Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring

Transkript

1 Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring

2 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: telefaks: trykk: konsis grafisk as ABM-utvikling 2006

3 digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring prosjektrapport versjon 2

4 innhold 0 Sammendrag og innledning sammendrag innledning bakgrunn for prosjektetableringen motivasjon visjon overordnete mål hovedmål delprosjektene utredningen pilot organisering prosjektperiode rapportens oppbygging og bidragsytere referanser Mot en felles praksis og forståelse to sektorer med ulik begrepsforståelse? den vanskelige dialogen bibliotekets informasjonsomgivelser ulike roller identifisering av felles oppgaver et norsk hvileår referanser status innen utdannings- og kultursektoren utdanning.no utdanning.no sanu referanser nasjonalbiblioteket nasjonalbiblioteket som digitalt bibliotek strategi status for nb s samling i dag status samlinger eksempler på materiale digitalisering rettigheter og juridiske forhold programmet norsk digitalt bibliotek (ndb) visjon ambisjon innsatsområder referanser e standard-prosjektet referanser et felles rammeverk som brobygger mellom utdanning og bibliotek det skjer noe ute som får virkning her hjemme vil utviklingen mot et felles rammeverk bygge broer mellom utdanning og bibliotek? building the info grid imens her hjemme programmet norsk digitalt bibliotek og e norge referanser ulike kompetanser hvordan arbeide sammen? kommunikasjon mellom systemløsninger teknologien et verktøy for formidling og kommunikasjon digital kompetanse hvem veileder på kunnskapsstigen? referanser Navigering i ressurser for læring hvordan defineres en læringsressurs? læringsobjekt definisjon for et formål referanser

5 2.2 navigering tilgang for informasjonssøking metadataskjema hvem klassifiserer ressursene ut fra hvilket formål? referanser emnekart hva tenker emnekartmiljøet? lagvis rammeverk hva kan emnekart bidra med i et biblioteksystem? referanser merking av ressurser tagging versus klassifisering alternative strategier sosial klassifikasjon forskjellen på folksonomier og tradisjonell klassifikasjon behovene for utdanning vs. bibliotek en gang til referanser om normarc og bibliotekenes elektroniske ressurser om praktisk bruk av z39.50, normarc og dublin core og hva har det her med oss å gjøre?! betraktninger rundt utdanning og elektroniske ressurser sett fra bibliotek referanser Tilgjengeliggjøring av digitale ressurser erfaringer fra ibsen-piloten innholdsdata tekst referansedata erfaringene fra utprøvingene i videregående skole referanser formidling og læreplanverket biblioteket utfordres som formidlere i forhold til læreplanverket formidling på nett informasjon på nett kvalitetskrav til nettsteder oppmerksomhetskonkurranse formidling av henrik ibsens forfatterskap mål målgruppe begreper/verdier til bruk i designprosessen ønsker innholdet informasjonsarkitektur interaktiv dramaturgi forslag til skisse for nye piloten referanser læringsressurser i det digitale bibliotek referanser strategier og tiltak for programmet norsk digitalt bibliotek også som ressurs for utdanningssektoren nettbaserte tjenester, digitalt innhold og digital infrastruktur status og utfordringer strategier og tiltak gi og videreutvikle tilgang til eksisterende digitalt innhold og nettbaserte tjenester digitalisere viktige norske innholdsressurser utvikle biblioteksektorens digitale infrastruktur formidling av innhold og tjenester status og utfordringer videreutvikle biblioteket som læringsarena Utfordringer og tilrådinger utfordringer semantiske utfordringer frbr-modellen organisatoriske utfordringer tekniske utfordringer referanser tilrådinger tilrådinger på semantisk nivå tilrådinger på organisatorisk nivå tilrådinger på teknisk nivå økonomiske tilrådinger referanser Referanser

6 .0 sammendrag og innledning 0.1 Sammendrag prosjektgruppa Rapporten har beskrevet hvordan kultur- og utdanningssektoren kan samarbeide for å øke tilgjengeliggjøringen av digitale læringsressurser for elever og lærere på videregående skole, ansatte, forskere og studenter ved høyere utdanninger og den allmenne bruker. Hovedfokus har vært på samarbeid mellom bibliotek- og utdanningssektoren og at brukerens roller fra grunnskole, høyere utdanning og videre gjennom livslang læring bør ses i et helhetsperspektiv. Prosjektet har konsentrert seg om å drøfte fire områder. Det er områdene 1. Mot en felles praksis og forståelse 2. Navigering i ressurser for læring 3. Tilgjengeliggjøring av digitale læringsressurser for kultur og læring 4. Utfordringer og tilrådinger Vi har i stor grad tatt utgangspunkt i diskusjonene i gjennomførte møter og arbeidsgruppeseminar i prosjektet når vi i rapporten har drøftet utfordringer for et bedre samarbeid mellom sektorene. Vi har tatt for oss sektorenes ulike begrepsbruk om samme saker, ulike roller i forhold til brukeren og forskjeller i kompetanse. Vi har sett på begrepet digital læringsressurs og mulige definisjoner. Prosjektet har også sett muligheter for samarbeid om standarder, formater og beskrivelse av dokumenter. Erfaringer med utvikling av piloten ved Nasjonalbiblioteket og testingen ved Kongsberg videregående skole viste at biblioteksektoren har utfordringer i forhold til formidlingen av det mangfoldige innholdet. Vi har stilt spørsmål om hva et bibliotek skal levere, hvor bibliotekarens informasjons- og formidlingskompetanse kommer inn, lærerens pedagogiske kompetanse og hvordan kommer kompetanse om formidling på nett inn? Vi engasjerte designer Sigrun Giil for å være kompetansen om formidling på nett, og hun har skrevet en artikkel om temaet og gitt oss et eksempel på hvordan ønskene fra mottaker (her: elever og lærere ved Kongsberg videregående skole) kan imøtekommes. Strategier og tiltak for programmet Norsk digitalt bibliotek er presentert for å gi et bilde av den digitale framtiden mot I strategiutkastet til programmet og i tilrådingene i denne rapporten, er samarbeid mellom sektorene arkiv, bibliotek, museum og utdanningssektoren framhevet som svært nødvendig for å møte brukerens behov på en enhetlig måte, samtidig som de samlede økonomiske ressursene vil utnyttes bedre. Vi har i kapittel 4 skissert veien videre for et samarbeid mellom sektorene der vi framhever disse tilrådingene om samarbeid: semantisk nivå om konkrete tjenester organisatorisk nivå om o utviklingsmodeller der forskningspreget arbeid går parallelt med utvikling av tjenester for brukeren. Her ser vi for oss en utvikling

7 der utviklingsprosjekt innen program for Norsk digitalt bibliotek og utviklingsprosjekt innen Program for digital kompetanse finner mange felles utfordringer som kan løses i samarbeid. Samarbeidet krever konkrete tiltak som er foreslått i kapittel 4.2. o samarbeid for å få pedagogisk formidling av innhold i tjenestene teknisk nivå: o metadata og søketjenester o repositorieløsninger basert på åpen kildekode o tjenesteorientert arkitektur o tilgjengeliggjøring av data fra bibliotekløsninger til digitale læringsplattformer bør prøves ut i forhold til læreplanens kunnskapsorganisasjon o brukergrensesnitt og tilgjengelighet for alle o semantiske web-teknologier som for eksempel emnekart o etablere en service- og informasjonsside for utvikler tilknyttet hvert nettsted i sektoren o måling av bruk av tjenester på nett økonomisk nivå o samarbeid på tvers nasjonalt, regionalt og lokalt Felles for alle tilrådingene er at det er viktig at erfaringer fra internasjonale aktører på de ulike fagfeltene også inkluderes i arbeidet framover. 0.2 Innledning Anett Kolstad Bakgrunn for prosjektetableringen Motivasjon Det er en politisk målsetting å øke tilgangen til kvalitetssikret digitalt materiale for alle. I dette prosjektet var utgangspunktet at det var interessant å se på hvordan kultur- og utdanningssektoren kan samarbeide for å øke tilgjengeliggjøringen av digitale læringsressurser for elever og lærere på videregående skole, ansatte, forskere og studenter ved høyere utdanninger og den allmenne bruker. Brukerens roller fra grunnskole, høyere utdanning og videre gjennom livslang læring bør ses i et helhetsperspektiv. Det er to fagkulturer som har utviklet ulike tjenester både teknologisk og med hensyn til grad av pedagogisk tilrettelegging og brukervennlighet. Det er samtidig flere problemstillinger som er sammenfallende. Blant disse inngår beskrivelse av dokumenter (metadata), produksjon av innholdsressurser, håndtering av rettighetsproblematikk og tilgang til innholdet. Det er behov for faglig koordinering for at ressursene skal utnyttes best mulig på tvers av sektorene. Behovet for et slikt samarbeid er identifisert og omtalt i blant annet enorge 2009 det digitale spranget (2005) enorge/bn.html Kultur for deling : forslag til en samlet portalstrategi for utdanningssektoren (2005) Program for digital kompetanse (2005) St. meld. nr. 48 ( ). Kulturpolitikk fram mot regpubl/stmeld/ /dok-bn.html Visjon Visjonen var å tilrettelegge en digital læringsressurs i samarbeid mellom kultur-, utdanningsog biblioteksektoren slik at den når målgruppene innen videregående opplæring Overordnete mål Prosjektet skulle prøve ut samarbeidsformer mellom kultur-, bibliotek- og utdanningssektoren for sammen å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre læringsressurser som kan nyttiggjøres i kultur-, bibliotek- og utdanningssektoren. Et av formålene var å øke tilgangen til digitale læringsressurser gjennom sektorene, samt å tilrettelegge læringsressurser med innhold fra biblioteksektoren slik at de ble lett tilgjengelige for målgruppene Hovedmål Hovedmål 1: Økt samarbeid for å bidra til at nasjonale innholdsressurser tilrettelegges for bruk i kultur-, bibliotek- og utdanningssektoren ved at strategiprosesser som pågår innenfor de to sektorene møtes, og at man kan påvirke disse og samordne. Hovedmål 2: Gjennom å få til en bedre koordinering mellom kultur-, bibliotek- og utdanningssektoren skal brukerne få lettere tilgang til digitale innholdsressurser både til læring og kulturell bruk. Hovedmål 3: Etablere en læringsressurs med utgangspunkt i en begrenset del av Nasjonalbibliotekets elektro-

8 niske tekstmateriale og andre relevante kilder for å identifisere utfordringer og prøve ut konkrete løsninger Delprosjektene Prosjektet ble delt i to deler fordi det var interessant å belyse problemstillingene i teori og praksis, og finne sammenhenger. I utredningsdelen ble aktuelle problemstillinger drøftet, mens flere av dem ble testet ut i praksis i piloten på digital læringsressurs. Vi har hatt fokus på hvordan bibliotek- og utdanningssektoren kan samarbeide bedre for å gi god tilgjengelighet til innhold i digitale læringsressurser. Fokuset har dermed blitt snevret inn fra kultursektoren til biblioteksektoren i løpet av prosjektperioden, fordi kjennskap til denne sektoren var større i prosjektgruppa. Likevel har innholdsressurser fra andre deler av kultursektoren, eksempelvis arkiv og museum blitt berørt. Status, utfordringer og anbefalinger er beskrevet i denne rapporten Utredningen Denne utredningen kalles heretter rapport. For å understøtte utredningsarbeidet ble det gjennomført tre arbeidsgruppeseminarer som hadde disse temaene: 17. mars 2005: Mot en felles begrepsforståelse Referat fra arbeidsgruppeseminaret: utredning/referatarbeidsgruppeseminar htm 2. og 3. juni 2005: Merking av og navigering i bibliotek- og læringsressurser Referat fra arbeidsgruppeseminaret: laringsressurs.norskdigitaltbibliotek.no/utredning/referat pdf 3. oktober 2005: Tilgjengeliggjøring av digitale ressurser internasjonale erfaringer Referat fra arbeidsgruppeseminaret: Norge sakker etter ory=05/10/09/ Pilot I oppstarten av prosjektperioden hadde Nasjonalbiblioteket valgt ut Jonas Lie som innhold i piloten. Det ble endret underveis til Henrik Ibsens forfatterskap fordi det passet bedre som innhold i piloten av flere grunner. Temaet Ibsen passet godt med læreplanmål for norskfaget for dette trinnet, i tillegg til at Ibsen er et aktuelt tema for Nasjonalbiblioteket i Ibsen-året Piloten ble testet av 10 lærere og 150 elever ved Kongsberg videregående skole for å få et realistisk bilde av brukerens oppfatning av hvordan læringsressursen fungerte. Kongsberg videregående ble valgt fordi de er en av skolene som deltar i Den digitale skole. Alle elever skal opp til avgangseksamen i norsk med IKT, og de henter oppgaver på nettet og leverer på nettet. Lærere og elever ved Kongsberg videregående skole har hver brukt fra to til fem skoletimer på testingen. I tillegg har lærerne brukt en del tid for seg selv. Alle elevene har egne bærbare PC-er og er vant til å jobbe selvstendig og prosjektrettet, til å orientere seg ved hjelp av Internett og til å vurdere kilder. Se også rapporten fra testingen ved Kongsberg videregående skole (Vindenes 2005) Organisering Prosjekteier: Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Kultur- og kirkedepartementet (KKD), Utdanningsog forskningsdepartementet (UFD) Styringsgruppe: Anett Kolstad, programmet Norsk digitalt bibliotek ved Statens senter for arkiv, bibliotek og museum ABM-utvikling Jan-Arve Overland, Utdanning.no, fram til Trond Hanssen, Utdanning.no, fra Tore Hoel, estandard-prosjektet, Høgskolen i Oslo Svein Arne Brygfjeld, Nasjonalbiblioteket Prosjektkoordinator for hele prosjektet: Jan-Arve Overland, Utdanning.no, fram til Anett Kolstad, programmet Norsk digitalt bibliotek, ABM-utvikling, fra Prosjektansvarlig for delprosjektene: Delprosjekt utredning: Tore Hoel, estandardprosjektet, Høgskolen i Oslo Delprosjekt pilot: Espen Ore, Nasjonalbiblioteket Prosjektgruppe: I rapporten har vi referert til Prosjektgruppa som ansvarlig for noen kapitler. Det er de prosjektdeltakerne som har deltatt i arbeidet med utredningen fra : Tore Hoel, Trond Hanssen, Svein Arne Brygfjeld, Espen Ore og Anett Kolstad.

9 Prosjektperiode Prosjektet startet 1. januar 2005 og ble avsluttet 25. januar Den økonomiske rammen for prosjektet var beregnet til kr ,- inkludert egeninnsats fra de deltakende institusjoner. Nærings- og handelsdepartementet støttet prosjektet med kr ,-, mens Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet støttet prosjektet med kr ,- hver. Det planlegges et avsluttende seminar i april 2006 for presentasjon av prosjektets resultater i stedet for i januar/februar som var skissert i prosjektplanen (Tilgjengelig-prosjektet 2005) Rapportens oppbygging og bidragsytere Rapporten består av fire deler: 1. Mot en felles praksis og forståelse 2. Navigering i ressurser for læring 3. Tilgjengeliggjøring av digitale læringsressurser for kultur og læring 4. Utfordringer og tilrådinger I kapittel 1 har vi tatt for oss forskning som handler om at sektorene bruker ulike begreper om samme sak og at vi har ulike roller og kompetanser. Status innen arbeidsfeltet til hver av de samarbeidende partene blir beskrevet, men også internasjonale føringer og betydningen av dem i Norge. I kapittel 2 har vi i stor grad tatt utgangspunkt i diskusjonene i møter og arbeidsgruppeseminar omkring navigering. Her gjør vi et forsøk på definering av begrepet digital læringsressurs i et av underkapitlene, mens de andre drøfter ulike sider og muligheter ved samarbeid om beskrivelse av dokumenter, formater og standarder. I kapittel 3 beskrives innholdet i piloten på en digital læringsressurs, formidling på nett og det digitale bibliotek. Piloten ble utviklet ved Nasjonalbiblioteket og testet ved Kongsberg videregående skole. Læringsressursen består av et mangfoldig innhold. I forhold til innhold og formidling, drøfter vi hva det er et bibliotek skal levere og hvor den pedagogiske kompetansen bør komme inn. I kapittel 4 skisserer vi veien videre for et samarbeid mellom sektorene der vi framhever tilrådinger på nivåene semantisk, organisatorisk, teknisk og økonomisk. Utredningen er basert på artikler fra prosjektdeltakerne selv og andre bidragsytere. Rapporten er preget av at det er forskjellige forfattere. Eksterne bidragsytere med egne artikler: Kjell Nilsen, Nordland fylkesbibliotek, også deltaker i teknisk referansegruppe for Norsk digitalt bibliotek ved ABM-utvikling. Sigrun Giil ved Krus Integral design I tillegg har andre ansatte (enn de som har vært prosjektdeltakere) i de samarbeidende institusjonene og prosjekt bidratt med utfylling av kapitler, kommentarer og korrekturlesing Referanser enorge 2009 det digitale spranget (2005). [Online]. Oslo: Moderniseringsdepartementet. Tilgjengelig fra URL: < norsk/tema/itpolitikk/enorge/bn.html> [Lastet ned ] Kultur for deling : forslag til en samlet portalstrategi for utdanningssektoren (2005). [Online]. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra URL: < dep.no/filarkiv/239731/rapport_14.februar_ 2005.pdf > [Lastet ned ] Program for digital kompetanse [Online]. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra URL: < dep.no/ufd/norsk/satsingsomraade/ikt/ /dok-bn.html> [Lastet ned ] St. meld. nr. 48 ( ). Kulturpolitikk fram mot [Online]. Oslo: Kultur- og kirkedepartementet. Tilgjengelig fra URL: < dep.no/kkd/norsk/dok/regpubl/stmeld/ /dok-bn.html> [Lastet ned ] Tilgjengelig-prosjektet (2005). Tilgjengelig : digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring : et samarbeidsprosjekt mellom kulturog utdanningssektoren : prosjektplan (2005). [Online]. Oslo: Tilgjengelig-prosjektet. Tilgjengelig fra URL: < [Lastet ned ] Vindenes, Astrid (2005). Tilgjengelig-prosjektet: Noen erfaringer og synspunkter fra Kongsberg videregående skole. [Online]. Tilgjengelig fra URL: < [Lastet ned ]

10 .1 Mot en felles praksis og forståelse 10

11 1.1 To sektorer med ulik begrepsforståelse? Tore Hoel Tilgjengelig-prosjektet er basert på forestillingen om at vi har å gjøre med to fagmiljøer som man må bygge bro mellom for å få en optimal tilgang til digitale ressurser for læring og kulturaktiviteter. Utdanningssektoren og biblioteksektoren må gå inn i et nytt samarbeid. Til dels har et slikt nærmere samarbeid blitt et direkte resultat av prosjektet, f.eks. ved deltakelse i felles utvalg utenfor prosjektet. Men hva med den felles problemforståelse? I dette kapittelet våger vi å sette søkelys på ulikhetene. Hva er ulikhetene? Kan vi få en felles forståelse av dem, slik at vi kan dra nytte av den energi og produktivitet som ligger i faglig diversitet knyttet opp mot felles mål? De to sektorene er langt fra fremmede for hverandre, selv om biblioteksektoren har en hundreårig historie, mens e-læringsområdet er temmelig nytt. Vår nye digitale hverdag har ikke kommet kastende over oss. Bibliotek- og utdanningsinstitusjoner på ulike nivå har samarbeidet lenge om å gjøre digitale ressurser tilgjengelig. På et tidlig møte i Delprosjekt utredning ble det vist til en felles utredning fra CNI og IMS 1 med tittelen Interoperability between Library Information Services and Learning Environments Bridging the Gaps. Utredningen ført i pennen av Neil Coalition for Networked Information (CNI er en amerikanskdominert organisasjon som består av medlemmer fra høgre utdanning, bibliotek, forlag, myndigheter og industri. IMS Global Learning Consortium (IMS org) er en standariseringsorganisasjon som står bak de fleste spesifikasjonene for læringsteknogi. McLean og Clifford Lynch, har spilt en viktig rolle i engelskspråklige miljøer for å berede grunnen for et nærmere samarbeid om løsninger rundt etableringen av digitale samlinger av læringsressurser. Utredningen ble foreslått som bakgrunn for diskusjonene på arbeidsgruppeseminarene, men ble dessverre ikke diskutert skikkelig der. Vi vil likevel gjengi noen av synspunktene for så å drøfte om dette er problemstillinger som er aktuelle i Norge Den vanskelige dialogen Lynch og McLean hevder at det er flere grunner til at det er en vanskelig oppgave å få til en god dialog: Både informasjons- og læringsfeltene er komplekse i seg selv, og utviklingen går raskt. Ulike interessegrupper har svært forskjellig syn, både på problemområdet og mulige løsninger; og det er politiske og kulturelle spørsmål, for ikke å nevne forhold rundt kontroll, som må vurderes i tillegg til de tekniske spørsmålene. Det er spenninger mellom det å komme med "raske løsninger" etter hvert som problemer oppstår, og å lage bærekraftige løsninger som bygger på åpne og langsiktige rammeverk. Vi har terminologisk forvirring om begrepet "repositorium" og om begreper som er knyttet til å håndtere digitalt innhold. Repositorier er et særlig problem, da mange grupper bygger og definerer systemer som respositorier uten at de har altfor mye til felles. Man er ikke godt orientert om fagdebatt og utvikling som skjer utenfor eget felt. 11

12 De kulturelle sammenhengene er ikke tilstrekkelig forstått. Likevel har de dyptgripende virkninger på de valg som gjøres for teknisk design. Det er for eksempel ikke klart i hvilken grad gjensidig mistro mellom deltakende instanser må bygges inn i løsningene man planlegger. Lynch og McLean har flere punkter. Men listen er lang nok til å tvinge fram en viss edruelighet når det gjelder vår norske harmoni. Det er ikke så lenge siden fagbiblioteket mente at løsningen i å tilrettelegge infrastruktur for informasjon og læring lå i å få et stort bilde av biblioteket på høgskolens førsteside med lenke til deres egne hjemmesider. Så kunne studentene komme til biblioteket og bibliotekarene fikk gjøre jobben med å veilede dem i søking etter det beste fagstoffet. Fortsatt må en lete etter bibliotekets tilstedeværelse i de virtuelle læringsomgivelser som de fleste studenter nå benytter seg av. Det kan være at vi ved å gå bak begreper som "kvalitet", "kvalitetssikring", "læringsressurser" osv. vil kunne avdekke klare meningsforskjeller mellom ulike grupper med røtter i henholdsvis bibliotek- og e- læringsmiljøer Bibliotekets informasjonsomgivelser Lynch og McLean peker på at bibliotekene har skaffet seg betydelig erfaring med å arbeide i distribuerte informasjonsomgivelser. Fokus har vært på publiserte ressurser og lisenser, men det er en økende bevissthet om at det ikke er nok bare å gjøre ressursene tilgjengelige elektronisk, uten å legge til et nytt lag med tjenester. Grunnen til dette er at mange av ressursene ikke henger så godt sammen. Det nytter ikke å legge ansvaret for å få integrert de ulike ressursene over på brukerne; det betyr bare i de fleste tilfellene at ressursene ikke blir utnyttet optimalt. Noen stikkord for hva som hindrer optimal nettilgang til informasjonsressurser: Ressursene er organisert ut fra tilbydernes interesser, ikke ut fra akademiske eller pedagogiske verdier eller hva brukeren foretrekker. Tilgang til tjenestene krever forkjellig innlogging, og tjenestene bruker forskjellige dataskjema, utvekslingsformat osv. Ressurser og tjenester administreres og vedlikeholdes hver for seg og de kan alle ha ulike brukergrensesnitt. For innholdsleverandørene er det viktig å beskytte sine verdier. Dette fører til at brukeridentifikasjon, tilgang og rettighetsadministrasjon håndteres fra tjeneste til tjeneste på en 12 måte som utgjør en vesentlig hindring for bruk. For innholdsleverandørene er det merkevarebygging som står i sentrum. I mange tilfeller kan dette hindre dem i å jobbe for løsninger som gjør det mulig å samle sammen ressurser på en sømløs måte for brukeren. Det er ikke så mye ressursene og tjenestene sier om seg selv til en potensiell bruker. Dette gjør at brukeren må ha betydelig forhåndskunnskap og utholdenhet om hun ønsker å bruke et mangfold av ressurser. Lynch og McNeal konkluderer med at bibliotek og e-læring har felles mange av de funksjonskravene som må stilles for å få til en helhetlig håndtering av det materialet de skal forvalte. F.eks. gjelder dette identifikasjon, hva som skal skje når man taster inn et søkeord eller en adresse, høsting av metadata, distribuert søk osv. Men utfordringene stopper ikke der. For hva med håndtering av dataposter, publisering osv. innenfor det som etter hvert begynner å bli kjent som e-vitenskap? Her har man å gjøre med mye mer dynamiske data, enn det man er vant til fra å håndtere trykt skrift. Etter hvert vokser det også fram en økende forståelse for at man også på e- læringsområdet har å gjøre med sammensatte objekter som skal samles, arkiveres, tilrettelegges for nye sammenhenger osv. og at disse objektene bør eksporteres fra de opprinnelige digitale læringsplattformene og tas vare på i andre publiserings- eller arkivsystemer Ulike roller Tilgjengelig-prosjektet har forsøkt å holde et fokus på ulike roller og rolleforståelse innen bibliotek- og utdanningssektoren. Gjennom valg av tema, innledere og deltakere på arbeidsseminarene har en oppnådd en dialog som har gitt innsyn i hva som er de ulike sektorenes bidrag inn mot en helhetlig digitalt læringsomgivelse. Vi har imidlertid ikke gått særlig systematisk til verks når det gjelder å samle inn slike data eller dokumentere den innsikt vi har vunnet. I fellesutredningen fra CNI og IMS går man gjennom noen enkle bruksscenarier som illustrerer nye krav til samspill. Metoden med å samle inn brukstilfelle kunne vært anvendt også i Tilgjengelig-prosjektet. Vi må imidlertid innse at vi her til lands ikke har kommet så langt at vi har fått definert samspillsarenaene ennå. Først når vi har definert bruksarenaene, kan vi invitere til innsamling av brukstilfeller. La oss kort se på scenariene Lynch og McNeal

13 trekker opp som eksempel på samspill mellom bibliotek- og e-læringsområdet: En foreleser ønsker å lage en sømløs overgang mellom læringsplattformen til en elektronisk tilgjengelig artikkel i biblioteksystemet, for så å føye til en ny lenke til et bredt søk på tvers av flere samlinger der studenten kan lete etter lignende artikler tilgjengelig i fulltekst på nettet. En bibliotekar ønsker å sikre at opphavsrettsforhold er ivaretatt i en samling av ressurser som en foreleser har lagt opp i en læringsplattform, for senere også å ta vare på alle ressurser som legges til samlingen av foreleseren, inklusive pekere til eksternt opphavsrettsbeskyttet materiale. En student ønsker å få lett tilgang til ulike lærings- og informasjonsressurser på universitetet ut fra ulike kontekstbaserte søketeknikker. Den virtuelle referansetjenesten er i stand til å se tidligere mislykkede søk studenten har gjort, hvis han så tillater. En lærer ønsker å få automatisk tilgang til data og datatjenester innen en samling som deles med en annen institusjon, hvor tilgangen til denne samlingen skulle sikre anonymitet for brukerne, men hvor den andre institusjonen trenger å vite at brukeren faktisk er lærer med tilgangsrettigheter ved sin hjeminstitusjon. En IT-direktør ønsker å tilby et enkelt innloggingssted slik at ansatte og studenter får tilgang til alle universitetssystemene de skal kunne bruke. En student som ønsker å friske opp matematikken, har tatt en diagnostisk test for å identifisere hvilke basisbegreper innen matematikken som vedkommende må fokusere på. Hun bruker et automatisk søkesystem som henter fram læringsobjekter som er tilpasset resultatet av testen. En student som leser et skuespill av Shakespeare, strever med å forstå en enetale. Hun bruker en spesiell søketjeneste for å finne fram til andre studenter som strever med det samme, og så arrangeres det slik at de kan diskutere i et dynamisk opprettet diskusjonsforum den kommende uken. Gruppen kan også velge om de vil søke etter en veileder som de kan få med i gruppen. Flere av disse scenariene vil være kjent også fra den norske fagdiskusjonen. Det er imidlertid ingen overordnet strukturert diskusjon om å realisere noen av disse scenariene der bibliotek- og skolemyndigheter deltar. Slik høgre utdanning er organisert i Norge, foregår disse diskusjonene på hver enkelt institusjon. Innen grunnopplæringen er innføringen av IKT i utdanningen kommet såpass kort, at vi bare har sett sporadiske tilløp til diskusjoner som kan føre fram til denne type løsninger Identifisering av felles oppgaver Fellesutredningen fra CNI og IMS kunne vært brukt som en mal av bibliotek- og utdanningssektoren for å gjennomføre en strukturert gjennomgang av felles utfordringer. En del av utfordringene her ville være å komme fram til en god definisjon av institusjonsomfattende infrastrukturkomponenter og insistere på at alle sektorer innen institusjonene gjør bruk av og deler disse. Dette inkluderer som minimum mekanismer for autorisering, grunnleggende identitetsforvaltning, autentifisering, og kanskje systemer for å tildele varige identifikatorer. Biblioteksystemer og læringsplattformer (LMS) burde begge være i stand til å anvende slike institusjonsdekkende tjenester i stedet for å lage sine egne, skriver de to representantene for CNI og IMS. De peker mot betydningen av felles rammeverk, en felles forståelse av grunnleggende tjenester, tjenestebasert arkitektur og lignende begreper som har stått sentralt i diskusjonen rundt læringsteknologi de siste årene, bl.a. på nettstedet Et norsk hvileår Ved inngangen til 2005 så det ut som om kunnskapsutviklingsdelen av Tilgjengelig-prosjektet skulle enkelt la seg organisere. I hele 2004 hadde det både på bibliotek- og utdanningssiden vært drevet iherdig utredningsarbeid som skulle konkluderes på nyåret Utdanningsdepartementet fikk ved årsskiftet inn høringssvarene på utkast til Strategi for digitale læringsressurser. Det tok imidlertid over ett år før strategien ble lansert (pr. primo januar 2006 er det ennå ikke skjedd). På bibliotekfronten opplevde en noe av det samme. Rammeverksprosjektet under Norsk digitalt bibliotek ble avsluttet ved årsskiftet med rapporter fra en håndfull arbeidsgrupper som dekket alle tenkelige sider ved digitale bibliotekløsninger. Oppsummeringen har imidlertid latt vente på seg og utredningsarbeidet fra 2004 har ikke vært åpent tilgjengelig for det offentlige ordskifte som Tilgjengelig-prosjektet skulle hente energi fra. I denne situasjonen har Tilgjengelig-prosjektet hatt rikelig med armrom med mulighet for å 13

14 legge premisser for samarbeidet mellom utdanning og bibliotek. Prosjektet har imidlertid ikke vært dimensjonert for en så stor oppgave. Selv om man har hatt gode arbeidsseminarer som har vært bra besøkt av sentrale fagfolk innenfor de to sektorene, har man ikke kunnet snu en vente-ogse -stemning. Man sier gjerne at et godt spørsmål er mer enn halve løsningen. I dette tilfellet har det ikke vært nok å stille med et stort knippe gode spørsmål. Tilgjengelig-prosjektet har brakt aktører fra de ulike leirene sammen og har skapt ringvirkninger utenom prosjektet. Om prosjektet har bidratt til en felles begrepsforståelse, vil videre lesning av denne rapporten vise Referanser estandard-prosjektet (2006). [Online]. Tilgjengelig fra URL: < [Lastet ned 6. januar 2006] McLean, N. & Lynch, C. (2004) Interoperability between Library Information Services and Learning Environments Bridging the Gaps A Joint White Paper on behalf of the IMS Global Learning Consortium and the Coalition for Networked Information. [Online]. Tilgjengelig fra URL: < org/digitalrepositories/cniandims_2004.pdf> [Lastet ned 9. desember 2005] 1.2 Status innen utdannings- og kultursektoren Trond Hanssen, Svein Arne Brygfjeld, Anett Kolstad og Tore Hoel Utdanning.no Trond Hanssen Utdanningssektoren har lang tradisjon med å benytte ressurser og tjenester fra kultursektoren. Ved dagens digitale hverdag der tilgang på digitale ressurser er stadig økende er behovet for et tettere og mer konkret samarbeid mellom sektorene helt nødvendig. Organisasjoner innen arkiv, bibliotek og museer tilbyr stadig flere digitale ressurser og dette vil kreve at aktørene har en klarere strategi for tilgjengeliggjøring. Et økende antall av disse ressurser blir også produsert spesielt tilpasset undervisning, som læringsressurser. Som en naturlig prosess i arbeidet med tilgjengeliggjøring av slike ressurser vil et tett samarbeid med utdanningssektoren være nødvendig. Dette arbeidet vil kreve både tilpassing av selve ressursene samt tilgjengeliggjøring ved de arenaer der undervisning skjer. Dette gjelder både ulike nettsteder, arkiver og LMS-er. 14 Uttrullingen av LMS i undervisningssektoren der de fleste institusjoner i dag benytter slike læringsadministrative systemer, har ført til at digitale ressurser blir mindre tilgjengelige i den daglig undervisningen. Ettersom mye av undervisningen foregår innenfor slike læringsverktøy, vil integrering av søk/gjenfinning av ressurser samt import/eksport av selve ressursene være en stor fordel Utdanning.no Utdanning.no (Utdanning.no 2006) har siden portalen ble opprettet manuelt prøvd å finne og tilgjengeliggjøre ressurser fra kultursektoren. Dette arbeidet har vært preget av en for lite strukturell tilnærming, og det er stor sannsynlighet for at det er mange ressurser som burde vært tilgjengelig gjennom nettstedet Utdanning.no som ikke er det i dag. Gjør man noen søk blant læringsressurser i Utdanning.no på begreper innenfor feltene kultur, musikk, bibliotek, museum finner man likevel et betydelig antall ressurser. Utdanning.no har gjennom perspektivet livslang læring stort sett alle som sin målgruppe. Videre er målsetting å samle og tilgjengeliggjøre så mange kvalitetssikrede ressurser som mulig. Utdanning.no ser samarbeidet som skjer gjennom SANU som en god måte å få opprettet et samarbeid med kultursektoren på SANU Gjennom portalstrategien SANU (Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren) er det opprettet et eget læringsressursprosjekt som skal se på interoperabilitet mellom ulike samlinger av læringsressurser innenfor sektoren (SANU 2006). Som en del av dette arbeidet har flere aktører fra biblioteksektoren blitt invitert med for å få til et samarbeid på tvers av sektorene. Dette samarbeidet dekker både et teknologisk, semantisk og organisatorisk nivå. Med dette menes samarbeid om følgende: Konkret samsøk/utveksling mellom samlinger på tvers av sektorene. Semantisk samarbeid rundt å skape et felles begrepsapparat. Erfaringsutveksling og samarbeid rundt benyttelse av ulike teknologier. Det er også foreslått et samarbeid rundt tilgjengeliggjøring av ressurser som tjenester fra utdanningssektoren til ulike bibliotekarkiv. SANUs arbeid bygger på følgene bakgrunnsdokumenter:

15 Kultur for deling : forslag til en samlet portalstrategi for utdanningssektoren (2005) Program for digital kompetanse ikt/ /dok-bn.html Referanser Kultur for deling : forslag til en samlet portalstrategi for utdanningssektoren (2005). [Online]. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra URL: < 14.februar_2005.pdf > [Lastet ned ] Samordingsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren (SANU) (2006). Portalstrategiens nettside. [online]. Tilgjengelig fra URL: < sanu.utdanning.no/> [Lastet ned ] Program for digital kompetanse [Online]. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Tilgjengelig fra URL:< dep.no/ufd/norsk/satsingsomraade/ikt/ /dok-bn.html> [Lastet ned ] Utdanning.no (2006). [Online]. Tilgjengelig fra URL: < [Lastet ned ] Nasjonalbiblioteket Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket (NB) har i løpet av 2005 gjennomarbeidet sine strategier for satsing på digitalt bibliotek. I sammenheng med dette arbeidet er det også utarbeidet en rapport for Forskningsog Undervisningsdepartementet som utreder bedrede muligheter for tilgang til digitalt innhold i NB for forskning. Som en konsekvens av de strategiske føringene og interne prioriteringer, har NB for budsjettåret 2006 satt av betydelige økonomiske ressurser for digitalisering av norsk innhold og styrking av NB s digitale bibliotek. I det følgende gis en status for det strategiske arbeidet med digitale bibliotek i NB. og avanserte tilgangskontroller gjør det mulig å håndtere tilgang for ulike brukergrupper samtidig som man kan skille mellom enkeltbrukere. Digitalt sikringsmagasin tilbyr langtidsbevaring av digital informasjon og sammen med det digitale tilfanget av innhold, utgjør NB s løsning for digitalt bibliotek en attraktiv ressurs for kunnskap, forskning og utdanning og opplevelse for avanserte brukere og et allment publikum. I strategimanifestet som ble vedtatt av styret i februar 2005 ble grunnlaget lagt for den videre satsingen på digitalt bibliotek. Det legges stor vekt på brukerfokus både strukturelt og i enkeltområder og strategien peker ut tre brukerrettede områder som spesielt viktige: Tilstedeværelse, muligheten til å søke i informasjon fra NB i de søketjenester brukeren foretrekker, f eks de store søkemotorene, i nettaviser etc Læring og kunnskap, tilrettelegging av metadata og innhold i NB for bruk og gjenbruk i læring og forskning Opplevelse, sammenstillinger og presentasjoner basert på informasjon fra NB ikledd dramaturgiske grep, for å pirre og inspirere Videre pekes det på tre områder som skal bygge opp om de tre primære fokusområdene: Felles tjenester, spiller opp til samarbeid for å etablere grunnleggende felles funksjonalitet og tjenester som flere institusjoner kan bygge på Digitalisering av NBs samling Digitalt Sikringsmagasin, en infrastruktur som NB vil tilby som tjeneste for langtidsbevaring til andre institusjoner Strategimanifestet kan også lastes ned fra www. nb.no Nasjonalbiblioteket som digitalt bibliotek strategi NB s digitale bibliotek gir etter lanseringen av den nye internettjenesten på nb.no tilgang til alle typer informasjon, inkludert tekst, lyd, bilder og levende bilder. Søk i metadata og innhold 15

16 Status for NB s samling i dag Overordnet beskrivelse: Samlingen i NB består av historisk materiale som er bygget opp gjennom lang tid, og nyere materiale på grunnlag av Lov om pliktavlevering. Det meste av samlingen ligger i form av tradisjonelle informasjonsbærere, som f eks bøker, filmer og lydbånd. Noe av det nye materialet er født digitalt og her har NB digitale eksemplar. Eksempler på slikt materiale er nyere radiosendinger og publikasjoner på Internett. Samlingen har i sin karakter innholdsmessig vært rettet inn mot humaniora. Dagens pliktavleveringslov (fra 1990) dekker i hovedsak all informasjon tilgjengelig for allmennheten. Etter 1990 representerer samlingen et relativt komplett bilde av norsk allment tilgjengelig informasjon innenfor alle fagdisipliner. Objekter i samlingen er i ulik grad beskrevet med metadata. Databasene som beskriver samlingene teller nå ca poster. Metadatapostene spenner fra å ha lite innhold til å være rike og utfyllende Status samlinger Gjennom mange år har NB mottatt store samlinger som er under kartlegging og katalogisering 2. I tabellen er det vist bestandstall for ulike samlinger. Det understrekes at tallene delvis er estimater, og at det hefter usikkerhet ved nøyaktigheten. Informasjonstype Enhet Antall totalt Antall digital Bøker Unike bøker Aviser Utgaver Kart Stk Film Timer Radio Timer Bilder/fotografi Stk Artikler Stk Tidsskrift Stk Plakater Stk Musikk Timer Lydopptak Enheter Håndskrifter Enheter Småtrykk Enheter Eksempler på materiale Bøker: NB har så godt som alle bøker som er utgitt i På grunn av at ikke alle enheter i NB er katalogiserte, er det ikke full overensstemmelse mellom antall metadataposter og antall enheter i oversikten. 16 Norge. I tillegg inneholder samlingen en betydelig mengde norvegica, utenlandsk litteratur om Norge og nordmenn. Samlingen er fysisk plassert i magasiner i Oslo og Rana. Det er så godt som ingen digitaliserte bøker i NB så langt. Aviser: Med små unntak har NB alle og komplette årganger av alle aviser som har kommet ut i Norge. Aviser mikrofilmes av NB, og mikrofilm distribueres til en rekke institusjoner. Aviser som ikke er omfattet av opphavsrettslige begrensinger digitaliseres fortløpende, og legges ut på Internett. Fokus i dag ligger på større aviser fra tiden før Fotografi: Fotografi representerer en betydelig del av samlingen i NB, og dekker tiden fra de fotografiet ble tatt i bruk og fram til i dag. Geografisk dekker det hele landet, og alle samfunnslag må sies å være dokumentert fotografisk. Som det går fram av tabellen over, er mange fotografier allerede digitalisert. Film: NB har mottatt store mengder historisk film og video/fjernsyn. Materialet utgjør en stor andel av norske levende bilder. Noe av materialet er digitalisert og tilgjengelig på Internett, delvis i NB og delvis via Norsk Filminstitutt. Forskningsmiljø viser stor interesse for filmmaterialet. Internett: NB har høstet inn materiale i begrenset omfang i flere år. Dette dreier seg som enkelte tidsskrifter og aviser som har blitt samlet inn med jevne intervall. Fra 2005 foretar NB en systematisk storskala innhøsting av den norske delen av Internett. Første storskala innhøsting førte til at om lag 40 millioner dokumenter ble hentet inn fra Internett og bevart i NB. Den runden som nå er i gang har identifisert rundt 140 millioner dokument som nå lastes ned. Ambisjonen er at dette skal gjennomføres fire ganger årlig, og at deler av tjenestespektret på Internett skal høstes inn oftere. Radio: NB har sammen med NRK i en årrekke samarbeidet om digitalisering og digital bevaring av det historiske radioarkivet i NRK. Arbeidet pågår stadig, og er et godt eksempel på et storskala digitaliseringsprosjekt som er bygd på moderne teknologi, god logistikk og godt samarbeid, Resultatet er så langt et nettbasert radioarkiv med over

17 timer lyd, eller mer enn programmer som spenner fra radioens barndom på tallet og fram til i dag. NRKs riksdekkende radiokanaler avleveres nå digitalt over Internett. Sendeflaten logges hos NRK og overføres som filer til NB. Det pliktavleverte materialet lagres i Digitalt sikringsmagasin sammen med det digitaliserte historiske materialet Digitalisering Generelt: De historiske delene av samlingen i NB må digitaliseres for at de skal være tilgjengelig over nett. Når man har en digital kopi, kan denne kopieres i all framtid uten reduksjon i kvalitet, og originalen vil kunne skjermes for fysisk slitasje. I mange sammenhenger fordrer dette at den digitale kopien holder høy kvalitet. Teknologiske forhold og kompetanse: I det strategiske arbeidet med digitalisering tar NB utgangspunkt i tilgjengelig teknologi og metoder. Basert på disse er realistisk å digitalisere hele samlingen. NB er kompetansemessig i stand til å etablere både teknologiske og logistiske tilfredsstillende løsninger for dette arbeidet. Utvalgskriterier: NB har som ambisjon å digitalisere alt tradisjonelt materiale i samlingen. Prioritering og planer for digitalisering av samlingen skal baseres på vurderinger av formidlings- og bruksbehov, bevaringsog sikringsbehov og etableres og gjennomføres på estimater av ressursbehov og tidsplaner for gjennomføring. Materiale av dårlig beskaffenhet bør digitaliseres for å sikre innholdet. Formidlingsbehov som vil utløse prioriteringer er eksempelvis forfatterjubileer, nasjonale, internasjonale merkeår og lignende. Det er naturlig at større brukermiljø har muligheten til å påvirke slike hovedretninger for digitalisering, og at spesielt forskere gis adgang til å påvirke utvalg basert på hensyn til relevans for forskning. Noe digitalisering vil skje on demand, f eks ved at bøker som bestilles til utlån automatisk blir digitalisert. Med tilfredsstillende avtaler på plass kan da brukeren få tilbud om den digitale versjonen i stedet for originalen. Dette arbeidet skal sammenfattes i en overordnet plan for digitalisering av hele samlingen. Digital pliktavlevering og annen digital tilvekst: Så godt som alt materiale som publiseres i dag produseres digitalt, enten distribusjonen er tradisjonell eller digital. NB har allerede etablert enkelte pliktavleveringsløsninger som er basert på det digitale materialet, f eks pliktavlevering av radio fra NRK og det som publiseres på den norske delen av Internett. Én konsekvens av dette er at materialet kort tid etter publisering kan gjøres tilgjengelig fra NB over nett, vel og merke om det er etablert et avtalemessig forhold som gjør dette legalt. For ikke å bygge opp et større etterslep av materiale som må digitaliseres, er det viktig å fange det digitale grunnlaget for de tradisjonelle utgivelsene. NB er i dialog med forleggerforeningen for å få avlevert slike originaler for bøker fra utgivere. Forholdene ligger godt til rette for at slike ordninger kan etableres for aviser også. For aviser er det også tilfellet at en stor andel av avisene allerede nå publiserer en digital kopi av papiravisen på Internett. En systematisk innsamling av disse digitale kopiene av avisene og oppbygging av et komplett arkiv av disse kunne erstatte store deler av dagens ordning med mikrofilming og distribusjon av aviskopier på mikrofilm. I den grad arbeidet med å etablere nye former for digital pliktavlevering og annen digital tilvekst lykkes, vil resultatet kunne representere et viktig bidrag til digitalt innhold som er relevant for forskere Rettigheter og juridiske forhold Digitalisering og tilgang til digitalt materiale: I arbeidet med digitalt bibliotek og tilgang til digitalt innhold forholder NB seg til de rettigheter og grenser lovverket setter for digitalisering og tilgjengeliggjøring av digitalt innhold. Store deler av samlingen er så gammel at materialet er falt i det fri. Dette materialet kan gjøres tilgjengelig på Internett uten avtaler. Det resterende materialet, der det er mindre enn 70 år etter opphavsmannens død, kan etter de siste endringene i Åndsverksloven under gitte rammebetingelser digitaliseres for bevaring og intern bruk i NB uten spesielle avtaler med rettighetshavere eller deres representanter. Når forskriftene til den nye Åndsverksloven er på plass er NB klar til å gå i gang med digitalisering også av nyere materiale, og klar til å gi brukere tilgang til nyere digitalisert materiale innenfor de rammene som lovverket setter. Tilgang over nett til digitalisert nyere materiale er derimot betinget av avtaler som gir NB rett til 17