Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune

Transkript

1 Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Strandlia, Fagerstrand, i Nesodden kommune. Bakgrunnen er at dette området er planlagt utbygd med boliger. Området omfatter et ca 145 dekar stort areal med skog. Nøkkelord Nesodden Strandlia Skog Naturtyper Rødlistearter Utbygging Hensyn BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Forfattere Ole J. Lønnve Dato 21. august 2013 Antall sider 11 sider Refereres som Lønnve, Ole J Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Haug Landskap AS Omslag Laksekjuke, Erastia salmonicolor Foto: Ole J. Lønnve ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Bakgrunn BioFokus ved Ole J. Lønnve har på oppdrag for Arne Rosendahl ved Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Strandlia, Fagerstrand, i Nesodden kommune. Bakgrunnen er at dette området er planlagt utbygd med boliger. Området omfatter et ca 145 dekar stort areal med skog. Figur 1 viser planområdet. Området omfatter et skogsområde som grenser mot Drøbakveien i nord og mot grensen til Frogn kommune i sør. I vest grenser området mot litt bebyggelse, vesentlig fritidsboliger. I øst grenser området mot annen skog. I nord finnes også en bekk som går langs Drøbakveien. Denne drenerer ut i Grisebukta ved Fagerstrand. Figur 1. Plankart som viser den planlagte utbyggingen av Strandlia. Etter Haug Landskap AS. Metode Området ble undersøkt med befaringer den 2. juli og 15. august 2013 for naturtyper etter DN-håndbok 13, 2. utgave (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Fremmedarter og rødlistearter ble spesielt ettersøkt ved befaringen, og Artskart (Artsdatbanken og GBIF-Norge 2013) og Naturbase (Direktoratet for 3

4 Naturforvaltning 2013) ble sjekket for eventuelle tidligere funn av arter samt registrerte naturtyper innenfor området. Data om berggrunn ble sjekket hos Norges Geografiske Undersøkelser (NGU 2013). Artsfunn fra undersøkelsen er tilgjengligjort på Artskart (Artsdatabanken og GBIF-Norge 2013). Resultat Generelt Skogen er i varierende grad hogstpåvirket. Flere stier gjennom området tilsier at det blir en del brukt av lokalbefolkningen til turbruk etc. Området har dessuten en viss funksjon for større vilt. Forholdsvis mye spor av både elg og rådyr ble registrert. Ut fra Artskart (Artsdatabanken 2013) og andre tilgjenglige kilder, er det ikke registrert noen spesielle artsfunn i dette området tidligere. Ingen naturtyper er heller avgrenset innenfor planområdet, men det finnes et areal avgrenset som Gammel løvskog på Frogn-siden (Sandvika, BN ) (figur 2), som grenser mot planområdet i sørvest (Direktoratet for Naturforvaltning 2013). Berggrunnen i området består av sure granittiske bergarter med stedvise tynne hav- og strandavsetninger. Figur 2. Det skraverte område viser naturtypen Sandvika i Frogn. Fra Naturbase. Beskrivelse Området kan deles inn i fire delområder (figur 3). 1) bekkestrekningen, 2) den sentrale delen, 3) den østlige og sørlige delen og 4) den sørvestlige delen mot grensen til Frogn. 4

5 1. Bekkestrekningen Denne delen omfatter strekningen langs bekken (inkludert bekken) (figur 4). Bekken er stedvis noe påvirket, sannsynligvis fra arbeid knyttet til Drøbaksveien. Bekken er neppe sjøørretførende, da fisk sannsynligvis ikke klarer å komme opp fra Grisebukta. Det ble heller ikke gjort observasjoner av fisk i denne bekken under befaringene. Vegetasjonen langs bekken kan karakteriseres som gråorheggskog. Her forekommer både grå- og svartor. I tillegg er det betydelig innslag av bl.a. bjørk, selje og rogn samt litt ask (NT), eik, furu og gran. Dimensjonene på trærne er derimot små til middels. Noe død ved forekommer (mest or), både liggende og stående. I marksjiktet forekommer rikelig med storbregner, bl.a. strutseving, spesielt langs bekken. Stedvis er det bl.a. mye mjødurt, samt vendelrot, enghumleblom, fredløs, sløke, stornesle og sennegras. Av interessante artsfunn ble den sjeldne trelevende soppen laksekjuke (Erastia salmonicolor) påvist på en furulåg i randsonen av denne delen (UTM 32V ). Den svake indikatorarten orekjuke (Inonotus radiates) ble registrert på gråorgadd. Det kan hende at bekkestrekningen som helhet (fra Grisebukta og oppover) burde vært avgrenset som naturtypen Viktig bekkedrag, men det har ikke vært mulig å kartlegge innenfor dette oppdraget. Figur 3. Plankartet med påtegnet skravur. Gul skarvur: delområdet 1, svart skravur: delområde 2, rød skravur: delområde 3 og blå skravur: delområde 4. 5

6 Figur 4. Parti fra bekkestrekningen. Foto: Ole J. Lønnve. 2. Den sentrale delen Denne delen omfatter i areal vesentlige deler av området (figur 5). Området har vært gjennomhogd for noen år tilbake Det preges i dag av tildels tette oppslag av triviell løvskog (bjørk, rogn, selje og osp), men også gran og furu. Derimot forekommer enkelte eldre, til dels grove osp spredt gjennom hele delen. Enten som enkelttrær eller små ospeholt. Flere av disse trærne har døde partier og noen er også helt døde (figur 5). Spettehull ble observert i flere av disse. Noe liggende død ved av spesielt furu, forekommer også enkelte steder. Marksjiktet er stedvis ganske fuktig med torvmose. En liten forekomst av signalarten nattfiol (UTM 32V ) ble funnet i denne delen, hvilket kan antyde at området en gang har vært mer interessant enn slik det fremstår i dag. Figur 5. Bildet til venstre viser et parti fra den sentrale delen. Legg merke til de forholdsvis grove ospene midt i bildet. Bildet til høyre viser en grov død osp. Foto: Ole J. Lønnve. 6

7 3. Den østlige og sørlige delen Denne delen omfatter store deler av planområdet. I de skrinne ryggene forekommer fattig ensaldret blåbær-furuskog med litt innslag av gran, bjørk, eik og osp (figur 6). Marksjiktet domineres av blåbær og røsslyng. Furutrærne er ikke grove, med en diameter ved brysthøyde (DBH) i intervallet ca cm. Derimot forekommer et vist innslag av død ved, både liggende og stående, spesielt av furu. Mesteparten av dette skyldes naturlige årsaker, men noe kommer også fra litt spredt trefelling. Enkelte grovere, til dels døde eller døende osp forekommer også stedvis. Det ble observert spettehull både i tørrfuruer og osp, og to flaggspetter ble observert under befaringene. Figur 6. Parti fra den østlige og sørlige delen. Foto: Ole J. Lønnve. 4. Den sørvestlige delen mot grensen til Frogn Denne delen er ganske lik den østlige delen, men skogen er noe mer fleraldret med innslag av eldre trær (figur 7). Topografien er dessuten mer kollete og bratt. I tillegg forekommer enkelte eldre eik, selv om dimensjonene på disse trærne er forholdsvis små (30-40 cm DBH). Omtrent helt i det sørvestligste hjørnet av planområdet ble det registrert en enkeltforekomst av lind (UTM 32V ), samt innslag spisslønn og ask (NT) og forholdsvis mye osp. I partier forekommer også en del liggende død ved, spesielt av osp. I marksjiktet er det stedvis vivendel og liljekonvall. 7

8 Figur 7. Parti fra den sørvestlige delen mot grensen til Frogn. Foto: Ole J. Lønnve. Vurdering Området i sin helhet er i varierende grad påvirket, hvilket forringer de biologiske kvalitetene. Derimot forekommer spredt gjennom mesteparten av område et vist innslag av eldre grove osp, til dels døde eller med døde partier. Gamle osp og ospeholt er svært artsrike, og mange ulike organismegrupper utnytter ospa i dens ulike stadier. Foruten død osp, forekommer også et visst innslag av død furu, både stående og liggende, spesielt i delområdene 3 og 4. Død furu er også viktig, særlig for insekter knyttet til død ved. Pga et større innslag av edelløvtrær samt mer variasjon både i topografi, død ved og alderssammensetning på skogen, har delområde 4 et noe større potensial for biologisk mangfold enn delområde 3. I tillegg er partiet helt i vest vesentlig mer soleksponert, hvilket er viktig for mer varmekrevende insektarter, spesielt biller. Sannsynligheten for forekomster av enkelte rødlistede insektarter i denne delen, vurderes som nokså stor. Strekningen langs bekken, delområde 1, er trolig den mest interessante delen m.h.p. biologisk mangfold. Gråor-heggskog er spesielt rik på insekter, særlig tovinger, og således også svært viktig for fugl. Bekken er trolig fiskeløs, men har sannsynligvis høy artsrikdom av virvelløse dyr knyttet til rennende vann. Den fuktige og rike bregnevegetasjonen, med bl.a strutseving, kan ha forekomster av insektarter knyttet til bregner, som ellers ikke er så vanlige i denne regionen. På Nesodden er dessuten slike miljøer av særlig størrelse heller uvanlige. Funn av orekjuke og laksekjuke indikerer dessuten at dette delområdet kan ha visse verdier. Bekkestrekningen som helhet burde vært kartlagt bedre og vurdert som den prioriterte naturtypen Viktig bekkedrag. 8

9 Ut over dette er området påvirket, og skogen er forholdsvis ung, hvilket trekker verdien av denne delen noe ned. Konklusjon De biologiske verdiene til det planlagte utbyggingsområdet slik det fremstår i dag er begrenset. Naturen i området har ikke kvaliteter som tilsvarer naturtypeverdi, men det finnes likevel en del biologiske kvaliteter. Derfor er det enkelte ting som bør tas hensyn til under utbygging. Delområde 1 Ut fra plankartet er denne strekningen angitt som et leke/grønt areal. Det anbefales på det sterkeste at dette området berøres minst mulig av utbygging, både under selve anleggsperioden og i ettertid. Området må få lov til å utvikle seg mest mulig fritt. Ved å hogge trær eller påføre denne delen andre inngrep vil det ødelegge de potensielle kvalitetene denne delen har. Verdiene vil dessuten øke jo lenger det får stå urørt. Man bør være klar over at vi her befinner oss i en del av landet (Indre Oslofjord) hvor artsmangfoldet er blant landets mest spesielle, samtidig som presset i dette området er svært sterkt. Derfor bør alle slike potensielt sett interessante lokaliteter tas spesielle hensyn til. Delområdet 2 og 3 Innenfor disse delområdene forekommer en del død ved, spesielt av osp og furu. Så langt det er mulig bør slike trær og stokker få lov til å være i fred. Kvalitetene m.h.p. biologisk mangfold i disse delområdene er først og fremst knyttet opp mot forekomstene av død ved. Ut fra plankartet er en sone i øst avgrenset som leke/grønt areal. Denne sonen bør derfor få bli så urørt som mulig, både under og etter anleggsarbeidet. Delområde 4 I følge plankartet er det ikke avsatt noe grøntareal i denne delen. Det hadde vært en fordel om det hadde vært en sone med grøntareal, eventuelt noe mindre bebyggelse. Potensialet for interessante artsforekomster er absolutt til stede, og område bør også til en viss grad sees i sammenheng med naturtypen Sandvika på Frogn-siden. Området henger til en viss grad sammen med dette, og fungerer også som en buffer. Forekomsten av lind bør dessuten tas hensyn til, og lindetrær bør spares så langt mulig. Mange arter er eksklusivt knyttet til lind. 9

10 Refferanser Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning Naturbase Norges Geologiske Undersøkelse, NGU

11 ISSN ISBN BioFokus-notat

12 Vår dato.: Dykkar dato: Vår ref.: Dykkar ref.: Faun notat Vurdering av konsekvenser for lerkefalk ved utvidelse av boligområde på Fagerstrand i Nesodden kommune Oppdragsgiver: Haug Landskap AS, Nedredammen 6a, 3475 Sætre 1. Konklusjon Lerkefalken bygger ikke reir selv og er derfor avhengig av at det gamle kråkereir i nærheten som den kan ta i bruk. Alternativt kan det lages kunstige reir. Den synes ellers relativt robust overfor forstyrrelser. Det planlagte boligområdet har antakelig liten betydning for lerkefalken, idet det synes å være god tilgang på erstatningsområder i nærheten. 2. Innledning I forbindelse med planer om utvidelse av reguleringsplan for boligområder på Fagerstrand helt sør i Nesodden kommune har det kommet innspill om mulige konsekvenser for lerkefalk. Faun Naturforvaltning er bedt om å gi en vurdering av forholdet til lerkefalk, med bakgrunn i Naturmangfoldlovens krav til aktsomhet, kunnskapsgrunnlag og føre var prinsipp. 3. Planområdet Reguleringsplanen omfatter et areal på 78 daa helt i sørenden av Nesodden, mellom Drøbakveien og grensa til Frogn kommune. Arealet omfatter vesentlig barskog av høy og middels bonitet. Planen legger opp til at 52 daa skal benyttes til boligformål mens resten vil bli naturområder. Langs bekken opprettes det en vernesone med kantvegetasjon. Faun Naturforvaltning AS Org nr: Post/besøksadresse: Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Telefon/fax: / Bankgiro: E post: post@fnat.no Internett:

13 Figur 1. Det aktuelle planområdet. Utkast til reguleringsplan og oversiktskart. Fra Haug Landskap AS. Side

14 Side Området er en del av et større sammenhengende skogsområde østover mot Follo og sørover i Frogn kommune. Det nærmeste skogsområdet mellom Drøbaksveien og kommunegrensa består av mye grunnlendt mark. Ca halvparten av skogsmarka er av høy bonitet. I Kilden ( er det ikke registrert skogbruksplaner i området. Det finnes heller ikke vegetasjonskart. Opplysninger om treslagsfordeling og aldersfordeling på skogen i området må derfor baseres på flybilder. Planområdet med et areal på ca 145 daa er dessuten befart av Ole Lønnve i Biofokus 2.7. og , på oppdrag fra Haug Landskap. Fra hans beskrivelse går det fram at det meste av skogen i området består av yngre blandingsskog og lauvskog samt noe eldre furuskog på blåbærmark. De viktigste kvalitetene for biologisk mangfold er knyttet til eldre osp, noe død ved og gråorheggeskog med strutseving. Arealer av noe størrelse med mye fuktig og rik bregnevegetasjon er ikke så vanlig på Nesodden. Ellers må vegetasjonen anses som nokså representativ for områdene sørøstover mot Frogn. Figur 2. Oversikt over Fagerstrand med skogsområder østover

15 Side Figur 3. Kvartærgeologisk kart over Fagerstrand med tilliggende områder 4. Lerkefalkens utbredelse og biotopkrav Lerkefalken er den minste av de 5 falkeartene våre og også den minst vanlige. Den norske bestanden er en vestlig utløper av den svenske lerkefalkbestanden, og arten er bare registrert som fast hekkefugl i Østfold, Hedmark og Akershus. Det skal i tillegg være registrert hekking i Vestfold og Buskerud. Bestanden består av anslagsvis reproduserende individer, og ut i fra bestandsstørrelsen skulle dette bety at arten skal ha status som sterkt trua (EN) i den norske rødlista. På grunn av vilkår for rekolonisering fra Sverige får arten nedgradert sin status til sårbar (VU). Lerkefalken er vidt utbredt, og bestanden er på verdensbasis karakterisert som livskraftig (LC). Den norske bestanden utgjør mindre enn 1 % av den globale bestanden. Lerkefalken hekker i reir som er forlatt av andre fugler, som oftest kråkereir. Disse reira er som regel lite varige, og falken skifter derfor reir nokså ofte. Selve reirområdet er derimot vanligvis ganske stabilt og er gjerne tette furuholt der reiret som regel er plassert høyt oppe i et furutre. Det kan derfor være vanskelig å oppdage. Lerkefalken lever av småfugler og insekter, gjerne øyenstikkere. På grunn av jaktmåten foretrekker fuglen ofte furukoller omgitt av kulturlandskap og myrområder, ofte med tjern og innsjøer. Kulturlandskap og bosetning i veksling med skog, våtmarker og innsjøer er en annen preferert biotop. Den er en trekkfugl som overvintrer i Afrika.

16 Side Lerkefalken på Nesodden Nesodden lokallag av Norsk Ornitologisk Forening blei stifta i 2009 og har mer enn 50 medlemmer. Observasjoner av lerkefalk er lagt ut på foreningens hjemmesider. Siden 2008 er det registrert følgende hekkeobservasjoner: TIDSPUNKT OBSERVASJON STED Hekking, 3 unger Nesodden Hekking 1 par Nesodden sør Hekking 1 par Nesodden sør Hekking, 2 voksne og 2 unger Fagerstrand på Nesodden voksen, på næringssøk Nesodden par (?) med 2 unger hver Nesodden sør De viktigste observatørene synes å være Carsten Lome, Steinar Olsen og Bård Bredesen i Nesodden ornitologiske forening. Steinar Olsen jobber en del sammen med skogbrukssjefen i Follo, og har levert opplysninger og vurderinger i forbindelse med skogbruk og sårbare reirlokaliteter. Det har vært noe diskusjon om den eksakte plasseringen av reiret. Arvid Olsen skal ha funnet hekkende lerkefalk bare m sørøst for planområdet. Der falken hekket var det litt åpen skog og kråkereir. Det skal være relativt lite ferdsel i området, som ellers skiller seg lite ut fra andre områder omkring. Figur 4. Omtrentlig plassering av falkereiret i Fra Carsten Lome. 6. Sårbarhet og mulige konsekvenser av en utvidelse av boligområdet Norges Skogeierforbund har i forbindelse med miljøsertifisering av skogbruket etter PEFC standarden gitt råd om hensyn til rovfugler og ugler ved hogst. For lerkefalk og musvåk skal det i utgangspunktet spares igjen en sone på minst 25 m rundt reirtreet. Reirtreet og omkringliggende skog skal ikke stå igjen som enslige øyer i terrenget. Ingen forstyrrende hogst eller skogbruksrelatert aktivitet bør finne sted nærmere enn 50 m fra reiret i tidsrommet Lerkefalk og musvåk er således de minst «kravfulle» av rovfuglene. Fordi lerkefalken ofte bytter til nytt reir hvert år er kravet om hensynssone for denne arten mindre viktig.

17 Side I følge Odd Frydenlund Steen hos Fylkesmannen i Telemark er lerkefalken nokså anonym og vanskelig å legge merke til. Det er eksempler på at den hekker nær folk og bebyggelse uten at det synes å ha noen negativ betydning. Den har stor kapasitet til næringssøk, og det vil derfor ofte være tilgangen på kråkereir som er den begrensende faktoren. Kråka er også en viktig predator på egg og unger. Hønsehauken tar ofte nettopp flygedyktige unger. Planområdet synes å skille seg lite ut fra andre skogsområder i nærheten. Forekomsten av lerkefalk er antakelig i hovedsak knyttet til områdets karakter med blandingsskog, kulturlandskap og noen insektrike biotoper langs bekkedraget i nord. Lerkefalken er relativt robust for forstyrrelser og synes å ha tilgang på gode erstatningsbiotoper i nærheten. Siden det kan være mangel på kråkereir, kan kunstige reir som likner kråkereir være et kompenserende tiltak. Ellers vil jo kråka gjerne holde seg i kulturlandskapet og i nærheten av boligområder. 7. Forholdet til naturmangfoldloven I tabellen nedunder er det gitt en oppsummering i forhold til kravene i naturmangfoldloven. Tema Innhold Vurdering 6 Generell aktsomhetsplikt Gjøre seg kjent med de Det vises til dette notatet naturverdier som kan bli skadelidende Gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet Det vurderes å sette opp kunstige reir i samarbeid med ornitologisk forening 7 Vedtak som berører Planer som berører naturmangfold Offentlig saksbehandling naturmangfold skal alltid grunngis skal gis en grundig behandling 8 Krav til kunnskapsgrunnlag All tilgjengelig kunnskap + Viser til dette notatet. erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsgrunnlaget må vurderes (lokalkunnskap) som tilstrekkelig 9 Føre var prinsippet blir lagt til grunn for avgjørelsene 10 Den samlede belastningen for økosystemet Innhenting av ny kunnskap er vurdert ut fra foreliggende kunnskap om trua/sårbare arter Vurderingsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig Påvirkning på landskap, økosystem, naturtyper og arter Eksisterende kunnskap er supplert med råd fra Odd Frydenlund Steen, en av våre fremste kapasiteter på rovfugl Tilgangen på erstatningslokaliteter synes god Vesentlig lokal påvirkning Fyresdal, Helge Kiland