LS 1 - Konstituering av møtet

Transkript

1 LS-møte LS 1 - Konstituering av møtet 1. Møteinnkalling (vedlagt) Forslag til vedtak: Innkallinga godkjennes. 2. Forretningsorden (vedlagt) Forslag til vedtak: Forretningsorden godkjennes. 3. Saksliste (se møteinnkallinga) Forslag til vedtak: Sakslista godkjennes. 4. Tidsplan Forslag til vedtak: Tidsplan godkjennes. 5. Møteledere og referenter Forslag til vedtak: Møteledere og referenter godkjennes. 6. Komiteer Forslag til vedtak: Komiteer godkjennes. 7. Forfall og permisjonssøknader Forslag til vedtak: Forfall tas til orientering, og permisjonssøknader godkjennes. 8. Godkjenning av protokoll fra forrige møte Se egen innstilling.! /! 1 5

2 LS-møte Tidsplan Fredag 27. oktober Møtet er på Dronningens gate LS 1 Konstituering av møtet Godkjenning av innkalling, forretningsorden, saksliste, tidsplan, møteledere og referenter, komiteer, permisjonssøknader og protokoll fra forrige møte LS2 Den politiske situasjonen Innledning v/ Bjørnar Moxnes (30 min) Generell debatt om den politiske situasjonen (45 min) LS-representantene oppfordres også til å orientere LS om viktige saker i sine fylker LS 4 Uttalelser Fremlegging og debatt Møteslutt Frist for å levere forslag til uttalelser. Komitearbeid på D22 for de som sitter i komite. Sosialt samvær utover kvelden. Lørdag 28. oktober Oppmøte utenfor Stortinget. Viktig å møte 9.30 så vi får alle gjennom sikkerhetskontroll! LS 5 Oppsummering av valgkampen Innledning v/ Benedikte Pryneid Hansen Generell debatt. LS-representantene bes forberede 3 min. oppsummering med hovedtrekk fra valgkampevaluering i eget fylke Lunsj. Frist for å levere forslag når lunsjen er over LS 6 Rødt på Stortinget Orientering fra Mari Eifring. Diskusjon. (Ordstyrer legger inn pause når det passer) LS 7 Konstituering av utvalg LS 3 Organisasjon og økonomi Periodeplan/årshjul (konkretisering av handlingsplan og strategiprosess) Budsjett 2018 (Ordstyrer legger inn pause når det passer) Møteslutt Felles middag Frist for å levere forslag. Komitearbeid på D22 for de som sitter i komite. Sosialt samvær utover kvelden. Søndag 29. oktober Oppmøte utenfor Stortinget. Viktig å møte 9.30 så vi får alle gjennom sikkerhetskontroll! Lesetid på komiteenes innstillinger til vedtak Vedtak Lunsj Møteslutt! /! 2 5

3 LS-møte Møteledere og referenter Fredag Møteledere: Silje Kjosbakken og Marie Sneve Referent: Lars Tveiten Lørdag før lunsj Møteledere: Sissel Hallem og Maria Nilsen Aksberg Referent: Eirik Stene Wichstad Lørdag etter lunsj Møteledere: Berit Mortensen og Espen Myhr Grandalsmo Referent: Ronny Bekken Larsen Søndag: Møteledere: Reidar Strisland og Ingeborg Haug Steinholt Referent: Magnhild Nilsen! /! 3 5

4 LS-møte Komiteer på møtet (Navnene med strek under er forslag til komiteledere) Komité for: Godkjenning av protokoll (dvs. skal se på protokollen før neste LS-møte) Geir Christensen og Ingunn Kandal. Komité for: LS 4 Uttalelser Ragna Vorkinnslien, Anne-Linn Lernes, Mariette Lobo, Kristian Engenes Pedersen, Markus Hansen Komité for: LS 3 Organisasjon og økonomi LS 7 Konstituering av utvalg Benedikte Pryneid Hansen, Ole Marcus Mærøe, Mikkel Øgrim Haugen, Sara Nustad Mauland, Rose Maiken Flatmo! /! 4 5

5 LS-møte Godkjenning av protokoll fra forrige møte Rødts LS-møte oktober 2017 Forslagsstiller(e): Komiteen (Lars Tveiten og Kjellaug B. Haarberg) Protokollen fra landsstyremøtet mai godkjennes med følgende merknader: Følgende merknaden fra forrige protokollkomite ble vedtatt av LS på møtet i mai: Protokollen ville blitt betre om ein hadde med små punkt frå diskusjonen, t.d. LS 3 Rødt Norge rundt. Protokollen er ikkje konsekvent på dette, og komiteen oppfordrar til at dette vert inkludert i framtidige protokollar. Merknaden er ikke blitt tatt til følge i referatet. Nåværende protokollkomite slutter seg til at protokollen i større grad bør inneholde punkter fra diskusjonene der dette er mulig. Komiteens innstilling: Vedtas Vedtak:! /! 5 5

6 Sist oppdatert Forretningsorden for landsstyremøter i Raudt 1. Stemme- tale og forslagsrett Berre landsstyrerepresentantar (og varaer som møter for representantar) har både stemme-, tale- og forslagsrett. Landsstyret kan vedta å gje gjester, innleiarar og andre taleog eventuelt forslagsrett. 2. Korleis teikne seg til debattane Innlegg markerast ved at ei hand rekkes i været. Innlegg til dagsorden og forretningsorden markerast ved at ein formar ein T med henda. 3. Kor mange og kor lange innlegg Innlegg er 3 minutt når ikkje anna er bestemt. Møteleiar gjer talarar merksame når det er eit halvt minutt att av taletida. Landsstyremøtet kan vedta kortare taletid dersom det er naudsynt for å halde dei vedtekne tidsrammene. Replikkar er ikkje tillete, med mindre møteleiar opner for det. Når strek er sett, skal ordstyrarane referere talelista. Innlegg til dagsorden, forretningsorden eller saksopplysning er på maksimalt eitt minutt. Det er berre mogleg å få ordet to gonger til dagsorden eller forretningsorden i same sak. Det er berre mogleg å være oppført ein gong på gjeldende taleliste. Etter at innlegg er holdt kan ein teikne seg igjen, om talelista tillet det 4. Redigering av talelista Dersom mange av dei som teiknar seg har snakka før, har møteleiar rett til å redigere talelista slik at dei som ikkje har hatt ordet tidlegare i debatten er sikra å kome til orde. Det er og mogleg for møteleiar å fordele taletida ulikt til døme to minutt til dei som ikkje har halde innlegg før og ett minutt til dei som allereie har hatt ordet i saka. Der det er mogleg og/eller ønskeleg, bør møteleiar redigere talelista slik at ulike syn presenterast tidleg i debatten. Det er og mogleg for møteleiar å redigere taletida med mål om likeverd mellom kjønn. 5. Handsaming av forslag til vedtak Forslag skal leverast til fristar landsstyremøtet vedtek. Forslag til vedtak leverast elektronisk. Alle forslag skrivast under med fullt namn. Møteleiarane kan opne for å innlevering av forslag på ark i enkeltsaker som for eksempel konstituering.! /! 1 2

7 Sist oppdatert Forslag som ikkje vert innstilte av nemndene, må framjast på nytt dersom dei ønskast tekne opp til votering. Ordlyden i forslaga kan ikkje endrast under vedtak. 6. Forslagsfristar Forslag til fråsegner må leverast inn elektronisk innan tre veker før landsstyremøtet. Forslag som kjem etter frist eller på sjølve møtet vert avvist eller utsatt til neste møte. Unntak frå normal frist kan gjerast for 1-2 brennaktuelle saker av stor betydning som måtte dukke opp rett før eller under det aktuelle møtet. Forslagsfrist ut over dette er kl laurdag. 7. Fråsegner Formåla med handsaming av fråsegner i landsstyret er å utvikle ny politikk, å avklare standpunkt i aktuelle nasjonale saker og å forankre særskilt viktige eksterne ytringar. Når landsstyremøtet ikkje får handsama alle forslaga til fråsegner på ein god måte, bør ein prioritere dei forslaga der handsaming i landsstyret gjer mest for saka. 8. Permisjonssøknad Dersom du er nøydd til å vere borte frå møtet innanfor møterammene, eller ikkje kan delta i komitearbeid, må du søkje om permisjon. Dette vert gjort ved å fylle ut eige skjema der det vert oppgjeve kven som søkjer permisjon, tidsrom det søkjast permisjon for, og grunngjeving for søknaden. Denne kan anten sendast til landsstyret på raudtls@lists.copyleft.no før møtet, eller leverast til møteleiarane i løpet av møtet. Permisjonssøknaden må godkjennast av møtet før han er gyldig. 9. Endring av forretningsorden Forretningsorden kan endrast med vanleg fleirtal.! /! 2 2

8 LS-møte oktober 2017 LS 3 a - Om strategiprosessen Bakgrunn Vedtatt i Handlingsplanen, vedtatt av LM2017: På landsmøtet i 2019 (våren 2019) skal Rødt revidere sin strategi. En ny strategi skal basere seg på en oppdatert klasseanalyse av det norske samfunnet og være forankret gjennom diskusjoner i organisasjonen. Vedtatt på LS mai 2017: januar: Strategikonferanse - Samle oss etter valget - Starte strategi- og prinsippdiskusjon (før. LM19) Mars: LS-møte Forslag til vedtak På LS-møtet i februar/mars 2018 skal det settes ned en landsmøteforberedende komite, som får ansvar for prosessen med å evaluere nåværende strategi og utarbeide forslag til ny strategi for Rødt. Ny strategi skal behandles på Landsmøtet våren LS vedtar også mandat for denne komiteen. Formålet med strategikonferansen i januar 2018 er å samle Rødt til diskusjon om veien videre, som en start på strategiprosessen. Vi må sikre at konferansen samler et bredt utvalg av Rødts medlemmer, også mange av de nye medlemmene. For å få med hele landet må konferansen ha et budsjett som gir rom for reisedekning/ reiseutjevning. SST er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av konferansen, i samarbeid med partikontoret.! /! 1 1

9 Oktober November Desember Januar Februar Årsmøter lokallag Stortinget åpner 3. SST 44 Aksjonsdag + skolering feminisme nov.- 8. mars 48 1 Kampanje + skolering antirasisme vår SST SST + juleavslutning SST SST SST Strategikonferanse LS LS Juleferie Juli August September Oktober November 1

10 27 31 Skolering på miljø høst Aksjonsdag internasj. Høst SST SST SST SST Fylkesledersamling Popvenstre LS

11 Mars April Mai Juni Årsmøter fylkeslag Påske SST SST SST SST LS Desember Januar Februar Mars 3

12 SST Årsmøter lokallag 1 Aksjonsdag arbeidsliv vår SST SST LS Årsmøter fylkeslag SST LM

13 LS-møte oktober 2017 LS 4 - Uttalelser Innleverte forslag til uttalelser innen fristen. Forslagsstiller: Reidar Strisland (SST) Forslagsnummer: 1 Sak: LS 4 - Uttalelser Komiteens innstilling: Linjennummer: Skrevet inn av: BPH Til info: Forslaget må ses i sammenheng med statsbudsjettet, vårt alternative statsbudsjett og kapasiteten til å jobbe med egne forslag. Jeg foreslår uttalelsen i tilfelle det vil være aktuelt å fremme forslaget om kakseskatt i forbindelse med årets statsbudsjett. I så fall er det viktig at det er vedtatt Rødt-politikk. Om tilbakemeldingen fra teamet som jobber med statsbudsjettet er at det ikke er kapasitet til å følge opp dette, eller at det ikke passer inn i det helhetlige arbeidet vil jeg trekke uttalelsen. Stopp lederlønnsgaloppen, kakseskatten må gjeninnføres! I begynnelsen av oktober presenterte Dagens Næringsliv tall fra 2016 som viste at lederlønningene fortsetter å vokse, og at hundre norske ledere til sammen tjente en milliard kroner Fram til 31. desember 2005 hadde man et skattesystem som gjorde høye lønninger ugunstige for bedriftene. På alle lønninger over 16G slo den såkalte kakseskatten inn. Lønna som oversteg den grensa ble ilagt en ekstra arbeidsgiveravgift på 12,5 prosent. Det vil si at om en leder mottok 16G + en million i lønn, så ville bedriften måtte betale ekstra i skatt. Det var Bondevik 2-regjeringen med Høyres finansminister Per Kristian Foss i spissen som foreslo å kutte kakseskatten i forslag til statsbudsjett i Da den rødgrønne regjeringa tok over, valgte den med daværende finansminister Kristin Halvorsen å ikke endre dette punktet i statsbudsjettet. En gledens dag for ledere som ønsket lønnsforhøyelse. Rødt mener lønnsgaloppen blant norske ledere er uhørt. Samtidig som vi har vært gjennom en periode med stagnert reallønn fortsetter lønnsfesten for de rikeste. Det holder ikke at partiene retter en pekefinger mot næringslivet, det trengs konkrete tiltak for å gjøre høye lønninger ugunstige. Rødt mener derfor at kakseskatten må gjeninnføres. " /" 1 6

14 LS-møte oktober 2017 Forslagsstiller: Eirik Wichstad (Rødt Hordaland) Sak: LS 4 - Uttalelser Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 2 Linjennummer: Skrevet inn av: BPH Landsstyret i Rødt støtter streiken ved Norse Production Siden fredag 8.september har 70 hovedsakelig polske arbeidere ved fiskeforedlingsbedriften Norse Production på Sotra i Hordaland streiket for en tariffavtale som vil kunne gi hver enkelt arbeider ekstra i skifttillegg, AFP og 37.5 timers arbeidsuke. Norse Production ble opprettet av Sekkingstad AS som en polsk bedrift for å unngå likebehandling av innleide da Vikarbyrådirektivet ble innført. På slutten av 2012 mottok arbeiderne i Sekkingstad oppsigelse med tilbud om samme arbeidsoppgaver i Norse Production. Selv om de hadde tariffavtale fra før, fikk de ikke det i den polske bedriften. Sekkingstad hadde sågar i 2015 en omsetning på over to milliarder kroner og et resultat før skatt på 30 millioner. Jo mer eierne har, jo griskere er de på arbeidernes vegne. Slike røverhistorier er det mange av i norsk arbeidsliv, og Rødt vil bekjempe alle tilfellene av skitne triks. Inntil fagbevegelsen fikk allmengjort tariffavtalen i fiskeribransjen, jobbet polske og andre arbeidsinnvandrere for mye dårligere lønn enn norske. Men fremdeles er mye ugjort, og i april meldte mange seg inn i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NNN. Arbeiderne har ikke fast ansettelse, og Rødt reagerer kraftig på at eierne ikke forlenger korttidskontraktene til NNN-medlemmer. Fagforeningsknusing og midlertidighet ødelegger norsk arbeidsliv. Rødt protesterer også mot at bemanningsbyrået og NHO-medlemmet Eterni leier ut arbeidere til Norse Production under streiken. NHO Service ser ikke ut til å bry seg! Hele LO og andre fagforeninger har stilt opp, og det jobbes for sympatistreiker for å stanse leveranser blant annet av isoporkasser. Solidaritetsarbeidet må trappes opp. Torsdag 5.oktober var det ny streikemarkering. Denne streiken må vinnes! Det vil Landsstyret i Rødt gjøre det vi kan for å virkeliggjøre sammen med fagbevegelsen - fordi fellesskap fungerer! Forslagsstiller: Anders Hamre Sveen (1. vara Raudt Sogn og Fjordane) Sak: LS 4 - Uttalelser Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 3 Linjennummer: Skrevet inn av: BPH " /" 2 6

15 LS-møte oktober 2017 Annulér tvangssamanslåingane Raudt meiner at alle eventuelle kommunesamanslåingar må avgjerast av innbyggjarane. Det same prinsippet må gjelde på fylkesnivå. Raudt er difor mot både kommunereforma og regionreforma. Raudt kjem til å arbeide for at det nye stortingsfleirtalet annullerar alle vedtak om samanslåing av kommunar og fylke i Noreg som har gått føre seg enten gjennom tvangssamanslåingsvedtak under det forrige stortingsfleirtalet, gjennom lokale vedtak på tvers av resultat av lokale folkerøystingar eller gjennom lokale vedtak utan bruk av lokale folkerøystingar. Forslagsstiller: Anders Hamre Sveen (1. vara Raudt Sogn og Fjordane) Sak: LS 4 - Uttalelser Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 4 Linjennummer: Skrevet inn av: BPH " /" 3 6

16 LS-møte oktober 2017 Noreg må fordømme Trump sitt trugsmål om militære aksjonar mot Venezuela USA sin president Donald Trump har komme med trugsmål om militæraksjonar i Venezuela. Den norske regjeringa må, i likskap med myndigheitene i Colombia, fordømme alle trugsmål om å nytte militærmakt i Venezuela. Trugsmålet er berre nok eit eksempel på den amerikanske presidenten sin totale mangel på respekt for folkerett og internasjonal lov, og at linja med ein aggressiv utanrikspolitikk frå USA sin side held fram under Trump. Det er openbart at regjeringa i USA ikkje bryr seg om sivile liv i Venezuela. USA har nemleg stått for økonomisk og politisk stønad til grupperingar i landet som har nytta valdelege angrep og drap på regjeringstilhengjarar og fagforeiningsaktivistar, eit valdeleg angrep på ein barneklinikk i Caracas, bombeangrep mot Høgsterett i Venezuela samt fleire forsøk på militært statskupp som verkemiddel i sin politiske kamp. Den norske regjeringa må gje klar beskjed om at Noreg stør kravet om at alle partar i den politiske konflikten i Venezuela arbeidar for at deira politiske motstandarar få drive med fredeleg politisk verksemd, inkludert fredelege demonstrasjonar, utan å verte utsett for angrep frå korkje Maduro-motstandarar, Maduro-tilhengjarar eller politi. Noreg må òg stø kravet om at fengselsvesenet i Venezuela ikkje bryt med menneskerettane. Forslagsstiller: Sindre Johannes Taxt Måge, Eirik Wichstad Sak: LS 4 - Uttalelser Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 5 Linjennummer: Skrevet inn av: BPH " /" 4 6

17 LS-møte oktober 2017 Internasjonal gjeldspolitikk Land i gjeldskriser og mangel på emne til å nedbetale uteståande gjeld har lenge prega og forhindra mange land i å utvikla seg vidare og i å investera i essensielle offentlige instansar som infrastruktur, helse og utdanning. Kreditorar som IMF og Verdsbanken stillar strenge og omfattande kondisjonaliteter for at lands skal kvalifisere for lån eller krisepakker. Alt frå krav om kutt i offentlege tenester og pensjonsordningar til krav og lønnsnivå og avgifter kan vere ein obligatorisk del av eit lån. Kondisjonalitetane tek ein markedsliberalistisk form. Intensjonen er at ein vestlig modell vil hjelpe land opp på beina og skapa ein meir berekraftig økonomi. Dette har overhodet ikkje fungert. I land som Jamacia og Zambia hadde dei den motsette effekt. Kondisjonaliteter truar land sin autonomitet mens gjeld er ein av dei størtse hindringane for land si utvikling. Eksemplar som gjeldskrisene i Hellas og Spania visar at gjeld ikkje berre er eit problem blant land i sør. Mangelen på ein uavhengig mekanisme for gjelds-revisjon og handtering gjeldskriser har vore svært øydeleggande. Ikkje berre hindrar det land med mykje uteståande illegitim gjeld i å utvikla seg vidare. Mangelen på handtering av gjeldskriser har store konsvekvenser for landa det skjer i. Gjeldslette kan vere noko av det viktigaste internasjonale solidariske arbeidet me kan gjennomføra. Raudt krever: - Umiddelbar sletting av all ilegitim gjeld - At gjeldslette ikkje negativt påvirker bistand - Opretting av ein rettferdig og uavhengig gjeldsslettemekanisme som tar utganspunkt i UNCTAD sine prinsippar om ansvarlig utlån og låneopptak. - Land I gjeldskrise må få sine lån revidert umidelbart - Gjeldsslette og nye utlån skal ikke betinges av kondisjonaliteter. - Utlån med kondisjonaliteter som påvirker arbeiderrettigheter, pålegger privatisering, liberalisering eller kutt i offentlige tjenester skal revideres og kondisjonaliteter skal fjernes - Innføring av etiske rettningslinjer I statens pensjonsfond utland sine invisteringer i statsobligasjonar som tar utgangspunkt I UNCTAD sine prinsippar om ansvarlig utlån og låneopptak - Innføring av etiske retningslinjer I kommunale og fylkeskommunale investeringsfond som tar utgangspunkt I UNCTAD sine prinsippar om ansvarlig utlån og låneopptak " /" 5 6

18 LS-møte oktober 2017 Forslagsstiller: Ottar Flatland (Rødt Telemark) Sak: LS 4 - Uttalelser Komiteens innstilling: Forslagsnummer: 6 Linjennummer: Skrevet inn av: BPH Flaumsikring er et statleg ansvar I kjølvatnet av klimaendringane må Noreg bu seg på eit våtare klima. I fylgje NVE vil ekstremnedbøren auke endå meir enn gjennomsnittsnedbøren. Fleire flaumar dei siste åra har vist at det er behov for ei betre flaumsikring i vassdraga. I dag er ansvaret for dette pulverisert på elleve departement og førti ulike lovverk. I tillegg er ansvaret også delt på kommunar og private grunneigarar. Rødt meiner at staten skal ha eit overordna ansvar for flaumsikring i vassdraga. Ansvaret bør leggas til eitt departement, og NVE må tilføras betydeleg større økonomiske midlar til å planlegge og gjennomføre konkrete flaumsikringstiltak for å redusere og hindre skadar på liv og helse, annan infrastruktur, busetnad, næringsbygg og landbruksjord. " /" 6 6

19 Rødts handlingsplan

20 Handlingsplan Handlingsplan for Rødt 1. Hva er en handlingsplan? Handlingsplanen er Rødts styringsdokument. Den angir partiets viktigste arbeidsområder og prioriteringer for den neste perioden. Planen skal ikke bare gjelde for ledelsen, men gi retning til hele partiorganisasjonen. Et av handlingsplanens mål er å vise at alle partiledd må jobbe sammen for at partiet skal nå sine mål og få frem sin politikk. 2. Valg 2017: Kamp mot Forskjells-Norge! Hovedramme for Rødts stortingsvalgkamp i 2017 er kamp mot forskjells-norge. Prioriteringene i handlingsplanen og valgkampstrategien henger tett sammen. Denne handlingsplanen fokuserer mye på partibygging, noe som er nødvendig for å få gjennomslag for våre saker og for å komme inn på Stortinget. Rødt har vokst kraftig de siste to årene, og planlegger å vokse videre frem mot og etter valget. Med økt medlemsmasse og aktivitet vil det være lettere å komme på med våre saker og vi vil synes mer. Gjennom skolering og strategisk organisasjonsarbeid skal Rødt gjøre et gjennombrudd i valget 2017, og vise at vi er et parti som leverer også etter valget. 3. Partibygging Partibygging har vært et viktig fokus for Rødt de siste årene. Dette har gitt seg utslag i sterk medlemsvekst og økt synlighet for partiet. Det er viktig at vi opprettholder dette fokuset fremover. Handlingsplanen viser hvilke mål vi ønsker å nå med partibyggingen og hvordan Rødt skal jobbe sammen for å nå dette målet. MÅL a. Å bygge et parti som fortsetter å vokse og kan håndtere vekst For å nå målet skal: partiet vokse til 4000 medlemmer i perioden alle nye medlemmer kontaktes og inviteres på aktiviteter, enten av lokallag eller fylkeslag fylkesstyrene (evt. sentralt) opprette en fadder for alle nye lokallag arbeidet med å danne reelle fylkesstyrer i alle fylker fortsette sentralt bidra til å styrke fylkesleddet og gjøre fylkesstyrene i stand til å ta mer ansvar for å opprette og støtte nye lag i fylket fylkeslaget jobbe mer med å utvikle fylkespolitikk med tanke på å komme inn i flere fylkesting det ved kommune- og fylkestingsvalget stilles lister i minst 100 kommuner og i alle fylker b. Å bygge et parti som kan vinne og bære stortingsmandater For å nå målet skal: sentralt prioritere Oslo og Nordland i stortingsvalget 2017 fylkene støtte opp sine førstekandidater slik at disse kan bli værende og bli etablert som talspersoner over tid partiet jobbe for at det kan være mulig å nå sperregrensa allerede i 2017 c. Å bygge et parti som er enhetlig og har en fellesskapsfølelse For å nå målet skal: lagene prioritere de nasjonale kampanjene og aksjonsdagene LS har et særlig ansvar for å drive fram diskusjoner i lagene slik at sentrale vedtak tuftes på et aktivt medlemsdemokrati. 2

21 lagene drive skolering for å styrke enheten om og forståelsen av Rødts prinsipprogram kvinneutvalget med støtte fra sentralt arrangere bøllekurs for damer sentralt holde fokus på hele landet og prioritere politiske utspill som gjelder distriktene og andre regioner enn Oslo d. Å bygge et parti med aktive medlemmer For å nå målet skal: lagsstyrer arbeide aktivt for å få medlemmer til å komme på medlemsmøter lagene invitere alle medlemmer med på aksjonsdager og kampanjer lagene arbeide for å bli politiske verksted der en både studerer, diskuterer og organiserer for handling sentralt lage materiell og forslag til leserbrev som senker terskelen for aktivitet Rødt Nytt og medlemsbrevene inneholde info om aktiviteter rundt om i landet for å inspirere til ny aktivitet Rødt Nytt brukes til å generere aktivitet gjennom utdeling av avisa e. Å bygge et parti som kan sette dagsorden og som reagerer raskt på aktuelle kampsituasjoner lokalt og nasjonalt For at Rødt skal kunne sette dagsorden må medlemmene føle seg trygge på partiets ideologi og politikk. En slik trygghet gjør det lettere å løfte nye saker og være på ballen i dagsaktuelle saker. Partiet må også lykkes i å få sakseierskap til sine saker. For å nå målet skal: alle sentrale samlinger skal ha punkt med skolering alle lag skal drive med skolering og få hjelp til å sette i gang skolering hvis det behøves skolering i politisk ideologi og organisasjonsbygging prioriteres alle fylkeslag skal ha en studieansvarlig som følger opp lagene sentralt bidra ute i fylkene for å bedre pressearbeidet og profilere førstekandidater LS ha et særskilt ansvar for at det finnes en strategi for å få sakseierskap til politiske saker som prioriteres av partiet f. Å bygge et parti som har sterke bånd til arbeiderklassen, fagbevegelsen og bonde- og fiskerorganisasjoner For å nå målet skal: lokallagsstyrer og fylkesstyrer arbeide for inngå samarbeidsavtaler med lokal fagbevegelse støtte til streikende og arbeidere i konflikt være gjennomgående i vår politiske hverdag. Både lokalledd og sentralledd har ansvar for dette Rødt jobbe for og med fagbevegelse og andre krefter i arbeiderklassen. Fylkesstyrene har ansvar for at Rødt synes på lokale markeringer, og sentralstyret har ansvar for nasjonale markeringer. sentralstyret i samarbeid med fagbevegelsen og andre utarbeide gode forslag som kan stilles i kommunestyrer der Rødt er representert. g. Styrking av motkreftene Rødt kan ikke på egenhånd endre maktforholdene i Norge. Vi er bare en del av de mange folkebevegelsene som trengs for å skape grunnleggende samfunnsendringer. En godt organisert befolkning som evner å sloss for egne rettigheter er helt avgjørende. Rødt vil bidra til oppbygging av slike krefter. Å være i kontakt med de folkelige bevegelsene, også som politiske aktivister, er i tillegg viktig for å utvikle egen politikk. For å nå målet skal: partiet minimum sette ned utvalg som jobber med faglig politikk, miljø- og næringspolitikk, kvinnepolitikk, 3

22 Handlingsplan internasjonal politikk og antirasisme, og vi skal aktivt bruke våre nettverk for å styrke det politiske arbeidet i utvalgene partiet gjennom ledelse og utvalg ha jevn kontakt med folkelige bevegelser og organisasjoner på felt som miljø, feminisme, antirasisme, internasjonal solidaritet og antikrig partiet gjennom ledelse og enkeltmedlemmer være aktivt med i massebevegelser, aksjoner og demonstrasjoner 4. Politiske prioriteringer Rødt vil erstatte kapitalismen med et sosialistisk samfunn. Vår kamp mot kapitalismen har i dag sitt fremste uttrykk i parolen om kamp mot forskjells-norge. Kampen mot forskjells-norge er en kamp mellom dem som tilraner seg mer og mer og dem som har stadig mindre, mellom dem som bestemmer mer og mer, og dem som blir fratatt tilkjempa rettigheter. Kapitalismen som økonomisk system skaper disse forskjellene og det er Rødts oppgave å peke på denne årsakssammenhengen i tillegg til å kjempe mot de konkrete forskjellene i Norge. Dette gir seg en rekke uttrykk, som kamp mot fattigdom og mot de superrike, for sosiale skattebestemmelser, retten til bolig, trygder det går an å leve av osv. Den handler også om kamp mot privatisering av offentlig eiendom, enten det er naturressurser eller offentlige tjenester. Det handler videre om kampen mot de store sentraliseringsframstøta vi opplever, som river grunnlaget under bosetting i distriktene og åpner for privatisering, og det handler om kampen mot sosial dumping og angrep mot faglige rettigheter. Handlingsplanen forutsetter at en rekke kamper innafor dette vide feltet blir sentrale for Rødt - nasjonalt og lokalt - også i den perioden som planen dekker. I tillegg vil Rødt i planperioden fokusere på fem politiske områder. Disse politiske områdene er i uprioritert rekkefølge. Landsstyret skal søke å knytte studier og aksjonsdager til politiske bevegelser og kamper, og vedta omfang, innretning og tidsplan. 1. Antirasisme og antifascisme Det har vært en sterk vekst i rasisme, høyreekstremisme og fascistiske organisasjoner og partier i Europa de siste årene. Politikere i flere land, også i Norge, spiller på frykt ved for eksempel å hevde at innvandring truer velferdsstaten, eller at mennesker med flerkulturell bakgrunn truer såkalt norsk kultur. Som en motvekt til dette må Rødt løfte og utvikle sin antirasistiske politikk. Rødt skal ha en antirasistisk og antifascistisk kampanje. Viktige elementer i denne kampanjen er: å søke samarbeid med flerkulturelle miljøer og organisasjoner og vinne utbredelse for tanken om at motstand mot diskriminering og utestengelse er en integrert del av den antikapitalistiske kampen å skape diskusjoner som utvikler vår antirasistiske politikk og retorikk å diskutere og forstå hvordan dagens innskrenkninger i demokratiet og økt rasisme kan berede grunnen for mer høyreekstreme holdninger og et mer autoritært maktapparat. å markere Rødt som et tydelig antirasistisk og antifascistisk parti 2. Grønn og rettferdig omstilling Naturens tålegrenser setter rammer for eksistensen til oss mennesker. Vi nærmer oss, eller har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Dagens økonomiske system, kapitalismen er basert på kontinuerlig vekst, noe som er umulig å forene med klodens begrensede ressurser. En grønn sosialisme må både fokusere på problemene med dagens økonomiske system, og vise hvordan et grønt sosialistisk samfunn kan se ut. Det skal avholdes en aksjonsdag med temaet: «Klimajobber der folk bor!» Denne aksjonsdagen skal vise sammenhengen mellom vår næringspolitikk, miljø- og klimapolitikk og distriktspolitikk. Viktige elementer skal være: Hvordan og hvorfor vi skal trappe ned norsk oljeproduksjon til et minimum Hva slags klimajobber og grønne arbeidsplasser vi skal bygge i stedet 4

23 Tiltak mot arbeidsledighet Redusert arbeidstid 3. Anti-imperialisme, anti-krig og internasjonal politikk Norge har sterke offensive interesser utenfor landets grenser. Dette påvirker politiske, økonomiske og militære strategier og vedtak. Norge er ingen humanitær stormakt, men en stat som aktivt støtter norsk og internasjonal kapitals interesser i utlandet. Norge knyttes stadig tettere opp mot USAs militærstrategi gjennom jagerflykjøp og deltakelse i kriger og militærøvelser, og en endret basepolitikk. Medlemskapet i NATO gjør Norge til en aktiv deltaker i stormaktenes kamp om innflytelse rundt om i verden. Norge er også en av pådriverne for en usolidarisk handelspolitikk internasjonalt. Rødt ser i dag et økende behov for å styrke den folkelige motstanden mot norsk krigsdeltakelse og være en aktiv pådriver i kampen mot TISA. Det skal avholdes en kampanje om internasjonal politikk. Viktige elementer skal være: å vise hvem som tjener på Norges internasjonale politikk og hvilke interesser som står bak å vise frem og bygge oppslutning rundt Rødts alternativer til dagens rådende politikk å støtte frigjøringsbevegelser som kjemper en rettferdig kamp å skolere Rødts medlemmer i internasjonale spørsmål 4. En feminisme for framtida Både sosialismen og den radikale feminismen bygger på en visjon om en alternativ samfunnsordning: et samfunn basert på likeverd, hvor alle får leve ut sitt potensial. I dagens samfunn ser vi hvordan kvinner og menn fortsatt blir behandla ulikt og har ulike muligheter på grunn av kjønn. Rødt må være et tydelig feministisk parti som går i bresjen for et mer likestilt samfunn. Vi ser hvordan kvinners rettssikkerhet ikke er tilstrekkelig og at kvinners vern mot seksualisert vold ikke er god nok. Et fritt samfunn er et trygt samfunn og da er det viktig at Rødt tar kampen mot vold mot kvinner og voldtekt. Det skal i perioden gjennomføres en aksjonsdag for kvinners rettssikkerhet. Målet med aksjonsdagen skal være å vise frem Rødt som feministisk parti. Det skal etterstrebes at aksjonsdagen avholdes tidsmessig tett opptil bøllekurs for å invitere nyrekrutterte damer med på aksjonsdag. 5. Et arbeidsliv å leve av og med Den mørkeblå regjeringa har svekket arbeidslivsrettigheter samtidig som Arbeiderpartiet har glemt sine røtter. Økende arbeidsledighet, mer ufrivillig deltid, færre faste stillinger og mer sosial dumping bidrar til å øke forskjellene i Norge. Rødt er det eneste partiet som ikke nøyer seg med å forsvare opparbeidede rettigheter, men som også stiller offensive krav som viser veien for nye måter å tenke både arbeidsliv og samfunnsorganisering. Behovet for at Rødt taler arbeidsfolks sak er større enn noensinne. Det skal i perioden lages en kampanje eller en aksjonsdag om Norge ut av EØS. Kampanjen eller aksjonsdagen utformes utfra hvilken retning denne saken tar i fagbevegelsen og Nei til EU. Det er viktig at kampanjen eller aksjonsdagen tydeliggjør at vi er et solidarisk, antirasistisk alternativ blant EØS-motstanderne. 5

24 Handlingsplan 5. LM 2019 På landsmøtet i 2019 skal Rødt revidere sin strategi. En ny strategi skal basere seg på en oppdatert klasseanalyse av det norske samfunnet og være forankret gjennom diskusjoner i organisasjonen. I perioden frem til landsmøtet i 2019 skal kapittel 3 og 4 i prinsipprogrammet til Rødt behandles i hele organisasjonen. I disse to kapitlene beskrives blant annet forholdet til andre partier, sosialdemokratiet og forholdet til fagbevegelsen. Dette er områder som er avgjørende for utviklingen av Rødt som et parti med sterke røtter i arbeiderklassen og en forståelse for hvilke krefter som kan endre samfunnet og avskaffe kapitalismen. Rødt skal i løpet av perioden diskutere sosialdemokratiets rolle i norsk politikk, herunder deres dominans i fagbevegelsen, med sikte på en analyse av problemstillingen. Begrepet «venstresida» skal inngå i denne diskusjonen. 6