Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 15:00 (Obs. kl. slettet er endret fra kl 10:00 til 15:00 på grunn av begravelse) Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 36/12 PS 37/12 Innhold Forslag til uttalelse til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk i Norge Finansiering oppgradering av Breidablikk stadion i forbindelse med ONT. PS 38/12 Samhandlingsreformens resterende 7 avtaler med helseforetaket 2012 PS 39/12 PS 40/12 PS 41/12 PS 42/12 PS 43/12 PS 44/12 Arbeidsmiljøundersøkelse Rådhuset Lokale lønnsforhandlinger Orientering om oppstart av arbeidet med kollektivplan Utbyggingsavtale for infrastruktur ved nordre kvartal av Findusområdet Håja barnehage, nytt bygg Valgkomiteens innstilling til styrerepresentanter i aksjeselskaper PS 45/12 TV - aksjon 2012 PS 46/12 PS 47/12 PS 48/12 PS 49/12 PS 50/12 PS 51/12 PS 52/12 PS 53/12 PS 54/12 PS 55/12 Innstilling levering og porteføljeforvaltning av elektrisk energi Kvartlalsrapport 1.kvartal Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 1.kvattal Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 1.kvarrtal Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest kommune Årsrapport 2011 Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF Årsrapport Skatteoppkreveren i Hammerfest Budsjettregulering investeringer vann og avløp Regnskap Hammerfest Eiendom KF Regnskap Hammerfest Havn KF

2 PS 56/12 PS 57/12 PS 58/12 Regnskap Hammerfest Parkering KF Regnskap Hammerfest komune Midlertidig fullmakt til å avvike finansreglementets bestemmelser om maks 50 % fastrentelån. PS 59/12 Orientering om Budsjett Økonomiplan PS 60/12 Fornyelse av salgsbevillinger for perioden PS 61/12 Fornyelse av alminnelige skjenkebevillinger for perioden PS 62/12 PS 63/12 RS 12/2 PS 64/12 Søknad om alminnelig skjenkebevilling - Viva Napoli Pizza AS Diverse referatsaker Høring flyruteprogram Godkjenning av protokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

3 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2010/63-277/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Vedlegg Høringsforslag ny, helhetlig verdensarvpolitikk fra Miljøverndepartementet Saksdokumenter ikke vedlagt: Brev av 29. mars 2012 fra Miljøverndepartementet Forslag til uttalelse til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk i Norge Saken gjelder Miljøverndepartementet ber i brev av 29. mars, i år, om en uttalelse til høringsforslaget om Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Høringsforslaget er sendt alle berørte kommuner, fylkeskommuner/ Sametinget, fylkesmenn, departement, direktorat, verdensarvråd/stiftelser, samt andre som er berørt av verdensarven. Det er 7 verdensarv steder og områder i Norge. Frist for uttalelse er Sakens bakgrunn og fakta Rådmannen har valgt å sitere direkte (kap. 1 Forord og kap. 2 Miljøverndepartementets tilrådinger) fra høringsforslaget for å informere nærmere om Hvorfor en ny helhetlig verdensarvpolitikk? I desember 2010 besluttet Miljøverndepartementet å sette ned en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til en helhetlig politikk for forvaltningen av verdensarven i Norge for perioden fram til Denne helhetlige politikken skal ta opp både nasjonale og internasjonale elementer, sammenhengen mellom dem og hva som skal til for at Norge skal kunne gjennomføre sine forpliktelser etter verdensarv konvensjonen. Dette arbeidet har statsparten Norge ikke gjort tidligere. Siden starten i 1972 har arbeidet med å gjennomføre konvensjonen blitt både krevende og sammensatt. Men de to

4 grunnleggende spørsmålene er fortsatt like viktige: Hva truer verdens kultur- og naturarv? Hvordan kan verdens nasjoner samarbeide for å sikre denne arven? Verdensarvkomiteen stiller stadig nye krav til statspartene i forbindelse med gjennomføringen av konvensjonen, ikke minst når det gjelder forvaltningen av verdensarvområdene. Dette gjelder for eksempel overvåking, formidling, kompetanse og internasjonal bistand. Samtidig opplever vi at det nasjonalt blir større forventninger til hva en verdensarvstatus kan bidra med for lokalsamfunnet, for regionen og for nasjonen. Forventningene til å få et sted inn på verdensarvlista øker. Det samme gjør behovet for og kravet om ressurser til lokalsamfunnet rundt verdensarvområdet. De lokale forventningene kan også føre til et økt press på verdensarvområdet, noe som kan resultere i konflikter mellom ønsket om å utvikle næring med basis i verdensarven og behovet for å verne et sårbart område. Den økende oppmerksomheten rundt verdensarven fører også med seg et større behov for informasjon, kompetanse og formidling. Det er videre behov for å forankre arbeidet med verdensarven bedre, både nasjonalt, regionalt og lokalt, og det er behov for å tydeliggjøre de ulike rollene, for å bedre rutinene og for å koordinere arbeidet bedre. Fram til i dag ligger det få føringer for det norske arbeidet med å gjennomføre konvensjonen. Arbeidet med verdensarven er kun nevnt i noen overordnete stortingsmeldinger, statlige strategier og i regjeringas politiske plattform (se vedlegg 5.1 i høringsforslaget) Ambisjonene for hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene som følger av verdensarvkonvensjonen er høy: "Norske verdensarvlokaliteter skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturforvaltning" (jfr. Stortingsmelding nr. 16 ( )). Feltet er bredt og spenner fra naturforvaltning til kulturminneforvaltning, fra internasjonalt arbeid til det nasjonale. Det involverer en rekke sektorer, institusjoner, organisasjoner og myndigheter på flere ulike forvaltningsnivå. Med bakgrunn i dette er det behov for en sammenstilling som kan vise hvor ansvaret ligger og hvilke utfordringer man står overfor og prioritere hvilke oppgaver som skal utføres, hvilke strategier som skal legges til grunn og hvilke tiltak som må til om man skal nå målene. Internasjonalt må det forventes økt oppmerksomhet om verdensarvkonvensjonen som ett av flere virkemidler i arbeidet med å hindre ytterligere tap av naturmangfold. Tilsvarende må det forventes økt oppmerksomhet om verdensarvområdene når det gjelder utfordringer knyttet til blant annet klimaendringer og fremmede arter. Tilstanden til de enkelte verdensarvområdene vil bli en stadig viktigere indikator når det internasjonale samfunnet skal evaluere den nasjonale miljøvernforvaltningen. Her vil vår evne til å håndtere økt turisme, nye næringer og utnytting av ressursene stå sentralt. Det samme vil ulike former for kommersialisering av verdensarven. Arbeidsgruppa avleverte sin rapport til politisk ledelse i Miljøverndepartementet i desember Dette dokumentet er en bearbeiding av arbeidsgruppas rapport. Administrasjonen kan bemerke at alle verdensarvsteder/ områder m.fl. har vært invitert til to dialogmøter som en del av grunnlaget for arbeidsgruppa i utarbeidelse av høringsforslaget til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Administrasjonen siterer videre Miljøverndepartementets tilrådinger:

5 Identifisere verdensarv i Norge Miljøverndepartementet tilrår at Norge: prioriterer å sikre verdensarven vi har i dag prioriterer å arbeide videre med nominasjoner i henhold til den tentative lista vurderer framtidig nominasjon av potensiell samisk verdensarv vurderer å ta initiativ til et nytt nordisk prosjekt for å se på gjennomføringen av verdensarvkonvensjonen i de nordiske landene åpner for transnasjonale serienominasjoner for verdensarv som er underrepresentert på verdensarvlista fortsatt støtter statsparter med kultur- og naturarv som er underrepresentert på l lista Organisering, aktørerog samarbeid Miljøverndepartementet tilrår at: det blir etablert et fast, årlig forum (departementenes verdensarvutvalg) hvor myndighetene kan sikre god årlig informasjon og tidlig få drøftet verdensarvsaker for flere departement. Miljøverndepartementet skal ha sekretariatsfunksjonen det blir etablert et fast årlig møte mellom statlige myndigheter og representanter for verdensarvområdene det ved hvert enkelt verdensarvområde blir etablert et samarbeidsorgan (verdensarvråd) som skal ha definerte oppgaver. Organiseringen av et slikt samarbeidsorgan utarbeides i samarbeid mellom de lokale og regionale myndighetene og det ansvarlige direktoratet (Riksantikvaren eller Direktoratet for naturforvaltning) det ved hvert enkelt verdensarvområde blir etablert en koordinatorfunksjon eller -stilling (verdensarvkoordinator) som skal ivareta definerte oppgaver de tidligste verdensarvområdene blir oppfordret til å vurdere nye modeller for organisering det blir vurdert om Statens naturoppsyn også bør få en rolle når det gjelder å rapportere brudd på plan- og bygningsloven innenfor verdensarvområdene Lovverk og forvaltningsplan for verdensarv Miljøverndepartementet tilrår at: de norske verdensarvområdene har en relevant forvaltningsplan for verdensarven innen utgangen av 2014 det blir utarbeidet en mal for en forvaltningsplan for verdensarven. Denne skal følge en gitt ramme, jf. forslag i vedlegg 5.3 ansvaret for verdensarven kommer tydelig fram i alle relevante kommunale og fylkeskommunale planer og i forvaltningsplanene for naturvernområdene Buffersoner Miljøverndepartementet tilrår at: behovet for buffersoner for alle de norske verdensarvområdene blir vurdert som et ledd i arbeidet med forvaltningsplanene for verdensarven eventuelle buffersoner innarbeides i kommunens planverktøy i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser Overvåking og rapportering Miljøverndepartementet tilrår at Norge prioriterer å overvåke verdensarven gjennom et system for slik overvåking ved å:

6 innfore faste, forenklede rapporteringer fra verdensarvområdene til staten i tillegg til den seksårlige rapporteringen til verdensarvkomiteen utvikle målbare indikatorer for verdensarvområdenes verdier foreta en risikovurdering ved alle verdensarvområdene. Om nødvendig må tilstandsoversikten oppdateres gjøre data fra overvåkingen av verdensarvverdiene allment tilgjengelig gi Statens naturoppsyn en formalisert rolle når det gjelder oppsyn med og overvåking av verdensarvområdene der det er naturlig Sentre for verdensarven Miljøverndepartementet tilrår at: alle verdensarvområdene har gode sentre som kan formidle informasjon om egen verdensarv, om verdiene den representerer og om hva som gjør at den blir vurdert som noe hele menneskeheten har ansvaret for. Sentrene kan gjerne være en del av allerede etablerte institusjoner sentrene samarbeider med, eller inngår i, etablerte institusjoner lokalsamfunnet som har formidlings-, informasjons- og forvaltningsoppgaver knyttet til kultur- og naturarven sentrene ikke etableres etter en fast modell, men at det enkelte senteret formes etter behov, interesser, oppgaver og partnerskap lokalt. Dette må verdensarvområdet avgjøre det blir etablert en autorisasjonsordning staten, fylkeskommunen og kommunen bidrar til en forutsigbar finansiering av driften ved sentrene, under forutsetning av at disse ivaretar definerte oppgaver Formidling Miljøverndepartementet tilrår at: det blir utarbeidet en felles formidlings-, utdannings- og informasjonsstrategi for den norske verdensarven (skilting inngår som en del av denne strategien) Miljøverndepartementet utvikler et sentralt nettsted med all relevant informasjon om verdensarven (via regjeringen.no) sentrale myndigheter utvikler basismateriell for informasjon om og formidling av verdensarvkonvensjonen det legges til rette for at relevante museer blir styrket i arbeidet med å formidle verdensarven Statens naturoppsyn får et helhetlig oppdrag når det gjelder veiledning om kultur- og naturarven i relevante verdensarvområder Kunnskap og kompetanse Miljøverndepartementet tilrår at: forvaltningskompetansen blir bygd systematisk opp gjennom de årlige samlingene for verdensarvområdene (se kapittel 4.2 om organisering) det blir lagt til rette for at sentrale forvaltningsaktører kan delta på viktige arenaer for å bygge opp sin internasjonale kompetanse på verdensarv (se kapittel 4.10 om internasjonalt samarbeid) utdanning i tradisjonshåndverk som er nødvendig for arbeidet med å forvalte verdensarven, blir prioritert det stilles midler til rådighet for å få utredet nødvendige problemstillinger, som for eksempel sårbarhetsanalyser Skole og utdanning

7 Miljøverndepartementet tilrår at: Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet samarbeider om å etablere etterutdanningskurs for lærere ved utvalgte studiesteder det blir utviklet lærerverktøy som viser at aspekter ved verdensarven er relevante for undervisning på ulike trinn i grunnskolen og den videregående skolen (gjennom Kunnskapsdepartementets kompetansesentre) verdensarvområdene får støtte til å utarbeide og tilby besøkspakker eller verdensarvopplevelser i regi av Den kulturelle skolesekken og Den naturlige skolesekken verdensarvområdene skal ha pedagogisk tilrettelagt informasjon til bruk for skolene Miljøverndepartementet tar initiativ til et samarbeid med Folkeuniversitetet, Friundervisningen, AOF og andre for å utvikle en kurspilot om verdensarven (se også kapittel 4.7 om formidling) utdanningen i tradisjonshåndverk blir styrket Internasjonalt samarbeid Miljøverndepartementet tilrår at: Norge fortsatt skal være en aktiv statspart i de formelle organene (statspartenes generalforsamling og verdensarvkomiteens møter) Norge øker sin innsats for verdensarven utenfor Norge og bidrar med kompetanse på de områdene der Norge kan utgjøre en forskjell det legges til rette for deltakelse i internasjonale nettverk og fora (jfr. Kapittel 4.8 om kunnskap og kompetanse) Miljøverndepartementets budsjett styrkes for å bidra til å finansiere internasjonale prosjekter og initiativ som kommer fra norske aktører Verdiskaping Miljøverndepartementet tilrår at: Norge fortsatt skal være en aktiv statspart i de formelle organene (statspartenes generalforsamling og verdensarvkomiteens møter) verdensarven blir prioritert høyt i Miljøverndepartementets nye strategi for verdiskaping knyttet til kultur- og naturarven samarbeidet mellom verdensarvområdene og lokale næringsdrivende blir styrket det legges opp til et samarbeid mellom alle kommuner med verdensarvområder Høringsforslaget følger vedlagt saken og kan leses i sin helhet. Rådmannens vurdering Det vises til brev av 29. mars 2012 fra Miljøverndepartementet som ber om uttalelse til forslag til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Fristen for uttalelse er satt til Verdensarven Struves meridianbue er det første teknisk vitenskapelige kulturminne på UNESCOs verdensarvliste over verneverdige kulturminner. Innskrevet i Struves meridianbue består av 34 punkter fordelt på 10 land med fire punkter i Norge hvorav to punkter i Kautokeino; Lodiken og Bealjasvarri, et punkt i Alta; Lille-Raipas og endepunktet Meridianbue på Fuglenes i Hammerfest. Faginstansen for Struves meridianbue er Statens kartverk.

8 Miljøverndepartementet har tatt et initiativ til og utført et meget viktig arbeid med høringsforslaget til Ny, helhetlig verdensarvpolitikk. Et arbeid som er nødvendig for å sikre en fremtidsrettet og god nasjonal verdensarvpolitikk. Rådmannens forslag til uttalelse setter fokus på de utfordringer Struves meridianbue står overfor. Forslaget er kordinert med Alta kommune ved Bergkunstsenteret og Kautokeino kommune ved oppmålingsingeniøren. Forslag til uttalelse er som følger: Hammerfest kommunestyre vil med dette gi følgende uttalelse: Miljøverndepartementet har gjennom et godt faglig arbeid, basert bla på dialogmøter med representanter for verdensarvstedene, fremmet en fremtidsrettet, helhetlig og oversiktlig plan for en ny, helhetlig verdensarvpolitikk i Norge. Generelt vil vi allikevel melde at høringsnotatet ikke har gitt større klarhet i hvilke mål som settes for forvaltningen og formidlingen av Struves meridianbue og hvordan den lokale engasjementet skal håndteres i et slikt serie-nasjonalt sted. I så måte håper vi at den nye nasjonale politikken for verdensarvstedene i Norge medvirker til konkrete tiltak. Vertskommunene for Struves meridianbue har i denne anledning noen viktige spørsmål og synspunkter som vi mener må følges opp for nærmere avklaring: Det bør avklares hvem som skal ha forvaltningsansvaret for Struves meridianbue? Det må avklares hvilken samarbeidsform og oppfølging det, i så tilfelle, vil være behov for her i Finnmark? I dag er dette svært uklart. Er det Statens Kartverk som har forvaltningsansvaret eller er det Finnmark Fylkeskommune? Hvem skal ivareta stedene til verdensarven Struves meridianbue i forhold til kommunenes arealplanlegging og derav opprettelse av buffersoner? Buffersonen rundt endepunktet Meridianstøtta er allerede forringet. Hvilke maktmidler kan brukes for å forhindre ytterligere forringelse? Hvem skal være ansvarlig for å formidle denne verdensarven? Er det tilstrekkelig å dele ut Miljøverndepartementets brosjyrer og å tilrettelegge med skilting (utarbeidet av Statens Kartverk) og å ha merkede stier til punktene? Hva gjør vi med lokalt engasjement og forankring? Skal Hammerfest, som har endepunktet Meridianstøtta, ha et koordinert ansvar for formidling eller skal dette ansvaret fordeles mellom Alta, Hammerfest og Kautokeino kommuner? Hvem skal ha ansvaret for vedlikehold av tilretteleggingen av punktene i de forskjellige kommunene? De tre involverte kommunene mener at Finnmark fylkeskommune må ha forvaltningsansvaret. Dette innebærer blant annet å utarbeide en forvaltningsplan i samarbeid med vertskommunene og Statens Kartverk. Finnmark fylkeskommune har på sin side ønsket å bygge opp og legge forvaltningskompetanse på verdensarven til Bergkunstsenteret i Alta. Formidlingen av verdensarven må få en koordinatorstilling lokalisert i Hammerfest, ref. endepunktet Meridianstøtta, som deles med en stillingsprosent i Alta. Dersom man alternativt deler oppgavene mellom formidling og forvaltning mellom henholdsvis Hammerfest, Alta og Kautokeino bør alle tre stedene få tilført kapasitet og kompetanse.

9 Dersom bare Hammerfest får tilført kapasitet og kompetanse bør også forvaltningskompetanse inkluderes i koordinatorstillingen. Statens Kartverks rolle bør fungere som en faglig referanse i forbindelse med kunnskapen om Struves meridianbue og som medlem i stedets foreslåtte verdensarvråd. Når det gjelder senter for verdensarven Struves meridianbue kan Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest være aktuell. Valg av Gjenreisningsmuseet som senter må avklares med denne museumsinstitusjonen og, hvis deling av kapasitet og kompetanse, avklares med Bergkunstsenteret i Alta og Kautokeino kommune. Hvis verdensarven Struves meridinabue sin rolle ikke blir avklart i forhold til forvaltnings- og formidlingsansvar vil denne verdensarven aldri oppnå samme status og lokal forankring som de andre verdensarvstedene i Norge. Et viktig spørsmål vil da bli om Norge oppfyller verdensarvkonvensjonens forpliktelser i forhold til Struves meridianbue? Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyret vedtar rådmannens forslag til uttalelse som Hammerfest kommunes uttalelse til Miljøverndepartementets høringsforslag; Ny, helhetlig verdensarvpolitikk.

10 Saksbehandler: Reidar Næss Saksnr.: 2012/1096-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for kultur, omsorg og undervisning 37/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Finansiering oppgradering av Breidablikk stadion i forbindelse med ONT Saken gjelder. Norges Fotballforbund og Finnmark Fotballkrets arrangerer i perioden juli Open Nordic Tournament i Hammerfest (Breidablikk stadion) og Alta. En forutsetning for at arrangementet skal foregå på Breidablikk stadion er at anlegget opprustet iht. krav satt av arrangør. Budsjett for oppgradering er beregnet til kr. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest står til sommeren for første gang som arrangører av landskamper i fotball. I den forbindelse er det nødvendig med en opprustning av Breidablikk Stadion. Opprustningen består blant annet av: Gjerder rundt banen, innbytterbenker, påfyll av granulat på banedekket, noe asfaltering, flaggstenger, stadionur, strøm ut til bane og innkjøp av nye deler til eksisterende tribune. Investeringene som gjøres kommer Hammerfestfotballen til gode når arrangementet er ferdig. Kostnadene ved dette ser foreløpig å komme opp mot ,- kroner og det trengs avklaring på hvordan dette skal finansieres. Formannskapet vedtok den 15.mars 2012 at idrett og friluftsliv bes om å gå gjennom eventuelt tilgjengelige midler som kan omdisponeres av ulike årsaker innenfor sitt budsjettområde. Midlene skal benyttes til opprusting av utstyr til Breidablikk stadion. Saken forelegges KOU-styret før bruken av omdisponerte midler iverksettes. Per i dag finnes det kr som er øremerket Arctic Open, og kr som er øremerket idrettsstipend. Sistnevnte skal behandles i KOU 11.juni, og vil sannsynligvis bli noe redusert grunnet mulig tildeling av stipend. Dermed er det et sted mellom kr og som kan omdisponeres til formålet.

11 Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer det dit hen at oppgraderingen er å anse som en investeringskostnad, og at oppgraderingen bør finansieres av ikke utbetalte spillemidler. Forslag til disponering av udisponerte øremerkede midler på budsjettet til Idrett og friluftsliv (ref. Arctic Open og Idrettsstipendet) blir fremmet til politisk behandling i KOU høsten Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet bevilger kr til oppgradering av Breidablikk stadion. 2. Tiltaket finansieres gjennom ikke utbetalte spillemidler.

12 Saksbehandler: Kaj Mikael Wold Saksnr.: 2010/222-82/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Samhandlingsreformens resterende 7 avtaler med helseforetaket 2012 Saken gjelder Kommunestyret skal i forbindelse med samhandlingsreformen og lovendringer fra inngå avtaler med Helse Finnmark helseforetak (heretter HF). Disse er framforhandlet mellom kommunen og HF og består fra tidligere av overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtale 1,3,5 og 11. Disse ble inngått innen fristen I denne omgang gjelder det behandling av tjenesteavtalene 2,4,6,7,8,9 og 10, som skal være signert innen fristen Ordfører og rådmann har fullmakt til å forvalte avtalene slik det er omtalt i saksfremlegget. Sakens bakgrunn og fakta Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i spesialisthelsetjenesten.

13 De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og HF. Nye lover, forskrifter og sentrale føringer Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådte i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådte i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, blant annet i Lov om spesialisthelsetjeneste, Lov om helsepersonell og Lov om helseforetak. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Nord RHF har delegert til HF å inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som vil være avtalepart overfor HF. Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. For fire av disse områdene skal avtale være inngått innen , og for de 7 øvrige innen Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom HF og kommunen Fylkesstyret i KS Finnmark har i møte, etter initiativ fra kommunene, vedtatt å opprette en forhandlingsgruppe. Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og HF. Gruppa har bestått av Unni Bente Elde (Helse Finnmark), Kenneth Johansen (Alta), Therese Thomassen (Porsanger), Kaj M. Wold (Hammerfest), Helge Bjøru og Erik Langfeldt (Nordkapp), Roy Arne Andersen (Måsøy), Liv Edel Berg og Bjørnar Bang (Vadsø) og Trond Einar Olaussen (Gamvik). KS Finnmark har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og HF skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor HF sitt opptaksområde. I arbeidet med de siste 7 avtalene har forhandlingsutvalget gjennomført 2 møter hvor kommunene har fått informasjon om arbeidet, og hvor de har hatt mulighet til å gi sine innspill. Hammerfest kommune v/ Grethe Gebhardt, Linda Jensen, Sonni Schumacher og Kaj M. Wold har gjennomgått avtalene med ressurspersoner i de ulike virksomhetene i kommunen og gitt innspill til forhandlingsutvalget. Det er også gjennomført møte med brukerorganisasjoner for gjennomgang av endringer i avtalene og mulighet for innspill fra deres side. Det er på grunn av tidsfrister ikke avholdt samarbeidsmøte med Kvalsund kommune for kvalitetssikring av interkommunale løsninger. Dette vil bli gjennomført og dersom det tilkommer endringer som følge av dette møtet vil disse endringene bli forelagt videre behandling i formannskap og kommunestyre.

14 Samarbeidsavtalen HF og de 19 kommunene i opptaksområdet har allerede overordnet samarbeidsavtale og de 4 første tjenesteavtalene ferdige. Samarbeidsavtalen mellom HF og kommunene i Finnmark er med disse 7 tjenesteavtalene komplett. Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser for avtalepartene. Tjenesteavtale nr. 1,3,5 og 11 er i tillegg til overordnet samarbeidsavtale allerede fremforhandlet. De siste 7 tjenesteavtalene omhandler: Tjenesteavtale nr. 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Tjenesteavtale nr. 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd Avtalens struktur er slik at den enkelte kommune må inngå en lokal tilleggsavtale med HF etter Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp tilbud. Formålet med dette tilbudet er på den ene siden å utvikle et like godt eller bedre tilbud om øyeblikkelig hjelp til innbyggerne, mens den på den andre side skal bidra til å redusere behovet for innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og utfra dette enten sørge for at slik tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging. Denne vurderingen skal gjøres av mediskfaglig kyndig person (lege). Plikten følger av lovens 3-5 tredje ledd som lyder:«kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenesten til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg til.» Tjenesteavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale nr. 7 Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr. 8 Samarbeid om jordmortjenester Tjenesteavtale nr. 9 Samarbeid om IKT- løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Avtalens varighet Det er enighet om behov for full gjennomgang og revidering av overordnet avtale og alle tjenesteavtalene før utgangen av januar Dette skyldes at samhandlingsreformen er en retningsreform, at partene har hatt kort tid for gode prosesser for utforming av avtaleteksten og at en rekke viktige forskrifter ennå ikke er klare. Det foreslås en kort virkningstid, til

15 Første evaluering og utarbeiding av rutiner Fremforhandling av hele avtalestrukturen har vært et forhandlingsarbeid, som i perioden oktober 2011 til juni 2012 har fremforhandlet overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler. Det er derfor særdeles viktig at det legges opp til en evalueringsprosess som fanger opp eventuelle utilsiktede konsekvenser av avtalene. Evalueringsprosessen vil derfor involvere både sentrale fagpersoner både fra HF og kommunene. Denne prosessen vil starte opp tidlig på høsten og være ferdig slik at kommunene kan inngå nye reviderte avtaler. Det er foreslått at Overordnet SamarbeidsOrgan for samhandlingsreformen (OSO) tar initiativ til å starte denne evalueringen. Parallelt med evalueringen vil det legges opp til å utarbeide rutiner knyttet til hver enkelt tjenesteavtale. Det blir viktig å få på plass en felles mal for tjenesterutinene slik at de blir enkle å forholde seg til. Rutinene vil bli utarbeidet av fagpersoner representert fra partenes ulike miljø, for fagpersoner i de samme miljø. Slik at også dette er på plass til De eksisterende rutinene vil også bli tilpasset ny mal knyttet til den enkelte tjenesteavtale. OSO vil ha ansvaret for fremdrift og ferdigstillelse i tråd med intensjonen. Rådmannens vurdering Kommunestyret godkjenner og avtalene som er framforhandlet mellom kommunen og Helse Finnmark HF (HF) som består av de siste 7 tjenesteavtalene i samhandlingsreformen. Det forutsettes at OSO tar initiativ til første evaluering, rutineutarbeidelser og revidering. Ordfører og rådmann har fullmakt til å forvalte avtalene slik det er omtalt i saksframlegget. Rådmannens forslag til vedtak: Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales en tydelig og effektiv delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar tjenesteavtalene 2,4,6,7,8,9 og 10 som er inngått med Helse Finnmark HF. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å vedlikeholde, revidere og videreutvikle tjenesteavtalene som nevnt i pkt Dersom det etter møte med Kvalsund kommune fremkommer behov for endringer i avtaleteksten vil dette bli forelagt formannskap og kommunestyre for videre behandling. 3. Det åpnes for videre delegasjon av rådmannens myndighet etter pkt. 2.

16 Saksbehandler: Elisabeth Paulsen Saksnr.: 2012/645-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/12 Arbeidsmiljøutvalget /12 Formannskapet Saksdokumenter ikke vedlagt: Arbeidsmiljøundersøkelse Rådhuset Saken gjelder Saken handler om arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført på rådhuset senhøsten 2011 og resultatet fra denne. Selve rapporten er unntatt offentlighet og det er derfor bare hovedtrekkene fra rapporten og prosessen rundt behandling av rapporten som blir omtalt. Normalt legges rapporter fra arbeidsmiljøundersøkelser i kommunens virksomheter kun frem for behandling i arbeidsmiljøutvalget. Da saken omhandler arbeidsmiljøet på rådhuset, forholdene rundt rådmannen og strategisk ledergruppe legges saken også frem for formannskapet til behandling på grunn av utvalgets arbeidsgiverfunksjon. Rådmannen innstiller i saksfremlegget at formannskapet tar saken til orientering. Sakens bakgrunn og fakta Bakgrunnen for gjennomføringen av arbeidsmiljøundersøkelsen var pålegg fra Arbeidstilsynet etter tilsynsbesøk hos sentraladministrasjonen i det midlertidige rådhuset i sjøgata i april Det ble gitt pålegg om å kartlegge og risikovurdere forekomsten av organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer i sentraladministrasjonen. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe bestående av verneombud Thone Bjørklund, hovedverneombud Stig Sandvik, HMS koordinator Reynald Fromentin, og assisterende rådmann Elisabeth Paulsen. Disse besluttet i samarbeid med bedriftshelsetjenesten FRISK I NORD om å iverksette en mindre gruppevis kartlegging av arbeidsmiljøet i november 2010, og at en mer grundig psykososial/organisatorisk kartlegging skulle utføres etter at organisasjonen har kommet til ro i det nyrenoverte rådhuset.

17 Rapporten fra minikartleggingen var ferdig og tok for seg generelle forhold og fellestiltak i sentraladministrasjonen samt forhold som omfattet de ulike avdelingene i sentraladministrasjonen. Mye av forholdene var spesielt knyttet til situasjonen vedr midlertidige lokaler og flytting. Rapporten var begrenset og man kunne derfor ikke trekke noen entydige konklusjoner. Høsten 2011 startet man som planlagt en dialog med bedriftshelsetjenesten igjen for å få utført en mer grundig arbeidsmiljøundersøkelse av psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø på Rådhuset. Arbeidsgruppa bestående av verneombud Solveig Gåshopen, hovedverneombud Stig Sandvik, HMS koordinator Nina Moen Olsen, og assisterende rådmann Elisabeth Paulsen planla prosessen i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Man besluttet at kartlegging skulle ta for seg blant annet følgende tema; trivsel på arbeidsplassen, mestring og rolleklarhet, mobbing, samarbeidsforhold mot kollegaer i egen avdeling, mot ledelsen og på huset inkludert er informasjon, bedriftskultur, medvirkning og tilrettelegging. Det var også viktig å få de ansatte til selv å komme med eventuelle forslag til forbedringstiltak. Samarbeidet med bedriftshelsetjenesten har vært nødvendig i forhold til råd og veiledning i prosessen, gjennomføringen av datainnsamlingen samt for å sikre anonymiteten til de som svarer på undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i november og desember 2011 som individuelle samtaler med utgangspunkt i likt spørreskjema. Undersøkelsen ble utført av ansatte fra FRISK I NORD. Når resultatet fra kartleggingen av psykososialt/organisatorisk arbeidsmiljø ved rådhuset var ferdig ble rapporten og resultatet presentert på husmøte i april 2012 for alle ansatte. Presentasjonen ble holdt av FRISK I NORD ved Lilja Bjørkås Larsen som analyserte og tolket funnene og holdt en balansert fremstilling, der både gode og mindre gode resultater ble trukket fram. Rapporten er unntatt offentlighet, men det ble laget leseeksemplar av rapporten som ble gjort tilgjengelig for alle som ønsket å lese den. Det var viktig at alle ansatte fikk tilgang til resultatene og kunne lese gjennom hele rapporten på egen hånd. Lederne ble i forkant av presentasjonen informert særskilt om rapportens innhold for egen avdeling og egen rolle i egne individuelle møter. Til sammen har 34 av 49 arbeidstakere deltatt på kartleggingen. Det gir en svarprosent på 69,4 %. 94,7 % svarte at de er meget godt eller godt fornøyd med de ulike de ulike trivselsfaktorene; fysiske arbeidsforhold, arbeidsplassens utforming, arbeidsutstyr og verktøy, omgangstone på arbeidsplassen og samarbeidsklima generelt på huset. I tillegg fremkommer det kommentarer på forhold som de ansatte er mindre fornøyd med, blant annet utfordringer med ventilasjonsanlegg, svingende temperatur, sviktende dørlåser, et telefonsystem som ikke fungerer optimalt, manglende fraværssystem på telefon og kalender, og utdatert intranett. Det ble spurt hvordan arbeidstakerne opplevde sin egen mestring av oppgaver og arbeidssituasjon. 79 % svarer at de nokså ofte, meget ofte eller alltid er fornøyd med kvaliteten og mengden av eget arbeidet. Flere av de spurte oppgir at de har en ujevn belastning i arbeidsoppgavene slik at det er perioder hvor det er mye å gjøre og andre perioder lite å gjøre. En av årsakene til dette kan være at noen arbeidsoppgaver påvirkes av årstidene. Noen av de ansatte har problemer med å holde tidsfrister, fordi det er for stor arbeidsmengde, og de må prioritere mellom oppgaver.

18 De aller fleste vet nøyaktig hva som forventes av dem i jobben, men enkelte opplever ansvarsområdet som utydelig og ønsker tydelig tilbakemelding på leders forventninger til den ansatte. Ingen av de ansatte som har deltatt i kartleggingen har opplevd at noen ansatte har blitt utsatt for mobbing eller trakassering. Når det gjelder samarbeidsforhold mellom kollegaer i egen avdelingen svarte 82,3 % at de er meget godt fornøyd eller godt fornøyd på områdene; informasjon, veiledning/hjelp/støtte, kommunikasjon og vilje/evne til å løse uoverensstemmelser og konflikter. Arbeidstakerne ble også bedt om å vurdere samarbeidet mot nærmeste leder, og gi karakterer på følgende områder som har betydning for samarbeidet; informasjon, veiledning/hjelp og støtte, ros og oppmuntring, tilbakemelding på utført arbeid, kommunikasjon, vilje og evne til å løse uoverensstemmelse og konflikter, og oppfølging. Samlet sett er 73,1 % meget godt fornøyd og godt fornøyd med samarbeidet med nærmeste leder. Informasjon fra nærmeste leder, ros og oppmuntring og tilbakemelding på utført arbeid er områder hvor flest har ment at det er forbedringspotensiale. De som deltok i kartleggingen ble spurt om hvordan de opplevde samarbeidet med toppleder i kommunen dvs. rådmannen. De ansatte ble spurt om de ville trekke fram områder de var spesielt fornøyd med og hva som kunne vært bedre. Mange har ikke noe samarbeid med rådmannen og har derfor ikke svart på dette området. Noen mener at samarbeidet fungerer godt, mens andre mener at samarbeidet har forbedringsområder. De ansatte ble bedt om å komme med forslag til forbedringstiltak for at de skulle få en bedre arbeidssituasjon og det kom inn mange gode forslag på ulike områder. Forslagene omfattet blant annet fysiske forhold knyttet til ferdigstillelse av rådhuset, bedre dataverktøy, bedre informasjonsflyt i form av et godt fungerende telefonsystem og fraværssystem, oppdatert hjemmeside, informasjonstavle, informasjonsleder, flere møtearena, bedre opplæring, oppdaterte stillingsbeskrivelser, teambuilding aktiviteter, og bedre bruk av introduksjonsprogram for nyansatte. FRISK I NORD gir følgende oppsummering av undersøkelsen: «Kartleggingen av rådhuset viser at de aller fleste arbeidstakerne er fornøyd og trives med sin arbeidsplass på Rådhuset. Når vi summerte trivselsfaktorene viser det seg at hele 94,8 % av de ansatte sier de er meget godt eller godt fornøyd. Det som blant annet trekker ned prosenten er at ventilasjonsanlegget fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende slik at de ansatte ikke har et tilfredsstillende innemiljø. Det er også en del småting som gjenstår før bygget oppleves som helt ferdig. Undersøkelsen viser også gode resultater etter at medarbeiderne har vurdert samarbeidsforhold internt i egen avdeling og mot ledelsen. Selv om det gis gode tilbakemeldinger har medarbeiderne pekt på områder og foreslått forbedringstiltak. Arbeidsmiljø og kvalitetsutvikling er som kjent kontinuerlige forbedringsprosesser.» I etterkant av at rapporten ble presentert har det vært en prosess med utgangspunkt i forbedringstiltakene. De ansatte har et ansvar for å delta i oppfølgingen etter kartleggingen, det er ikke kun et ledelsesansvar. Det har vært viktig at de ansatte skulle få si sin mening om de

19 områdene som skal prioriteres, hvilke tiltak som er viktige og hvilke målsettinger som skal settes for tiltakene. Det ble derfor arrangert et arbeidsmøte i mai der de ansatte arbeidet i gruppe hvor de diskuterte forbedringsforslagene og sammen prioriterte sine tiltak. Alle gruppene presenterte sine forslag i plenum etter gruppearbeidet. Møtet var obligatorisk for alle for å sikre deltakelse og forankring da det er et felles ansvar å bidra til arbeidet med å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. I arbeidsmøtet ble det satt ned ei arbeidsgruppe bestående av hovedverneombud Stig Sandvik, ansattrepresentantene Øyvind Sundquist og Lena Røbekk, og assisterende rådmann Elisabeth Paulsen. Arbeidsgruppen har fått i oppgave å utarbeide en handlingsplan på bakgrunn av innspillene fra allmøtet i mai. Handlingsplan skal inneholde tiltak, med ansvarlig person og tidsfrist for gjennomføring, og planen skal presenteres for alle ansatte på førstkommende husmøte etter prosessen er ferdig. Det må være klart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av tiltakene og hvordan disse skal gjennomføres. Dette arbeidet vil pågå frem mot sommerferien. I tillegg til arbeidet med å utarbeide en handlingsplan i forhold til forbedringstiltakene vil det også foregå arbeid i de ulike avdelingene der ledere tar tak i problemstillingene og forbedringstiltak for sine egne avdelinger. Rådmannens vurdering Rådmannen finner resultatet fra undersøkelsen svært gledelig. Det at hele 94,8 % av de ansatte sier de trives godt på rådhuset er hyggelig lesing. Det at samarbeidet mellom kollegaer og ledelse oppfattes som godt er svært viktig for trivsel og arbeidsmiljøet. Det at ansatte blant annet har spennende og faglig utfordrende arbeidsoppgaver og at det er en hyggelig og lett omgangstone på huset gjør at folk trives. Blant annet er vaffelfredag, pølseonsdag og velforeningens aktiviteter gode tiltak for det sosiale miljøet. De utfordringene som fremkommer og som de ansatte opplever i hverdagen må tas alvorlig. Arbeidet med ferdigstillelse av rådhuset og fokus på sluttføring av det gjenstående arbeid etter renoveringen av bygget og fysiske forhold må følges tett opp overfor Hammerfest eiendom KF. Informasjonsflyten er alltid en utfordring i en stor organisasjon og det å klare å gi rett informasjon til de rette personene på det rette tidspunkt er noe man må bestrebe seg på å få til i større grad. Lederne på rådhuset må i denne sammenhengen ta i bruk de verktøyene som finnes i forhold til personalledelse som avvikling av avdelingsmøter, gjennomføring av medarbeidersamtaler og introduksjonsprogrammet for nyansatte. Arbeidsmiljøundersøkelser kan være gode verktøy i arbeidet med å utvikle arbeidsmiljøet og de gir kommunen mulighet til å sette søkelys på viktige aspekter i arbeidsmiljøet, skaffe seg en oversikt over ansattes opplevelse av ulike forhold og gi grunnlag for å prioritere videre arbeid og tiltak. Det har vært avgjørende at de ansatte har vært med i prosessen helt fra starten av. Man har involvert verneombudet tidlig, da verneombudet representerer alle ansatte og er en ressurs i arbeidet. Dette styrker undersøkelsens legitimitet og gir en trygghet for de ansatte at deres representanter er med i planleggingen. Den partssammensatte arbeidsgruppen på rådhuset har vært delaktig i både planlegging og gjennomføring av undersøkelsen, og en ny arbeidsgruppe vil stå for utarbeidelsen av handlingsplanen.

20 Arbeidsmiljøundersøkelser er et redskap som skal bidra til å gjøre arbeidsplassen bedre og det er derfor helt avgjørende at oppfølgingen faktisk skjer. De ansatte vil miste tiltro til hele prosessen dersom man ikke følger opp. Manglende oppfølging vil også gjøre det vanskelig å gjenta en ny arbeidsmiljøundersøkelse ved en senere anledning, siden de ansatte ikke vil ha tillitt til at dette verktøyet kan bidra til positiv utvikling og forandringer. Derfor er det avgjørende at handlingsplanen som er under utarbeidelse blir fulgt opp av alle både ledelse og ansatte. Rådmannen vil tilslutt påpeke at det også viktig at man ikke bare har fokus på forbedringsområdene, men faktisk fortsetter det gode arbeidet og tar vare på de positive forhold som gjør at ansatte trives på rådhuset så godt som de gjør. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar saken til orientering

21 Saksbehandler: Elisabeth Paulsen Saksnr.: 2012/994-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 40/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Lønnspolitiske retningslinjer i Hammerfest kommune Hovedtariffavtalen i kommunal sektor Lokale lønnsforhandlinger Saken gjelder Saken omhandler prosessen og prinsippene som ligger til grunn for lokale lønnsforhandlinger i Hammerfest kommune. I møte den 10. mai 2012 ba formannskapet administrasjonen om en sak angående lokale lønnsforhandlinger og hvilke prioriteringer som legges til grunn ved gjennomføringen. Rådmannen innstiller i saksfremlegget at formannskapet tar saken til orientering. Sakens bakgrunn og fakta Hovedtariffavtalens bestemmelser Hovedtariffavtalen(HTA) fastsetter bestemmelser for lønn og lønnsforhandlinger for ansatte i kommunal sektor. For toppledere og andre ledere(kap. 3) og for stillinger med lokale lønns og stillingsbestemmelser(kap. 5) gjennomføres det årlige forhandlinger. For disse gruppene skjer lønnsfastsettelse kun lokalt og i sin helhet gjennom lokale forhandlinger. Ansatte i gjennomgående stillinger og undervisningsstillinger(kap. 4) får sin lønn fastsatt etter sentrale lønns- og stillingsbestemmelser som blant annet inneholder de ulike stillingsgruppers minstelønn. Ved hovedtarifforhandlinger i kap 4 gis det generelle lønnstillegg og partene

22 sentralt kan i tillegg avsette en viss andel av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger. Som regel har det vært avsatt midler til slike forhandlinger hvert annet år. HTA bestemmelser gir tydelige føringer for hva som skal vurderes ved lønnsfastsettelse i de ulike gruppene som får sin lønn fast satt lokalt og i sin helhet gjennom lokale forhandlinger: Toppledere i kap Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av følgende kriterier: o Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål o Utøvelse av lederskap o Betydelige organisatoriske endringer o Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Andre ledere i kap Grunnlaget for forhandlingene er blant annet ett eller flere av følgende kriterier: o Endret ansvarsområde o Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål o Utøvelse av lederskap o Betydelige organisatoriske endringer o Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft Stillinger med lokale lønns og stillingsbestemmelser i kap. 5(akademiker gruppen): o Ved lønnsregulering skal det tas hensyn til lønnsutviklingen i KS tariffområde, kommunens/fylkeskommunens/bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet. Det skal også tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidskraft. o Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter- /videreutdanning skal vektlegges. Ved lønnsfastsettelsen for stillinger i kap. 4 skal det etter HTA bestemmelser bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Ledere som er tildelt vesentlige arbeidsgiverfunksjoner, skal avlønnes høyere enn dem de er satt til å lede. For de lokale lønnsforhandlingene i kap 4 blir det fastsatt tydelige sentrale føringer og prioriteringer som partene lokalt må følge. For eksempel ble det i 2010 gitt føringer om kvinneandel og likestilling, kvinner i lederstillinger, lønnstillegg for kompetanse og at lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede skulle hensyntas. Lokale bestemmelser og praksis Hammerfest kommunes lønnspolitiske retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret i september 2006 og da ble ansvaret for avviklingen av de lokale forhandlingene for alle medarbeiderne delegert til rådmannen. Kommunens forhandlingsutvalg består av 3 personer som utpekes av rådmannen. De siste årene har det bestått av assisterende rådmann, personalsjef og personalrådgiver. I tillegg har man hatt med en sekretær fra personalavdelingen som har bistått arbeidet i den elektroniske forhandlingsmodulen i lønnssystemet. Forhandlingsutvalget gjennomfører lønnsforhandlinger for alle grupper ansatte, bortsett fra for toppledere(kap 3.4.1) der rådmannen gjennomfører de årlige forhandlingene.

23 Forhandlingsutvalget får et mandat på hvilken ønsket profil man skal ha på det lokale oppgjøret der strategisk ledergruppe kommuniserer tydelig hvilke prioriteringer og begrunnelser en vil legge til grunn. Virksomhetslederne har en sentral rolle i fastsettingen av lønn for sine medarbeidere. Dette skaper en større bevisstgjøring av lederrollen, samtidig som det er med på å ansvarliggjøre lederne. Det er virksomhetslederne som kjenner sine ansatte best og deres innsats og resultater, og det er derfor naturlig at virksomhetslederne skal ha innflytelse på forhandlingene for sine medarbeidere. Virksomhetslederne foretar derfor en vurdering av lønnsnivået for egne medarbeidere og foreslår en lønnsutvikling. Forhandlingsutvalget forhandler utfra prioriteringer fra strategisk ledergruppe og vurderinger fra virksomhetsleder. Men utvalget skal sikre en helhetlig lønnspolitikk, ha oversikten over lønnsnivået i kommunen og har ansvar for å ivareta den overordnede koordineringen. I forkant av forhandlingene gjennomføres det et drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene. I møtet drøfter partene prosesser og rutiner for gjennomføringen av forhandlingene og behandler blant annet tema som økonomisk ramme og lønnsutviklingen i tariffområdet, og den ønskede lønnspolitiske profil på forhandlingene. Målet med drøftingsmøtet er blant annet å bli enige om kriterier og kommunisere tydelig hvilke prioriteringer og begrunnelser en vil legge til grunn for forhandlingene. For forhandlingene i 2011 så partene lokalt ingen spesielle behov for å prioritere noen særskilte grupper og man ble enige om at alle skulle sikres en lønnsutvikling og at HTA prinsipper for lønnsfastsettelse skulle følges. Økonomisk ramme Forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 3.4 og kapittel 5 der lønnsfastsettelse i sin helhet skjer gjennom lokale forhandlinger er i utgangspunktet frie forhandlinger uten noen form for pott. Kommunen har likevel sine økonomiske rammer som det er aktuelt å legge til grunn for forhandlingene. Her skal det tas hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet og kommunens totale situasjon. I Hammerfest kommune har vi lagt oss på en ramme med utgangspunkt i resultatet av det sentrale tariffoppgjøret i kap.4. Forhandlingsutvalget har fokus på å holde den økonomiske rammen som er satt og har kun i spesielle tilfeller måttet gå utover rammen for å få forhandlingene i havn. Tabellen nedenfor viser forhandlingsresultatet i 2010 og 2011 oppgitt i kr sammenliknet med den økonomiske rammen Ramme Resultat Avvik Avvik % kap ,39 % kap ,04 % kap ,45 % 2010 Ramme Resultat Avvik Avvik % kap ,94 % kap ,69 % kap ,08 % kap ,08 %

24 2012 De lokale forhandlingene i 2012 er planlagt gjennomført med drøftingsmøte med de tillitsvalgte i begynnelsen av juni. Dialogen mellom forhandlingsutvalget og strategisk ledelse og virksomhetslederne vedr prioriteringer og ønsket profil på forhandlingene er startet. Selve forhandlingene skal gjennomføres i månedskiftet august/september og man tar sikte på å iverksette resultatet på september lønn som gir et kvalitetssikret lønnsbudsjett til den videre budsjettprosess Rådmannens vurdering Lønnspolitikken i Hammerfest kommune har som mål å stimulere til god arbeidsinnsats, engasjement, utvikling og arbeidsglede slik at kommunens mål oppnås. Videre skal lønnspolitikken også stimulere til individuell utvikling. Den enkelte medarbeider skal vurderes ut fra kvalifikasjoner og prestasjoner. I tillegg må man rette opp skjevheter, samt vurdere lederavlønning, likelønn, seniorlønn. Enkelte forhold slik som kvalifikasjoner og funksjoner er lett å observere og bør alltid være med i vurdering av medarbeiderens lønn. Andre forhold krever mer personlig vurdering og er mer krevende å bruke som lønnsgrunnlag. Det er viktig at systemet gir en sikring mot tilfeldige "trynetillegg", og lønnstillegg skal derfor kunne begrunnes og det skal være åpenhet rundt prosessen. De lokale lønnsforhandlinger Hammerfest kommune gjennomføres etter rådmannens vurdering på en meget god måte. Prosessen er grundig og ryddig både med hensyn til forberedelser, gjennomføring av selve forhandlingene og iverksetting av resultat. Når man skal vurdere lønn i forhold til jobben som gjøres må de nærmeste lederne vurdere den enkelte medarbeider. Nærmeste leder har best innsikt i den enkeltes arbeid og er den som best kan vurdere kvaliteten i det arbeidet som utføres i forhold til de forventninger eller bestillinger som er gitt den enkelte medarbeider eller tjenestested. I Hammerfest fungerer dette godt og virksomhetslederne våre har over tid opparbeidet seg god erfaring og kompetanse til å gjøre dette på en ryddig måte. Forhandlingene i Hammerfest gjennomføres ved fellesmøter og særmøter med de ulike arbeidstakerorganisasjonene. Under forhandlingene tilstreber man seg en viss balanse og tilnærmet like runder og fremdrift for alle organisasjonene. Protokoll skrives når forhandlingene er avsluttet og organisasjonene har fått oversikt over samlet bruk av rammen. I etterkant gjennomføres det alltid et evalueringsmøte der partene sammen vurderer prosessen og resultatet av høstens forhandlinger. Partene lokalt har et svært godt forhandlingsklima basert på respekt, åpenhet og tillit. Partene blir enige og man må mange år tilbake i tid for å finne forhandlinger som endte i brudd. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar saken til orientering

25 Saksbehandler: Jørn Berg Saksnr.: 2012/1077-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Prosjektbeskrivelse Kollektivplan Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Orienteringssak: Oppstart av arbeidet med kollektivplan Saken gjelder Oppstart av arbeidet med utarbeidelse av kollektivplan for Hammerfest kommune. Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunestyre vedtok , under sak 5/11, at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest. Det var imidlertid ikke satt av midler til utarbeidelse av planen og Hammerfest kommune søkte i juni 2011 om tilskudd til arbeidet gjennom tilskuddsordningen for økt tilgjengelighet i kollektivtransporten. Dette er en tilskuddsordning gjennom Samferdselsdepartementet som administreres av Statens vegvesen. Hammerfest kommune fikk i januar 2012 tilskudd på kr ,- til utarbeidelse av kollektivplan. Kostnadene ved utarbeidelse av planen er stipulert til kr ,- og administrasjonen har kommet frem til at det kan benyttes kr ,- av planleggingsmidlene som er satt av på driftsbudsjettet for å fullfinansiere arbeidet. Siden finansieringen nå er på plass vil arbeidet med utarbeidelse av planen nå starte opp. Planen vil bli en temaplan som vil bli politisk behandlet og lagt ut på høring før endelig behandling i kommunestyret.

26 Prosjektbeskrivelse som angir målsettinger, organisering, finansiering og fremdrift følger Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. vedlagt.

27 Prosjektbeskrivelse Kollektivplan - Hammerfest kommune BAKGRUNN Hammerfest kommunestyres vedtak Hammerfest kommunestyre har i møte vedtatt at det skal utarbeides en kollektivplan for Hammerfest. I vedtaket ble det forutsatt at følgende momenter skal vektlegges: - En ideell kollektivløsning for transportbehovet i Hammerfest - En bedre utnytting av kollektivtransporten innenfor dagens rammer - Hvordan skape synergier mellom ruter Finnmark fylkeskommune og Hammerfest LNG kjøper av transportør. Statlig og fylkeskommunal politikk I Nasjonal Transportplan(NTP) er universell utforming og kollektivtransport prioritert. Universell utforming skal bidra til å oppnå likeverd og større deltakelse i samfunnet, uavhengig av folks funksjonsevne. Innenfor kollektivtransport er det sentrale poenget med universell utforming at alle skal få leve et selvstendig liv uten at et transportmiddel undergraver denne muligheten. Dette gjelder både i forhold til jobb, skole og fritidsaktiviteter. I forslaget til NTP er disse områdene fortsatt høyt prioritert. Samferdselsdepartementet har innført et tilgjengelighetsprogram, BRA programmet som står for Bedre infrastruktur, Rullende materiell og Aktiv logistikkforbedring. I programmet inngår også en tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner. Her kan det søkes om midler til konkrete tiltak eller utarbeiding av planverk som omhandler universell utforming knyttet til kollektivtransport. For å stimulere til initiativ og prioritering fra søkere, stilles det som betingelse at de kun må bidra med 25 % egenandel. På tiltakssiden innvilges det kun midler til opprusting av eksisterende anlegg. Oppføring av nye anlegg bevilges det ikke penger til. Fylkeskommunen har ansvar for innkjøp av rutetjenester i fylket, deriblant lokale bussruter, som både omfatter kollektivtransport og skoleskyss for elever. I forbindelse med Regionale samferdselsplan har fylkeskommunen utarbeidet handlingsprogram for kollektivtransport. I handlingsprogrammet er det forutsatt at det i samarbeid med lokale styresmakter skal legges til rette for og prioritere kollektivtransport ved å satse på sentrale knutepunkt, kollektivfelt, teknologi for sanntids-/styringssystem, elektronisk billettering, holdeplasstiltak og økt rutetilbud. MÅLSETTINGER Formål Utarbeide en kollektivplan, med strategidel og tiltaksdel, hvor det skal ses på hele reisekjeden.

28 Hovedmål Øke andelen som bruker buss betraktelig(kartlegging før og etter), og gjøre bussen tilgjengelig for alle brukere(universell utforming). Delmål Forbedre tilgjengeligheten til kollektivtransport generelt og gjøre brukere av kollektivtransport mer selvhjulpne og mobile Forbedre rutetilbudet på bussrutene Få til en bedre utnytting av budsjettrammene for kjøp av kollektivtjenester Redusere negative miljøvirkninger og klimagassutslipp fra veitrafikken ved å øke kollektivandelenog styrke kollektivtransporten i konkurransen med bilen. Fokusere på miljø/sikkerhet ved kjøp av kollektivtjenester. AVGRENSNING Det fokuseres i dette prosjektet på bybussrutetilbudet og tilknytningspunktene/-tidene til langbussruter, hurtigbåtruter, fergeruter og flyruter. ORGANISERING/BEHANDLING Prosjektet organiseres med en styringsgruppe, en prosjektgruppe samt en referansegruppe. Hammerfest kommune har prosjektlederen, som også er sekretær og leder møtene. Prosjektlederen rapporterer til styringsgruppa. Det legges opp til innleie av konsulent til utarbeidelse av delrapporter. Planen vil bli en temaplan som vil bli politisk behandlet og lagt ut på høring før endelig behandling i kommunestyret. Planen vil også danne grunnlag for å søke om BRA-midler for å gjøre bussen mer tilgjengelig ved å tilrettelegge bussholdeplassene for alle brukergrupper. Styringsgruppe Hammerfest kommune(leder) Finnmark fylkeskommune(medlem) Statens vegvesen(medlem) Prosjektgruppe Hammerfest kommune(prosjektleder) Hammerfest kommune(medlem) Finnmark fylkeskommune(medlem) Statens vegvesen(medlem) Referansegruppe Boreal Transport Rådet for funksjonshemmede Norges handikappforbund, Hammerfest Ungdomsrådet Barn og unges representant Hammerfest LNG Eldrerådet Skolesektoren Barnehagesektoren Hammerfest videregående skole Idrettsrådet Andre FINANSIERING Kommunen har fått kr. i tilskudd fra til utarbeidelse av planen, og det planlegges brukt kr. av egne midler over driftsbudsjettet. Hammerfest kommune kr ,- Tilskudd kr ,- Totalkostnad kr ,-

29 FREMDRIFTSPLAN Oppstart juni 2012 Kartlegging juni 2012 november 2012 Utarbeidelse plandokument september 2012 mai 2013 Politisk behandling juni 2013 oktober 2013

30 Saksbehandler: Espen Rønning Saksnr.: 2011/2399-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 42/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Forslag til utbyggingsavtale for nordre kvartal 2 Kart som viser området for utbyggingsavtale for nordre kvartal Utbyggingsavtale for infrastruktur ved nordre kvartal av Findusområdet Saken gjelder Administrasjonen har forhandlet frem utbyggingsavtale med utbygger Strandparken Holding AS. Avtalen får økonomiske konsekvenser for Hammerfest kommune, og avtalen må derfor godkjennes av kommunestyret, jf. prinsippvedtak om utbyggingsavtaler fra Sakens bakgrunn og fakta Avtalen gjelder fordeling av kostnader knyttet til etablering av infrastruktur ved nordre kvartal av Findusområdet. Utbyggingen av området vil skje trinnvis. Første trinn vil sannsynligvis være boligbygg ved Ballastbakken (på nordre side). Infrastrukturen vil tilrettelegge for utbyggingen av området, og vil også være viktig ved at den tilrettelegger for etablering av promenade iht. vedtatt gatebruksplan. De kostnader som er gjenstand for fordeling mellom partene er knyttet til: - Opparbeidelse av dekke/fundament for trafikkareal og promenade (pæler og betongdekke) - Opparbeidelse av trafikkareal og promenade oppå dekke/fundament. Kostnadene knyttet til disse tiltak er stipulert til kr Av dette skal kommunen dekke kr eks. mva.

31 Rådmannens vurdering Rådmannen ser positivt på at utviklingen av Findusområdet fortsetter. At området utvikles er positivt i seg selv, og de planlagte byggeprosjekter medfører også etablering av infrastruktur som er avgjørende for å kunne etablere offentlig promenade i området. Målet med utbyggingsavtalen er å komme frem til en rimelig fordeling mellom utbygger og kommunen av kostnadene knyttet til nødvendige infrastrukturtiltak i området. Etter rådmannens syn er det fremforhandlede resultat en rimelig løsning. Avtalen bygger i stor grad på metodikk og prinsipper fra tidligere utbyggingsavtaler i området. Utbyggingsavtalen er i stor grad selvforklarende. Rådmannen vil likevel knytte noen kommentarer til innholdet: Den totale kostnaden for kommunen er anslått til kr eks. mva. (kr inkl. mva.) Det foreligger noe usikkerhet mht. når kommunens andel skal betales. Dette har sammenheng med at området bygges ut trinnvis, og det er pr. i dag ikke avklart når de enkelte byggetrinn blir gjennomført. Infrastrukturen blir etablert i sammenheng med de enkelte byggetrinn, og det er også da kostnadene til infrastrukturen vil påløpe. Det man vet med rimelig sikkerhet er at kostnadene knyttet til dekke/fundament i områdets del 2 - kr eks. mva. (kr inkl. mva) - vil påløpe i inneværende år. Det resterende beløp - kr eks. mva (kr inkl. mva) - vil kunne påløpe i 2013, men deler av beløpet vil mest sannsynlig påløpe senere. For å ha sikkerhet for dekning av kommunens forpliktelser mener Rådmannen at hele beløpet likevel må innarbeides i budsjettet for Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til utbyggingsavtale datert 1. juni Kommunens kostnader dekkes slik: - Kr hentes fra disposisjonsfondet i Kr innarbeides i budsjett for 2013.

32 Avtaleforslag av 1. juni 2012 Avtale mellom Strandparken Holding AS som utbygger og Hammerfest kommune i forbindelse med opparbeidelse av dekke til Finduspromenaden, trafikkareal på Finduspromenaden, samt Finduspromenaden i henhold gatebruksplan. Utbyggingen omfatter det nordre kvartal av eiendommen gnr. 24 bnr 322 samt del av eiendommen gnr. 24 bnr 602 og frittliggende parsell av bnr. 2, jf. bilag 1 til avtalen. Avtalen gis betegnelsen: UTBYGGINGSAVTALE FOR OPPARBEIDELSE AV INFRASTRUKTUR VED DET NORDRE KVARTAL AV FINDUSOMRÅDET. Nedenfor er partene kalt: Strandparken Holding AS Hammerfest kommune - Utbygger - Kommune Som bilag til avtalen gjelder Bilag 1: Bilag 2: Bilag 3: Bilag 4: Kart, datert , som viser hvilket område denne avtalen gjelder for. Området er inndelt i del 1 og 2. Reguleringsplan for Findusområdet Gatebruksplan for Finduspromenaden Utkast til avtale om overdragelse av justeringsforpliktelse I henhold til reguleringsplan med bestemmelser for Findusområdet, skal det inngås utbyggingsavtale mellom utbygger og kommunen, før rammetillatelse gis. Denne avtalen regulerer forhold vedrørende opparbeidelse og ferdigstillelse av Finduspromenaden, offentlige adkomster og infrastruktur, samt eiendomsforhold beskrevet under kap.3 i avtalen. Utbyggingen av området vil skje trinnvis. Ansvar for prosjektering og bygging av de ulike tiltak fremgår i kap. 3 og kostnadsfordeling i kap. 7. Utbygger er ansvarlig for renhold og istandsetting av trafikkareal, som blir tilgriset og / eller påført skade i anleggsperioden, som følge av anleggvirksomheten. Det kan være aktuelt å samkjøre kabel-, fjernvarmeanlegg og kommunaltekniske anlegg. Før prosjektering starter skal utbygger ta kontakt med de respektive ansvarlige, med sikte på å inngå avtale om et eventuelt slikt samarbeid. Utbygger forplikter seg til å etablere adkomst til kulvert under fortau mot riksveien. 1. FORMÅL

33 Formålet med avtalen er å legge til rette for utbygging av byggeområdene, omfattet av reguleringsplan for Findusområdet, vedlegg 2, og gatebruksplan for Finduspromenaden, vedlegg 3. Avtalen skal inneholde forhold vedrørende opparbeidelse av offentlig trafikkområde og Finduspromenade, samt eiendomsforhold for bygging på kommunal eiendom. 2 PLANSITUASJON Området skal bygges ut innenfor rammen av reguleringsplan med tilhørende bestemmelser samt i henhold til gatebruksplan for Finduspromenaden. Området skal planlegges og etableres i henhold til Hammerfest Lysplan, jf kommunestyrets vedtak i sak 34/07. 3 INFRASTRUKTURANLEGG/LEDNINGSANLEGG 3.1 Opparbeidelse av dekket/ fundamentet for Finduspromenaden og trafikkareal. Dekket/ fundamentet for Finduspromenaden og trafikkarealet skal prosjekteres og bygges av utbygger i den utstrekning som vist i bilag 1. Dekket/fundamentet for del 1 skal ha en bredde på 11,25 meter. Utbyggers plikt til prosjektering og bygging av dekke/fundament omfatter også; De 6 ytterste meterene i del 2 av planområdet Nedsenket nivå 0,5 meter under hovedkainivå, jfr. områdeskissen, samt etablering av to ramper. Dekket/ fundamentet inkluderer påstøp, slik at dekket er klargjort for bygging av promenade og trafikkareal. Utbygger skal forelegge lasteberegning av dekket/fundamentet. Det skal bl.a. dimensjoneres for hjullaster, brannbil og renovasjonsbil. Utbygger skal under sitt arbeid med dekke/fundament ta hensyn til plassering av lysarmatur, sluker og øvrige innretninger som skal etableres sammen med Finduspromenaden og trafikkarealet. Kommunen er pliktig til å angi plassering av ovenfornevnte slik at det ikke hindrer utbyggers fremdrift. Utbygger skal søke om byggetillatelse for de respektive deler av dekket/fundamentet samtidig med byggesøknadene for de enkelte byggetrinn. Utbygger skal utarbeide en detaljtegning og prosjektere dekke/fundament på del 2. Dette skal fremlegges for Hammerfest kommune v/teknisk prosjekt og drift for godkjennelse. 3.2 Opparbeidelse av Finduspromenaden i henhold gatebruksplan Alt over betongdekket prosjekteres og opparbeides av Hammerfest kommune i hht. til gatebruksplanen. Dette være seg materialbruk, belysning, møblering, beplanting og annen forskjønning. Hammerfest kommune skal stå for vedlikehold og drift av Finduspromenaden etter at den er ferdigstilt. Opparbeidelsen av Finduspromenaden skal gjennomføres så snart som mulig etter at dekket/fundamentet er ferdigstilt.

34 3.3 Opparbeidelse av trafikkareal på sjøsiden av bygningsmassen Alt over betongdekket prosjekteres og opparbeides av Hammerfest kommune i hht. gatebruksplanen. Dette være seg fortau, materialbruk, belysning, fall, sluker o.a. Hammerfest kommune skal stå for vedlikehold og drift av trafikkarealet - med unntak av fortau som har fortausvarme, jf. nedenfor - etter at det er ferdigstilt. Opparbeidelsen av trafikkarealet skal gjennomføres så snart som mulig etter at dekket/fundamentet er ferdigstilt. Utbygger skal besørge og bekoste fortausvarme i en 3 meters bredde langs bebyggelsen mot sjø i del 1 av området, jfr. bilag 1. Dette forutsettes utført samtidig med kommunens arbeid med trafikkarealet og i nært samarbeid med kommunen. Utbygger har driftsansvaret for fortauet inkl. fortausvarmen. Hammerfest kommune skal opparbeide og bekoste og har vedlikeholdsansvar for kantstein langs fortau, samt toppdekke på fortau. 3.4 Vann/avløp Vann- og avløpsledninger fra hele utbyggingsområdet(del 1 og del 2) må tilkobles eksisterende avløpsledning/vannledning i kulvert ved Ballastbakken, og må samordnes med tilkoblingen for søndre kvartal. Dersom kapasiteten i stikkledning fra hovedledning i Strandgata skulle vise seg å være utilstrekkelig må det prosjekteres en alternativ teknisk løsning. Detaljert plan skal i alle tilfelle fremlegges for Hammerfest kommune v/teknisk prosjekt og drift for godkjennelse før det gis ytterligere igangsettingstillatelser til byggetiltak i utbyggingsområdet. 3.5 Belysning, sluker og overvannskummer Ved opparbeidelse av dekket/fundamentet etableres fundamentene for belysningspunktene for promenaden/trafikkarealet, samt fremføring av trekkrør for strømkabel til belysningen. Innkjøp av trekkrør faktureres Hammerfest kommune. Kommunen plikter å utarbeide plan for belysningen i god tid slik at det ikke hindrer utbyggers fremdrift. I forbindelse med opparbeidelse av dekket/fundamentet etablerer utbygger sluker for håndtering av overvann fra promenaden/trafikkarealet. Hammerfest kommune v/teknisk prosjekt og drift skal godkjenne plasseringen. 3.6 Eiendomsforhold i forbindelse med utkraging av bygg over Finduspromenaden I forbindelse med utbyggingen skal utbygger ha en vederlagsfri rett til utkraging av bygningsmasse over Finduspromenaden i den grad dette er i samsvar med gjeldende lovog plangrunnlag til enhver tid. Kommunen forplikter seg i denne forbindelse til blant annet å avgi alle samtykker, signere alle dokumenter etc vedrørende utkraging som anses nødvendig i forbindelse med utbyggingen. 3.7 Atkomst I byggesøknad for bygg rett ved Ballastbakken på nordre side (Strandgata 40) er det lagt opp til at innkjøring til parkeringskjeller/parkeringsområde for hele det nordre kvartalet skal skje fra Ballastbakken og gjennom det omsøkte bygg. Ved inngåelse av denne utbyggingsavtale bekrefter utbygger at utbygger vil legge til rette for og tillate slik atkomst. 3.8 Tilgjengelighet/tilrettelegging. I forbindelse med de arbeider Hammerfest kommune skal utføre iht. denne avtale

35 forplikter utbygger seg til å tilrettelegge og gjøre aktuelle arealer tilgjengelige så langt det er nødvendig. 4. KONTROLL/OPPMÅLING - Utbygger skal ha forsvarlig byggekontroll på stedet. Kommunen skal innkalles til byggemøter og vil også kunne foreta kontroll under arbeidets gang. - Utbygger skal levere dokumentasjon på utført arbeid i henhold til egen beskrivelse fra kommunen datert Utstikking av vei, fortau, promenade med mer skal utføres i henhold til kommunens spesifikasjon. 5. GARANTI/FORSIKRING - Kommunen overtar dekket for Finduspromenaden og trafikkareal når det er ferdigstilt. - Ved overtakelse skal det stilles sikkerhet for et beløp tilsvarende 3 % av entreprenørens kontraktsum for forhold som påberopes av kommunen de tre første årene etter overtakelsen. - Ubygger forplikter seg til å påse at entreprenøren har ansvarsforsikring for skade entreprenøren kan påføre kommunen eller tredjemannsperson, i forbindelse med utførelsen av arbeidet. Forsikringssummen skal være i henhold NS FERDIGSTILLELSE/OVERTAKELSE - Utbyggers arbeid, i hht. denne avtalen, skal være ferdigstilt før ferdigattest gis for det enkelte bygg. Trafikkarealet og dekket/fundamentet til kaipromenaden overtas av kommunen når det er gitt ferdigattest etter plan og bygningsloven. Dokumentasjon på utført arbeid skal foreligge før overtakelse. Hammerfest kommune er gjort kjent med at opparbeidelse av dekket/ fundamentet for Finduspromenaden vil skje trinnvis i hht. en trinnvis utbygging. Kaidekket skal være ferdigstilt foran det aktuelle byggetrinnet før ferdigattest gis. Ved overtakelse av utbyggers arbeid, skal det utfylles og inngåes endelig avtale i henhold til utkast som skissert i bilag 4 til denne avtalen. Dette slik at utbygger kan få optimalisert merverdiavgiftsfradragene knyttet til infrastrukturen som overtas av kommunen.

36 7. ØKONOMI 7.1 Kostnader eks. mva Opparbeidelse av dekke/fundament for Finduspromenaden, del 1 NOK 5,65 mill Opparbeidelse av dekke/ fundament for Finduspromenaden, del 2 NOK 1,70 mill. Opparbeidelse av Finduspromenaden inkl. trafikkareal NOK 5,50 mill SUM NOK 12,85 mill Totalbeløpet på NOK 12,85 mill. omfatter ikke kostnader til etablering av fortausvarme, som dekkes av utbygger, jf. pkt Totalbeløpet på kr 12,85 mill fordeles med kr på utbygger og kr på Hammerfest kommune. Fordelingen er fremkommet slik: Hammerfest kommune tar i sin helhet kostnadene ved opparbeidelse av Finduspromenaden inkl. trafikkareal. Hammerfest kommune har ansvaret for eventuelle overskridelser. Hammerfest kommune tar kostnadene knyttet til opparbeidelse av dekket/fundamentet på del 2 på områdekartet (bilag 1). Beløpet faktureres, inkl. mva, direkte fra entreprenør. Hammerfest kommune har ansvaret for eventuelle overskridelser. Utbygger tar kostnadene knyttet til opparbeidelse av dekket/fundamentet på del 1 på områdekartet (Bilag 1). Hammerfest kommunes gir et anleggsbidrag på NOK til opparbeidelse av dekket/fundamentet for Finduspromenaden og trafikkarealet på del 1 på områdekartet. Beløpet betales ut i hht. en %-vis fordeling av ferdigstilt arbeide med dekke/fundament. Beløpet faktureres, inkl. mva, direkte fra entrepenør. Fakturering skal ikke finne sted før Anleggsbidragets størrelse er endelig og utbygger har ansvaret for eventuelle overskridelser. 8. MILJØ Før at utførelse av arbeidet kan starte, må det foreligge godkjennelse fra Fylkesmannens forurensningsmyndighet. 9. TVISTEMÅL Ved uenighet om fortolkning av denne avtale, eller annen uenighet mellom partene tilknyttet denne avtale, skal partene komme sammen med sikte på å få til minnelig løsning.

37 Dersom partene ikke blir enige, kan hver av partene ta ut stevning ved Hammerfest tingrett. 10. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Kommunen er kjent med at den fremtidige utviklingen av det området avtalen gjelder for, ikke vil skje i regi av Utbygger, men i regi av andre selskap etter avtale med Utbygger. Utbygger har for dette formål blant annet stiftet heleide datterselskap som er tiltenkt ulike deler av utbyggingen. Utbygger forplikter seg til å transportere avtalen til slike datterselskap eller andre selskap som hele eller deler av utbyggingen vil bli utført i regi av. Transporten skal sikre at slike andre selskap fullt og helt overtar Utbyggers forpliktelser etter denne avtalen for så vidt gjelder vedkommende selskaps delområde av Findustomten. Kommunen samtykker til at slik transport kan skje og bekrefter at slike andre selskap ikke må inngå egne utbyggingsavtaler, men vil være underlagt denne avtalen. Ved transport av avtalen, påtar Utbygger seg ansvar tilsvarende en simpel kausjonist for det tilfelle at det selskap vedkommende del av avtalen transporteres til viser seg å ikke ha evne til å oppfylle sine avtaleforpliktelser overfor kommunen. Avtalen forutsetter at utbyggingen igangsettes og gjennomføres uten vesentlige endringer i hht. til planen i vedlegg 1. Avtalen skal tinglyses på eiendommen gnr. 24, bnr Utbygger skal innhente samtykke fra hjemmelshaver til slik tinglysing. Hammerfest kommune besørger og bekoster tinglysingen. Avtalen utferdiges i 2 to likelydende eksemplarer, med ett eksemplar til hver av partene. Denne avtalen er, for kommunen, bindende ved rådmannens underskrift. Hammerfest, Hammerfest, den.. Strandparken Holding AS Hammerfest kommune

38 Saksbehandler: Grethe Nissen Saksnr.: 2012/1142-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for kultur, omsorg og undervisning 43/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Investeringsoversikt og utdrag fra forprosjekt Saksdokumenter ikke vedlagt: 1. Forprosjekt 2. Oppdragsbrev til Hammerfest Eiendom 3. Sak 21/12 1.gangsbehanndling av detaljregulering for Håja barnehage og boliger ved Fv Romprogram Nybygg Håja barnehage Saken gjelder Godkjenning av forprosjekt for nybygg til Håja barnehage, og beslutning om størrelse på barnehagen. Sakens bakgrunn og fakta Beskrivelse og status Hammerfest kommunestyre vedtok i økonomiplan bygging av nye Håja barnehage med en total investeringsramme på 37 mill. fordelt med 17 mill. i 2012 og 20 mill. i Det vises også til kommunestyresak 38/10, Barnehageutbygging, hvor Håja barnehage ble planlagt ombygd og utvidet som et ledd i den nødvendige barnehageveksten. Her ble det foreslått utvidelse med en femte avdeling med 24 plasser. I oppdragsbrevet til Hammerfest Eiendom ber en om at samtlige 5 avdelinger har areal til 24 plasser. Dette er en endring fra opprinnelig plan og ment som et alternativ. Begrunnelsen for

39 dette, er at en ved de sist gjennomførte prosjektene har valgt å ta høyde for større avdelinger som igjen skaper økt fleksibilitet mtp varierende behov for plasser. Her vises til både Elvetun modulbygg og Fuglenesfjellet som har kapasitet til 24 plasser pr. avdeling. 1.gansbehandling av detaljregulering for Håja barnehage ble behandlet i MU-styret og 2.gangsbehandling planlegges i juni. Knut Bjørkum er engasjert av Hammerfest Eiendom som kunsulent, byggteknisk forprosjekt er utarbeidet av Sweco og Atelier 2/arkitekt Maisenhölder har utarbeidet øvrig forprosjekt. Som det fremgår av beskrivelsen i forprosjektet er barnehagen prosjektert som avdelingsbarnehage med 5 avdelinger i hht romprogram og pedagogiske føringer gitt av byggherren og brukerne. Barnehagens avdelinger er dimensjonert 24 barn og 4 voksne. Barnehagens utforming er et resultat av plassforholdene på tomta. For å unngå leie/bruk av midlertidige lokaler til Håja barnehage, har en valgt å sette opp ny bygning ved siden av eksisterende barnehage. Det har også vært en utfordring med plassering som følge av en jordkabel på tomta. Prosjektet planlegges igangsatt i november 2012 og ferdigstillelse januar Forprosjektet tar høyde for en barnehage med plass til 120 barn (K1). Det er mulig å endre tegningen slik at barnehagen blir mindre, enten ved å kutte en avdeling, eller å ta ned arealet på hver avdeling. Sistnevnte alternativ fordrer en del omarbeiding av tegninger. Investeringsoversikten viser 3 alternativer; K1 24 plasser x 5 avdelinger = 120 plasser Alt.K1 24 plasser x 4 avdelinger = 96 plasser Alt. IK/ØP 18 plasser x 5 avdelinger = 90 plasser Barnetallsprognoser og behov for nye barnehageplasser Plan for barnehageutbygging er basert på en prognose med fødselskull på 160 barn og mer pr.år. I 2011 ble det kun født 120 barn i Hammerfest. Når en legger dette inn i gjeldende prognosetabell, får en et langt lavere behov for barnehageplasser fremover. Dersom det lave fødselstallet gjentas i 2012, vil det ikke være behov for nye plasser de første årene. Imidlertid er både Elvetun modulbarnehage og Fuglenesfjellet modulbarnehage midlertidig, samt at Elvetun barnehage (den gamle delen) av flere årsaker er planlagt fjernet. Ved å utvide Håja barnehage fra dagens kapasitet på 72 plasser (54 barn) til 120 plasser vil en møte forventet vekst raskere, og kan evt nedlegge modulenheter raskere. Med en utflating av fødselstallet, vil en alternativt kunne vurdere å forskyve utbygging av neste planlagte barnehage i Baksalen. Investerings-og driftskostnader Investeringsoversikten viser beregnede kostnader på de 3 alternativene: K1-120 plasser kr Alt.KI - 96 plasser kr Alt.IK/ØP 90 plasser kr Driftskostnader: I opprinnelig økonomiplan lå det inne driftskostnader for tiltaket utifra plan om igangsettelse 2.halvår Til sammen var det satt av 1,7 mill i 2012 og 5,236 mill i Av disse var netto 1,62 mill satt av til økte driftskostnader til avdelingsutvidelse.

40 I gjeldende økonomiplan er dette tatt ut ut, og må derfor legges inn igjen i økonomiplan Økte netto driftskostnader synliggjøres i tabellen under (2012-kroner), basert på 3 avdelinger med barn under 3 år og 2 avdelinger over 3 år. Årsverk: K1 gir 10 nye årsverk, Alt.K1 gir 4,5 årsverk og Alt.IK/ØP gir 3,5 årsverk. Kostnadene pr avdeling inkluderer årsverk, driftsutgifter og inntekter. K1 Alt.K1 Alt. IK/ØP 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.0-3 år - ny - 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. Økt administrasjons-/fellesbemanning 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.0-3 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. 1 avd.3-6 år -økning fra 18 til 24 pl. Økt fellesbemanning Kr Kr Kr Kr Kr Kr Sum Kr Kr Kr Kr Kr Kr Sum Kr ny avdeling år 3 årsverk Økt fellesbemanning Inntil kr Fellesutgifter /tekniske utgifter må beregnes særskilt, men forventes ikke bli vesentlig høyere enn ved dagens drift grunnet rimeligere oppvarming. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer det som riktig å følge anbefalingen om å bygge barnehager hvor det er areal nok til 24 barn pr. avdeling, slik at en er bedre rustet til å justere barnetallet ved behov. Bygging av 4- eller 5-avdelings barnehage avhenger av barnetallsutviklingen og investeringsevne. Med bakgrunn i det totale bildet med midlertidige enheter og fortsatt forventet fødselsvekst, tilrår rådmannen at man velger en 5-avdelings barnehage ( K1). Rådmannens forslag til vedtak: Vedtaket bør formuleres slik: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bygge Håja barnehage med 5 avdelinger med 120 plasser. 2. Investeringsrammen økes til kr fordelt (20%) i 2012 og (80%) i Økte driftskostnader og økte tekniske driftsutgifter inn reguleres i økonomiplan med helårsvirkning i 2014.

41 Saksbehandler: Alf E. Jakobsen Saksnr.: 2010/976-16/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Valgkomiteens innstilling til styrerepresentanter i aksjeselskaper Saken gjelder Hammerfest kommune har i kommunestyret 19.juni 2008 vedtatt «Retningslinjer for eierskap i kommunale selskap og foretak» (Eierskapsmeldinga). I tråd med dette har formannskapet 14.mai nedsatt en valgomite for aksjeselskaper kommunen er medeier i. Valgkomiteen består av ordfører, rådmann og gruppeleder for det største opposisjonspartiet. Kommunen har som kjent rett til å oppnevne styrerepresentanter i selskap der vi har over 50% eierinteresser. I tillegg er det i vedtektenes pgrf.8 til Hammerfest Industrifiske AS lagt inn at Hammerfest kommune har rett til å oppnevne nestleder og ett styremedlem med personlige vararepresentanter til selskapet. Dette betyr at kommunen har rett til å oppnevne styrerepresentanter i Marinor AS (78% eierandel), Hammerfest Energi AS (80% eierandel), Hammerfest Industrifiske AS (40% eierandel) og Hammerfest Ressursselskap AS (88% eierandel). Sakens bakgrunn og fakta I Marinor er skal det velges 2 nye styremedlemmer og 1.vararepresentant for 2 år. I Hammerfest Energi AS er det to av de faste medlemmene som er på valg og det skal velges 2 personlige vararepresentanter. Alle skal velges for en 2-årsperiode. I Hammerfest Industrifiske AS er det valg hvert år og de 2 representantene med personlige vararepresentanter fra kommunen er dermed på valg i år. I henholdt til det som er nevnt overfor i forhold til vedtektene skal det også velges en nestleder blant disse to fra kommunen. Når det gjelder Finnmark Ressursselskap AS er alle de 3 faste representanter og vararepresentanter på valg hvert år.

42 Det skal nå i siste halvdel av juni avholdes generalforsamling i alle disse selskapene og valgkomiteen har hatt møte 4.juni og laget innstilling. Valgkomiteens forslag til vedtak: Marinor AS: 1.) Jarle Edvardsen (gjenvalg) 2.) Violet Karoliussen (ny) Grethe E. Johansen (gjenvelges) som 1.vararepresentant. Hammerfest Energi AS: 1.) Roger Moe Bjørgan (gjenvalg) 2.) Wenche Stenvoll (gjenvalg) Kåre Tormod Nilsen og Monica Strømme gjenvelges som personlige vararepresentanter for henholdsvis Roger Moe Bjørgan og Wenche Stenvoll. Hammerfest Industrifiske AS: 1. Alf E. Jakobsen (gjenvalg) 2. Kristine Jørstad Bock (gjenvalg) Tom Mortensen og Marianne Sivertsen Næss (gjenvelges) som personlige vararepresentanter for henholdsvis Alf E. Jakobsen og Kristine Jørstad Bock. Finnmark Ressursselskap AS: 1. Jarle Edvardsen (gjenvelges) 2. Solbjørg Mikkelsen (gjenvelges) 3. Ole Martin Rønning (gjenvelges) Reidar Johansen, Marit Kjøll og Anne-Lise Mortensen velges som personlige vararepresentanter for henholdsvis Jarle Edvardsen, Solbjørg Olsen og Ole Martin Rønning.

43 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2012/961-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: 1 Anmodning om å opprette kommunekomité ( KK ) TV - aksjon 2012 anmodning om å opprette kommunekomitè Saken gjelder Brev fra Amnesty International v/ fylkesaksjonsleder i Troms og Finnmark Eirik Hjulstad Iversen, datert 3.mai 2012 der kommunene blir anmodet om å opprette kommune- komité, se vedlagte skriv. Aksjonsdagen er søndag 21. oktober Sakens bakgrunn og fakta For noen år siden opphørte tradisjonen med å utnevne formannskapets politikere til kommunekomite. Den nye kommunekomiteen har vært sammensatt av representanter med ulik bakgrunn. De har gjort en utmerket jobb, og med ønske om å bli enda bedre tok de imot utfordringen om å være kommunekomite også for dette året. Rådmannens vurdering Vi anbefaler at formannskapet vedtar følgende kommunekommite: Rådmannens forslag til vedtak: Amnesty International - TV-aksjonen Heidi Pevik - Voksenopplæringssentret Reidar Johansen - Voksenopplæringssentret Randi Arntzen - Frivillighetsentralen Cecilie Karlstad Innerby: Sanitetsforening Torulf Mikkelsen - Avinor Ann-Helen Zachariassen: Næringshagen Representant fra lokallaget i Amnesty blir med. Svanhild Moen: formannskapssekretær

44 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1173-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Innstilling levering og porteføljeforvaltning av elektrisk energi Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest Kommune med kommunale foretak utlyste den 12.mars 2012 en anbudskonkurranse på levering og porteføljeforvaltning av elektrisk energi sammen med Hasvik kommune. Innen fristen ble det mottatt i alt tre tilbud som oppfylte kvalifikasjonskravene. Valgt prosedyre var konkurranse med forhandlinger, og på bakgrunn av leverte tilbud det ble innledet forhandlinger med de tre tilbyderne; Ishavskraft AS, Energi Salg Norge AS og Hammerfest Energi Kraftomsetning AS. Forhandlingene ble lagt opp tildelingskriteriene; Pris (50%), Fakturering og rapportering (20%) og Opplegg for porteføljeforvaltning/forvaltningsmodell (30%). PRIS: Tilbudt pris ble evaluert på bakgrunn av angitte priser i leverandørenes prisskjema. Tilbudt pris tar utgangspunkt i leverandørenes påslag, slik at selve kraftkostnaden holdes utenom. Av totalkostnaden utgjør påslaget en svært liten del, og på denne bakgrunnen er priselementet kun vektet til kun 50% ved evaluering. Tilbudte priser er som følger: Hammerfest Energi: ,- NOK/år Ishavskraft: ,- NOK/år Energi Salg Norge: ,- NOK/år Differansen mellom høyeste og laveste pris utgjør 536 %.

45 FAKTURERING OG RAPPORTERING: Tilbudene ble evaluert ut i fra hvor godt tilbudt løsning passer oppdragsgivers krav, og videre skjønnsmessig i forhold til hensiktsmessighet, brukervennlighet og totalitet i forhold til konkurrerende tilbud. De viktigste elementene her er å unngå a-konto fakturering, gode løsninger for samfakturering av nett og kraft, betalingsbetingelser, samt budsjett og rapport løsninger som er tilpasset våre behov. Hammerfest Energi har totalt sett den beste løsningen her da nett og kraft vil bli fakturert på samme plattform, uten a-konto element og med forfall som i praksis gir 45 betalingsdager. Ishavskraft kunne presentere den mest ferdige rapporteringsløsningen, men med en betalingsløsning som inneholder et a-konto moment som blir nøytral mht kredittdager. Energi Salg Norge vil ha en egen betalingsstrøm på nettleiefakturaene, men har etter det som er presentert ikke like gode løsninger på rapportering mot porteføljeresultater. Alle tilbydere løser elektronisk fakturering og budsjettering. Basert på tilbud, tilpasninger og avklaringer etter forhandlingsmøter er skjønnsmessig score ut i fra hva som vil være den mest økonomisk fordelaktige løsningen for oppdragsgiver som følger Score på tilbudte løsninger på fakturering og rapportering: Hammerfest Energi: 10 Ishavskraft: 5 Energi Salg Norge: 4 OPPLEGG FOR PORTEFØLJEFORVALTNING/FORVALTNINGSMODELL Dette er i utgangspunktet et stort tema hvor det gjelder å få konkretisert hvilke løsninger som tilbys, og hvordan vi som oppdragsgiver kan nyttiggjøre oss disse. Derfor ble forslag til handelsstrategi og mandater vurdert skjønnsmessig i forhold til hvordan vi opplevde at det ble presentert et godt tilpasset løsningsforslag. Videre ble punktet vurdert skjønnsmessig med bakgrunn i tilbudt opplegg for generell oppfølging og muligheter for tilpasninger og endringer i handelsstrategi ved endrede markedsforhold. Hvilke ressursene som vil være tilgjengelige og disponible for oppdragsgiver ble vurdert, og helt konkret ble leverandørene bedt om å presentere et godt gjennomarbeidet forslag til handelsstrategi og mandater. Dette basert på tilbyders oppdragsforståelse og markedsvurdering, slik at vi fikk presentert et opplegg som kunne anbefales og implementeres direkte. Konklusjonen etter forhandlingene er entydig på at Hammerfest Energi var den eneste av tilbyderne som kunne presentere et ferdig komplett forslag i henhold til oppgavebeskrivelsen. Løsningsforslaget var detaljert ned til flytting av eksisterende posisjoner og gjennomføring av valutasikringer. Det ble også hvordan Statkrafts handelsressurser blir nyttiggjort for oppdragsgiver via alliansen med Fjordkraft. Av Ishavskraft og Energi Salg Norge hadde Ishavskraft det best tilpassede tilbudet, men Hammerfest Energi sitt tilbud ble evaluert til å være klart mer gjennomarbeidet, ferdigstilt og relevant. På bakgrunn av dette ble det gitt følgende skjønnsmessig score ut i fra hva som vil være den mest økonomisk fordelaktige løsningen for oppdragsgiver:

46 Score på tilbudte opplegg for porteføljeforvaltning/forvaltningsmodell: Hammerfest Energi: 10 Ishavskraft: 4 Energi Salg Norge: 3 TOTAL SCORE På bakgrunn av tilbudte priser og en skjønnsmessig vurdering og vekting av hva som er de mest økonomisk fordelaktige løsningene i forhold til tildelingskriteriene ellers, ble total scoren som følger: Hammerfest Energi: 7,26 Ishavskraft: 7,20 Energi Salg Norge: 2,63 På bakgrunn av dette er vår anbefaling at det inngås avtale med Hammerfest Energi Kraftomsetning. Rådmannen sitter i styret for Hammerfest energi, og er derfor inhabil. Saken kan derfor ikke behandles administrativt, og legges frem for politisk behandling uten innstilling. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling.

47 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartlalsrapport 1.kvartal Hammerfest parkering KF Saken gjelder 1.av 4 kvartalsrapporter for regnskapsåret STYRET I PERIODEN Det har ikke vært endringer i styresammensetning i første kvartal. Imidlertid har styreleder søkt om fritak fra vervet fra 31. juli Ny styreleder skal velges av kommunestyret. BEMANNING ÅRSVERK Hammerfest Parkering KF har hatt 5 årsverk i perioden jan-mars. Det ble i lyst ut en ny stilling som trafikkbetjent for tilsetting i 2. kvartal. PARKERINGSKORT FOR BEVEGELSESHEMMEDE. Det ble behandlet 18 søknader for HC kort i første kvartal. Det er innsendt seks saker til klagenemda i kommunen.

48 GEBYR OG TILLEGSAVGIFTER Antall ileggelser i tidsrom 1. kvartall Fra og med ileggelsesdato: Til og med ileggelsesdato: SaksType Kontrollavgift Parkeringsgebyr Tilleggsavgift Sum totalt Dette er ett gjennomsnitt og ligger som tidligere år på ca ileggelser i peioden. KLAGEBEHANDLING Totalt ble 25 klager behandlet, noe som er normalt sammenlignet med øvrige år. SYKEFRAVÆR Sykefraværet har vært stort i 2011 (20,9 %) og i januar og februar i Fraværet har midlertidig gått ned mot slutten av førstekvartal og utsiktene ser lysere ut. Innen midten av andre kvartal antar vi at situasjonen være normalisert. KVARTALSREGNSKAP 1 KVARTAL 2012 Regnskapsskjema - Drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter: Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.pro

49 Kjøp av tjenester som erstatter foretakets Tjeneste.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum utgifter Brutto driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner: Motpost avskrivninger Netto driftsresultat: Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Driftsinntektene ligger ca 63` lavere enn fjorårets regnskap på samme tid, og under regulert budsjett med ca kr Regnskap viser i midlertid driftsinntekter på kr som en følge av innbetalt frikjøpsmidler Det er ingen store endringer i lønnskostnader for 1.kvartall 2012, driftsutgiftene ligger omlag som forventet. I finansinntekter og kostnader sees det er negativt avvik på kr 76`i forhold til budsjett. Dette vil justeres på ett senere tidspunkt pga regnskaps rapportering. Netto driftsresultat på kr i regnskapet er igjen er påvirket av frikjøpsmidler avsettinger gir dette et positivt mindre forbruk på kr Avsettinger følger av budsjett og vil jevnes ut gjennom regnskapsåret.

50 Daglig leders vurdering Selv om Sentrum i Hammerfest ser bedre ut med hensyn til tilgjengelige p-plasser er det i 1. kvartal fortsatt mange p-plasser som ikke er satt i normal drift med parkeringsautomater. Dette betyr at for hver uke som går taper fortsatt selskapet betydelige inntekter. Hammerfest Parkering KF har som følge av dette store utfordring for å nå budsjetterte mål. Ved styremøte ble budsjettet for vedtatt. Med målet om økt avsetning vedtok styret administrasjonens forslag om økte avgifter. Styret økte da også inntektskrav med kr Styret mente at avgiftsøkningen stort sett ville kompensere for denne inntektsøkningen. HFPKF arbeider imidlertid med flere prosjekter der trafikkregulering og alternative parkeringsplasser er aktuelt, dette på oppdrag fra andre aktører. Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 1.kvartal 2012 Hammerfest parkering KF til etterretning.

51 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest havn KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapporten følger som vedlegg Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 1.kvartal 2012 for Hammerfest havn KF tas til etterretning.

52 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Sakens bakgrunn og fakta Kvartalsrapporten følger som vedlegg Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten 1.kvartal 2012 for Hammerfest eiendom KF til etterretning.

53 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/1119-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/12 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget 9/12 Eldrerådet /12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest kommune Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest kommune Rådmannens vurdering Kvartalsresultatet for 1.kvartal er mill under budsjett. Dette skyldes både svikt i skatteinntektene og for høye kostnader. Alle sektorer med unntak av sentraladministrasjonen har brukt mer penger i 1.kvartal enn budsjettert. Utviklingen er bekymringsfull, spesielt fordi vi ikke har reserver av betydning. Dersom utviklingen fortsetter i 2.kvartal må det vurderes å sette inn tiltak for 2 halvår med sikte på å redusere kostnadene. Når det gjelder den økonomiske utviklingen innenfor de enkelte sektorene vises til egne kapitler. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre tar kvartalsrapporten for 1.kvartal 2012 for Hammerfest kommune til etterretning.

54 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2010/1628-8/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Rådet for funksjonshemmede Administrasjonsutvalget 19/12 Arbeidsmiljøutvalget /12 Eldrerådet /12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Årsrapport 2011 Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF Årsrapport 2011 Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF Saken gjelder Årsrapport 2011 Hammerfest kommune, Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF Sakens bakgrunn og fakta Det vises til vedlegg Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Årsrapport 2011 for Hammerfest kommune inkl. Hammerfest eiendom KF, Hammerfest parkering KF og Hammerfest havn KF tas til etterretning.

55 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2010/1628-5/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Årsrapport Skatteoppkreveren i Hammerfest 2 Regnskap Skatteoppkreveren i Hammerfest 3 Kontrollrapport Skatteoppkreveren i Hammerfest Årsrapport/kontrollrapport Skatteoppkreveren i Hammerfest Saken gjelder Årsrapport/kontrollrapport 2011 Skatteoppkreveren i Hammerfest. Sakens bakgrunn og fakta Det vises til vedlegg. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Årsrapport 2011 for Skatteoppkreveren i Hammerfest kommune tas til etterretning. 2. Kontrollrapport 2011 for Skatteoppkreveren i Hammerfest kommune tas til etterretning.

56 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2011/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 43/12 Styret for miljø og utvikling /12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Ingen Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Budsjettregulering investeringer vann og avløp Saken gjelder Budsjettregulering investeringer vann og avløp Sakens bakgrunn og fakta Innenfor vann og avløp ønsker vi å flyttet investeringsmidler fra avløp til vann. Ansvar 5300 hovedplan vann har et budsjett på kr ` Ansvar 5310 hovedplan avløp har et budsjett på kr ` Vi ønsker å flytte kr ` fra ansvar 5310 til ansvar Ser at det kommer til å bli knapt med midler til å dekke inn årets investeringer på vannsiden. Ny overføringsledning til Storsvingen, sluttføring av sentrumsprosjektet pluss utskifting av gamle vannledninger frembringer dette. Flytting av budsjettpostene får ingen innvirkning på låneopptak eller på det samlede avgiftsgrunnlaget for vann og avløp. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å flytte kr.5 mill fra investeringsbudsjett avløp til investeringsbudsjett vann.

57 Saksbehandler: Rune Mauno Saksnr.: 2012/844-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Oversendelse av revisors beretning - Hammerfest Eiendom KF 2 Revisors beretning - Hammerfest Eiendom KF 3 Ny revisjonsberetning Hammerfest Eiendom KF 4 Revisors beretning 5 Regnskap Hammerfest Eiendom KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Regnskap Hammerfest Eiendom KF Saken gjelder Behandling av Hammerfest Eiendom KF sitt drifts- og investeringsregnskap for Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest Eiendom KF sitt drifts- og investeringsregnskap for 2011 er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet viser en samlet investering i bygg/anlegg pålydende kr ,63 som er finansiert ved bruk av lånemidler, egenkapital fra Hammerfest kommune og overføring fra driftsregnskapet. I tillegg er underdekning av 2010 dekket opp ved budsjettert bruk av disposisjonsfondet pålydende kr ,85. Ved regnskapsavslutningen var det kr ,- i ubrukte lånemidler. Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2011 viser ett brutto driftsresultat pålydende kr ,40 og ett netto driftsresultat pålydende kr ,10. Etter interne finansieringstransaksjoner, som er disponering av mindreforbruk (overskudd) av 2010, overføring til investeringsregnskapet (all investeringsmoms) og avsetning til disposisjonsfond, er driftsregnskapet for 2011 avlagt i balanse.

58 Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner Hammerfest Eiendom KF sitt drifts- og investeringsregnskap for Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Hammerfest Eiendom KF sitt drifts- og investeringsregnskap for 2011 avlagt i balanse.

59 Saksbehandler: Rune Mauno Saksnr.: 2012/1053-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 55/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Revisors beretning Hammerfest havn KFs særregnskap 2 Revisors beretning 3 Regnskap Hammerfest Havn KF Saksdokumenter ikke vedlagt: Regnskap Hammerfest Havn KF Saken gjelder Behandling av Hammerfest Havn KF sitt drifts- og investeringsregnskap for Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest Havn KF sitt driftsregnskap for 2011 er avlagt med ett regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) pålydende kr ,-. Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet viser en samlet investering i anleggsmidler på kr ,- som er finansiert med lånemidler, tilskudd og overføring fra driftsregnskapet. Ved regnskapsavslutningen var det kr ,- i ubrukte lånemidler. Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser ett brutto driftsresultat pålydende kr ,- og ett netto driftsresultat pålydende kr ,-. Etter interne finansieringstransaksjoner, som er disponering av mindreforbruk (overskudd) av 2010 (avsatt disposisjonsfond) og overføring til investeringsregnskapet, viser driftsregnskapet et mindreforbruk (overskudd) på kr ,-.

60 Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner Hammerfest Havn KF sitt drifts- og investeringsregnskap for Rådmannen anbefaler at mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet avsettes til disposisjonsfond. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Hammerfest Havn KF sitt investeringsregnskap avlagt i balanse og driftsregnskapet med mindreforbruk (overskudd) pålydende kr ,-. 2. Kommunestyret vedtar at mindreforbruk i driftsregnskapet kr ,- avsettes disposisjonsfond.

61 Saksbehandler: Rune Mauno Saksnr.: 2012/843-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 56/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Ny revisjonsberetning 2011 Hammerfest Parkering KF 2 Oversendelse av revisors beretning - Hammerfest Parkering KF 3 Revisors beretning - Hammerfest Parkering KF 4 Regnskap Hammerfest Parkering KF Regnskap Hammerfest Parkering KF Saken gjelder Behandling av Hammerfest Parkering KF sitt drifts- og investeringsregnskap for Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest Parkering KF sitt driftsregnskap er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) pålydende kr ,06. Investeringsregnskapet er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet viser et finansieringsbehov på kr ,00. Det er i Hammerfest Parkering KF for 2011 ikke foretatt investeringer, og investeringsbehovet er på bakgrunn av udekket i investeringsregnskapet for Underdekningen av 2010 er dekket opp ved budsjettert bruk av disposisjonsfondet. Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser ett brutto driftsresultat pålydende kr ,42 og ett netto driftsresultat pålydende kr ,06. Etter interne finansieringstransaksjoner, som er disponering av mindreforbruk (overskudd) av 2010 samt avsetning til fond, viser driftsregnskapet for 2011 ett mindreforbruk (overskudd) pålydende kr ,06.

62 Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at disponeringen av mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet av 2011 avsettes til disposisjonsfondet. Dette i tråd med styret i Hammerfest Parkering KF sin tilrådning. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Hammerfest Parkering KF sitt avlagte investeringsregnskap i balanse og driftsregnskapet med mindreforbruk (overskudd) pålydende kr , Kommunestyret vedtar at mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet avsettes disposisjonsfondet.

63 Saksbehandler: Rune Mauno Saksnr.: 2012/262-7/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Revisors beretning - Hammerfest kommune 2 Revisors beretning 3 Regnskap Hammerfest kommune Regnskap Hammerfest kommune Saken gjelder Behandling av Hammerfest kommunes drifts- og investeringsregnskap for Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunes drifts- og investeringsregnskap for 2011 er avlagt i balanse. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet viser en samlet investering i bygg og anlegg på kr ,68 som er finansiert ved låneopptak, mottatte avdrag på utlån samt overføring fra driftsregnskapet. Ved regnskapsavslutningen var det kr ,23 i ubrukte lånemidler, samt kr ,28 i ubrukte startlånsmidler. Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser et brutto driftsresultat pålydende kr ,23 og et negativt netto driftsresultat pålydende kr ,44. Etter interne finansieringstransaksjoner, som er bruk av fond og avsetning til fond samt overføring til investeringsregnskapet, er driftsregnskapet avlagt i balanse. Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at Kommunestyret godkjenner Hammerfest kommunes regnskap for 2011.

64 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner Hammerfest kommunes drifts- og investeringsregnskap for 2011 avlagt i balanse.

65 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2010/2736-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/12 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Midlertidig fullmakt til å avvike finansreglementets bestemmelser om maks 50 % fastrentelån. Saken gjelder Hammerfest kommune og Hammerfest eiendom KF har samlet en meget stor gjeld i forhold til de frie inntekter. Dette utgjør en stor risiko, og gjør oss svært sårbar ovenfor økning i rentene. Rentenivået er p.t. på et historisk lavt nivå. Dette gjelder både på lån med flytende rente og lån med rentebinding. Hammerfest kommunes finansreglement gir administrasjonen fullmakt til å ha inntil 50 % av kommunens lån som fastrentelån. Den økonomiske situasjonen i Europa og resten av verden tilsir ikke en snarlig renteoppgang, men når endringen kommer kan rentene stige raskt, og konsekvensene for kommunens økonomi vil bli betydelig. Hammerfest kommune bør derfor vurdere å binde rentene på en større del av sine lån. Sakens bakgrunn og fakta Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak:

66 1. Hammerfest kommunestyre gir en midlertidig fullmakt til å inngå rentebytteavtaler (fastrentelån) for inntil 100 % av den samlede gjeld som Hammerfest kommune og Hammerfest eiendom KF har. Rentebytteavtalen kan gjøres i Hammerfest kommune og/eller i Hammerfest eiendom KF. 2. Rådmannen vurderer selv om/når en slik rentebytteavtale skal finne sted, og orienterer om dette i kommunens kvartalsrapport.

67 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2012/819-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 59/12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Orientering om budsjett Økonomiplan Saken gjelder Orientering om budsjett 2013 Økonomiplan Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon. Inntektene så langt i år er langt under budsjett, samtidig som kostnadene er høyere enn budsjettert. Utvikling i korrigert netto driftsresultat Handlefrihet Netto driftsresultat MVA-komp investeringer EK-innskudd HE Vei Melkøya Korrigert netto driftsresultat Frie inntekter Handlefrihet i % 15,2 % 7,7 % 3,7 % -5,3 % -2,7 % -0,3 % * Alle tall i hele tusen

68 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % Utviklingen i disposisjonsfondet Disposisjonsfond Saldo Mål 1-7 % av driftsinntekter Mål 2-10 % av driftsinntekter * Tall i hele tusen ( innkluderer fond riksvei korigert for underskudd 12,6 mill) Utvikling i kommunens gjeld Total gjeld Hammerfest kommune Hammerfest eiendom KF Hammerfest parkering KF Hammerfest havn KF Totalt Innbyggere 31/ Gjeld pr.innbygger inkl. KF'er * Alle tall i hele tusen Hammerfest kommune Hammerfest parkering KF Hammerfest eiendom KF Hammerfest havn KF

69 Gjeldsgrad Hammerfest 208,9 207,9 229,8 248,4 265,4 284,5 300,6 Kostragruppe ,5 175,6 179,6 186,7 185,5 192,9 200,4 Finnmark 187,1 190,2 197,9 203,8 217,2 226,5 225,8 Sør Varanger 190,2 190,3 177,5 191,2 202,5 240,4 250,0 I tillegg er det flere risikofaktorer som vil kunne påvirke økonomien i årene fremover. De viktigste faktorene er: Renter o Kommunens samlede gjeld er svært stor i forhold til de frie inntektene. Dette gjør oss svært sårbar for en eventuell renteøkning. Pensjon o Pensjonskostnadene vil øke i årene fremover, både på grunn av et lavt rentenivå, ustabile finansmarkeder og amortisering. Dette vil kunne føre til en økning i våre årlige pensjonsutgifter. Eiendomsskatt o Det er sendt ut på høring et forslag til endring av eiendomsskatteberegningen. Pr. i dag er det vanskelig å si noe om hvordan dette vil slå ut for Hammerfest kommune. Det kan i verste fall føre til en reduksjon i våre samlede inntekter og eiendomsskatt. Alle ovennevnte usikkerhetsmomenter, samt det faktum at Hammerfest kommune så langt i år har et dårligere driftsresultat enn budsjettert vil måtte få konsekvenser for budsjettet i 2013, samt økonomiplan Utviklingen i folketallet har ikke vært som forventet, noe som fører til at inntektene for 2013 ikke kan forventes å bli på det nivå vi tidligere har forutsatt. På grunn av underskudd på driften de siste årene er disposisjonsfondet blitt kraftig redusert og pr.31/ utgjorde22,3 mill, tilsvarende ca.2,5 % av kommunens brutto inntekter. Dette er for lavt til å møte de fremtidige utfordringer. Utdrag fra kommunens budsjettreglement: Med bakgrunn i gjeldende økonomiplan, fjorårets regnskap, regnskap 2.kvartal, eventuell budsjettregulering, og kommuneøkonomiproposisjonen orienterer rådmannen i september kommunestyret om foreløpige budsjettrammer for det kommende året. Rådmannen fremmer sitt budsjettforslag på basis av foreløpige rammer, sektorenes tilbakemelding på disse rammene, politiske føringer, statsbudsjettets føringer for kommuneøkonomien, vedtak i kommunestyret om tiltak som skal innarbeides i budsjettet og administrasjons forslag til nye tiltak på drift og investering. Fremdrift. Juni 2012 Orientering om budsjettprosess (Formannskapet) Sep 2012 Presentasjon av foreløpige rammer (Formannskaper og kommunestyret) Okt 2012 Statsbudsjett med endelige rammer for kommunesektor Des 2012 Endelig behandling av budsjett og økonomiplan (Alle politiske organer) Rådmannen har satt i gang arbeidet med budsjettet for 2013, samt økonomiplan , og med utgangspunkt i de kjente forholdene nevnt ovenfor bedt sektorene om å komme med innsparingstiltak for neste økonomiplanperiode. Samlede behov for

70 kostnadsreduksjon/inntektsøkning er foreløpig beregnet til å være på 3 % for kommunen samlet ca.20 mill. Når sektorenes forslag til tiltak er klar vil administrasjonen gjennomgå disse og presentere disse for kommunestyret i september. I tillegg er det nødvendig å innskjerpe oppfølging av regnskap mot budsjett. Innvesteringer I neste økonomiplanperiode er det nødvendig med en sterk prioritering av hvilke tiltak som det er rom til å gjennomføre. Det er allerede vedtatt store innvesteringer i nytt pleie og omsorgsenter, ny skole i Baksalen, samt nye barnehager. Ut over dette bør det ikke prioriteres nye innvesteringer som: Ikke er nødvendig for å fremme fortsatt vekst i Hammerfest, eller som bidrar til å redusere kommunens kostnader. o Eks. industriarealer Er selvfinansierende o Eks. boligtomter, vann og avløp. Bidrar til å redusere kommunens kostnader. o Eks. e-handel Som nevnt ovenfor hersker det stor usikkerhet til hvordan en eventuell endring i eiendomsskatten vil påvirke kommunens økonomi fra Inntil dette er avklart bør kommunen avstå fra nye kostnadsdrivende investeringer. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest formannskap tar den foreløpige orienteringen om budsjett 2013 Økonomiplan til orientering.

71 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2011/ / Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., nummer 27 av 1989 Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., av 1. juli Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden , vedtatt av kommunestyret Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark politidistrikt av Høringsuttalelse fra Rus og psykiatritjenesten av Høringsuttalelse fra Skatteoppkreveren i Hammerfest av Søknad om fornyelse av salgsbevilling fra følgende salgssteder: Vinmonopolet Arnulf Larssen AS Akkarfjord Forbrukerlag Coop Prix (Coop Hammerfest SA) Coop Mega (Coop Hammerfest SA) Bunnpris (Heimro Matsenter AS) ICA Nær Hammerfest Brygge (ICA Norge AS) Kårhamn Handel AS Kiwi (NG Kiwi Nord AS) Spar Hammerfest (NG Spar Nord AS) Rema1000 Storsvingen (Ronald Aslaksen AS) Rema1000 (Torbjørn Sevaldsen AS)

72 Fornyelse av salgsbevillinger for perioden Saken gjelder Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende bevillingsperiode utløper 30. juni og bevillingsvedtakene må fornyes for bevillingsperioden Rådmannens innstilling i saksfremlegget er at samtlige salgsbevillinger fornyes for perioden Sakens bakgrunn og fakta Etter alkoholloven 1-6 første ledd kan kommunale bevillinger gis for en periode på inntil fire år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Nåværende salgsbevillinger i Hammerfest kommune ble fornyet for perioden i Formannskapet sitt møte Bakgrunnen for at bevillingene kun kan gis for en begrenset periode er at nærmere tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne i hovedsak skal bestemmes av de lokale folkevalgte organene. Antallet søknader om fornyelse er 12, mot 13 forrige periode. Trio Mat AS og Kvalvik AS har innstilt driften i inneværende periode, mens NG Kiwi Nord AS har etablert seg i Hammerfest, Tillatt salgstid for alkoholholdig drikk i kommunen følger av de alkoholpolitiske retningslinjene punkt 4.2 og er fra klokken til på hverdager og fra klokken til på lørdager og dager før helligdager. Det er fastsatt egne salgstider for vinmonopolet i alkoholloven 3-4 og denne er fra klokken til på hverdager og fra klokken til på lørdager og dager før helligdager. Det kan kun gis salgsbevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol) til ordinære salgssteder. Vinmonopolet kan i tillegg gis bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 (drikk som inneholder over 4,7 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol) og gruppe 3 (drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol), jf. alkoholloven 3-1. Kommunen sitt tillatte skjønn ved bevillingssøknader fremgår av alkoholloven 1-7a første ledd; Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. I tillegg oppstiller alkoholloven 1-7b og 1-7c visse krav som må være oppfylt for at bevilling skal kunne gis, For hver bevilling skal det utpekes en styrer og en stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Styrer og stedfortreder skal være over 20 år og være ansatt på salgsstedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Det kan gjøres unntak fra kravet om styrer og stedfortreder dersom det vil virke urimelig å kreve det blant annet av hensyn til salgsstedets størrelse, jf. alkoholloven 1-7c. Det oppstilles ikke krav om styrer og stedfortreder for vinmonopolet sine bevillinger.

73 Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må videre ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivingen, jf. alkoholloven 1-7b. Det foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av hvorvidt vandelskravet er oppfylt. Endringer i forhold til eksisterende bevillinger: Det er søkt om følgende endringer i forhold til allerede eksisterende bevillinger: Kårhamn Handel AS søker om fritak fra kravet om stedfortreder. Ronald Aslaksen AS (Rema1000 Storsvingen) søker om skjenketid tilsvarende kommunens maksimaltid. Nåværende skjenketid er klokken til på hverdager og klokken lørdager og dager før helligdager. Akkarfjord Forbrukerlag søker om skjenketid tilsvarende kommunens maksimaltid. Nåværende skjenketid er klokken til mandag til fredag og klokken til lørdager og dager før helligdager. Heimro Matsenter AS (Bunnpris) søker om skjenketid tilsvarende kommunens maksimaltid. Nåværende skjenketid er klokken til mandag til fredag og klokken til lørdager og dager før helligdager NG Spar Nord AS (Spar Hammerfest) søker om skjenketid tilsvarende kommunens maksimaltid. Nåværende skjenketid er klokken til mandag til fredag og klokken til lørdager og dager før helligdager. Arnulf Larssen AS søker om skjenketid tilsvarende kommunens maksimaltid. Nåværende skjenketid er klokken til mandag til fredag og klokken til lørdager og dager før helligdager. Høringsuttalelser Vest-Finnmark politidistrikt sin uttalelse av ; Det er foretatt vandelssjekk av samtlige bedrifter og personer som beskrevet i dokument Oversikt Søkere skjenkebevilling og salgsbevilling. Det er ikke funnet anmerkninger. Rus- og psykiatritjenesten sin uttalelse av ; Når det gjelder skjenkebevillingene: Rus- og Psykiatritjenesten har ingen innvendinger mot at disse fornyelsene gis, bortsett fra at vi har en ting å bemerke angående søknaden til Verk AS, der ser vi ikke at kunnskapsprøve er avlagt og mener dette bør være gjort før skjenkebevillingen gis. Når det gjelder salgsbevillingene: Har vi for øvrig ingen ting å bemerke. Skatteoppkreveren i Hammerfest sin uttalelse av ; Skatteoppkreveren hadde opprinnelig anmerkninger på to av bevillingssøkerne. Anmerkningene knyttet seg til utestående forskuddsskatt for 2011 og utestående forsinkelsesrente på forskuddsskatt for 2010.

74 Etter at uttalelsen ble gitt er det mottatt bekreftelse i form av dokumentasjon fra en av bevillingssøkerne og muntlig bekreftelse fra konsulent på skatteavdelingen på at utestående er innbetalt fra den andre bevillingssøkeren. Høringsuttalelse fra Skatt Nord; Søknadene om fornyelse ble sendt på høring til Skatt Nord og høringsfristen ble satt til Det var på tidspunktet for utarbeidelsen av saksfremlegget fortsatt ikke mottatt skriftlig uttalelse og det har heller ikke vært mulig å komme i kontakt med saksbehandler hos Skatt Nord per telefon. På bakgrunn av dette må høringsuttalelse fra Skatt Nord legges frem i møtet. Rådmannens vurdering De aktuelle generelle problemstillingene i forbindelse med fornyelse av salgsbevillingene i kommunen er behandlet politisk i forbindelse med revideringen av kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. Kommunen har ikke satt tak for antallet salgsbevillinger som gis, jf. kommunens alkoholpolitiske retningslinjer punkt 4.1. Ved den konkrete skjønnsmessige vurderingen etter alkoholloven 1-7a første ledd skal alle relevante forhold vurderes. Ved vurderingen skal det tilstrebes likebehandling og forutberegnelighet. Samtlige av søkerne har hatt bevilling for inneværende periode og det har ikke vært registrert forhold knyttet til utøvelsen av bevillingene som tilsier at fornyelse ikke skal gis. For bevillingssøkerne i distriktene vurderer rådmannen det som næringspolitisk viktig at fornyelse gis. For øvrig kan ikke rådmannen se det foreligger forhold som kvalifiserer for saklig grunn til ulik behandling av søkerne med hensyn til forlengelse og skjenketid. Det foreligger ingen innvendinger mot fornyelsene fra høringsinstansene som har uttalt seg. Kunnskapsprøven Alle styrere og stedfortredere med unntak av Andre Larssen som er stedfortreder for Arnulf Larssen AS og Alexander Skoglund som er stedfortreder for Ronald Aslaksen AS har avlagt og bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Rådmannen foreslår at Andre Larssen og Alexander Skoglund gis en frist på to måneder, det vil si til , med å avlegge og bestå kunnskapsprøven. Dette samsvarer med kommunens tidligere praksis. Fritak for stedfortreder I medhold av alkoholloven 1-7 første ledd kan det gjøres unntak for kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig tyngende. Blant årsakene som kan gjøre det urimelig tyngende er størrelsen på virksomheten det søkes om fritak for. Akkarfjord Forbrukerlag Akkarfjord Forbrukerlag fikk innvilget fritak for kravet om stedfortreder forrige bevillingsperiode og søker om fritak også for bevillingsperioden

75 Bakgrunnen er at Akkarfjord Forbrukerlag er et lite samvirkelag hvor Arnhild Rosvold er den eneste faste ansatte. Hun er alltid tilgjengelig når butikken er åpen og ølet er i tillegg plassert slik at det er lett for henne å holde kontroll på hvem som får kjøpe det. Kårhamn Handel AS Kårhamn Handel AS har ikke søkt om fritak fra kravet om stedfortreder tidligere. Årsaken til at de søker om fritak nå er at tidligere stedfortreder ikke lenger jobber i butikken og at det har vist seg vanskelig å få tak i en ny. Butikken har en vikar som jobber litt, men det er usikkert om hun ønsker å jobbe der videre. Styrer for bevillingen Wenche Larsen er så godt som alltid til stede når butikken er åpen. I tillegg er butikken liten med et areal på 90m2 og et forholdsvis lite vareutvalg. Butikken har normalt kun åpent noen timer på formiddagen og ettermiddagen når båtene ankommer. Formålet med kravet om stedfortreder er å kunne holde tilstrekkelig kontroll med alkoholsalget for å påse at aldersgrense for kjøp m.v. overholdes. Styrer for begge bevillingene oppgir at de alltid eller så godt som alltid er til stede når utsalgsstedet er åpent. I tillegg er begge utsalgsstedene små og med begrenset vareutvalg og/eller åpningstid. Etter rådmannens vurdering vil derfor kravet om stedfortreder virke urimelig tyngende i disse to tilfellene og ikke stå i forhold til det som søkes oppnådd med å stille kravet. Rådmannen innstiller derfor til at Akkarfjord Forbrukerlag og Kårhamn Handel AS gis fritak for kravet om stedfortreder for bevillingsperioden Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innvilger forlengelse av følgende salgsbevillinger for bevillingsperioden , jf. alkoholloven 1-6 og 1-7: For alle bevillinger skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og 7-2, samt forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 siste ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingene forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. Bevillingssøker Vinmonopolet Utsalgssted Sjøgata 6, 9600 Hammerfest Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Bevillingssøker Akkarfjord Forbrukerlag Utsalgssted Akkarfjord Forbrukerlag, 9650 Akkarfjord Driftskonsept: Dagligvarehandel, samvirkelag Areal 75 m2 Åpningstid mandag fredag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Annhild Rossvold

76 Kunnskapsprøve Stedfortreder Avlagt Fritak Bevillingssøker Coop Hammerfest SA Utsalgssted Coop Mega Hammerfest, Strandgata 8 14, 9600 Hammerfest Driftskonsept Dagligvarehandel med ferskvareavdeling, samvirkelag Areal 600 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Stian Petrussen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Lars Emil Hov Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker COOP Hammerfest SA Utsalgssted Coop Prix Hammerfest, Tromsveien 17, 9600 Hammerfest Driftskonsept Dagligvarehandel med ferskvareavdeling, samvirkelag Areal 500 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Stian Laukli Johansen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Torbjørn Andre Fredriksen Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker ICA Norge AS Utsalgssted ICA Nær Hammerfest Brygge AS, Strandgata 52-62, 9600 Hammerfest Driftskonsept: Dagligvareforretning Areal 691 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Vidar Holmgren Olsen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Kirstin Olaussen Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker Ronald Aslaksen AS Utsalgssted Rema 1000, Storsvingen, 9600 Hammerfest Driftskonsept: Dagligvareforretning Areal m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1

77 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Ronald Aslaksen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Alexander Skoglund Kunnskapsprøve Ikke avlagt. Frist til Bevillingssøker Kårhamn Handel AS Utsalgssted Kårhamn Handel AS, 9657 Kårhamn Driftskonsept Dagligvarehandel Areal 85 m2 Åpningstid mandag fredag Åpent ved båtanløp, åpent for fiskere m.fl. ved forespørsel Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Wenche Larsen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Fritak Bevillingssøker Heimro Matsenter AS Utsalgssted Heimro Matsenter AS (Bunnpris), Mellomveien 25, 9610 Rypefjord Driftskonsept Dagligvarehandel Areal 100 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Bjørnulf Heimro Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Tom Bjarne Jensen Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker NG Spar Nord AS Utsalgssted Spar Hammerfest, Freidigveien 2, 9600 Hammerfest Driftskonsept: Dagligvareforretning Areal 450 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Thor Olav Lyngedal Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Tor Ivar Henriksen Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker Utsalgssted Driftskonsept: Arnulf Larssen AS Arnulf Larssen AS, Hønseby, 9609 Nordre Seiland Dagligvareforretning

78 Areal 89 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Marilou Larssen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Andre Larssen Kunnskapsprøve Ikke avlagt. Frist til Bevillingssøker Torbjørn Sevaldsen AS Utsalgssted Rema 1000, Verkstedveien 33, 9600 Hammerfest Driftskonsept: Dagligvareforretning Areal 1130 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Torbjørn Sevaldsen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Hilde Mortensen Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker NG Kiwi Nord AS Utsalgssted Kiwi, Finnmarksveien 54, 9600 Hammerfest Driftskonsept: Dagligvareforretning Areal 670 m2 Åpningstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Alkoholgruppe Gruppe 1 Salgstid mandag fredag dag før søn- og helligdag Styrer Gjermund Skøien Varsi Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Tommy Nilsen Kunnskapsprøve Avlagt

79 Saksbehandler: Hilde Strømme Saksnr.: 2012/300-26/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/12 Styret for kultur, omsorg og undervisning /12 Formannskapet Saksdokumenter vedlagt: Foto og situasjonsplan over planlagt uteservering mottatt fra Vidda AS Saksdokumenter ikke vedlagt: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., nummer 27 av 1989 Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., av 1. juli Alkoholpolitiske retningslinjer for perioden , vedtatt av kommunestyret Høringsuttalelse fra Vest-Finnmark politidistrikt av Høringsuttalelse fra Rus og psykiatritjenesten av Høringsuttalelse fra Skatteoppkreveren i Hammerfest av Uttalelse fra Jon Erik Hansen og Johanne Heggelund av Søknader om fornyelse av skjenkebevillinger fra følgende skjenkesteder: 4Service Landanlegg AS (Hotell Skytterhuset) 4Service Landanlegg AS (Turistua) Finnmarkspizza AS (Peppes pizza) Hammerfesthotellene AS (Langstrand aktivitetssenter) Hammerfest kommune (Arktisk kultursenter) Maher Mawed (Qa Spiseri) Nostalgia Cafe Uwe Møller Oppe og Nede AS Redrum AS Rica Hotels Finnmark AS (Rica Hotel Hammerfest) Sørøya Gjestestue Ilona Røe Verk AS Dinner Liu Restaurant Wah Vidda AS (Thon Hotel Sentrum) Vidda AS (Thon Hotel Hammerfest) ØTM AS (Kaikanten Bar & Spiseri)

80 Fornyelse av alminnelige skjenkebevillinger for perioden Saken gjelder Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende bevillingsperiode utløper 30. juni og bevillingsvedtakene må fornyes for bevillingsperioden Rådmannens innstilling i saksfremlegget er at samtlige skjenkebevillinger fornyes for perioden Sakens bakgrunn og fakta Kommunen har mottatt 16 søknader om fornyelse av alminnelig skjenkebevilling. I tillegg har kommunen mottatt ny søknad fra Viva Napoli Pizza AS. Denne behandles som en egen sak. Det er ikke mottatt søknad om fornyelse fra Mikkelgammen AS og Kjell Reidar Pedersen. Kommunen har til tross for gjentatte forsøk ikke lyktes i å komme i kontakt med de oppførte kontaktpersonene for disse bevillingene. Generelt om alminnelige skjenkebevillinger Etter alkoholloven 1-6 første ledd gis kommunale bevillinger for en periode på inntil fire år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Nåværende skjenkebevillinger i Hammerfest kommune ble fornyet for perioden i Formannskapet sitt møte Bakgrunnen for at bevillingene kun kan gis for en begrenset periode er at nærmere tilgjengelighet av alkohol for forbrukerne i hovedsak skal bestemmes av de folkevalgte organene. Kommunen har ikke satt tak for antall alminnelige skjenkebevillinger som kan gis, jf. punkt 5.1 i de alkoholpolitiske retningslinjene. Skjenketidene for alkoholholdig drikk i Hammerfest følger av de alkoholpolitiske retningslinjene punkt 8 og er som følger: Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2: Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute klokken Fredag og lørdag inne og ute klokken Alkoholholdig drikk gruppe 3: Alle dager unntatt fredag og lørdag inne og ute klokken Fredag og lørdag inne og ute klokken Punkt 6 i de alkoholpolitiske retningslinjene regulerer skjenkebevillinger for utvendige arealer. Alminnelige skjenkebevillinger kan utvides til også å omfatte utvendige arealer som er i tilknytning til skjenkestedet. Det er mulighet for å knytte vilkår til bevilling for utvendige arealer, eksempelvis om begrensning av støy, jf. alkoholloven 4-3 og punkt 6 andre avsnitt i de alkoholpolitiske retningslinjene. Kommunen sitt tillatte skjønn ved bevillingssøknader fremgår av alkoholloven 1-7a første ledd;

81 Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen har i tillegg angitt enkelte momenter som vil vektlegges i punkt 5.1 syvende avsnitt i de alkoholpolitiske retningslinjene; Skjenkesteder som fremviser et variert tilbud vil bli vurdert positivt Hvorvidt lokalene er egnede og med god tilgjengelighet for funksjonshemmede Plasseringen av skjenkestedet. Det utvises forsiktighet med å gi skjenkebevilling der lokalene ligger i rene boområder eller nært skole- eller ungdomsmiljøer. Hvorvidt det foreligger vandelsmessige innvendinger. Ved fornyelse/endring av eksisterende bevilling kan det legges vekt på tidligere praktisering av bevilling. I tillegg oppstiller alkoholloven 1-7b og 1-7c visse krav som må være oppfylt for at bevilling skal kunne gis. For hver bevilling skal det utpekes en styrer og en stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Styrer og stedfortreder skal være over 20 år og være ansatt på skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Det kan gjøres unntak fra kravet om styrer og stedfortreder dersom det vil virke urimelig å kreve det blant annet av hensyn til skjenkestedets størrelse, jf. alkoholloven 1-7c. Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten må videre ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivingen, jf. alkoholloven 1-7b. Det foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av hvorvidt vandelskravet er oppfylt. Endringer i forhold til eksisterende bevillinger: Det er søkt om følgende endringer i forhold til allerede eksisterende bevillinger: Vidda AS søker om bevilling for utvendige arealer. Det ønskes etablert uteservering på området rundt glassfasaden/lobbyen utenfor Thon Hotel Hammerfest. Uteserveringen vil ha et areal på 50m2 og ha 35 gjesteplasser. Hammerfesthotellene søker om utvidelse av nåværende uteservering. Nåværende bevilling gjelder for verandaen på 20 m2 ved inngangspartiet og det søkes også om bevilling for plenen. Totalt antall gjesteplasser er 20 stk. ØTM AS søker om skjenketid tilsvarende kommunens maksimaltider. Nåværende skjenketid er tilsvarende kommunens maksimaltider, med unntak av søndager og helligdager for alkoholgruppe 1 og 2 hvor innvilget skjenketid er klokken til Endringen innebærer to timer tidligere skjenkestart for alkoholgruppe 1 og 2 på søndager og helligdager. Finnmarkspizza AS har oppført Rünno Laur som ny stedfortreder. Sørøya Gjestestue Ilone Røe har innvilget fritak for stedfortreder inneværende periode. Einar Martin Røe er nå oppført som stedfortreder for bevillingen. Høringsuttalelser Vest-Finnmark politidistrikt sin uttalelse av ; Det er foretatt vandelssjekk av samtlige bedrifter og personer som beskrevet i dokument Oversikt Søkere skjenkebevilling og salgsbevilling.

82 Det er ikke funnet anmerkninger. Rus- og psykiatritjenesten sin uttalelse av ; Når det gjelder skjenkebevillingene: Rus- og Psykiatritjenesten har ingen innvendinger mot at disse fornyelsene gis, bortsett fra at vi har en ting å bemerke angående søknaden til Verk AS, der ser vi ikke at kunnskapsprøve er avlagt og mener dette bør være gjort før skjenkebevillingen gis. Når det gjelder salgsbevillingene: Har vi for øvrig ingen ting å bemerke. Skatteoppkreveren sin uttalelse av ; Skatteoppkreveren hadde opprinnelig anmerkning på en av bevillingssøkerne. Anmerkningen knyttet seg til ubetalt forsinkelsesrente på forskuddsskatt for Beløpet var på kr 243 og er bekreftet innbetalt av konsulent på kommunens skatteavdeling den Høringsuttalelse fra Skatt Nord; Søknadene om fornyelse ble sendt på høring til Skatt Nord og høringsfristen ble satt til Det var på tidspunktet for utarbeidelsen av saksfremlegget fortsatt ikke mottatt skriftlig uttalelse og det har heller ikke vært mulig å komme i kontakt med saksbehandler hos Skatt Nord per telefon. På bakgrunn av dette må høringsuttalelse fra Skatt Nord legges frem i møtet. Uttalelse fra berørte naboer Da kommunen inneværende periode har mottatt flere klager på støy fra Oppe og Nede har søknaden om fornyelse fra Oppe og Nede AS også vært sendt til berørte naboer av skjenkestedet for uttalelse. Kommunen har mottatt en skriftlig uttalelse, fra Jon Erik Hansen og Johanne Heggelund, av Det har i tillegg vært flere personer som har kontaktet kommunen per telefon eller ved fysisk oppmøte for å klage på støy fra skjenkestedet etter at det reåpnet i april i år. Hansen og Heggelund skriver følgende i sin uttalelse av ; Vi viser til deres brev av 7/ samt møte på deres kontor. Vi opprettholder vårt brev av 19/ i forbindelse med forrige behandling av søknad fra Oppe & Nede AS. Den gjeldene bevilling for uteserveringen i bakgården er gitt med skjenketid til kl. 23:00. Dette er en skjenketid som tar hensyn til at det skal være alminnelig ro og orden etter kl. 23:00. Dette kan vi leve med, selv om tilsvarende etablissement i Oslo, for eksempel, ville måtte stenge klokken 20:00. Vedlagt følger utdrag fra "Veileder Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)". I punkt i denne veileder er det forslag om aktuelle tiltak for å begrense støykonflikter. Her er et av de tiltak som foreslås begrensning av driftstid. Når det gjelder søknaden om bevillinger for de innvendige lokaler har vi ingen kommentarer.

83 Rådmannens vurdering De aktuelle generelle problemstillingene i forbindelse med fornyelse av skjenkebevillingene i kommunen er behandlet politisk i forbindelse med revideringen av kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. Ved den konkrete skjønnsmessige vurderingen etter alkoholloven 1-7a første ledd skal alle relevante forhold vurderes, herunder de angitt i de alkoholpolitiske retningslinjene punkt 5.1 syvende avsnitt. Ved vurderingen skal det etterstrebes likebehandling av aktørene. Samtlige av søkerne har hatt bevilling for inneværende periode og det har ikke vært registrert forhold knyttet til utøvelsen som tilsier at bevillingshaver eller relevante personer i dennes virksomhet ikke er egnet til å ha bevilling. Rådmannen kan heller ikke se det er øvrige forhold, som beliggenhet, målgruppe, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet, som tilsier at bevillingene ikke skal forlenges. Det foreligger ingen innvendinger til forlengelse fra høringsinstansene. Skjenketid Inneværende bevillingsperiode har det vært registrert flere klager på støy fra Oppe og Nede AS og Redrum AS sine uteserveringer i bakgård. Det klart største flertallet av klager knytter seg til Oppe og Nede sin uteservering. Oppe og Nede sin uteservering i bakgården er i en særstilling sammenlignet med de øvrige allerede eksisterende eller planlagte uteserveringene i kommunen fordi den har naboer i kort avstand fra seg. Kommunen må etterstrebe likebehandling av skjenkeaktørene, men det er adgang til å innvilge ulike skjenketider så fremt det foreligger forhold som gjør dette saklig begrunnet. Da Oppe og Nede AS reåpnet i april 2012 ble de innvilget skjenkebevilling for bakgården til klokken Hansen og Heggelund som bor i Sjøgata 21 og har soveromsvindu mot uteserveringen skriver i sin uttalelse av at de kan leve med nåværende skjenketid til klokken Andre berørte naboer som har vært i kontakt med kommunen har også gitt uttrykk for at en løsning med fortsatt skjenketid til klokken er en rimelig løsning for begge parter. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette å videreføre nåværende skjenketid til klokken for Oppe og Nede sin uteservering. For øvrige bevillinger kan ikke rådmannen se det foreligger saklig grunn til å innvilge annen skjenketid enn omsøkt. Fritak for stedfortreder I medhold av alkoholloven 1-7 første ledd kan det gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig tyngende. Blant årsakene som kan gjøre det urimelig tyngende er størrelsen på virksomheten det søkes om fritak for. Formålet med kravet om stedfortreder er å kunne holde tilstrekkelig kontroll med alkoholsalget for å påse at aldersgrensene for kjøp m.v. overholdes. Hammerfesthotellene AS (Langstrand aktivitetssenter), Dinner Liu Restaurant Wah og Nostalgia Cafe Uwe Møller har hatt fritak for stedfortreder inneværende periode og søker om fritak også for bevillingsperioden

84 Langstrand aktivitetssenter Langstrand aktivitetssenter er den gamle skolen på Langstrand på Sørøya. Aktivitetssenteret benyttes til bestilte arrangementer og tilstelninger og har for øvrig ingen faste åpningstider. Det er Hammerfesthotellene AS som tar seg av disse arrangementene. Bakgrunnen for at det søkes om fritak er at Langstrand er lite i bruk. Rådmannen vurderer det dit hen at omfanget av virksomheten på Langstrand aktivitetssenter er så liten at det er urimelig ikke å gi fritak for kravet om stedfortreder i dette tilfellet. Senteret har ingen fast åpningstid og benyttes kun etter bestilling til ulike arrangementer. Virksomheten må antas å ha et så lite omfang at kontrollbehovet lar seg oppfylle uten stedfortreder. Dinner Liu Restaurant Wah Dinner Liu Restaurant Wah begrunner søknaden om fortsatt fritak med at styrer Sai Wan Liu er til stede på skjenkestedet så godt som hele tiden når det er åpent. Dinner Restaurant har et areal på 160 m2 og 50 gjesteplasser. Det har fast åpningstid hele året fra klokken til Etter rådmannens vurdering ligger Dinner Restaurant i et grensetilfelle med hensyn til hvilke skjenkesteder det bør innvilges fritak for. Skjenkestedets areal er på 160m2 og har 50 gjesteplasser og er det skjenkestedet med størst areal det tidligere har vært gitt fritak for i kommunen. Skjenkestedets åpningstid er imidlertid forholdsvis kort og styrer er normalt alltid til stede. Rådmannen vurderer det derfor dit hen at det på bakgrunn av dette er urimelig å kreve stedfortreder for bevillingen og at det derfor bør gis fritak også for kommende periode. Nostalgia Cafe Uwe Møller Nostalgia Cafe Uwe Møller begrunner søknaden om fortsatt fritak med at styrer Uwe Møller normalt alltid er til stede når skjenkestedet er åpent, samt at det tidligere har vist seg vanskelig å finne en stedfortreder for bevillingen. Nostalgia Cafe har et areal på 129 m2 og har 40 gjesteplasser. Da styrer så godt som alltid er til stede når skjenkestedet har åpent og det tidligere er gitt fritak til skjenkesteder med et større areal, er det etter rådmannens vurdering rimelig at det gis fritak også for kommende periode. Kunnskapsprøve Alle styrere og stedfortredere med unntak av Rünno Laur som er stedfortreder for Finnmarkspizza AS sin bevilling, Einar Martin Røe som er stedfortreder for Sørøya Gjestestue Ilona Røe sin bevilling og Caroline Haukeland Greiner og Lise Harbeck som er styrer og stedfortreder for Verk AS sin skjenkebevilling, har avlagt kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. Caroline Haukeland Greiner og Lise Harbeck ble i Formannskapet sitt vedtak av gitt en frist til med å avlegge og bestå kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. Dette var en frist på to måneder i samsvar med kommunens tidligere praksis og denne foreslås opprettholdt. For øvrige bevillingshavere sine stedfortredere foreslås det satt en frist på to måneder til avlegge og bestå kunnskapsprøven om alkohollovgivningen. Bevilling for utvendige arealer

85 Finnmarkspizza AS, Oppe og Nede AS, Redrum AS, 4Service Landanlegg AS (Turistua), Sørøya Gjestestue Ilona Røe og Verk AS søker om å få forlenget bevillingene for utvendige arealer uendret. Rådmannen kan ikke se det foreligger endrede forhold som tilsier at bevillingene ikke skal fornyes for utvendige arealer for disse. Hammerfesthotellene AS Hammerfesthotellene søker om utvidelse av nåværende uteservering. Nåværende bevilling gjelder for verandaen på 20 m2 ved inngangspartiet og det søkes også om bevilling for plenen. Totalt antall gjesteplasser er 20 stk. Etter rådmannens vurdering er dette en mindre endring som ikke vil medføre nevneverdige uheldige konsekvenser. Utvidelsen foreslås derfor innvilget som omsøkt. Vidda AS Vidda AS søker om bevilling for et areal på 50m2 rundt glassfasaden/lobbyen utenfor Thon Hotel Hammerfest. Uteserveringen vil ha 35 gjesteplasser. Etter rådmannens vurdering er området egnet til uteservering da det ligger forholdsvis skjermet fra biltrafikken og fotgjengerne i området. Det fremgår av foto vedlagt søknaden om fornyelse at deler av området allerede er tilstrekkelig inngjerdet. Videre vil forholdsvis få naboer bli berørt. Rådmannen ser det som positivt at man forsøker å samle uteserveringene over et avgrenset område i sentrum hvor det er færre privatpersoner som bor, slik at man til en viss grad forhindrer støy. Maher Mawed har tidligere fått innvilget uteservering for et areal på 150 m2 på kaia få meter unna Vidda AS sin planlagte uteservering og det er grunn til å forvente økt aktivitet i området i tiden som kommer. Etter en samlet vurdering foreslås også denne søknaden innvilget som omsøkt for utvendige arealer. Det foreslås knyttet generelle vilkår om tilstrekkelig inngjerding og tilgjengelighet for funksjonshemmede til bevillingene for utvendige arealer, jf. punkt 5.1 syvende avsnitt i de alkoholpolitiske retningslinjene. Dette er i samsvar med kommunens tidligere praksis. Videre foreslås det satt et generelt vilkår om at støy fra utvendige arealer skal søkes begrenset, jf. alkoholloven 4-3 og punkt 6 andre avsnitt i de alkoholpolitiske retningslinjene. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet innvilger forlengelse av følgende skjenkebevillinger for bevillingsperioden , jf. alkoholloven 1-6 og 1-7; Bevillingssøker 4Service Landanlegg AS Skjenkested Turistua, Turistveien 101, 9600 Hammerfest Driftskonsept Kafe / Spiserestaurant / Servering i danserestaurant Areal 150 m2 Antall gjesteplasser 180 Uteservering Inngjerdet terrasse. 400 m2 og 50 gjesteplasser. Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag

86 Styrer Kunnskapsprøve Stedfortreder Kunnskapsprøve Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Eirik Bæivi Avlagt Aina Vibeke Johansen Avlagt Bevillingssøker 4Service Landanlegg AS Skjenkested Hotell Skytterhuset, Skytterveien 24, 9600 Hammerfest Driftskonsept Hotell / Servering i overnattingssted Areal 100 m2 Antall gjesteplasser 75 Uteservering Nei Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer: Aina Vibeke Johansen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Eirik Bæivi Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker Dinner Liu Restaurant Wah Skjenkested Dinner Restaurant, Strandgata 22, 9600 Hammerfest Driftskonsept Spiserestaurant Areal 160 m2 Antall gjesteplasser 50 Uteservering Nei Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Sai Wah Liu Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Fritak Bevillingssøker Finnmarkspizza AS Skjenkested Peppes Pizza, Sjøgata 6, 9600 Hammerfest Driftskonsept Spiserestaurant / Pizzeria Areal Ikke oppgitt Antall gjesteplasser 115 Uteservering Avgrenset areal på kai. 40m2 og 60 gjesteplasser. Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag

87 - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Asbjørn Nakken Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Rünno Laur Kunnskapsprøve Ikke avlagt. Frist til Bevillingssøker Hammerfesthotellene AS Skjenkested Langstrand Aktivitetssenter, Langstrand på Sørøya i Hammerfest kommune Driftskonsept Servering i overnattingssted Arrangementer og tilstelninger for kunder etter bestilling Areal 200 m2 Antall gjesteplasser 90 Uteservering Platting og plen ved inngangsparti. Ca 20 gjesteplasser. Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Hans Josefsen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Fritak Bevillingssøker Skjenkested Driftskonsept Areal Hammerfest kommune, Kultur og idrett Arktisk Kultursenter, Strandgata 30, 9600 Hammerfest Kafè / Servering i kulturhus Foajeen i 2. etasje med 411 m2 og 70 sitteplasser Greenroom (13 m2), artistgarderober (51 m2) samt verksted (157 m2) Frityren kino med 235 m2 og 145 sitteplasser. Ole Olsensalen med 318 m2 og 350 sitteplasser. Magnus Larsen-salen med 73 m2 og ca 50 sitteplasser Galleri Fileen med 83,4 m2 og ca 50 sitteplasser Antall gjesteplasser 565 Uteservering Utescenen Frysa (når innebygget). Ca 860 m2 og ca 350 sitteplasser/ 700 ståplasser. Utescenen med ca 300 m2 og rundt 150 sitteplasser i utecafè på sommerstid. Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Kunnskapsprøve Stedfortreder Ann-Karin Keüer Avlagt Tommy Sarilla

88 Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker Nostalgia Cafe Uwe Møller Skjenkested Nostalgia Cafe, Strandgata 31, 9600 Hammerfest Driftskonsept Kafe / Spiserestaurant Areal 129 m2 Antall gjesteplasser 40 Uteservering Nei Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Uwe Møller Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Fritak Bevillingssøker Oppe og Nede AS Virksomhetens navn Oppe & Nede (ON) Skjenkested Oppe & Nede (ON), Storgata 22, 9600 Hammerfest Driftskonsept Spiseri / Diskotek / Bar Oppe Kafè / Restaurant / Bar i helgene - 20 års grense Nede Sportspub / Nattklubb - 18 års grense Areal 320 m2 Antall gjesteplasser: 200 innendørs og utendørs Uteservering Areal på balkong i bakgård gjesteplasser. Alkoholgruppe Gruppe 1, 2 og 3 Skjenketid inne Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Skjenketid ute Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Kunnskapsprøve Stedfortreder Kunnskapsprøve Heidi Berglund Avlagt Vivi-Ann Sneve Avlagt Bevillingssøker Maher Mawed Skjenkested QA Spiseri, Sjøgata 8, 9600 Hammerfest Driftskonsept Restaurant / Spiseri Areal 100 m2 innvendig og 200 m2 utvendig Antall gjesteplasser 80 innvendig og 150 utvendig

89 Uteservering Avgrenset område på kai Alkoholgrupper Gruppe 1 og 2 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Maher Mawed Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Anette Weile Holm Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker Redrum AS Skjenkested Redrum Cafe & Bar, Storgata 23, 9600 Hammerfest Driftskonsept Kafè / Pub Areal 60 m2 Antall gjesteplasser 70 Uteservering Avgrenset område i bakgård. 40 m2 og 40 gjesteplasser. Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Vibeke Nilsen Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Tonny Larsen Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker Rica Hotels Finnmark AS Skjenkested Rica Hotel Hammerfest, Sørøygata 15, 9600 Hammerfest Driftskonsept Kafè / Spiserestaurant / Pub / Servering i danserestaurant / Servering i overnattingssted Hotell- og restaurantdrift, kurs og konferanser m.m. Areal m2 som omfatter Restaurant Skansen: ca 60 plasser Pianobar / lobby: ca150 plasser Møterom Seiland: 10 plasser Møterom Forsøl: 10 plasser Møterom Rypefjord: 40 plasser Møterom Isbjørnsalen: 60 plasser Møterom Melkøya1: 120 plasser Møterom Melkøya 2: 120 plasser Rica Dancing: 300 plasser Antall gjesteplasser 750 Uteservering Nei Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag

90 Styrer Kunnskapsprøve Stedfortreder Kunnskapsprøve Kjetil Fløylid Avlagt Linda Hassfjord Avlagt Bevillingssøker Sørøya Gjestestue Ilona Røe Skjenkested Sørøya Gjestestue, Fiskenes, 9664 Sandøybotn Driftskonsept Servering i overnattingssted / Pub En samlingsplass for tilreisende og fastboende. Opplevelsesturisme med utleie av rom, hytter, båter med mer. Tilrettlegging av utflukter for grupper og enkeltpersoner. Areal Pub på 21 m2 og gjestestue på ca 45 m2 Antall gjesteplasser 24 Uteservering Inngjerdet område utenfor gjestestuen Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Ilona Katrine Røe Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Einar Martin Røe Kunnskapsprøve Ikke avlagt. Frist til Bevillingssøker Verk AS Skjenkested VERK, Strandgata 22, 9600 Hammerfest Driftskonsept Galleri Areal 119 m2 Antall gjesteplasser 100 Uteservering Ved inngang mot kai. 10 m2 og 10 gjesteplasser. Alkoholgrupper Gruppe 1 og 2 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Lise Harbeck Kunnskapsprøve Ikke avlagt. Frist til Stedfortreder Caroline Haukeland Greiner Kunnskapsprøve Ikke avlagt. Frist til Bevillingssøker Vidda AS Skjenkested Thon Hotel Hammerfest, Strandgata 2-4, 9600 Hammerfest Driftskonsept Servering i overnattingssted (minibar på gjesterom, lobbybar, restaurant, kurs- og konferanselokaler) Banjeren pub med egen inngang Areal m2 Antall gjesteplasser 250 Uteservering Område rundt glassfasade / lobby. 50 m2 og 35 gjesteplasser. Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag

91 Styrer Kunnskapsprøve Stedfortreder Kunnskapsprøve - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Øyvind Arne Eyde Kjuus Avlagt Johanna Lundquist Avlagt Bevillingssøker Vidda AS Skjenkested Thon Hotel Sentrum, Storgata 3, 9600 Hammerfest Driftskonsept Servering i overnattingssted (minibar på gjesterom og lobbybar) Areal 100 m2 Antall gjesteplasser 50 Uteservering Nei Alkoholgrupper Gruppe 1 og 2 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Johanna Lundquist Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Øyvind Arne Eyde Kjuus Kunnskapsprøve Avlagt Bevillingssøker ØTM AS Skjenkested Kaikanten Bar & Spiseri, Sjøgata 19, 9600 Hammerfest Driftskonsept Spiseri, bar, pizzeria Areal 185 m2 Antall gjesteplasser 100 Uteservering Nei Alkoholgrupper Gruppe 1, 2 og 3 Omsøkt skjenketid Gruppe 1 og 2: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Gruppe 3: - Klokken mandag til torsdag og søndag og helligdag - Klokken fredag og lørdag Styrer Tove Mølmann Kunnskapsprøve Avlagt Stedfortreder Marianne A. Heggem Kunnskapsprøve Avlagt Utvendige arealer skal være tilstrekkelig inngjerdet og ha god tilgjengelighet for funksjonshemmede. Bevillingshaver skal forsøke å begrense støy fra utvendige arealer. Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 tredje ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol på søndager og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkesting, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. For alle bevillinger skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 6-2.

92 Bevillingene forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retnings

93

94

95