01G Godkjenning av forretningsorden

Transkript

1 1 01G Godkjenning av forretningsorden Sak: LM 01/16 Møtedato: april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden Under konstitueringen skal møtet vedta en forretningsorden. En forretningsorden omhandler hvilke regler som skal gjelde i saksbehandlingen og hvordan møtet skal avvikles. Den skal være et hjelpemiddel for møtedeltakerne og den styrer møtets gang. På den måten blir landsmøtet avholdt på en demokratisk og praktisk måte. 6 7 Forretningsorden er underlagt Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes vedtekter. Vedtektene ligger vedlagt bakerst i permen Forretningsorden godkjennes av landsmøtet, og det er derfor mulig å komme med forslag til endringer. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i det som står i forretningsorden og at man er forberedt på hvordan møtet styres Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar forretningsorden for landsmøtet 2016 med eventuelle endringer Forslagsstiller: Landsstyret Vedlegg: Forslag til forretningsorden landsmøte

2 2 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar Forretningsorden for landsmøtet 2016 Forretningsorden er regler for saksbehandling i en forsamling med besluttende myndighet. Innholdet i forretningsordenen utgjør møtereglementet. 1. ORGANER Landsmøtet har følgende organer: A. MØTELEDELSE Møteledelsen består av landsmøtets ordstyrere og protokollførere. Møteledelsen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av møtet, og er ansvarlig for at landsmøtets deltakere på best mulig måte skal kunne sette seg inn i de forslag og saker som skal behandles. B. PLENUM Plenum består av landsmøtedelegatene og landsstyret. Landsmøtet er beslutningsdyktig når det er innkalt lovlig, og når minst 0% av de godkjente delegatene er til stede. C. KOMITEER To personer fra landsstyret og konsulenten fungerer som fullmaktskomité, gjennomgår delegatenes fullmakter og gir en innstilling til landsmøtet. Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsmøtet, og drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de saker landsmøtet finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsmøtets plenum, som fatter vedtak. D. GRUPPENE Landsmøtet kan deles inn i grupper som diskuterer større saker før de behandles i plenum. Godkjente delegater og landsstyrerepresentantene skal delta i gruppene, mens andre har adgang til å delta i gruppemøtene om det er ønskelig av plenum. E. TELLEKORPS To tellekorps oppnevnes under konstitueringen. Tellekorpsene skal bestå av representanter fra landsstyret. Tellekorpsene skal ved behov telle stemmer i vedtakssaker. 2. RETTIGHETER Rettigheter styres i tråd med vedtektene Ved forfall kan eventuelle vararepresentanter tiltre, men skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak.. MØTE Landsmøtet ledes av ordstyrerne. Søknader om permisjon fra landsmøtet leveres ordstyrere skriftlig og avgjøres av delegatene med kvalifisert flertall (2/). Dersom sykdom o.a. som medfører behov for permisjon

3 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar oppstår utenom møtetiden, avgjøres permisjonssøknaden av ordstyrere i samråd med konsulenten. Landsmøtet orienteres ved første anledning. 4. KONSTITUERING Landsmøtet åpnes av landsstyret til Pedagogstudentene ved leder eller leders stedfortreder. Leder foretar opprop av de tilstedeværende. Når fullmaktskomiteen er ferdig med sin innstilling, legges den fram for landsmøtet som så godkjenner delegatene. Landsstyret gjennomfører valg av ordstyrere. Ordstyrere gjennomfører den videre konstitueringen. Ordstyrere gjennomfører valg av protokollførere, protokollunderskrivere, og godkjenning av innkalling. Forslag til forretningsorden, valgreglement, saksliste og dagsorden tas opp til godkjenning i landsmøtet. Ordstyrere gjennomfører valg av komiteer og tellekorps.. FORHANDLINGENE Forhandlingene i plenum og gruppene føres for åpne dører. Delegatene kan, med kvalifisert flertall (2/), bestemme at dørene skal lukkes i enkelte saker. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Ordstyrere og protokollførere kan fortsatt lede møtet, dersom delegatene ønsker det. Dersom delegatene finner det formålstjenlig, kan andre være tilstede under saksbehandlingen. Taletiden er tre minutter for innlegg og ett minutt for replikk. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Personer med forslagsrett kan foreslå å endre taletiden. Dette må vedtas med kvalifisert flertall (2/). Innlegg til forretningsorden, dagsorden og saksopplysning bryter saksdebatten. Forslag som gjelder dagsorden, forretningsorden og voteringsorden tas opp til avstemning før saksdebatten gjenopptas. Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering for å lodde stemningen i saker som er under behandling. Prøvevoteringen er ikke bindende, men gir et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om at strek settes. Ordstyrer opplyser om at alle vedtaksforslag skal innmeldes og leveres før det er vedtatt å sette strek. Når det er vedtatt å sette strek, opplyser ordstyrere om at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg. Etter at strek er satt er det ikke anledning til å fremme eller trekke forslag. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om at strek oppheves, og dette må da vedtas med kvalifisert flertall (2/).

4 4 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar Under saksbehandling skal alle forslag som ikke gjelder dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden fremmes fra talestolen og leveres skriftlig til ordstyrerne. Alle forslag må være underskrevet av en eller flere med forslagsrett. Personer med forslagsrett kan fremme forslag om å sette av lesepause under behandlingen av en sak dersom det legges frem nye dokumenter i saken. 6. AVSTEMNINGER Når debatten er lukket, leser ordstyrerne opp samtlige forslag som har blitt fremmet. Deretter kan de, hvis de anser det nødvendig, foreslå pause i forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling/voteringsorden. Når saken har gått til votering, gis det anledning til ett innlegg mot og ett innlegg for innstillingen før hver avstemming. Taletiden er ett minutt per innlegg. Avstemninger skjer ordinært ved bruk av delegatskiltene. Skriftlig avstemning foretas dersom én eller flere delegater krever det. Opptelling foretas av tellekorpset, samt konsulent. Når resultatet er åpenbart, kan ordstyrerne selv foreta slik opptelling. Ved andre gangs stemmelikhet foretas ny votering skriftlig. Ved fortsatt stemmelikhet avgjør leder på vegne av landsstyret. Dette gjelder ikke personvalg. Vedtak vedrørende vedtekter, forretningsorden og dagsorden krever kvalifisert flertall (2/). Valg krever absolutt flertall. Øvrige vedtak krever alminnelig flertall. I saker som krever kvalifisert flertall har delegatene plikt til å stemme for eller imot forslaget, og kan ikke stemme avholdende. 7. PROTOKOLLTILFØRSEL Alle representanter med forslagsrett kan fremme en protokolltilførsel. Protokolltilførsel til et punkt må fremmes før behandlingen av saken er avsluttet, og leveres skriftlig før landsmøtet er hevet. Alle personer med forslagsrett på landsmøtet kan underskrive en protokolltilførsel. 8. SLUTTBESTEMMELSER Det kreves kvalifisert flertall (2/) ved fravik av forretningsorden. Hvis et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden avgjør landsmøte gjeldende praksis. Forretningsorden kan ikke stride mot Utdanningsforbundets eller Pedagogstudentenes vedtekter. Denne forretningsorden ble sist endret januar 201.

5 Landsstyrets innstilling, vedtatt LS, Bodø, januar Forklaring på ulike flertallsformer Alminnelig flertall: Forslaget som blir vedtatt må få flere stemmer enn det som er avgitt mot forslaget. Ved alminnelig flertall telles kun de stemmene som avgis for eller imot, uten hensyn til blanke eller ikke avgitte stemmer. Dette vil si at forslaget må få 0 % + 1 stemme av de avgitte stemmene for å få flertall. Absolutt flertall: Forslaget som blir vedtatt må få minst en stemme mer enn halvparten av stemmene til de stemmeberettigede. Dette betyr at å avgi blank stemme regnes som å stemme mot forslaget. Kvalifisert flertall: Kvalifisert flertall innebærer at det kreves et flertall av en viss størrelse for at et forslag skal vedtas. På landsmøte kreves 2/ flertall for enkelte vedtak. Dersom et forslag der det kreves kvalifisert flertall ikke oppnår 2/ flertall, er forslaget forkastet. I saker som krever kvalifisert flertall har delegatene plikt til å stemme for eller imot forslaget, og kan ikke stemme avholdende.