17/8 17/1224 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /9 17/1087 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/8 17/1224 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /9 17/1087 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 17/10 17/1084 ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE 17/11 17/239 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE 17/12 16/1969 RETNINGSLINJER FOR SKOLEMILJØTEAM I BARNESKOLENE 17/13 17/593 NYE LOKALER RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 17/14 17/1205 FORSKRIFT OM KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD/BOLIGER MED HELDØGNSOMSORG 17/15 17/232 SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET 2017

2 Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman(sign Ordfører 2

3 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 8/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 5140/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-17/8 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Møteprotokoll godkjennes. Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Møteprotokoll fra møte SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 9/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4103/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/4 Eldrerådet EL-17/4 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/4 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/16 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/56 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/9 Administrasjonsutvalget AD-17/9 Formannskapet FS-17/29 Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2016 Sigdal kommune Årsberetning 2016 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2016 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2016 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2016 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) SIDE: 4

5 Saksutredning Konklusjon/vurdering: Sak 9/17 Følgende vurdering er hentet fra årsberetningen hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Resultatet fremkommer av forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2016 var kr Det er 5,8 prosent av driftsinntektene, Vel 4 prosentpoeng over fylkesmannens normtall som for et par år tilbake ble redusert til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på kr 3,5 mill., avsetning til bundne driftsfond på kr 4,5 mill. og kursgevinst på kr 2,6 mill., så er korrigert netto driftsresultat kr 15,1 mill. I 2015 var korrigert netto driftsresultat kr 1,7 mill. og i 2014 kr 5,0 mill. Sigdal kommune hadde i 2016 en skatteinngang på omlag 106,6 millioner kroner. Etter ordinære prognoser gjennom store deler av 2016 tok skatteinntektene seg kraftig opp mot slutten av året og endte 15,4 millioner over revidert budsjett. Vi innførte eiendomsskatt på boliger og fritids- i 2016 og her fikk vi inn kr 15,2 mill., omlag kr 0,3 mill. under budsjett. I tillegg kom eiendoms-skatt på verk og bruk på 2,1 mill., kr ,- over budsjett. Rammeoverføringer fra staten ble på 105,8 millioner mot et budsjett på 110,8. Nedgangen skyldes redusert inntektsutjevning på grunn av den gode skatteinngangen. I 2016 er innbetalt pensjonspremie høyere enn beregnet pensjonskostnad og det er et positivt premieavvik på kr 1,9 mill. eks. arbeidsgiveravgift (AGA). Bortsett fra 2015, så har tidligere år innbetalt pensjonspremie vært høyere enn pensjonskostnaden og det har vært positive premieavvik som har hatt positiv effekt på resultatet. Disse positive premieavvikene fra tidligere år utgiftsføres etter en amortiseringsplan. Utgiftsføringen av tidligere års positive premieavvik utgjør kr 1,5 mill. (eks. AGA) i Netto inntektsført premieavvik blir til sammen kr 0,4 mill. I 2016 har en svært stram økonomistyring på de to største planområdene medført et samlet mindreforbruk totalt sett på kr 1,0 mill. Sigdal kommune har etter årsskriftet mottatt en stevning med krav om erstatning på 5 millioner kroner i forbindelse med behandling av en reguleringsplan. Saken er under forberedelse til behandling i Tingretten. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2016 kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. Finansinntekter ble ca. kr 2,6 mill. høyere enn budsjettert. Renteinntektene er kr 3,2 mill. Om lag kr 0,5 mill. av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne SIDE: 5

6 Sak 9/17 inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirket netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt kr 0,3 mill. høyere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble kr 0,25 mill. høyere enn budsjettert og avdragene var lik budsjett. Utlån var på litt høyere enn det som var budsjettert i I 2016 utgiftsførte vi om lag kr 0,8 mill. over minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes i balanse, mot et mindreforbruk i 2015 på Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på kr ,- mot budsjettert resultat på kr ,-. Det har i senere år vært dårlig likviditet i selskapet, og det har således ikke vært mulig å utbetale vedtatt utbytte. I tillegg har selskapet tatt opp et likviditetslån overfor Sigdal kommune for å kunne betjene løpende utbetalinger. Lavere energipriser, kombinert med investeringer i Ramfoss, er hovedårsaken til denne situasjonen. Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Eldrerådet behandlet saksnr. 4/17 den Eldrerådets forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 4/17 den Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: SIDE: 6

7 Sak 9/17 Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 5/17 den Med følgende tillegg «Det settes av til sammen 1 mill kr på fond for påkommende tilfeller innen Helse og sosial» vedtok Hovedutvalget Rådmannens forslag enstemmig. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Det settes av til sammen 1 mill kr på fond for påkommende tilfeller innen Helse og sosial Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 16/17 den Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 9/17 den Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. SIDE: 7

8 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 10/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4096/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/3 Eldrerådet EL-17/5 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/5 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/6 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/57 Administrasjonsutvalget AD-17/10 Formannskapet FS-17/30 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/10 Kommunestyret KS-/ ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2016 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2016 (ettersendes) Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2018 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Vurdering: SIDE: 8

9 Sak 10/17 Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2016 så vises det til egen sak om årsregnskap 2016, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2018) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2016 og Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2017, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er styrket befolkningsutvikling og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil styrke kommunens økonomi. Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster ikke kommunens virksomhet på andre områder. Planområdene 3, 4 og 6 er driftet innenfor tildelte rammer i Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Eldrerådet behandlet saksnr. 5/17 den Eldrerådets forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett SIDE: 9

10 Sak 10/17 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 5/17 den Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 6/17 den Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 17/17 den Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt med følgende kommentarer : Det mangler sidetall i hele dokumentet. Det er feil i teksten under ufaglærte ansatte i kommunen på tjeneste 1203 under Rådmannskontoret. Det er en summeringsfeil på tjeneste 1210 forvaltning av eiendommer under planområde 3. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett 2018 med følgende kommentarer: Det mangler sidetall i hele dokumentet. Det er feil i teksten under ufaglærte ansatte i kommunen på tjeneste 1203 under Rådmannskontoret. Det er en summeringsfeil på tjeneste 1210 forvaltning av eiendommer under planområde 3. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 10/17 den Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett SIDE: 10

11 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 11/17 Arkivsaknr.: 17/239-2 Løpenr.: 4095/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-17/8 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/8 Ungdomsrådet UR-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/23 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/59 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/11 Barn og unges kommunestyre BU-17/2 Administrasjonsutvalget AD-17/11 Formannskapet FS-17/34 Kommunestyret KS-/ DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune Begrepsforklaring Digital Agenda for Norge Saksutredning Konklusjon: Digitaliseringsstrategien danner grunnlaget for sektorvise handlingsplaner og behandles i forbindelse med budsjettet. Digitaliseringsstrategien for Sigdal kommune baserer seg på KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner SIDE: 11

12 Sak 11/17 Bakgrunn: Digitalisering mot år 2020 De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner langt på vei er nøkkelen om Norge skal nå sine mål for digitalisering. Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan kommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg. Samfunnsmessige utfordringer som demografi, klima og inkludering gjør at vi må tenke nytt om etablerte løsninger. Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt. Sigdal kommune bør derfor utarbeide en overordnet digitaliseringsstrategi og årlig handlingsplan som en del av budsjettprosessen. Disse må ses i sammenheng med organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov. Sigdal kommune må planlegge for helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte innbyggernes og næringslivets behov og for å kunne utnytte digitale data i planlegging og oppfølging av egne tjenester. Digitalisering i Sigdal kommune skal legge til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digital agenda for Norge Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge ble lagt fram i april I meldingen konkluderes det med at Norge har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og er et av de mest digitalt modne landene i verden. Samtidig viser undersøkelser at tjenestene kan bli mer brukervennlige. Bruk av teknologi står sentralt i arbeidet for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og det er et stort potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Vi må bli mer produktive. Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varer og tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automatisering av kommunikasjon og saksgang i og mellom virksomheter, og mellom virksomheter og innbyggere og næringsliv, kan bli et viktig grep. Bruk av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende og bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Digital agenda for Norge formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for Sigdal kommune. KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner speiler disse hovedprinsippene: Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. SIDE: 12

13 Sak 11/17 Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll Vurdering: Digitalisering skal skape gevinster, og digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke kun gjennom investeringer i digitale løsninger, men gjennom påfølgende endringer i arbeidsprosesser og organisering. De fleste arbeidsprosesser som utføres i Sigdal kommune er ledd i et tjenestetilbud til innbyggere, fritidsboere, organisasjoner, næringsliv eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien vil danne grunnlag for handlingsplanene som utarbeides innenfor de ulike sektorene. Strategien skal også være et middel for å øke samarbeidet internt i kommunal forvaltning. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Eldrerådet behandlet saksnr. 8/17 den Eldrerådets forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 7/17 den Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere SIDE: 13

14 Sak 11/17 gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 8/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas. 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet. 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 23/17 den Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet. 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 11/17 den Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. SIDE: 14

15 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 12/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2409/17 Arkivnr.: B08 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/21 Barn og unges kommunestyre BU-17/6 Administrasjonsutvalget AD-17/12 Formannskapet FS-17/47 Kommunestyret KS-/ RETNINGSLINJER FOR SKOLEMILJØTEAM I BARNESKOLENE Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for det skolemiljøteam i barneskolene. Høringssvar fra Nerstad skole Høringssvar fra Prestfoss skole Saksutredning Konklusjon: For å bidra til at kommuneplanens målsettinger om gode oppvekstsvilkår og god helse nås for alle barn og unge i Sigdal er det nedsatt et team som skal veilede og gi råd til skolene. Teamet skal jobbe både forebyggende og i enkeltsaker ut fra retningslinjer for teamet. Bakgrunn: «Den gode skole- en skole for framtida» ble første gang vedtatt i kommunestyret i Sigdal i En revidert utgave av utviklingsmålene for Sigdalskolen ble vedtatt i kommunestyremøtet Et av hovedmålene i utviklingsplanen er: Elevene opplever å være inkludert i et godt læringsmiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og SIDE: 15

16 Sak 12/17 læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Kommunestyret vedtok i sak 68/16 «Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for det tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Forslag til retningslinjer behandles i kommunestyret. Regjeringen legger frem ny lovproposisjon for Stortinget fredag 17. februar Det foreslås tydeligere og strengere regler for hva skolene skal gjøre når barn blir mobbet, eller av andre grunner ikke har et trygt og godt skolemiljø. Samtidig styrkes rettighetene til barn og deres foreldre. Det skal også etableres en ny klageordning. Vedtaket skal behandles i Stortinget, og blir svært sannsynlig gjeldene fra 1. august Les regjeringens pressemelding ved å klikke her Les hele proposisjonen ved å klikke her Arbeidsgruppa har bestått av barneskolerektorene, ledende helsesøster, to representanter fra PPT, deriblant lederen av tjenesten, og skolesjef. Administrasjonen hadde 10.november 2016 møte med Mobbeombudet i Buskerud, helsesøster og PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad. Mobbeombudet redegjorde for ulike modeller, ga råd og veiledning for opprettelse av beredskapsteam mot mobbing. Et av rådene var at vi måtte bruke tid og opparbeide kompetanse på området før iverksettelse. Det ble anbefalt at administrasjonen brukte våren for utarbeidelse av retningslinjer for teamet, slik at disse kan komme til politisk behandling sommeren Skolenes nåværende dokumenter må til behandling i Samarbeidsutvalget, slik at teamet blir implementert i plandokumentene. Teamet må bli kjent med hverandre, arbeide frem skjema og øke sin kompetanse mars ble to i arbeidsgruppa invitert av mobbeombudet til å være med på en kompetanseheving av PPT ansatte: «Skolering mot mobbing i Buskerud». I løpet av januar og februar jobbet arbeidsgruppa med retningslinjene. 20 april var hele arbeidsgruppa igjen samlet på kommunehuset i Sigdal sammen med mobbeombudet i Buskerud. Retningslinjene ble sendt ut på høring med frist 15.mai Det har kommet to tilbakemeldinger på høringen: Nerstad skole og Prestfoss skole FAU. SIDE: 16

17 Sak 12/17 Vurdering: På bakgrunn av vedtaket fra kommunestyret sommeren 2016 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for teamet i barneskolene. Teamet bygger på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Se vedlegg. Gjennom informasjon fra mobbeombudet og refleksjon i arbeidsgruppa er det behov for at teamet opparbeider seg, og videreutvikler sin kompetanse på skolemiljø/mobbing. Arbeidsgruppa vil søke prosjektmidler til oppstart, gjennomføring og kompetanseheving i teamet hos Fylkesmannen i Buskerud. Den nye lovproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet vektlegger begrepet skolemiljø. Skolemiljø omfatter alle faktorer som påvirker elevene våre. Begrepet tverretatlig er uspesifikt, og kan omhandle områder som ikke befatter seg med skole. Arbeidsgruppa og mobbeombudet foreslår at teamet inkluderer begrepet skolemiljø i benevningen av teamet: Skolemiljøteam for barneskolene I Sigdal. Det gir mer direkte forklaring på hva mandatet til teamet er og at fokus er skole. Teamet vil være operativt når retningslinjene er vedtatt. Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Forslag til vedtak i siste avsnitt fra Venstre ble enstemmig vedtatt. Settes opp mot siste del av Formannskapets vedtak, Falt. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 21/17 den Berit Kauserud ( AP) og Eli Svarverud ( AP) fremmet følgende forslag til endring under punket formål i retningslinjene: For å bidra til at målsettingen nås er det nedsatt et tverretatlig skolemiljøteam, som skal veilede og gi råd til skolene i bl.a saker som omhandler krenkelser eller mobbing. Forslaget om å endre teksten under formål falt med 4 mot 3 stemmer. Berit Kauserud og Eli Hiåsen måtte gå fra møtet før rådmannens forslag til vedtak skulle stemmes over. Rådmannens forslag til vedtak ble derfor vedtatt med 4 mot 1 stemme Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. SIDE: 17

18 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 13/17 Arkivsaknr.: 17/593-3 Løpenr.: 4425/17 Arkivnr.: 026 G21 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/9 Eldrerådet EL-17/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/11 Administrasjonsutvalget AD-17/13 Formannskapet FS-17/43 Kommunestyret KS-/ NYE LOKALER RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for Helse og sosial Vedlegg: Saksfremlegg Ringerike kommune: Nytt helsebygg Verdivurdering av tomt Utkast til festekontrakt m/vedlegg Intensjonsavtale Saksutredning Konklusjon: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Bakgrunn: Sigdal kommune har vært med i den interkommunale legevakt på Ringerike i mange år. Ringerike interkommunale legevakt leier i dag lokaler av Ringerike sykehus. I starten av samarbeidet var legevaktens lokaler mangelfulle, men lokalene ble bygd om, og driften i nåværende lokaler startet i Leieavtalen i nåværende lokaler går ut i Legevaktens arealbehov fra 2020 er planlagt dekt i et nybygg i tilknytning til sykehuset. Vurdering: Det vises til saksfremlegget fra Ringerike kommune, som nå skal behandles i deres Formannskap og Kommunestyre. Rådmannen i Ringerike sender denne saken parallelt over til samarbeidskommuene til orientering/evt for behandling og mulighet for innspill. Ved et positivt vedtak i Ringerike kommune vil SIDE: 18

19 Sak 13/17 rådmannen ferdigprosjektere bygget, og legge frem prosjektet for politisk behandling for endelig vedtak om bygging. For samarbeidskommunene vil dette være et økonomisk løft med en viss risiko. Dersom aktører melder seg ut av samarbeidet vil det medføre økte kostnadene for de gjenværede kommuner. Pr. i dag har Sigdal kommune ett års oppsigelse. Rådmannen i Ringerike skisserer at det vil bli endring i oppsigelsestiden, og at den vil øke til fem år. Sigdal kommune må vurdere deltakelse i forhold til nødvendig forutsigbarhet. Pr. i dag betaler Sigdal 5,5% av de totale kostnader. Utvikling i folketall i de respektive kommunene vil påvirke kostnadene for den enkelte kommune. Det som skisseres i saken er at befolkningsveksten vil bli betydelig i Ringeriksregionen. Et nytt bygg vil gi kommunene en økning av driftsutgiftene. En antydning for Sigdal kommunes vedkommende vil beløpe seg til kroner i året med nåværende fordeling. Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 9/17 den Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Eldrerådet behandlet saksnr. 7/17 den Eldrerådets forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 11/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. SIDE: 19

20 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 14/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4669/17 Arkivnr.: H00 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-17/12 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/12 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/14 Administrasjonsutvalget AD-17/14 Formannskapet FS-17/44 Kommunestyret KS-/ FORSKRIFT OM KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD/BOLIGER MED HELDØGNSOMSORG Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til forskrift om kriterier for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: Alle kommuner er pålagt å vedta sin egen forskrift om kriterier for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette har ligget som en forutsetning i regelverket, men ble en eksplisitt lovfestet rettighet etter endring i lovverket i juni Kommunen er innen pålagt å fastsette forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a jf pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. SIDE: 20

21 Sak 14/17 Vedlagt dette saksframlegget følger Sigdal kommunes forslag til forskrift. Denne er utarbeidet i nært samarbeid med Ringerike og Drammen kommune, og det har også blitt sett på forslag til forskrifter utarbeidet i andre kommuner, inkludert i Hallingdal og Trondheim. Forskriften ble lagt frem for Helse- og sosialutvalget i kommunen i møtet i mars. Her kom det en del innspill og teksten som nå legges frem er noe omarbeidet. Forskriften er sendt på høring til berørte instanser og til gruppeledere for de ulike partiene i kommunen. Høringsfrist her er 2.mai. Kommer det inn innspill innen denne dato så vil det bli lagt frem i møte Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas Eldrerådet behandlet saksnr. 12/17 den Eldrerådets forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 12/17 den Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 14/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. SIDE: 21

22 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Sak 15/17 Arkivsaknr.: 17/232-4 Løpenr.: 4820/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.:Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-17/2 Administrasjonsutvalget AD-17/15 SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET 2017 Delegeringssakene tas til orientering. Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Delegerte saker for perioden Saksutredning Vedlagt følger utskrift av vedtak avgjort av administrasjonen etter delegert myndighet, sak D- AD 17/50 17/106. Delegeringssakene tas til orientering. SIDE: 22