Surnadal kommune Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandlar: Råg Ranes

Transkript

1 Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandlar: Råg Ranes Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsgruppe Kommunereform 2/ Kommunestyret 76/ Vedlegg 1 Sluttrapport Nordmøre (endelig versjon ) 2 Telemarksforskning - rapport "Kan Surnadal bestå som egen kommune" 3 Kommunereform Nordmøre status og veien videre - prosessnotat 4 Videre prosess fram mot vedtak - diskusjonsnotat for kommunereformen 5 Presentasjon ordførarsamling Revidert prosessplan nov Saksopplysningar Stortinget gjorde i juni 2014 vedtak om at alle kommunar skulle vurdere framtidig kommunestruktur. I august 2014 vart det nedsett ein reginal prosjektorganisasjon kor fylkesmannen har ansvar for å følgje opp kommunane sitt arbeid. Surnadal kommunestyre var samla til møte om kommunereforma tysdag Gjennom gruppearbeid fekk vi innspel til prosessplanen. innspel vart teke med i det vidare arbeidet. Surnadal kommune vedtok sin prosessplan for dette arbeidet (vedlegg 1) i desember No er vi komne til hausten 2015, og kommunane skal gjere sine endelege vedtak om framtidig kommunestruktur innan 1. juli Etter dette skal fylkesmennene hausten 2016 oppsummere prosessen i sitt fylke før regjeringa våren 2017 legg fram forslag til stortingsmelding med forslag om nye oppgåver til kommunane og ny kommunestruktur. Fig. Milepælar for reformprosessen Kommunane på Nordmøre har no kome til ein fase kor dei i hovudsak er ferdig med den faglege utgreiinga. Til saman er det utgreidd femten ulike alternativ på Nordmøre. Desse omfattar dei elleve kommunane på Nordmøre og seks tilgrensande kommunar i Romsdal og i Sør-Trøndelag. 1

2 Ein prosess knytt til kommunesamanslåing kan grovt sette delast inn i fem fasar (Brandzæg 2014). Desse fem fasane er : 1. Sonderingsfase 2. Utgreiingsfase 3. Debattfase 4. Gjennomføringsfase 5. Driftsfase Nordmøre regionråd Orkide har foreslått ein ny felles prosessplan for heile Nordmøre der folkeavstemmingar i kommunane blir utsett til april Føremålet med ny felles prosessplan for Nordmøre er at kommunane skal ha betre føresetnader for å gjennomføre sine prosessar og aktivitetar til tilnærma lik tid. Da kan ein unngå tilfeldige store konsekvensar for den enkelte kommune. Telemarksforskning presenterte sin sluttrapprot om kommunestrukturen på Nordmøre på eit felles møte for ORKide-kommunane i Kristiansund den Undervegs i sitt arbeid har dei levert fire delrapportar som omhandlar samfunnsutvikling, økonomi, tenesteyting og lokaldemokrati. I sin sluttrapport oppsummerer dei fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa, gjer greie for retningsval kvar av kommunane, gir ei samla vurdering for regionen, ei vurdering av fylkestilhørigheit og eit forslag for vegen vidare for kommunereformarbeidet på Nordmøre. Med utgangspunkt i rammene og måla til regjeringa: 1. Gode og likeverdige tenester 2. Samordna og heilheitleg samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar 4. Styrka lokaldemokrati og gi større kommunar fleire oppgåver meiner Telemarksforskning at det er eit reformbehov knytt til kommuneinndelinga på Nordmøre. I sluttrapproten foreslå dei ein ny kommunestruktur som i størst muleg grad samsvarar med dei naturlege bu- og arbeidsmarknadsregionane. På denne bakgrunn ser Telemarksforskning for seg fem framtidige kommunar på Nordmøre: Kristiansund-Averøy-Tingvoll- (Gjemnes) Halsa-Surnadal-Rindal (evt. utan Halsa) Aure-Hemne-Snillfjord (evt. med Halsa) Sunndal-Nesset Smøla som eigen kommune Telemarksforskning skriv følgjande om alternativet Halsa-Surnadal-Rindal: Kommunene har flere tjenestesamarbeid seg imellom i dag, og de tre kommunene utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Halsa er den kommunen i utredningen som inngår i flest alternativ, noe som tyder på at kommunen har flere mulige geografiske retningsvalg. Halsa er da også en del av alternativ 15, som består av Aure, Hemne, Snillfjord og Halsa. Vi har vurdert det slik at det er mest naturlig at Halsa går inn i en ny kommune sammen med Surnadal og Rindal, men dersom de skulle velge å gå nordøstover, mener vi fortsatt at Rindal og Surnadal er et godt sammenslåingsalternativ. En sammenslåing mellom disse to kommunene har også bred støtte blant både innbyggere og respondenter, og de har dessuten flere etablerte samarbeid seg imellom.

3 Telemarksforskning skriv følgjande i sluttrapporten om «Vurdering av retningsval for Surnadal kommune» Surnadal er en av de mellomstore kommunene i utredningen med et innbyggertall på Surnadal har inntekter på 107 prosent av landsgjennomsnittet. Respondentene i Surnadal mener at kvaliteten på tjenestene er svært bra, men at den økonomiske situasjonen gjør det litt vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene. Små og sårbare fagmiljø oppleves i liten grad som en utfordring, og rekruttering ser ut til å gå greit. Det er i noe grad krevende å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene. Noen av disse utfordringene løser Surnadal gjennom interkommunalt samarbeid, og kommunen har til sammen 40 ulike samarbeid. Surnadal har en rekke samarbeid med nabokommunene Rindal og Halsa, men inngår også i større samarbeid på Nordmøre eller østover mot Sør- Trøndelag og Orkdalsregionen. I utredningen inngår Surnadal i fem alternativer. Av disse er det alternativet med Surnadal, Halsa og Rindal som gjør det best. Spesielt gjør dette alternativet det bra på økonomi og tjenester, men også over middels på samfunnsutvikling. Surnadal utgjør sammen med Rindal og Halsa en egen bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er også dette alternativet respondentene i Surnadal er mest positive til med et snitt på 5,0. Også innbyggerne i Surnadal er mest positive til dette alternativet med et snitt på 4,5. Både respondentene og innbyggerne er også positive til en sammenslåing mellom Surnadal og Rindal, og omtrent nøytrale til en sammenslåing mellom Surnadal og Halsa. Av disse to så scorer Surnadal og Halsa marginalt bedre enn Surnadal og Rindal i vurderingene. Respondentene i Surnadal peker også på mål knyttet til tjenesteyting som de viktigste målene ved en kommunesammenslåing. Både rekruttering, å sikre god tilgjengelighet for innbyggerne og å være robust for å møte framtidige utfordringer pekes på som viktig. Av alternativene Surnadal inngår i, er det alternativ 10 med Sunndal og Surnadal som scorer best. I forlengelsen av denne utredningen, har Surnadal kommune også bedt om en utredning knyttet til «Surnadal som egen kommune». Denne utredningen vil kunne bidra til å gi Surnadal mer kunnskap om videre retningsvalg i kommunereformen. Regionrådet har invitert nordmørskommunane til å slutte seg til felles prosessplan fram mot neste sommar. Den inneberer at kommunane begynner å snevre inn talet på kommunealternativ no før jul. Dei kommunane som er klare til det, kan utover vinteren gå inn i forhandlingar om mulege nye kommunar. Ei innbyggarhøyring bør gjennomførast seinast i april. Etter at vedtak om samanslåing er fatta, er det ei gitt tid fram til samanslåinga trer i kraft. Innanfor rammene av kommunereforma er det lagt eit løp der kommunane fattar vedtak våren 2016, regjeringa legg fram eit samla forslag til vedtak i Stortinget våren 2017 og dei nye kommunegrensene blir gjort gjeldande frå Det betyr at kommunen i praksis har 2,5 år på seg frå nasjonale vedtak er fatta og fram til den nye kommunen skal vere i drift. Eventuelt legg også regjeringa op til at samanslåinga kan tre i kraft viss det er ønskeleg lokalt. Det første som skjer etter at vedtak er fatta, er at Fylkesmannen kallar saman til eit felles møte med dei aktuelle kommunestyrs. Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) legg rammer for eit slikt møte. Følgande saker skal drøftast: - Forslag til namn på den nye kommunen - Talet på medlemmar i det nye kommunestyret

4 - Kriterie for samansetting av og funksjonar til fellesnemnda - Val av revisor for verksemda til fellesnemnda - Opprettinga av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringa av samanslåinga Vurdering Surnadal kommune er no inne i utgreiingsfasen. Det er viktig å få opp eit kunnskapsgrunnlag om ulike alternativ som i sin tur kan danne basis for forhandlingar knytt til korleis vi kan bygge ein ny kommune. Neste trinn for vårt vedkommande vil vere å starte sonderingar og evt. forhandlingar som kan danne basis til korleis ein ny kommune skal byggast. Vinteren/våren 2016 har i praksis kommunane tre alternative valmulegheiter på noverande tidspunkt: 1. Gå inn i forhandlingar med kommune i eitt strukturalternativ 2. Gå inn i forhandlingar med kommune i fleire alternativ (noko som sjølvsgat er meit arbeidskravande) 3. Velje å ikkje delta i forhandlingar i praksis på det noverande tidspunkt seie nei til samanslåing og med dei konsekvensar eit slikt standpunkt får. For eksempel meir omfattande interkommunalt samarbeid. Sluttrapporten til Telemarksforskning og dei tilrådingar som der blir gitt, samsvarar mykje med dei ønske og innspel kommunen er blitt kjent med gjennom folkemøte og innbyggarundersøkinga. Storkommunealternativet har vel aldri vore eit reelt alternativ for vår del, men det var naturleg å ta del i det alternativet i lag med dei andre kommunane som var med i Telemarksforskning sin gjennomgang. Alternativet mot Sunndal ser vi kjem dårleg ut grunna for store avstandar og ferje, mens eit alternativ mot Orkdal ikkje har vore utgreidd av Telemarksforskning. Det fekk heller ikkje stor oppslutning i innbyggarundersøkinga. Rådmannen meiner på lik linje med Telemarksforskning at alternativet der vi inngår i ein ny kommune saman med Halsa og Rindal er det mest ønska alternativet frå vår side. Men det er heilt på det reine at dette alternativet så langt ikkje står så sterkt i våre nabokommunar. Rådmannen er derfor open for å vurdere alternativa der Rindal og Surnadal, og Halsa og Surnadal er med. Rådmannen meiner også at Surnadal kommune også skal kunne halde fram som eigen i kommune i eit såkalla 0-alternativ. Det med utfordrande med dette alternativet kan bli våre interkommunale samarbeid med Halsa og Rindal, viss desse to kommunane skulle velje ei anna løysing enn å halde fram som eigne kommunar. Rådmannen meiner derfor at vi no må sette ned eit sonderings-/ forhandlingsutval som saman med liknande utval i Halsa og Rindal undersøker mulegheitene for å gå vidare med eitt av desse alternativa: Halsa- Surnadal-Rindal Rindal-Surnadal Halsa-Surnadal

5 Dette utvalet får ei viktig rolle i å beskrive kva ein ny kommune kan vere og korleis den kan sjå ut. For å lykkast med slike samtalar er det viktig at ein innleiingsvis avklarar køyrereglar, innhald og framdrift for samtalane, før ein kjem til saka. I felles prosessplan frå regionrådet er det foreslått følgande samansetting av utvalet, som også dei fleste kommunane no har vedteke eller planlegg å vedta: Ordførar Varaordførar Leiar for opposisjonen Rådmann (Hovudtillitsvalt) Deltakinga frå politisk opposisjon i kommunen er viktig for å skape ei best muleg plattform for vidare diskusjonar, og bidra til forankring og legitimitet i heile det politiske miljøet. Når ein vurderer hovudtillitsvalde sin plass i samtalane, vil det også vere viktig å sjå til kva for andre aktivitetar ein etablerer for å involvere og informere tilsette. Rådmannen meiner at hovudtillitsvalt skal ha møterett i dei innleiande samtalane for å sikre informasjon. Hovudtillitsvalt får andre rettigheiter når det blir nødvendig for å ivareta dei tilsette sine rettigheiter i ein samanslåingsprosess. Det vil seie at hovudtillitsvalt trer inn i gruppa som ordinært medlem når evt. forhandlingane er komne dit at ein er einige om å vidare inn i ein gjennomføringsfase. Sonderings/forhandlingsutvalet bør stille med same mandat som utvalet/ utvala ein skal forhandle med. Det kan bli nødvendig å gå tilbake til kommunestyret og justere mandatet slik at alle stiller på like fot. Kommunestyret bør gi utvalet fullmakt til å forhandle til ein har klart eit utkast til ein intensjonsavtale. For sonderingsutvalet må ein avklare kor grensene for sonderingsfasen går, og når utvalet evt. skifter status til forhandlingsutval. Forhandlingsutvalet bør stille med fullmakt til å fortsette forhandlingane sjølv om enkeltkommunar fell frå eller andre kjem til undervegs. Rådmannen meiner ein disposisjon for ein intensjonsavtale kan vere følgande: Visjonar og mål med samanslåinga Politisk og administrativ organisering Fordeling av oppgåver og funksjonar (lokalisering) Behov for interkommunalt samarbeid Kommunenamn og kommunevåpen Handtering av dei tilsette i prosessen Økonomiske styringsprinsipp og målsetningar Høyring av innbyggarane Tidspunkt for samanslåing Inndelingslova seier at innbyggarane bør høyrest i ein kommunestrukturprosess altså er det ikkje eit krav. Erfaringane frå andre kommunesamanslåingar er eintydige. Innbyggarane må vere med på å påverke utforminga av den nye kommunen. Surnadal kommunestyre har vedteke å gjennomføre ei folkeavstemming. Folkeavstemmingar inneberer klare valalternativ (ja eller nei). Dersom kommunen opererer med fleire alternativ til nye kommunar inn i ein slik avstemming, kan det bli meir krevande å bringe fram eit klart svar frå velgarane, og det kan oppstå både taktiske og valtekniske utfordringar.

6 Sjølv om det reint praktisk kan vere vanskeleg å gjennomføre ei folkeavstemming om ein har fleire alternativ å velje mellom, vil nok ei folkeavstemming bli opplevd som mest demokratisk da alle med stemmerett kan delta. Er derimot valdeltakinga svært låg, så kan avstemminga vise seg å vere lite representativ for innbyggarane. Rådmannen meiner likevel at prosessplanen bør følgjast når det gjeld folkeavstemming som høyringsform. Vedlagte prosessplan er revidert og oppdatert. Den er oppdatert med omsyn til at sonderingar og retningsval skal vere gjort innan utgangen av januar, forhandlingar skal vere sluttført innan utgangen av februar, frist intensjonsavtale innan utgangen av mars og folkeavstemming skal vere utført innan utgangen av april. Rådmannen si tilråding 1. Det blir valt eit sonderings-/forhandlingsutval samansett slik: Ordførar Varaordførar Leiar for opposisjonen Rådmann Hovudtillitsvalt, som får møterett inntil val av framtidig kommunestruktur er gjort. Når form på framtidig kommunestruktur er avgjort politisk i kommunestyret får hovudtillitsvalt tale-, forslags- og stemmerett. 2. Kommunestyret gir forhandlingsutvalet mandat til å forhandle fram ein intensjonsavtale som grunnlag for å vurdere samanslåing med Rindal og/eller Halsa. Forhandlingsresultatet blir lagt fram for Surnadal kommunestyre og deretter til ei eventuell folkeavstemming. 3. Forhandlingsutvalet legg fram status for sitt arbeid på kvart møte i formannskap og kommunestyre inntil arbeidet er ferdig. Ved behov skal det kallast inn til ekstraordinære møte. 4. Ein intensjonsavtale bør innehalde: Visjonar og mål med samanslåinga Politisk og administrativ organisering Fordeling av oppgåver og funksjonar (lokalisering) Behov for interkommunalt samarbeid Kommunenamn og kommunevåpen Handtering av dei tilsette i prosessen Økonomiske styringsprinsipp og målsettingar Høyring av innbyggarane Tidspunkt for samanslåing 5. Folkeavstemming skal haldast seinast i løpet av april Revidert prosessplan blir godkjent slik den ligg føre. Behandling i Arbeidsgruppe Kommunereform Forslag: Lilly Gunn Nyheim sette fram følgjande endringsforslag:

7 nr. 3 i pkt. 1 blir: Leiar for opposisjonen i formannskapet (Nils Håvar Øyås) Tilleggsforslag: Nytt pkt. 7: Surnadal inviterer Rindal og Halsa til et sonderingsmøte primo januar. Votering: Tilrådinga frå rådmannen med endrings- og tilleggsforslag vart samrøystes vedteke. Arbeidsgruppe Kommunereform si tilråding: 1. Det blir valt eit sonderings-/forhandlingsutval samansett slik: Ordførar Varaordførar Leiar for opposisjonen i formannskapet (Nils Håvar Øyås) Rådmann Hovudtillitsvalt, som får møterett inntil val av framtidig kommunestruktur er gjort. Når form på framtidig kommunestruktur er avgjort politisk i kommunestyret får hovudtillitsvalt tale-, forslags- og stemmerett. 2. Kommunestyret gir forhandlingsutvalet mandat til å forhandle fram ein intensjonsavtale som grunnlag for å vurdere samanslåing med Rindal og/eller Halsa. Forhandlingsresultatet blir lagt fram for Surnadal kommunestyre og deretter til ei eventuell folkeavstemming. 3. Forhandlingsutvalet legg fram status for sitt arbeid på kvart møte i formannskap og kommunestyre inntil arbeidet er ferdig. Ved behov skal det kallast inn til ekstraordinære møte. 4. Ein intensjonsavtale bør innehalde: Visjonar og mål med samanslåinga Politisk og administrativ organisering Fordeling av oppgåver og funksjonar (lokalisering) Behov for interkommunalt samarbeid Kommunenamn og kommunevåpen Handtering av dei tilsette i prosessen Økonomiske styringsprinsipp og målsettingar Høyring av innbyggarane Tidspunkt for samanslåing 5. Folkeavstemming skal haldast seinast i løpet av april Revidert prosessplan blir godkjent slik den ligg føre. 7. Surnadal inviterer Rindal og Halsa til et sonderingsmøte primo januar. Behandling i Kommunestyret Innleiing ved plankonsulent Råg Ranes.

8 Forslag: Oddny Hoem sette fram følgjande forslag: Nytt pkt. 8: Surnadal anser alternativ storkommune Nordmøre og alternativ Surnadal og Sunndal som ikkje lenger aktuelle for Surnadal. Votering: Tilrådinga frå arbeidsgruppe Kommunereform pkt. 1 7 vart samrøystes vedteke. Pkt. 8 vart samrøystes vedteke. Kommunestyret sitt vedtak: 1. Det blir valt eit sonderings-/forhandlingsutval samansett slik: Ordførar Varaordførar Leiar for opposisjonen i formannskapet (Nils Håvar Øyås) Rådmann Hovudtillitsvalt, som får møterett inntil val av framtidig kommunestruktur er gjort. Når form på framtidig kommunestruktur er avgjort politisk i kommunestyret får hovudtillitsvalt tale-, forslags- og stemmerett. 2. Kommunestyret gir forhandlingsutvalet mandat til å forhandle fram ein intensjonsavtale som grunnlag for å vurdere samanslåing med Rindal og/eller Halsa. Forhandlingsresultatet blir lagt fram for Surnadal kommunestyre og deretter til ei eventuell folkeavstemming. 3. Forhandlingsutvalet legg fram status for sitt arbeid på kvart møte i formannskap og kommunestyre inntil arbeidet er ferdig. Ved behov skal det kallast inn til ekstraordinære møte. 4. Ein intensjonsavtale bør innehalde: Visjonar og mål med samanslåinga Politisk og administrativ organisering Fordeling av oppgåver og funksjonar (lokalisering) Behov for interkommunalt samarbeid Kommunenamn og kommunevåpen Handtering av dei tilsette i prosessen Økonomiske styringsprinsipp og målsettingar Høyring av innbyggarane Tidspunkt for samanslåing 5. Folkeavstemming skal haldast seinast i løpet av april Revidert prosessplan blir godkjent slik den ligg føre. 7. Surnadal inviterer Rindal og Halsa til et sonderingsmøte primo januar. 8. Surnadal anser alternativ storkommune Nordmøre og alternativ Surnadal og Sunndal som ikkje lenger aktuelle for Surnadal.