SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 52/17 Behandling: Døsen (UA) stilte spørsmål om sin habilitet jf. fvl 6.2. Døsen fratrådte. 10 representanter tilstede. Knutsen (KrF) foreslo at Døsen ble vurdert som habil. Døsen enstemmig vurdert som habil. Døsen tiltrådte. 11 representanter tilstede. Knutsen (KrF) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 8 stemmer mot 3 (H2, FrP 1) stemmer for vedtaket i hovedutvalg helse og omsorg. Medlemmene Gaard (H), Vilhelmsen (H) og Borg (FrP) varslet anke for avgjørelse i kommunestyret, jf. møtereglementets 17. Ordfører opplyste om at det ikke er adgang til å anke vedtak fattet etter mindretallsanke, og viste til juridisk vurdering fra kommuneadvokaten i forbindelse med en ankesak (F-sak 42/14 Seniorpolitikk) i juni 2014: I denne saken er avgjørelsen fattet av administrasjonsutvalget gjort etter delegasjon og det var dermed adgang til mindretallsanke til formannskapet. Derimot er formannskapets vedtak ikke gjort etter delegasjon, men etter en mindretallsanke. Dermed kan ikke et mindretall i formannskapet anke videre til kommunestyret. Medlemmene Gaard (H), Vilhelmsen (H) og Borg (FrP) varslet at de ønsket å fremme krav om lovlighetskontroll etter kommunelovens 59 av avvisningen av anken. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar informasjonen om kommunens tjenestetilbud til rusmiddelavhengige til orientering. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ) følges opp i kommunen. Inngått intensjonsavtale med Karmsund ABR-senter følges opp.

2

3 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 22/17 Behandling: Vedtak fra eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne utdelt i møtet. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar statusorientering om kommunens tjenestetilbud for rusmiddelavhengige til foreløpig orientering. Hovedutvalget ber om sak i løpet av høsten hvor hele dette tjenesteområdet gjennomgås både faglig og organisatorisk med evaluering av måloppnåelsen innenfor tjenesteområdet. Behov for eventuelle justeringer/omlegging avklares og likeledes områder som bør styrkes eventuelt etableres ved ytterligere opptrappingsmidler fra Staten. Hovedutvalget vil være tett på tjenesteområdet for å kunne følge utviklingen og skal ha sak når nye tiltak eller ressurser fra sentrale myndigheter foreligger. Vedtaket anket av 5 medlemmer for avgjørelse i formannskapet, jf. møtereglementets 17.

4 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 15/17 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter innstillingen. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar informasjonen om kommunens tjenestetilbud til rusmiddelavhengige til orientering. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ) følges opp i kommunen. Inngått intensjonsavtale med Karmsund ABR-senter følges opp.

5 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 15/17 Behandling: Eldrerådet støtter innstillingen. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar informasjonen om kommunens tjenestetilbud til rusmiddelavhengige til orientering. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ) følges opp i kommunen. Inngått intensjonsavtale med Karmsund ABR-senter følges opp.

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 17/1194 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet Formannskapet LOVLIGHETSKLAGE VEDRØRENDE SAK 52/17 TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet opprettholder vedtaket i sak 52 i møte , og anmodningen om lovlighetskontroll av dette oversendes fylkesmannen.

7 SAKSFRAMSTILLING Fem kommunestyremedlemmer har anmodet om lovlighetskontroll av vedtak fattet i sak 52 Tjenestetilbud for rusmiddelavhengige i formannskapets møte Klagen ble varslet muntlig i formannskapets møtet før vedtak i saken ble fattet, og innlevert skriftlig Ordfører opplyste i møtet at han skulle besørge oversendelse til fylkesmannnen, og oversendte denne den Fylkesmannen har i svarbrev av bedt om at formannskapet tar stilling til det påklagde vedtaket før saken oversendes til fylkesmannen, ihht 59 nr 2: Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse. Hvis dette opprettholder avgjørelsen, oversendes saken til departementet. Før oversendelsen av klagen til fylkesmannen vurderte rådmannen det slik at krav om lovlighetskontroll ble fremsatt i møtet før formannskapet fattet sitt vedtak, og at det dermed ikke var nødvendig å legge saken frem for formannskapet på ny før klagen ble oversendt. På bakgrunn av svaret fra fylkesmannen anbefaler rådmannen likevel at formannskapet behandler saken på ny slik at det ikke oppstår tvil om at dette gjøres på korrekt måte. Saken legges frem med forslag om å opprettholde vedtaket i sak 52 fattet i møte og at anmodningen om lovlighetskontroll oversendes fylkesmannen. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Brev fra fylkesmannen av Brev til fylkesmannen av Lovlighetsklage fremmet av 5 kommunestyremedlemmer av Saksprotokoll formannskapet 24.4 sak 52/17 Saksfremlegg sak 52/17

8 Deres ref.: 17/ Vår dato: Vår ref.: 2017/5805 Arkivnr.: 323 Karmøy kommune Rådhuset 4250 Kopervik Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Fylkesmannen ber om at kommunen tar stilling til lovlighetsklage - Anmodning om lovlighetskontroll av formannskapssakene 52/17 og 53/17 Vi viser til kommunens brev av og til lovlighetsklage fremmet av 4 kommunestyremedlemmer i brev av Det fremgår kommuneloven 59 nr. 2, at det organ som har truffet det påklagde vedtaket skal ta stilling til lovlighetsklagen før saken oversendes til Fylkesmannen. Vi ber etter dette om at formannskapet tar stilling til nevnte lovlighetsklage, før Fylkesmannen avgjør saken. Med hilsen Knut Middelthon fagdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Knut Middelthon Saksbehandler telefon: E-post: fmrokmi@fylkesmannen.no

9 Sentraladministrasjonen Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Dato: Saksbeh: Saksnr: Løpenr: Arkivkode: Deres ref: Kristine Tveit 17/ /17 F60 ANMODNING AV LOVLIGHETSKONTROLL AV VEDTAK - FORMANNSKAPSSAK 52/17 OG 53/17 Vi viser til vedlagte brev av fra kommunestyremedlemmene Tor Kristian Gaard, Susan Borg, Odd Magne Hansen, Marianne Sol Levinsen og Randi Wisnæs. I brevet fremmes krav om lovlighetskontroll av vedtak i formannskapssakene 52/17 Tjenestetilbud for rusmiddelavhengige og 53/17 Etablering og drift av dagaktivitetstibud til hjemmeboende personer med demens. Vedlagt følger også delegasjonsreglement og møtereglement for folkevalgte organer i Karmøy kommune, budsjett- og økonomiplan samt saksutredning og protokoller som viser behandling og vedtak i ovennevnte saker. Ordfører legger til grunn at fylkesmannen kontakter Karmøy kommune ved behov for mer utfyllende opplysninger i saken. Med vennlig hilsen Jarle Nilsen Ordfører Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever derfor ingen signatur. Oversikt over vedlegg: Krav om lovlighetskontroll Saksutredning og saksprotokoller sak 52 Saksutredning og saksprotokoller sak 53 Budsjett og økonomiplan Møtereglement for folkevalgte organer i Karmøy kommune Delegasjonsreglement Karmøy kommune Kopi til: Tor Kristian Gaard, Susan Borg, Odd Magne Hansen, Marianne Sol Levinsen og Randi Wisnæs Rådhuset, Postboks 167, 4291 KOPERVIK Telefon: e-post: post@karmoy.kommune.no

10 Fylkesmannen i Rogaland Epost: fmropost@fylkesmannen.no Postboks 59, 4001 STAVANGER 4/5-17 Anmodning om kontroll av vedtakenes lovlighet i formannskap sakene 52/17 og 53/17 i Karmøy kommune Vi varslet krav om lovlighetskontroll av vedtakene og saksbehandlingen under behandlingen av sakene den 24. april d.å. Flertallet nekter at saken ankes/legges frem for kommunestyret med den begrunnelse at det ikke kan ankes i to omganger. Det vil i disse saker si at posisjonspartiene anket sakene inn for formannskapet etter bestemmelsene om mindretallsanke i møtereglementet vedtatt av kommunestyret etter at de var kommet i mindretall i hovedutvalg helse og omsorg. Opposisjonspartiene som i formannskapet kom i mindretall, mener sakene er av så stor viktighet at vi ønsket sakene brakt inn for kommunestyret for endelig avgjørelse jfr kml 76. Vi mener saksbehandlingen er feil og at sakene burde vært lagt frem for kommunestyret med formannskapets innstilling til Kommunestyret i tråd med delegasjonsreglementet s bestemmelse side 11: Delegasjon etter kommuneloven avsnitt 2: Formannskapet er overordnet hovedutvalgene i saker som går ut over årets vedtatte budsjett eller i saker som får økonomiske konsekvenser for seinere års budsjett, og skal innstille disse saker overfor kommunestyret. Sak 53/17 har utvilsomt en budsjettmessig side med virkninger for kommende år. Sak 52/17 kan ha det avhengig av utfall. Dersom muligheten for å få saken frem for kommunestyret (jfr.kml. 76) kan blokkeres på denne måten, ønsker man gjerne en vurdering av hvilke muligheter/ riktig vei for å få prøvd sakene i kommunestyret. Det vises her for eksempel til kml. 32, 1.pkt. hvor 1/3 av medlemmene kan kreve at møte avholdes. Det vises videre til kml. 34, 1. pkt. hvor det i tilknytning til lovens bestemmelser, i vårt møtereglement finnes tillegget: I så fall (dersom den stoppes i det aktuelle møtet) føres den opp til behandling i et senere møte, evt. oversendes til annet organ til utredning/vurdering. Undertegnede representanter ønsker derfor å be fylkesmannen: 1) se på selve saksgangen, der posisjonen hevder mindretallsanke kun i ett trinn for at saken ikke skal til kommunestyret med innstilling.

11 2) Lovligheten i forhold til delegasjonsreglementet, der man nekter saker med økonomisk konsekvens for mange år, behandling i øverste organ, jfr. Kommunelovens parakraf 76. Med hilsen Kopervik 4/ Tor Kristian Gaard Susan Borg(sign) Odd Magne Hansen(sign) Karmøy Høyre Karmøy Frp Karmøy SV Marianne Sol Levinsen(sign)Randi Wisnæs(sign) MGD i Karmøy Uavhengig repr.

12 SAKSPROTOKOLL - TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 52/17 Behandling: Døsen (UA) stilte spørsmål om sin habilitet jf. fvl 6.2. Døsen fratrådte. 10 representanter tilstede. Knutsen (KrF) foreslo at Døsen ble vurdert som habil. Døsen enstemmig vurdert som habil. Døsen tiltrådte. 11 representanter tilstede. Knutsen (KrF) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 8 stemmer mot 3 (H2, FrP 1) stemmer for vedtaket i hovedutvalg helse og omsorg. Medlemmene Gaard (H), Vilhelmsen (H) og Borg (FrP) varslet anke for avgjørelse i kommunestyret, jf. møtereglementets 17. Ordfører opplyste om at det ikke er adgang til å anke vedtak fattet etter mindretallsanke, og viste til juridisk vurdering fra kommuneadvokaten i forbindelse med en ankesak (F-sak 42/14 Seniorpolitikk) i juni 2014: I denne saken er avgjørelsen fattet av administrasjonsutvalget gjort etter delegasjon og det var dermed adgang til mindretallsanke til formannskapet. Derimot er formannskapets vedtak ikke gjort etter delegasjon, men etter en mindretallsanke. Dermed kan ikke et mindretall i formannskapet anke videre til kommunestyret. Medlemmene Gaard (H), Vilhelmsen (H) og Borg (FrP) varslet at de ønsket å fremme krav om lovlighetskontroll etter kommunelovens 59 av avvisningen av anken. Vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar informasjonen om kommunens tjenestetilbud til rusmiddelavhengige til orientering. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ) følges opp i kommunen. Inngått intensjonsavtale med Karmsund ABR-senter følges opp.

13

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 17/1194 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedutvalg helse og omsorg TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Helse og omsorgssjefens forslag til vedtak: Hovedutvalg helse og omsorg tar informasjonen om kommunens tjenestetilbud til rusmiddelavhengige til orientering. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet ( ) følges opp i kommunen. Inngått intensjonsavtale med Karmsund ABR-senter følges opp.

15 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn I forbindelse med avslutning av avtalen med Stiftelsen Karmsund ABR-senter (KABR) om kjøp av bo- og omsorgstjenester for rusavhengige ble det gitt en orientering i hovedutvalg helse og omsorg den 23. november. Orienteringen belyste de avtalemessige forhold og tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige i kommunen. Hovedutvalget ba i møtet om en sak om ettervern i Karmøy kommune. I saken vil det gis en omtale av begrepet «ettervern», deretter en oversikt over utviklingen av rusomsorgen i Norge og status for rusomsorg nasjonalt og lokalt. Saken vil også belyse ulike behandlingsinsititusjoner, vurdere behovet for kjøp av tjenester på området, samt gi en oversikt over oppfølging og tjenestetilbud i Karmøy kommune. Karmøy kommuen har også inngått en intensjonsavtale om samarbeid og avtalen vil beskrives. Ettervern Begrepet ettervern defineres i medisinsk leksikon som «Ettervern, behandling og annen helsefaglig oppfølging etter utskriving fra institusjon. Som regel er målet å støtte opp om en gradvis tilpasning og tilbakeføring til vanlig yrkesliv og en selvstendig hverdag. Systematisk ettervern er vanligst i forbindelse med behandling for psykisk sykdom og ved rusrelaterte tilstander, og kan omfatte både tradisjonell medisinsk behandling, oppfølging og mer støttepreget sosial virksomhet. I lov om psykisk helsevern av 1951 ble de psykiatriske sykehusene pålagt å yte for- og ettervern for sine pasienter. Bruken av begrepene er avtagende. Mye av forvernets og ettervernets tidligere funksjon er i dag primærhelsetjenesten sitt ansvar. Utviklingen har også gått i retning av å basere det meste av den psykiatriske behandlingen på ambulant omsorg, og å innskrenke oppholdstiden i sykehus/institusjon til et minimum. De aktuelle tiltakene omfattes av den individuelle plan som skal utarbeides for den enkelte pasient i slike situasjoner» (Magne Nylenna, NTNU og Geir Sverre Braut, UIS i store medisinske leksikon.) Begrep ettervern ble aktivt nyttet i tiden da brukerne oppholdt seg på institusjon og kollektiv over flere år og hadde behov for en tilbakeføring til kommunen etter oppholdet. I dag er situasjonen en annen. Pasienter med rusmiddelavhengighet har i dag pasientrettigheter og henvises til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Pasienten som får rett til behandling har fritt behandlingsvalg og kan velge institusjon for behandling. Ofte er tiden pasienten er innlagt til rusbehandling kortvarig og behandingsforløpet fortsetter med polikliniske tilbud og oppfølging fra spesialisthelsetjenesten samtidig som det gis boligtilbud og oppfølgingstilbud i kommunen. Perspektivet i rusbehandlingen er at pasienten tas inn i en langvarig, kontinuerlig behandling, ofte 3-10 år avhengig av problemets omfang. Jo lengre tid problemet har vedvart jo lengre tid vil en behandling vare. En velfungerende pasient med et kortvarig rusproblem vil klare å bli rusfri med en kortvarig behandling. Rusmiddelavhengighet kan også betegnes som langvarig og kronisk sykdom. Et pasientforløp på 30 år er ikke uvanlig, med svært ulik fungering. Av pasienter kommunens tjenesteapparat er i kontakt med, er det få som får behandling, blir helt frisk og klarer å holde seg rusfri over lang tid. Mange vil ha et livslangt forløp med lange, gode perioder. Andre igjen vil ha en svært dårlig rusfungering over tid. Prognosen for rusbehandling

16 er svært avhengig av sammenfallende problematikk som lav kognitiv funksjon, tilknytningsvansker, omsorgssvikt, oppveksvilkår og mangel på ytre rammer. Rusomsorgen og kommunens tiltak må ta høyde for denne ulike fungeringen og tilpasse tjenestetilbudet og oppfølgingen. Utvikling av rusomsorgen nasjonalt og kommunalt Rusomsorgen før For å belyse dagens rusomsorg vil det gis et kort tilbakeblikk til hvordan rusomsorgen var organisert før Fylkeskommunen hadde ansvar for å drive rusverninstitusjoner eller ha innkjøpsavtale med private aktører. Fylkeskommunen hadde ansvaret for hoveddelen av kostnadene, kommunen betalte egenandel, kr pr. mnd. på slutten. Kommunen hadde ansvar for å søke pasienter inn i institusjon og måtte garantere for egenandelen. Dersom institusjonen pasienten ønsket, ikke hadde avtale med Fylkeskommunen, kunne det søkes inntaksteamet i fylkeskommunen om dekning i individuelle saker. Det var vanskelig å få godkjent slike opphold. I vårt område var det institusjoner som ikke hadde avtale med Rogaland Fylkeskommune; Karmsund arbeidstreningssenter og Veiviseren. Veiviseren hadde avtale med Akershus. Rundt tusenårsskiftet var overdosedødsfalla på det høyeste lokalt. LAR ble igangsatt og organisert utenfor det tradisjonelle hjelpeapparatet først som et prøveprosjekt i regi av Bergensklinikkene, deretter stod Frelsesarmeen for utvikling av LAR behandlingen i Rogaland. LAR møtte motstand i det etablerte institusjonsmiljøet og mange nektet å ta inn personer som var i LAR. Videre utvidet Rogalands Fylkeskommune sine tilbud ved å etablere et behandlingstilbud for yngre rusmiddelavhengige på Tuastad gård. Dette er nå lokalisert på Karmøy DPS. Staten startet satsing på LAR, LAV og boligsosialt arbeid. Karmøy kommune har fra 2001 fått årlige tilskudd til å bygge disse tilbudene gradvis opp. Høsten 2003 vedtok Stortinget Rusreformen der ansvaret for all behandling ble overført til helseforetakene. Begrepet TSB ble tatt i bruk; tverrfaglig spesialisert behandling. Rusreform, opptrappingsplan og pasientrettigheter. I 2004 skjedde det en viktig endring som fikk stor betydning for utviklingen av rusomsorgen i Norge; rusmiddelavhengige fikk rett til behandling i sykehus på lik linje med andre pasienter. Utviklingen av rusomsorgen fra 2004 til i dag: Rusreformen var vedtatt og rusmiddelavhengig fikk pasientrettigheter. Spesialisthelsetjenesten fikk ansvar for drift av rusverninstitusjonar eller ha driftsavtale med private institusjoner. Fastlegen fikk ansvar for å henvise til rusbehandling på samme måte som det henvises til all sykehusbehandling. Henvisningsrett ble også gitt sosialtjenesten (ruskonsulenter). Det er helseforetaket sine utredningsenheter som mottar henvisning og søker inn i institusjon. (I dag har Haugaland A-senter og Karmøy DPS utredningsenheter). Helseforetaket dekker alle kostnader for institusjonsopphold og tilbudet er gratis for den rusmiddelavhengige (og for kommunen). Rusreformen var i første omgang en forvaltningsreform der det ble endret ansvarsforhold og betalingsvilkår. Det ble ingen flere behandlingsplasser fra Gradvis utvidet

17 helseforetaka antall behandlingsplasser i form av økning av egne behandlingsplasser og gjennom anbudsrunder der private aktører fikk anbud. I 2007/2008 overtok Helse Fonna ansvaret for LAR i vår region. I 2014 økte regjeringen med 200 nye behandlingsplasser på landsbasis der bl.a. Karmsund ABR-senter fikk avtale med Helse Vest. Karmsund ABR senter sin avtale med Helse Vest har varighet på 6 år pluss 2 års opsjonsmulighet og har en ramme på opptil 12 mill årlig. I tillegg er Haugaland A senter en lokal aktør som har avtale med Helse Vest. Status i rusomsorgen statlig og kommunalt. Den statlige rusreformen og opptrappingsplanen for rus har ført til en stor utvikling i behandlingstilbud både når det gjelder kvalitet, differensierte tilbud, omfang og kapasitet innen spesialisthelsetjenesten også i vår region. Pasientene har fritt behandlingsvalg og får informasjon ( slik at de selv kan velge hvilken institusjon de ønsker behandling på. Lokalt på Haugalandet kan behandling velges ved de lokale aktørene Karmsund ABR senter og Haugaland A senter som Helse Vest har avtale med, samt for ungdom på; Helse Fonna, Karmøy DPS. Ventetidene oppleves som akseptable. Ulike rusinstitusjoner beskriver behandlingen som langvarig, i faser med mange innleggelser og som fortsetter oppfølging etter utskrivelsen i samarbeid med kommunen. Haugaland A senter beskriver prinsippet om fasebestemt behandlingsinnhold og oppfølging på sine nettsider. «Et enhetlig behandlingsforløp består av sekvenser der innhold og form på tilbudsmønsteret endrer seg kontinuerlig i takt med individuelle behov. Behandling er ofte en prosess som går over flere år. Behandling ved Haugaland A senter kan være en kortere del av et langvarig forløp som inkluderer etablering i egen bolig, hjelp til innhold i hverdagen i form av meningsfulle aktiviteter og hjelp til å skaffe seg sosialt nettverk. Her vil kommunens helse- og sosialtjeneste stå sentralt. Dersom behandlingen hos oss er avsluttet, og det skulle skje tilbakefall til tidligere rusmiddelmønster, anbefaler vi at du raskt tar kontakt med fastlegen din eller andre i hjelpeapparatet for hjelp, oppfølging og eventuelt ny henvisning til oss dersom det skulle være behov for det.» Tyrilistiftelsen, ved nestleder Anders Dalsaune Jansen, ved skriver om fremtidens rusbehandling på Fagrådet rusfeltets hovedorganisasjon sine nettsider. «Tyrilistiftelsen mener at rusavhengighet kan utvikle seg til en kronisk lidelse som krever langvarig og omfattende helsehjelp. Med riktig hjelp er det mulig å bli frisk. En del pasienter trenger flere innleggelser, og noen har behov for hjelp livet ut. Tyrilistiftelsen har fortsatt tro på langtidsbehandling. Men lang tid betyr ikke lenger 6, 9 eller 12 måneder sammenhengende i en institusjon, men heller ulike innsatser på forskjellige behandlingsnivå over tid. For noen kan det dreie seg om oppfølging i opptil 10 år. I en slik forståelse er ikke svaret kun døgnbehandling, men hvordan vi som behandlingsapparat følger våre pasienter utenfor rammene av egen institusjon; tilbake til kommunen, til egen bolig, i videre behandlingsforløp og andre tiltak. Dersom vi mener at rusbehandling skal ha som mål å gi pasientene trening og mestring i de utfordringer som møter dem i hverdagen utenfor institusjonen, må vi gi behandling der livet skal leves. Fremfor å sende mennesker i rusbehandling langt unna sitt nærmiljø, nettverk og familie, må behandlingsinstitusjonene allerede fra innleggelsen jobbe systematisk med å gi pasientene trygghet i det som skal bli

18 hverdagen etter behandling. Da må vi tåle at pasienten prøver, mestrer og feiler. Og vi må tåle at institusjoner ikke opprettholdes i sin nåværende form av gammel vane og bekvemmelighetshensyn.» Bergensklinikkene, ved psykolog Gerd Helene Irgens, uttaler også at tiden på institusjon bør være så kort som mulig for å opprettholde kontakten med hjemsted og unngå institusjonalisering. Ettervern i institusjon fører til at pasienten oppholder seg lengre i institusjon. Det er i kommunen oppfølgingen må skje og hjelp til en varig bolig er det primære for å lykkes med tilbakeføringen til et verdig liv. Derfor må det satse på helhetlig oppfølging i kommunen ikke i institusjon. På dialogkonferansen i boligsosialt arbeid i Karmøy den sa hun at «Det er ikke vanskelig å få en rose til å blomstre i et drivhus (institusjon) utfordringen er å få rosen til å blomstre når den kommer ut fra drivhuset» (dvs hjem). Viktigheten av oppfølging i kommunen ble også framhevet på samme konferanse fra Kriminalomsorg Vest. Tiden på institusjon bør være så kort tid som mulig og livet etter institusjon må fortsette i kommunen. I kommunen har rusreformen og opptrappingsplanen stor betydning for utviklingen av tjenestetilbudet for rusmisbrukere. Det er bygd opp et omfattende tjenestetilbud med oppfølging før, under og etter behandling. Oppfølging i kommunen er viktig for å fungere på best mulig nivå. I tillegg kommer forebyggende tiltak. Kommunen har ansvar for å ha bolig, oppfølging, aktivitet og arbeidstrening til innbyggere som har behov for det før og etter rusbehandling. «Housing first» strategien ble utviklet i USA, og benyttes nå i mange kommuner (eks Bergen og Sandnes) for å gi bostedsløse og vanskeligstilte en bolig som første ledd på veien mot et bedre liv. Type bolig og oppfølging er individuelt, og basert på personens egne behov. Karmøy har ikke bostedsløse slik som mange storbykommuner. Rus- og psykisk helsefeltet er et satsingsområde for regjeringen, og det er allerede igangsatt omfattende satsinger i påvente av opptrappingsplanen. I opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) gjeninnføres og videreføres det øremerkede tilskuddet til kommunalt rusarbeid. Tilskuddet skal bidra til økt og varig kapasitetsvekst i det samlede kommunale arbeidet på rusfeltet. Kommuen nytter i stor grad tilskuddsmidler på rusfeltet og har mottatt tilskudd også i år. Det er ønskelig å fortsette denne satsingen og søke tilskuddsmidler ut fra behov. Kjøp av institusjonsplasser Karmsund ABR senter har avtale med Helse Vest om tverrfaglig spesialisert behandling Utover dette selger de institusjonstjenester og etterverntilbud til enkelte kommuner. Dette er aktuelt for kommuner som ikke har tilstrekkelig boliger eller oppfølgingstilbud til pasientene etter endt behandling. Kommuner som har mange bostedsløse og/eller har mangelfullt oppfølgingstilbud kan ha dette behovet. Så lenge det har vært et behov for ekstra institusjonsplasser har Karmøy kommune kjøpt plasser ved Karmsund ABR senter til etterverntiltak, avlasting og omsorg. Det har vært et godt samarbeid om pasientene og pasientforløpet. Kommunen opplever nå at rusmisbrukerne har reelle rettigheter i spesialisthelsetjenesten og får dekket behovet for institusjonsplasser der. Det har vært en svært positiv utvikling der det oppleves at ruspasienter som henvises til spesialisthelse-tjenesten blir vurdert og får i stor grad tilbud om behandling, også ved Karmsund ABR senter. Innleggelsene er oftest kortvarige, evt med gjentatte innleggelser med påfølgende oppfølging poliklinisk og i samarbeid med kommunen. Dette gjelder også rusmisbruker med

19 langvarig rusmisbruk og høy alder. Gradvis har dette bidratt til et lavere behov for kommunen å kjøpe ekstra institusjonsplasser. På bakgrunn av at avtalen med Karmsund ABR senter gikk ut ble det medio 2016 gjort en administrativ vurdering av behovet for kjøp av institusjonstjenester i karmøy kommune. Omfanget av kjøp av tjenester de siste år har gradvis blitt redusert. Status er at målgruppen har pasientrettigheter og får tilbud om behandling gjennom spesialisthelsetjenesten, behandlingstilbudet er vesentlig styrket, det er kort ventetid og kommunens har et godt utbygd oppfølgingstilbud. Sentrale føringer, faglige anbefalingene, behandlingsmetodene og nasjonal satsing tilsier at det bør satse videre på oppfølging i nærmiljøet i kommuen og ikke i institusjon. Det er heller ikke intensjonen i opptrappingsplanen rus at kommunen skal kjøpe ekstra plasser, heller ikke til oppfølging av brukerene før eller etter behandling. På bakgrunn av det vurderes det at det ikke er behov for å kjøpe tjenester på disse områdene. Dersom det viser seg å være behov på enkelt områder eller til enkeltbrukere i framtiden vil det kjøpes tilleggstjenester fra det private marked, der KABR er aktuell aktør. Hva har vi av oppfølging og tjenestetilbud i Karmøy kommune? Plan for psykiske helse- og rusarbeid, , beskriver kommunens arbeid og satsing på området. I Karmøy kommune er det rus og psykisk helsetjeneste (ROP) som har ansvar for oppfølging av rusmiddelavhengige. Personene har tjenester før og etter innlegging og det jobbes også med dem mens de er innlagt eller i fengsel for å forberede utskrivning. Gjentatte, kortvarige innleggelser betyr at kommunen må være aktiv i samarbeidet for å koordinere og tilrettelegge slik at overgangene blir så gode som mulig. Virksomheten Rus og psykisk helsetjeneste består av 5 avdelinger; avd ROP sør, avd ROP nord, Østremtunet, avd Dag og aktivitet, Mottak og oppfølgingsavd (MO). Alle tjenester innen ROP arbeider med oppfølging av pasienter i forbeindelse med innleggelser og store deler av tjenestetilbudet handler om forvern, ettervern og oppfølging. Hele ROP har et budsjett på totalt 54 mill og har ca 90 årsverk. Alle tiltak innen avdeling MO arbeider direkte med oppfølging (/ettervern). Alle brukere får tilbud om hjelp ut fra deres nivå uavhengig av det er gjennomført en rusbehandling eller ikke. Avdeling MO har et budsjett på om lag 9 mill. TIO (Tilpasset individuell oppfølging) arbeider med aktivitet og arbeidstrening og har et budsjett på 3 mill. Kommunen har i dag følgende oppfølgingstiltak: - Boliger, alle får tilbud om bolig i kommunen, samarbeid med teknisk avd og boligkontor. - Boligoppfølging bedrer forutsetningen for å klare å bo i boligen. Er også et miljøterapeutisk tiltak der samtaler og tilsyn er viktig. - Praktisk hjelp og bistand - Målretta samtaler innen hele ROP - Psykisk hjemmetjeneste i hjem eller i avdelingene - Sosialvaktmester hjelp til små reparasjon for å holde boligen i orden. Brukeren deltar i arbeidet om mulig. - Nattpatrulje økt trygghet på natt for brukerne. - Konsulenttjenester henvisning til TSB og koordinering eksternt (Fastlege, NAV, Kriminalomsorgen, helseforetak, behandlingsinstitusjoner, mm) og internt. - Koordinator, tilbud om individuell plan - Helsetjenester, lege, psykolog, sykepleier, psykiatrisk sykepleier.

20 - Lavterskel, mat, prat og akivitet - Erfaringsmedarbeidere er tilsatt og skal delta i utvikling av aktivitetstilbud, selvhjelpsgrupper og trefftilbud - Dag og aktivitetstilbud, inkl TIO (Tilpasset individuell oppfølging) som er et aktivitet/arbeidstilbud primært rettet mot rusmisbrukere. - Grupperettet aktivitet eksempelvis; 50 lappen, sjakk, fotball, frisbeegolf, data, musikk og rockegruppe, kurstilbud. Ettervern/oppfølging er ikke utelukkende en kommunal oppgave. Spesialisthelsetjenesten har også ansvar for ettervern/oppfølging som polikliniske samtaler, grupper, LAR og oppfølging etter utskriving fra institusjon. I tillegg er det brukerstyrte senger på Haugaland A-senter og på Karmøy DPS som også er viktig som oppfølging / ettervernstiltak. Det gis også fra kommunens side informasjon og det samarbeides med NA (Anonyme narkomane), AA(Anonyme Alkoholikere) og tilbud i Røde Kors om aktuelle ettervern /oppfølgingstilbud. Intensjonsavtale med stiftelsen Karmsund ABR-senter Karmøy kommune har hatt dialog om samarbeidet med Karmsund ABR-senter og inngikk den 1. mars 2017 en intensjonsavtale med stiftelsen. Intensjonsavtalen legger til rette for et samarbeid i for i felleskap kunne styrke kunnskaps- og utviklingsarbeidet på området. Samarbeid om forskning, innovasjon, kompetanse, kompetanseutvikling og kurs er aktuelle tiltak. Helse- og omsorgsetaten vil følge opp avtalen med årlig møte og evaluering. Vurdering og konklusjon Det har vært en stor nasjonal satsing på rusomsorg de senere år. Dette har resultert i økning i boligsatsing med Husbanken som sentral aktør og opptrapping av tjenesteapparat i kommunen ved hjelp av tilskuddsmidler. Viktig er det også at Helseforetakene har fått ansvar for rusbehandling og at omfanget av rusbehandling har økt betraktelig både i institusjon og poliklinisk. Den nasjonale satsingen har bidratt til at Karmøy kommune har bygd opp en tverrfaglig rus og psykisk helsetjeneste som gir personer med rusmiddelavhengighet en helhetlig oppfølging før, under og etter rusbehandling. Ut fra omfanget av behovet for tjenester anses det ikke å være behov for en egen avtale om kjøp av ekstra institusjonstjenester nå. Det vurderes at kommunen har et bredt og godt utbygd tjenestetilbud på området. Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige i kommunen er fortsatt under utvikling i tråd med kommunens plan for rus og psykisk helsearbeid og i tråd med regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet. Intensjonsavtalen med Karmsund ABR-senter vil følges opp for å styrke en felles økt kunnskap og den faglig utvikling på området. Helse og omsorgssjefen i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign. Oversikt over vedlegg: Intensjonsavtale med Karmsund ABR-senter

21

22

23 SAKSPROTOKOLL - LOVLIGHETSKLAGE VEDRØRENDE SAK 52/17 TJENESTETILBUD FOR RUSMIDDELAVHENGIGE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 68/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet opprettholder vedtaket i sak 52 i møte , og anmodningen om lovlighetskontroll av dette oversendes fylkesmannen.