17/37 17/941 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /38 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 3. TERTIAL 2016

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 11:00 (12.00) Møtet starter med lunsj i kantina på Sigdalsheimen klokka 11.00, samt en informasjon om Nye Sigdalsheimen. Klokka starter ordinært møte i Kommunestyresalen. Presentasjoner; Ung Data Rask Psykisk Helsehjelp Barnevern Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/37 17/941 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /38 16/2551 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 3. TERTIAL /39 17/1087 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP 17/40 17/1084 ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE 17/41 17/1259 FINANS-OG GJELDSREGLEMENT 17/42 17/1088 REGNSKAP TERTIAL 17/43 17/1270 KAPITALISERINGSRENTE

2 17/44 17/239 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE 17/45 17/1210 ADGANGSKONTROLL KOMMUNEHUSET 17/46 16/2284 TRILLEMARKASENTER- LOKALISERING 17/47 16/1209 TILTAK FOR Å STYRKE DEN NORSKSPRÅKLIGE UTVIKLINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGEN 17/48 17/686 DEN GODE DAGEN PÅ SFO 17/49 16/1969 RETNINGSLINJER FOR SKOLEMILJØTEAM I BARNESKOLENE 17/50 17/593 NYE LOKALER RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT 17/51 17/1205 FORSKRIFT OM KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD/BOLIGER MED HELDØGNSOMSORG 17/52 16/2787 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGER 17/53 17/302 KOMMUNALE BOLIGER - VURDERING FOR SALG OG BYGG AV NYE BOLIGER 17/54 17/923 KJØP AV EIENDOM I PRESTFOSS SENTRUM 17/55 17/559 GEBYRER KART OG OPPMÅLING - ENDRING 17/56 17/90 GNR 143 BNR 16 UTSLIPP TIL LUKKET TANK 17/57 16/1087 2

3 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/58 16/1091 GNR 127 BNR 1 - REGULERINGSPLAN DUKELI ØST 17/59 17/1091 RETNINGSLINJER FOR FOND TIL TURIST- OG FRILUFTSFORMÅL OG TILSVARENDE RETNINGSLINJER FOR FOND TIL PRIMÆRNÆRINGA 17/60 16/3511 MELDINGER Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører 3

4 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 37/17 Arkivsaknr.: 17/941-1 Løpenr.: 5687/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/37 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Møteprotokoll fra møte SIDE: 4

5 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 38/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 4424/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/28 Kommunestyret KS-17/38 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 3. TERTIAL 2016 Formannskapets forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2016 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport finansforvaltning 2016 Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud kommunerevisjon IKS Saksutredning Konklusjon/vurdering: Det tilligger rådmannen å inngå avtaler og å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/ rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser i overensstemmelse med finansreglementet. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i rapporten. Bakgrunn: Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene. SIDE: 5

6 Sak 38/17 Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel og målbar risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2016 tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 28/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2016 tas til orientering. SIDE: 6

7 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 39/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4103/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/4 Eldrerådet EL-17/4 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/4 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/5 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/16 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/56 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/9 Administrasjonsutvalget AD-17/9 Formannskapet FS-17/29 Kommunestyret KS-17/39 REGNSKAPSRAPPORT ÅRSREGNSKAP Formannskapets forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Administrasjonen gis i oppgave å starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Det avsettes kr. 1 mill. til dette fra disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sigdal kommune - Regnskap m Rev.beretning 2016 Sigdal kommune Årsberetning 2016 Sigdal Energi Regnskap, årsberetning og Revisors beretning 2016 Horga Kraftverk Regnskap og årsberetning 2016 Ramfoss Kraftlag Regnskap og årsberetning 2016 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Kommune 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) SIDE: 7

8 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for Sigdal Energi 2016 (Sendes med sakspapirer til FS og KS) Sak 39/17 Saksutredning Konklusjon/vurdering: Følgende vurdering er hentet fra årsberetningen hvor det står å lese følgende: Driftsresultat Netto driftsresultat oppfattes som det sentrale resultatmålet for kommunene. Resultatet fremkommer av forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert finansposter. Resultatet i 2016 var kr Det er 5,8 prosent av driftsinntektene, Vel 4 prosentpoeng over fylkesmannens normtall som for et par år tilbake ble redusert til 1,75 prosent. Korrigert for bruk av bundne driftsfond på kr 3,5 mill., avsetning til bundne driftsfond på kr 4,5 mill. og kursgevinst på kr 2,6 mill., så er korrigert netto driftsresultat kr 15,1 mill. I 2015 var korrigert netto driftsresultat kr 1,7 mill. og i 2014 kr 5,0 mill. Sigdal kommune hadde i 2016 en skatteinngang på omlag 106,6 millioner kroner. Etter ordinære prognoser gjennom store deler av 2016 tok skatteinntektene seg kraftig opp mot slutten av året og endte 15,4 millioner over revidert budsjett. Vi innførte eiendomsskatt på boliger og fritids- i 2016 og her fikk vi inn kr 15,2 mill., omlag kr 0,3 mill. under budsjett. I tillegg kom eiendoms-skatt på verk og bruk på 2,1 mill., kr ,- over budsjett. Rammeoverføringer fra staten ble på 105,8 millioner mot et budsjett på 110,8. Nedgangen skyldes redusert inntektsutjevning på grunn av den gode skatteinngangen. I 2016 er innbetalt pensjonspremie høyere enn beregnet pensjonskostnad og det er et positivt premieavvik på kr 1,9 mill. eks. arbeidsgiveravgift (AGA). Bortsett fra 2015, så har tidligere år innbetalt pensjonspremie vært høyere enn pensjonskostnaden og det har vært positive premieavvik som har hatt positiv effekt på resultatet. Disse positive premieavvikene fra tidligere år utgiftsføres etter en amortiseringsplan. Utgiftsføringen av tidligere års positive premieavvik utgjør kr 1,5 mill. (eks. AGA) i Netto inntektsført premieavvik blir til sammen kr 0,4 mill. I 2016 har en svært stram økonomistyring på de to største planområdene, dette har medført et samlet mindreforbruk totalt sett på alle planområdene på kr 1,2 mill. Sigdal kommune har etter årsskriftet mottatt en stevning med krav om erstatning på 5 millioner kroner i forbindelse med behandling av en reguleringsplan. Saken er under forberedelse til behandling i Tingretten. Finansregnskap Netto eksterne finansutgifter ble i 2016 kr 2,3 mill. lavere enn budsjettert. Både finansinntektene og finansutgiftene var høyere enn budsjettert, men nettoavviket skyldes at avviket på finansinntektene var høyere enn avviket på finansutgiftene. SIDE: 8

9 Sak 39/17 Finansinntekter ble ca. kr 2,6 mill. høyere enn budsjettert. Renteinntektene er kr 3,2 mill. Om lag kr 0,5 mill. av disse er renter på gavemidler og Utviklingsfond Trillemarka-Rollagfjell som avsettes til bundne driftsfond. Disse har man ikke hatt praksis å budsjettere med siden denne inntekten ikke gjenspeiler frie inntekter til kommunen. Like fullt har det jo påvirket netto driftsresultat. Finansutgifter ble rundt kr 0,3 mill. høyere enn hva budsjettet la til grunn. Renteutgifter ble kr 0,25 mill. høyere enn budsjettert og avdragene var lik budsjett. Utlån var på litt høyere enn det som var budsjettert i I 2016 utgiftsførte vi om lag kr 0,8 mill. over minimumsavdrag. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet avsluttes i balanse, mot et mindreforbruk i 2015 på Sigdal Energi Sigdal energi leverer et årsresultat på kr ,- mot budsjettert resultat på kr ,-. Det har i senere år vært dårlig likviditet i selskapet, og det har således ikke vært mulig å utbetale vedtatt utbytte. I tillegg har selskapet tatt opp et likviditetslån overfor Sigdal kommune for å kunne betjene løpende utbetalinger. Lavere energipriser, kombinert med investeringer i Ramfoss, er hovedårsaken til denne situasjonen. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Barn og unges kommunestyre behandlet saksnr. 4/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Barn og unges kommunestyres forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Eldrerådet behandlet saksnr. 4/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 9

10 Sak 39/17 Eldrerådets forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 4/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 5/17 den Med følgende tillegg «Det settes av til sammen 1 mill kr på fond for påkommende tilfeller innen Helse og sosial» vedtok Hovedutvalget Rådmannens forslag enstemmig. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Det settes av til sammen 1 mill kr på fond for påkommende tilfeller innen Helse og sosial Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 16/17 den Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. SIDE: 10

11 Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Sak 39/17 Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 56/17 den Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 9/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 9/17 den Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet følgende forslag til vedtak: «Kulepunkt 3 justeres som følger: Av mindreforbruk i 2016 på kr avsettes 6 millioner kroner til bygging av nytt Helsehus. Kr avsettes til disposisjonsfond. Kommunen har hatt en ekstraordinær skatteinngang i 2016 som følge av at mange har tatt ut utbytte fra selskaper i 2016 på grunn av at utbytteskatten øker i Uten eiendomsskatt ville kommunen hatt et korrigert driftsresultat på minus 2,3 millioner kroner» Vedtaket ble trukket senere i behandlingen. Venstre og Høyre fremmet følgende felles tilleggsforslag: «Administrasjonen gis i oppgave å oppdatere alle planer om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan» Vedtaket ble trukket senere i behandlingen. Det ble fremmet et felles tilleggsforslag fra alle partiene: «Administrasjonen gis i oppgave å starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Det avsettes kr. 1 mill. til dette fra disposisjonsfondet» SIDE: 11

12 Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Felles tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Sak 39/17 Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Regnskap og årsberetning for Sigdal kommune for 2016 vedtas i henhold til regnskapsskjema 1a, 1b, 2a, og 2b. Regnskapet for Horga kraftverk og Sigdal Energi for 2016 vedtas, herunder et utbytte fra Sigdal energi på kr 0,-. Mindreforbruk i 2016 på kr avsettes til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Administrasjonen gis i oppgave å starte opp et forprosjekt om nytt helsehus samt innarbeide dette i budsjett for 2018 og økonomiplan. Det avsettes kr. 1 mill. til dette fra disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saksnr. 29/17 den Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 12

13 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 40/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4096/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Ungdomsrådet UR-/ Barn og unges kommunestyre BU-17/3 Eldrerådet EL-17/5 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/5 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/6 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/57 Administrasjonsutvalget AD-17/10 Formannskapet FS-17/30 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/10 Kommunestyret KS-17/40 ÅRSMELDING 2016 SIGDAL KOMMUNE Formannskapets forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Sigdal kommune 2016 Regionrådet i Midt-Buskerud Årsmelding 2016 (ettersendes) Saksutredning Konklusjon: Det har i saksutredningen til årsmeldingen vært vanlig å fokusere på generelle planforutsetninger for kommende år. Det er et mål å koble konklusjoner og redegjørelser i årsmeldingen til kjente utviklingsfaktorer for inneværende og kommende år. På denne måten ønsker man å knytte årsmeldingen og innholdet i denne til høstens arbeid med budsjettet for 2018 og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Vurdering: Det vises til selve årsmeldingen hvor det innledningsvis ligger generelle planforutsetninger som er trukket frem sammen med noe relevant statistikk og KOSTRA-rapporter, med egne kommentarer under sektorene. SIDE: 13

14 Sak 40/17 Årsmeldingen presenterer en betydelig informasjonsmengde knyttet til virksomheten, også hva angår tjenestenes innhold, mål og resultater. Årsmeldingen er slik sett et oppslagsverk, og en dokumentasjon for ettertiden, mer enn det er en stram rapport for virksomhetsåret. Årsberetningen som ligger til årsregnskapet er en kortfattet og konsentrert rapport på tjenestenes økonomiske årsoppgjør. Budsjettdokumentet danner grunnlag for å beskrive mål, og hvilke rammer som ligger for å nå disse målene, mens årsmeldingen i større grad skal forsøke å evaluere måloppnåelsen. Årsmeldingen sier også noe om hvilke utfordringer som foreligger i arbeidet med å nå målene som er lagt, og tiltak som eventuelt må på treffes for å sikre måloppnåelse. Årsmeldingen er således viktig bakgrunnsinformasjon når sektorene starter arbeid med budsjettforslag, og viktig bakgrunnsmateriale for å prioritere mellom små og store forslag til tiltak i årene som kommer. Når det gjelder den økonomiske siden av virksomheten i 2016 så vises det til egen sak om årsregnskap 2016, med vedleggene Årsberetning og Regnskap, for en ren økonomisk fremstilling av virksomhetsåret. Når rammene skal legges for neste år (2018) er det viktig at man har klart for seg at det er et virksomhetsår mellom 2016 og Derfor er det viktig å se hen til budsjettheftet for 2017, behandlet av Kommunestyret i desember Kommunens hovedutfordring er styrket befolkningsutvikling og vekst i yngre aldersgrupper. Vi har gode kapasiteter i bygg og anlegg på skolesiden, og kan ta imot flere barn uten nye investeringer. En utvikling med tilflytting og flere barn og ungdom vil styrke kommunens økonomi. Flere års arbeid med innhold og økonomi i selvkosttjenester har gitt uttelling. Selvkostøkonomien belaster ikke kommunens virksomhet på andre områder. Planområdene 3, 4 og 6 er driftet innenfor tildelte rammer i Rådmann er tilfreds med det tilbakelagte året samlet sett, og vil berømme medarbeidere og det administrative og politiske samarbeidet for å takle de til enhver tid løpende utfordringer på en god måte. Rådmannens forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Barn og unges kommunestyre behandlet saksnr. 3/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Barn og unges kommunestyres forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Eldrerådet behandlet saksnr. 5/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 14

15 Sak 40/17 Eldrerådets forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 5/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 6/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 17/17 den Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt med følgende kommentarer : Det mangler sidetall i hele dokumentet. Det er feil i teksten under ufaglærte ansatte i kommunen på tjeneste 1203 under Rådmannskontoret. Det er en summeringsfeil på tjeneste 1210 forvaltning av eiendommer under planområde 3. Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett 2018 med følgende kommentarer: Det mangler sidetall i hele dokumentet. Det er feil i teksten under ufaglærte ansatte i kommunen på tjeneste 1203 under Rådmannskontoret. Det er en summeringsfeil på tjeneste 1210 forvaltning av eiendommer under planområde 3. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 57/17 den Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett SIDE: 15

16 Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 10/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 40/17 Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 10/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Årsmelding 2016 for Sigdal kommune tas til orientering og legges til grunn for kommunens økonomiplan og handlingsprogram for og budsjett Formannskapet behandlet saksnr. 30/17 den Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 16

17 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 41/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 5025/17 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/31 Kommunestyret KS-17/41 FINANS-OG GJELDSREGLEMENT Formannskapets forslag til vedtak: Nytt reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Sigdal kommune vedtas. Det erstatter avsnitt 5.7 i gjeldende delegerings- og økonomireglement. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Finansreglement gjeldende fra 2010 Finans- og gjeldsreglement gjeldende fra 2017 Uttalelse fra Buskerud kommunerevisjon IKS til kommunens forslag til nytt finans- og gjeldsreglement. Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners gjelds- og finansforvaltning. Saksutredning Bakgrunn: Revidert Reglement for finans- og gjeldsforvaltning. Endringer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning var på høring høsten Bakgrunn for endringene var angitt slik i høringsnotatet: De siste årene har det vært en sterk vekst i kommunenes og fylkeskommunenes (heretter bare kalt kommunene) gjeld, og veksten har vært særlig sterk i sertifikatlånene, dvs. lån med løpetid under ett år. Ettersom kommunene ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Denne risikoen knytter seg til at kommunen ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering. Kommuner som må refinansiere større beløp og ikke har tilstrekkelig likviditet, vil være mer sårbare dersom refinansieringen må skje i et vanskelig marked. SIDE: 17

18 Sak 41/17 Ny forskrift trådte i kraft og dette er endringene: Det er spesifisert at reglementet og rutinene skulle omfatte kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån ( 3 og 8). I rapporteringen fra administrasjonen til kommunestyret skal det spesifikt opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder ( 7). I tillegg brukes gjennomgående begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning. Buskerud Kommunerevisjon IKS har avgitt en attestasjonsuttalelse uten merknader om det nye reglementet. Rådmannens forslag til vedtak: Nytt reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Sigdal kommune vedtas. Det erstatter avsnitt 5.7 i gjeldende delegerings- og økonomireglement. Formannskapet behandlet saksnr. 31/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 18

19 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 42/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4104/17 Arkivnr.: 210 &14 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/32 Kommunestyret KS-17/42 REGNSKAP TERTIAL Formannskapets forslag til vedtak: Regnskapsrapporten tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tertialregnskap I, Sigdal kommune Uavhengig attestasjonsrapport om hvorvidt forvaltere følger opp de fastlagte regler for finans- og gjeldsforvaltning BKR Saksutredning Konklusjon: Alle Planområdene rapporterer et regnskap pr 1. tertial, som er innenfor et forventet og ikke minst et håndterlig avvik. Planområdene 3 og 4, som har et større mindreforbruk, melder om at det fortsatt er avvik både relatert til periodisering og aktivitetssvingninger. Prognosen for året på disse planområdene er så langt at en forventer balanse. Sigdal kommunes inntekter ble fra 2015 til 2017 er økt med nær 40 millioner kroner. Dette har sine største årsaker i innføring av eiendomsskatt og integreringsmidler. I tillegg til naturlig prisvekst. Det er rådmannens vurdering at kombinasjonen av systematisk arbeid i sektorene, kombinert med de politiske valg som er truffet for å sikre inntekter til kommunen, er med og trygge tjenestetilbud og service til kommunens innbyggere. Slik sett har Sigdal kommune vært i forkant av store utfordringer i årene som kommer, og denne planen ser med herværende økonomirapport så langt ut til å holde. SIDE: 19

20 Sak 42/17 Andre del av rapporten er viet finansforvaltningen, eller som den nå heter; finans- og gjeldsforvaltning, på bakgrunn av oppdateringen av forskriften som trådte i kraft 1. januar i år. Denne delen er forsøkt tilpasset de nye forskriftsbestemmelsene; jfr. vedtatt reglement tidligere i dag. Rådmannen skal minst to ganger i året, ved hvert tertial, legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Vedlagte rapport gir et utfyllende bilde av kommunens finansplasseringer, låneportefølje og resultater pr. 30. april Rapporten og rutinene for håndtering av finansområdet er gjennomgått av Buskerud Kommunerevisjon IKS og revisors attestasjonsrapport følger vedlagt. For øvrig viser rådmannen til rapporten som i mer detalj forteller om situasjonen i kommunen pr. 1. tertial. Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapporten tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 32/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 20

21 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 43/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4956/17 Arkivnr.: 104 Saksbeh.: Knut-Åge Amundsen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/33 Kommunestyret KS-17/43 KAPITALISERINGSRENTE Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommunestyre ber Stortinget redusere kapitaliseringsrenten som benyttes ved eiendomsskatteverdsettelse av kraftanlegg fra 4,5 % til 3 % fra 1. januar For påfølgende år kan kapitaliseringsrenten fastsettes på grunnlag av den tidligere forskrift som ble benyttet, med et risikopåslag på 2 %. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftanlegg er redusert med 380 millioner kroner fra 2016 til Nedgangen skyldes at den beregnede markedsverdien av norsk vannkraft er redusert med 54 milliarder kroner på ett år. Nedgangen er ikke i samsvar med kraftanleggenes reelle markedsverdier, som eiendomsskatten skal reflektere. Ved kraftskattereformen vedtok et bredt flertall på Stortinget at beregningsmetoden knyttes opp til markedsutviklingen. Den store svakheten ved Finansdepartementets praktisering av regelverket er at bare endringer i kraftprisene tillegges vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning. En endring i kraftprisen ett år endrer ikke markedsverdien av norske vannkraftanlegg med nesten 20 %. Siden inntektsåret 2011 har Finansdepartementet videreført en høy kapitaliseringsrente på 4,5 %, uavhengig av det kraftige fallet i markedsrenten i samme tidsrom. I Revidert Nasjonalbudsjett 2017 blir det bl.a. uttrykt at «[ ] styringsrenten [har] aldri tidligere vært så lav som den er nå [ ]» i. Til sammenligning fastslår departementet at den tidligere forskriften, gjeldende til inntektsåret 2010, i dag ville gitt en kapitaliseringsrente på 2,1 %. Nesten 200 i Meld. St. 2 ( ) kap. 1 s. 7 SIDE: 21

22 kommuner har tapt om lag 400 millioner kroner som følge av for høy fastsatt kapitaliseringsrente. Sigdal kommune har tapt nærmere ,-. Sak 43/17 For alle andre kraftskatter har departementet redusert rentesatsene hvert år fra 2011 til og med For friinntekten for grunnrenteskatt er rentesatsen nå 0,5 %. Unnlatelsen av å redusere rentesatsen for beregning av kommunenes eiendomsskatt fremstår som en vilkårlig forskjellsbehandling mellom kommunene og staten. I budsjettforliket 5. desember 2016 anmodet Stortinget om at regjeringen skulle vurdere en endring i kapitaliseringsrenten. Finansministeren svarte at Stortinget ikke kunne forvente at hun skulle komme tilbake til saken i høstsesjonen. I brev til Stortinget 27. januar 2017 skriver Finansministeren at kapitaliseringsrenten ikke vil bli redusert. Dersom kapitaliseringsrenten ikke endres med virkning for 2018, og forutsatt samme produksjons- og kostnadsnivå neste år, vil kommunene få et ytterligere inntektsbortfall på minst samme størrelse i 2018 som i LVK mener at kapitaliseringsrenten bør fastsettes på faglig grunnlag i forskrift ii, slik man gjorde tidligere, og med utgangspunkt i den samme risikofrie realrente som for de øvrige skattartene, se forskrift Videre bør det, som tidligere, være en inflasjonsjustering og ii Kravet om en redusert kapitaliseringsrente fremsettes med andre ord ikke for å få høyere eiendomsskatteinntekter, eller som tiltak for å kompensere lavere kraftpriser. En riktig rente er nødvendig for å unngå et utilsiktet skattetap som følge av at departementet unnlater å justere renten i tråd med tidligere praksis og Stortingets vilje, senest uttrykt i budsjettforliket 5. desember SIDE: 22

23 Sak 43/17 et risikopåslag, jf. tidligere forskrift LVK foreslår at risikopåslaget settes til 2 %, som er i tråd med anbefalingene fra professor Bjarne Jensen: «Investeringer i vannkraftverk har vært ansett som investeringer med lav risiko. Det dreier seg om investeringer i ren energiproduksjon som ikke forurenser i form av CO2 eller andre miljøskadelige utslipp. Investeringene har svært lang levetid sammenlignet med annen produksjonsvirksomhet. Alternativ elektrisk kraft særlig basert på kullkraftverk, men også gasskraftverk pålegges ekstra avgifter. Atomkraftverk regnes også som en miljørisiko. På verdensbasis stimuleres det nå sterkere økonomisk til overgang til ren energi. Det arbeides for større utveksling av elektrisk energi mellom Norge og resten av Europa. Det gir også grunnlag for høyere og mere stabile priser på salg av norsk elektrisk kraft. Dette skulle tilsi at risikoen knyttet til vannkraftverk er lavere enn i annen produksjonsvirksomhet og at denne risikoen er blitt redusert de siste årene. Risikopåslaget i kalkulasjonsrenten for å beregne formuesverdien på vannkraftverkene har vært satt til 3 prosent. Standard påslag i risikotillegg på offentlige prosjekter er 2 prosent. På bakgrunn av utviklingen i betydningen av ren energi og at investeringene i vannkraftverkene er svært langsiktige, burde risikopåslaget reduseres fra 3 prosent til 2 prosent.» (uthevet her). Bakgrunn Beregnet markedsverdi av norske vannkraftanlegg ble redusert med 54 milliarder kroner fra 2016 til Reduksjonen i markedsverdier innebærer at kommunene har fått en inntektsreduksjon fra eiendomsskatt på kraftanlegg på 380 millioner kroner på ett år. For Sigdal kommune er det tale om et inntektstap på omlag kroner fra 2016 til Selv om det kanskje ikke er den store summen, så vet vi at enhver reduksjon i inntekter medfører at vi må vurdere nivået på de tjenestene vi skal levere til våre innbyggere. Inntektstapet skyldes finansministerens feilaktige praktisering av eiendomsskattereglene: For å finne anleggenes markedsverdi er det i dag kun endringene i kraftprisene som blir tillagt vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning. Dette til tross for at beregningsmetoden er knyttet opp til markedsutviklingen og anleggets reelle markedsverdier. Markedsverdien av et kraftanlegg er ikke prisen pr. kwh, men salgsverdien av selve anlegget. For å finne markedsverdien tar en gjennomsnittlig kraftpris de siste fem år og multipliserer med en kapitaliseringsrente for å finne nåverdien av alle fremtidige inntekter. Endringer i rentesatsen har vel så stor betydning for den beregnede markedsverdien som endringer i kraftprisen fra et år til et annet. Til tross for klare føringer i budsjettforliket 2017 og øvrig politisk hold, har ikke finansministeren fulgt opp stortingsvedtakene om fornyet vurdering av kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten. Det er finansministerens manglende vilje til oppfølging som har medført det store inntektstap for kommunene. Sigdal kommune ber Stortinget sørge for at det lave rentenivået over flere år nå blir gjenspeilet i framtidig kapitaliseringsrente. Kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål har i tidligere år SIDE: 23

24 Sak 43/17 vært endret i takt med øvrige renter i kraftskatteregimet, og den generelle renteutviklingen. Det står uforklart hvorfor Finansdepartementet har endret praksis, bare for denne renten, til stor skade for de nesten 200 eiendomsskatteberettigede kommuner. Til sammenligning har finansminister Siv Jensen sørget for en jevn reduksjon av samtlige andre renter brukt til kraftskatteformål, herunder statens grunnrenteskatt. Dette fremstår som en vilkårlig forskjellsbehandling mellom kommunene og staten. Sigdal kommune ber ikke om en rentejustering for å få høyere eiendomsskatteinntekter eller for å kompensere nedgangen i kraftpriser. Kommunen krever en beregning som er basert på et faglig forankret grunnlag, nedfelt i forskrift, slik at eiendomsskatten gjenspeiler kraftanleggenes reelle markedsverdi. For eiendomsskatteåret 2018 foreslår kommunen at kapitaliseringsrenten settes til 3 %. Dersom kapitaliseringsrenten ikke endres med virkning for 2018, og forutsatt samme produksjons- og kostnadsnivå neste år, vil Sigdal kommune sannsynligvis få et ytterligere inntektsbortfall som blir større i 2018 enn i Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommunestyre ber Stortinget redusere kapitaliseringsrenten som benyttes ved eiendomsskatteverdsettelse av kraftanlegg fra 4,5 % til 3 % fra 1. januar For påfølgende år kan kapitaliseringsrenten fastsettes på grunnlag av den tidligere forskrift som ble benyttet, med et risikopåslag på 2 %. Formannskapet behandlet saksnr. 33/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 24

25 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 44/17 Arkivsaknr.: 17/239-2 Løpenr.: 4095/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-17/8 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/8 Ungdomsrådet UR-/ Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/23 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/59 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/11 Barn og unges kommunestyre BU-17/2 Administrasjonsutvalget AD-17/11 Formannskapet FS-17/34 Kommunestyret KS-17/44 DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR SIGDAL KOMMUNE Formannskapets forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune Begrepsforklaring Digital Agenda for Norge Saksutredning Konklusjon: Digitaliseringsstrategien danner grunnlaget for sektorvise handlingsplaner og behandles i forbindelse med budsjettet. Digitaliseringsstrategien for Sigdal kommune baserer seg på KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner SIDE: 25

26 Sak 44/17 Bakgrunn: Digitalisering mot år 2020 De fleste tjenester som brukes i offentlig sektor er kommunale tjenester. Dette betyr at økt digitalisering i kommuner langt på vei er nøkkelen om Norge skal nå sine mål for digitalisering. Teknologiutvikling og digitalisering er en drivkraft for hvordan kommunal sektor organiserer, utvikler og leverer tjenester. Samtidig oppstår nye organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitale løsninger må endres i takt med at teknologien og samfunnet endrer seg. Samfunnsmessige utfordringer som demografi, klima og inkludering gjør at vi må tenke nytt om etablerte løsninger. Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter. Ledelse, kultur og holdninger står sentralt. Sigdal kommune bør derfor utarbeide en overordnet digitaliseringsstrategi og årlig handlingsplan som en del av budsjettprosessen. Disse må ses i sammenheng med organisasjonens overordnede planer og tjenesteområdenes behov. Sigdal kommune må planlegge for helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte innbyggernes og næringslivets behov og for å kunne utnytte digitale data i planlegging og oppfølging av egne tjenester. Digitalisering i Sigdal kommune skal legge til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digital agenda for Norge Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge ble lagt fram i april I meldingen konkluderes det med at Norge har hatt en god utvikling for digitale offentlige tjenester og er et av de mest digitalt modne landene i verden. Samtidig viser undersøkelser at tjenestene kan bli mer brukervennlige. Bruk av teknologi står sentralt i arbeidet for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge, og det er et stort potensial for effektivisering i forvaltningen gjennom bruk av IKT. Vi må bli mer produktive. Det vil si at vi blir i stand til å produsere flere varer og tjenester med gitt ressursinnsats. Økt automatisering av kommunikasjon og saksgang i og mellom virksomheter, og mellom virksomheter og innbyggere og næringsliv, kan bli et viktig grep. Bruk av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende og bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Digital agenda for Norge formulerer fem hovedprioriteringer for den nasjonale IKT-politikken, som også er gyldige for Sigdal kommune. KS digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner speiler disse hovedprinsippene: Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves som sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt. IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon. Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov. SIDE: 26

27 Sak 44/17 Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon, og følges opp gjennom god internkontroll Vurdering: Digitalisering skal skape gevinster, og digitaliseringsstrategien er en felles ramme for hvordan disse gevinstene skal skapes. Gevinster oppnås ikke kun gjennom investeringer i digitale løsninger, men gjennom påfølgende endringer i arbeidsprosesser og organisering. De fleste arbeidsprosesser som utføres i Sigdal kommune er ledd i et tjenestetilbud til innbyggere, fritidsboere, organisasjoner, næringsliv eller ansatte. Målet er at prosessene i så stor grad som mulig skal automatiseres der det gir en gevinst. Digitaliseringsstrategien vil danne grunnlag for handlingsplanene som utarbeides innenfor de ulike sektorene. Strategien skal også være et middel for å øke samarbeidet internt i kommunal forvaltning. Digitaliseringsstrategien vil stille krav til robuste og gode tekniske IT-løsninger Rådmannens forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Eldrerådet behandlet saksnr. 8/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 7/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere SIDE: 27

28 Sak 44/17 gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 8/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas. 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet. 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 23/17 den Rådmannens forslag enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet. 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 59/17 den Rådmannens forslag til vedtak, enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 11/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas SIDE: 28

29 Sak 44/17 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3. Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Barn og unges kommunestyre behandlet saksnr. 2/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Barn og unges kommunestyres forslag til vedtak: 1. Digitaliseringsstrategi for Sigdal kommune vedtas 2. Det avsettes inntil kr til innkjøp av konsulenttjenester for å etablere gjennomføringsplan, beskrive berørte arbeidsprosesser og kartlegge gevinstområder. Inndekning: disposisjonsfondet 3 Det utarbeides årlige handlingsplaner basert på Digitaliseringsstrategien. Disse behandles i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Formannskapet behandlet saksnr. 34/17 den Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 29

30 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 45/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4702/17 Arkivnr.: 661 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/35 Kommunestyret KS-17/45 ADGANGSKONTROLL KOMMUNEHUSET Formannskapets forslag til vedtak: Det utføres en oppgradering av kommunehuset som gir mulighet for adgangskontroll til de enkelte avdelingene på kommunehuset. Øvre kostnadsramme for tiltaket settes til kr. Oppgraderingen finansieres fra disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det utføres en oppgradering av kommunehuset som gir mulighet for adgangskontroll til de enkelte avdelingene på kommunehuset. Øvre kostnadsramme for tiltaket settes til kr. Oppgraderingen finansieres fra disposisjonsfondet. Bakgrunn: Kommunehuset i Prestfoss har i dag en åpen løsning hvor publikum og besøkende fritt kan gå inn på alle kommunens avdelinger uten at det er adgangskontroll til noen av avdelingene. NAV og Politiet har egne dører med lås for sine kunder. I forbindelse med kveldsmøter hvor utgangsdøren er låst opp kan besøkende da fritt bevege seg rundt på huset uten begrensninger for kommunens areal. Det er mange kontorer som ikke er låst, og det er teoretisk mulig å se papirer på den enkelte ansattes kontorpult. Med denne bakgrunn har det kommet et ønske om å sette inn noen sikkerhetsdører som gjør at kommunens avdelinger kan låses av etter arbeidstid, eventuelt også med adgangskontroll på dagtid. Det er innhentet priser fra dette fra en leverandør. SIDE: 30

31 Sak 45/17 Konkret er det tenkt dører med adgangskontroll i 1. etg og 2. etg ved i det gamle kommunehuset og inn til teknisk. Det er foretatt en prisforespørsel som antyder kostnader på ca kr til tiltaket. Kostnadene fordeler seg med kr til kortlesere, kr til låsesmed og kr til elektrisk arbeid. Vurdering: Dersom det er ønskelig å innføre adgangskontroll med de ulike avdelingene på kommunehuset må det gjennomføres en oppgradering av dørene inn til avdelingene. Det er stipulert en kostnad til dette på ca kr. Rådmannen ønsker fullmakt til å inngå avtale og gjennomføre en slik oppgradering av kommunehuset. Det er ikke ledige budsjettmidler til oppgraderingen på budsjettet for kommunehuset, og det trengs derfor en ekstrabevilgning for å gjennomføre tiltaket. Rådmannens forslag til vedtak: Det utføres en oppgradering av kommunehuset som gir mulighet for adgangskontroll til de enkelte avdelingene på kommunehuset. Øvre kostnadsramme for tiltaket settes til kr. Oppgraderingen finansieres fra disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saksnr. 35/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 31

32 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 46/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2442/17 Arkivnr.: 453 Saksbeh.:Hilde Teksle Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/25 Formannskapet FS-17/36 Kommunestyret KS-17/46 TRILLEMARKASENTER- LOKALISERING Formannskapets forslag til vedtak: Det arbeides videre med å utvikle et naturinformasjonssenter for Trillemarka lokalisert ved Eggedal mølle, samtidig som det jobbes med innfallsporter til området i alle tre kommuner. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det arbeides videre med å utvikle et naturinformasjonssenter for Trillemarka ved Eggedal mølle samtidig som det jobbes med innfallsporter til området i alle tre kommuner. Sigdal kommune vil være vertskap for prosjektet om naturinformasjonssenteret ved Eggedal mølle. Det ligger ingen økonomiske forpliktelser for kommunen i et eventuelt vedtak om plassering av et naturinformasjonssenter. Det vil derimot gi grunnlag for å kunne arbeide videre med søknad mot forskjellige instanser angående finansiering av etablering og drift. Det er sendt søknad til forvaltning styret om midler til et forprosjekt som har som mål å etablere et naturinformasjonssenter og kartlegge mulige finansieringskilder. Om en får tildelt midler ansettes en prosjeketleder som har som mål å følge opp grunnlaget som er beskrevet ovenfor, og som i nest fase kan føre til realisering av prosjektet i sin helhet. Beskrivelse av prosjektet med mål og mandat vil bli lagt frem på et senere tidspunkt. Det er viktig å ha med representanter fra alle berørte kommuner i prosjektgruppen for å sikre forankring og involvering spesielt i forhold til arbeidet videre med innfallsporter fra de andre kommunene. Bakgrunn: Trillemarka-Rollagsfjell er det største naturreservatet på land i Norge, og ble vernet i Det strekker seg over Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner. Det er et stort engasjement lokalt i Sigdal for å ivareta områdets kulturhistorie og naturverdier, samt sikre verneområdet som en ressurs for bygda i årene framover. Dette er i tråd med den SIDE: 32

33 Sak 46/17 kongelige resolusjonen som beskriver hvordan et slikt stort verneområde er ment å gi positive ringvirkninger og verdiskaping til bygdene rundt. I Sigdal har tankene om et naturinformasjonssenter knyttet opp mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, samlokalisert med Eggedal mølle og Tveitensamlingen, vært på agendaen i noen år. 1.okt 2014 ble det tatt initiativ for å starte en slik prosess og søkt Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal om midler til et forprosjekt for å se på mulighetene til å realisere et slikt senter. Det var mange lokale aktører som gikk sammen om dette arbeidet, men det var ingen definert eier av prosjektet den gangen. Arbeidsgruppen som består av ildsjeler for området, representant fra Tvitensamlingene, politikere, næringshagen og Sigdal kommune har siden da jobbet videre med mål om å etablere et nasjonalt senter som skal presentere de nasjonale og internasjonale verneverdiene i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, og ha fokus på opplysningsarbeid i forhold til verneområdets formålsparagraf; Formålet med naturreservatet er å bevare et svært stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved, og er levested for en rekke rødlistede arter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter. Området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse. Et naturinformasjonssenter er et besøkssenter for alle som ønsker informasjon om naturen i verneområdet. Det skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om sitt felt, og bidra til lokal, bærekraftig verdiskaping gjennom å legge til rette for samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter i og utenfor verneområdet. Forslaget om et naturinformasjonssenter i Eggedal ble i felles formannskapsmøte vinteren 2017 gitt støtte, og det ble bedt om fremlegging av en sak om lokalisering som skulle gå til alle tre kommuner. Det var viktig for formannskapene at det samtidig blir jobbet med innfallsporter fra alle tre kommuner. Det er derfor ønskelig at to personer fra hver kommune sitter i prosjektgruppa for å sikre lokal forankring og involvering. Departementet er tydelig på at etableringen av et naturinformasjonssenter skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet og knytte nettverk innen bærekraftig reiselivsutvikling, og at etableringen av et naturinformasjonssenter skal inkludere en lokal prosess. Vurdering: Ved å samlokalisere et slikt naturinformasjonssenter med Eggedal Mølle og Tveitensamlingen på Mølletomta, kan en få gode synergieffekter når det gjelder parkeringsareal, samlokalisering av servicefunksjoner og universelt utformede nærturer. Sigdal har sterke tradisjonsbærere i forhold til den historiske bruken av ressursene i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat og kulturhistorien knyttet til området. Miljøet rundt Eggedal Mølle er solid, og dugnadsgjengen der innehar en unik kunnskap om drift og vedlikehold av de historiske anleggene, mølla og oppgangssaga, på mølletomta. Denne humane kapitalen anser vi som en stor ressurs i forhold til å lokalisere et informasjonssenter til Eggedal. Der naturinformasjonssenteret forteller om de SIDE: 33

34 Sak 46/17 biologiske verneverdiene fyller Eggedal mølle på med koblingen mellom natur og kultur, og viser hvordan verneområdet tidligere har vært en del av livberginga i bygdene rundt. Etablering av et nasjonalt naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat vil være positivt for utvikling av Eggedal, og styrke aksen Mølletomta-Eggedal sentrum. Et naturinformasjonssenter vil være navet for innfallsportene, og vil ha ansvar for å gi god informasjon om hele området og alle bygdene rundt. Det bør kunne tilbys pedagogiske opplegg for grupper/skoleklasser, samt at senteret bør være en ressurs for de andre innfallsportene. Informasjon ved innfallsporten, utsikt eller aktiviteter i randsonen kan være et godt tilbud til den besøkende, som av ulike årsaker ikke ønsker seg inn i området. Madonnaen ved Trillemarka er et eksempel på et utsiktspunkt med høyt besøk og etter hvert høy tåleevne gjennom tilrettelegging, men som ligger utenfor området. Det er et mål og legge til rette for å utnytte reiselivspotensialet Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, samtidig som man skal legge til rette for og styre bruken av naturreservatet slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig samtidig som forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Innfallsportene er forvaltningsstyret i Trillemarka ansvar når det kommer til investering og drift. Det vil si at investeringer som skal gjøres på innfallsportene og i forbindelse med dem skal gå gjennom forvaltningsstyret i Trillemarka og bestillingsdialogen til Statens naturoppsyn(sno). Investering av et fremtidig senter vil ha flere mulige finansieringskilder, en kombinasjon mellom offentlige og private aktører kan være aktuell modell. Rådmannens forslag til vedtak: Det arbeides videre med å utvikle et naturinformasjonssenter for Trillemarka lokalisert ved Eggedal mølle, samtidig som det jobbes med innfallsporter til området i alle tre kommuner. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 25/17 den Før rådmannens forslag ble stemt over, ba Sigrid Kvisle (V ) om å få sin habilitet vurdert. Hovedutvalget for oppvekst og kultur vurderte hun som habil i saken. Rådmannens forslag til vedtak ble deretter enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Det arbeides videre med å utvikle et naturinformasjonssenter for Trillemarka lokalisert ved Eggedal mølle, samtidig som det jobbes med innfallsporter til området i alle tre kommuner. Formannskapet behandlet saksnr. 36/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 34

35 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 47/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1491/17 Arkivnr.: 223 A10 &71 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/19 Formannskapet FS-17/45 Kommunestyret KS-17/47 TILTAK FOR Å STYRKE DEN NORSKSPRÅKLIGE UTVIKLINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGEN Formannskapets forslag til vedtak: Det bevilges kr til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehagen. Tiltaket dekkes innen eget driftsbudsjett i 2017, og vurderes lagt inn i budsjettet for 2018 i budsjettprosessen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Det er viktig at barnehagene i Sigdal tildeles midler, slik at de kan utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet utbetales de private barnehagene basert på barnetall pr. 15/ I 2017 dekkes dette innenfor årets driftsbudsjett. Bakgrunn: Sigdal kommune har tidligere år fått tildelt et øremerket tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tilskuddsordningen var rettighetsbasert og tok utgangspunkt i antall minoritetsspråklige barn i kommunen pr i året før tilskuddsåret. Satsen i 2016 var på kr 3 218,28, og på bakgrunn av at det var 18 minoritetsspråklige barn i de private barnehagene pr. 15/ ble Sigdal kommune tildelt kr ,- I 2017 innføres det en ordning for at kommuner kan motta tilskudd for å styrke minoritetsspråklig barns begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Midlene skal benyttes til tiltak direkte rettet mot minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet kan også gis til døve eller sterkt hørselshemmede barn når barnehagen har ansatt en tospråklig assistent som behersker tegnspråk. SIDE: 35

36 Sak 47/17 Minoritetsspråklige barn defineres som barn med en annen språkbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Begge foreldrene/de foresatte til barnet må også ha et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Tilskuddet skal fortsatt være rettighetsbasert og basert på at kommunen mottar tilskudd ut fra antall minoritetsspråklige barn i ordinære barnehager, som fremkommer av årsmelding for barnehager per året før tilskuddsåret. Tall på dette hentes fra BASIL (Barnehagestatistikk-innrapporteringsløsning). Minoritetsspråklige barn både i kommunale og private barnehager inngår i antallet. Ordningen for 2017 har nye tildelingskriterier, og kommunene må oppfylle begge kriteriene for å være berettiget tilskudd: Kriterium 1 er at andel minoritetsspråklige barn i barnehage må være minst 10 prosent. Kriterium 2 er at antall minoritetsspråklige barn i barnehage må være 50 eller mer. Vurdering: Kriteriene påvirker antall kommuner som vil motta tilskudd, og i 2017 vil det være 9 kommuner som oppfyller kriteriene og 12 kommuner og totalt 281 barn som ikke kommer inn under denne tildelingsordningen. Sigdal kommune har de siste årene hatt en forholdsmessig stor økning i antall minoritetsspråklige barn. Pr. 15/ var det rapportert inn 21 minoritetsspråklige barn i de private barnehagene. De minoritetsspråklige barna tilsvarte 15,11 prosent av barnehagebarna. Sigdal kommune oppfyller dermed ikke kriteriene som er lagt til grunn for å være berettiget tilskuddet, og kommunen vil være en av de 12 kommunene som ikke får tilskudd i Sigdal kommune vedtok i Kommunestyresak 35/15 at det skulle bosettes 17 flyktninger totalt i 2015 og 17 i 2016, fortrinnsvis familier, under forutsetning at man klarer å skaffe bolig. I Kommunestyresak 25/16 den vedtok kommunestyret bla at planen for Sigdal kommune er å bosette 17 flyktninger i Det kan ikke forventes at barnehageeier skal ta inn barn i barnehagen uten at det følger med resurser til for å styrke den norskspråklige utviklingen I budsjett for 2017 er det budsjettert med kr i øremerket tilskudd fra staten. Da disse øremerkede midlene likevel ikke tilføres kommunen, forslår rådmannen at midlene tas av årets driftsbudsjett innen planområdet. Dette for at barnehagene i Sigdal skal få et bedre grunnlag for å utforme tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehagen. I 2018 må dette vurderes lagt inn budsjettet. Rådmannens forslag til vedtak: Det bevilges kr til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehagen. Tiltaket dekkes innen eget driftsbudsjett i 2017, og vurderes lagt inn i budsjettet for 2018 i budsjettprosessen. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 19/17 den SIDE: 36

37 Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Sak 47/17 Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Det bevilges kr til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehagen. Tiltaket dekkes innen eget driftsbudsjett i 2017, og vurderes lagt inn i budsjettet for 2018 i budsjettprosessen. Formannskapet behandlet saksnr. 45/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 37

38 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 48/17 Arkivsaknr.: 17/686-2 Løpenr.: 3199/17 Arkivnr.: A22 &34 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/20 Formannskapet FS-17/46 Kommunestyret KS-17/48 DEN GODE DAGEN PÅ SFO Formannskapets forslag til vedtak: Kvalitetsutviklingsplanen «Den gode dagen i SFO» vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kvalitetsutviklingsplan «Den gode dagen i SFO» Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune har tradisjon for en god kvalitetsutvikling for skolene, men ikke hatt en egen plan for SFO. Den gode skole- en skole for framtida» ble vedtatt første gang Virksomhetenes fokus på kvalitet settes inn i en sammenheng ved en kvalitetsplan for SFO i Sigdal «Den gode dagen i SFO». Bakgrunn: Jf. lov om grunnskole 13-7 skal hver kommune ha et tilbud om SFO ordning før og etter skoletid for årstrinn og for barn med særskilte behov for årstrinn. Intensjonene og målene med skolefritidsordningen er relativt omfattende. Samtidig er de konkrete kravene til skolefritidsordningen få. Det er ikke fastsatt nasjonale kvalitetskrav til skolefritidsordningen, verken i forhold til bemanning, kompetanse, innhold eller arealer. Føringene for SFO slik de kommer til uttrykk i stortingsmeldinger og andre styringsdokumenter, er av generell karakter og gir kommunene stor lokal frihet til å utforme virksomheten og innholdet i SFO. I Sigdal kommunes årsmelding for 2015 under punktet om SFO fremgår det : Mål: Viderutvikle SFO tilbudet. SFO-tilbudet har et potensial i forhold til å utvikle innholdet og organiseringen av ordningen. Spesielt gjelder det SFO tilbud i skolens fridager og åpningstidene. Målet for 2016 er å få et SFO-tilbud som er attraktiv og kostnadseffektiv. SIDE: 38

39 Sak 48/17 Prioriteringer: Opprettholde og videreutvikle innholdet og organiseringen av SFO tilbudet videre på hver skole, under forutsetning av at det er elevgrunnlag for det. Sikre god kvalitet i skolefritidsordningene, slik at SFO blir attraktiv for elever og foreldre For å utvikle kvaliteten og tilbudet ved SFO ordningen, ba adminstrasjonen i sak til Hovedutvalget 5/16 om at overskudd på tjeneste 2150 SFO i regnskapet fra 2015 ble overført til bundet fond I kommunestyret 28.april 2016 i sak 16/27 ble det vedtatt følgende: «Det avsettes kr ,- til bundet fond for videre utvikling av kvalitet og tilbud i skolefritidsordningen (SFO)..» Sigdal kommune har tradisjon for en god kvalitetsutvikling for skolene, men har ikke hatt en egen plan for SFO. Den gode skole- en skole for framtida» ble vedtatt første gang Virksomhetenes fokus på kvalitet settes inn i en sammenheng ved en kvalitetsplan for SFO i Sigdal «Den gode dagen i SFO». Høsten 2016 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av alle barneskolerektorene, tillitsvalgt og skolesjef. Gruppa hadde sitt første møte 24.november Mål og hensikt var å lage en kvalitetsutviklingsplan for SFO i Sigdal kommune For å sikre, eierskap og god forankring av arbeidet, ble personalet på skolene orientert om arbeidet underveis i prosessen og fikk komme med innspill. Vurdering: En rekke kommuner har fastsatt føringer for organisering av og innhold i SFO som kan ha betydning for kvaliteten. Evalueringen av SFO fra 2002 viser at det er relativt store kvalitetsforskjeller i ordningen, og at kommunale skolefritidsordninger i varierende grad imøtekommer føringene som er uttalt i de politiske dokumentene. Samtidig oppfatter mange den lokale friheten i utforming av innholdet som positiv, fordi den gir rom for å tilpasse virksomheten til lokale forhold og særpreg. I sentrale styringsdokumenter understrekes det at skolefritidsordningen skal bidra til helhet og sammenheng for barna ved å samarbeide med skole og foreldre, og å utnytte lokale kultur- og fritidstiltak. Ved siden av føringene i opplæringsloven om at SFO skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, bør ordningen bidra til sosial og uformell læring, fysisk utfoldelse, lære barna gode matvaner, samt bidra til inkludering av barn med annen kulturbakgrunn og barn med særlige behov. Jf. Utdanningsdirektorates anbefaling inneholder den kommunale planen for kvalitetsutvikling i følgende elementer; Formålet med planen Overordnede mål og verdigrunnlag Strukturelle forhold Samarbeid og samhandling mellom skole og SFO Samarbeid mellom SFO og hjem SIDE: 39

40 Innhold i SFO Vurdering av måloppnåelse Sak 48/17 Kvalitetsutviklingsplanen et settes inn i en god sammenheng ved en kvalitetsplan for SFO i Sigdal «Den gode dagen i SFO». Rådmannens forslag til vedtak: Kvalitetsutviklingsplanen «Den gode dagen i SFO» vedtas Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 20/17 den Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Kvalitetsutviklingsplanen «Den gode dagen i SFO» vedtas Formannskapet behandlet saksnr. 46/17 den Hovedutvalget for oppvekst og kultur sitt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 40

41 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 49/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2409/17 Arkivnr.: B08 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/21 Barn og unges kommunestyre BU-17/6 Administrasjonsutvalget AD-17/12 Formannskapet FS-17/47 Kommunestyret KS-17/49 RETNINGSLINJER FOR SKOLEMILJØTEAM I BARNESKOLENE Formannskapets forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for det skolemiljøteam i barneskolene. Høringssvar fra Nerstad skole Høringssvar fra Prestfoss skole Saksutredning Konklusjon: For å bidra til at kommuneplanens målsettinger om gode oppvekstsvilkår og god helse nås for alle barn og unge i Sigdal er det nedsatt et team som skal veilede og gi råd til skolene. Teamet skal jobbe både forebyggende og i enkeltsaker ut fra retningslinjer for teamet. Bakgrunn: «Den gode skole- en skole for framtida» ble første gang vedtatt i kommunestyret i Sigdal i En revidert utgave av utviklingsmålene for Sigdalskolen ble vedtatt i kommunestyremøtet Et av hovedmålene i utviklingsplanen er: Elevene opplever å være inkludert i et godt læringsmiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og SIDE: 41

42 Sak 49/17 læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Kommunestyret vedtok i sak 68/16 «Barneskolene i Sigdal skal sammen med Mobbeombudet i Buskerud etablere et tverretatlig team innen utgangen av Teamet skal bygge videre på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Det utarbeides retningslinjer for det tverretatlige teamet. Det tverretatlige teamet skal bestå av fagpersoner, og skal ha en veiledende og rådgivende funksjon overfor skolene. Det tverretatlige teamet ved Sigdal ungdomsskole, bestående av fagpersoner fra politi, helse og skole, fungerer i dag som et beredskapsteam (forhold til veiledning og rådgiving i mobbesaker) og opprettholdes derfor slik det er i dag. Mobbeombudet vil trekkes inn ved behov. Forslag til retningslinjer behandles i kommunestyret. Regjeringen legger frem ny lovproposisjon for Stortinget fredag 17. februar Det foreslås tydeligere og strengere regler for hva skolene skal gjøre når barn blir mobbet, eller av andre grunner ikke har et trygt og godt skolemiljø. Samtidig styrkes rettighetene til barn og deres foreldre. Det skal også etableres en ny klageordning. Vedtaket skal behandles i Stortinget, og blir svært sannsynlig gjeldene fra 1. august Les regjeringens pressemelding ved å klikke her Les hele proposisjonen ved å klikke her Arbeidsgruppa har bestått av barneskolerektorene, ledende helsesøster, to representanter fra PPT, deriblant lederen av tjenesten, og skolesjef. Administrasjonen hadde 10.november 2016 møte med Mobbeombudet i Buskerud, helsesøster og PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad. Mobbeombudet redegjorde for ulike modeller, ga råd og veiledning for opprettelse av beredskapsteam mot mobbing. Et av rådene var at vi måtte bruke tid og opparbeide kompetanse på området før iverksettelse. Det ble anbefalt at administrasjonen brukte våren for utarbeidelse av retningslinjer for teamet, slik at disse kan komme til politisk behandling sommeren Skolenes nåværende dokumenter må til behandling i Samarbeidsutvalget, slik at teamet blir implementert i plandokumentene. Teamet må bli kjent med hverandre, arbeide frem skjema og øke sin kompetanse mars ble to i arbeidsgruppa invitert av mobbeombudet til å være med på en kompetanseheving av PPT ansatte: «Skolering mot mobbing i Buskerud». I løpet av januar og februar jobbet arbeidsgruppa med retningslinjene. 20 april var hele arbeidsgruppa igjen samlet på kommunehuset i Sigdal sammen med mobbeombudet i Buskerud. Retningslinjene ble sendt ut på høring med frist 15.mai Det har kommet to tilbakemeldinger på høringen: Nerstad skole og Prestfoss skole FAU. Vurdering: På bakgrunn av vedtaket fra kommunestyret sommeren 2016 har administrasjonen utarbeidet retningslinjer for teamet i barneskolene. Teamet bygger på den organiseringen som allerede ligger til grunn for det tverretatlige teamet på ungdomsskolen. Se vedlegg. SIDE: 42

43 Sak 49/17 Gjennom informasjon fra mobbeombudet og refleksjon i arbeidsgruppa er det behov for at teamet opparbeider seg, og videreutvikler sin kompetanse på skolemiljø/mobbing. Arbeidsgruppa vil søke prosjektmidler til oppstart, gjennomføring og kompetanseheving i teamet hos Fylkesmannen i Buskerud. Den nye lovproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet vektlegger begrepet skolemiljø. Skolemiljø omfatter alle faktorer som påvirker elevene våre. Begrepet tverretatlig er uspesifikt, og kan omhandle områder som ikke befatter seg med skole. Arbeidsgruppa og mobbeombudet foreslår at teamet inkluderer begrepet skolemiljø i benevningen av teamet: Skolemiljøteam for barneskolene I Sigdal. Det gir mer direkte forklaring på hva mandatet til teamet er og at fokus er skole. Teamet vil være operativt når retningslinjene er vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 21/17 den Berit Kauserud ( AP) og Eli Svarverud ( AP) fremmet følgende forslag til endring under punket formål i retningslinjene: For å bidra til at målsettingen nås er det nedsatt et tverretatlig skolemiljøteam, som skal veilede og gi råd til skolene i bl.a saker som omhandler krenkelser eller mobbing. Forslaget om å endre teksten under formål falt med 4 mot 3 stemmer. Berit Kauserud og Eli Hiåsen måtte gå fra møtet før rådmannens forslag til vedtak skulle stemmes over. Rådmannens forslag til vedtak ble derfor vedtatt med 4 mot 1 stemme Hovedutvalget for oppvekst og kulturs forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Barn og unges kommunestyre behandlet saksnr. 6/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Barn og unges kommunestyres forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 12/17 den Arbeiderpartiets representant fremmet følgende forslag til vedtak: «For å bidra til at målsetningen nås er det nedsatt et tverrfaglig skolemiljøteam, som skal veilede og gi råd til skolene i bl.a. saker som omhandler krenkelser eller mobbing» Høyres representant la frem følgende protokolltilførsel til saken: Merknad til sak om skolemiljøteam (FS-47/17) SIDE: 43

44 Sak 49/17 Sigdal og Eggedal Høyre støtter rådmannens opprinnelige forslag til vedtak og ønsker ingen endringer i retningslinjene. Bakgrunn for denne uttalelsen fra Høyre er et forslag fra Sigdal og Eggedal Arbeiderparti i hovedutvalgsmøte for kultur og oppvekst i møte 31/5 2017: Høyre oppfatter forslaget fra Arbeiderpartiet bygger på at de synes det kommer for dårlig fram at hovedoppgaven er arbeid med mobbesaker. Begrunnelse for hvorfor Høyre støtter rådmannens forslag: H mener Ap ikke har forstått hvorfor det blir helt feil å inkludere ordene «krenkelser eller mobbing» i retningslinjene for skolemiljøteam Grunnen er ganske enkelt at skolemiljøutvalgets arbeid skal være fleksibelt og ikke begrenses til for eksempel «krenkelser eller mobbing». Saken reises etter hva vi forstår som følge av en interpellasjon om å opprette såkalte «mobbeteam». Dette forslaget har så langt ikke hovedutvalget eller kommunestyret støttet. I stedet ble det vedtatt å opprette et «tverretatlig team» bestående av rektor, barnevern, helsesøster, PPT, ev. politi m.fl. som jobber med skolemiljø. Dette er det samme som allerede eksisterer på ungdomsskolen og fungerer veldig bra. Teamet jobber med skolemiljøet generelt og konkret opp mot enkeltelever. Det fungerer på mange måter som en «innsatsstyrke» og som en kontinuerlig oppfølging av elevene. Her kan blant annet saker med mobbing havne. H mener at en endring i rådmannens foreslåtte retningslinjer vil være negativt for elevene og vårt arbeid med å bedre skolemiljøet. Enhver detaljstyring av hva teamet skal jobbe med i retningslinjene, vil kunne virke hemmende for teamets arbeid. Hvis noen f.eks. skulle protestere og klage på at en sak kommer opp i teamet, vil de ha en god sak om det ikke direkte er snakk om for eksempel «krenkelser eller mobbing». Derfor bør det ikke konkretiseres slik. Det vil altså være i elevenes interesse å gå for rådmannens opprinnelige forslag til vedtak. Endring av lovverket Det vil med lov av 9. juni 2017 nr. 38 komme endringer i opplæringslova 9a-3 om det psykososiale miljøet den 1. august Fra og med da lyder loven slik at den inneholder en del rettslige plikter (utdrag fra lov av 9. juni 2017 nr. 38 med uthevinger): «9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. SIDE: 44

45 Sak 49/17 Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.» Resultatet er at dette forplikter skolen med tanke på elevenes skolemiljø. Disse forpliktelsene rekker mye lenger enn bare for eksempel «krenkelser eller mobbing». Det vil derfor være høyst problematisk om teamets arbeid skal begrenses. Dessuten er det klart at rådet skal jobbe med det psykososiale miljøet i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. En endring i rådmannens forslag vil ikke ivareta denne fleksibiliteten og kan bli begrensende. SIDE: 45

46 Sak 49/17 I media har Sigdal og Eggedal Arbeiderparti blant annet uttalt at «[det er] nødvendig at flere personer kan kontaktes slik at man føler seg ivaretatt på en god måte». Etter Høyres syn brister kravet på flere punkt: Alle punktene om referatføring og dokumentasjon ivaretas uansett gjennom blant annet forvaltningsloven, opplæringsloven og offentleglova. Dersom det fattes vedtak i mobbesaker, vil dette være enkeltvedtak. Det er ingen grunn til å presisere at sakene skal inn i et «arkivsystem». På Sigdal ungdomsskole jobber teamet fast gjennom hele året og tar tak når det er nødvendig. De vet godt hva som skal, kan og bør referatføres og hva som krever enkeltvedtak. Avgjørende her er at skolemiljøteamet etter loven ikke er de som fatter vedtak. Alt ansvar ligger uansett på skolen og rektor. Dette kan IKKE fravikes. Teamet kan IKKE overta saker fra skolene, men i stedet bistå disse. Vi ønsker videre å understreke at det er rutiner på hvordan skolens ledelse skal håndtere slike saker. Se blant annet forslaget til opplæringslova 9 A-5 i lov av 9. juni 2017 nr. 38. I kommunens saksutredning er det lagt opp til en trapp med 3 nivåer, hvor man alltid begynner på nederste trinn. Denne tiltakskjedemodellen er nødvendig for at teamet skal fungere. Det vil være galt om hver og en skal gå direkte til for eksempel PPT sin representant i skolemiljøeteamet. Det er viktig at det lovpålagte hierarkiet følges. Dessuten møter etatene med representanter. Ja, tenk tanken på om foreldre på ungdomsskolen skulle gått direkte til politiets representant for å melde om undervisningsvanskeligheter i skoletimen? Det er helt klart at det er skolen, rektor, skolesjef og skoleeier som etter loven er ansvarlig. Ingen andre. Det anmodes om at Høyres begrunnelse for å støtte rådmannens forslag vedlegges videre saksgang. Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget falt mot 3 stemmer. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Retningslinjer for skolemiljøteam i barneskolene vedtas. Formannskapet behandlet saksnr. 47/17 den Arbeiderpartiet fremmer følgende tilleggsforslag til vedtak: «For å bidra til at målsetningen nås er det nedsatt et tverrfaglig skolemiljøteam, som skal veilede og gi råd til skolene i bl.a. saker som omhandler krenkelser eller mobbing» Høyres representant la frem følgende protokolltilførsel til saken: Merknad til sak om skolemiljøteam (FS-47/17) SIDE: 46

47 Sak 49/17 Sigdal og Eggedal Høyre støtter rådmannens opprinnelige forslag til vedtak og ønsker ingen endringer i retningslinjene. Bakgrunn for denne uttalelsen fra Høyre er et forslag fra Sigdal og Eggedal Arbeiderparti i hovedutvalgsmøte for kultur og oppvekst i møte 31/5 2017: Høyre oppfatter forslaget fra Arbeiderpartiet bygger på at de synes det kommer for dårlig fram at hovedoppgaven er arbeid med mobbesaker. Begrunnelse for hvorfor Høyre støtter rådmannens forslag: H mener Ap ikke har forstått hvorfor det blir helt feil å inkludere ordene «krenkelser eller mobbing» i retningslinjene for skolemiljøteam Grunnen er ganske enkelt at skolemiljøutvalgets arbeid skal være fleksibelt og ikke begrenses til for eksempel «krenkelser eller mobbing». Saken reises etter hva vi forstår som følge av en interpellasjon om å opprette såkalte «mobbeteam». Dette forslaget har så langt ikke hovedutvalget eller kommunestyret støttet. I stedet ble det vedtatt å opprette et «tverretatlig team» bestående av rektor, barnevern, helsesøster, PPT, ev. politi m.fl. som jobber med skolemiljø. Dette er det samme som allerede eksisterer på ungdomsskolen og fungerer veldig bra. Teamet jobber med skolemiljøet generelt og konkret opp mot enkeltelever. Det fungerer på mange måter som en «innsatsstyrke» og som en kontinuerlig oppfølging av elevene. Her kan blant annet saker med mobbing havne. H mener at en endring i rådmannens foreslåtte retningslinjer vil være negativt for elevene og vårt arbeid med å bedre skolemiljøet. Enhver detaljstyring av hva teamet skal jobbe med i retningslinjene, vil kunne virke hemmende for teamets arbeid. Hvis noen f.eks. skulle protestere og klage på at en sak kommer opp i teamet, vil de ha en god sak om det ikke direkte er snakk om for eksempel «krenkelser eller mobbing». Derfor bør det ikke konkretiseres slik. Det vil altså være i elevenes interesse å gå for rådmannens opprinnelige forslag til vedtak. Endring av lovverket Det vil med lov av 9. juni 2017 nr. 38 komme endringer i opplæringslova 9a-3 om det psykososiale miljøet den 1. august Fra og med da lyder loven slik at den inneholder en del rettslige plikter (utdrag fra lov av 9. juni 2017 nr. 38 med uthevinger): «9 A-2. Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. SIDE: 47

48 Sak 49/17 Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd. 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.» Resultatet er at dette forplikter skolen med tanke på elevenes skolemiljø. Disse forpliktelsene rekker mye lenger enn bare for eksempel «krenkelser eller mobbing». Det vil derfor være høyst problematisk om teamets arbeid skal begrenses. Dessuten er det klart at rådet skal jobbe med det psykososiale miljøet i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. En endring i rådmannens forslag vil ikke ivareta denne fleksibiliteten og kan bli begrensende. SIDE: 48

49 Sak 49/17 I media har Sigdal og Eggedal Arbeiderparti blant annet uttalt at «[det er] nødvendig at flere personer kan kontaktes slik at man føler seg ivaretatt på en god måte». Etter Høyres syn brister kravet på flere punkt: Alle punktene om referatføring og dokumentasjon ivaretas uansett gjennom blant annet forvaltningsloven, opplæringsloven og offentleglova. Dersom det fattes vedtak i mobbesaker, vil dette være enkeltvedtak. Det er ingen grunn til å presisere at sakene skal inn i et «arkivsystem». På Sigdal ungdomsskole jobber teamet fast gjennom hele året og tar tak når det er nødvendig. De vet godt hva som skal, kan og bør referatføres og hva som krever enkeltvedtak. Avgjørende her er at skolemiljøteamet etter loven ikke er de som fatter vedtak. Alt ansvar ligger uansett på skolen og rektor. Dette kan IKKE fravikes. Teamet kan IKKE overta saker fra skolene, men i stedet bistå disse. Vi ønsker videre å understreke at det er rutiner på hvordan skolens ledelse skal håndtere slike saker. Se blant annet forslaget til opplæringslova 9 A-5 i lov av 9. juni 2017 nr. 38. I kommunens saksutredning er det lagt opp til en trapp med 3 nivåer, hvor man alltid begynner på nederste trinn. Denne tiltakskjedemodellen er nødvendig for at teamet skal fungere. Det vil være galt om hver og en skal gå direkte til for eksempel PPT sin representant i skolemiljøeteamet. Det er viktig at det lovpålagte hierarkiet følges. Dessuten møter etatene med representanter. Ja, tenk tanken på om foreldre på ungdomsskolen skulle gått direkte til politiets representant for å melde om undervisningsvanskeligheter i skoletimen? Det er helt klart at det er skolen, rektor, skolesjef og skoleeier som etter loven er ansvarlig. Ingen andre. Gruppeleder B S Fossen (H) Det anmodes om at Høyres begrunnelse for å støtte rådmannens forslag vedlegges videre saksgang. Arbeiderpartiets forslag til vedtak falt mot tre stemmer. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 49

50 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 50/17 Arkivsaknr.: 17/593-3 Løpenr.: 4425/17 Arkivnr.: 026 G21 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/9 Eldrerådet EL-17/7 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/11 Administrasjonsutvalget AD-17/13 Formannskapet FS-17/43 Kommunestyret KS-17/50 NYE LOKALER RINGERIKE INTERKOMMUNALE LEGEVAKT Formannskapets forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for Helse og sosial Vedlegg: Saksfremlegg Ringerike kommune: Nytt helsebygg Verdivurdering av tomt Utkast til festekontrakt m/vedlegg Intensjonsavtale Saksutredning Konklusjon: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Bakgrunn: Sigdal kommune har vært med i den interkommunale legevakt på Ringerike i mange år. Ringerike interkommunale legevakt leier i dag lokaler av Ringerike sykehus. I starten av samarbeidet var legevaktens lokaler mangelfulle, men lokalene ble bygd om, og driften i nåværende lokaler startet i Leieavtalen i nåværende lokaler går ut i Legevaktens arealbehov fra 2020 er planlagt dekt i et nybygg i tilknytning til sykehuset. Vurdering: Det vises til saksfremlegget fra Ringerike kommune, som nå skal behandles i deres Formannskap og Kommunestyre. Rådmannen i Ringerike sender denne saken parallelt over til samarbeidskommuene til orientering/evt for behandling og mulighet for innspill. Ved et positivt vedtak i Ringerike kommune vil rådmannen ferdigprosjektere bygget, og legge frem prosjektet for politisk behandling for endelig vedtak om bygging. SIDE: 50

51 Sak 50/17 For samarbeidskommunene vil dette være et økonomisk løft med en viss risiko. Dersom aktører melder seg ut av samarbeidet vil det medføre økte kostnadene for de gjenværede kommuner. Pr. i dag har Sigdal kommune ett års oppsigelse. Rådmannen i Ringerike skisserer at det vil bli endring i oppsigelsestiden, og at den vil øke til fem år. Sigdal kommune må vurdere deltakelse i forhold til nødvendig forutsigbarhet. Pr. i dag betaler Sigdal 5,5% av de totale kostnader. Utvikling i folketall i de respektive kommunene vil påvirke kostnadene for den enkelte kommune. Det som skisseres i saken er at befolkningsveksten vil bli betydelig i Ringeriksregionen. Et nytt bygg vil gi kommunene en økning av driftsutgiftene. En antydning for Sigdal kommunes vedkommende vil beløpe seg til kroner i året med nåværende fordeling. Rådmannens forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 9/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Eldrerådet behandlet saksnr. 7/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 11/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 13/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Saken om oppføring av nytt helsebygg for Ringerike interkommunale legevakt tas til orientering. Formannskapet behandlet saksnr. 43/17 den Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 51

52 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 51/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 4669/17 Arkivnr.: H00 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-17/12 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/12 Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/14 Administrasjonsutvalget AD-17/14 Formannskapet FS-17/44 Kommunestyret KS-17/51 FORSKRIFT OM KRITERIER FOR TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD/BOLIGER MED HELDØGNSOMSORG Formannskapets forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til forskrift om kriterier for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Saksutredning Konklusjon: Bakgrunn: Alle kommuner er pålagt å vedta sin egen forskrift om kriterier for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette har ligget som en forutsetning i regelverket, men ble en eksplisitt lovfestet rettighet etter endring i lovverket i juni Kommunen er innen pålagt å fastsette forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a jf pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e. SIDE: 52

53 Sak 51/17 Vedlagt dette saksframlegget følger Sigdal kommunes forslag til forskrift. Denne er utarbeidet i nært samarbeid med Ringerike og Drammen kommune, og det har også blitt sett på forslag til forskrifter utarbeidet i andre kommuner, inkludert i Hallingdal og Trondheim. Forskriften ble lagt frem for Helse- og sosialutvalget i kommunen i møtet i mars. Her kom det en del innspill og teksten som nå legges frem er noe omarbeidet. Forskriften er sendt på høring til berørte instanser og til gruppeledere for de ulike partiene i kommunen. Høringsfrist her er 2.mai. Kommer det inn innspill innen denne dato så vil det bli lagt frem i møte Rådmannens forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas Eldrerådet behandlet saksnr. 12/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 12/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 14/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 14/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak: Forskrift om kriterier for tildeling av langtidsopphold/boliger med heldøgnsomsorg vedtas. Formannskapet behandlet saksnr. 44/17 den SIDE: 53

54 Administrasjonsutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak 51/17 SIDE: 54

55 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 52/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 4317/17 Arkivnr.: 144 F17 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/10 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-17/8 Eldrerådet EL-17/9 Arbeidsmiljøutvalget AM-17/12 Formannskapet FS-17/37 Kommunestyret KS-17/52 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALE BOLIGER Formannskapets forslag til vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Boligsosial handlingsplan Saksutredning Bakgrunn: Det er vedtatt boligsosial handlingsplan, KS sak 16\109. I etterkant av dette vedtaket er det utarbeidet forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Det siste arbeidsgruppa skal utarbeide er felles husleiekontrakt for alle kommunale boliger. Vurdering: Retningslinjene for tildeling av kommunale boliger ble sendt ut på høring 24. mai med en høringsfrist Innen fristen er det kommet inn en høringsuttalelse: «Har du vurdert å splitte opp i to hovedpunkter, boliger på sosialt grunnlag og ansatte hver for seg. Dermed hadde du samlet alle regler for ansette i eget punkt, og kunne avsluttet med at pkt. 3.1 kan i særlige tilfeller fravikes!!» Arbeidsgruppen har vurdert høringsuttalelsen og konkludert med følgende: Arbeidsgruppen ser det ikke hensiktsmessig å dele i to hovedpunkter siden boliger til ansatte ikke kan gå foran i prioriteringsrekkefølgen i pkt Det er ikke egne boliger definert for ansatte. SIDE: 55

56 Sak 52/17 Husleiekontrakten som står oppført som vedlegg i retningslinjene, er under arbeid i disse dager. Det arbeides med å ha en felles husleiekontrakt for hele kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 10/17 den Rådmannens forslag til vedtak til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for helse og sosials forslag til vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 8/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Eldrerådet behandlet saksnr. 9/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Arbeidsmiljøutvalget behandlet saksnr. 12/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak: Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger vedtas. Formannskapet behandlet saksnr. 37/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 56

57 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 53/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 3072/17 Arkivnr.: 411 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/38 Kommunestyret KS-17/53 KOMMUNALE BOLIGER - VURDERING FOR SALG OG BYGG AV NYE BOLIGER Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune bygger fire nye boliger på Flata, Ser på tomtene bak Thorrudbygget og Framheim tomta vurderes for bygging av kommunale boliger. Disse boligene skal brukes til å frigjøre eldre boliger for salg. Det forutsettes at det bygges med tilskudd. En kommunal bolig brukes til bofellesskap for sommervikarer, studenter og turnuslege. Koordinerende enhet i helse- og sosial tar over tildelingsansvaret for kommunale boliger. Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: Boligoversikt Kart Saksutredning Konklusjon: En kommunal bolig selges sommeren 2017 (Moen I). En kommunal bolig brukes til bofellesskap for sommervikarer, studenter og turnuslege. Som en start bygges det fire nye boliger på Flata som skal være erstatningsboliger for vanskeligstilte som i dag bor i boliger som er vedtatt solgt. Koordinerende enhet i helse- og sosial tar over tildelingsansvaret for kommunale boliger. I følge vedtaket er det 13 boliger som skal selges. Arbeidsgruppen ser at noen av boligene som er vedtatt solgt, er hensiktsmessig å beholde. Arbeidsgruppen kommer tilbake med egen sak om dette. Bakgrunn: Kommunestyret vedtak følgende: Boligsosial handlingsplan følges opp i 2017 med å bygge boliger for flyktninger og for andre som har behov for en tilrettelagt bolig. Kommunens 13 boliger som er bygd før 1980 selges. De som bor i kommunale boliger får tilbud om å kjøpe boligen til takst. De som ikke vil kjøpe boligen får tilbud om ny eller annen kommunal bolig. SIDE: 57

58 Sak 53/17 Bygging av nye boliger finansieres ved salg av gamle boliger og opptak av lån. Kommunen tar kontakt med Opplysningsvesenets fond for å kjøpe den nedre delen av prestegården som ble holdt tilbake da prestegården ble solgt. Boligsosial handlingsplan tas til orientering. I etterkant av vedtaket ble det satt ned en tverrsektoriell arbeidsgruppe: Torstein Helgetveit, Toril Marlene Staxrud, Kjell Ove Hovde, Linda M. Torgersen, Turid Flaget, Anne Marie Lobben, Hans Chr. Ruud og Barbro Holmgren, Arbeidsgruppen hadde sitt første møte Arbeidsgruppen har tatt en samlet gjennomgang og vurdering av boliger kommunen eier eller disponerer. Det vises til boligsosial handlingsplan vedtatt i ks 16/109. Det vises videre til Husbankens virkemidler, se Status salg av kommunale boliger: Pr er tre kommunale bolig fraflyttet og en er klar for salg. I forbindelse med at Sigdal kommune skal ta imot en flyktningfamilie i 2017 er det behov for å ta i bruk en av de ledige boligene til dette formålet, og det er behov for å bruke en av boligene til et bofellesskap for sommervikarer i helse- og sosial. Fra er det en ledig bolig på Nerstad med to soverom. Denne boligen kan brukes til å flytte egnet leietaker for å frigjøre en bolig for salg. I følge vedtaket er det 13 boliger som skal selges. Arbeidsgruppen ser at noen av boligene som er vedtatt solgt, er hensiktsmessig å beholde. Denne vurderingen kommer frem av vedlegg til saken. Arbeidsgruppen ser det som hensiktsmessig å komme tilbake med egen sak om dette. Kommunens behov i forhold til rekruttering: Sigdal kommune har et presserende behov for å beholde en av de fraflyttede boligene til bofellesskap for sommervikarer og sykepleiestudenter i praksisplass. Det har de siste årene blir vanskeligere å rekruttere sykepleiere og vernepleiere til ledige stillinger i Sigdal kommune. Det er også tidvis behov for bolig til andre studenter i praksisplass, sist høsten 2016 for sosionom student. Sigdal kommune har ikke tatt imot sykepleiestudenter eller vernepleierstudenter i praksisplass fordi kommunen ikke har hatt bolig å tilby. I dagens rekrutteringssituasjon ser arbeidsgruppen at det er behov for å tilby praksisplass for sykepleiestudenter og vernepleierstudenter i sitt siste studieår. Dette gir kommunen en mulighet til å rekruttere nyutdannede sykepleiere/vernepleiere til sommerjobb eller fast jobb på en annen måte enn i dag. Innen oppvekst kan de også ta imot studenter i praksisplass, og arbeidsgruppen ser at også oppvekst kan ha god nytte av å tilby hybel til studenter. SIDE: 58

59 Sak 53/17 Arbeidsgruppen anbefaler derfor å beholde bolig i Kringstadbakken nedre rekke for et bofellesskap for sommervikarer, studenter og turnuslege. Ved å flytte turnuslegen til denne boligen kan bolig i Prestfoss borettslag selges. Vurdering av boliger leietaker får tilbud om å kjøpe: Det ble sendt ut brev til fire beboere i kommunale boliger den med tilbud om å kjøpe boligen de leier til takst. Tilbakemelding gis til personalsjef Toril Marlene Staxrud. En har tidligere gitt tilbakemelding om ønske å kjøpe bolig som leies. Vurdering av boliger bygget før 1980: Se vedlegg. Tilgjengelige tomte-arealer: Følgende kommunale tomte-arealer kan benyttes for bygging av kommunale boliger: A ferdig regulerte boligtomter på Flata som ligger i retning Rustand B. Areal på baksiden av bolig som tidligere tilhørte Gotfred Thorud C. Areal bak helsestasjonen, gnr. 36 bnr. 74. D. «Framheimtomta» Ett av arealene vil være aktuelle for bygging av et eventuelt helsehus. Dette kan kombineres med utleieenheter. Tomt som i dag har to kommunale boliger og ligger ved bakeriet i Tislebakk, skal måles opp og deles opp i tre tomter. Her vil det på sikt bli mulighet for å bygge en kommunal bolig. I tillegg går kommunen i dialog med Opplysningsvesenets fond for å forhandle kjøp av tomt i nordenden av Sigdalsheimen, jf. Tidligere vedtak. Husbankens virkemidler til kommuner. Basert på kommens behov (ref. boligsosial handlingsplan) så kan kommunen velge å bygge selv eller invitere private aktører til å bygge boliger: SIDE: 59

60 Sak 53/17 Kommunen som byggherre: Grunnlån Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, fremskaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lånet skal bidra til å oppnå boligpolitiske målsettinger som ellers ikke vil bli oppnådd. For å oppnå grunnlån må prosjektene ha tilfredsstillende måloppnåelse innenfor kvalitetsområdene universell utforming og miljø og energi, være nøkterne og innenfor Husbankens arealgrenser. Husbanken kan gi grunnlån på inntil 80 prosent av prosjektkostnadene eller salgsprisen i ordinære prosjekt. For øvrig vises det til Retningslinjer for grunnlån i Husbanken (HB 7.B.9). Behov for nybygg av kommunale boliger: I boligsosial handlingsplan er det løftet frem følgende behov for Sigdal kommune: Det er behov for å bygge erstatningsboliger for de i gruppen vanskeligstilte som i dag bor i boliger som er vedtatt solgt. Det er også behov for akuttbolig i form av to hybler som disponeres av NAV. Dette behovet dekkes i dag av to hybler i Lindbohuset. I første omgang anbefaler arbeidsgruppen at det settes i gang med bygging av fire boliger med tilskudd. Disse skal erstatte boliger som er vedtatt skal selges. Pr. i dag leier Sigdal kommune 9 boliger på det private bolig markedet for å huse flyktningfamilier som har kommet i løpet av de siste årene. SIDE: 60

61 Sak 53/17 Helse- og sosial har behov for en bolig med fem soverom for å dekke rekruttering, sommervikarer og praksisperiode for sykepleie studenter, vernepleierstudenter og andre faggrupper. Dette er også tenkt å kunne brukes for oppvekst når de har praksisstudenter. Tildeling av kommunale boliger: Arbeidsgruppen ser at det er behov for å ha en tildelingsenhet for kommunale boliger som sitter på det totale boligarealet. Dette foreslår arbeidsgruppen blir koordinerende enhet i helse- og sosial. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune bygger fire nye boliger på Flata. Disse boligene skal brukes til å frigjøre eldre boliger for salg. Det forutsettes at det bygges med tilskudd. En kommunal bolig brukes til bofellesskap for sommervikarer, studenter og turnuslege. Koordinerende enhet i helse- og sosial tar over tildelingsansvaret for kommunale boliger. Formannskapet behandlet saksnr. 38/17 den Tilleggsforslag fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet: «Ser på tomtene bak Thorrudbygget og Framheim tomta vurderes for bygging av kommunale boliger» Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. SIDE: 61

62 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 54/17 Arkivsaknr.: 17/923-1 Løpenr.: 4682/17 Arkivnr.: 614 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/42 Kommunestyret KS-17/54 KJØP AV EIENDOM I PRESTFOSS SENTRUM Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune erverver eiendommen gbnr 36/44 i Prestfoss sentrum med kjøpesum på ,- kr inkludert omkostninger. Kjøpesummen finansieres fra disposisjonsfondet. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune erverver eiendommen «Vangnes» gbnr 36/44 til en samlet sum på kr inkludert omkostninger. Bakgrunn: Eiendommen «Vangnes» gbnr 36/44 ble lagt ut for salg rundt påsketider. Eiendommen var eid med 50 % av Kreftforeningen og 50 % Sigdal kommune, Sigdalsheimen. Formannskapet ønsket at Sigdal kommune skulle prøve å erverve eiendommen, og gav teknisk sjef fullmakt til å by på eiendommen for Sigdal kommune. Etter en kort budrunde fikk vi tilslaget på eiendommen til en kjøpesum av 2,25 mill kr. Omkostninger med kjøpet på totalt kr kommer i tillegg til kjøpesummen. Av dette utgjør dokumentavgift til staten kr. Vurdering: Den aktuelle eiendommen ligger tilstøtende til 3 tomter som Sigdal kommune allerede eier, som vist på kartutsnittet nedenfor. SIDE: 62

63 Sak 54/17 Samlet sett vil ervervet øke mulighetene for å styre utviklingen i Prestfoss sentrum. Med bakgrunn i beløpets størrelse går saken fram til kommunestyret for endelig behandling. Rådmannens forslag til vedtak: SIDE: 63

64 Sak 54/17 Sigdal kommune erverver eiendommen gbnr 36/44 i Prestfoss sentrum med kjøpesum på ,- kr inkludert omkostninger. Kjøpesummen finansieres fra disposisjonsfondet. Formannskapet behandlet saksnr. 42/17 den Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 64

65 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 55/17 Arkivsaknr.: 17/559-1 Løpenr.: 1878/17 Arkivnr.: 231 L30 &21 Saksbeh.: Rita Khatib Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/17 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/42 Formannskapet FS-17/40 Kommunestyret KS-17/55 GEBYRER KART OG OPPMÅLING - ENDRING Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til matrikkellova 32 og plan- og bygningsloven 33-1 og vedtar endring av gebyrregulativ for kart og oppmåling Endringen består i å fjerne rad under punkt «areal fra kvm, fritidsboliger» med et beløp på ,- kr og legge det under en pris på ,- kr samt utvidelse av areal til kvm. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Gebyrer kart og oppmåling 2017 (gjeldende) Gebyrer kart og oppmåling 2017 (endret) Gebyrer kart og oppmåling 2015 og 2016 Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anbefaler at endringen vedtas da avdelingen var uheldig med opprettelse av dette punktet i gebyrregulativet. Bakgrunn og vurdering: Endringen er nødvendig i forhold til selvkost for avdelingen, da avdelingen var uheldig med opprettelse av dette punktet i gebyrregulativet for Utvidelse av arealet til kvm vil gjøre det enklere for saksbehandler ved oppmåling om tomten skulle overskride det bestilte arealet slik at man slipper uenigheter om pris og areal. De fleste tomtene som skal måles har areal på rundt 1000 kvm, avdelingen vil fort gå i underskudd ved denne oppdelingen som er gjort i gebyrregulativet. SIDE: 65

66 Sak 55/17 Rad «areal fra kvm, fritidsboliger» med en pris på ,- under punkt Oppretting av grunneiendom og festegrunn er fjernet. Dette arealet er lagt til under punkt «areal fra kvm, fritidsboliger» som er endret til «areal fra kvm, fritidsboliger» med en pris på ,- slik det var i 2016 regulativet. Denne endringen med oppdeling av arealer i regulativet ble gjort i år, det har i alle år vært en sum for areal fra kvm, det er derfor ønskelig med en tilbakeføring av arealer og pris til slik det var i Kommunens gebyrregulativ blir årlig revidert i forbindelse med budsjettbehandling. Gebyrene som berører teknisk etat blir gjennomgått av den enkelte fagavdeling. I revisjonen blir overordnede føringer lagt til grunn, herunder kommunal deflator og selvkostjusteringer anbefalt fra ekstern konsulent (Momentum). I tillegg gjøres eventuelle justeringer basert på erfaring og endrede eller nye lovbestemmelser. Tabellen under viser utvikling til og med Vi ser utifra tabellen at 2016 var første året hvor vi netto har et overskudd på kr ,-. Den siste store prisendringen som er gjennomført for område kart- og oppmåling ble gjennomført i 2013 grunnet nødvendig budsjettjustering. Tabellen under viser underskudd for kart -og oppmåling i I fjorårets gjennomgang av regulativet for kart og oppmåling ble det vurdert hvorvidt det var mulig å legge inn en ekstra spesifisert pris for oppmåling av tomter på inntil 1000 kvm. Det ble lagt inn gjennomsnittsverdien av kostanden for tomter inntil 500 kvm og 2000 kvm. Denne endringen ble vurdert men senere forkastet grunnet negative økonomiske konsekvenser i forhold til selvkostregnskapet. Beklageligvis kom beslutningen om ikke å ta med denne endringen tilbake til avdelingen, slik at denne posten ikke ble tatt ut før gebyrregulativet ble fremlagt og vedtatt i budsjettbehandling for Administrasjonen anbefaler at gebyr for oppmåling av tomt fra 501 kvm til 1000 kvm tas ut igjen av gebyrregulativet. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til matrikkellova 32 og plan- og bygningsloven 33-1 og vedtar endring av gebyrregulativ for kart og oppmåling Endringen består i å fjerne rad under punkt «areal fra kvm, fritidsboliger» med et beløp på ,- og legge det under en pris på ,- samt utvidelse av areal til kvm. SIDE: 66