Kvalitetsrapport for 2015

Transkript

1 Kvalitetsrapport for 2015 Handelshøgskolen ved UiS

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2 2. Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS 3 3. Studieprogrammene 5 4. Undervisning 6 5. Vurderingsformer 8 6. Forskning 9 7. Gjenstående tiltak Innledning Rapporten reflekterer rundt arbeidet med studiekvalitet i henhold til følgende punkter: Studieprogrammene Undervisning Vurderingsformer Forskning Rapportens kapittel 2 er en tabell med nøkkeltall som viser utviklingen ved HHUiS i perioden Siden rapporten skal være ferdigstilt allerede i januar, foreligger ikke tallene for 2015 på alle områder. Tall hvor det har vært en positiv utvikling er markert med grønn farge. Negativ utvikling er markert med rødt. Tallene er i all hovedsak hentet fra Database for høyere utdanning (DBH), men også fra saksbehandlersystemet Felles studentsystem (FS) og andre styringsdokumenter ved fakultetet og UiS. Tidligere kvalitetsrapporter har beskrevet tiltak for kommende studieår. Årets rapport er satt opp på annet vis. Strategidokumentet vårt, som gjelder for , har en rekke tiltak som er forventet gjennomført i perioden. Helt sist i kvalitetsrapporten er derfor de gjenstående tiltakene summert opp. Det overordnede målet for HHUiS er å bli EQUIS-akkreditert av EFMD (European Foundation for Management Development). EQUIS er EFMDs system for kvalitetssikring av ledelsesutdanninger, og gjelder på institusjonsnivå. Første steg på veien mot en slik akkreditering er en EPAS-akkreditering av det toårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon et arbeid som er godt i gang. 2

3 2. Tallenes tale nøkkeltall for HHUiS Publikasjonspoeng 19, ,7 23,3 Antall publikasjoner nivå Antall publikasjoner nivå Aktive Ph.D.-studenter Uteksaminerte Ph.D.-studenter Utvekslingsstudenter totalt Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter Opptakstall (nye studenter) Antall registrerte studenter Antall studieplasser totalt (ikke EVU) Studieplasser bachelor ØKAD Søkertall totalt bachelor ØKAD Søkertall førsteprioritet bachelor ØKAD Primærsøkere per studieplass 5,3 4,5 4,5 3,9 3,9 bachelor ØKAD Opptaksgrense bachelor ØKAD 49, ,6 49,1 48,3 (Ordinær kvote) Studieplasser bachelor RETTSVIT Søkertall totalt bachelor RETTSV Søkertall førsteprioritet bachelor RETTSV Primærsøkere per studieplass 22,7 8,6 6,2 5,33 5,02 bachelor RETTSV Opptaksgrense bachelor RETTSV 54,1 52,6 54,5 53,6 (Ordinær kvote) Studieplasser bachelor REGNSKAP Søkertall totalt bachelor REGN Søkertall førsteprioritet bachelor REGN

4 Primærsøkere per studieplass 2,5 2,3 2,4 2,2 3,6 bachelor REGN Opptaksgrense bachelor REGN 48,3 46,3 47,5 46,1 48,8 (Ordinær kvote) Studieplasser master femårig Søkertall totalt master femårig Søkertall førsteprioritet master femårig Primærsøkere per studieplass 3,8 4,8 4,4 4,6 5 master femårig Opptaksgrense master femårig 49,2 51,5 51,1 50,5 52,7 Studieplasser master toårig Søkertall totalt master toårig Søkertall førsteprioritet master toårig Primærsøkere per studieplass 4,7 5,5 5,8 5,6 5,1 master toårig Opptaksgrense master toårig 2,9 3,0 3,3 3,2 3,2 (konkurransepoeng, 5=A, 4=B osv) Studiepoengproduksjon per 44 42,5 42,6 44 student ved instituttet Gjennomføringsprosent (iht. 79, ,3 78,9 utdanningsplan) Antall forsinket sensur Antall ansatte (hele stillinger) 39,3 44, ,5 51,9 Antallet ansatte (alle 27 27,6 30,4 31,2 32,1 ansettelsesforhold) med førstekompetanse Prosentvis andel 68,7 61, ,8 førstekompetente Antall professorer 8,8 9, ,7 Prosentvis andel professorer 12, ,5 26,3 28,3 Studenter per årsverk i UFFstillinger Studenter per årsverk i UFFstillinger SV-fak Studenter per årsverk i UFFstillinger UiS Studenter per årsverk i UFFstillinger nasjonalt (universiteter) 24,2 23,4 21,4 21,9 18,1 18,1 18,1 18,7 13,7 13,9 14,1 14,3 8,5 8,6 8,8 8,8 4

5 3. Studieprogrammene Søkertall: I 2015 var det seks studieprogram ved HHUiS: Bachelor i regnskap og revisjon Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i rettsvitenskap Master i økonomi og administrasjon (toårig) Master i økonomi og administrasjon (femårig) Executive Master in Business Administrasjon (etter- og videreutdanning) Alle studieprogrammene har svært gode søkertall; noen av de mest populære studiene ved UiS finnes ved HHUIS: Både bachelorprogrammet i rettsvitenskap (3.plass) og det femårige masterprogrammet i økonomi og administrasjon (6. plass) er inne på listen (Samordna opptak) over de ti vanskeligste studiene å komme inn på ved UiS. Listen over studier som har mest søkere (sortert etter førsteprioritetssøkere), viser at bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon (2. plass), bachelorprogrammet i rettsvitenskap (3. plass), bachelorprogrammet i regnskap og revisjon (6. plass) og det femårige masterprogrammet (10. plass) alle er inne på topp ti. Det toårige masterprogrammet i økonomi er ikke en del av Samordna opptak (opptaket skjer lokalt ved UiS), men også her er opptakstallene stabilt høye. Program- og emnerevisjon: Revisjonen av program og emner gjeldende for studieåret ble som vanlig gjennomført høsten I utgangspunktet skal kvalitetssikringen av programstrukturer og emneinnhold være god nok: Koordinatorer, emneansvarlige og administrasjonen (både lokalt og ved fakultetsadministrasjonen) har alle sentrale roller i dette. Like fullt opplever vi jevnlig at emner sendes videre med uklarheter, spesielt knyttet til vurderingsform. Dette skaper tidvis problemer som er tidkrevende å løse, samtidig som det skaper frustrasjon både hos lærere og studenter. For å ha det nivået av tillit som er nødvendig for å drive gode studieprogram, er det svært viktig at emnebeskrivelsene gir en god avklaring av forventninger og krav. Her har HHUiS en utfordring. Slik bildet er nå, skyldes nok noe av dette at emnene i for stor grad «eies» av faglærerne som til enhver tid underviser dem. Koordinatorene har ikke i tilstrekkelig grad tatt ansvaret for å sikre at alle emnebeskrivelsene er gode nok. Administrasjonen må også bli bedre på å returnere emner som ikke oppleves å være presise nok i sine beskrivelse. Fortsatt er presentasjonen av emnene svært sprikende, til tross for at det er et uttalt ønske å få etablert et helhetlig uttrykk. I fjorårets kvalitetsrapport sto følgende: «Noen skriver mye, noen skriver lite; noen tar seg tid til å gi beskrivelsene en hensiktsmessig språkdrakt, mens andre igjen ikke vektlegger den språklige utførelsen i særlig grad. Ved neste revisjonsrunde vil det derfor være behov for å harmonisere struktur og språk, slik at programmene oppfattes som helhetlige produkter». 5

6 Emnerevisjonen blir i tillegg ofte svært reaktiv; den starter gjerne ikke før et stykke inn i høstsemesteret, slik at det blir liten tid til å utvikle virkelig gode emnebeskrivelser, og ikke minst jobbe med det pedagogiske opplegget som er grunnstrukturen i alt dette. I tillegg blir det liten tid til diskusjoner om hvilke emner som skal gå, hvilke som bør legges ned og hvilke nye emner som må jobbes fram; det blir rett og slett liten tid til å diskutere helheten i programmene. Det revisjonsmessige ved utviklingsarbeidet er for framtredende: Det blir ofte små og ikke godt nok gjennomtenkte endringer som gjøres i siste liten for å karikere dette noe. Programutvalg og studieledere HHUiS har derfor sett nødvendigheten av å gjøre endringer i arbeidet med utviklingen av studieprogrammene. I styremøtet ved HHUiS ble det vedtatt å etablere programutvalg ledet av studieledere. I desember 2015 ble studielederne pekt ut, og arbeidet med å få på plass programutvalgene skal være ferdig ved utgangen av januar 2016, slik at arbeidet her kan startes opp fra og med februar. Programutvalgene skal ha det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av studieprogrammene og påse at de til enhver tid er faglig og pedagogisk best mulig tilpasset nåværende og framtidige behov i arbeidsmarkedet. Dette skjer blant annet gjennom den årlige program- og emnerevisjonen, hvor utvalget for øvrig har ansvaret for å utvikle programmet og emneporteføljen i tråd med de føringer som ellers gis av UiS og/ eller HHUiS. Utvalget skal også påse at de ressurser som er allokert til programmet utnyttes best mulig. I første omgang etableres det ikke programutvalg og studieleder for EVU-programmet Executive Master in Business Administrasjon (EMBA). Selv om programmet eies av HHUiS, administreres det via UiS EVU og følger andre rutiner når det gjelder program- og emnerevisjon. Det skal like fullt på plass et programutvalg her også, ikke minst fordi det er viktig å ha en kollektiv kontroll på utviklingen av programmet. 4. Undervisning Undervisningskvalitet: Econa, interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrative fag, gir årlig ut en rapport om økonomiutdanningene i Norge. Rapporten i 2015 (Om tidsbruk, opplevd studiekvalitet og ambisjoner for fremtiden) viser blant annet at studentene gir HHUiS en skår under gjennomsnittet på «tilfredshet med det pedagogiske opplegget». Samtidig gir studentene en skår over snittet på spørsmål om foreleserne holder gjennomgående høy kvalitet. HHUiS evaluerer selv alle emnene hvert semester, også i For flere av emnene er svarprosenten riktignok svært lav, men resultatene viser at studentene er godt fornøyd med undervisningen i de fleste emnene, men at det er noen som skiller seg negativt ut. Et av spørsmålene i undersøkelsen er «Synes du foreleser formidlet sin kunnskap på en god måte?», og her var snittet 5,07 for våren 2015, mens snittet for høstsemesteret var 4,97 på en skala fra 1-7. Det er viktig med en gjennomgang av de emnene som får dårlig evaluering. Styret ved HHUiS (4.3.14) har tidligere vedtatt et oppfølgingssystem som skal følges i slike saker. For å sikre at den faglige staben er pedagogisk oppdatert, er det etablert en nedre grense for hva som er god nok 6

7 undervisning. Med andre ord: Skårer en ansatt under et bestemt nivå på en indikator i spørreskjemaet som måler den totale opplevelsen, skal følgende tiltak vurderes: 1. Samtale med leder for å avklare situasjonen. 2. Veiledning gjennom UNIPED-miljøet ved UiS og/ eller UNIPED-kurs. 3. Kollegaveiledning; vedkommende settes sammen med en ansatt med gode resultater og gjennomgår undervisningsopplegget. 4. Kollegastøtte; en ansatt med gode resultater veileder vedkommende i forkant av neste undervisning og bisitter i undervisningen for å kunne gi tilbakemeldinger underveis og i etterkant. Listen over tiltak er i prioritert rekkefølge. Samtale med leder skal alltid gjennomføres, deretter forsøkes tiltakene i den rekkefølgen de er oppgitt. HHUiS har jevnlige møter med linjeforeningene knyttet til studieprogrammene våre (JUFO, ØSF og MASTØK), blant annet for å få informasjon om hvordan undervisningen fungerer. Studentene blir også representert i programutvalgene. Rammebetingelser: HHUiS har etablerert en ramme for undervisningsaktivitet på fem timer per studiepoeng. Hver enkelt faglærer må i utviklingssamtalene legge fram en plan for sin undervisning kommende studieår som viser at dette er oppfylt. Veiledning: Våren 2014 fikk studentene som skulle skrive bachelor- og masteroppgaver tilbud om kurs i generell akademisk skriving (tre timer for bachelor og tre timer for master). I tillegg ble det gjennomført fagområdespesifikke innledningskurs rettet mot samme målgruppe fra og med våren Dette er grep som sikrer at studentene kommer raskere i gang med oppgaveskrivingen. I tillegg vil en slik strukturert inngang til veiledningen gjøre den betydelige veiledningsbelastningen ved HHUiS noe lettere. For det er mange studenter som skal veiledes, og det er en utfordring å foreta en rettferdig fordeling hvert studieår. Fordelingen må gjennomføres på et vis som ikke går ut over kvaliteten på veiledningen. Av ulike grunner vil enkelte ha behov for noe mindre veiledning i perioder (eksempelvis grunnet oppstart av store prosjekter eller stor undervisningsbelastning). Det er også slik at studentene ofte har klare faglige preferanser som legger føringer på hvem som tildeles som veileder. Fra og med studieåret ble uttaksskjemaene for bachelor- og masteroppgavene endret slik at standardvalget for studentene er å skrive sammen to og to. Det ble også gjort en vurdering av alles veiledningsbelastning de siste fem årene, slik at de som har hatt mye veiledning tidligere fikk mindre dette året. Deretter ble det gjort en fordeling som også forsøkte å ta hensyn til studentenes ønsker. Fordelingen ble jevnere enn tidligere, og håpet er at en slik fordelingsmåte oppfattes som tilstrekkelig rettferdig. For hverken ansatte eller studenter tjener på at noen veileder mye mer enn andre over tid. 7

8 Utviklingssamtalen: For øvrig følges undervisningen opp individuelt i utviklingssamtalene som har følgende oppsett: Undervisning Gjennomgang av evalueringer Iverksetting av tiltak ved behov Forskning Administrasjon Gjennomgang av årsrapport og forskningsstatistikk Statusgjennomgang Justering av forskningstid ved underproduksjon Arbeidsplan Eventuelt Gjennomgang av gjeldende arbeidsplan Andre forhold gjeldende arbeidssituasjonen Eventuelle justeringer i plan Eventuelt avtale ny samtale ved behov 5. Vurderingsformer Karakterfordeling: Karakterfordeling, A: 14,2 14,3 15,1 14, Karakterfordeling, B: 23,7 24,1 23,4 23,7 26,6 27,5 Karakterfordeling, C: 28,2 28,4 29,7 28,2 29,3 29,1 Karakterfordeling, D 15,3 16,6 16,5 15,3 15,2 14 Karakterfordeling, E 8,9 8,7 8,1 8,9 8,1 7,9 Karakterfordeling, F 9,7 7,9 7,1 9,7 6,7 5,5 Det gis relativt mye A og B i enkeltemner, ikke minst er dette gjeldende for bachelor- og masteroppgaver. Nasjonalt oppfattes karaktersettingen på bachelor- og masteroppgaven som svært problematisk, og Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA) har jobbet aktivt med å få universiteter og høgskoler til å ta problemet tilstrekkelig på alvor. Fra og med våren 2015 ble vurderingskriteriene for bachelor- og masteroppgaver lagt ved alle utsendinger til sensorer både interne og eksterne. Dette for å helt tydelig fortelle hva som skal vektlegges i karaktersettingen. Dette er neppe tilstrekkelig, slik at HHUiS vil følge dette nøye framover. Nye tiltak for å sikre riktigere karaktersetting på denne typen oppgaver vil bli vurdert. 8

9 Klagesaker: Klager på karakter Klager på karakter til gunst for student Klager på karakter til ugunst for student Forskning Forventet forskningsproduksjon ved HHUiS skal være ett poeng i gjennomsnitt per år - sett over en femårsperiode. Det er også satt et individuelt minstekrav på 0,33 poeng. Det skal iverksettes tiltak for de forskerne som har problemer med å nå minstekravet. Hvilke tiltak som er nødvendige, avtales i forbindelse med den årlige utviklingssamtalen. Dersom tiltakene ikke har ønsket effekt, og forskningsproduksjonen forblir under minstekravet, vil gjeldende forsker kunne få redusert sin forskningstid på bekostning av mer undervisning og/ eller administrasjon. Publikasjoner på toppnivå kan kompensere for minstekravet. Fra og med januar 2015 gis det også individuell bonus i form av kroner i driftstilskudd per publiseringspoeng. Fra 2013 til 2014 var det en reell nedgang i publikasjonspoeng ved HHUiS. Dette trenger ikke være alarmerende, fordi mye tyder på at produksjonen av publikasjonspoeng øker kraftig for Kvalitetsrapporten utarbeides på et tidspunkt hvor tallene for 2015 fortsatt ikke er klare, men basert på det som er rapportert til nå er det ganske sikkert en økning også i forhold til nivået i Det kan derfor være lurt å se på utviklingen i forskningsproduksjon kollektivt over noe tid, ikke fra år til år Publikasjonspoeng 19, ,7 23,3 Antall publikasjoner nivå Antall publikasjoner nivå

10 7. Fra Strategidokumentet gjeldende for : Gjenstående tiltak Videreutvikle undervisningsmetoder, læringsformer, vurderingsformer, veiledning og læringsarenaer med siktemål å fremme fremragende undervisning Studentene skal jobbe med relevante problemstillinger fra, og i samarbeid med, arbeidslivet og de bransjer vi utdanner til Inkludere bachelor- og masterstudenter i aktive forskergrupper Utnytte forskernes internasjonale nettverk til beste for studentene Stimulere studentenes entreprenørskapsaktiviteter internt og i samarbeid med Ipark og andre eksterne aktører Igangsette tiltak for økt gjennomstrømning og redusert frafall i studieprogrammene Tilrettelegge for utvekslingsstudier for bachelorprogram i rettsvitenskap Øke antallet inn- og utreisende studenter Etablere avtaler om partnerskap med utvalgte internasjonale utdanningsinstitusjoner Jobbe med utviklingen av en karriereservice for egne studenter Sikre en tettere integrering av studenter og institutt på campus Øke vitenskapelig publisering i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Delta aktivt i det internasjonale forskerfellesskapet Etablere stimuleringsordninger for yngre fremragende forskere Profilere våre sentre innen entreprenørskap og innovasjon Styrke samarbeidet med finansnæringen i Stavanger, blant annet gjennom Stiftelsen for Anvendt Finans (SAFI) Etablere eget alumninettverk lokalt ved HHUiS Delta i relevante regionale kompetanseklynger og Norwegian Centres of Expertise (NCE) Systematisk arbeid for å forbedre kontaktflaten mot sentrale næringslivsaktører gjennom Etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Kontinuerlig kompetanseutvikling - blant annet med sikte på utvikling og bruk av moderne undervisningsmetoder Jobbe mot EQUIS-akkreditering Få på plass et evalueringssystem for administrative støttefunksjoner ved UiS Ytterligere økning i den totale eksterne finansieringen gjennom gode søknader til Forskningsrådet og EU og annen bidrags- og oppdragsvirksomhet 10

11 11 Handelshøgskolen ved UiS Kvalitetsrapport 2015