et faglig perspektiv og et administrativt perspektiv. De vitenskapelige, instituttleder og programutvalg med leder og medlemmer har ansvar for å ivareta det faglige perspektivet. Mye av det øvrige arbeidet er i dag ivaretatt administrativt av studiekoordinatorer. Våre merknader til notatets forslag til studieprogramleders rolle: (Våre merknader etter pilene. Enringsforslag i kursiv.) Studieprogramleder skal I samarbeid med instituttleder: studieprogramleder skal ha koordineringsrolle og ikke formell myndighet. Den formelle mydigheten ligger fortsatt hos instituttleder og dekan. - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) I samarbeid med fagmiljøene - Sørge for god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av institutter Sammen med enhetsleder sørger for - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) Sammen med fagmiljøene bidra til - Legge til rette for at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøets forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) Fagmilmjøets erstatte med fagmiljøenes - Legge til rette for bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) Sammen med fagmiljøene arbeide frem mulighetene digitalisering gir for studentaktiv undervisning som kan heve kvaliteten i studiet - Bidra til tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) Side 2/4

207 - Være den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet og som ikke kan løses på emnenivå Dette grenser til det studiekoordinater i dag avlaster med. Det er viktig at studieprogramleder ikke pålegges oppgaver som det er naturlig løses av studiekoordinator. Merknader Dere har kanskje i notatet ikke ment å pålegge studieprogramleder mange administrative oppgaver. Saken er likevel så viktig at vi presiserer at vi ikke ser dette som en god løsning. Mye arbeid som nå ivaretas administrativt av studiekoordinatorer er tiltenkt en vitenskapelig stilling. Det er hensiktsmessig og lønnsomt at de faglige og de administrative får bruke sin kompetanse der det er best bruk for den. Rekruttering av studieprogramledere blir vanskelig dersom de faglige blir pålagt unødvendig mange administrative oppgaver. Vi har i dag heller ikke faglig ansatte nok til å ivareta studiekoordinatorfunkjonen. Studenten henvender seg i dag til studiekoordinator vedrørende administrative saker, og til de faglig ansatte i faglige spørsmål. Studiekoordinatorene er tilgjengelige og tilstede, og studentene får dermed raskere hjelp enn om de ble henvist til de faglige. Studiekoordinator er den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet som ikke kan løses på emnenivå. De faglige kan ikke følge opp studentene på samme måte som studiekoordinatorene gjør i dag. Vi ønsker derfor en presisering på at studieprogramlederne bare skal ha ansvar for det faglige aspektet, og studiekoordinatorer skal følge opp administrativt som i dag. Størrelsen på studieprogramlederstillingen må avklares. Det åpnes opp for at en person kan være studieprogramleder for flere studieprogram. Dette må likevel forutsette at vedkommende har den rette faglige bakgrunnen til å betjene de aktuelle programmene. Vi ønsker en avklaring på stillingsstørelse og antall studieprogramledere. Hva slags lønnskompensasjon er tiltenkt disse stillingene? Vi vil fortsette med programutvalgene på instituttene. Ett studieprogramutvalg på fakultetsnivå kan ikke dekke behovet for kvalitetsarbeidet på alle studieprogrammene. Studieprogramledere må også ha som oppgave å forberede, lede og følge opp disse, slik PU-ledere har i dag. Funksjonstiden til studieprogramledere Funsksjonsperioden er foreslått til minimum 1 år. Oppgavene som skal dekkes er omfattende. Vi mener funksjonstiden må utvides. Det tar tid å opparbeide kompetansen som svarer til oppgavnene, og det tar tid å gjennomføre og implementere oppgavene som tilhører rollen. Utvidelse av funksjonstiden vil gi bedre faglig innflytelse og legitimitet, og dermed økt kvalitet på den faglige ledels en.for hyppig lederbytte vil svekke fremdriften. Selv om det åpnes for at det foreslåtte er et minimum, mener vi at kvaliteten bedre ivaretas med en lengre funksjonsperiode. Dette vil også sikre kontinuitet og at den ansatte får tid til å sette seg grundig inn i oppgavene. Studieprogramutvalget Våre merknder til notatets forslag til studieprogramutvalets rolle: Studieprogramutvalget skal Gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier - Studieprogrammenes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studieprogram og emnetilbud - Utdanningsfaglig kompetanseheving Kompetanseheving er ikke en oppgave som er naturlig å tillegge et studieprogramutvalg. Dette hører til under personalansvar og personalledelse, og ansvaret ligger hos instituttleder og dekan. - Studentrekruttering og opptaksrammer Studentrekruttering kan være en diskusjonssak, der utvalget gir råd til dekan. Opptaksrammer er orienteringssak, det er styret som vedtar opptaksrammene. Ellers er det ikke naturlig å legge dette til studieprogramutvalget - Internasjonalisering og studentmobilitet Side 3/4

208 - Løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene Løpende drift av studieprogrammene kan ikke ligge til et studieprogramutvalg. Ansvarsområdet for studieprogramutvalget bør begrenses til faglige områder, og ikke oppgaver som naturlig tilhører personal og lignende. Våre merknder til notatets forslag til sammensetningen av utvalget Medlemmer i utvalget er - Prodekan for undervisning (leder utvalget) - Studieprogramlederne ved fakultetet Dersom hvert studieprogram skal representeres med hver sin studieprogramleder kan utvalget bli uforholdsmessig stort. Det er 13 studieprogram ved fakultetet. Vi ser for oss at en rullering hadde vært mer hensiktsmessig, likevel slik at alle instituttene skal være representert. - 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet Studiekoordinator representerende fra alle enheter - 2 studentrepresentanter - 1 representant for utdanningsdirektøren Utdanningsavdelingen skriver sakene til Utdanningsutvalget. Her må det påses at det ikke oppstår dobbeltroller. På grunn av fare for rollekonflikt hadde det vært mer naturlig at dette var en observatørrolle. - 1 bibliotekrepresentant Det er ikke skissert hvem som skal være sekretær for dette utvalget. I dag er det kvalitetskoordinator som er sekretær for kvalitetsutvalget. Det hadde vært en naturlig løsning også for studieprogramutvalget. Oppsummering Oppsummering av viktige hovedpunkter: Dagens studiekoordinatorer er nøkkelposisjoner på instituttene. Disse administrative ansatte avlaster de faglige med det praktiske og administrative. Det er viktig at disse stillingene ivaretas. Studieprogramledere bør ha en funksjonstid utover 1 år om gangen. Dette for å sikre kontinuitet og at den ansatte får tid til å sette seg grundig inn i oppgavene. Ansvarsområdet for studieprogramutvalget bør begrenses til faglige områder, og ikke oppgaver som naturlig tilhører HR og lignende. Sammensetningen av studieprogramutvalget må avklares nærmere. Det må være en håndterlig og hensiktsmessig størrelse på utvalget. Elaine Munthe dekan Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde Side 4/4

209 I brev av , sak 17/ , ber utdanningsdirektøren om innspill på utkast til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg. SV-fakultetet har hatt saken ute på høring på våre institutter og nylig utskilte fakulteter. Følgende høringsinnspill er utarbeidet etter innspill fra IMS, IS, NHS, HH-UiS og HV. Studieprogramleder: Høringsrunden på SV-fakultetet tilsier et behov for en funksjonsbeskrivelse og et mandat for studieprogramlederfunksjonen som gir mer rom for tilpasninger til lokale behov. Vi ser at dette bryter med intensjonen bak forslaget, men vi kan ikke se annet ut fra vår høringsrunde enn at forslaget slik det foreligger, ikke står i forhold til de ulike behovene våre institutt/tidligere institutt har. Slik utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder er utformet, utfordres også grenseoppgangen mellom instituttleders og studieprogramledernes ansvar. Styrets vedtak sier: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» Utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder fortoner seg å være langt i retning av et nytt ledelsesnivå, både når det gjelder oppgaver og den myndigheten som tillegges studieprogramleder («Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling»). Dessuten er selve ordet «leder» brukt i betegnelsen av funksjonen (noe som vil gi ytterligere grunn til å be om forhandlinger ut fra en begrunnelse om vesentlig endring av arbeidsoppgaver og arbeidsoppgaver på et høyere nivå. Utdanningsdirektøren bes i denne forbindelse om å gjøre en utredning av hvilke lønnskrav studieprogramlederfunksjonen skal kunne genere). Vi ber også om en mer bevisst språkbruk i det følgende, i tråd med styrets vedtak om at funksjonen skal være rådgivende og/eller koordinerende: Det påpekes at «Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder» samtidig som det sies at «En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet». Og: «Studieprogramlederfunksjonen erstatter de funksjonene og titlene som i dag er i bruk for å koordinere og lede studieprogrammene (...). Studietilsynsforskriftens 2-3 (3) krav om tydelig faglig ledelse (Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og utvikling av studiet) kan ivaretas gjennom instituttlederfunksjonen, uten at man dermed skal måtte tillegge instituttleder en rolle som studieprogramleder. For vårt minste institutt er det dette som er mest nærliggende. Her vil instituttleder i stor grad ivareta de oppgaver og det ansvaret som foreslås tillagt en studieprogramleder. Studieprogramlederfunksjonen slik den beskrives i forslaget, er dermed overdimensjonert for NHS sine behov. En slik studieprogramlederfunksjon vil her innebære en oppdeling av instituttleders oppgaver og ansvar på flere vitenskapelig ansatte og gi mer ineffektiv ledelse, større koordineringsbehov og virke unødvendig fordyrende. For HH-UiS er derimot forslaget til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder dekkende for deres behov. IMS mener (i likhet med NHS) at den foreslåtte funksjonsbeskrivelse kolliderer på enkelte punkter med instituttleders instruks og myndighetsområde, og påpeker at en studieprogramleder bør ha en mer koordinerende rolle enn det som ligger i forslaget. HV vurderer forslaget fra utdanningsdirektøren som gjennomgående godt, men mener det legges for stort ansvar på studieprogramlederen alene i andre avsnitt (som begynner med: «Studieprogramlederen skal være en synlig og tydelig...»), med følgende begrunnelse: «Kravet i tilsynsforskriften er slik vi ser det at arbeidet med studieprogrammene skal ledelsesforankres på en

210 mer eksplisitt og klarere måte enn hva tilfellet er i dag. Det betyr ikke at slik myndighet nødvendigvis skal skilles ut og plasseres hos en person. For HVs vedkommende vil kravet om at studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling gripe direkte inn i den faglige beslutningslinjen». Mens IS støtter forsøket på å definere en felles kjerne som alle studieprogramlederne ved institusjonen skal ivareta og har ingen tungtveiende innsigelser til foreliggende beskrivelse av programleders kjerneoppgaver. Instituttet påpeker imidlertid at: «Vi registrerer med stor tilfredshet at det i beskrivelsen gis rom for fleksible ordninger både når det gjelder innholdet i, og omfanget av, programlederrollen, som minimum bør være med toårig funksjonstid. Det er svært viktig at denne fleksibiliteten ivaretas i det endelige vedtaket. Det er også viktig at det ikke kommer inn nye punkter som kan forkludre grenseflaten mellom studieleder og instituttleder, eller mellom studieleder og administrasjonen». SV-fakultetet vil derfor foreslå følgende endringer: At det lages en ny betegnelse for funksjonen, som ikke inneholder ordet «leder». (Vi vil i det følgende imidlertid bruke betegnelsen studieprogramleder i dette dokumentet, for enkelhets skyld). SV-fakultetet ønsker også å endre følgende setning i 2. avsnitt under «Studieprogramleder»: «Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling» til «Studieprogramleder skal følge opp saker som oppstår underveis i studiet og bidra til å ivareta studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling». Vi foreslår også at følgende setning settes inn i 2. avsnitt: «Enhetsleder bestemmer hvilke oppgaver som skal tillegges funksjonen.» I tråd med dette foreslår vi at «Studieprogramleder skal» over strekpunktene erstattes med «Oppgaver for en studieprogramleder kan for eksempel være». Dessuten foreslår vi følgende endringer: 1. strekpunkt: Legg til «i tråd med gjeldende retningslinjer» til sist i setningen. 3. strekpunkt: Endre «på tvers av institutter» til «på tvers av avdelinger, institutter og fakulteter». 5. strekpunkt: Endre «Legge til rette for» til «Bidra til å fremme». 6. strekpunkt: Endre «Legge til rette for» til «Bidra til å fremme» 7. strekpunkt: Bytt ut «næringslivet» med «arbeidslivet». Funksjonsperiode og rekrutteringsmåte Fakultetet ønsker at dekan/instituttleder skal avgjøre fra år til år hvem som skal ivareta funksjonen, i tråd med forslaget fra utdanningsdirektøren, men at det uansett skal igangsettes ny rekrutteringsprosess etter at studieprogramleder har vært i funksjon i fire år. Studieprogramleder bør kunne utpekes for en ny periode, men kun etter ny rekrutteringsprosess. Det er meldt inn behov fra instituttene om å få beholde programledere som allerede er i funksjon, uten å gå i gang med ny rekrutteringsprosess før nåværende programledere fratrer/perioden er omme. SV-fakultetet ønsker også at det skal gis en instruks om at alle institutter/fakulteter må utarbeide funksjonsbeskrivelse for sine «studieprogramledere». I tillegg bør det settes et krav til instituttene/fakultetene om å rapportere hvordan de ulike oppgavene som er listet opp i strekpunktene i forslaget fra utdanningsdirektøren, ivaretas og av hvilken funksjon.

211 Studieprogramutvalg Ledelsen på fakultetet og enkelte av våre institutter/tidligere institutter er svært kritiske til forslaget om studieprogramutvalg. Vi ser for det første ikke behovet for et utvalg med et slikt mandat, og dernest ikke hvordan et utvalg med en slik sammensetning skulle klare å håndtere et slikt mandat. For et lite fakultet med en homogen programsammensetning vil det være mulig å håndtere mandatet med et slikt utvalg. For større fakulteter med en så heterogen programsammensetning som SV-fakultetets vil antallet medlemmer i seg selv gjøre mandatet helt uhåndterbart. For SVfakultetets vedkommende vil utvalget telle inntil 15 studieprogramledere i tillegg til de andre 7 medlemmene, altså inntil 22 medlemmer til sammen. Medlemmene vil måtte gi råd til dekan og instituttledere om 15 studieprogram om deres innhold, helhet og sammenheng; oppbygning og emnetilbud, om deres løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, om internasjonalisering og studentmobilitet. Medlemmene skal altså gjøre vurderinger, som krever meget god kjennskap til programmene. Er det realistisk å tro at utvalgets 22 medlemmer vil kunne opparbeide seg så god kjennskap til alle studieprogrammene på fakultetet til å kunne gi råd på disse studieprogrammenes vegne, og er ikke det også svært ressurskrevende? Når det gjelder akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier ønsker fakultetet å se nærmere på hvordan det vil være hensiktsmessig å behandle slike saker på fakultetet ut fra de erfaringer vi gjør med gjennomgangen av studier 2017/2018. Det vil ikke være ønskelig å behandle disse sakene i et utvalg av en slik størrelse. Spørsmål om utvikling av studieportefølje vil uansett være et anliggende for fakultetsstyret, det samme gjelder opptaksrammer. SV-fakultetet ønsker seg imidlertid et forum der studieprogramledere og prodekan for undervisning møtes, et forum for utdanning og undervisning, der saker av betydning for utdanningskvalitet diskuteres, og der prodekan for undervisning kan gå i dialog med studieprogramledere. Et slikt forum bør ledes av prodekan for undervisning og benyttes etter behov, og invitasjon av deltakere bør styres fra sak til sak. Et fleksibelt forum for studiekvalitet vil være et nyttig redskap for fakultetet, og vil gi prodekan for undervisning en arena som også kan adressere forhold som knytter seg til akkreditering, reakkreditering, tverrfaglighet, internasjonalisering og så videre. Av og til arrangeres dette som et allmøte for hele fagstaben, av og til bare for en masterprofil eller kanskje bare for studieprogramlederne; av og til med studenter, av og til uten studenter. På samme måte vil utdanningsavdelingen inviteres med dersom det er nødvendig. Poenget er at det blir et forum som prodekan bruker for å dekke konkrete behov i utviklingsarbeidet ved fakultetet. Vi vil derfor foreslå at det blir opp til hvert fakultet å opprette slike utvalg, ut fra de behovene man har. Ut fra vår høring er det bare HV som støtter opp om forslaget fra utdanningsdirektøren: «Når det gjelder studieprogramutvalget, har vi ingen kommentarer til hverken mandatpunkter eller medlemmer utover å si at vi imøteser etableringen av en fakultær arena hvor Utdanningsavdelingen og Biblioteket inviteres inn til spennende diskusjoner og samtaler til beste for UiS med stor glede». Både IS og NHS vurderer utdanningsdirektørens forslag om studieprogramutvalg som lite hensiktsmessig med tanke på både mandat og sammensetning, mens IMS foreslår å gjøre endringer i studieprogramutvalgets sammensetning og mandat. HHUiS skriver følgende: «Men spørsmålet er først og fremst om et utvalg med et slikt mandat er hensiktsmessig? Hvilken beslutningsstøtte trenger dekan knyttet til utviklingen av studieprogrammene? Slik utvalget beskrives i brevet, er det til forveksling likt kvalitetsutvalget som HHUiS tidligere var en del av ved SV-fakultetet. Kvalitetsutvalget fungerte dårlig, og er ikke et utvalg HHUiS på eget initiativ ville etablert. Det dekan trenger for å gjøre informerte beslutninger, er en velfungerende programledelse. Studieprogramlederne er tilstrekkelige i så måte ikke minst med det mandatet som høringsbrevet gir. Sammen med prodekan for undervisning vil studieprogramlederne forestå løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Større endringer i programstrukturer med vesentlige ressurskonsekvenser vil bli lagt fram for fakultetsstyret, mens

212 øvrige beslutninger i studiekvalitetsarbeidet gjøres av dekan i samråd med programledelsen. HHUiS anser slik at studieprogramutvalget som beskrives er uhensiktsmessig, og innebærer en overdreven byråkratisering av det som bør være dynamiske utviklingsprosesser. Vi vil ha mindre byråkratiske beslutningsstrukturer rundt denne formen for utviklingsarbeid.» Saksbehandler: Lene Katrine Hoff

213 Høringssvar fra Teknisk-naturvitenskapelig fakultet Dato: Sak: 17/ Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene Vi viser til ovennevnte høringsbrev. Saken har vært på sirkulasjon til høring ved det teknisknaturvitenskapelige fakultet ved UiS, og er blitt diskutert i ledermøte ved TN den Fakultetet har følgende kommentarer: Styrevedtak av 8. juni 2017, sak 44/17 angir at: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» Samtidig står det i instituttlederes stillingsbeskrivelse at: «Instituttleder har undervisningslederansvar og ansvar for videreutvikling av kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Instituttleder skal arbeide med utvikling av et godt læringsmiljø». Innføring av studieprogramleder vil bli et viktig tiltak for å avlaste instituttleder mhp detaljert og studienær koordinering og oppfølging av det enkelte studieprogram. Det er likevel fortsatt instituttleder som skal ha det overordnede ansvaret for det enkelte studieprogram. Myndigheten for beslutninger ligger pr idag hos dekan, etter råd fra Kvalitetsutvalg og prodekan undervisning. Selv om Kvalitetsutvalget skal erstattes med et Studieprogramutvalg, vil sistnevnte fortsatt ha en koordinerende og rådgivende rolle, og beslutningsmyndigheten fortsatt ligge hos dekan. På denne bakgrunn er det uheldig at det i høringsnotatet (andre avsnitt, side 2) står : «Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling». Å gi studieprogramleder myndighet til å fatte slike beslutninger kan komme i konflikt med instituttleders ansvar for studieprogrammene og dekans beslutningsmyndighet. Det vil også komme i konflikt med styrevedtaket om ingen ledelsesnivå under instituttleder. Formuleringen kan nok gis tolkninger om at slik myndighet er kun den som blir delegert av enhetsleder, men for at det ikke skal gis rom for misforståelser, foreslås følgende alternative formulering: «Studieprogramleder skal ha mandat innenfor de rammer som er fastsatt av enhetsleder - til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling» Eric Brun Prodekan undervisning, Teknisk-naturvitenskapelig fakultet

214

215

216