Levekårsutvalget. Møteinnkalling. Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresal Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Levekårsutvalget Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresal Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Silje Nordgård tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Kommunalsjef oppvekst og kultur Inger Fagervik: Økonomi Sykefravær Drift Kommunalsjef Pleie og omsorg Anne-Grete Mosti: Økonomi Sykefravær Drift -1-

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 10/17 Årsmelding 2016 for oppvekst og kultur, pleie og 2017/276 omsorg, helse og sosial PS 11/17 Opprettelse av Omdømmepris, Frivillighetspris, 2017/357 Næringspris og Kulturstipend PS 12/17 Bevillingsgebyr, skjenkebevilling for alkohol ved enkeltanledninger 2016/86 PS 13/17 Valg av medlem til stiftelsen Salten museums råd 2017/314 PS 14/17 Trafikksikker kommune /104 PS 15/17 Årsrapport 2016 vedr. utbetaling av sosialstønad 2017/350 - NAV Gildeskål Saken er unntatt offentlighet, jfr. Off.l. 13 RS 11/17 Referat fra samarbeidsutvalget, Sandhornøy 2016/433 skole, RS 12/17 Referat fra møte i Ungdomsrådet 14. desember 2016/ RS 13/17 Avslutning av tilsyn Gildeskål kommune 2016/1256 RS 14/17 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd 2017/94 innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2017 RS 15/17 Pasient- og brukerombudet i Nordland /345 årsmelding 2016 RS 16/17 Inndyr og omegn lokalutvalg, årsmøte 2016/ RS 17/17 Årsberetning Regnskap Fleinvær Lokalutvalg 2016/420 RS 18/17 Storvikbukta lokalutvalg, referat årsmøte 2016/ RS 19/17 Nordfjorden lokalutvalg, referat årsmøte 2016/ RS 20/17 Kommunens forvaltning av alkoholloven /4 RS 21/17 Skjenkekontroll Heimsjyen AS 04/ /3 RS 22/17 Svar - skjenkebevilling pub på 2017/346 Jonbrygga, Sørarnøy. RS 23/17 Svar - Grendelaget Nordlys, Sørarnøy, 2017/244 skjenkebevilling , pubkveld med trubadur. RS 24/17 Svar - Grendelaget Nordlys, skjenkebevilling Pubkveld 2017/244-2-

3 Arkivsaknr: 2017/276 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Årsmelding 2016 for oppvekst og kultur, pleie og omsorg, helse og sosial Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar 1. Årsmelding 2016 Oppvekst og kultur til orientering 2. Årsmelding 2016 Pleie og omsorg til orientering 3. Årsmelding 2016 Helse og sosial til orientering 4. Årsmelding NAV til orientering Vedlegg 1 Årsmelding Pleie og omsorg Årsmelding Helse og sosial Årsmelding NAV Årsmelding Oppvekst og kultur

4 Bakgrunn for saken: I henhold til Gildeskål kommunes politisk delegasjonsreglement kap 10, punkt 10.2, har levekårsutvalget overordnet samordning og planlegging som arbeidsområde for følgende tjenester: Helse og sosialtjenester Pleie og omsorgtjenester Undervisning, barnehage og kultur, herunder bibliotek og voksenopplæring Saker som angår nærmiljøet og som er satt i sammenheng med lokalutvalgets arbeid Folkehelsearbeid Med bakgrunn i dette fremmer rådmannen sak for levekårsutvalget for å orientere om hva virksomhetene har gjort innenfor disse tjenestene i Vurdering: Aktiviteten og tjenestene som virksomhetsområdene har levert i 2016 står beskrevet i vedlagte årsmeldinger. Økonomi: Alle virksomhetsområdene har avvik i forhold til budsjett både på inntekt og utgiftssiden. Alle områdene, foruten HA 3 Nav har positivt nettoresultat. Det betyr at inntektene og utgiftene som representerer avviket kommer i takt og at avviket på utgiftssiden er mindre enn avviket på inntektssiden. Årsmeldingene fra virksomhetene vitner om stor aktivitet og medarbeidere med ambisjoner om å levere gode tjenester til kommunens befolkning. Det er da gledelig å se at også ledelse og styringen av den kommunale driften er innenfor tildelt ramme. Tabellen nedenfor viser virksomhetsområdenes inntekter og utgifter både regnskap og budsjett, samt endringen mellom budsjett og regnskap. Nettoresultat viser hvor stor endring virksomhetsområdet har i forhold til tildelt ramme. Tall i 1000 kr Regnskap Regulert budsjett Brutto resultat Netto resultat Utgifter Ha 2 Oppvekst Inntekter Ha 3 Helse og Utgifter sosial Inntekter Utgifter Ha 3 NAV -789 Inntekter HA 3 Pleie og Utgifter omsorg Inntekter Utgifter Ha 5 Kultur 532 Inntekter HA 2 Oppvekst: Viser et positivt netto resultat på 1,644 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak sykelønn (1,6 mnok) og permisjonsvikarer (0,4 mnok). Øvrige lønnsutgifter ble 1 mnok lavere enn budsjettert. I tillegg ble det avvik i forhold til budsjett til juridisk bistand (0,1 mnok), pliktig avsetning til bundne fond (0,248 mnok), undervisningsmateriell (0,150 mnok), matvarer (0,1 mnok), reiseutgifter (0,3 mnok), transportutgifter (0,1 mnok) og it-utstyr (0,5 mnok). Som følge av økte driftsutgifter ble også merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon 0,2 mnok høyere enn budsjett. Leie -4-

5 av lokaler og grunn ble 0,1 mnok lavere enn budsjett. Avviket på inntektssiden skyldes refusjon sykelønn (1,9 mnok) og andre refusjoner og overføringer (2,1 mnok) som for eksempel midler til videreutdanning barnehagestyrer, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, øvrig etter og videreutdanning, tidlig innsats, fosterhjemsplasserte barn fra andre kommuner. HA 3 Helse og sosial: Viser et positivt netto resultat på 2,790 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak at lønnsutgiftene ble lavere enn budsjettert. To stillinger har stått vakant store deler av året (barnevern og folkehelsekoordinator). I tillegg ble pensjonsinnskudd (0,5 mnok) og lønn til flykninger i intro (1 mnok) lavere enn budsjettert. Utgiftene til legevakt ble også 1 mnok mindre enn budsjettert. Avviket på inntektssiden skyldes lavere husleieinntekter fra flyktninger (0,45 mnok), refusjon fra fylkeskommunen til folkehelsekoordinator (0,2 mnok) og at 0,5 mnok av overføringer fra staten til flykningetjenesten ble bruk til å styrke voksenopplæringen på HA 2. HA 3 NAV: Viser et negativt netto resultat på -0,789 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak overforbruk på økonomisk sosialhjelp (0,7 mnok) og underbudsjettering av lederlønn og husleie på tilsammen 0,325 mnok. Avviket på inntektssiden skyldes refusjon på bla sykelønn (0,075) og utbedringstilskudd fra Husbanken (0,1 mnok). HA 3 Pleie og omsorg: Viser et positivt netto resultat på 0,177. Avviket på utgiftssiden skyldes i hovedsak sykelønn (2 mnok), overtidslønn (2,8 mnok), fødselspermisjonsvikarer (0,4) og ferievikarer (0,3). Øvrig lønnsutgifter som fast lønn, omsorgslønn, godtgjørelse støttekontakt og avlastning/fosterhjem, lærlinger og pensjonsinnskudd ble lavere enn budsjettert med tilsammen 2,5 mnok. I tillegg ble det avsatt 0,5 mnok til bundet fond som skal gå til dagaktivitet demente. Avviket på inntektssiden skyldes i hovedsak økte brukerbetalinger for pleietjenester (1 mnok) og refusjon sykelønn (2,5 mnok). HA 5 Kultur: Viser et positivt netto resultat på 0,532 mnok. Avviket på utgiftssiden skyldes lavere lønnsutgifter på tilsammen 0,338 mnok) som skyldes vakanse i stillingen som miljøarbeider hybelhus/fritidsklubb samt lavere lønnsutgifter til ansatte i kulturskolen. Da tilbudet om bokbuss ble nedlagt i 2016 ble utgiftene og inntektene på henholdsvis 0,9 mnok og 0,7 mnok lavere enn budsjett. Konklusjon: Alle virksomhetsområdene har avvik i forhold til budsjett både på inntekt og utgiftssiden. Alle områdene, foruten HA 3 Nav har positivt nettoresultat. Det betyr at inntektene og utgiftene som representerer avviket kommer i takt og at avviket på utgiftssiden er mindre enn avviket på inntektssiden. Årsmeldingene fra virksomhetene vitner om stor aktivitet og medarbeidere med ambisjoner om å levere gode tjenester til kommunens befolkning. Styringen av den kommunale driften er innenfor tildelt ramme. -5-

6 Årsmelding Pleie og omsorg Gildeskål kommune

7 Årsmelding pleie og omsorg 2016 Hovedmål Pleie og omsorg skal tilby velferdstjenester av høy kvalitet. Tjenestene skal være tilpasset behovet til den enkelte, være kostnadseffektive og bidra til trygghet og livskvalitet for innbyggerne i kommunen. Virksomheten består av følgende områder Åpen omsorg Fastlandet med miljøterapitjeneste, Åpen omsorg Øyene, Gibos Institusjon, Servicefunksjoner og Psykisk helse. Tilsammen 83,44 årsverk. Organisering Pleie og omsorg har hatt organisatoriske endringer i løpet av 2016, etter vedtak i KST om å legge ned en sykehjemsavdeling fra 01. juli Hjemmetjenesten er styrket med nattjeneste i Åpen omsorg Fastland og hvilende nattevakt på Sandhornøy eldresenter. Videre er ansvar 3367 Tiltak for psykisk utviklingshemmede barn og ansvar 3071 Bruker som bor på Signo Vivo overført fra virksomhet helse og sosial, til pleie og omsorg. Kommunalsjef 1 årsverk Åpen omsorg Fastlandet -Hjemmesykepleie -Hjemmehjelp - Trygghetsrom på Gibos - Hovedkontakt for hjelpemidler Miljøterapitjeneste for voksne og barn Bolig ungdom over 18 år Nygårdsjøen eldresenter 27,84 årsverk Åpen omsorg Øyene Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sandhornøy og Arnøy Sandhornøy eldresenter 7,25 årsverk Gibos institusjon Avdeling G Avdeling F Avdeling E Avdeling D 36,5 årsverk Servicefunksjoner Merkantil avdeling Renhod/vaskeri Kjøkken Arbeidsstue Dagsenter hjemmeboende demente 8,85 årsverk Psykisk helse 2 årsverk Mål for virksomheten i budsjett 2016 Gjennomføring av kommunestyrevedtak prosjekt «fortettet omsorg og service» med en dreining av tjenestetilbudet til utvidet bruk av hjemmetjenester og reduksjon av antall institusjonsplasser. Ha fokus på kvalitet, utvikling og kostnadseffektivitet. Oppstart av prosjekt «Effektivisering, kvalitetssikring og innføring av velferdsteknologi». Prosjektet skal gjøre det mulig å utnytte de teknologiske løsninger som finns med hensyn til 1-7-

8 samhandling, kvalitetssikring av dokumentasjon, effektivisering og legge til rette for implementering av velferdsteknologi. Resultat av driften i 2015 Regnskap Budsjett Netto resultat HA 3 Pleie og omsorg Pleie og omsorg har for 2016 et positivt netto driftsresultat på 0,177 mnok og er i hovedsak knyttet til reduserte pensjonsutgifter. I budsjettet for 2016 var det lagt inn et nedtrekk på 1,7 mnok på ansvar 3016 som skulle innspares ved dreining av tjenesteproduksjon innen pleie og omsorg til mer hjemmebaserte tjenester, noe virksomheten har klart. Driften har vært preget av trange økonomiske rammer med fokus på lovpålagte oppgaver og etterkomme de stadig økende krav fra sentrale myndigheter. Stadig flere spesialiserte helse og omsorgstjenester overføres til kommunene etter innføring av samhandlingsreformen i 2012, uten at en ser at de økonomiske ressursene styrkes tilsvarende. Det er gjennomført en dreining av tjenesteproduksjon ved styrking av hjemmetjenestene og reduksjon av antall langtidsplasser i institusjon. Dyktige medarbeidere har bidratt til opprettholdelse av et fortsatt faglig godt pleie og omsorgstilbud til kommunens innbyggere. Prosjekt «Effektivisering, kvalitetssikring og innføring av velferdsteknologi», er noe forsinket i hht. målsetting. Det er gjort endring i organisering av prosjektet. Fagleder på IKT er nå prosjektleder og samarbeider tett med virksomhetens Gerica- team (Gerica er pleie og omsorgs fagprogram). Deler av prosjektet er gjennomført ved at det er installert ny server, konvertering til ny database, innkjøp av moduler, samt opplæring av nøkkelpersoner for å ivareta driftsbasen. Disse installasjonene er nødvendig for å etterkomme de krav som stilles til kvalitetssikring av dokumentasjon og utvikling. Oppgradering av fagsystemet legger til rette for utvidet bruk av velferdsteknologi. Kommunen har mottatt 0,6 mnok i skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektet. Gibos Institusjon Institusjonen har fra etter at en avdeling ble lagt ned, 4 avdelinger med tilsammen 28 langtidsplasser og 5 korttidsplasser. Den ene av korttidsplassene er KAD (kommunal øyeblikkelig døgnenhet). KAD er en legestyrt plass og en del av samhandlingsreformen som alle kommuner måtte ha på plass fra i forhold til somatikk. Fra er det krav om KAD plass også for psykiatri. Ut fra erfaringer og krav definert i veileder for KAD, har vi valgt at den etablerte KAD plassen også skal håndtere behov innen psykiatrien. 2-8-

9 Institusjonen og hjemmetjenesten har i samarbeid fått på plass en ressursgruppe for lindrende behandling som gir omsorg og støtte til pasienter og pårørende i livets sluttfase. Lindrende rom på Gildeskål Bo- og servicesenter er etablert i den nedlagte institusjonsavdelingen. Rommet er pusset opp og har fått navnet «Hjerterommet» og skal driftes i samarbeid mellom institusjon og hjemmetjeneste. Tilbakemeldinger fra de som har benyttet rommet er udelt positive. Kommunen har fått tilskudd fra fylkesmannen i Troms til kompetansehevende tiltak innen lindrende behandling og ivaretakelse av pårørende. Aktivitet til beboerne på institusjon har stort fokus, dette gjelder både fysisk og sosialt. Avdelingene har egne faste fysiske aktiviteter som gjennomføres både inne og utendørs. I tillegg er det sosiale arrangement der sykehjemmets venner, pensjonistlag, barnekor, kulturelle spaserstokken, ansatte og andre er viktige bidragsytere. Langtidsplassene i institusjonen har stort sett hatt fullt belegg gjennom hele året. På korttidsplassene har en klart å ivareta utskrivelse fra sykehus, korttidsinnleggelse fra hjemmet og behov for avlastning. Hovedvekten for bruk av korttidsopphold i institusjon er utskrivelse fra sykehuset, der behandlingstiden blir stadig kortere og pasientene skriver ut med omfattende og komplekse behov for videre behandling og rehabilitering. Eldre trenger ofte et langt rehabiliteringsopphold før de kan dra hjem til egen bolig. Kommunen har betalt for fire liggedøgn til Nordlandssykehuset i forbindelse med utskrivningsklare pasienter som vi ikke har kunnet ta til institusjon samme dag som de ble meldt utskrivningsklare. Nedenfor er en oversikt over korttidsdøgn og avlastning. Det viser en nedgang i antall korttidsopphold, mens tilbud et om avlastning har økt. Avlastning er et tilbud til pårørende som har ansvar for hjemmeboende pleie og omsorgstrengende. Antall korttidsdøgn 2014 Antall korttidsdøgn 2015 Antall korttidsdøgn 2016 Korttidsdøgn Avlastning Korttidsdøgn Avlastning Korttidsdøgn Avlastning Servicefunksjoner Servicefunksjoner er støttefunksjoner til Gibos institusjon. Institusjonskjøkkenet lever mat til institusjon, beboere i omsorgsboliger, Sandhornøy eldresenter og hjemmeboende. De produserer i snitt ca. 70 middagsporsjoner. Fiskemåltider leveres fersk kokt eller stekt direkte fra kjøkkenet. Høsten 2016 startet et prosjekt med utprøving i forhold til servering/tilberedning av dagfersk middag på ukedagene. Prosjektet skal evalueres våren Tilbakemelding er i hovedsak at brukerne oppleves å være fornøyd med maten som leveres. Etter anbefaling fra retningslinjer for ernæring er det gjort 3-9-

10 endringer i tidspunktene for servering av måltider. Måltidene er forskjøvet utover dagen for å unngå lang nattfaste. Renholdspersonale har alt renhold i institusjonsavdelinger, fellesareal, helseavdeling og psykisk helse. Vaskeriet ivaretar vask av institusjonstøy, privattøy til beboerne, arbeidstøy. I tillegg faste oppdrag for hjemmeboende og ellers tilfeldige oppdrag fra andre kunder. Arbeidsstua har aktiviteter for beboere på institusjon og i omsorgsboliger, flere frivillige engasjerer seg i aktiviteter her. Dagsenter for hjemmeboende demente er organisert i serviceavdelingen. Dagsenteret er åpent to dager i uken og i tillegg gjøres det tiltak på eldresentrene og hos hjemmeboende. Kommunen har fått tilskuddsmidler på 0,49 mnok fra helsedirektoratet for drift av dagsenter. Dagsenteret har egen bil for å dra på turer med brukerne og i noen tilfeller hente dem til dagsenteret, sansehagen er også oppgradert med utstyr. Dagsenteret har et nært samarbeid med demensteamet i kommunen. Serviceavdelingen utfører merkantile tjenester for hele virksomheten, samt ivaretar søknader om bostøtte fra husbanken. Systemansvar for fagprogrammet Gerica er plassert her. Åpen Omsorg (Hjemmetjenester) Åpen omsorg Fastlandet har base på Gibos, mens Åpen omsorg Øyene har base på Sandhornøy eldresenter. Antall brukere av hjemmetjenester er relativt stabilt, men varierer gjennom hele året, pr var antallet 153 brukere. I Åpen omsorg ser en også en merkbar økning av tidlig utskrivelse fra sykehuset til hjemmet, der brukerne har kompliserte pleie og rehabiliterings forløp. Brukere i terminal fase har også fått vært hjemme med hjelp fra Åpen omsorg, godt samarbeid med pårørende og lege. Vi har i 2016 hatt brukere med store pleie og omsorgsbehov som bor langt fra basen, noe som har medført mye kjøring og ressursbruk. Fra 1.mai 2016 har kommunen hatt heldøgns hjemmetjeneste på fastlandet, etter oppstart med aktiv nattevakt. I tillegg disponerer Åpen omsorg nå fire trygghetsrom i den nedlagte institusjonsavdelingen. Disse har vært i bruk gjennom høsten/vinter til planlagte opphold av kort eller lengre varighet, samt akutt opphold for å hindre sykehus eller institusjonsinnleggelse. Noen har også bodd på trygghetsrom i påvente av langtidsplass i institusjonen. Styrking med nattevakttjeneste har medført at hjemmeboende og beboere i omsorgsbolig gis tilbud på rett nivå i omsorgstrappa og behov for langtidsplass i institusjonen utsettes. Utlån av hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral utgjør en stor andel av hjemmetjenestens arbeidsoppgaver. Stadig flere oppgaver innen hjelpemiddelformidling overføres fra 4-10-

11 hjelpemiddelsentralen og til kommunene. Åpen omsorg Fastlandet er hovedkontakt for formidling av hjelpemidler både fra hjelpemiddelsentral og kommunalt lager. Kommunen har i 2016 vært med i et pilotprosjekt AOS (avstands overbyggende samhandling) i regi av NAV hjelpemiddelsentral. Målet er at mest mulig av søknader, formidling og reparasjon av utlånte hjelpemidler skal foregå gjennom elektroniske løsninger. Det er anskaffet nettbrett til begge hjemmetjenestesonene for å ivareta dette. Eldresenteret på Nygårdsjøen har hatt fullt belegg gjennom året, flere har hatt et stort omsorgsbehov og det har vært mye utrykking av hvilende nattevakt. Sandhornøy eldresenter har hatt ledige rom i løpet av året, men alle rom var utleid ved utgangen av året. Eldresenteret har fra i høst hatt hvilende nattevakt, som også dekker utrykking på trygghetsalarmer på Sandhornøy og Nygårdsjøen. Hvilende nattevakt har medført økt trygghet for beboerne på eldresenteret og utvidet tjenestetilbudet i hjemmet deres, slik at de kan ivaretas hjemme lengre. Ønske om plass på Sandhornøy eldresenter har også økt betraktelig etter at det ble vedtatt hvilende nattevakt. De 16 omsorgsboligene på Gibos var alle utleid i Ved behov og dersom det i perioder har vært ledig kapasitet, har både omsorgsboligene og eldresentrene vært benyttet til korttidsopphold og avlastning. Miljøterapitjenesten har base på Gibos og yter tjenester til voksne og barn med psykisk utviklingshemmede. Antall brukere har vært stabilt gjennom flere år. Tiltak til psykiskutviklingshemmede barn er i hovedsak, avlastning, støttekontakter og deltakelse i ansvarsgrupper. De fleste voksne brukerne bor i området rundt Gibos og i omsorgsboligene der, mens noen bor i andre deler av kommunen. Flere av brukerne er blitt eldre og har sammensatte helsemessige utfordringer. Tjenesten har i løpet av 2016 registrert et økende behov for tilrettelagt omsorgsbolig/bofelleskap med heldøgns omsorg for unge utviklingshemmede som har store utfordringer med å bo alene i dagliglivet. Miljøarbeid med aktiv veiledning og gjennomføring av sosiale aktiviteter prioriteres. Bolig for ungdom over 18 år, gir tilbud til en psykisk utviklingshemmet mann som har et eget team rundt seg. Tilbudet er midlertidig etablert i 1.etasje på Nygårdsjøen eldresenter men planlegges i nye omsorgsboliger/bofellesskap nær Gibos jf. vedtatt boligpolitisk plan. Miljøterapitjenesten samarbeider godt med den øvrige hjemmetjeneste og har jevnlig veiledning og møter med habiliteringstjenesten ved Nordlandssykehuset. Psykisk helsetjeneste Psykisk helsetjeneste er et lavterskeltilbud rettet mot mennesker med psykiske vansker og lidelser og konsekvenser av disse hos den enkelte, deres familier og nettverk. Pr

12 hadde avdelingen 31 brukere, antall brukere er varierende i gjennom året. Brukernes behov for hjelp er varierende, fra de med stort bistandsbehov til de med mindre oppfølgingsbehov. Målgruppen endres og flere yngre brukere tar kontakt elles henvises fra lege og spesialisthelsetjeneste med behov for oppfølging. Tjenesten har månedlig veiledning fra spesialisthelsetjenesten Psykisk helse deltar i ansvarsgrupper rundt flere brukere, samarbeider med spesialisthelsetjenesten, NAV og andre deler av helse og omsorgstjenesten i kommunen. En av de ansatte er i gang med videreutdanning i traume og krisehåndtering. Også i psykisk helse registreres det unge brukere som har behov for styrket botilbud med heldøgns bemanning. Generelt om virksomheten Ansatte i pleie og omsorg gjør en god jobb og bestreber seg på å levere gode tjenester av god kvalitet til brukerne. De er løsningsorientert og bidrar aktivt til å holde driften innenfor de gitte økonomiske rammer. Det arbeides med utvikling av tjenestene. I samarbeid med andre Salten kommuner har vi gjennom RKK utviklet prosedyre og kvalitetsprogrammet Digipro. Programmet er nettbasert og tilgjengelig for alle ansatte. Gildeskål kommune har også anskaffet Veilederen, et digitalt oppslagsverk som beskriver lovkrav for arbeidsgiver og rettigheter som tjenestemottakerne har. Programmet har i tillegg mange e-læringskurs som de ansatte er godt i gang med å gjennomføre. Lærlinger I pleie og omsorg har vi pr tre stillinger for lærlinger. I 2016 hadde vi flere søknader og alle tre lærlingestillingene er besatt. Målet er å øke antall læreplasser da en ser nødvendigheten av å rekruttere flere helsefagarbeidere for å ivareta behovet framover. Kompetanse Rekruttering Økt kompleksitet hos brukere av pleie og omsorgstjenesten stiller krav om økt kompetanse hos personale og nødvendig innkjøp av avansert medisinskteknisk utstyr til bruk i både institusjon og hjemmetjenesten. Flere ansatte har deltatt på interne og eksterne kompetansegivende kurs, samt opplæring i regi av spesialisthelsetjenesten i forhold til konkrete behandlingsopplegg

13 En sykepleier og en hjelpepleier gjennomfører videreutdanning innen kreftomsorg. To helsefagarbeidere har delvis permisjon og gjennomfører desentralisert sykepleierutdanning. 3 ansatte har tatt fagbrev innen helsefag og flere assistenter er i gang med å kvalifisere seg til helsefagarbeider. Virksomheten har fortsatt utfordringer i å rekruttere sykepleiere og vernepleiere. En sykepleier ble tilsatt i Åpen omsorg i Det har ikke vært søkere til de ledige sykepleierstillingene på institusjonen. Virksomheten har fortsatt et løft i forhold til uønsket deltid. Mange helsefagarbeidere og noen assistenter har i løpet av 2016 fått fast tilsetting og økning av stillinger, de fleste opp mot 100 %. Gibos institusjon fikk høsten 2016 tilført 2 stillinger for å øke grunnbemanningen. Målet er å få en reduksjon i bruk av overtid, nedgang i sykefraværet og øke trivselen hos personalet. Liten tilgang på tilkallingsvikarer gjør det utfordrende å fylle vaktplaner ved vakanser, sykefravær og ferie. Det medfører igjen at ansatte må arbeide ekstra, overtid, forskjøvet vakt med mer. Dette gir økte kostnader, samt at det fører til økt belastning på arbeidstakerne. Sykefravær Sykefraværet i pleie og omsorg er fortsatt for høyt, pr var det 11,1 %. Det er det samme som i Økningen er på enheter som tidligere har hatt lavt sykefravær. Arbeidet med sykefraværet har stort fokus, det tilrettelegges for arbeidstakere med nedsatt arbeidskapasitet. Reglement for oppfølging av sykemeldte brukes i hele virksomheten, det er fastsatte frister og krever mye planlegging og involvering av ansatte, ledere og andre aktører. Arbeidslivssenteret er aktivt med i forbindelse med tilretteleggingstiltak for sykemeldte og tiltak for å unngå sykemelding. Det gjennomføres medarbeidersamtaler der trivsel og arbeidsmiljø tas opp, dette er også tema ved oppfølging av sykemeldte. Vernerunder med fokus på fysisk arbeidsmiljø gjennomføres årlig. Avvik registreres, følges opp og rapporteres årlig til Arbeidsmiljøutvalget. Klager Det er få klager på tjenestene, muntlige klager behandles og søkes løst umiddelbart. En bestreber god dialog og det å finne gode løsninger sammen med brukere og pårørende. Virksomheten mottok ingen skriftlige klager eller saker til fylkesmannen i løpet av

14 Tilsyn Virksomheten har hatt tilsyn fra mattilsynet, men det var ingen merknader eller avvik. Tilbakemelding var et rent og ryddig institusjonskjøkken. Postalt tilsyn fra arbeidstilsynet med tema, forebyggende smittevern. De ønsket tilbakemelding på utlevering av arbeidstøy, desinfisering av arbeidstøy og tilgang til garderober for sykehjem og hjemmetjeneste. Kommunen fikk pålegg om i forhold til hjemmetjenesten om bruka av arbeidstøy, både bukse og overdel, samt at det skulle være tilgang til dusj og garderober for alle ansatte i hjemmetjenesten. Pålegget fra arbeidstilsynet ble lukket innen fristen

15 Årsmelding Helse og sosial Gildeskål kommune

16 Årsmelding for helse og sosial 2016 Hovedmål Levere tjenester av høy kvalitet i tråd med gjeldene lovverk og retningslinjer. Tjenestene skal være tilpasset behovet til den enkelte og bidra til økt trygghet og livskvalitet for innbyggerne i kommunen. Virksomheten består av følgende områder Legekontor, helsestasjon, fysioterapi, rus, barnevern, Nav, Folkehelse-/Frisklivskoordinator, og flyktningetjeneste. Organisering Kommunalsjef 100 % Helsestasjon/ skolehelsetjene ste 100 % Legekontor 300 % lege 200 % legesekretær Fysioterapi 1,8 driftstilskudd Rustjeneste 100 % Barneverntjeneste 200 % Flyktningetjeneste 100 % NAV* 250% Folkehelse/Friskliv skoordinator 100 % *50 % NAV-leder og 200 % kommunal saksbehandler Mål for virksomheten i budsjett 2016 Virksomheten har fulgt budsjettet for Det er ikke gjort endringer på tjenesteområdene. Resultat av driften i 2016 Helsestasjon/skolehelsetjeneste Helsestasjonen følger retningslinjene som er fastsatt av Sosial og helse direktoratet. I 2016 ble det født 14 barn (18 i 2015) i Gildeskål kommune. Alle familier fikk tilbud om hjemmebesøk innen tidsfristen. Pr hadde helsestasjon oppfølging av ca 100 barn i alderen 0-5 år

17 Gildeskål kommune har fem skoler som skal ha besøk av helsesøster, det er tilsammen 230 barn. De mindre skolene har ikke like ofte besøk som de store. Skolehelsetjenesten følger anbefalingene om å veie og måle elevene i 3. og 8. klasse. Meløy videregående skole avdeling Inndyr har 40 elever i Helsesøster er på skolen en halv dag pr uke. Helsesøster har vært med å arrangere rusfritt 16. mai arrangement for ungdommene i kommunen, deltatt på ansvarsgruppemøter, interne og eksterne samarbeidsmøter samt vært med i ressursgruppa for folkehelse. Legekontor Gildeskål legekontor har to legelister. Kommuneoverlegens liste er på 900 pasienter, denne er full og med venteliste. Den andre listen har et tak på 1600 pasienter. Der finnes 1037 ledige plasser. Taket på denne listen er noe høyt i forhold til snittet for en fastlegeliste og vil uten konsekvenser kunne senkes til Man vil likevel ha kapasitet for alle kommunens innbyggere og litt til. Det har det siste året vært en tydelig trend at pasienter fra Meløy søker seg til lege i Gildeskål. Dette skyldes nok den ustabile legesituasjonen i nabokommunen. Av egne innbyggere ser vi at det først og fremst er pasienter bosatt på Sør og Nord-Arnøy og Nygårdsjøen som velger seg fastlege i Bodø. Dette da kommunikasjonslinjene nok er like enkle den veien. Konsekvensen av dette er at kommunen mister basistilskudd for disse pasientene og det er et mål om at flest mulig pasienter skal velge lege i Gildeskål. Kommuneoverlegen kom tilbake fra svangerskapspermisjon i mai 16. Den andre fast tilsatte legen gikk ut i svangerskapspermisjon i august. Det har i dennes fravær vært benyttet vikarer. Vikarene har fungert godt. Vi har i tillegg hatt turnuslege hele året. Samarbeidet med NAV fungerer godt. Legene deltar på samtlige dialogmøter og har også møtt og vært veldig fornøyd med kommunens nyoppstartede tilretteleggingsgruppe der behandler, pasient, arbeidsgiver og NAV lokalt og ekstern deltar. Disse gruppene har ført til god og tidlig avklaring av personer som er sykemeldte/står i fare for å sykemeldes. På hjelpepersonellsiden har det høsten 16 vært endel sykefravær. Dette ble løst uten vikar og førte til noe lengre ventetid på laboratoriet/telefon. Det har likevel ikke vært klager på dette og det skyldes nok god kommunikasjon med brukere. Legekontoret har et godt samarbeid med legevaktsformidlingen i Bodø. Legevaktsformidlingen fungerer godt og innføringen av nødnett gikk uten problemer her i kommunen. Både kommuneoverlege, annen fast ansatt lege og et stykk hjelpepersonell er kurset for å kunne ha legekurs på nødnettradio. Dette gjør oss uavhengig av andre når det kommer nye leger som ikke er kurset på nødnett

18 Det har kommet en ny akuttforskrift og en ny forskrift om ansettelse av leger i kommunehelsetjenesten. Per nå har ikke Gildeskål kommune leger som oppfyller kravene i akuttforskriften, men start for denne er og man antar at innen da vil de nødvendige kurs være på plass. Når det gjelder forskrift om ansettelse av leger i kommunehelsetjenesten oppfylles denne da begge leger er under spesialisering. Det er under 2016 sendt to klager fra pasienter til fylkeslegen hva er kjent for kommuneoverlegen. Svar på disse foreligger ikke. Fysioterapi Gildeskål kommune har inngått avtale om driftstilskudd til private fysioterapeuter som driver sin praksis i lokaler på Gibos. De er tre behandlere, to manuellterapeuter og en fysioterapeut. Per nå er det svært kort ventetid på behandling hos disse. Behandlingene de gir er allsidig og de har et stort nettverk i Bodø som de også benytter for at pasienter skal kunne få den beste behandlingen. Det har vært etterspurt større tilstedeværelse på institusjon og hjemmebehandlinger. Dette skal jobbes videre med kommende år. Rustjeneste I 2016 har rustjenesten hatt 11 personer innenfor tjenesten med ulikt oppfølgingsbehov. Noen har vært meget resurskrevende, mens andre bare har fått råd og veiledning i perioder. De har en geografisk spredning innenfor Inndyr, Arnøyene, Sandhornøy og Nygårdsjøen. I tillegg til disse har det vært gitt råd og veiledning til 3 pårørende som har tatt kontakt. Det er skrevet henvisninger til spesialisthelsetjenesten i Ruskonsulent har vært på samarbeidsmøter på KER, A-post og D-post. Det er gjennomført oppfølgingsmøte mellom Nav Gildeskål og rustjenesten annenhver uke gjennom halve året hvor det er diskutert fellesbrukere og/eller gitt råd og veiledning begge veier. Rustjenesten har også vært på Meløy vgs. Avd. Inndyr og informert ved skolestart, og har vært der og hatt samtaler med elever høstsemester Det har også vært samarbeidsmøter vedrørende elever med rusproblemer, samt tre basisteammøter. Rustjenesten har sammen med formannskapssekretær utarbeidet ruspolitisk plan med alkoholpolitiske retningslinjer i 2016, og denne er vedtatt i kommunestyret. Ruskonsulent har blitt SLT koordinator i 2016, og det er satt sammen en ny SLT gruppe, hvor det skal gjennomføres 4 faste møter pr år. Her har responsen og oppmøtet vært bra så langt, og det ser ut til at de andre i gruppen ser viktigheten av denne jobbingen. Det ble også herunder arrangert rusfritt 16. mai arrangement, og dette ble som tidligere år en stor suksess. Som AKAN kontakt har ruskonsulent hatt en sak, samt råd og veiledning i to saker

19 Barneverntjeneste I 2016 hadde barneverntjenesten 23 nye meldinger, 18 undersøkelser, 21 barn hadde tiltak, 3 barn i fosterhjem, og tilsynsansvar for 3 (derav 1 barn som flyttet fra kommunen juni 2016) barn bosatt i fosterhjem i Gildeskål. Det har vært en reduksjon i antall bekymringsmeldinger fra 2015, som var et ekstraordinært år med tanke på antall bekymringsmeldinger. Siden januar 2016 har det vært en stilling ledig som barnevernkonsulent. Stillingen ble ikke besatt i Barneverntjenesten har hatt innleid privat firma for å ivareta en spesielt arbeidskrevende sak. Barneverntjenesten har få fristoverskridelser, både i forhold til antall meldinger og undersøkelser. I hovedsak har alle barn og ungdommer med tiltak fra barneverntjenesten, tiltaksplaner og/eller omsorgsplaner. Barneverntjenesten har i 2016 ikke hatt kapasitet til å prioritere forebyggende arbeid i like stor grad som tidligere. Dette på grunn av en stilling som ikke har vært besatt. Barneverntjenesten har hatt et godt samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, BUP, PPT, skole/barnehager, flyktningetjenesten etc. Barneverntjenesten har vært med på å etablere et tverrfaglig Mobbeteam i kommunen, der opplæringen har vært i regi av blant annet KS. Barneverntjenesten deltar også i SLT, der man har vært med på å arrangere rusfritt 16.mai-arrangement. Barneverntjenesten har deltatt på basisteammøter ved Meløy vgs. Avd Inndyr. Saksbehandler har også deltatt i ressursgruppe for folkehelse. Flyktningetjenesten I 2016 bosatte Gildeskål kommune fem flyktninger fra mottak (11 i 2015), to personer på gjenforening (1 i 2015) og fem overføringsflyktninger (10 i 2015). En person har flyttet til en annen kommune. Mange av de avsluttende deltakerne på introduksjonsprogrammet kom inn på videregående, de fleste i Glomfjord. For at så mange som mulig skulle benytte seg av skoleplassen organiserte flyktningetjenesten transport til Storvik mandag fredag slik at det ble mulig å dagpendle med bussen fra Storvik til Glomfjord. Miljøterapeut har gjennomført videreutdanning «Barnevern i et minoritetsperspektiv», samt gjennomført kurs for å kunne gjennomføre SMART-kurs. Det er sammen med NAV gjennomført ett SMART-kurs i

20 NAV NAV har levert egen årsmelding for Folkehelse Oversiktsdokumentet over folkehelsa i Gildeskål ble ferdigstilt i januar Stillingen Folkehelse/frisklivskoordinator ble bemannet, og var i arbeid fra august. På bakgrunn av oversiktsdokumentet ble samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune utarbeidet. Avtalen et forpliktende og gjensidig samarbeid for å utvikle folkehelsearbeidet i kommunen, og der er gjort prioriteringer i samsvar med aktuelle kommuneplaner. Prioriterte satsingsområder i Gildeskål er helsefremmende barnehager og skoler, sosiale møteplasser, inkludering og integrering, frisklivssentral, og forankring av folkehelsearbeidet. I september ble også Folkehelseuka arrangert for første gang i Gildeskål. Folkehelse-/Frisklivskoordinator har deltatt på Folkehelsekonferanse, og representert Gildeskål kommune i Folkehelsenettverk i Salten og Nordland. Generelt om virksomheten De ansatte i Helse og Sosial inkludert Nav jobber for å gi samtlige brukere gode tjenester og bra service, noe som de gjør på en utmerket god måte. Både Nav og legekontoret fremhever det gode samarbeidet de har, som bidrar til å gi en god oppfølging av brukerne her i kommunen. Det ble i august ansatt Folkehelse-/Frisklivskoordinator. Dette en nyopprettet stilling, med formål å forankre folkehelsearbeid i kommunen. De ulike tjenestene i virksomheten har hatt fokus på tverrfaglig samarbeid, slik at brukerne får best kvalitet på de tjenestene de har bruk for. Sykefraværet ved Helse og sosial har vært lavt i Foruten vanlig sykdom, har det vært få sykemeldinger. Det har vært jobbet med å rekruttere en ny saksbehandler i vikariat ved barneverntjenesten i løpet av 2016, men det har vært få kvalifiserte søkere. Barnevernskonsulent sa opp sin stilling hos barneverntjenesten, og det ble lyst ut fast stilling hos barneverntjenesten på slutten av året. Det har vært få klager i virksomheten i Det er sendt to klager fra legekontoret til Fylkeslegen. Disse er det ikke kommet svar på. Nav har mottatt en klage på vedtak om sosiale tjenester

21 Årsmelding NAV Gildeskål kommune

22 Årsmelding for NAV (kommunal del) 2016 Hovedmål NAV s hovedmål er å gjøre veien inn i arbeidslivet bredest mulig, og veien ut trangest mulig. NAV skal hjelpe folk som har mistet jobben med å finne ny jobb, og de som trenger det, vil få veiledning, kurs eller arbeidspraksis. NAV skal gi mennesker muligheter til å leve i økonomisk trygghet, og til å forbedre egen livssituasjon slik at de selv kan ta ansvar for egen økonomi og eget liv. Sosiale tjenester omfatter i hovedsak tjenester og oppgaver regulert i lov om sosiale tjenester i NAV. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal videre bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal også bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Virksomheten består av følgende områder Lovpålagte kommunale tjenester i NAV: opplysning, råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, midlertidig bosted. Øvrige kommunale oppgaver som i tillegg utføres av NAV-kontoret: Startlån, bostøtte, tilpasning, etablering (Husbanken), frivillig forvaltning, støttekontakt, TT-kort, oppfølging tilknyttet deltakere i introduksjonsprogrammet, uttalelse skjenkebevillinger. Organisering NAV-leder* 100 % Veileder Veileder Veileder Veileder Veileder 100 % 100 % 100% 100 % 100 % *Stillingen deles 50/50 mellom kommune og stat (statlig ansatt) Det er 500 % stilling totalt ved kontoret, herav 250 % kommunale stillinger -22-

23 Mål for virksomheten Målet for virksomheten er å jobbe aktivt med å hjelpe brukerne over mot selvhjulpenhet gjennom arbeid eller andre ytelser. Vi har fortsatt å fokusere på innhold og vilkår i vedtak, samt å benytte riktige utbetalingskategorier i fagsystemet Visma Velferd, for å sikre god og nyttig rapportering. På den måten kan vi se hvor vi skal forbedre oss, og hvilke brukere som det bør jobbes ekstra mye med. I likhet med i 2015 har NAV også i 2016 fokusert på barnefamilier og barns rett til å være som andre barn uavhengig av foreldrenes dårlige økonomi. Vi har av den grunn prioritert utgifter til fritidsaktiviteter, klær, sko, konfirmasjoner, gaver og utgifter i forbindelse med jul. Resultat av driften i 2016 Totalt antall stønadsmottakere var 54, mot 67 i Det totale beløpet på utbetalt sosialstønad for 2016 er 2,12 mnok, mens det i 2015 var på 1,94 mnok. Det er i denne rapporten ikke tatt høyde for beløp som har kommet inn som refusjon i etterbetalte trygdeytelser. Sett i lys av økningen i antall flyktninger som har mottatt sosialstønad, ser vi at utbetalingene til øvrige stønadsmottakere har gått ned. I 2016 har 13 flyktninger mottatt sosialstønad, mot 5 i Den samlede utbetalingen til flyktninger kom på 0,52 mnok mot 0,12 mnok i NAV hadde i 2016 utbetaling på kr ,- i husleierestanser. Det ble utbetalt kr i sosiale lån, tilsvarende tall for 2015 var 0,14 mnok. NAV har vært restriktive med sosiale lån i I 2016 bidro NAV økonomisk med å etablere 3 brukere i andre kommuner, i form av livsopphold, møbler/innbo, husleie og depositumsgarantier. Ingen av dem har så langt flyttet tilbake til Gildeskål. Totalt er det utbetalt kr ,- til møbler/innbo. Det har i tillegg vært høye utgifter tilknyttet tannbehandling i 2016, samt lege/medisin/ulike behandlere. For øvrig øker satsene på sosialhjelpsstønad hvert år, slik at det av dette vil komme en naturlig økning i utbetalingene. -23-

24 Sosialstønadsutbetalinger Generelt om virksomheten Kontoret har hatt en nærværs% på 97,04 i 2016, noe vi er godt fornøyde med. Alle ansatte har jobbet godt med bidrag til arbeidsmiljøet ved kontoret. Kontoret har hatt en personalsamling på Kjerringøy i mai, med faglig og sosialt innhold. Her ble det blant annet jobbet med hvordan vi kan bli et «myndig og løsningsdyktig NAV-kontor». Vi hadde 1 medarbeider som sluttet ved kontoret i juli og vi det startet en ny ansatt i august. I forbindelse med dette har det vært brukt mye tid på opplæring. Alle ansatte ved kontoret har i 2016 deltatt på mange kompetansegivende kurs/opplæring jfr. kontorets kompetanseplan. Blant annet ble 3 ansatte sertifisert til å kjøre SMART-kurs, noe som innebærer synliggjøring av egne økonomiske disponeringer og å lære om effekten av forandring. Smart er en metode som er utviklet for NAV og attføringsbransjens medlemsbedrifter, med tanke på vinkling og respekt. Etter sertifiseringen ble det i 2016 kjørt 3 SMART-kurs for brukere på Inndyr. Ett av kursene var spesielt beregnet på flyktninger og ble kjørt sammen med flyktningetjenesten for alle intro-deltakere. Det ble i 2016 gjennomført egentilsyn ved kontoret, i regi av Fylkesmannen. Etter en kritisk gjennomgang av oss selv, konkluderte NAV-kontoret med lovbrudd på alle 3 områder av tilsynet (tilgjengelighet, tildeling og oppfølging). Fylkesmannen har avsluttet tilsynet og plan for retting av lovbrudd er utarbeidet, med frist for lukking av avvik innen For øvrig mottok kontoret 1 klage på vedtak om sosiale tjenester i Det har vært kjørt et prosjekt i samarbeid med GiV, som ble kalt «AKTIV», i perioden jan-mai Målet var å iverksette vilkår om aktivitet til sosialstønadsmottakere, primært under 30 år. Prosjektet ble knyttet opp mot 2 sosionomstudenter som var i praksis ved kontoret. Resultatet viste at det var -24-

25 2 deltakere i prosjektet i perioden. Til tross for få deltakere, er kontoret likevel fornøyd med at det ble kjørt, da vi kan dra nytte av disse erfaringene i videre arbeid. Innføring og implementering av elektronisk journalføring i Visma Velferd er gjennomført ved kontoret. Rydding og tilpasning av nærarkiv er foretatt. Kontoret har i tillegg inngått ny renholdsavtale, som innebærer reduserte utgifter for kontoret Det kjøres samarbeidsmøter med leger 2g/året, noe som er nyttig for begge parter og som gir grunnlag for tett samarbeid videre. Etter forslag fra NAV Gildeskål og NAV Arbeidslivssenter vedtok Gildeskål kommune å opprette en tilretteleggingsgruppe for ansatte i Gildeskål kommune. Kontoret er så langt godt fornøyd med hvordan denne gruppen fungerer og ser frem til å bidra til videreutvikling av sykefraværsoppfølgingen i kommunen. -25-

26 Årsmelding Oppvekst og kultur Gildeskål kommune

27 Årsmelding for Oppvekst og kultur 2016 Hovedmål Hovedmål for Oppvekst: Alle ansatte i skole, barnehage og SFO i Gildeskål skal legge til rette for at barna opplever trygghet, trivsel, tilhørighet, læring og utvikling i sin hverdag. Voksenopplæringen skal gi god språkopplæring, slik at språket fremmer integrering. Hovedmålet for kultur: Virksomheten skal legge til rette for at innbyggerne kan få varierte kulturopplevelser i et samspill mellom enkeltpersoner, lag, foreninger, bygder, profesjonelle aktører og kommunalt engasjement. Virksomheten består av følgende områder Barnehage, grunnskole voksenopplæring, bibliotek, kulturskole, fritidsklubb og kulturkontor. Viser til organisasjonskart i neste punkt. Organisering Oppvekst og kultur Kommunalsjef - 1 årsverk Sandhornøy skole og barnehage 10,22 årsverk Sørarnøy skole og barnehage 10,6 årsverk Storvik oppvekstsenter 6,3 årsverk Inndyr skole 20,48 årsverk + 1 lærling Inndyr barnehage 12,3 årsverk + 1 lærling Nygårdsjøen oppvekstsenter 13,92 årsverk Kulturkontor 1 årsverk Bibliotek 0,94 årsverk Kulturskolen 1,05 årsverk Pedagogisk konsulent - 0,6 årsverk Voksenopplæring 8,3 årsverk Tillitsvalgte 0,34 årsverk Fritidsklubb og hybelbygg 0,5 årsverk PPT -Kjøpt tjeneste Newton 0,4 årsverk 1-27-

28 Generelt om virksomheten: Kultur Kulturkontoret har 100 % stilling som kulturarbeider. Et av hovedmålene for 2016 har vært å komme i gang med driften av fritidsklubben. Denne er nå etablert og klubbmedarbeider er ansatt. Fritidsklubben på Inndyr er godt besøkt ca ungdommer i gjennomsnitt og har åpent en kveld i uka. Tilsyn med hybelhuset er også en del av samme stilling. Kulturmedarbeider sitter som fast medlem av Salten kultursamarbeids arbeidsutvalg. Utenom dette har kulturkontoret lagt til rette for: Rusfritt arrangement for ungdom 16. mai Basecamp for ungdom Ungdommens kulturmønstring i samarbeid med Meløy Fjelltrimmen Flere forestillinger for eldre via «Den kulturelle spaserstokk» Tellturer Aktivitet i Ungdomsrådet 3 møter er avviklet høst Tildeling av kulturmidler og kulturpris Besøk av elever og lærere til vennskapskommunen i Russland, der barne- og ungdomskoret Làhko Voices også deltok. Baku barnas kulturuke i samarbeid med skoler og barnehager Teaterforestilling «Kunsten å vekke døde fluer til live» Deltakelse på kulturnatta i forbindelse med Bodøs jubileum Utgivelse av Gildeskålboka i regi av boknemda. Teaterforestilling for barnehagene i kommunen. Den kulturelle skolesekken Biblioteket og bokbussen: I tidligere statistikker har tall fra hovedbiblioteket og bokbussen vært slått sammen var første året siden 1988, at vi var uten bokbuss i bibliotekdriften, og det vises på utlånsstatistikken. Det ble lånt ut enheter i 2016, en nedgang på ca fra året før. Antall besøk er også redusert totalt av samme grunn. Stikkprøvetellinger viser besøk for Utlån og besøk ved hovedbiblioteket har holdt seg stabilt. Biblioteket har registrert 333 aktive lånere. En stor andel av medietilveksten kommer fra Norsk kulturfond (49%) Dette er medier om blir tilført samlingen uten store kostnader

29 Aktiviteter/arrangementer: Vi har fortsatt samarbeidet med Nordlandsmuseet om foredragskvelder med lokale tema. Det har vært stort oppmøte hver gang. Strikkekaféer i samarbeid med Husflidslaget I sommer hadde vi utstilling av arbeidene som ble gjort under Barnas kulturuke. Litterær lunsj med bokpresentasjoner Forfatterbesøk av Britt Karin Larsen Presentasjon av ny Gildeskålbok Medarrangør av skriveverksted for barn/ungdom Verksted med storystarter for skoleelever Vi har fortsatt med samarbeidet i biblioteknettverk Salten. Her trekker vi veksler på forfatterturneer og bistår hverandre i bibliotekfaglige spørsmål. Felles prosjekt, Story starter, ble avsluttet som fellesprosjekt, men lever videre i hvert enkelt bibliotek. Vi mottok kr i støtte fra Nasjonalbiblioteket til Arenautvikling i Det ga oss mulighet til å kjøpe inn projektor, lydanlegg og stablestoler med mere. Vi er nå bedre rustet til å kjøre arrangementer i biblioteket. Kulturskole: Kulturskolen er fremdeles organisert under kommunalsjef, men kommunestyret vedtok i budsjett for 2017 midler til rektor i 20 % stilling. Vi håper at dette fører til økt kvalitet og et styrket kulturskoletilbud. Vi har dette året gitt tilbud til elever i kulturskolen, som får undervisning i dans, gitar og band og korpsinstrumenter. En av våre lærere i kulturskolen har hatt permisjon fra høsten 2015, og den som tiltrådte i vikariatet har hatt opplæring i instrumenter for korpsmusikk. Kulturkontoret har i samarbeid med kulturskolen og kulturavdelingen i Meløy arrangert Ungdommens kulturmønstring. Noen av deltakerne fra Gildeskål gikk videre helt til den nasjonale mønstringen i Trondheim. Oppsummering: Lag og foreninger gjør en stor innsats for barn og unge, samt tilrettelegger for fysisk aktivitet for flere befolkningsgrupper. Satsingsområder for 2017 bør være å få rektor på kulturskolen på plass, samt å etablere arenaer for å vise frem visuell kunst og andre kunstprosjekter. Vi ser også et behov for å få på plass flere tilbud til uorganisert ungdom. Enhet kultur har overholdt sine budsjettrammer og har et nettoresultat på 0,532 mnok

30 Barnehager: Kommunen som barnehageeier har plikt til å føre tilsyn med kommunens barnehager. Alle barnehagene i kommunen har fått ny kommunal godkjenning i Ledere i barnehagen har også etablert et fag nettverk i samarbeid med administrasjonen på kommunenivået. Det er bygd ny barnehage på Sørarnøy, og den ble tatt i bruk i løpet av desember måned. Barnehagen er et positivt løft for både barn og ansatte med tidsriktige lokaler og et areal som er tilpasset barnehagens aktiviteter. Satsningsområder barnehage: Satsingsområdene er språk og begrepsutvikling/ dokumentasjon og vurdering/ og helsefremmende aktiviteter. Noen av barnehagene har sin egen grønnsakhage og der har vi dyrket poteter, salat og gulrøtter. Det har vært på fokus på barns medvirkning, livsglede og sosial kompetanse. Barnehagene er opptatte av leken som verktøy for læring og sosial samhandling. Flere av barnehagene har barn med minoritetsbakgrunn, og er opptatte av integrering og språkutvikling for disse barna. Alle barnehager og skoler har samarbeid om ulike aktiviteter i barnas kulturuke. Barnehage/oppvekstsenter Antall avdelinger Antall plasser Inndyr barnehage 4 avdelinger 60 plasser Nygårdsjøen oppvekstsenter 2 avdelinger 26 plasser Sandhornøy skole og barnehage 1 avdeling 19 plasser Sørarnøy skole og barnehage 1 avdeling 24 plasser Storvik oppvekstsenter 1 avdeling 10 plasser Sum 127 plasser I budsjettet for 2016 hadde vi fokus på at vi skulle ha tilstrekkelig tilgang på barnehageplasser og god kvalitet i barnehagene, både lokaliteter og kompetanse blant ansatte. Rekruttering av ansatte med barnehagefaglig kompetanse har hatt stor fokus også i Vi ser at kommunen har store utfordringer med å rekruttere barnehagelærere med kompetanse, og i 2016 har vi hatt 2 dispensasjoner i forhold til utdanningskravet i stillinger som barnehagelærer og pedagogisk leder. Vi har derfor lagt til rette for en ansatt som via arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning er i gang med grunnutdanning som barnehagelærer. Inndyr barnehage har dette året hatt lærling. Flere av de ansatte har deltatt i en kursrekke som gir kompetanse i rammeplanen som styringsverktøy. Vi har også hatt veiledning av nytilsatte, og styrer i Inndyr barnehage har vært veileder for nyutdannede barnehagelærere i Meløy og Gildeskål

31 Grunnskoler Vi har følgende skoler med elevtall basert på GSI rapportering pr Skole/oppvekstsenter Trinn Antall elever Inndyr skole, trinn 109 elever Sørarnøy skole og barnehage trinn 26 elever Nygårdsjøen oppvekstsenter trinn 37 elever Sandhornøy skole og barnehage trinn 32 elever Storvik oppvekstsenter 1.-7.trinn 15 elever Sum 219 elever Voksenopplæringen Introduksjonsprogrammet 20 elever Voksenopplæringen grunnskole 11 elever Satsingsområder skole: Vurdering for læring: Alle skolene i kommunen deltar i nasjonal satsing sammen med 70 andre kommuner i løpet av Prosjektet avsluttes formelt i løpet av våren Fokus er å endre praksis i klasserommet slik at det kommer elevene til gode. Tidlig innsats: fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det har vært budsjettert ekstra styrking av voksentetthet i 2016 for å styrke grunnleggende ferdigheter i 1 4. kl. trinn. Vi ser av kartleggingsprøver at dette gir positive resultater, og det er gledelig at ressurser til videreføring av tidlig innsats er hensyntatt også i budsjettet for Realfagsatsing og med bruk av Newton: Skolene har vært på fellesturer i regi Newton og vårt eget rom /lærer har blitt brukt. Flere av skolene har deltatt i First Lego League. Nygårdsjøen oppvekstsenter har søkt midler og deltar i E- lector med fokus på realfag og samarbeid med lokalt næringsliv. Dette gir kompetanseheving til voksne og varierte undervisningsopplegg for elevene. Det er tilsatt lærer på Newton i 40 % stilling, og det er utviklet en ny modul i havbruk for barnehage og skole. Det er etablert et eget nettverk for Newton lærere i regionen vår. Ungdomstrinnet i utvikling - skolene er med i en nasjonal satsing på kompetanseheving spesielt for ungdomstrinnet. Det er bestemt at det skal være fokus på lesing og klasseledelse, fordi vi ser av resultatene på nasjonale prøver at lesing er nøkkelen for å oppnå bedre resultater for elevene. Alle skolene har en ressurslærer knyttet til dette, og skolene har felles utviklingstid ukentlig der det satses på kompetanseheving for de ansatte. RKK har tilsatt egen utviklingsleder som bistår skolene i dette arbeidet. Kompetanse: Kommunen fikk inn søknader fra 11 lærere som søkte etterutdanning jfr. statlig ordning Kompetanse for kvalitet, og vi fikk tildelt midler til etterutdanning av 6 lærere. I 2016 har vi mange lærere som søker om kompetanseheving. To av våre rektorer har fullført rektorutdanningen. Vi har fra høsten 2016 tilsatt to nye rektorer

32 Alle skolene har utarbeidet handlingsplaner for sosial kompetanse. Inndyr skole og Storvik Oppvekstsenter har via trivselsagenter satset på elevdeltakelse i dette arbeidet. Vi har fortsatt oppgraderingen av digitale hjelpemidler til skoler og barnehager, og det ble i 2016 vedtatt en IT plan med en plan for årlig rullering. Faglige resultater: Resultatene på nasjonale prøver i Gildeskål varierer, noen år ligger elevene under nasjonalt nivå og andre år likt med nasjonalt nivå. Viser derfor til skoleporten.no for alle resultatene. For å oppnå gode resultater kreves det gode forberedelser, god gjennomføring og god evaluering. Dette har ikke vært gjennomført ved alle skolene i 2016 i like stor grad. Vi har tillit til at satsingen på tidlig innsats fra 1-4 kl. trinn i grunnleggende ferdigheter skal føre til bedre resultater for 5. klassetrinn på sikt. Vi presenterer ikke noen eksamensresultater siden tallgrunnlaget er for lite. Vi ser likevel at våre elever ligger rundt landsgjennomsnittet, men noen ganger under og noen ganger over nasjonalt snitt. Vi ser at det er stort samsvar mellom standpunktskarakteren og de karakterene som elevene fikk til eksamen. Kommunen ligger over nasjonalt nivå på grunnskolepoeng. Kvalitetssikring av tjenesten: Det er utarbeidet plan for «Tidlig innsats Tilpasset opplæring. Det etterspørres fra kommunalsjef hvordan tidlig innsats kommer elevene til gode. Virksomhetsplan med satsingsområder evalueres årlig i samarbeid med ledelsen ved skolene. Det er utarbeidet trivselsplaner ved alle skolene med bakgrunn i tilsyn 2013 fra helse og miljøtilsynet Salten hvor fokus var elevenes psykososiale miljø. Kommunen har nå et tverrfaglig mobbeteam som kan bistå med råd til barnehager, skoler og foresatte i arbeidet mot mobbing. Oppvekst har i samarbeid med helse sertifisert ICDP instruktører som skal ha fokus på foreldrestøtte. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale med Meløy videregående skole og kommunene Meløy, Rødøy og Gildeskål med fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Det avholdes en årlig konferanse der fokus i år var psykisk helse hos elever i grunnskolen og videregående opplæring. Det avholdes jevnlige møter hver uke - med ledere i barnehage og skole der kvalitet og rutiner er tema. Ledermøtene har også hatt fokus på HMS arbeid med sikte på å redusere sykefravær. Alle skolene deltar i pulje 6 med fokus på statlig kompetanseheving av vurdering for læring. Ungdomstrinnet i utvikling er også et satsingsområde der kommunen deltar med sine skoler i samarbeid med kommunene i Indre Salten. Fra høsten 2016 deltar alle skoler med ungdomstrinn på den statlige satsingen på kvalitet i ungdomstrinnet

33 Kommunen har i skoleåret lærere med på etterutdanning jfr. statlig ordning, og 2 tar grunnutdanning som lærere med kommunale virkemidler. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med skolestruktur i kommunen. Dette arbeidet munnet ut et vedtak i kommunestyret 2016 der nåværende struktur ble opprettholdt. Det har vært stedlig tilsyn fra fylkesmannen på forsvarlig system kap i Opplæringslova og kapittel 5 i Opplæringslova spesialundervisning. Rapporten konkluderte med at vi har retningslinjer og myndighet jfr. lovkravet. Det har også vært tilsyn på inneklima og internsystemet i skoler og barnehager. Kommunen har bedt om veiledning fra et statlig veilederkorps for å få hjelp til å kvalitetssikre tjenesten vår innenfor skole. De har allerede hatt sitt første møte med skolelederne, og vil besøke alle skolene samt samarbeide med administrativt og politisk nivå i kommunen. De vil gi oss veiledning i 2,5 år. Spesialundervisning: Pr var det 27 elever (34 i 2015) som mottok spesialundervisning, flere av disse får sitt tilbud innenfor klassen. Tilsyn viser at skolene formelt gjør en god jobb i forhold til enkeltvedtak og oppfølgingen av disse. Kommunen kjøper tjeneste fra Meløy PPT, og er fornøyd med tjenesten vi mottar. Særskilt norskopplæring ( 2.8 i Opplæringslova): Kommunen har pr minoritetsspråklige elever fra flere nasjoner. De er aldersmessig fordelt over alle trinn. Noen har flyktningebakgrunn, mens andre er arbeidsinnvandrere. SFO Pr fikk 50 barn et tilbud om SFO. I oppvekstsentrene er det samhandling av ressurser mellom SFO og barnehage, spesielt i oppstart og avslutning av dagen. Voksenopplæringen: Voksenopplæringen har som oppgave: Å gi undervisning i norsk og samfunnsfag på introduksjonsprogrammet etter Introduksjonsloven. Å gi tilbud om undervisning i grunnskolen jfr. Opplæringsloven til alle som har en rettighet til dette. Elevtallet ligger på elever, og skolen gir opplæring i norsk og samfunnsfag til alle med rett etter introduksjonsloven. Det er også flere elever som er arbeidsinnvandrere eller bosatt på grunn av familiegjenforening. Det gis opplæring på flere nivå, og gode kunnskaper i norsk er en forutsetning for god integrering. Skolen har tatt i bruk flere rom, slik at de kan dele inn flere elever etter nivå

34 Oppsummering Oppvekst har overholdt sine budsjettrammer og har et nettoresultat på 1,644 mnok. Sykefravær: Enheten oppvekst kultur har i 2016 hatt et sykefravær på 7,4 % - det er en nedgang på 16.9 %. Det er positivt at langtidsfraværet går ned, og vi ser at fokus på tilrettelegging på enhetene fungerer. Alle ledere har hatt fokus på reduksjon av sykefravær og tilrettelegging av arbeidsoppgaver. Dette arbeidet vil fortsatt ha fokus i

35 Arkivsaknr: 2017/357 Arkivkode: Saksbehandler: Heidi C. Bakke Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Opprettelse av Omdømmepris, Frivillighetspris, Næringspris og Kulturstipend Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det opprettes en Omdømmepris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 2. Det opprettes en Frivillighetspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 3. Det opprettes en Næringspris. Prisen deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 4. Det opprettes et kulturstipend. Stipendet deles ut som beskrevet i vedlagte kriterier. 5. Omdømmeprisen, frivillighetsprisen og kulturstipendet belastes hovedansvar Næringsprisen belastes næringsfondet. 7. Første utdeling skjer i Vedlegg 1 Kriterier for Omdømmepris, Frivillighetspris, Næringspris og Kulturstipend -35-

36 Bakgrunn for saken: I kommunestyrets møte den 9. mars 2017 ble det fremmet en interpellasjon der det etterlyses oppmerksomhet til personer som yter noe ekstra for kommunen og kommunens innbyggere. Administrasjonen ble deretter bedt om å utarbeide en sak vedrørende dette. Vurdering: Anerkjennelse og priser for god innsats innenfor ulike områder er en stor motivasjon. De inspirerer også til nytenking og utvikling, og til å fortsette det gode arbeidet som gjøres rundt om i kommunen. Det er viktig å sette pris på både grupper og enkeltpersoner som utmerker seg i positiv forstand. Gjennom å opprette fire forskjellige kommunale anerkjennelser vil man nå bredt ut i befolkningen. En omdømmepris kan bidra til å spre positivitet og økt stolthet av vår kommune, og kan deles ut til noen som har bidratt til positiv omtale av kommunen eller vært et godt ansikt utad. En frivillighetspris vil kunne deles ut til en god nabo så vel som til en frivillig forening som bidrar til trivsel og en bedre hverdag for noen. Næringsprisen kan stimulere den generelle evne og vilje til nyskaping og utvikling av næringslivet i kommunen. Kulturstipendet kan være med å hjelpe unge talenter i gang, eller støtte allerede etablerte utøvere innenfor kultur og idrett. Prisene bør belastes henholdsvis kulturbudsjettet og Næringsfondet. Første utdeling bør finne sted i Skulle man likevel ønske å dele ut priser allerede i 2017, må man første året se bort fra de frister som er foreslått i kriteriene til de ulike prisene, og sette frister høsten

37 Gildeskål kommunes omdømmepris Prisen tildeles en eller flere personer som er/har vært gode ambassadører for kommunen og bidratt til kommunens gode omdømme. Vinneren utsees av formannskapet og prisen deles ut i vårens siste kommunestyremøte Prisen består av en gavesjekk på kr ,- et diplom og en gave laget av kunstner. Kostnaden belastes budsjett for HA5 Frivillighetspris Gildeskål kommunes frivillighetspris tildeles en initiativrik person, lag/forening eller en organisasjon som med sin frivillige innsats, ideer og pågangsmot har bedret trivsel og livskvalitet for andre, samt bidratt til et mer åpent, aktivt og trygt samfunn. Enkeltpersoner og lag/foreninger kan sende inn forslag på kandidater Det settes en forslagsfrist til 15. april og vinneren kåres i Levekårsutvalget. Prisen deles ut under den tradisjonelle julekonserten Frivillighetsprisen består av en gavesjekk på kr ,- et diplom og en kunstnerisk gjenstand. Kostnaden belastes budsjett for HA5 Næringspris Næringsprisen har til formål å stimulere den generelle evne og vilje til nyskaping og utvikling av næringslivet i kommunen. Næringsprisen kan tildeles bedrifter, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner fra arbeidsgiver så vel som fra arbeidstakersiden, som har gjort en innsats utover det vanlige i tråd med formålet med prisen. Det skal sendes inn forslag på kandidater til Gildeskål kommune. Prisen består av kr ,-, et diplom og en kunstnerisk gjenstand. Formannskapet utnevner en prisvinner, og prisen skal utdeles i kommunestyret på vårens siste møte i kommunestyret. Kostnaden belastes kommunens næringsfond. -37-

38 Kulturstipend Stipendet kan søkes av personer som i yrke eller fritid driver virksomhet innenfor kultur og/eller idrett. Den som søker kulturstipend skal foruten å gi opplysninger om seg selv, opplyse om hvordan stipendet er tenkt brukt. Kulturstipendet er på kr ,- Søknadsfristen for kulturstipendet er 15. april. Stipendet må tas i bruk innen 12 måneder etter tildelingen. Stipendiaten skal innen 4 uker etter at stipendet er brukt, gi en skriftlig rapport om hvordan stipendet er brukt. Levekårsutvalget avgjør hvem som skal få stipend og stipendet deles ut i vårens siste kommunestyremøte. Kostnaden belastes budsjett for HA5-38-

39 Arkivsaknr: 2016/86 Arkivkode: U60 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Bevillingsgebyr, skjenkebevilling for alkohol ved enkeltanledninger Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bevillingsgebyr, skjenkebevilling for alkohol, enkeltanledning: Minimum kr. 350 pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. 2. Alkoholpolitisk handlingsplan og betalingsregulativet endres tilsvarende. Vedlegg 1 Interpellasjon skjenkegebyr Bakgrunn for saken: Kommunestyret behandlet i sak 59/16 Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan. Forskrift om åpningstider for serveringssteder. Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i pkt. 3: «Bevillingsgebyrer: Faste salgsbevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 6-2. Faste skjenkebevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften

40 Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. Ambulerende bevilling: Maksimumssatsen i alkoholforskriften 6-2. Skjenkebevilling enkeltanledning: Minimum kr pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. Gebyrene innarbeides i betalingsregulativet.» Bakgrunnen for dette vedtaket var vurdert i saksframlegget til Kommunestyrets sak 59/16: «For skjenkebevilling for enkeltanledning er gebyret fastsatt til kr. 340 pr gang i Med hjemmel alkoholforskriften kapittel 6 økes denne til kr. 1000,- pr gang fra 2017, dette for å dekke de faktiske utgiftene kommunen har ved slike søknader. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for 2017, og kan endres senere. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. (Alkoholforskriften 6-2, annet avsnitt). Dette fastsettes i bevillingsvedtaket.» Alkoholforskriften 6-2, 3. ledd: «Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1570 for salg og kr 4900 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 350 pr. gang.» I alkoholpolitisk handlingsplan pkt 1.3 er bl.a. disse definisjonene: «Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. (Alkoholloven 1-4) Ambulerende skjenkebevilling; en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, der det selges alkohol. (Alkoholloven 4-5) Enkeltanledning: Skjenkebevilling kan gis for en enkelt bestemt anledning der det selges alkohol. (Alkoholloven 1-6 andre ledd)» Til kommunestyrets møte ble det fremmet en interpellasjon vedr. skjenkegebyr, se vedlegg. I denne interpellasjonen er det bl.a. hevdet at gebyret på minimum kr. 1000,- pr gang slår uheldig ut for lag og foreninger som arrangerer lokale tilstelninger, som pubkvelder og quiz arrangementer, i en slik grad at disse står i fare for å ikke bli arrangert. Vurdering: Som det fremgår av alkoholforskriften 6-2, 3. ledd er bevillingsgebyret pr. år minimum kr 4900 for skjenking. Kommunestyret kan likevel i særlige tilfelle bestemme at gebyret settes lavere. Når det gjelder skjenkegebyr for enkeltanledninger var det dette som ble gjort i kommunestyrets sak 59/16. Det er nå et politisk ønske om å sette gebyret for enkeltanledninger ytterligere ned. I 2016 hadde vi ca 40 ordinære bevillinger for enkeltanledninger, mot tidligere år der det har vært ca 30 pr. år. I 2016 var det budsjettert med kr i gebyrinntekt for faste -40-

41 bevillinger, enkeltanledninger og ambulerende bevillinger. Regnskapet for 2016 viste kr For 2017 er det budsjettert med kr Dersom dette gir økonomiske konsekvenser i budsjett 2017, vil rådmannen komme tilbake til det i tertialrapport 2. Konklusjon: Bevillingsgebyr, skjenkebevilling enkeltanledning reduseres til minimum kr. 350 pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. De øvrige punktene i Kommunestyrets vedtak i sak 59/16 beholdes. -41-

42 Gildeskål Ordfører Petter Jørgen Pedersen Servicekontoret Inndyr Interpellasjon Skjenkegebyr Da kommunestyret i desember vedtok budsjett for 2017, og alkoholpolitisk handlingsplan, besluttet vi å heve gebyret for Skjenkegebyret for enkeltanledninger til maks sats: Bevillingsgebyr Bevillingsgebyr fastsettes for ett kalenderår om gangen, jfr. alkoholforskriften kapittel 6. Gildeskål kommune benytter maksimumssatsen i alkoholforskriften 6-2 for ambulerende bevilling. For skjenkebevilling for enkeltanledning krever Gildeskål kommune minimum kr. 1000,- pr gang fra Beløpet kan endres i betalingsregulativet. Dette slår uheldig ut for lag og foreninger som arrangerer lokale tilstelninger, med begrensede inntekter, som pubkvelder og quiz arrangementer, i en slik grad at disse står i fare for ikke å bli arrangert. Lag og foreninger står selvsagt fritt til å søke fast bevilling, som vil komme noe rimeligere ut, og som kanskje var intensjonen når man hevet gebyret, men det skaper igjen problemer med å skaffe (over)kvalifiserte pubverter, som i utgangspunktet kan være vanskelig. Det er ikke krav om dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser om den ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning og ambulerende skjenkebevilling. Jeg sender inn denne interpellasjonen i god tid, med håp om at Ordføreren kan se på saken, og be kommunestyret realitetsbehandle gebyret i møte. Opsahl 1. mars 2016 Kenneth Norum, Gildeskål SV Kommunestyregr. Kenneth Norum Elinor Kristiansen tlf e-post: salingxo@gmail.com tlf

43 Arkivsaknr: 2017/314 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Valg av medlem til stiftelsen Salten museums råd Rådmannens forslag til vedtak: Som representant til stiftelsen Salten Museums råd for perioden velges: Som vararepresentant til samme råd velges: Bakgrunn for saken: I hht Politisk delegasjonsreglement vedtatt har Levekårsutvalget fått delegert valg av representant til stiftelsen Salten museums råd. Gildeskål kommune er en av kommunene som bidrar til drift av stiftelsen Salten Museum, og skal derfor velge en representant til rådet. -43-

44 Arkivsaknr: 2017/104 Arkivkode: Saksbehandler: Kari Meland Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Formannskapet Kommunestyret Trafikksikker kommune 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål kommune innarbeider og skriftlig gjør trafikksikkerhetsrutiner, slik at kommunen blir godkjent trafikksikker kommune innen utløpet av Vedlegg 1 Intensjonsavtale 2 Trafikksikker kommune, tidsramme 3 Trafikksikker kommune 2017, veileder Bakgrunn for saken: Arbeid med å bli trafikksikker kommune er et systematisk holdningsskapende arbeid i alle sektorer for et tryggere lokalmiljø, noe kommunen gjennom lover og forskrifter også er forpliktet til. Arbeidet setter fokus på holdninger til trafikksikkerhet, og vil bidra til å gi kommunen et godt omdømme, færre skader og fornøyde innbyggere. Kommunenes ansvar med trafikksikkerhetsarbeidet anses som avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Gjennom å være veieier, skoleeier, barnehageeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og ansvarlig for beboerens helse og trivsel, har kommunen en sentral rolle og et stort ansvar for å forebygge ulykker. Kommunen er invitert til å være med på et systematisk arbeid frem til godkjenning som «Trafikksikker kommune» av NTFU (Nordland Fylkeskommunes Trafikksikkerhetsutvalg) v/ Trygg Trafikk. -44-

45 Vurdering: «Trafikksikker kommune» er en godkjenningsordning, der godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerheten i alle tjenester som kommunen tilbyr. NTFU (Nordland Fylkeskommunes Trafikksikkerhetsutvalg) v/ Trygg Trafikk vil hjelpe kommunen med råd og veiledning fram mot godkjenning, og NFTU bidrar med i stimuleringsmidler til kommunen. Skoler og barnehager vil også motta stimuleringsmidler etter godkjenning. Gjennomføring og måten dette skal gjøres på fremgår av vedlagte veileder. Det fremgår her at trafikksikkerhetsarbeidet er direkte tilpasset de aktuelle gruppene. For kommunen er mye av dette er tiltak som skoler og barnehager allerede gjør. Det nye er måten det systematiseres på frem til godkjenning. For kommunen er det også viktig at nye grupper som kommunen samarbeider med på ulike nivå også kommer med, som f.eks lag og foreninger som ferdes i trafikken i forbindelse med sin aktivitet. Holdningsskapende arbeid blant voksne er viktig slik at de blir gode rollemodeller for den yngre generasjon. Gjennom å være med på denne godkjenningsordningen får kommunen støtte og veiledning i pålagt trafikksikkerhetsarbeid, og samtidig en kvalitetssikring av arbeidet. Rådmann anbefaler at kommunen jobber for å bli trafikksikker kommune innen utløpet av 2017 gjennom samarbeid med NTFU og Trygg Trafikk. Konklusjon: Rådmann anbefaler at kommunen jobber for å bli godkjent trafikksikker kommune innen utløpet av 2017 gjennom samarbeid med NTFU og Trygg Trafikk. -45-

46 Intensjonsavtale om arbeid for å oppnå status som «Trafikksikker kommune» Det er inngått følgende avtale mellom Nordland fylkeskommune v/ trafikksikringsutvalget (NFTU) i samarbeid med Trygg Trafikk og Gildeskål kommune Dato: ',. /i n' -'. f mm: ' i.. Trygg afikk Gi eskål ko une - - GXLDESKÅL KOMMUHB DIstrIktsleder adm n,._ RÅDMANNEN 8140 INNDYR V Glideskäl lt!) Nogålgmgl & flit kommune T rafikksikkerhe tsutvalget TRYGGTRAFIKK mms ** å? -46-

47 Trafikksikker kommune Tidsramme Samhandling kommune, Trygg Trafikk Kommune Februar, mars Mars, april Mai Juni, juli, August September Oktober Avtale og gjennomføre Workshop, Samla informasjon Godkjenning arbeidsmøter med oppvekstsektor, TT sendes Trygg rafikk sektorer og TT. for godkjenning, 3 Workshop med TT, kultur, uker før markering i helse, admin/hr, teknisk kommunen og plan Arbeidsperiode, der respektive sektorer innarbeider kriteriene og utarbeider nødvendig dokumentasjon, sendes kommunens sektorleder og deretter folkehelsekoordinator Arbeidsperiode, der respektive sektorer innarbeider kriteriene og utarbeider nødvendig dokumentasjon, sendes kommunens sektorleder og deretter FHkoordinator Arbeidsperiode, der respektive sektorer innarbeider kriteriene og utarbeider nødvendig dokumentasjon, sendes kommunens sektorleder og deretter FH-koordinator Skru opp skilt Arbeidsperiode, der respektive sektorer innarbeider kriteriene og utarbeider nødvendig dokumentasjon, sendes kommunens sektorleder og deretter FHkoordinator -47-

48 VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

49 KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 SKOLE S. 9 I N N H OL D 3 Trafikksikker kommune - systematisk arbeid for et tryggere lokalmiljø 5 Kriterier for kommunen 6 Kriterier for barnehagene 9 Kriterier for skolene 10 Kriterier for teknisk avdeling 10 Kriterier for planavdeling 11 Kriterier for kulturavdeling 11 Kriterier for kommunelegen 11 Kriterier for helsestasjonene 12 Fra avtale til godkjenning forslag til prosess 13 Godkjenning av Trafikksikker kommune 14 Utdrag fra aktuelle lover og forskrifter Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst bidra til å forebygge ulykker og redde liv. Mangeårig ordfører i Nord-Fron kommune, tidligere leder av KS og fylkespolitiker i Oppland, Gunnar Tore Stenseng

50 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE 3 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE - systematisk arbeid for et tryggere lokalmiljø Godt trafikksikkerhetsarbeid bidrar til å gi kommunen godt omdømme, færre skader og fornøyde innbyggere. Ved Stortingets behandling av NTP ble det besluttet et etappemål om å halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken til maksimalt 500 innen Arbeidet inngår i Regjeringens beslutning om at trafikksikkerhetsarbeidet skal baseres på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken Nullvisjonen. Trafikksikkerhetsarbeidet er avhengig av en bred og samlet innsats der flere sektorer er involvert for å forebygge og redusere trafikkulykker (jfr. St. meld. 16, ). Samferdselsdepartementet har pekt på kommunenes ansvar, der kommunalt trafikksikkerhetsarbeid anses som avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunen er en viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Som veieier, barnehage - og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transport tjenester og ansvarlig for beboernes helse og trivsel, har kommunen et stort ansvar for å forebygge ulykker. Gjennom lover og forskrifter har kommunen plikt til å arbeide systematisk med ulykkesforebyggende arbeid i alle sektorer. For å lykkes må alle kommunens etater involveres i arbeidet og den enkelte etatsleder ta sitt delansvar. Arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen. Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for en trafikksikker kommune. I løpet av perioden vil de fleste fylkeskommuner legge konseptet Trafikksikker kommune til grunn når kommunene stimuleres til å arbeide systematisk med trafikksikkerhet. Trafikksikker kommune bygger på en godkjenningsordning. Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men godkjenningen er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. På nettsiden finner du mer informasjon om kriteriene, flere gode eksempler, og de ulike lover og forskrifter som gjelder kommunens ansvar for trafikksikkerhet. -50-

51 4 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE 4 Denne veilederen er et nyttig og oversiktlig hjelpemiddel i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Rådmann Rolf Kåre Jensen, Bodø kommune

52 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE 5 VERKTØYHEFTE KRI TE RI E R FO R KO M M U N E N Kommunen har forankret ansvaret for tra kksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for tra kksikkerhet. Kommunen har innarbeidet tra kksikkerhet i H M S/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Tra kksikkerhet er et årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AM U). Kommunen har oppdatert oversikt over tra kkulykker og tra kkuhell (materiellskader) i kommunen. Tra kksikkerhet er en del av kommunens folkehelsearbeid. Kommunen har en tra kksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både tra kantrettede og fysiske tiltak. Kommunen har et godt system for å behandle søknader om skyss pga. særlig farlig skolevei. Kommunen har oppfylt kriteriene for den enkelte sektor. En kommune som ønsker å bli godkjent må ha oppfylt alle kriteriene. I tillegg må følgende kunne dokumenteres skriftlig: Skriftlig dokumentasjon fra rådmannen om at alle kriteriene er oppfylt Kommunens tra kksikkerhetsplan Retningslinjer for ansattes ferdsel i tra kken (i tjeneste) Rutiner for kjøp av transporttjenester Dokumentasjon fra barnehagene (se krav til dokumentasjon under barnehage side 6) Dokumentasjon fra skolene (se krav til dokumentasjon under skole side 9) Dokumentasjon fra teknisk avdeling (se krav til dokumentasjon i eget kapittel side 10) Dokumentasjon fra planavdelingen (se krav til dokumentasjon i eget kapittel side 10) Dokumentasjon fra kulturavdelingen (se krav til dokumentasjon i eget kapittel side 11) Dokumentasjon fra kommunelegen (se krav til dokumentasjon i eget kapittel side 11) Dokumentasjon fra helsestasjonene (se krav til dokumentasjon i eget kapittel side 11) All dokumentasjon (samlet) må være tilsendt elektronisk til Trygg Tra kks distriktsleder minimum tre uker før avtalt godkjenningsmøte (se rutiner for godkjenning side 13)

53 6 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE KRITERIER FOR BARNEHAGENE Trafikksikkerhet i barnehagen Barnehagens trafikkopplæring integreres som en del av omsorgs- og opplæringsarbeidet og nedfelles i barnehagens årsplan. Barnehagen stiller krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Barnehagens ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller kollektivtransport. Trafikkopplæringen i barnehagen Barna lærer trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om bruk av sansene sine i trafikken. Barna lærer om bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem Barnehagen har rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port. Disse gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Barnehagen påvirker foreldrene til å sikre barna på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et årlig tema på foreldremøter. For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlig bekreftelse fra styrer på at alle kriteriene er oppfylt Årsplan hvor trafikk er integrert Rutiner for turer til fots, med bil eller kollektivtransport Oversikt som viser at trafikk er et tema på foreldremøter Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens oppvekstsjef/barnehagesjef og kommunens koordinator for Trafikksikker kommune. -53-

54 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE 7 VERKTØYHEFTE 4 Kriteriene for Trafikksikker barnehage har vært nyttig for oss for å sjekke ut kvaliteten på vårt trafikksikkerhetsarbeid. Anne Gundersen, Styrer i Furunabben barnehage, Våler kommune (Landets første Trafikksikre barnehage)

55 8 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE 4 Anerkjennelsen vi fikk ved å bli godkjent som Trafikksikker skole har vært med på å bevisstgjøre skolens ledelse om betydningen av helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Rektor Astrid Aase Hodneland, Sunde skole, Stavanger kommune (landets første Trafikksikre skole)

56 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE 9 VERKTØYHEFTE K RI TE RI E R FO R SKO L E N E Tra kksikkerhet i skolen generelt Skolen gir, i samarbeid med FAU, anbefalinger til foresatte om sykling til skolen. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil og med kollektivtransport i skolens regi. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte. Tra kkopplæringen i skolen Skolen har integrert tra kkopplæring i lokal læreplan/ årsplan i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål. Samarbeid mellom skole og hjem Skolens læreplan for tra kk er årlig tema på foreldremøte. Foreldre blir involvert i skolens tra kksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlig bekreftelse fra rektor på at alle kriteriene er oppfylt Årsplan hvor tra kk er integrert Rutiner for turer til fots, med sykkel, bil og kollektivtransport Oversikt som viser at tra kk er et tema på foreldremøter Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens oppvekstsjef og kommunens koordinator for Tra kksikker kommune

57 10 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE KRI TE RI E R FO R TE K NI SK AVD E LI N G Kommunen har utarbeidet prioriteringsliste for fysiske tra kksikkerhetstiltak på kommunal vei. Kommunen har utarbeidet prioriteringsliste for tra kksikkerhetstiltak på fylkes- og riksvei. Kommunen har rutiner for å søke fylkeskommunale midler til fysiske tra kksikkerhetstiltak. Kommunen har rutiner for rydding av snø og fjerning av vegetasjon på skoleveien. Kommunen har rutiner for å kvalitetssikre tra kksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet i kommunen. Kommunen har utarbeidet rutiner for håndtering av innspill på tra kksikkerhetstiltak fra andre etater, organisasjoner og publikum. For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlig bekreftelse fra enhetsleder på at alle kriteriene er oppfylt Skriftlige rutiner for hvordan tra kksikkerheten ivaretas i forbindelse med kommunens drift og vedlikehold på vegnettet Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens sektorleder og kommunens koordinator for Tra kksikker kommune. KRI TE RI E R FO R P L AN AVD E LI N G E N Tra kksikkerhet skal vurderes og vektlegges for alle nye byggeområder ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel. Tra kksikkerhet skal vurderes og vektlegges ved behandling av reguleringsplaner. For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlige rutiner for hvordan tra kksikkerhet ivaretas i arbeidet med kommuneplanens arealdel og ved behandling av reguleringsplaner. Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens sektorleder og kommunens koordinator for Tra kksikker kommune

58 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE 11 KRITERIER FOR KULTURAVDELINGEN Kommunen stimulerer frivillige lag og foreninger til å innarbeide retningslinjer for sikker transport innenfor egen virksomhet. For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlig oversikt for hvordan kommunen skal påvirke lag og foreninger til å integrere trafikksikkerhet i virksomheten. Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens sektorleder og kommunens koordinator for Trafikksikker kommune. KRITERIER FOR KOMMUNELEGEN Kommunelegen er kjent med kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Kommunelegen medvirker til at kommunes fastleger har tilstrekkelig kjennskap til vegtrafikklovens 34 og hvordan denne kan anvendes for å redusere risiko for trafikkulykker. For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlig dokumentasjon på hvordan kommunelegen medvirker til at fastlegene får tilstrekkelig kjennskap til veitrafikklovens 34. Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens sektorleder og kommunens koordinator for Trafikksikker kommune. KRITERIER FOR HELSESTASJONENE Helsestasjonene har utarbeidet dokumentasjon for når og hvordan trafikksikkerhet integreres i møte med foreldre og barn. For å bli godkjent må følgende dokumentasjon foreligge elektronisk: Skriftlig oversikt over hvordan helsestasjonene integrerer trafikksikkerhet i sitt arbeide. Dokumentasjonen sendes elektronisk til kommunens sektorleder og kommunens koordinator for Trafikksikker kommune. -58-

59 12 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE FR A AVTALE TI L G O D K J E N N I N G forslag til prosess (i samarbeid med Trygg Trafikk) 1 (2.) Inngåelse av intensjonsavtale med ordfører/rådmann 2 (1.) Møte med kommunens ledergruppe 3 Kommunen utpeker en kontaktperson/ koordinator 4 Arbeidsmøter/ workshops. Separate møter med de ulike sektorer: Barnehage (styrer/pedagogisk leder) Skole (rektor/undervisningsinspektør) Helse (ledende helsesøster) Teknisk/Plan (enhetsleder) H R/administrasjon (enhetsleder) Kultur (enhetsleder) 2-4 timer 2-4 timer 1-2 timer 1 time 1 time 1 time 5 Arbeidsperiode hvor de respektive sektorer innarbeider kriteriene og utarbeider nødvendig dokumentasjon 6 Godkjenning

60 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE 13 VERKTØYHEFTE GOD K JE N N I N G AV TR AFI K K SI K KE R KO M M U N E Godkjenningen foretas av et team fra Trygg Tra kk. Godkjenningsteamet settes sammen av prosjektleder for Tra kksikker kommune i samarbeid med Trygg Tra kks distriktsleder og eventuell representant for fylkeskommunen. Før godkjenningen Når kommunen har oppfylt alle kriteriene og dokumentasjonen foreligger, avtaler kommunens koordinator og Trygg Tra kks distriktsleder den praktiske gjennomføringen av dagen for den formelle godkjenningen. Nødvendig dokumentasjon skal foreligge og være tilsendt Trygg Tra kk minimum tre uker før godkjenningsdagen. Dersom dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig utsettes godkjenningen. Gjennomføring av godkjenningsdag Det bør avsettes re timer til følgende møter: 1. Kommunens ledergruppe (etatsledere og rådmann). 2. Ansatte ved valgte etater/avdelinger minst tre avdelinger. 3. Ved dagens slutt skal godkjenningsteamet møte ledergruppen og de andre som er blitt intervjuet for en oppsummering i plenum. All tilbakemelding knyttes opp mot kriteriene i Tra kksikker kommune. Kommunenes ledelse får en skriftlig rapport etter besøket. Eventuelle avvik må lukkes innen tre måneder. Kategorier for tilbakemelding A. GODKJEN T Styrke : Smart måte å jobbe på, et eksempel for andre. Forbedring : Et område det er mulig å bli bedre på. B. BETI NGET GODKJEN NI NG Styrke : Smart måte å jobbe på, et eksempel for andre. Forbedring : Et område det er mulig å bli bedre på. Avvik : Mangel på oppfylte krav, korreksjon er nødvendig før endelig godkjenning. Godkjenningens varighet Godkjenning for tre år

61 14 TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VERKTØYHEFTE UTDRAG FRA AKTUELLE LOVER OG FORSKRIFTER: FOLKEHELSELOVEN 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunensfolkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Rådmannen er kommunens øverste leder og har ansvar for alle kommunalt ansatte. FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID I VIRKSOMHETER (Internkontrollforskriften) 1. Formål Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen arbeidsmiljø og sikkerhet forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Kap. 3 fagområder: «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder». Videre i kap. 3.6 Nærmiljø og samfunn: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNE- HAGER OG SKOLER M.V. Kapittel 2 og 3 I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal barnehager og skoler drives slik at skader og ulykker forebygges. I veiledere for internkontrollsystem er trafikk ofte ikke nevnt. Derfor må virksomhetsledere selv sørge for at trafikksikkerhet inngår som en naturlig del av HMS arbeidet i barnehager og skoler. 2-4 Ansvar og internkontroll 3-14 Sikkerhet og helsemessig beredskap LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET Inneholder kunnskapsmål om trafikk etter 4., 7. og 10 trinn Kompetansemål etter 4. trinn: Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kompetansemål etter 7. trinn: Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kompetansemål etter 10. trinn: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene. Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. -61-

62 EGNE NOTATER

63 V E R S JO N D E S IG N : O C T O B E R Ṅ O FOR MER INFORMASJON OG GODE EKSEMPLER: