17/46 17/1123 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /47 17/985 ADRESSERING JONSPLASSVEIEN NAVNEVALG-ENDRING

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/46 17/1123 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /47 17/985 ADRESSERING JONSPLASSVEIEN NAVNEVALG-ENDRING 17/48 17/986 ADRESSERING VEINAVN PISKERUDVEIEN 17/49 17/1047 VEINAVNET SIGDALSHEIMEN 17/50 17/1238 SUPPLERENDE VEINAVN - ADRESSERING 17/51 17/1091 RETNINGSLINJER FOR FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL OG TILSVARENDE RETNINGSLINJER FOR FOND TIL PRIMÆRNÆRINGA 17/52 16/3189 GNR 151 BNR 96 DISPENSASJON FRA MAKSIMALT BEBYGD AREAL FRITIDSBOLIG 17/53 17/977 DISPENSASJONSSØKNAD GNR 167 BNR 812 ADKOMSTVEI 17/54 16/1091 GNR 127 BNR 1 - REGULERINGSPLAN DUKELI ØST

2 17/55 17/911 GNR 141 BNR 1 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN DJUPSJØ - HAUGAN 17/56 17/1087 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 17/57 17/1084 ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE 17/58 17/1229 REGNSKAPSRAPPORT FOR 1. TERTIAL TEKNISK SEKTOR 17/59 17/239 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE 17/60 17/1063 ETISKE RETNINGSLINJER/ETIKKPLAKAT 17/61 17/1123 DELEGERTE VEDTAK Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 46/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4404/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/46 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av godkjennes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Møteprotokoll av SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 47/17 Arkivsaknr.: 17/985-3 Løpenr.: 4670/17 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/47 ADRESSERING JONSPLASSVEIEN NAVNEVALG-ENDRING Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift vedtar med hjemmel i Matrikkelloven 21, Matrikkelforskriften kap 12 50&51, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) følgende veinavn på veinummer 4018 i Sigdal kommune: Kolstadveien Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift er vedtaksmyndighet ift. valg av veinavn Vedlegg: Kart Saksutredning Konklusjon: Hovedutvalget for næring og drift vedtar med hjemmel i Matrikkelloven 21, Matrikkelforskriften kap 12 50&51, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) følgende veinavn på veinummer 4018 i Sigdal kommune: Kolstadveien. Bakgrunn: Hovedutvalget for næring og drift vedtok i sak ND 28/13 og ND 38/13 en stor mengde veinavn i Sigdal kommune. Det har kommet et sterkt ønske fra beboere langs denne veien om et annet navn på veien. Alle beboere med tilhørighet til veien har blitt tilskrevet fra saksbehandler og fått mulighet til å uttale seg. De ønsker Kolstadveien som veinavn. Vurdering: Veien er ikke tildelt offisielle adresser enda og det er således ingenting i veien for å endre navnet på denne veien. Veinavnet Kolstadveien har vært til uttalelse hos språkrådet og de har ingen innvendinger på skrivemåten. Saksbehandler er av den oppfatning at veinavnet kan endres etter ønske fra beboerne. SIDE: 4

5 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 48/17 Arkivsaknr.: 17/986-2 Løpenr.: 3886/17 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/48 ADRESSERING VEINAVN PISKERUDVEIEN Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift vedtar med hjemmel i Matrikkelloven 21, Matrikkelforskriften kap 12 50&51, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) følgende veinavn på veinummer 4016 i Sigdal kommune: Nedre Reistadveien. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift er vedtaksmyndighet ift. Valg av veinavn Vedlegg: Kart Saksutredning Konklusjon: Hovedutvalget for næring og drift vedtar med hjemmel i Matrikkelloven 21, Matrikkelforskriften kap 12 50&51, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) følgende veinavn på veinummer 4016 i Sigdal kommune: Nedre Reistadveien. Bakgrunn: Hovedutvalget for næring og drift vedtok i sak ND 28/13 og ND 38/13 en stor mengde veinavn i Sigdal kommune. Det har kommet et sterkt ønske fra beboere langs denne veien om et annet navn på veien. Alle beboere med tilhørighet til veien har blitt tilskrevet fra saksbehandler og fått mulighet til å uttale seg. De ønsker Nedre Reistadveien som navn på veien. Vurdering: Veien er ikke tildelt offisielle adresser enda og det er ingenting i veien for å endre navnet på denne veien. Veinavnet Nedre Reistadveien har vært til uttalelse hos språkrådet og de har ingen innvendinger på skrivemåten. Saksbehandler er av den oppfatning at veinavnet kan endres etter ønske fra beboerne.. SIDE: 5

6 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 49/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 3858/17 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/49 VEINAVNET SIGDALSHEIMEN Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift vedtar med hjemmel i Matrikkelloven 21, Matrikkelforskriften kap & 51, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) følgende veinavn i Sigdal kommune: Holmenjordet og Hauganjordet. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift er vedtaksmyndighet ift. valg av veinavn. Vedlegg: 1. Endring av og forslag til veinavn 2. Kartskisse over området ved Sigdalsheimen Saksutredning Konklusjon: Veinavna vedtas som foreslått fra forvaltere og eiere av eiendommene Gnr: 35/11, 35/35, 35/34, 35/32, 35/30, 36/1/30 og 36/1/37. Dette er samtlige eiendommer som veinavna berører. Bakgrunn: Hovedutvalget for næring og drift vedtok i sak ND-28/13 og sak ND-38/13 en mengde veinavn i forbindelse med adresseringsprosjektet i kommunen. Det har kommet protest på valg av veinavnet «Sigdalsheimen», med forslag om å endre veinavnet til «Holmenjordet». Se vedlegg 1. I dokumentet begrunnes det blant annet med at navnet «Sigdalsheimen» kan virke støtende og forvirrende. Veien inn til boligmassen i Sigdal borettslag har ikke fått veinavn tidligere. Det er behov for eget veinavn på strekningen da det er mange adresseobjekter her. Forslaget «Hauganjordet» er ikke brukt andre steder i kommunen og anses som velegnet. SIDE: 6

7 Sak 49/17 Vurdering: Veinavna har vært til uttalelse hos Språkrådet og de har ingen merknader da veinavna refererer til eiendommene «Haugan» og «Holmen». Protesten/innsigelsen er mottatt før området har fått tildelt offisielle adresser og er godt begrunnet. Saksbehandler vurderer det slik at det bør vedtas nytt veinavn. Navna skal ikke oppleves krenkende eller stigmatiserende. I dette tilfellet er det lett å forestille seg at «å bo på Sigdalsheimen» kan oppleves som å bli plassert på institusjon. I Vedlegg 1 er det også foreslått alternative veinavn dersom «Holmenjordet» ikke kan brukes. Saksbehandler vurderer det slik at veinavnet «Holmenjordet» er godt egna. Det er beskrivende, godkjent av Språkrådet og er ikke brukt andre steder i kommunen. SIDE: 7

8 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 50/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4795/17 Arkivnr.: L32 Saksbeh.: Lene Kofstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/50 SUPPLERENDE VEINAVN - ADRESSERING Rådmannens forslag til vedtak: Veinavn presentert i kolonnen Forslag til vedtak, vedtas med hjemmel i matrikkellovens 21. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift er delegert myndighet for kommunens valg av veinavn Saksutredning Konklusjon: De foreslåtte veinavn er forslag fra grunneiere/oppsittere der veien ligger og brukes i dagligtale om veien. Alle navna har vært hos Stedsnavntjenesten for tilråding. Veinavna vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Bakgrunn: I forbindelse med at kommunen tildeler offisielle adresser er det behov for å vedta flere veinavn. I 2013 vedtok Hovedutvalget for næring og drift navn på de fleste veiene både i bygda og på fjellet. Etter hvert som arbeidet går framover dukker det opp noen veier som bør få eget veinavn. Når det gjelder valg av veinavn så vedtas navnet av kommunen med hjemmel i Matrikkelloven, mens skrivemåten reguleres av Lov om stadnamn. Det betyr at kommunen ikke står fritt til å velge skrivemåte på veinavn når disse er naturnavn eller bruksnavn. Dersom det vedtas andre navn enn foreslått, må Stedsnavntjenesten/språkrådet gi sin tilråding før navnet kan tas i bruk. Forslag til vedtak Beskrivelse Begrunnelse Språkråde t Nerstad Ved Sigdalsveien på Nerstad, Innarbeidet navn for mange ok industriområde -flere tomter i reguleringsplan firmaer. Fellesforslag fra firmaene Fillebakkveien Lang skogsbilvei fra Østby til Brukes i dagligtale, forslag fra ok flere hytter/koier i utmarka Østbye Flagveien Gårdsvei fra Nævraveien til Sør-Flaget Veiens navn i skogsbilveiarkiv, registrert i SSR, forslag fra grunneier ok SIDE: 8

9 Grasvikveien Veggesrudsetra Bergerudlia Vrågåvegen Fra Sigdalsveien til slamlagune, grustak, Grasvik gård og videre til koier i utmarka(ca.4km lang vei) Ved Grytevatn/Grytedammen mot Veggesrudsetra Hiåsskogen mot Berget/Velta/Bergerud Veien går fra Rollag til Tråenhølen x Grytelvveien Veiens navn i skogsbilveiarkiv, brukes i dagligtale, forslag fra grunneier Forslag fra grunneier, mange fritidsboliger Regulert planlagt boligfelt oppi lia ved Bergerud, forslag fra grunneier Stedsnavntjenesten tilrår å bruke samme veinavn om samme vei i to kommuner. Rollag har navnet veien. Sak 50/17 ok ok ok ok SIDE: 9

10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 51/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4118/17 Arkivnr.: 223 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/51 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ RETNINGSLINJER FOR FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL OG TILSVARENDE RETNINGSLINJER FOR FOND TIL PRIMÆRNÆRINGA Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune vedtar «Retningslinjer for fond til turist- og frilufts formål» og «Retningslinjer for fond til primærnæringa» som framlagt. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for fond til turist- og frilufts formål Retningslinjer for fond til primærnæringa Saksutredning Bakgrunn: I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Sigdal fatta kommunestyret i sak KS 5/16 bla følgende: «Fra 2017 settes det av 1 million kroner årlig til infrastrukturfond for tiltak i fjellet. I tillegg settes det av 0,5 millioner kroner årlig til et fond til bruk innenfor primærnæringen». Administrasjonen har fått i oppdrag å legge fram et forslag til regelverk for bruken av disse midlene. Det er ikke lagt noen føringer for bruken av midlene ut over vedtakets innhold. Vurdering: I forslaget til retningslinjer er det lagt vekt på at administrasjonen av midlene ikke skal bli for omfattende. For primærnæringa er tiltak som øker matproduksjonen, fremmer næringsutvikling og sysselsetting på landbrukseiendommer i bygda vår vektlagt. SIDE: 10

11 Sak 51/17 Formålet med fondet til turist- og frilufts formål er tilrettelegging for ferdsel i utmarka både sommer og vinterstid. I tillegg skal opplevelsen av bygda vår bedres gjennom å gi økt innsyn i natur- og kulturlandskapet for både tilreisende og fastboende. I KS sak 5/16 er «Fondet til turist- og frilufts formål» benevnt som infrastrukturfondet. Grunn for at dette navnet ikke er videreført er for at det ikke skal skapes misforståelse vedr arbeidet rundt utbyggingsavtaler og infrastrukturfond jf KS sak 24/17. I sak FSK 8/17 (17/231) er det allerede bevilga kr ,- for årene 2017, 2018 og 2019 til deltakelse i prosjektet «Framtidsretta landbruk Økt matproduksjon og verdiskaping i Numedal og Midt-Buskerud» fra fondet som er øremerka primærnæringa. Tilgjengelig til fordeling for 2017 fra dette fondet er da kr ,-. I henhold til sak KS 56/16 (12/1271) ble det forskuttert bruk av kr ,- fra fondet for turist- og frilufts formål. Tilgjengelig fra dette fondet for 2017 vil da være kr ,-. Det er i forslaget til retningslinjer lagt opp til at det er Hovedutvalget for Næring og drift som fatter vedtak i saker som gjelder tilskudd til primærnæringa, da det er dette hovedutvalget som normalt håndterer saker som angår landbruket. Søknadsfristene samkjøres med allerede innarbeida frister for landbruket. Det er Formannskapet som skal være klageinstans for evt klagesaker etter disse retningslinjene. Tilsvarende er det lagt opp til at det er Formannskapet som skal fatte vedtak i saker vedr turist- og frilufts formål, på samme måte som de har vedtaksmyndighet i saker vedr kommunalt næringsfond. Evt klagesaker vil det da være det kommunale klageorganet som skal behandle. SIDE: 11

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 52/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 4679/17 Arkivnr.: GNR 151/96 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/52 GNR 151 BNR 96 DISPENSASJON FRA MAKSIMALT BEBYGD AREAL FRITIDSBOLIG Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og avslår søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på 187 m2 BYA på eiendommen gbnr 151/96 i tråd med fylkesmannens anbefaling i høringssvar datert 19/ Tiltaket setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilside og skal derfor avvises. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad samt tilleggsopplysninger 2. Reguleringsbestemmelser 3. Plankart 4. Tegninger 5. Situasjonsplan 6. Saksprotokoll ND 9/17 7. Fylkesmannens opphevelse av vedtak 8. Foreløpig svar datert 31/ Høringsuttalelse fra fylkesmannen datert 19/ Kap. 3, veileder til kommunens behandling av dispensasjoner Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anser at dispensasjonssøknaden setter hensikten bak bestemmelsen vesentlig tilside. Fylkesmannen har i høringssvar anbefalt at dispensasjon ikke innvilges. Det er for øvrig ikke innkommet nye momenter i saken. Det konkluderes derfor med at søknad bør avslås. SIDE: 12

13 Sak 52/17 Bakgrunn: 17/ : Sigdal kommune mottar søknad om tillatelse til tiltak med krav om dispensasjon fra punkt i reguleringsbestemmelsene for Ruglandseter, plan id: / : Saken behandles i hovedutvalg for næring og drift. Utvalget snur administrasjonensinnstilling og gir dispensasjon. 31/ : Kopi av vedtaket sendes til Fylkesmannen i Buskerud for uttalelse, ettersom hovedutvalgets omgjøring av rådmannens innstilling vil være avhengig av høringsuttalelse fra den berørte myndighet. 28/ : Fylkesmannen opphever kommunens vedtak. 31/ : Administrasjonen ber om tilbakemelding fra tiltakshaver og varsel om ny behandling. 09/ : Det er ikke kommet tilbakemelding eller klage på vedtaket, og administrasjonen oversender saken i sin helhet på nytt til fylkesmannen for høringsuttalelse. 19/ : Høringsuttalelse fra fylkesmannen mottas. Søknaden anbefales avslått. Vurdering: Det er ikke kommet nye momenter til saken eller endringer av prosjektet fra tiltakshaver. Fylkesmannen har i høringsuttalelse anbefalt at dispensasjon ikke bør innvilges. Kommunen bør ikke gi dispensasjon fra arealplaner og planbestemmelser der berørt statlig myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden jf. kap. 3.2 i veileder til kommunens behandling av dispensasjoner i tråd med plan- og bygningsloven 19-2 fjerde ledd. Administrasjonen anser at tiltakets størrelse er i strid med både avsnitt en og to i reguleringsbestemmelse Hensynet bak denne bestemmelsen skal regulere områdets karaktér og sørge for en helhetlig utbygging. Store, sammenhengende bygningsmasser skal unngås, slik at helhetsinntrykket og rekreasjonsverdier i fellesområder omkring eiendommene ikke forringes. Store bygningsfasader blir ofte dominerende, både i umiddelbar nærhet til tomta, men også med tanke på fjernvirkning Derfor skal største bygning iht. planbestemmelsen ikke overstige 135m 2. Det søkes om en bygning på 187m 2. Overskridelsen på 52m 2 av tillatt areal er i dette tilfellet så stort, at hensynet bak bestemmelsen anses å være vesentlig tilsidesatt. Overskridelsen er også større enn totalt tillatt utnyttelse for bebyggelse på eiendommen på 154m 2. Det er derfor ikke grunnlag for å kunne gi dispensasjon. Tomta er velegnet for oppføring av hovedbygg og anneks i tråd med planen. I planbestemmelsen 3.5 fremgår det at det skal opparbeides plass til 2 biler pr. fritidsbolig. Dersom oppføring av bygning på 187m 2 tillates, vil dette føre til at det ikke er nødvendig tilgjengelig areal for parkering (36m 2 ) på eiendommen. I søknaden er det videre anført at fritidsboligen skal kunne benyttes av to familier samt i forbindelse med samlinger av firma Borge Elektrisk i Hokksund. Det er derfor å anta at det til tider vil være behov for flere parkeringsplasser. Hvordan dette er tenkt løst med tanke på tilgjengelig areal er ikke oppgitt i SIDE: 13

14 Sak 52/17 innsendt plankart eller søknaden for øvrig. Opparbeidelse av parkeringsareal vil således utløse ytterligere krav om dispensasjon. Ettersom hensynet bak bestemmelsen vurderes som vesentlig tilsidesatt skal behandling av saken stoppes og søknaden avslås på dette grunnlaget. Det vil her i utgangspunktet ikke være nødvendig å vurdere fordelene og ulempene ved en dispensasjon jf. dispensasjonsveilederen. Administrasjonen ønsker allikevel å kommentere argumentasjonen i dispensasjonssøknaden. Begrunnelsen for søknaden er av ren privat karaktér. Administrasjonen kan ikke se at saken fremmer allmenne interesser for arealdisponering og utvikling i gjeldende plan. Skulle det i dette tilfelle innvilges dispensasjon, vil det derfor være svært vanskelig å håndheve gjeldende planbestemmelse i denne nye reguleringsplanen i senere saker. Dersom utnyttelsen av den enkelte tomt i gjeldende reguleringsplan ønskes utvidet, bør dette fremmes som endring av gjeldende plan for å sikre en helhetlig og forutsigbar utvikling i område. Ansvarlig søker anfører videre at det er gitt dispensasjoner til større hytter innenfor det regulerte område, og at det derfor også bør kunne gis tillatelse i dette tilfelle. Omkringliggende fritidsboliger har et bebygd areal i underkant av 100 m2 med unntak av bygning på eiendommen 151/1/6, der det ble gitt en omstridt dispensasjon fra tidligere reguleringsplan (sak 14/301, ND- 52/14). Gjeldende plan er vedtatt 16/ i sak 67/16. Etter denne datoen er det behandlet og innvilget kun en dispensasjonssøknad, nærmere bestemt på eiendommen 167/829, sak 16/2479. I denne saken ble det søkt om at deler av tillatt areal avsatt til anneks skulle tillegges hovedbygningen for å unngå unødvendig store terrenginngrep på eiendommen. Ettersom dispensasjonen omhandlet omdisponering av tilgjengelig tillatt areal innenfor den aktuelle eiendommen, ble saken behandlet administrativt i tråd med delegeringsreglementet for Sigdal kommune. Fordelen av redusert terrenginngrep ble vurdert som større enn ulempene ettersom størrelsen for hovedhytta ble innvilget til 142 m 2 BYA, en dispensasjon for kun 7m 2. I tillegg har denne eiendommen ingen omkringliggende bebyggelse eller tomter. Administrasjonen anser derfor at disse to sakene ikke kan sammenlignes. SIDE: 14

15 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 53/17 Arkivsaknr.: 17/977-7 Løpenr.: 4656/17 Arkivnr.: GNR 167/812 Saksbeh.: Henrik O. Mørch Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/53 DISPENSASJONSSØKNAD GNR 167 BNR 812 ADKOMSTVEI Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift viser til plan- og bygningslovens kap. 19 og innvilger dispensasjon for alternativ adkomstvei for eiendommen 167/812 på 60 meter som vist i søknadens plankart. Regulert adkomstvei iht. plankartet på 500meter utgår. Hensikten bak bestemmelsene er ikke vesentlig tilsidesatt og fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad 2. Reguleringsbestemmelser 3. Plankart 4. Situasjonskart 5. Ortofoto 6. Uttalelse fra fylkesmannen Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen konkluderer med at dispensasjonssøknaden bør innvilges. Endringen fører til at terrenginngrep i forbindelse med adkomstvei til den aktuelle eiendommen og omkringliggende hytteområde blir vesentlig redusert. Den opprinnelige regulerte adkomstveien bør ved innvilget dispensasjon utgå i sin helhet. Bakgrunn: Sigdal kommune viser til søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Buinlian mottatt her den 24/ Saken har vært på høring hos fylkesmannen med svar derfra datert 2/ SIDE: 15

16 Sak 53/17 Vurdering: Administrasjonen har i saken lagt til grunn at hytteområde omkring eiendommen 167/812 har i gjeldende reguleringsplan godkjent adkomstvei på rundt 500meter fra sør. Denne veien er aldri anlagt. Etter at den aktuelle reguleringsplanen ble godkjent i 1991 er det anlagt ny vei (Bobekkveien) på naboeiendommen 167/4 i nord. Veien avsluttes ca. 40meter fra berørt hytteområde og benyttes av hytteeierne allerede i dag som nærmeste adkomstvei til eiendommene. Forlengelse av denne veien innebærer vesentlig mindre terrenginngrep enn bygging av opprinnelig planlagt trassé. Blant annet vil det her kun være behov for en bekkekryssing, mot tre i opprinnelig forslag. Søk i naturbaser har ikke avdekket forhold som hindrer at søknaden kan innvilges. Fylkesmannen anbefaler at kryssing av bekken gjøres ved anlegg av broløsning. Dette spørsmålet vil administrasjonen ta opp til behandling av byggetillatelsen, etter avgjørelsen av dispensasjonsspørsmålet. Administrasjonen anbefaler at søknaden innvilges.. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 54/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 4797/17 Arkivnr.: GNR 127/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/54 Kommunestyret KS-/ GNR 127 BNR 1 - REGULERINGSPLAN DUKELI ØST Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan Dukeli øst på Gnr 127 Bnr 1 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart 1: Bestemmelser datert Plankart datert Planbeskrivelse datert Landskapsanalyse datert Saksutredning Konklusjon: Det er kun Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet og Fylkesmannen i Buskerud som har svart på høringa. Det har ikke kommet private innspill. Mattilsynet mener det bør lages en enkel V/A-plan, og Fylkesmannen i Buskerud etterlyser landskapsanalyse. Det er lagt inn et rekkefølgekrav om V/A-plan og utarbeidet en landskapsanalyse. Direktoratet for mineralforvaltning hadde ingen merknad til saken. Det er ingen innsigelser eller merknader som gjør at planen ikke kan godkjennes. Bakgrunn: Grunneier i området er Anders Grønhovd Bjørnsrud. Planforslaget er utarbeidet av ar plan og landskap as v/anne Ribberud og Kongsberg Prosjektservice AS v/ Marit Kleivedalen på vegne av grunneier. Området ligger øst for eksisterende hyttebebyggelse ved Dukelivatnet med SIDE: 17

18 Sak 54/17 avkjøring fra FV 287 ved Solevannet mot Grønhovdsroa. Formålet med planen er å legge til rette for 44 tomter til fritidsbebyggelse med enkel standard. Det er lagt opp til å bygge hytter uten innlagt vann og strøm. Den største delen av planområdet ligger inne som byggeområde i kommunedelplan for Trillemarka- Rollagsfjell. Det er ei stripe lengst mot øst, som omfatter tomt 33 og halve tomt 17, som ikke er avsatt til byggeområde, men dette området hører naturlig med og vender vekk fra naturreservatet. Vurdering: Planen har vært på høring/offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn tre innspill til planen. Alle innspillene er fra offentlige instanser. Innspillene er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De skriver at de har vurdert reguleringsplanen med bakgrunn i regelverket for drikkevann som ligger i drikkevannsforskriften. Dukeli øst er et hyttefelt som har et antall fritidsboliger som vil kreve godkjenning av drikkevannsforsyning. De viser til planbeskrivelsen hvor det kommer fram at det er tenkt at fritidsboligene skal ha lav standard uten innlagt vann og strøm. Det er lagt opp til felles vanntilførsel via borehull spredt utover i planområdet. Hytteeierne bærer vann inn i hyttene, og det legges ikke opp til felles avløpsløsninger og utslippstillatelse. Grunneier har ansvaret for at drikkevann har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet. Mattilsynet påpeker at godkjenningsordningen er endret, og at registrering av vannforsyninger i feltet vil bli nødvendig etter gjeldende regelverk. For å sikre drikkevannet mener de at det bør utarbeides en tilpasset vann- og avløpsplan. VA-plan må utarbeides på et faglig grunnlag, og må inneholde en kartleggingsfase (nedslagsfelt, tilsigsområde, aktiviteter m.m), undersøkelsesfase (kapasitetsberegning, kartlegging av råvannskvaliteten inkl. utvidet prøvetaking, årstidsvariasjoner m.v) og beslutningsfase (vurdere egnethet av kilde, kapasitet og råvannskvalitet, fastsette eventuell vannbehandlingsmetode og konkludere om det kan produsere nok vann med drikkevannskvalitet). Det er viktig å dokumentere kvalitet og kapasitet på drikkevannet før byggestart. Drikkevannskildene må også registreres før byggestart. Administrasjonens vurdering; Det kommer fram av bestemmelsene at det skal være felles vannforsyning fra vannposter i området, og at drikkevannet må godkjennes før det kan bygges. I tillegg er det lagt inn et rekkefølgekrav om at det må utarbeides en tilpasset VA-plan i området før det kan gis byggetillatelse på enkelttomter. SIDE: 18

19 Sak 54/17 Fylkesmannen i Buskerud De skriver at planområdet er relativt kupert og at foreslåtte utbygging kan få konsekvenser for landskapsbildet, både nært og fjernt. De kan ikke se at det er utredet en landskapsanalyse som viser hvorvidt foreslåtte utbygging vil få vesentlig konsekvens eller ikke. De mener at en utbygging trolig ikke er i vesentlig konflikt med regionale eller nasjonale interesser og anbefaler at kommunen tar stilling til den landskapsmessige vurderingen. De påpeker også at kartet med fordel kunne vært utarbeidet med en ekvidistanse (høydeforskjellen mellom kotene) på 1 meter i stedet for 5 meter. Administrasjonens vurdering: Kongsberg Prosjektservice har utarbeidet en landskapsanalyse etter anbefaling fra Fylkesmannen i Buskerud. I den kommer det fram at hovedformene i landskapet preges av lave avrunda åser, åpne skogkledde lier og daler. Planområdet ligger i et høyereliggende dalområde hvor Dukelibekken er laveste punkt. Mot øst stiger terrenget mot Tollevsnatten og mot sør Gopliåsen. Mot nord stiger terrenget mot Dukelivatn og Dukelikollen. Det er en del myr, myrsig og mange små bekkefar i området, men ikke stillestående vannspeil innenfor planområdet. Dominerende vegetasjon er barskog med gran og furu ispedd noen løvtrær. Deler av området består av glissen skog, delvis pga hogst og delvis pga myrområder. Vegetasjonen er tettere mot nord og langs vannstrengen. Vestsida har god eksponering mot sol og åpent landskap med utsikt mot Trillemarka. Nordvendt terreng har delvis utsikt mot Norefjell. Planområdet er omkranset av høyere åser og har flatere partier slik at tåleevnen for inngrep ligger høyere her enn i de høyere og brattere liene. Omkringliggende områder har tettere skog og bidrar til en innramming av området. Gjenstående skog i analyseområdet bidrar til en skjerming av inngrep. Influensområdet strekker seg i hovedsak mot øst og den eksisterende hyttebebyggelsen i nærheten av planområdet. Det vil si det området hvor det kan være fysisk mulig å se en utbygging og landskapsendring i planområdet. Planområdet strekker seg ikke høyere enn bakenforliggende åsrygg, og tiltak vil derfor ikke ha silhuettvirkning. Landskapsanalysen viser at landskapstypen ikke er spesielt sjelden eller sårbar. Det er hyller i lia, og ved å bygge på disse flatene vil tiltak kunne få en plassering som er best mulig landskapsmessig og visuelt tilpassa. Området er ikke godt synlig på avstand, og bebyggelse her vil synes fra nærliggende eksisterende hyttefelt, men ikke godt fra andre områder i nærheten. Statens vegvesen har ikke kommet med innspill til planen. De bekrefter på telefon at de ikke har merknad til planen. Buskerud Fylkeskommune har heller ikke kommet med innspill. De skrev etter varsel om oppstart av planen at de vurderte potensialet som lite for å finne automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet og ville ikke utføre registreringer. Det er foretatt søk i naturdatabasen uten at det er gjort funn av vernede eller truede arter. Området består av skog med lav til middels bonitet og myr i følge NIBIO sine registreringer. Det er ikke funnet registreringer for truede arter, og det er heller ingen indikasjoner på at spesielle forhold i berggrunn eller klima skulle tilsi at det er stort potensial for hensynskrevende arter. Det er ikke kommet fram andre opplysninger fra andre i kommunen eller andre som tilsier at området har spesielle kvaliteter i forhold til naturmangfoldloven. Vi anser derfor at kunnskapsgrunnlaget for å konkludere at det ikke finnes vernede eller bevaringsverdige arter i området som oppfylt jf. naturmangfoldloven SIDE: 19

20 Sak 54/17 Det er 100 meters generell byggegrense langs vann og vassdrag i området. Det står i kommunedelplanen at; Verja og Simoa ovenfor Soneren og Nerdalselva er varig verna mot kraftutbygging. De rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (RPR) legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven: Verja, Simoa og Nerdalselva (klasse 2). Hovedtrekkene i landskapet må søkes opprettholdt. Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Inngrep som enkeltvis eller i sum medfører endringer av en viss betydning i selve vannstrengen, bør unngås. Leveområder for truede plante- og dyrearter og mindre områder med stor verneverdi bør gis særlig beskyttelse. Dukelibekken går igjennom vestre del av planområdet. Dette er ikke noen stor bekk. Vannmengdene varierer selvfølgelig med været, men bekken kan til tider gå tørr. Det er derfor tvilsomt om den kan regnes som en del av vannstrengen. Det er allikevel satt en byggegrense på 50 meter mot bekken. Ny vei krysser bekken, og det er viktig at dette gjøres skånsomt. Kraftutbygging er ikke aktuelt, men det er presisert i verneplanarbeidet at vassdrag verna mot kraftutbygging også må behandles varsomt når det gjelder andre typer inngrep. Det er satt strenge krav til skjæringer og fyllinger innenfor byggeområdet, og det er satt maksimal størrelse på hyttene, slik at hyttetypen må velges ut i fra terrenget og ikke motsatt. Vi mener også at hovedtrekkene i landskapet blir bevart, og at hyttebygginga ikke endrer forholdene i kantvegetasjonen. Det er ikke fare for steinsprang, snø-, jord- eller flomskred innenfor planområdet i følge NVE sitt skrednett. SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 55/17 Arkivsaknr.: 17/911-5 Løpenr.: 4221/17 Arkivnr.: GNR 141/1 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/55 GNR 141 BNR 1 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN DJUPSJØ - HAUGAN Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og vedtar mindre endring av reguleringsplan Djupsjøhaugan på Gnr 141 Bnr 1 med planid Endringen består i at setningen «Mønet på oppstuen må ikke ligge høyere enn mønehøyden på den øvrige bygningskroppen» fjernes fra bestemmelsene. Bestemmelser datert vedtas. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Oversiktskart 1: Gjeldende reguleringsbestemmelser datert Forslag til nye reguleringsbestemmelser datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud Saksutredning Konklusjon: Det har ikke kommet merknader til endringen. Mindre endring av reguleringsplan Djupsjøhaugan vedtas. Bakgrunn: Reguleringsplan Djupsjøhaugan ble vedtatt Reguleringsbestemmelsene er nylig revidert fordi tomt 13 og 14 ble delt. Det har nå kommet en søknad om mindre endring av planen, og det er beklagelig at ikke dette kom med i forrige søknad. Gjeldende bestemmelser 2 sier; Største tillatte gesimshøyde er 3,5 meter og mønehøyde er 6,3 meter fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Det tillates oppføring av oppstue. Mønet på oppstuen må ikke ligge høyere enn mønehøyden på den øvrige bygningskroppen. Takvinkelen skal være mellom 22 og 37. SIDE: 21

22 Sak 55/17 Det de søker om er å fjerne setningen «Mønet på oppstuen må ikke ligger høyere enn mønehøyden på den øvrige bygningskroppen.». Deres begrunnelse for å fjerne denne setningen er at de ikke ønsker at hyttene skal være så høye som mulig. Vurdering: En typisk hytte med oppstue i Sigdal har oppstua på tvers av hyttas lengderetning midt på bygget og oppstua utgjør maksimalt 1/3 av hovedhyttas bebygde areal. Takvinkelen til oppstua har samme takvinkel som hovedhytta. Hovedhytta er i en etasje og oppstua har to etasjer. Dersom mønet på oppstua skal være 6,3 meter, må med dagens bestemmelser også mønet på hovedhytta være 6,3 meter. Dette vil i tilfelle bli et voldsomt stort og kompakt bygg og skille seg vesentlig fra andre hytter i nærheten. Det vil i tilfelle si at hele bygget blir i to etasjer. Det er ikke et ønske i kommunen å ha høyest mulig hytter på fjellet, og vi er derfor enige med søker i at denne bestemmelsen bør endres. Vi vet at mange ønsker å bygge hytte med oppstue for å få oppholdsrom oppe med best mulig utsikt, men ønsker som sagt ikke at hele hytta blir i to etasjer. Den maksimale byggehøyden endres ikke. Naboer til planområdet, Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud har hatt saken på høring. Fylkesmannen har ingen merknad til endringen som er foreslått. Verken Buskerud Fylkeskommune eller naboer har kommet med merknader. Formålene endres ikke i planen, og administrasjonen mener derfor at endringen kan behandles som en mindre endring av reguleringsplanen. SIDE: 22

23 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 56/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4103/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/4 Eldrerådet EL-17/4 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/4 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/16 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/56 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/9 Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret AD-/ FS-/ KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2016 Sigdal kommune Årsberetning 2016 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2016 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2016 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2016 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) SIDE: 23

24 Sak 56/17 Saksutredning Konklusjon/vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningen hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Resultatet fremkommer av forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2016 var kr Det er 5,8 prosent av driftsinntektene, Vel 4 prosentpoeng over fylkesmannens normtall som for et par år tilbake ble redusert til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på kr 3,5 mill., avsetning til bundne driftsfond på kr 4,5 mill. og kursgevinst på kr 2,6 mill., så er korrigert netto driftsresultat kr 15,1 mill. I 2015 var korrigert netto driftsresultat kr 1,7 mill. og i 2014 kr 5,0 mill. Sigdal kommune hadde i 2016 en skatteinngang på omlag 106,6 millioner kroner. Etter ordinære prognoser gjennom store deler av 2016 tok skatteinntektene seg kraftig opp mot slutten av året og endte 15,4 millioner over revidert budsjett. Vi innførte eiendomsskatt på boliger og fritids- i 2016 og her fikk vi inn kr 15,2 mill., omlag kr 0,3 mill. under budsjett. I tillegg kom eiendoms-skatt på verk og bruk på 2,1 mill., kr ,- over budsjett. Rammeoverføringer fra staten ble på 105,8 millioner mot et budsjett på 110,8. Nedgangen skyldes redusert inntektsutjevning på grunn av den gode skatteinngangen. I 2016 er innbetalt pensjonspremie høyere enn beregnet pensjonskostnad og det er et positivt premieavvik på kr 1,9 mill. eks. arbeidsgiveravgift (AGA). Bortsett fra 2015, så har tidligere år innbetalt pensjonspremie vært høyere enn pensjonskostnaden og det har vært positive premieavvik som har hatt positiv effekt på resultatet. Disse positive premieavvikene fra tidligere år utgiftsføres etter en amortiseringsplan. Utgiftsføringen av tidligere års positive premieavvik utgjør kr 1,5 mill. (eks. AGA) i Netto inntektsført premieavvik blir til sammen kr 0,4 mill. I 2016 har en svært stram økonomistyring på de to største planområdene medført et samlet mindreforbruk totalt sett på kr 1,0 mill. Sigdal kommune har etter årsskriftet mottatt en stevning med krav om erstatning på 5 millioner kroner i forbindelse med behandling av en reguleringsplan. Saken er under forberedelse til behandling i Tingretten. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2016 kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. Finansinntekter ble ca. kr 2,6 mill. høyere enn budsjettert. Renteinntektene er kr 3,2 mill. Om lag kr 0,5 mill. av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne SIDE: 24

25 Sak 56/17 inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirket netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt kr 0,3 mill. høyere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble kr 0,25 mill. høyere enn budsjettert og avdragene var lik budsjett. Utlån var på litt høyere enn det som var budsjettert i I 2016 utgiftsførte vi om lag kr 0,8 mill. over minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes i balanse, mot et mindreforbruk i 2015 på Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på kr ,- mot budsjettert resultat på kr ,-. Det har i senere år vært dårlig likviditet i selskapet, og det har således ikke vært mulig å utbetale vedtatt utbytte. I tillegg har selskapet tatt opp et likviditetslån overfor Sigdal kommune for å kunne betjene løpende utbetalinger. Lavere energipriser, kombinert med investeringer i Ramfoss, er hovedårsaken til denne situasjonen. SIDE: 25

26 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 57/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4096/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/3 Eldrerådet EL-17/5 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/5 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/6 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/10 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/57 Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret AD-/ FS-/ KS-/ ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2016 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2016 (ettersendes) Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2018 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. SIDE: 26

27 Vurdering: Sak 57/17 Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2016 så vises det til egen sak om årsregnskap 2016, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2018) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2016 og Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2017, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er styrket befolkningsutvikling og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil styrke kommunens økonomi. Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster ikke kommunens virksomhet på andre områder. Planområdene 3, 4 og 6 er driftet innenfor tildelte rammer i Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. SIDE: 27

28 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 58/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4845/17 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/58 REGNSKAPSRAPPORT FOR 1. TERTIAL TEKNISK SEKTOR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 5 næring og drift for 1. tertial 2017 tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Saksutredning Konklusjon: Planområde 5 har et mindreforbruk på kr i regnskapet pr 1. tertial 2017 sett i forhold til periodisert budsjett. Avviket er forklart for de enkelte funksjonene under. Bakgrunn: Planområde 5 Næring og drift SIDE: 28

29 Sak 58/17. Kommentarer til de enkelte tjenestene: Tjeneste 1200 Administrativ ledelse Det har i en periode vært doble kostnader til lønn grunnet konstituering av ny teknisk sjef. Noe av lønnskostnadene vil bli refundert som del av regionrådssekretærfunksjonen, og noe kompenseres ved lavere lønnskostnader for tjeneste 3290 Landbrukskontor. Tjeneste 1210 Forvaltning av eiendommer Overforbruket skylder bl.a. en økning i forsikringspremie fra KLP. Tjeneste 1300 Administrasjonslokaler Tjenesten har bare mindre avvik fra budsjett. SIDE: 29

30 Tjeneste 2650 Kommunalt disponerte boliger Tjenesten har høyere inntekter enn budsjettert. Sak 58/17 Tjeneste 3010 Plansaksbehandling Tjenesten har bare mindre avvik fra budsjett. Tjeneste 3020 Byggesaks- delingsseksjon Det er betydelig høyere inntekter enn budsjettert på tjenesten som skyldes høy aktivitet i første kvartal. Tjeneste 3030 Kart og oppmåling Tjenesten har lavere inntekter enn budsjettert. Dette må delvis ses i sammenheng med det gode resultatet for 2016, ved at få saker lå over til fakturering fra foregående år. Tjeneste 3200 Kommunal næringsvirksomhet Bedriftsrenovasjon har noe høyere inntekter enn budsjettert. Dette skyldes blant annet at gebyrene på tjenesten ble økt i budsjettet for Tjeneste 3250 Næringstiltak Tjenesten viser er merforbruk som skyldes at utbetalinger etter avtaler er utført i første kvartal. Noe vil kompenseres med tilbakeføring fra næringsfondet. Tjeneste 3290 Landbrukskontor: Tjenesten viser et mindreforbruk som kan relateres til konstituering av teknisk sjef, og dermed lavere lønnsutgifter på tjenesten. Tjeneste 3292 Veterinær: Merforbruk på kr. Området kompenseres ved årlige refusjoner fra staten. Ekstra kostnader til administrasjon og vaktordning de siste årene. Tjeneste 3320 Kommunale veier Tjenesten har bare mindre avvik fra budsjett. Tjeneste 3400 Produksjon av vann Tjenesten har noe mindreforbruk. Tjeneste 3450 Distribusjon av vann Tjenesten viser noen høyere inntekter enn budsjettert. Mer nøyaktig og ajour måling ved forbruk av vann gjør at stipulering og forhåndsperiodisering blir vanskeligere å forutsi. Tjeneste 3500 Avløpsrensing Tjenesten viser bare mindre avvik fra budsjett. Tjeneste 3530 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tjenesten viser bare mindre avvik fra budsjett. SIDE: 30

31 Sak 58/17 Tjeneste 3540 Tøm av slamavsk. sept. Tjenesten viser noe mindre inntekter enn budsjettert. Det er for tidlig å si om dette skyldes periodisering eller mindre aktivitet på området. Tjeneste 3600 Miljøvern: Tjenesten viser et mindreforbruk. Dette skyldes utbetalt tilskudd til prosjektet Vannområde Simoa, hvor kostnadene kommer senere på året. Tjeneste 3601 Frilufts- og utmarksområder: Tjenesten viser et mindreforbruk. Årsaken er at prosjektet Madonnasti føres på denne tjenesten. Dette prosjektet skal regnskapsmessig gå i null i løpet av året. Tjeneste 3602 Fiske- og viltforvaltning: Overføringer fra Viltfondet gjøres ved årets slutt. Som budsjett. Driftsprosjekter med egne bevilgninger Pl. om r. Prosj År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (30.04) i 2017 Rest bevilgnin g A - B Trafikksikkerhetstiltak Resipientundersøkelser vannområdet Simoa Spyling og rehab.hovedvannledning er Gatelys (trafikksikkerhetstiltak) Kontroll og utbedring av kommunale bruer og veier Oppfølging av tiltak i kommuneplanen Fosselandet, gangsti Regulering, Pr.sentrum Kartlegging av skiltebehov Kommuneplanarb., p.ledelse sluttfør. Og vedtak Status Arbeidet sesongrelatert til sommer/høst. SIDE: 31

32 Kommunestyresalen - vedlikehold/oppussing Herredshuset, uteområdet Radonmåling Holmen gml. Kirkegård Sak 58/17 Inkl tilleggsbevilg ning på kr ,- fra disp fond i ks sak 28/16 (arkivsak 16/1252) Investeringsprosjekter med egne bevilgninger Pl. omr. Prosj År Prosjekt Kjøp av boligareal Nerstad Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (30.04) i 2017 Rest bevilgnin g A - B Status Skilting Vannbehandlingsanl egg - N.Eggedal Ledningskartverk Rehab.lednnett N. Eggedal Opparbeiding boligtomter Kommunale veier Kommunale veier Rabbenveien Tiltak slambehandling Inkl tillegg i budsjett 2016 på kr ,- Inkl tillegg i budsjett 2016 på kr ,- Vurdering: Regnskapet for 1. tertial for teknisk sektor viser et mindreforbruk på kr. De fleste tjenestene har et forbruk nær budsjett. Variasjonene gjennom året på selvkosttjenestene gjør at det er betydelige usikkerhetsmomenter på resultatet i budsjettet etter 1. tertial, men det er ut fra regnskapstallene ikke signaler om store avvik. For selvkosttjenestene som utgjør den største SIDE: 32