I landstyrerepresentantens fravær tiltrer vara som landsstyrerepresentant. Skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak.

Transkript

1 Forretningsorden for landsstyret i Pedagogstudentene 1. Organer a) MØTELEDELSEN Møteledelsen består av ordstyrere og protokollførere. Møteledelsen er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av møtet. Ordstyrere fungerer som tellekorps, men landsstyret kan oppnevne eget om nødvendig. b) LANDSSTYRET Landsstyret består av en landsstyrerepresentant fra hver utdanningsinstitusjon og arbeidsutvalget, også definert som plenum. Landsstyremøtene er det besluttende organ. Landsstyret er beslutningsdyktig når møtet er lovlig innkalt, og når minst 50 % av landsstyrerepresentantene er til stede. c) KOMITEENE Redaksjonskomiteer oppnevnes av landsstyret. De drøfter og redigerer forslag til vedtak og uttalelser i de sakene landsstyret finner det hensiktsmessig. Redaksjonskomiteen avgir sin innstilling overfor landsstyret, som fatter vedtak. 2. Rettigheter Rettigheter styres i tråd med vedtektene 6 I landstyrerepresentantens fravær tiltrer vara som landsstyrerepresentant. Skifte kan ikke foretas under behandlingen av en sak. Påtroppende ledelse har tale- og forslagsrett. 3. Møte Søknader om permisjon fra landsstyret leveres ordstyrere digitalt eller skriftlig og avgjøres av landsstyret med 2/3 flertall. Dersom sykdom o.a. som medfører behov for permisjon oppstår utenom møtetiden, avgjøres permisjonssøknaden av ordstyrere i samråd med organisasjonsrådgiveren. Landsstyret orienteres ved første anledning. 4. Konstituering

2 Leder presenterer arbeidsutvalgets forslag til ordstyrere. Valg av ordstyrere foretas så av landsstyret. Deretter foretas, i denne rekkefølge, valg av protokollfører, protokollunderskriver, godkjenning av innkalling og arbeidsutvalget sitt forslag til saksliste, dagsorden og forretningsorden. Konstitueringen vedtas av landsstyret med alminnelig flertall. Når dette er gjort, er møtet konstituert. 5. Forhandlingene Forhandlingene føres for åpne dører, men landsstyret kan bestemme at dørene skal lukkes ved alminnelig flertall, bortsett fra ved vedtak. Dette innebærer at alle som ikke er en del av plenum forlater møtesalen mens saksbehandlingen pågår. Dersom de stemmeberettigede finner det formålstjenlig, kan andre være tilstede under saksbehandlingen. Taletiden er tre minutter for innlegg og ett minutt for replikk, også under fremlegg av rapporter. Taletiden ved vedtakssesjoner er ett minutt. Det gis anledning til to replikker og en svarreplikk til hvert innlegg. Alle med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid på innlegg og replikk. Saksopplysninger og forslag til orden bryter debatten. Slike innlegg må ikke overskride to minutter. Forslag til orden voteres over direkte. Slike vedtak krever 2/3 flertall. Ordstyrere og representanter med forslagsrett kan legge frem forslag om å sette strek. Dette vedtas med alminnelig flertall. Ordstyrer opplyser om at alle vedtaksforslag skal meldes og leveres før strek settes. Dersom dette vedtas, opplyser ordstyrer at det er anledning til å tegne seg før og under neste talers innlegg. Deretter skal ordstyrer lese opp talerlisten og spørre om noen er oversett. Forslag som ikke er kunngjort i plenum kan ikke fremsettes etter at strek er satt. Alle med forslagsrett kan framsette forslag om at strek oppheves, og dette må i så tilfelle vedtas med 2/3 flertall. Forslag om å sette kontantstrek, altså med virkning også for inntegnede talere, krever 2/3 flertall. Alle forslag i saksspørsmål som ikke gjelder dagsorden, forretningsorden eller voteringsorden, skal formuleres skriftlig eller digitalt, leveres ordstyrerne og refereres fra talestolen eller refereres av ordstyrerne. Alle forslag må være underskrevet av forslagsstiller. 6. Avstemninger

3 Når debatten er avsluttet, leser ordstyrerne opp samtlige framsatte forslag. Deretter kan de, hvis de anser det nødvendig, bestemme pause i forhandlingene for å sette opp forslag til videre behandling/voteringsorden. Avstemninger skjer ordinært ved håndsopprekning. Digital avstemning skal foretas dersom en av de stemmeberettigede krever det. En eventuell opptelling foretas av møteledelsen eller ved eget oppnevnt tellekorps. Vedtak fattes med alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt i vedtekter eller forretningsorden. I saker som krever kvalifisert flertall har landsstyrerepresentantene plikt til å stemme for eller imot forslaget, og kan ikke stemme avholdende. Ved andre gangs stemmelikhet i landsstyret foretas ny votering digitalt. Ved fortsatt stemmelikhet teller leders dobbeltstemme. Personer med forslagsrett kan foreslå prøvevotering for å lodde stemningen i saker som er under behandling. Prøvevoteringen er ikke bindende, men gir et bilde av om det er behov for mer debatt rundt saken. Vedtak i forretningsorden og dagsorden krever 2/3 flertall. 7. Dissens og protokolltilførsel Dissens: Dersom det i innstillinger foreligger mindretallsforslag som ønskes fremmet videre, kan mindretallet av de stemmeberettigede skriftlig melde dette. Dette er en dissens, og må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres møteledelsen innen møtets slutt. Dissensen skal være underskrevet av dem i mindretallet som ikke vil følge flertallet i saken. Dersom man ikke tegner seg til dette, er man bundet av flertallsforslaget. Dissensen følger landsstyre-vervet. Protokolltilførsel: Dersom noen vil ha sin avvikende mening ført i protokollen må man levere en protokolltilførsel. Alle med stemmerett kan gjøre dette. Protokolltilførsler må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet, og leveres skriftlig til møteledelsen innen møtets slutt, og bekjentgjøres straks fra ordstyrerbordet. Alle personer med forslagsrett på landsstyremøtet kan underskrive en protokolltilførsel.

4 Om forretningsorden Forretningsordenen kan ikke stride mot Utdanningsforbundets og Pedagogstudentene sine vedtekter eller organisatoriske retningslinjer. Hvis et spørsmål ikke er regulert i vedtekter, organisatoriske retningslinjer eller forretningsorden, kan landsstyret med alminnelig flertall avgjøre hvilken praksis som skal gjelde. Denne forretningsordenen gjelder til annen er vedtatt i landsstyret. Denne forretningsorden ble sist endret Forklaring på ulike flertallsformer Alminnelig flertall: Forslaget som blir vedtatt må få flere stemmer enn det som er avgitt mot forslaget. Når det kreves alminnelig flertall for at et forslag skal være vedtatt telles kun de stemmene som avgis for eller imot, uten hensyn til blanke eller ikke avgitte stemmer. Dette vil si at forslaget må få 50 % + 1 stemme av de avgitte stemmene for å få flertall. Absolutt flertall: Forslaget som blir vedtatt må få minst en stemme mer enn halvparten av stemmene til de stemmeberettigede. Dette betyr at å avgi blank stemme regnes som å stemme mot forslaget. Kvalifisert flertall:

5 Kvalifisert flertall innebærer at det kreves et flertall av en viss størrelse for at et forslag skal vedtas. I landsstyret kreves 2/3 flertall for enkelte vedtak. Dersom et forslag der det kreves kvalifisert flertall ikke oppnår 2/3 flertall er forslaget forkastet.