Hovedutvalg for oppvekst

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg for oppvekst Bell skole Dato: Tidspunkt: 17:00 Faste medlemmer: Tanja Fuglem Jon Olav Trondset Trond Morset Tove Eidem Stokke Hans Christian Aasen Gro Anette Kirkhus Hågensen Lisbeth Lyngaas Borelly Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Møtet starter med omvisning og informasjon - Bell skole. Selbu Tanja Fuglem leder Kristin Størseth Dyrdal sekretær -1-

2 Saksliste Unntatt offentlighet PS 13/15 RS 5/15 RS 6/15 Referatsaker Muntlig orientering om lederstruktur i barnehagene og oppstart Kvellohaugen barnehage Veritasrapport - Samfunnsøkonomisk analyse - Kjør for livet 2014/33 RS 7/15 Halvårsrapport Kjør for livet - høst /33 PS 14/15 PS 15/15 Sak til drøfting - Selbu ungdomsskole - utredning om rehabilitering eller nybygg Årsmelding og regnskap 2014 Selbu Kommune HUOPP 2015/ /365 Utvalgssaksnr Innhold PS 12/15 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsaksnr -2-

3 PS12/15Godkjenningavprotokollframøte

4 PS13/15Referatsaker RS5/15Muntligorienteringomlederstrukturibarnehageneogoppstart Kvellohaugenbarnehage -4-

5 Oppsummering avsamfunnsøkonomiskanalyse utført av DNVGLfor KronprinsparetsFond,2014 Samfunnsøkonomiskanalyse Kjør for l i vet KJØRFORLIVET 4. juni

6 -6-

7 -7-

8 -8-

9 Hvorfor er dette viktig? Personer i alderen år utgjorde ved inngangen til 2012 litt i underkant av 20 prosent av befolkningen, mer nøyaktig personer. Av disse er: unge voksne i alderen år uten fullført videregående skole 4 % barn og unge i alderen 0 22 år barnevernsklienter under 30 år hverken sysselsatt eller i utdanning under 30 år arbeidsledige Helsemessigegevinster og forbedret livskvalitet Den sosiale kontakten deltakerne får gjennom prosjektet bidrar til økt personlig trygghet, og dermed økt psykologisk kapital. Personlig trygghet er viktig i form av at man har noen rundt seg som kan støtte en i ulike livsfaser. Den sosial kontakten strekker seg gjerne lenger enn selve perioden for deltakelse i tiltaket. Kontakt med andre påvirker også helsen generelt og den psykiske helsen spesielt. De som ikke har noen å snakke fortrolig med anses oftere å ha dårligere psykisk helse enn dem som har &) fortrolig; likeledes har de som har flere fortrolige, bedre helse enn dem som bare har &I fortrolig (Barstad, 1997). Videre har en økning i sosial kapital vært knyttet til helsemessige gevinster hos voksne, jf. (Campbell & C., 2002), (Cattell, 2001) og (James, et al., 2001). Det er derfor sannsynlig at det samme vil gjelde barn og ungdom, særlig med tanke på økt livskvalitet og reduksjon i nivåer av stress. Styrket sosiale nettverk og relasjoner, samt økt tillit og følelse av tilhørighet, vil kunne forbedre unges livskvalitet og redusere symptomer på negativt stress. Generalisert tillit og økt samfunnsengasjement Kjør for livet er en arena for å bygge sosial kapital gjennom sosial kontakt. Deltakelse i prosjektene gir ikke bare sosialt samvær, men også trening i aktiv medvirkning og beslutningstaking. Gjennom den sosiale kontakten vi har med andre, bygger vi opp sosial kapital som bidrar til at vi integreres i samfunnet og kan delta på viktige samfunnsarenaer (SSB,2007). Kjør for livet legger vekt på teamfølelsen som et viktig middel for å hjelpe unge ut av utenforskap. Tidligere forskere som Narayan og Cassidy (2001) og Morrow (2002) har beskrevet sosial kapital i form av tilhørighet, men dette elementet er ikke innlemmet i spesifikke teorier. Den underliggende antakelsen er at når unge mennesker føler de tilhører et lag eller en klubb, gjerne i form av en symbolsk tilknytning til stedet, øker sannsynligheten for å delta på andre arenaer hvor de møter nye venner, eksempelvis ved å bli en del av det lokale idrettslaget. Forskning blant voksne har vist at en økt sosial kapital fører til positive effekter i nærmiljøet (Schaefer- McDaniel, 2004). Det finns derfor grunn til å tro at tilsvarende effekter vil være tilfelle også ved økt sosial kapital hos barn og unge. Positive effekter i nærmiljøet kan for eksempel være bedre læremiljø i skolen, bedre familieforhold og tryggere nabolag. Kjør for livet jobber aktivt for trafikksikkerhet. Dødsfall ved trafikkulykker er et relativt stort problem blant individer som er eller har vært i barneverntiltak. (Kristofersen, 2009) Med tanke på at Kjør for Livet primært består av barnevernsklienter er det sannsynlig å tro at prosjektet vil bidra til å redusere antallet transportulykker blant unge menn. Kjør for livet er også rettet mot kriminalforebygging gjennom å gi ungdom som har falt ut, et innhold som kan bidra til å redusere sannsynligheten for kriminalitet og rusmisbruk (Rasmussen & Strøm, 2013). -9-

10 Kjør for livets bidrag til økt psykologisk- og sosial kapital antas å ha en positiv innvirkning på øvrig deltakelse i samfunnet. Barn og ungdom lærer å komme overens med andre, og respektere andres ideer og meninger. Gjennom denne deltakelsen, vil barna få økt oppmerksomhet rundt eksisterende samfunnsnormer og tar selv initiativ til å engasjere seg mer i det som skjer i omgivelsene deres. Forskningen viser også at ungdom som selv engasjerer seg i samfunnet oppmuntrer til økt samfunnsengasjement også fra øvrige deler av familien (Hart, 1992). Denne typen deltakelse i barndommen og ungdomsårene antas å ha viktige implikasjoner for samfunnet på kort og lang sikt. Videre kan samhandling i nettverk vedlikeholde tilliten vi har til dem vi kjenner, og den kan også bygge generalisert tillit, det vil si tillit til «folk flest» (Wollebæk & S.B. Segaard, 2011). Ifølge Putnam (2001), vil tillit og gjensidighet i våre sosiale nettverk føre til et tillitsfullt samfunn der innbyggerne ikke bare kjenner hverandre, men er aktivt involvert i hverandres liv og opprettholde tillitsfulle og nyttige relasjoner. Tidlige skolesluttere Analysen viser at omtrent 28 prosentpoeng flere fullfører videregående utdanning eller høyere utdanning gjennom livsløpet etter deltakelse i Kjør for livet, sammenlignet med referansegruppen. Fullføring av videregående opplæring er en stor fordel for videre arbeids- og utdanningskarriere. Studier viser at personer som har fullført videregående opplæring, oftere er sysselsatt, havner sjeldnere i fengsel og har lavere sannsynlighet for å havne på stønads- og trygdeordninger enn personer som ikke har fullført videregående. Sammenheng mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet 100 % 90 % 80 % 94% 70 % 80 % 50 % 40 % 30 % 41% 41% 51% 46% Ute av registre Utvandret Fodself verneplikt 20 % ''Ufor -.Arbeidsledig 10 % 0 % Utdanrung Jobb 5,<,0\e 2,(`e < ko 9e ek2ps e 2'.6 56 e For ytterligere spørsmål: Sverte Danielsen, DNV GL (tidl. Det Notske Veritas), (-+47) Solfrid Flateby, Kronprinsparets Fond, (-+17) Knut Ove BvIseth, Kjøl for livet, D 47)

11 KJØRFORLIVET KJØR FOR LIVET-KLUBB #12 SELBU RAPPORT FOR PERIODEN JUNI 2013 DESEMBER 2014 I. GENERELT 1.1 Bakgrunn KFL ble en realitet fordi det manglet et pedagogisk forankret tilbud til spenningssøkende ungdommer med interesse for motor og mekanikk. KFL skal gjennom et tilpasset fritidstilbud gi risikoutsatte ungdommer ulik type av mestringsfølelse og økt sosial kompetanse. Vi ønsker å være et godt lag for risikoutsatt ungdom som trenger startgass for å være i stand til å ta de riktige valgene i livet sitt. Kjør for livet skal skape en mestringsarena der økt stolthet og selvfølelse bidrar til bedre livskvalitet for ungdommene. Selbu kommune søkte i mars 2012 om midler fra Justisdepartementet, og satte høsten 2012 ned en arbeidsgruppe med lokale ildsjeler som skulle jobbe videre med å få etablert KFL i Selbu og Tydal. KFL ble deretter kontaktet. En svært positiv og engasjert fritidskonsulent fikk raskt fikk samlet administrativ og politisk ledelse i kommunen til et informasjonsmøte. Dette ble starten på en god etableringsprosess som endte med en avtale om etablering av KFL i Selbu. 1.2 Samarbeidsavtalen Den første samarbeidsavtalen mellom Kjør for livet og Selbu kommune ble signert , for 12 måneder fra oppstartdato Onsdag ble valgt som klubbkveld. En videreføring av avtalen med Kjør for livet ble behandlet i hovedutvalg oppvekst, hovedutvalg helse og sosial, formannskapet og kommunestyret. Avtalen ble videreført i juni 2014 etter vedtak i kommunestyret og underskrevet av rådmann Karsten Reitan i Selbu kommune, og daglig Edvard Halgunset i Kjør for livet. Avtalen ble gjort tidsubegrenset med tre måneders gjensidig oppsigelsesfrist. 2. KFL-TEAMET I SELBU 2.1 KFL-kontakten i kommunen Tove Storhaug, som er SLT-koordinator og fritidskonsulent i kommunen, har vært vår kontaktperson i perioden. Vi er veldig godt fornøyd med den jobben Tove gjør som KFL-kontakt i kommunen. rg.nr:

12 KJØRFORLIVET 2.2 Veilederteamet Teamet har bestått av teamsjef Haldor Kvello og teamveilederne Tor Krogstad og Roar Flønes. Alle tre har vært med siden oppstarten. To av veilederne skal være til stede på hver klubbkveld. Veilederne i Selbu har selv valgt at alle tre er til stede så fremt de har mulighet, og at lønnen disse kveldene deles på tre i stedet for to. Dette gir gode indikasjoner på at det er de riktige personene som driver KFL-klubben i Selbu. 2.3 Inntaksteamet Inntaksteamet i en kommune består av teamsjef, en person fra KFLs fagutvalg, og KFL-kontakten i kommunen. Kommunen kan ha med andre personer i inntaksteamet i tillegg hvis de ønsker det. Det er Kristin Børseth som har representert fagutvalget i inntaksteamet. Inntaksteamet velger ut deltakere til KFL-klubben, med bakgrunn i teamsammensetning og hvem som kan nyttiggjøre seg av et tilpasset fritidstilbud som KFL. Inntaksteamet vurderer til enhver tid om tiltaket er hensiktsmessig for den enkelte deltakeren og de andre ungdommene i klubben. 2.4 Deltakere Det er fem deltakere i hver KFL-klubb. 1klubber som har vært i drift en tid er det åpnet for at det kan være seks deltakere i klubben dersom inntaksteamet vurderer dette til å være aktuelt. Den sjette deltakeren kan også være en juniorveileder. En juniorveileder er en ungdom som har deltatt i KFL i en periode og som vurderes til at vedkommende kan bidra positivt inn i en ny gruppe, samtidig som ungdommen fortsatt har behov for tilhørighet til KFL-klubben. Slike juniorveiledere vil kunne delta som sjettemann i gruppa mot en kostnad på 50 % av en ordinær deltaker. KFL-kontakt Tove Storhaug og Kristin Børseth fra fagutvalget i KFL satte sammen gruppa før oppstart. Tove hadde skaffet til veie en liste med aktuelle deltakere fra teamledere og kontaktlærere fra Selbu ungdomsskole, og nødvendig bakgrunnsinformasjon om disse. Etter oppstarten har teamsjef Haldor Kvello blitt involvert i inntaksteamet. En deltaker ble erstattet ijanuar 2014., da det viste seg at han ikke hadde den nødvendige interessen for bil og mekking til å kunne nyttiggjøre seg tilbudet. Teamlederne på ungdomsskolen fikk da mulighet til å komme med forslag på kandidater. Den nye deltakeren hadde sin første klubbkveld I juni 2014 ble det byttet ut to deltakere i klubben. De nye deltakerne hadde sin første klubbkveld Deltakerne i KFL-klubb #12 Selbu er født i tidsrommet Lokale ambassadører Teamet rundt den lokale klubben kan ta initiativ til å skaffe lokale ambassadører til klubben. Dette er personer som vil fremstå som gode rollemodeller for ungdommene og klubben. Det er KFL sentralt som behandler slike henvendelser, som kanaliseres gjennom teamsjef. KFL-klubb #12 Selbu har så langt ingen egne lokale ambassadører. Orq.nr:.356 Eii II1.i.,

13 KJØRFORLIVET 3. AKTIVITET I KLUBBEN 3.1 Aktiviteter Klubben har valgt flere typer aktiviteter. Motocross vil være et av områdene som det skal jobbes mest med. Her har ungdommene både vært og kjørt aktivt på den lokale banen i Selbu, og restaurert en cross-sykkel klar til bruk. I tillegg har de bygget flere nye drift-triker, og jobbet med restaurering av en VW Boble. Det er også jobbet med bygging og restaurering av et cross-cart prosjekt. I september 2014 begynte de på et bilcrossprosjekt som ble ferdig omtrent til jul. Ungdommene har i stor grad selv fått være med å styre aktivitetene som har vært allsidige og innholdsrike. De har fått mulighet til å jobbe med egne små prosjekter, og de har fått være med og jobbe md varierte aktiviteter som innebærer både skruing og sveising. Det ble gjennomført en åpen dag i klubben. Her deltok KFL-kontakt Tove Storhaug og ordfører Inga Balstad sammen med to lokalpolitikere. Tove Storhaug deltok også denne dagen med servering og tilrettelegging. Her fikk de se de første ukers arbeid, og høre litt om planene for resten av vinteren. Det var en kort orientering om KFL, deretter informerte klubben om sine planer framover. Gjestene fikk et innblikk i hvordan en klubbkveld gjennomføres, og mulighet til å møte de involverte foreldrene og ungdommene. Vår kommunekontakt Tove Storhaug stilte med vaffelkakesteking, og flott servering. Av aktiviteter utenfor klubblokalet har det så langt vært bilcross på banen på Lånke, i tillegg til at klubben har deltatt på noen arrangementer. 1forbindelse med EM i Rallycross på Lånkebanen i juni 2013 og juni 2014 var klubben med som representanter for Kjør for livet under arrangementene. Klubben har også vært noen turer til Trondheim på gocartkjøring. Klubben har opprettet en lukket facebook-gruppe som benyttes blant annet til å formidle beskjeder fra teamsjef til deltakerne, samt å avtale skyss til og fra klubbkveldene. Ungdommene har vært gjennom nødvendig opplæring og lisensiering for bruk av de motorkjøretøyene de har benyttet så langt. 3.2 Lokaler Klubben leier lokaler av Krogstad Auto AS på Ausa. Klubben disponerer en egen del av lokalet hvor alt utstyr og verktøy står lagret. I forbindelse med klubbkvelder kan imidlertid større deler av lokalet tas i bruk. De har et eget pauserom som er innredet med bord, stoler, kaffemaskin og et rom med garderobeskap. Verkstedet har nødvendig utstyr som løftebukk og sveiseutstyr, og er godt egnet til formålet. 3.3 Utstyr Klubben har god tilgang tii verktøy og øvrig utstyr. Klubben har disponert flere kjøretøyer fra Kjør for livets sitt utstyrslager, og hatt service og vedlikehold av disse. F i -t Orq.nr: E rnall: 1.:. Woh:ildr 0-13-

14 -14-

15 KJØRFORLIVET 5.2 Skole Fagutvalget har et godt samarbeid med deltakernes kontaktlærere på skolen, både telefonisk og i møter. Det er gode tilbakemeldinger fra skolen. Se mer om dette under punkt Det ble gjennomført et møte med deltakerne sine kontaktlærere, KFL kontakt Tove Storhaug og KFL sitt fagutvalg Det lokale motorsportmiljøet Klubben har fått til et godt samarbeid med det lokale motormiljøet, og aktiviteten i Kjør for livetklubben har bidratt til økt rekruttering i den lokale motorklubben. KFL-klubben far bruke banen til den lokale crossklubben, og vil samarbeide med den lokale motorklubben framover ettersom miljøet har blitt aktivt igjen ette å ha vært i dvale lenge. Vi vil se på muligheten av å etablere et åpent tilbud i Kjør for livet i Selbu i tillegg til det ordinære klubbtilbudet. Formålet med dette tilbudet er å motvirke stigmatisering og gjøre det mulig for flere ungdommer å få ta del i Kjør for livet. Et slikt åpent tilbud vil også kunne virke positivt på rekrutteringen til den lokale motorsportklubben. 5.4 Andre KFL-klubber Alle trøndelagsklubbene i KFL har samarbeidet om praktisk trening på bilcross, og har hatt et arrangement med Drift-trike på Lånkebanen. Her ligger det et potensiale for administrasjonen i Kjør for livet til å samle fiere klubber om felles aktiviteter. KFL-klubben i Selbu har på eget initiativ fatt med seg andre klubber på gocartkjøring i Trondheim. 5.5 Andre lokale aktører Det er gjennomført et møte med MOT i Selbu for å se på muligheten av å samarbeide ved ungdomsarrangementer i kommunen. Fra MOT sentralt stilte Bjørg-Elin Moen. 1tillegg til teamsjef Haldor Kvello og KFL-kontakt Tove Storhaug deltok ordfører Inga Johanne Balstad som er lokal MOT-leder og MOT-koordinator Torbjørn Morset Størseth, som er inspektør ved Selbu ungdomsskole. Det ble besluttet at KFL skulle delta på MOTs mestringsreise. Under Mestringsreisen til MOT deltok ungdommene i Kjør for livet med en aktivitet ved Peder Morset Folkehøgskole, hvor andre ungdommer kunne fa kjøre drift-triker, som er bygd opp av deltakerne i KFL-klubben. Drift-trikene er ikke-motoriserte farkoster som brukes i nedoverbakker. Framdelen består av en BMX-sykkel og bakparten fra gokart. Dette var en populær aktivitet for ungdomsskole- og folkehøgskoleungdommene. På denne måten far ungdommene som deltar i KFL mulighet til å vise seg fram på en positiv måte i lokalmiljøet. KFL var profilert med banner på UKM Fylkesmønstring som ble arrangert i Selbu En av deltakerne i klubben deltok med gruppa Dråkmat i MGP junior høsten Han ønsket å ha KFL-jakken på også under finalen, men ble hindret av reglene i konkurransen. Dette viser imidlertid at deltakerne er stolte av å høre til i klubben. K ;*r 1..!,. -I Orq.nr: 45e, 0 E rii I... :! 11 s., f.nri bnnik nr,'..joricubv.pt -15-

16 -16-

17 KJØRFORLIVET 7.4 Forskning DNV GL (Det Norske Veritas) utarbeidet i april 2014 en samfunnsnytteanalyse for prosjektene som er tilknyttet Kronprinsparets Fond, Denne viser at det er samfunnsøkonomisk å etablere en Kjør for livet-klubb. I tillegg til en reell gevinst i kroner og øre, er det også mange positive faktorer som ikke er prissatt i analysen. Samfunnsnytteanalysen som gjelder Kjør for livet er vedlagt denne rapporten. Vista Analyse har foretatt en lignende analyse for prosjektene som er i porteføljen til Ferd Sosiale Entreprenører, med tilsvarende resultater. 7.5 Klubben i lokalmedia Synliggjøring av KFL og klubben i lokalmedia og ellers i lokalmiljøet, er med på å skape stolthet blant deltakerne over å tilhøre laget. Det har vært flere reportasjer om klubben i Selbyggen og Nea Radio. 7.6 Tilbakemeldinger KFL-kontakt Tove Storhaug ble tildelt prisen "Årets rollemodell" på vår samling for teamveiledere i november Tilbakemeldinger Disse tilbakemeldingene fikk vi fra foreldrene : Han har fått interesse for motor, mekking og cross. KFLhar vært med på å styrke sønnen min sin selvtillit - meget bra Han er svært stolt over å få være med i KFL,og bærer KFLklærne med stolthet. Han har hatt bedre oppmøte på skolen etter han startet i KFL. Både mor og sønn er svært godt fornøyd med veilederne - de er gode rollemodeller. Han har blitt en god lagspiller; de hadde en case på klubben der en av de andre deltakerne hadde brutt taushetsplikten og fortalt noe på skolen som de var enige om på klubben at det ikke skulle snakkes om utenfor klubben. De ryddet opp i dette på klubben uka etterpå, men han kunne verken si hva det gjaldt eller hver det gjaldt til mor - for da hadde han også brutt taushetsplikten! Han har kjøpt seg en crosser for konfirmasjonspengene og skal bli medlem motorsportklubben slik at han får kjøre løp. KFLer prioritert over alt annet. Min sønn har blitt svært glad i veilederne - mor sier de gjør en fenomenal god jobb med ungdommene Min sønn trenger gode mannlige rollemodeller i livet sitt - det har han nå! Dette er noe mor er svært takknemlig for Mor opplever en gutt som har blitt tryggere på seg selv og som opplever mestring. Dette gjenspeiles også i skolesituasjoner. Han starter ikke hver setning med; "dette forstår jeg ikke, " men han tørr å prøver, for så å be om hjelp dersom det er noe han ikke får til. Dette er stor forbedring. Han har funnet ut hva han ønsker å jobbe med - noe innenfor motor og mekking. Han er ikke helt sikker på at det blir bilmekaniker, da mye av jobben går ut på feilsøking og reparasjoner ved hjelp av 1KT. Mor opplever at klubben fungerer meget godt, det er rolig og harmonisk stemning på klubbkveldene. Hun er meget godt fornøyd med jobben som veilederne gjør Far er svært godt fornøyd med at kommunen viderefører KFL i Selbu K., I Orq.nr:0 E

18 -18-

19 Selbu kommune Arkivkode: 610 Arkivsaksnr: 2015/600-1 Saksbehandler: Geir Håvard Mebust Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 14/ Sak til drøfting - Selbu ungdomsskole - utredning om rehabilitering eller nybygg Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling -19-

20 Saksopplysninger Bakgrunn for saken er et vedtak i kommunestyret Vedtak: Selbu Ungdomsskole har en bygningsmasse med stort behov for oppgradering/rehabilitering. Sak om skolebyggets framtid legges fram for hovedutvalget i Her må det beregnes kostnaden ved å oppgradere bygget til dagens standard, og det må beregnes kostnaden ved å investere i nytt skolebygg. Kommunestyret ber om at resultatet av dette arbeidet må legges fram for kommunestyret i første halvår 2015, for å kunne innarbeide investeringen ved behandling av økonomiplan for Arbeidet er påstartet og det har vært befaring på Selbu ungdomsskole i forbindelse med forrige Hovedutvalgsmøte. Det har også vært befaring på skolebygg på Skjetlein videregående skole og Støren skole- og kultursenter, der førstnevnte er et rehabilitert bygg og det siste er et nybygg. Det sistnevnte bygget er et samarbeidsprosjekt mellom Midtre-Gauldal kommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune. På denne befaringen deltok rådmann, ordfører, rektor, sektorsjef, avdelingsleder bygg i tillegg til lederne for hovedutvalg oppvekst og samfunnsutvikling. Her er en oversikt over dagen situasjon og noen erfaringstall hentet fra STFK og arkitekter. Arealer Gymsal inkl garderober 365 m2 Svømmehall 320 m2 Undervisningsareal inkl admin og kontor 3522 m2 Sum 4206 m2 Grunnlagstall Antall elever 159 stk Antall lærere 26 stk Antall m2 pr elev, dagens situasjon 22,1 m2 Normtall, antall m2 pr elev m2 Størrelse dagens undervisningsareal (inkl admin og kontor) Beregnet størrelse undervisningsareal (inkl admin og kontor) ved nybygg Beregnet FDV kostnad pr m2 pr år (Holte Prosjekt 2010) 3522 m m2 918 kr -20-

21 Erfaringstall Pris pr m2 Lett rehabilitering (oppgradering overflater) 6.000, ,- Total rehabilitering , ,- Nybygg , ,- Alternativ 1: Lett rehabilitering med oppgradering av overflater Kostnadsoverslag: ,- (ved bruk av laveste sats) FDV-kostnader: ,- Alternativ 2: Total rehabilitering Kostnadsoverslag: ,- (ved bruk av laveste sats) FDV-kostnader: ,- Hvor omfattende skal en slik rehabilitering være? Skal dagens planløsning videreføres eller skal man rehabilitere med tanke på å få et skolebygg beregnet for fremtiden. Det eksisterer planer utarbeidet av arkitekt fra 2002 som kan vurderes eller det kan tenkes helt nytt. Skal rehabiliteringen inkludere andre virksomheter enn i dag siden den totale bygningsmassen er stor i forhold til normtall for areal pr. elev. Selbu ungdomsskole, kantine, amfi, voksenopplæring, bibliotek og kulturskole Alternativ 3: Nybygg Hvor stort skal et nybygg være? Skal man bygge et nytt skolebygg med fasiliteter beregnet for dagens standard og samtidig beregnet for fremtiden? Skal en ta hensyn til planer om økt bosetting? Hvor stor elevtallsøkning kan man forvente? Hva skal et slikt bygg inneholde? Selbu ungdomsskole Amfi eller større sal for kulturelle aktiviteter Kulturskole Bibliotek Voksenopplæring Alternativ 4: Nybygg sammen med Selbu vgs Kostnadsoverslag: ,- (Ved bruk av laveste sats og normtall for areal pr. elev ved nybygg) FDV-kostnader: ,- -21-

22 Skal en tenke helt nytt og undersøke muligheter for samlokalisering med Selbu videregående skole? Alternativ 5: Andre alternativ? Vurdering Det er i saken skissert ulike alternativ med kostnader knyttet til erfaringstall fra STFK og arkitekter. Det presiseres at det er brukt laveste kostnadssats som eksempel. Av oversikten ser man at pris pr. m2 varierer fra laveste til høyeste sum. Saken blir lagt frem uten innstilling slik at man kan foreta en drøfting i Hovedutvalget og for at skoleeier kan komme med synspunkter på i hvilken retning videre utredning skal foregå. Rådmannen vil ikke anbefale en lett rehabilitering da dette ikke vil være hensiktsmessig ut i fra å skape en skole for fremtiden. -22-

23 Selbu kommune Arkivkode: 210 Arkivsaksnr: 2015/365-4 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for oppvekst 15/ Årsmelding og regnskap 2014 Selbu Kommune HUOPP Vedlegg: Regnskap Selbu kommune 2014 Årsmelding 2014 Selbu kommune Rådmannens innstilling Selbu Kommunes årsmelding og regnskap for 2014 tas til orientering. -23-

24 Saksopplysninger I følge regnskapsforskriftens 10 skal årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Formannskapet skal fremme innstilling for Kommunestyret vedrørende årsregnskapet. Årsberetningen og årsregnskapet skal behandles i samme møte i kommunestyret. Årsberetningen utgjør første del av kommunens årsmelding. Årsmeldingen og tertialrapportene er rådmannens rapportering til politikerne. Ungdomsrådet og Råd for eldre og funksjonshemmede legger fram egne årsmeldinger som vedlegges behandlingen i Formannskap og Kommunestyre. -24-

25 REGNSKAP 2014 SELBU KOMMUNE -25-

26 Selbu kommune Regnskap

27 Selbu kommune Regnskap 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomisk oversikt drift side 5 Økonomisk oversikt investering side 6 Økonomisk oversikt balanse side 7 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet side 8 Regnskapsskjema 1B driftsregnskapet side 9 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet side 12 Regnskapsskjema 2B investeringsregnskapet side 13 Regnskap pr. gruppeansvar side 15 Detaljert balanse (m/underskrift) side 22 Noter: 1 Endring i arbeidskapital side 27 2 Pensjon side 28 3 Garantiansvar side 29 4 Fordringer/gjeld KF/IKS 27 side 30 5 Aksjer og andeler side 30 6 Bruk/avsetning fond side 31 7 Kapitalkonto side 32 8 Interkommunalt samarbeid 27 side 32 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital side Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper side Organisering av kommunen, org.kart side Vesentlige poster side Vesentlige transaksjoner side Avskrivbare anleggsmidler side Investeringsoversikt side Finansielle OM side Langsiktige obligasjoner side Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld side Spes. av endringer RP + regnskapsm. mer/mindreforbruk side Vesentlige forpliktelser inkl. leasing side Selvkostområder side Årsverk, 3 års utvikling lønn ledelse/revisjon side Betingede hendelser, forhold etter balansedagen side 42 Oversikt legat side

28 Selbu kommune Regnskap

29 Selbu kommune Regnskap 2014 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,42 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,50 Overføringer med krav til motytelse , , , ,75 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,00 Andre overføringer , , , ,09 Skatt på inntekt og formue , , , ,33 Eiendomsskatt , , , ,50 Andre direkte og indirekte skatter , , , ,00 Sum driftsinntekter , , , ,59 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,72 Sosiale utgifter , , , ,06 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,12 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,23 Overføringer , , , ,01 Avskrivninger (note 14 og 18) , , , ,00 Fordelte utgifter , , , ,00 Sum driftsutgifter , , , ,14 Brutto driftsresultat , , , ,55 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,26 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån , , , ,75 Sum eksterne finansinntekter , , , ,01 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,37 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Utlån , , , ,44 Sum eksterne finansutgifter , , , ,81 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,80 Motpost avskrivninger (note 14 og18) , , , ,00 Netto driftsresultat , , , ,35 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond (note 6) 0,00 0, , ,00 Bruk av bundne fond (note6) , , , ,88 Sum bruk av avsetninger , , , ,88 Overført til investeringsregnskapet ,97 0,00 0, ,72 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond (note 6) , , , ,60 Avsatt til bundne fond (note 6) , , , ,21 Sum avsetninger , , , ,53 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,75 0,00 0,00 0,

30 Selbu kommune Regnskap 2014 Økonomisk oversikt - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0, ,00 Andre salgsinntekter ,27 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse , ,00 0, ,50 Kompensasjon for merverdiavgift , ,00 0,00 0,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer ,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte 0,00 0,00 0, ,26 Sum inntekter , ,00 0, ,76 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon (note 15) , , , ,23 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer , ,00 0, ,48 Renteutgifter og omkostninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,71 Finanstransaksjoner Avdrag på lån ,07 0,00 0, ,93 Utlån , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til ubundne investeringsfond , ,00 0, ,03 Avsatt til bundne investeringsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,96 Finansieringsbehov , , , ,91 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,03 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0, ,00 Mottatte avdrag på utlån ,96 0,00 0, ,31 Overført fra driftsbudsjettet ,97 0, , ,72 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond 0,00 0,00 0, ,67 Bruk av ubundne investeringsfond (note 6) , ,00 0, ,20 Bruk av bundne investeringsfond 0,00 0,00 0, ,98 Sum finansiering , , , ,91 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,

31 Selbu kommune Regnskap 2014 Økonomiske oversikter - balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler , ,47 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,91 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Utlån , ,51 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler , ,05 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,59 Herav: Kortsiktige fordringer , ,03 Konserninterne kortsiktige fordringer 8.527, ,00 Premieavvik , ,79 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,77 SUM EIENDELER , ,06 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,08 Herav: Disposisjonsfond , ,73 Bundne driftsfond , ,75 Ubundne investeringsfond , ,85 Bundne investeringsfond , ,28 Regnskapsmessig mindreforbruk ,75 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,80 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , ,71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , ,04 Langsiktig gjeld , ,07 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,07 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,91 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,91 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,06 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,56 Herav: Ubrukte lånemidler , ,56 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , ,

32 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskapsskjema 1A - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

33 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskapsskjema 1B drift (alle tall i 1000 kr) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Ansvar: 10 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 10 RÅDMANN Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 120 SEKSJON ØKONOMI Grp. Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVICEAVDELING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 130 SERVICETORGET Grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN Grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE

34 Selbu kommune Regnskap 2014 Grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Grp. Ansvar: 28 PPT FOR SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 28 PPT FOR SELBU OG TYDAL Grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG 2 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG

35 Selbu kommune Regnskap 2014 Grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG 4 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG Grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKEN Grp. Ansvar: 40 ADMINISTRASJON Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 40 ADMINISTRASJON Grp. Ansvar: 41 NÆRINGSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 41 NÆRINGSAVDELING Grp. Ansvar: 42 LANDBRUKSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 42 LANDBRUKSAVDELING Grp. Ansvar: 43 KULTUR Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 43 KULTUR Grp. Ansvar: 44 DRIFTSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 44 DRIFTSAVDELING Grp. Ansvar: 45 BRANN- OG FEIERVESEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 45 BRANN- OG FEIERVESEN

36 Selbu kommune Regnskap 2014 Grp. Ansvar: 46 SEKSJON VANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 46 SEKSJON VANN Grp. Ansvar: 47 SEKSJON AVLØP Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 47 SEKSJON AVLØP Grp. Ansvar: 50 KIRKEN OG LIVSSYSNSORGANISASJONER Utgifter Sum grp. Ansvar: 50 KIRKEN OG LIVSSYSNSORGANISASJONER Grp. Ansvar: 60 ADMINISTRASJON Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 60 ADMINISTRASJON Grp. Ansvar: 61 STAB Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 61 STAB Grp. Ansvar: 62 NÆRING, LANDBRUK, KULTUR Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 62 NÆRING, LANDBRUK, KULTUR Grp. Ansvar: 63 PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 63 PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Grp. Ansvar: 64 BYGG OG EIENDOM Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 64 BYGG OG EIENDOM Grp. Ansvar: 81 AVSKRIVNINGER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 81 AVSKRIVNINGER

37 Selbu kommune Regnskap 2014 Grp. Ansvar: 82 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 82 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Grp. Ansvar: 83 MVA-KOMP. FRA INV.R. Inntekter Sum grp. Ansvar: 83 MVA-KOMP. FRA INV.R Grp. Ansvar: 85 FUNKSJONSFORDELING PREMIEFOND Utgifter Sum grp. Ansvar: 85 FUNKSJONSFORDELING PREMIEFOND T O T A L T (tall i hele 1000) Regnskapsskjema 2A - investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler , , , ,71 Utlån og forskutteringer , ,00 0, ,00 Kjøp av aksjer og andeler , , , ,00 Avdrag på lån ,07 0,00 0, ,93 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger , ,00 0, ,03 Årets finansieringsbehov , , , ,67 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,03 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,00 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , ,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner , ,00 0, ,81 Andre inntekter ,27 0,00 0, ,26 Sum ekstern finansiering , , , ,10 Overført fra driftsregnskapet ,97 0, , ,72 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , ,00 0, ,85 Sum finansiering , , , ,67 Udekket/udisponert 0,00 0,00 0,00 0,

38 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskapsskjema 2B - investering Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap IT-INVESTERINGER Investeringer år 2-4 i økonomiplanen INNBYGDA BARNEHAGE NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST ELDRESENTER MED. REHAB. - NY GARDEROBE BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA DRAGSTEN BOLIGFELT II KVELLORINGEN - OMLEGGING NY ADKOMSTVEG M/BRU MOSLET BOL.FE UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA REHAB. AVLØP NESTA-HÅRSTADBAKKEN OPPRUSTING KULSET BRU PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFEL INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOM KJØP AV EIENDOM FLATÅS GNR 064 BNR SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDER OMSORGSBOLIGER - BYGGING KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING OMBYGGING VASKERI MOTTAKSSILO FOR KALK, DRAGSJØ VANN MOHEIM KLOAKKPUMPESTASKJON OVERVIK RENSEANLEGG RENSEANLEGG INNBYGDA VANNLEDNING, KRYSSING NEA VED GJEL OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NEST HØYDEBASSENG, MEBONDEN UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØN HØYDEBASSENG FLORA OPPUSSING NESTARINGEN ADKOMSTVEG NÆRINGSOMRÅDET KVELL DIGITALISERING BYGDEBOKA SALG RØDBERGVEIEN VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING SELB OPPFØLGING VERNERUNDER VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM FORSYSTEM REGNSKAP FYSISK SPERRING GANGVEI OPPFØLGING AV VERNERUNDER Kjøp areal Kvellomyra SANERING AVLØP UGLEMSMMOENE NYTT RENSEANLEGG TØMRA Opprydding av landbruksdelen på Andelssa Infrastruktur Øystrand - Garberg Gang- og sykkelvei Molia Base Hjemmetjeneste INFRASTRUKTUR VANN OG AVLØP BOTNL SANITÆRANLEGG PÅ VIKAENGENE SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFR Brann- og ambulansesentral

39 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap SANSEHAGE VED SYKEHJEMMET SELBUSKOGEN SKISENTER SELBU FLERBRUKSHALL AS RØDBERGVEIEN RØDBERGVEIEN RØDBERGVEIEN HAUGARINGEN BRANN- OG AMBULANSESTASJON T O T A L T Regnskap pr. gruppeansvar (i hele 1000) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Grp. Ansvar: 1 SENTRALADMINISTRASJON Ansvar: 100 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 100 RÅDMANN Ansvar: 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Utgifter Inntekter Sum ansvar: 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Ansvar: 120 SEKSJON ØKONOMI Utgifter Inntekter Sum ansvar: 120 SEKSJON ØKONOMI Ansvar: 130 SERVICETORGET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 130 SERVICETORGET Ansvar: 170 SEKSJON PERSONAL Utgifter Inntekter Sum ansvar: 170 SEKSJON PERSONAL Ansvar: 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Ansvar: 180 FRIVILLIGSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 180 FRIVILLIGSENTRALEN Sum grp. Ansvar: 1 SENTRALADMINISTRASJON Grp. Ansvar: 2 OPPVEKST OG KULTUR Ansvar: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST Utgifter Inntekter Sum ansvar: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST

40 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Ansvar: 201 KONSULENT FRITID OG SLT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 201 KONSULENT FRITID OG SLT Ansvar: 202 SKOLESKYSS Utgifter Inntekter Sum ansvar: 202 SKOLESKYSS Ansvar: 203 FLYKTNINGETJENESTEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 203 FLYKTNINGETJENESTEN Ansvar: 210 KONSULENT GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 210 KONSULENT GRUNNSKOLE Ansvar: 211 DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 211 DRAGSTEN GRUNNSKOLETILBUD Ansvar: 212 SELBUSTRAND SKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 212 SELBUSTRAND SKOLE Ansvar: 214 BELL SKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 214 BELL SKOLE Ansvar: 215 ØVERBYGDA SKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 215 ØVERBYGDA SKOLE Ansvar: 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Ansvar: 240 SELBU FOLKEBIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum ansvar: 240 SELBU FOLKEBIBLIOTEK Ansvar: 270 KONSULENT BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 270 KONSULENT BARNEHAGER Ansvar: 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 271 DRAGSTEN BARNEHAGE

41 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Ansvar: 272 TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 272 TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGE Ansvar: 274 MEBONDEN BARNEHAGE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 274 MEBONDEN BARNEHAGE Ansvar: 277 VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAG Utgifter Inntekter Sum ansvar: 277 VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARN Ansvar: 280 PP-TJENESTEN SELBU Utgifter Inntekter Sum ansvar: 280 PP-TJENESTEN SELBU Ansvar: 290 SELBU KULTURSKOLE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 290 SELBU KULTURSKOLE Sum grp. Ansvar: 2 OPPVEKST OG KULTUR Grp. Ansvar: 3 HELSE OG SOSIAL Ansvar: 300 SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG S Utgifter Inntekter Sum ansvar: 300 SEKTORADMINISTRASJON HELSE Ansvar: 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Ansvar: 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 312 LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Ansvar: 314 MEDISINSK REHABILITERING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 314 MEDISINSK REHABILITERING Ansvar: 321 SOSIALTJENESTEN/NAV Utgifter Inntekter Sum ansvar: 321 SOSIALTJENESTEN/NAV Ansvar: 322 BARNEVERNTJENESTEN Utgifter Sum ansvar: 322 BARNEVERNTJENESTEN Ansvar: 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD

42 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Ansvar: 330 FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJ Utgifter Inntekter Sum ansvar: 330 FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEM Ansvar: 331 HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Utgifter Inntekter Sum ansvar: 331 HJEMMETJENESTEN - SONE Ansvar: 333 BOTILTAK B Utgifter Inntekter Sum ansvar: 333 BOTILTAK B Ansvar: 340 HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Utgifter Inntekter Sum ansvar: 340 HJEMMETJENESTEN - SONE Ansvar: 341 HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Utgifter Inntekter Sum ansvar: 341 HJEMMETJENESTEN - SONE Ansvar: 350 SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Utgifter Inntekter Sum ansvar: 350 SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Ansvar: 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Ansvar: ETG. SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Sum ansvar: ETG. SYKEHJEMMET Ansvar: 353 KJØKKENAVDELINGEN Utgifter Inntekter Sum ansvar: 353 KJØKKENAVDELINGEN Ansvar: 354 ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Sum ansvar: 354 ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMM Sum grp. Ansvar: 3 HELSE OG SOSIAL

43 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Grp. Ansvar: 4 BYGDAUTVIKLING Ansvar: 400 SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 400 SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Ansvar: 410 NÆRING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 410 NÆRING Ansvar: 420 LANDBRUK OG MILJØ Utgifter Inntekter Sum ansvar: 420 LANDBRUK OG MILJØ Ansvar: 425 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 425 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Ansvar: 430 KULTUR Utgifter Inntekter Sum ansvar: 430 KULTUR Ansvar: 440 TJENESTELEDER DRIFT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 440 TJENESTELEDER DRIFT Ansvar: 445 VEIER OG PLASSER/GATER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 445 VEIER OG PLASSER/GATER Ansvar: 446 BOLIGFORVALTNING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 446 BOLIGFORVALTNING Ansvar: 450 LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNS Utgifter Inntekter Sum ansvar: 450 LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BR Ansvar: 460 VANNFORSYNING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 460 VANNFORSYNING Ansvar: 470 AVLØP OG RENSING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 470 AVLØP OG RENSING Sum grp. Ansvar: 4 BYGDAUTVIKLING

44 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Grp. Ansvar: 5 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONE Ansvar: 501 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONE Utgifter Sum ansvar: 501 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJ Sum grp. Ansvar: 5 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISAS Grp. Ansvar: 6 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING Ansvar: 600 SEKTORSEF SAMFUNNSUTVIKLING (400) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 600 SEKTORSEF SAMFUNNSUTVIKLING Ansvar: 610 BRANN OG FEIERSESEN (450) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 610 BRANN OG FEIERSESEN (450) Ansvar: 611 PROSJEKTLEDELSE Utgifter Inntekter Sum ansvar: 611 PROSJEKTLEDELSE Ansvar: 620 NÆRING (410) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 620 NÆRING (410) Ansvar: 621 LANDBRUK (420) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 621 LANDBRUK (420) Ansvar: 622 KULTUR (430) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 622 KULTUR (430) Ansvar: 630 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 630 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING (425) Ansvar: 631 VEIER, PLASSER OG GATER (445) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 631 VEIER, PLASSER OG GATER (445) Ansvar: 632 SEKSJON VANN (460) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 632 SEKSJON VANN (460) Ansvar: 633 SEKSJON AVLØP (470) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 633 SEKSJON AVLØP (470)

45 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Ansvar: 640 BYGG (440) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 640 BYGG (440) Ansvar: 641 RENHOLD Utgifter Inntekter Sum ansvar: 641 RENHOLD Ansvar: 642 BOLIGFORVALTNING (446) Utgifter Inntekter Sum ansvar: 642 BOLIGFORVALTNING (446) Sum grp. Ansvar: 6 SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLIN Grp. Ansvar: 8 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Ansvar: 810 AVSKRIVNINGER Utgifter Inntekter Sum ansvar: 810 AVSKRIVNINGER Ansvar: 820 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Utgifter Inntekter Sum ansvar: 820 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING Ansvar: 830 MOMSKOMP. FRA INV.REGNSKAPET Inntekter Sum ansvar: 830 MOMSKOMP. FRA INV.REGNSKAPE Ansvar: 850 PENSJONER Utgifter Sum ansvar: 850 PENSJONER Sum grp. Ansvar: 8 SENTRAL ØKONOMIFORVALTNING T O T A L T

46 Selbu kommune Regnskap 2014 Detaljert balanse EIENDELER Regnskap 2014 Regnskap 2013 Anleggsmidler , ,47 Herav: Faste eiendommer og anlegg (note nr.14) , , BOLIGER , , SKOLER OG BARNEHAGER , , IDRETTSHALLER , , FORRETNINGSBYGG , , ADMINISTRASJONSBYGG , , ALDERSHJEM OG INSTITUSJONER , , KULTURBYGG , , TEKNISKE ANLEGG - VAR , , LEDNINGSNETT - VA , , VEGER , , PARKERINGSPLASSER, TRAFIKKLYS , , TOMTEGRUNN(NÆRING/BOLIGER) , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler (note nr.14) , , PERSON-VARE OG LASTEBILER 1,00 1, BRANNBILER , , MASKINER,VERKTØY,INVENTAR,UTS , , IT-UTSTYR,KONTORMASKINER , ,00 Utlån , , ANSVARLIG LÅN SELBU ENERGIVERK , , FORSKUTTERING SELBUSKOGEN SKI , , TRØNDERENERGI FONDSOBLIGASJ , , SOSIALLÅN FAKTURERT I KOMFAKT , , STARTLÅN , ,82 Konserninterne langsiktige fordringer 0,00 0,00 Aksjer og andeler (note nr.5) , , EGENKAPITALINNSKUDD KLP , , EGENKAPITALINNSKUDD REVISJON , , FOLKEBOKSAML OPPR ,00 12, AURSUND STUESJØ OPPR ,00 10, A/L GIMLE OPPR ,00 15, YRKESV HEMM IND A/S OPPR 500 5,00 5, VIKABJØRGVEGEN OPPR ,00 10, M-NORWAY TRAVEL MARKET (5000) 50,00 50, ASTI A/S ( ) , , SELBUSKOGEN SKISENTER (20.000) 200,00 200, SIFA A/S , , SELBU-TRYKK A/S , , KOMMUNEKRAFT A/S 1.000, , HAVERNESSET EIENDOM A/S , , SELBU ENERGIVERK A/S , , ÅRSØYA FRITIDSPARK AS , , INNHERRED RENOVASJON , , TRØNDERENERGI AS , , TYDAL SKISENTER AS , , SIVA SELBU EIENDOM A/S , , OI! TRØNDERSK MAT OG DRIKKE AS 5.000, , USMA KRAFT AS , , SELBU TOMTESELSKAP AS , ,00 Pensjonsmidler (note nr.2) , , KLP TOTALE PENSJONSMIDLER , , SPK TOTALE PENSJONSMIDLER , ,

47 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Omløpsmidler , ,59 Herav: Kortsiktige fordringer (note nr.1 og 4) , , SYKEREFUSJON , , FYLKESSKATTESJEFEN - MVA-KOMP , , FYLKESSKATTESJEFEN - MVA , , KOMM FAKT - BU KOMM.AVG, VANNM , , KOMM FAKT - BU PLAN OPPMÅLING , , KOMM FAKT - BU TILKOBLING ,00 0, KOMM FAKT - BU TILKNYTNING, FELL , , KOMM FAKT - BU EIENDOMSSKATT , , KOMM FAKT - OV BARNEHAGER , , KOMM FAKT - OV REFUSJONER , , KOMM FAKT - OV MUSIKKSKOLE , , KOMM FAKT - HS OPPHOLD, MAT , , KOMM FAKT - HUSLEIER , , KOMM FAKT - HALLEIE , , KOMM FAKT - SENTRALADM. DIV , , FORSKUDD LØNN , , NEGATIV NETTO LØNN , , LØNN TIL INNFORDRING ,44 0, DEPOSITUM NØKKEL NEA SMÅBÅTF 500,00 500, DIVERSE DEBITORER , ,70 Konserninterne kortsiktige fordringer 8.527, , KOMM FAKT OPPVEKST 1.750, , KOMM FAKT HUSLEIE 6.777, ,00 Premieavvik (note nr.2) , , AGA AV PREMIEAVVIK KLP , , KLP PREMIEAVVIK PENSJON , ,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , KASSE , , VEKSELPENGER BASSENG 0,00 500, SELBU SP B , , SELBU SP B STARTLÅN , , SELBU SP B BOLIGTILSK , , SELBU SP B MGP JR ,84 0, SELBU SP B NÆR FONDET , , SELBU SP B NASJ.PARK , , SELBU SP B SKATTETREKK , ,23 SUM EIENDELER , ,06 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,08 Herav: Disposisjonsfond (note nr.6) , , SELBU UNGDOMSRÅD , , UTEGRUPPE INNBYGDA BARNEHAGE , , TILSKUDD PARK PLASS , , TILSKUDD PRIVATE VEGER 500,00 500, DISPOSISJONSFOND , ,

48 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Bundne driftsfond (note nr.6) , , FOND UTSMYKKING KOMMUNALE BY 0, , UBRUKT STATSTILSK. FLYKTNINGER , , SAMARB.PROSJEKT SELBU/TYDAL , , SKARVAN/ROLTDALEN NASJONALPA , , UNGDOMSRÅDET (kioskslag 2014) ,00 0, KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKO , , FELLES HJELPETJ. SELBU/TYDAL , , "DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN" , , SKOLEUTVIKLING BELL SKOLE , , TRAFIKKSIKRING BELL SKOLE 4.716, , FOND UNGE MUSIKKTALENTER , , PROSJ MIDLER MUSIKKSKOLEN , , ASYL-KOSTNADER OPPVEKST , , "PEER GYNT" 0, , MÅLRETTET REKRUTTERING TIL KUL 0, , UNGDOMSTRINN I UTVIKLING/SKOLE , , OPPLÆRING (STIM.TILTAK) , , PSYKISK HELSEVERN , , RUSFOREBYGGENDE ARB. I SVANGE 9.300, , PAR-KURS HELSESTASJONEN , , GAVE FRA SØSKNENE RØNSBERG 450,02 0, INVENTAR BO-OG SERVICESENTER , , RUSFOREBYGGENDE ARBEID , , FRIVILLIGHETSSENTRALEN , , RUSPROSJEKTET - SAMHANDLINGS ,00 0, SYSTEMANSVARLIG PROFIL- OG VEL ,00 0, FOND KONFL.DEMP. TILTAK ROVVIL 3.000, , VILTFOND (FELLINGSAVGIFT) , , FOND KONSESJ.MIDLER TEV , , FOND PROSJEKT RV , , NÆRINGSFOND , , GAVE VEDLIKEHOLD ROLSETH GÅR 0, , RADIOBJELLEPROSJEKT , , DEN KULTURELLE SPASERSTOKK , , KULTURMINNE - TATERHUSET , , RDA-MILDER , , "INN PÅ TUNET" , , FRILUFTSTILTAK ,00 0, Oppdatering bygdebøker , , Digital formidling i Selbu bydemuseu ,00 0, TURLØYPEMERKING TRØNDELAG ,00 0, NEA-NIDELVA VANNOVERVÅKNING ,00 0, SKIFOND - GRETHE I NYKKELMO , , FOND VANNFORSYNING , , FOND KLOAKKER/RENSEANLEGG , , FOND RENOVASJON , , UBRUKTE MIDLER BOLIGTILSKUDD , , TAPSFOND STARTLÅN/ETABERLING , ,52 Ubundne investeringsfond (note nr.6) , , NÆRINGSFOND TIL KAP.FORMÅL , , KAP.FOND (LÅN TRØNDERENERGI)/u , ,85 Bundne investeringsfond (note nr.6) , , FOND VANNFORSYNING , , FOND VANNFORSYNING - GML. VAN , ,40 Regnskapsmessig mindreforbruk (note nr.19) ,75 0, REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBR ,75 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap 0,00 0,00 Udekket i inv.regnskap 0,00 0,00 Kapitalkonto (note nr.7) , , KAPITALKONTO , ,80 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (note nr.19) , , ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP DRI , ,71 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest (note nr.19) , , ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP INV , ,

49 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Langsiktig gjeld , ,07 Herav: Pensjonsforpliktelser (note nr.2) , , AGA AV NTO. PENSJ.FORPL. KLP , , AGA AV NTO. PENSJ.FORPL. SPK , , KLP TOTALE PENSJONSFORPLIKTEL , , SPK TOTALE PENSJONSFORPLIKTEL , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (note nr.18) , , HUSBANKEN MARIENBOR , , HUSBANKEN NESTANSR , , HUSBANKEN BOL.HAUGEN , , HUSBANKEN INNB.B.HAGE , , HUSBANKEN TØMRA BHA , , NKB SELBU SYKEHJEM 0, , HUSBANKEN NESTVED II , , HUSBANKEN MARIENB I , , HUSBANKEN MARIENB II , , HUSBANKEN NERVIK II , , HUSBANKEN NERVIK I , , HUSBANKEN ELDREBOLIG , , HUSBANKEN TRYGDEBOL , , HUSBANKEN HAVERNESS , , HUSBANKEN L B DRAGST 0, , NKB DIV INV , , NKB DIV INV , , NKB DIV INV , , NKB DIV INV , , NKB DIV INV , , NKB BELL NYE SKOLE , , NKB DIV INV , , NKB DIV INV , , KOMMUNALBANKEN (2010) , , KOMMUNALBANKEN LÅN , , KOMMUNALBANKEN LÅN , , KOMMUNALBANKEN LÅN NR , , KOMMUNALBANKEN ,00 0, KOMMUNALBANKEN ,00 0, HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN VID UTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN , , HUSBANKEN STARTLÅN ,00 0, KLP KOMMUNEKREDITT AS , , LEASINGAVTALER , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,

50 Selbu kommune Regnskap 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Kortsiktig gjeld , ,91 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (note nr.1 og 4) , , AGA AV FERIEPENGER , , AGA AV FERIEPENGER ,11 0, ANDRE KREDITORER , , ENDELIG LEVERANDØRGJELD , , SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT (AG , , FERIEPENGER ,66 0, FERIEPENGER , , DEPOSITUM MUSIKKSKOLEN 4.750, , DEPOSITUM MUSIKKVERKSTED , , PÅLØPTE,IKKE FORFALTE RENTER , , MINIMUMSAVDRAG ,00 0, Periodisering automatisk ,11 0, SKATTETREKK , , PÅLEGGSTREKK , ,00 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld 0,00 0,00 Premieavvik (note nr.2) , , AGA PREMIEAVVIK SPK , , SPK PREMIEAVVIK PENSJONER , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,06 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,56 Herav: Ubrukte lånemidler , , UBRUKTE LÅNEMIDLER , , HUSBANKLÅN TIL STARTLÅN , ,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti 0,00 0,00 Motkonto til memoriakontiene , , UBRUKTE LÅNEMIDLER , , UBR LÅNEMIDL TIL STARTLÅN , ,00 Stjørdal/Selbu 27.februar Karsten Reitan Rådmann

51 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 1 Endring i arbeidskapitalen Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,59 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) , ,00 0, ,50 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,61 Sum anskaffelse av midler , , , ,70 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) , , , ,14 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) , , , ,71 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner , , , ,74 Sum anvendelse av midler , , , ,59 Anskaffelse - anvendelse av midler , , , ,89 Endring i ubrukte lånemidler ,29 0,00 0, ,03 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 0,00 0,00 Endring i arbeidskapital , , , ,92 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger , , , ,84 Bruk av avsetninger , , , ,73 Til avsetning senere år 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger , , , ,89 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv , , , ,72 Interne utgifter mv , , , ,72 Netto interne overføringer 0, , ,00 0,00 Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2014 Regnskap 2013 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler , ,13 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0,00 0,00 Endring kortsiktige fordringer , ,63 Endring premieavvik , ,00 Endring aksjer og andeler 0,00 0,00 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) , ,76 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) , ,16 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) , ,92 *Avvik på kr ,- skyldes retting av ubrukte lånemidler

52 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 2 Pensjon Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader inkl. avregn. tidl.år Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) KLP Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) SPK Årets pensjonspremie til betaling KLP Årets pensjonspremie til betaling SPK Årets premieavvik Balanse (F 13-1 bokstav E) Brutto påløpt forpliktelse Herav KLP Herav SPK Pensjonsmidler Herav KLP Herav SPK Netto pensjonsforpliktelse Akkumulert premieavvik Amortisert av tidliger års avvik Årets premieavvik Akkumulert premieavvik Beregningsforutsetninger KLP Forventet avskastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) 4,65 % Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstav B) 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsregulering (F 13-5 bokstav C og D) 2,97 % Forutsetn. for fellesordn inger for turn-over (F 13-5 bokstav G) Uttak av AFP i 2014 (i %) under 20 år 20% år 15% 33 % år 10% 33 % år 7,5% 45 % år 5% * 65 års aldersgrense år 2% ** 70 års aldersgrense Over 55 år 0% Beregningsforutsetninger SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,35 % Diskonteringsrente 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,97 % Forventet G-regulering 2,97 % Frivillig avgang 3,00 % inntil 50år, 0% over AFP - uttak 50,00 % 28 Pensjonsposter Arbeidsgiveravgift -52-

53 Selbu kommune Regnskap 2014 Selbu kommune har valgt 15 års fordeling av inntekts- og utgiftsføring(også kalt amortisering) av premieavvik inntil år Kommunal- og regionaldepartementet har i 2011 gjort endring i 13 i regnskapsforskriften som gjør at amortiseringstiden for premieavvik kortes ned fra 15 til 10 år for avvik oppstått fra og med Gjelder regnskapsføring fra og med år Ny endring i 13 ble igjen vedtatt i Denne endringen innebærer at amortiseringstiden for premieavvik ytterligere kortes ned fra 10 til 7 år. Dette gjelder for avvik oppstått fra 2014 og senere. Spesifikasjon av estimatavvik: KLP SPK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Amortisert avvik i år Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Amortisert avvik i år Bruk av premiefond: Selbu kommune gjør bruk av premiefond hos KLP. For 2014 utgjorde dette beløpet kr ,80 inkl. arbeidsgiveravgift. Note 3 Garantiansvar Oppgave over kommunens garantiansvar pr Gitt overfor Garantiansvar Garantiforpl. utgår Innherred Renovasjon Sum

54 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 4 Fordringer og gjeld til KF og IKS-samarbeid 27 Tekst Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Stjørdal kommune Herav fordring på: Innherred Renivasjon IKS Herav fordring på: Selbu Næringsselskap KF Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til:tydal kommune Herav kortsiktig gjeld til:stjørdal kommune Herav kortsiktig gjeld til: Malvik kommune Herav kortsiktig gjeld til: Innherred Renovasjon Note 5 Aksjer og andeler Selskapets navn Eierandel i % Likn.verdi 2013 Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norg 3, Folkeboksamling 0, Aursund Stuesjø 0, Gimle BA 0, Norservice Eiendom as 0,0 5 5 Vikabjørgvegen 0, M-Norway Travek Marjet 0, Kommunekraft a/s 0, Havernesset eiendom a/s 4, Selbuskogen skisenter 14, Tydal skisenter 4, Asti a/s 4, Sifa a/s 44, Selbu-trykk a/s 100, Selbu energiverk a/s 100, Årsøya fritidspark as 26, Innherred renovasjon 4, TrønderEnergi as 1, Siva Selbu Eiendom as 33, Oi! Trøndersk mat og drikke 0, Usma Kraft AS 1, Selbu Tomteselskap AS (ny 2013) 20, SUM Endringer i 2014: KLP økning i egenkapitalinnskudd

55 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 6 Bruk og avsetning fond Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,09 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , ,88 Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet 0, ,67 Avsetning til bundne driftsfond , ,21 Beholdning pr , ,75 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,02 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,20 Avsetning til ubundne investeringsfond , ,03 Beholdning pr , ,85 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,26 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet 0, ,98 Avsetning til bundne investeringsfond 0,00 0,00 Beholdning pr , ,28 Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,13 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 0, ,00 Avsetning til disposisjonsfond , ,60 Beholdning pr , ,73 Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,50 Avsetninger , ,84 Bruk av avsetninger , ,73 Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,89 Beholdning pr , ,61 Spesifikasjon: Bruk av bundne driftsfond er hovedsakelig knyttet til næringsfondet, men avsetningene er konsesjonsavgift og regionale utviklingsmidler og selvkost. Bruk av ubundne investeringsfond og avsetninger er i hht. Budsjett. Bruk og avsetning til disposisjonsfond er begge i hht. Budsjett

56 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 7 Kapitalkonto DEBET KREDIT Saldo (kapital) ,80 Debetposter i året: Kreditposte r i åre t: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg 0,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Salg aksjer/andeler 0,00 Kjøp av aksjer/andeler 0,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler 0,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,25 Utlån - sosiale utlån ,00 Avdrag på utlån - andre utlån ,96 Utlån - andre utlån ,97 Avskrivning på utlån - sosiale utlån ,00 Avdrag på eksterne lån ,07 Avskrivning på utlån - andre utlån 0,00 Bruk av lånemidler ,29 Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK Endring pensjonsmidler SPK ,00 Endring pensjonsmidler KLP Endring pensjonsmidler KLP ,00 Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kurstap utenlandslån Endring pensjonsmidler andre selskap Urealisert kursgevinst utenl.lån Avsatt minimumsavdrag ,00 Balanse (kapital) , , ,84 Note 8 Interkommunalt samarbeid 27 Kommunalt Foretak I 2002 vedtok kommunestyret å opprette et kommunalt foretak, Selbu Næringsselskap KF. Foretaket ble opprettet med hjemmel i Kommunelovens kap. 11, og har følgende formål ( 2 i vedtektene): Foretakets formål er å oppføre, eie og forvalte grunn og lokaler for næringsutvikling i Selbu. Det er totalt investert 24,5 mill. i bygg og infrastruktur, finansiert med eksternt låneopptak. Bygg og anlegg ble i 2014 leid ut til Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS og Selbu Byggtre AS. Det er ingen gjeld eller fordringer av betydning mellom kommunen og Selbu Næringsselskap KF. Budsjett, økonomiplan og regnskap for foretaket legges fram for kommunestyret som egne saker

57 Selbu kommune Regnskap 2014 Interkommunalt samarbeid I 2000 ble Selbu kommune medlem i Innherred Renovasjon IKS, som utfører den kommunale renovasjonen. Den kommunale revisjon utføres av Revisjon Midt-Norge IKS. Selbu kommune gikk inn som medlem ved etableringen i Sekretæroppgaven for kontrollutvalget utføres av Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS. Selbu kommune gikk inn som medlem ved etableringen i Selbu kommune deltar sammen med 17 andre kommuner i en felles arbeidsgiverkontroll. Malvik kommune er vertskommune. Selbu og Tydal kommuner har hatt felles PPT frem til høsten Tydal avsluttet da samarbeidet og Selbu har nå egen PPT. Værnesregionen I 2003 inngikk kommunene Tydal, Selbu, Malvik, Stjørdal og Meråker en intensjonsavtale om interkommunalt samarbeid. Senere sluttet Frosta kommune seg til avtalen. I 2007 ble det opprettet et regionråd for de seks kommunene, og det ble opprettet en fast stilling som sekretær. Pr er følgende områder lagt inn under samarbeidet i Værnesregionen: Lønn/Regnskap/Fakturering (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal) Lønn i Selbu, regnskap, kommunal fakturering og innfordring i Stjørdal, fakturamottak og skanning i Tydal Barnevern (Stjørdal, Selbu, Frosta, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Skatteoppkrever (Stjørdal, Malvik, Selbu, Tydal, + Frosta fra høsten 12) Lokalisert på Malvik Legevakt og DMS (Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Innkjøp (Alle) Lokalisert på Stjørdal IKT (Stjørdal, Selbu, Frosta, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Forvaltningskontor (Stjørdal, Selbu, Meråker, Tydal) Lokalisert på Stjørdal Personvernombud (Stjørdal/Selbu/Frosta/Meråker/Tydal) 1 årsverk 1 ansatt. Lokalisert i Tydal Sekretariatet i VR Årsverk: 2 årsverk i løpet av Lokalisert på Stjørdal Driftsregnskapet 2014 viser at Selbu kommune kjøpte tjenester fra Værnesregionen for til sammen kr ,-. Note 9 Salg finansielle AM/avkastning innskutt kapital Ikke solgt finansielt anleggsmiddel i Selbu kommune i

58 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 10 Opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Videre skal likviditetsreserven avvikles. Kommunen har gjennomført disse endringene i 2008 og Det vises til note 18 for nærmere opplysninger. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Note 11 Organisering av kommunen, org.kart Organisering politisk Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ med 25 medlemmer. Blant kommunestyrets medlemmer velges et formannskap på 7 medlemmer. Blant disse velges ordfører og varaordfører. Kommunen har 3 hovedutvalg som innen sine fagområder innstiller i saker til formannskapet og kommunestyret og fatter vedtak i enkeltsaker. De tre utvalgene er: - hovedutvalg oppvekst - hovedutvalg helsevern og sosial omsorg - hovedutvalg bygdautvikling og teknisk drift Det faste utvalg for plansaker er lagt til formannskapet. Ut over dette er det andre utvalg, både lovbestemte og utvalg som kommunen selv oppretter. Medlemmer til utvalg og råd velges av kommunestyret. Organisering administrativ Selbu kommune er organisert i 3 sektorer og sentraladministrasjonen. Hver sektor ledes av en sektorsjef som rapporterer til rådmannen. De enkelte sektorene er delt i tjenesteområder, med hver sin leder. Totalt er det 19 tjenesteområder. Sentraladministrasjonen er delt i 3 seksjoner Gjeldende organisasjonskart per

59 Selbu kommune Regnskap 2014 Rådmann Sentraladministrasjon Støttefunksjoner - 3 seksjoner Sektor oppvekst 11 tjenesteområder Sektor helse og sosial 5 tjenesteområder Sektor samfunnsutvikling 3 tjenesteområder Note 12 Vesentlige poster Det har ikke vært vesentlige poster i 2014 i Selbu kommune. Note 13 Vesentlige transaksjoner Ingen vesentlig transaksjoner av betydning i 2014 Note 14 Avskrivbare anleggsmidler VARIGE DRIFTSMIDLER GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 Edb-utstyr, Anleggsmaskiner, Brannbiler,p-pl, Boliger,skoler, Forr.bygg, (Beløp i 1000 kr) kontormaskiner inventar og utstyr, tekn.anlegg (VAR) idrettshall kulturbygg, transpm. og ledningsnett sykehjem o l Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året 0 Anskaffelseskost pr Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Årets ordinære avskrivinger Akkumulerte ordinære avskrivinger pr Bokført verdi Avskrivingssatser 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 %

60 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 15 Investeringsoversikt 36 Budsjett- Regnskap Buds(end) Regnskap Regnskap Objekt Investering rammer IT-INVESTERINGER ØVERBYGDA SKOLE - VENTILASJONSANLEGG INNBYGDA BARNEHAGE NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST ELDRESENTER MED. REHAB. - NY GARDEROBE BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA VANN MEBUSTÅSEN DRAGSTEN BOLIGFELT II KVELLORINGEN - OMLEGGING NY ADKOMSTVEG M/BRU MOSLET BOL.FELT UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA REHAB. AVLØP NESTA-HÅRSTADBAKKENE OPPRUSTING KULSET BRU PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET SELBUHALLEN INVESTERINGER FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFELT INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET KJØP AV EIENDOM FLATÅS GNR 064 BNR SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE OMSORGSBOLIGER - BYGGING KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING UNGDOMSSKOLEN - AVFUKTINGSANLEGG TANKBIL BRANN OG BEREDSKAP OMBYGGING VASKERI MOTTAKSSILO FOR KALK, DRAGSJØ VANNBEH.ANLEGG MOHEIM KLOAKKPUMPESTASKJON OVERVIK RENSEANLEGG RENSEANLEGG INNBYGDA VANNLEDNING, KRYSSING NEA VED GJELBAKKEN OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA HÅRSTADBAKKENE 4125 HØYDEBASSENG, MEBONDEN UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES UTVIDELSE KOMMUNAL P-PLASS V/SELBU VG

61 Selbu kommune Regnskap 2014 Budsjett- Regnskap Buds(end) Regnskap Regnskap Objekt Investering rammer HØYDEBASSENG FLORA OPPUSSING NESTARINGEN ADKOMSTVEG NÆRINGSOMRÅDET KVELLO DIGITALISERING BYGDEBOKA SALG RØDBERGVEIEN VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING SELBU KIRKE OPPFØLGING VERNERUNDER VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM FORSYSTEM REGNSKAP FYSISK SPERRING GANGVEI OPPFØLGING AV VERNERUNDER Kjøp areal Kvellomyra SANERING AVLØP UGLEMSMMOENE Opprydding av landbruksdelen på - - Andelssagbruket Infrastruktur Øystrand - Garberg Gang- og sykkelvei Molia Base Hjemmetjeneste INFRASTRUKTUR VANN OG AVLØP BOTNLIA SANITÆRANLEGG PÅ VIKAENGENE SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Brann- og ambulansesentral SANSEHAGE VED SYKEHJEMMET VIKAENGENE - STATLIG SIKRING SELBUSKOGEN SKISENTER SELBU FLERBRUKSHALL AS RØDBERGVEIEN RØDBERGVEIEN RØDBERGVEIEN HAUGARINGEN BRANN- OG AMBULANSESTASJON T O T A L T Note 16 Finansielle OM Selbu kommune har ingen finansielle omløpsmidler pr Note 17 Langsiktige obligasjoner

62 Selbu kommune Regnskap 2014 Selbu kommune tegnet obligasjoner i Trønderenergi i Balanseverdi Markedsverdi (VPS) Utløpsdato (anskaff.kost) TrønderEnergi AS år («evig») For 2014 utgjør påløpte renteinntekter kr ,33,-. Disse er ikke inntektsført i regnskap for

63 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 18 Langsiktige lån og avdrag inkl. ekstern gjeld 2014 Herav fastherav flytende Fast r Flytende r 2013 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken ,3 2, Kommunalbanken ,13-3,75 2, HB - videre utlån , KLP , Leasing Kommunale foretak (KF) Selbu Næringsselskap KF - KLP , MINSTE TILLATTE AVDRAG (vekting) Forenklet metode: Sum årets avskrivninger *) x Lånegjeld pr. 1/1 i regnskapsåret Bokførte anleggsmidler kap pr. 1/1 i regnskapsåret **) = Kontrollgrense *) Brutto avskrivninger i balansen **) Bokførte anleggsmidler minus ikke avskrivbare eiendeler, for eksempel tomteområder Sum avskrivninger i året Sum bokført verdi anleggsmidler pr. 1/ Ikke avskrivbare eiendeler, for eksempel tomteområder Sum lånegjeld pr. 1/ Lån til utlån og forskuttering Sum lånegjeld pr. 1/ Minste tillatte avdrag i Betalte avdrag kun ord. avdrag driftsregnskap i Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr ,-. Minste tillatte avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør kr ,-. Kommunen har betalt nok avdrag

64 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 19 Spes. av endring RP + regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Følgende posteringer fra likv.reserven er ført mot prinsippendringer ( og ) i -08 og -09 År Utgift Inntekt Utbetalte feriepenger Feriepenger til landbrukskontoret ved overtakelse Påløpte renter Kompensasjon for mva Varebeholdning Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot likviditetsreserve (alle tall i hele tusen) Saldo konto kr ,71 Feriepenger landbrukskontoret Kompensasjon for mva Påløpte renter Ressurskrevende brukere Varebeholdning Saldo konto kr ,04 Feriepenger 1993 Det er regnskapsført mindreforbruk i driftsregnskapet for 2014 på kr ,75, Dette er også regnskapsført budsjettert avsetning til disposisjonsfond på kr ,-. Investeringsregnskapet har for 2014 ingen udekkede investeringer. Alle midler i investering, med unntak av bundne/øremerkede midler, er å betrakte som frie midler til finansiering. Dette gjelder lånemidler, årets salgsinntekter/tilskudd, bruk av ubundne investeringsfond og bruk av disposisjonsfond

65 Selbu kommune Regnskap 2014 Note 20 Vesentlige forpliktelser inkl. leasing Leasingkontrakter kjøretøy Anskaffelses kost Årlig driftsutgift Avtalen utløper Toyota Hiace kort, hvit VA-avløp Toyota Hiace kort, hvit VA-vann Toyota Hiace kort, hvit VA-vann Toyota Hiace kort, hvit VA-avløp Toyota Hiace kort, hvit Bygg Toyota Hiace kort, hvit Bygg Toyota Hilux X cab, lys grå Bygg, Veg, Grønt Toyota Hilux X cab, lys grå Plan- og oppm Toyota Hiace kort, hvit HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Urban Cruiser, rød HS Land Cruiser, lys grå HS Mercedes V1134x4 Brann Valtra T 131 Traktor Wentrac 3200AWD Redskapsbærer SUM HUSLEIAVTALER Utleier Årlig kostnad Utløpsdato Leie lokaler Øverbygda Barnehage Øverbygda IL Leie lokaler Toppen - Mebond barnehage AL Gimle inntil ny barnehage står ferdig. Leie lokaler NAV Selbu Sparebankbygg Vaktrom Vi Voksenopplæringa AL Gimle Leie gymsal og basseng Peder Morset folkehøgskole SUM Andre avtalepart Årlig kostnad Utløpsdato Samarbeidsavtale Selbu IL håndball Tillpasset fridtidstilbud Kjør for livet Undersøkelser Neavannområde NIVA Krisesentertilbud Krisesentret i Nord- Tr.lag

66 Note 21 Selvkostområder Selbu kommune Regnskap 2014 Kalkyle selvkost Vann og Avløp 2014 Vann Avløp Sum R-2014 B-2014 R-2014 B-2014 R-2014 B-2014 A, Direkte netto driftsutgifter B. Henførbare indirekte driftsutgifter C. Kalkulatoriske rentekostnader D. Kalkulatoriske avskrivninger E. Gebyrgrunnlag F. Gebyrinntekter G. Årets finansielle resultat (F-E) H. Resultatavsetning til selvkostfond I. Resultatdekning fra selvkostfond Årets finansielle dekningsgrad i % (F/E)* % 104 % 116 % 99 % Årets selvkostgrad i % (F/(E+H-I))* % 100 % 100 % 100 % FONDSUTVIKLING Vann Avløp Sum R-2014 B-2014 R-2014 B-2014 R-2014 B-2014 Inng. saldo selvkostfond 1/ Årets selvkostresultat Kalkulert renteavsetning Utg. balanse selvkostfond 31/ Avsetning fond 31/ Note 22 Årsverk, 3 års utvikling lønn ledelse/revisjon Ytelser til ledende personer Rådmann Ordfører Ordfører har 90 % i perioden Tekst Antall årsverk 323, ,1 Antall ansatte

67 Selbu kommune Regnskap 2014 Kommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlet godtgjøring til revisor i 2014 er kr ,-. Godtgjøringen omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget ivaretas av KonSek Midt-Trøndelag IKS. Samlet godtgjøring til KonSek i 2014 er kr ,-. Note 23 Betingede hendelser, forhold etter balansedagen Ingen hendelser etter balansedagen i Selbu kommune

68 Selbu kommune Regnskap 2014 Legat LEGATER HVEM BESTYRER LEGATET BEHOLD- NING PR NETTO INNTEKT SISTE ÅR UTBETALT TILLAGT BIDRAG M.V. GEBYR O.L. FORMUEN Pr Erik A. Eidems legat org.nr Ordfører, lensmann og 321 sogneprest , , ,00 847,00-756, ,20 2. Anders Eidems gravsted Ordfører, lensmann og sogneprest 5 140,08 107,82 107, ,90 3. Ole Skogans legat Org.nr Velferdslegatet Org.nr Lensmann, helse-og sosialsjef, leder hodeutv. for helsevern og sosial omsorg , , , , , ,05 Ordfører, lensmann og sogneprest , , , , , ,87 SUM , , , , , ,

69 Selbu kommune Årsmelding

70 -70-

71 INNHOLD 1 INNLEDNING Visjon og verdier Mål Kommunal tjenesteproduksjon Stedsutvikling og boligtilbud Næringsutvikling Oppvekstmiljø Kultur- og fritidstilbud Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Kommunikasjon Kommunestruktur/regionalt samarbeid Organisering Politiske utvalg Råd ÅRSBERETNING Resultatvurdering Endringstiltak Vesentlige budsjettavvik - drift Inntekter utgifter Vesentlige budsjettavvik - investering Oppsummering - økonomisituasjonen NØKKELTALL Befolkningsutvikling Driftsinntekter

72 2.6.3 Driftsutgifter Netto driftsutgifter pr sektor Dekningsgrader Driftsresultat Investeringer Langsiktig gjeld Renter og avdrag Likviditet Soliditet Fond Etikk Diskriminering Likestilling Folkevalgte: Ansatte: INVESTERINGSREGNSKAPET Investeringer Finansiering Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: DRIFTSREGNSKAPET SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Tilleggsbevilgninger Konsesjonskraftsinntekter Konsesjonsavgifter Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd Utbytte fra aksjeselskaper

73 5.7 Pensjonsutgifter Renter og avdrag Forvaltning av gjeldsportefølje SENTRALADMINISTRASJONEN Organisering Regnskapstall pr Rådmannens stab Status/hendelser i Seksjon økonomi Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Servicetorget Bemanning: Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Enhetens økonomiske resultat Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger Kontroll av tobakkskadeloven Seksjon personal Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Frivilligsentralen Status/hendelser i Oppfølging politiske vedtak OPPVEKST

74 7.1 Organisering Regnskapstall pr Nøkkeltall Grunnskolen SFO Barnehagene Kulturskolen Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Voksenopplæringa Folkebiblioteket Konsulent fritid og SLT Sektorsjefens stab PPT Nearegionen Værnesregionen Tydal Enhetens økonomiske resultat Selbu folkebibliotek Spesielle hendelser Enhetens økonomiske resultat Annet Fritid/SLT Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Kulturskolen Status/hendelser i

75 7.7.2 Enhetens økonomiske resultat Tekniske hjelpemidler og andre rammevikår: Øverbygda skole Beskrivelse av virksomheten: Enhetens økonomiske resultat Status/hendelser i Bell skole Enhetens økonomiske resultat Styringsverktøy og satsningsområde Læringsmiljø, LP modellen IKT Elevundersøkelsen Selbustrand skole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Veien videre Selbu Ungdomsskole Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Mebonden barnehage Barn og ansatte Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Tømra og Innbygda barnehage Barn og ansatte

76 Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Sykefravær Administrasjon og ledelse: Veien videre Vikvarvet/Øverbygda barnehager Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Sykefravær Veien videre Dragsten barnehage Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Samarbeid med andre instanser Satsing framover Oppfølging av politiske vedtak HELSE OG SOSIAL Organisering sektor helse og sosial : Spesielle hendelser Regnskapstall pr Sektorsjef Helse- og sosial Enhetens økonomiske resultat Hjemmetjenesten Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Hjemmetjenesten

77 8.6.1 Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Institusjon/Sykehjemmet Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Ansvar 311 Helsestasjonen Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Ansvar 314 Medisinsk rehabiliteringsavdeling Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Ansvar 353 kjøkken Enhetens økonomiske resultat NAV Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Annet Oppfølging av politiske vedtak SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING Organisering Regnskapstall pr : Sektorsjef Samfunnsutvikling Enhetens økonomiske resultat Brann og feiervesen Bygg og eiendom Status/hendelser i Enhetens økonomiske resultat Plan og kommunalteknikk

78 9.5.1 Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Kommunale veger og plasser - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 632 og Enhetens økonomiske resultat Oppfølging av politiske vedtak KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER Regnskapstall pr

79 1 INNLEDNING I kommuneplanens samfunnsdel er Selbu kommunes visjon, verdiplattform og strategiske satsingsområder vedtatt. Kommunestyret har satt mål og strategier for 8 ulike satsingsområder. Disse skal være styrende for kommunens virksomhet i alle ledd. 1.1 Visjon og verdier Visjonen gir uttrykk for at vi gjennom å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling vil kultivere og dyrke fram rosa Selbu, slik at folk velger seg bygda og ønsker å bygge en framtid her. I Selbu kommune skal vi gjennom samspill ha fornøyde innbyggere og stolte ansatte ved å legge til grunn våre verdier. 1.2 Mål Kommunal tjenesteproduksjon Kommunen skal, innenfor de ressurser en rår over, ha servicetilbud som til enhver tid møter innbyggernes og næringslivets behov. For å styrke dette er Selbu Tomteselskap AS etablert. Eiere av selskapet er Selbu kommune, Selbu Energiverk og Selbu Sparebank. Selskapet skal bl.a. bistå utbyggere, erverve arealer samt overdra disse til tomtekjøpere Stedsutvikling og boligtilbud Kommunesenteret og grendesamfunn skal ha lokale særpreg og estetiske kvaliteter for å skape gode møteplasser for innbyggerne og besøkende. Det skal til enhver tid være et godt og variert boligtilbud som er i samsvar med innbyggernes og tilflytternes ønsker Næringsutvikling Eksisterende bedrifter, landbruksnæringene og nyetableringer skal gis muligheter for videreutvikling Oppvekstmiljø Barnehage- og skolemiljøet skal ha trygge og gode oppvekstmiljø for barn og ungdom med høge utviklings- og læringsmål Kultur- og fritidstilbud Kommunen skal legge til rette for et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet

80 1.2.6 Livskvalitet og tilbud innen helse/sosial Alle aldersgrupper skal ha et godt helse- og velferdstilbud i gode nærmiljø. Likeså at det etablerers boligtilbud ut fra brukernes ønsker Kommunikasjon Offentlige veitilbud skal være trygg og sikker for alle trafikanter. Hovedvegnettet skal ha en standard som er tilpasset trafikkbehovet. Alle innbyggerne skal ha tilgang til elektronisk nettverk som videreutvikles i tråd med teknologisk utvikling Kommunestruktur/regionalt samarbeid Selbu kommune skal bestå som egen kommune. Kommunen skal bidra til økt verdiskaping og bosetting i Trøndelagsregionen. Årsmeldingen er sammen med tertialrapportene rådmannens tilbakemelding til kommunestyret for året I tillegg er årsmeldingen et svært viktig grunnlag for videre rullering av økonomiplan og andre planer. Selv om den gir en detaljert sektorvis gjennomgang er det viktig å ha kommunens overordnede mål som et bakteppe. Som del av årsmeldingen legges det fram en årsberetning. Denne skal tilfredsstille kravene i regnskapsforskriftens 10. Regnskapet for 2014 legges fram og behandles samtidig med årsmeldingen. 1.3 Organisering Politiske utvalg Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og består av 25 medlemmer. Valg av nytt kommunestyre for 4 år ble gjennomført høsten Dagens kommunestyre er sammensatt slik: Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 12 medlemmer Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre 6 medlemmer Høyre 4 medlemmer Fremskrittspartiet 3 medlemmer Ordfører/varaordfører Ordfører er Inga Balstad (AP) og varaordfører er Per Røsseth (felleslista SP/Krf/V) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som er valgt blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Jon Bakken, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Ingeborg Sandvik, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Johan Marius Bye Setsaas, Fremskrittspartiet Nils Even Fuglem, Høyre

81 Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er opprettet 3 hovedutvalg. Dette er: Hovedutvalg for oppvekst, leder Tanja Fuglem, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hovedutvalg for helsevern- og sosial omsorg, leder Kolbjørn Uthus, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Hovedutvalg for samfunnsutvikling, leder Per Røsseth, Fellesliste Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg bestående av 3 medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og 2 fra de ansatte. Utvalget ledes av Inga Balstad, Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti Råd Kommunen har i tillegg 3 råd. Dette er: Ungdomsrådet Eldrerådet Utvalg for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statistikk over saker og møter Utvalg møter saker møter Saker møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget HU oppvekst HU helse og sosial 2) HU bygdautvikling Planutvalget ) Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for årene 2008 og 2009 er således ikke helt sammenlignbare med de øvrige år i denne oversikten. 2) Inkl. saker i klientutvalget

82 2 ÅRSBERETNING 2.1 Resultatvurdering Selbu kommune hadde i 2013 en ubalanse i driften på - kr I 2014 er tilsvarende resultat på + kr Dette innebærer en forbedring på kr fra 2013 til Utfordringen i 2015 er å stabilisere økonomien med sikte på å opprettholde den positive driftsbalansen. Resultatet for 2014 viser et mindreforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond er på kr Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet styrkes med til sammen kr og vil etter avsetning få en saldo på kr Selbu kommune fikk i 2014 et netto driftsresultat på kr Netto driftsresultat er inntekter minus utgifter før interne finanstransaksjoner og er et godt uttrykk for kommunens økonomiske situasjon. Tilsvarende tall for 2013 var på kr Det er verdt å merke seg at justert budsjett ved utgangen av 2014 balanserer med et budsjettert netto driftsresultat på kr Dette innebærer at regnskapet for 2014 viser en forbedring av netto driftsresultat med kr i forhold til justert budsjett. 2.2 Endringstiltak For å stabilisere den økonomiske situasjonen har rådmannen initiert to større prosjekter i Det ene prosjektet tar sikte på en grundig gjennomgang av Pleie- og omsorgssektoren med sikte på et lavere kostnadsnivå. Det andre prosjektet fokuserer på kommunens store bygningsmasse og har som siktemål å redusere antall m2 bygg til samme nivå som sammenlignbare kommuner og samtidig definere et forsvarlig vedlikeholdsnivå på resterende bygningsmasse. I forkant av økonomiplanprosessen i 2015 vil det bli utarbeidet ferske oversikter som viser utviklingen av kommunens KOSTRA-data i forhold til relevante sammenligningskommuner. Det legges videre opp til en månedlig kontroll av de budsjettrammene for 2015 og en kontinuerlig dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen. 2.3 Vesentlige budsjettavvik - drift I store trekk er det godt samsvar mellom regulert budsjett og regnskap. Vesentlige budsjettavvik i skjemaene Økonomisk oversikt drift, Regnskapsskjema 1B drift og Regnskapsskjema 1A - drift er kommentert nedenfor Inntekter Andre salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på ca kr 3,2 mill i forhold til regulert budsjett. Dette skyldes i hovedsak høyere inntekt enn budsjettert fra salg av konsesjonskraft, samt høyere avgiftspliktige gebyrer innen området vann og avløp. Nivået på salg av konsesjonskraft er avhengig av spot-prisen på elektrisk kraft og er vanskelig å fastsette nøyaktig. VA-området vil bli nærmere vurdert i 2015 i forhold til aktivitet, fondsbruk/-avseting og nivå på gebyrer

83 Overføringer med krav til motytelse viser en merinntekt på ca kr 12,8 mill. Dette skyldes at refusjon av sykelønn på ca kr 11,7 mill ikke er budsjettert utgifter Lønnsutgifter viser en økning på ca kr 9,7 mill. Dette må sees i sammenheng med ikke-budsjettert sykelønnsrefusjon på ca kr 11,7 mill. Dersom det tas hensyn til sykelønnsrefusjon er lønnsutgiftene i realiteten merkbart redusert i forhold til regulert budsjett. Renteutgifter og låneomkostninger og Avdrag på lån er regnskapsført henholdsvis ca 1,9 mill og ca 1,0 mill høyere enn regulert budsjett. Dette skyldes en feilvurdering av renter og avdrag på løpende lån i forbindelse med refinansieringen av lånemassen som ble gjennomført i Det er nå utarbeidet en helhetlig oversikt over samtlige lån som vil bli holdt oppdatert med sikte på å unngå slike budsjetteringsfeil. Avsatt til bundne fond viser en regnskapsmessig avsetning som ligger ca kr 4,9 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes ikke-budsjetterte avsetninger på ansvarene Næring, Landbruk, Vann og Avløp. Ansvarene vil i 2015 bli budsjettert med mer realistiske avsetninger. Ansvarsgruppe 12 Økonomiavdeling viser et mindreforbruk på ca kr 0,95 mill i forhold til regulert budsjett. Avviket skyldes blant annet reduserte kostnader i sammenheng med kjøp av tjenester i Værnesregionen. Ansvarsgruppe 62 Næring, landbruk, kultur viser et avvik på ca kr 1,36 mill. Mindreforbruket skyldes at tilskudd og avsetninger ikke er budsjettert. Ansvarsgruppe 63 Plan og kommunalteknikk har et mindreforbruk på ca kr 3,12 mill. Mindreforbruket skyldes at både inntekter og utgifter er feil budsjettert innenfor Vann- og avløpssektoren. Det ble i 2014 avsatt til sammen ca kr 2,9 mill til bundne driftsfond på VA-området. Budsjettert nivå var ca kr 0,75 mill. 2.4 Vesentlige budsjettavvik - investering Vesentlige avvik i Regnskapsskjema 2A investering og Regnskapsskjema 2B investering er kommentert nedenfor. Investeringer i anleggsmidler er overbudsjettert med ca kr 14,7 mill. De største avvikene er som følger:

84 I Regnskapsskjema 2A investering er Avdrag på lån på kr avdrag på startlån som ikke er budsjettert. Overført fra driftsregnskapet på kr er tilakeførte renter og omkostninger i sammenheng med startlån. Redusert bruk av avsetninger og lånemidler skyldes lav aktivitet og forsinkede investeringsprosjekter. 2.5 Oppsummering - økonomisituasjonen Selbu kommune har en vekst i inntektene fra 2013 til 2014 på ca 1,8 %. Det er verdt å merke seg at noen av inntektene er usikre og kan variere fra år til år. Eiendomsskatten er en av inntektene som kan variere mye. Dersom det blir en oppheving av maksimalsatsen for kraftanlegg vil dette bety en årlig inntektsøkning for kommunen. LVK jobber med denne saken. Så langt er maksimalsatsen noe utvidet noe som har gitt en viss økning i inntekten fra eiendomsskatt for kommunen. Eiendomsskattegrunnlaget i Selbu kommune er for tiden under taksering med sikte på justering av grunnlaget. Regnskapet viser at vi i 2014 hadde en inntektsreduksjon av eiendomsskatten på ca kr i forhold til 2013 og en reduksjon på ca kr i forhold til regulert budsjett Konsesjonskraftinntektene er også en inntekt som vil variere fra år til år. Pga fallende spotpriser på strøm og stadig økende innkjøpspriser ligger disse inntektene nå på kun kr i Det er verdt å merke seg at konsesjonskraftsinntektene er redusert med ca kr fra 2011 til Det gjøres oppmerksom på at Selbu kommune er i forhandlinger med Statkraft AS om innkjøpsprisen på konsesjonsksraft. Dette har så langt resultert i at Selbu kommune har tilbakeholdt betaling av konsesjonskraft på til sammen kr i påvente av at Statkraft legger fram underliggende beregninger på konsesjonskraftprisen. Dersom Selbu kommune ikke vinner fram i disse forhandlingene må den tilbakeholdte summen føres til utgift. Kommunen får advokatbistand fra LVK under forhandlingene. Utbytte fra aksjeselskaper ble i 2014 på 10,97 mill kr. Beløpet er ca kr lavere enn i justert budsjett. Pga lavere strømpris og dermed redusert lønnsomhet for energiverkene er disse inntektene budsjettert ca kr 3,0 mill lavere fra I 2014 foretok Skatteetaten en stikkprøvekontroll vedrørende refusjon av moms for terminen mars/april Det viste seg at Selbu kommune ikke har godt nok dokumentasjonsunderlag for krav om momsrefusjon. Pr dato foreligger det dermed et krav fra Skatteetaten om tilbakeføring av kr av momsrefusjonen de siste tre år. Selbu kommune har oversendt klage på vedtaket og anmodet om lengere frist med sikte på å framskaffe manglende dokumentasjon. Dersom klagen ikke fører fram må beløpet på kr føres til utgift. Pr i dag bruker vi det meste av inntektene til drift. Gitt den fortsatt anstrengte økonomiske situasjonen bør Selbu kommune kontinuerlig vurdere hvordan eventuelle investeringer påvirker den årlige driftsbalansen. Rådmannen vil også påpeke positive elementer i kommunens økonomi. KOSTRA-analysene viser at vi fortsatt har et stort økonomisk potensiale som utgangspunkt for å foreta endringer. Kommunen har hatt/vil få en merkbar reduksjon av sine overordnede inntekter, spesielt når det gjelder salg av konsesjonskraft, utbytte fra aksjeselskaper og momskompensasjon fra investeringer. Dette er stort sett tatt høyde for i budsjett 2015 og gjeldende økonomiplan

85 Nøkkeltallene nedenfor viser en positiv utvikling som det er helt nødvendig å stabilisere de kommende år. For at vi skal nå målet om et stabilt positivt netto driftsresultat er vi avhengig av fortsatte merkbare endringer i prioriteringene. Dette blir en utfordring både administrativt og politisk. 2.6 NØKKELTALL Befolkningsutvikling Diagrammet ovenfor viser folkemengden pr 1. januar i perioden Vi ser at vi har en økning på 48 personer fra 2014 til Over hele perioden er folketallet høyest i 2015 med 4078 innbyggere og lavest i 2000 med innbyggere. Figuren nedenfor viser folkemengde etter alder Driftsinntekter Neste figur viser sammensetningen av kommunens totale driftsinntekter, som utgjør 331 mill kr i Sammenlignet med 2013 er dette en økning på 1,8 %

86 Av figuren ser vi at overføringer med krav til motytelse (refusjon sykepenger, fødselspenger, merverdiavgift, øremerkede statstilskudd og andre refusjoner), salgsinntekter, rammetilskudd og skatt på inntekt for formue er kommunens viktigste inntekter Driftsutgifter Figuren viser sammensetningen av kommunens totale driftsutgifter ekskl avskrivninger som utgjør kr 321,4 mill i Sammenlignet med 2013 er dette en reduksjon på ca 2,0 % - for øvrig første år med utgiftsreduksjon de siste 10 år. Lønn og sosiale utgifter er kommunens største utgifter. Disse utgjør ca 70,7 % av driftsutgiftene eks avskrivninger i Netto driftsutgifter pr sektor Tabellen og figuren nedenfor viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg mellom sektorene

87 19-87-

88 2.6.5 Dekningsgrader Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter. Figuren nedenfor viser dekningsgrad for skatt, rammetilskudd og andre driftsinntekter (eks avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2014 utgjør inntektene totalt 103,2 % av driftsutgiftene (eks avskrivninger). Dette betyr at driften i 2014 gir et bidrag til dekning av renter/avdrag Driftsresultat Figuren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat gir uttrykk for handlefriheten i økonomien. Netto driftsresultat viser hvor store midler som blir frigjort i løpet av året, og som kan brukes til finansiering av investeringer eller til avsetninger. Selbu kommune har et positivt netto driftsresultat på 2,4 % i Anbefalt minimum er et positivt resultat på 3 3,5 %. Figuren viser med all tydelighet den positive endringen i kommunens driftsbalanse. I 2014-kroner er driftsresultatet på 8,0 mill. Dette er en forbedring på ca 16,3 mill fra

89 2.6.7 Investeringer Figuren nedenfor viser brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter. I 2014 utgjør brutto investeringsutgifter 8,0 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt maksverdi er 15 %. Investeringsutgiftene er knyttet til både selvfinansierende og ikke selvfinansierende tjenester Langsiktig gjeld Figuren nedenfor viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser fordelt på långiver. Totalt har vi langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) på kr 272,7 mill pr Dette er en reduksjon på kr 11,7 mill fra Status på kommunens lån er som følger:

90 Neste figur viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling inngår også i indikatoren. Anbefalt maksimumsverdi er %. I 2014 ligger Selbu kommune på 82,3 %. Dette viser at vi fortsatt har noe mer lånegjeld enn anbefalt med vårt inntektsnivå

91 2.6.9 Renter og avdrag Figuren nedenfor viser netto rente- og avdragsutgifter. Ekstraordinære avdrag og avdrag på videreutlån er ikke tatt med, fordi dette føres i investeringsregnskapet. En medvirkende årsak til de merkbare reduksjonen i renter og avdrag de siste to år er at det er foretatt en refinansiering av kommunens lånemasse med sikte på lengere avdragstid. Kommunen bruker nå maksimalt tillatt avdragstid. Neste figur viser netto rente- og avdragsutgifter ført i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. For 2014 utgjør dette 3,9 %. Anbefalt maksimumsverdi er 6 %

92 Likviditet Likviditetsgrad 1 sier noe om hvor godt grunnlag kommunen har for å dekke de løpende forpliktelsene. Likviditetsgrad 1 viser omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Figuren nedenfor viser at vi har dårligere likviditet i 2014 i forhold til Soliditet Begrepet soliditet står for forholdet mellom egenkapital og totalkapital. Jo større egenkapitalprosenten er, jo bedre er soliditeten. God soliditet gir større handlefrihet og muligheter til å frigjøre midler til å finansiere investeringer. Figuren nedenfor viser at egenkapitalprosenten har hatt en negativ utvikling de siste årene. Pr er den på 16,2 %, dvs noe bedre enn i

93 Gjeldsgraden er også et uttrykk for soliditeten. Denne viser forholdet mellom total gjeld og totalkapitalen. Soliditeten er bedre jo lavere fremmedkapitalprosenten er. Forholdstallene egenkapitalprosent og gjeldsgrad gir i realiteten uttrykk for det samme Fond Tabellen nedenfor viser saldoen på en del fond pr

94 Disposisjonsfondet er det største fondet. Dette kan brukes fritt. Nedenfor vises utviklingen for fondet de siste 10 årene. 2.7 Etikk Etter en intern prosess vedtok kommunestyret den 5.desember 2008 etiske retningslinjer for Selbu kommune. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen Diskriminering Selbu kommune vedtok nytt tilsettingsreglement i Der er det nedfelt at Selbu kommune har som mål at det så langt det er mulig skal innkalles minst én kandidat med fremmedspråklig/bakgrunn og én kandidat med nedsatt funksjonsevne til intervju på hver ledige stilling, dersom de er tilstrekkelig kvalifisert for stillingen Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode. 2.8 Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 7 kvinner og 18 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og ett hovedutvalg sammensatt av tre kvinner og fire menn, et annet hovedutvalg av 4 kvinner og 3 menn, og det tredje av 2 kvinner og 5 menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg

95 2.9 Ansatte: KS (Kommunenes Sentralforbund) har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene; Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). Det er der tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Lønnssystemet som er beskrevet i HTA ivaretar lik avlønning av arbeid av lik verdi for kvinner og menn. Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte (i hovedsak kvinner) rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres. Pr var det i Selbu kommune 428 ansatte i faste stillinger, fordelt på 362 (85 %) kvinner og 66 (15 %) menn. Dette fordeles på 323,6 årsverk. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen ellers i bedriften. I 2014 har rådmannens ledergruppe bestått av 2 kvinner og 3 menn. Kommunen hadde per til sammen 17 tjenesteledere og 3 seksjonsledere. Stilling som Sektorsjef for Samfunnsutvikling var ikke besatt per Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 8 menn. Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr Kvinner Menn Sum Ant % Ant % Rådmannens ledergruppe Rådmann og sektorsjefer , ,67 Tjenesteledere/seksjonsledere Tj.ledere/seksj.ledere Sentraladministrasjonen , ,33 Sektor oppvekst Sektor helse og sosial Sektor bygdautvikling Selbu, Karsten Reitan rådmann

96 3 INVESTERINGSREGNSKAPET 3.1 Investeringer Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 15 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2013 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 30 objekter for ikke fullførte tiltak. Pr er det gitt bevilgninger til følgende investeringer KS 32/14 Objekt 9571, Egenandel Selbu Flerbrukshall AS Kapitalfond KS 41/14 Objekt 2120, Ny Mebond barnehage Lånemidler Næringsfond FS 68/14 Objekt 4161, Sanitæranlegg på Vikaengene Statstilskudd FS 97/14 Objekt 4162, Sørli boligfelt, utbygging infrastruktur Lånemidler Følgende investeringer er bokført pr 31/ : 28 Budsjett- Regnskap Buds(end) Regnskap Regnskap Objekt Investering rammer IT-INVESTERINGER ØVERBYGDA SKOLE VENTILASJONSANLEGG 2112 INNBYGDA BARNEHAGE NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST ELDRESENTER MED. REHAB. - NY GARDEROBE BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA VANN MEBUSTÅSEN DRAGSTEN BOLIGFELT II KVELLORINGEN - OMLEGGING NY ADKOMSTVEG M/BRU MOSLET BOL.FELT UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA REHAB. AVLØP NESTA-HÅRSTADBAKKENE OPPRUSTING KULSET BRU PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET SELBUHALLEN INVESTERINGER FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFELT INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET

97 29 Budsjett- Regnskap Buds(end) Regnskap Regnskap Objekt Investering rammer KJØP AV EIENDOM FLATÅS SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE OMSORGSBOLIGER - BYGGING KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING UNGDOMSSKOLEN - AVFUKTINGSANLEGG TANKBIL BRANN OG BEREDSKAP OMBYGGING VASKERI MOTTAKSSILO FOR KALK, DRAGSJØ VANNBEH.ANLEGG MOHEIM KLOAKKPUMPESTASKJON OVERVIK RENSEANLEGG RENSEANLEGG INNBYGDA VANNLEDNING, KRYSSING NEA VED GJELBAKKEN 4120 OPPGRADERING, KOMMUNALE BYGG VIDEREFØRING SANERING KLOAKK NESTA HÅRSTADBAKKENE 4125 HØYDEBASSENG, MEBONDEN UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES UTVIDELSE KOMMUNAL P-PLASS V/SELBU VG HØYDEBASSENG FLORA OPPUSSING NESTARINGEN ADKOMSTVEG NÆRINGSOMRÅDET KVELLO DIGITALISERING BYGDEBOKA SALG RØDBERGVEIEN VEDLIKEHOLD GULV/OPPVARMING SELBU KIRKE 4144 OPPFØLGING VERNERUNDER VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM FORSYSTEM REGNSKAP FYSISK SPERRING GANGVEI OPPFØLGING AV VERNERUNDER Kjøp areal Kvellomyra SANERING AVLØP UGLEMSMMOENE Opprydding av landbruksdelen på Andelssagbruket Infrastruktur Øystrand - Garberg Gang- og sykkelvei Molia Base Hjemmetjeneste INFRASTRUKTUR VANN OG AVLØP BOTNLIA SANITÆRANLEGG PÅ VIKAENGENE SØRLIA BOLIGFELT, UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Brann- og ambulansesentral SANSEHAGE VED SYKEHJEMMET

98 Budsjett- Regnska p Buds(end) Regnska Regnskap p Objekt Investering rammer VIKAENGENE - STATLIG SIKRING SELBUSKOGEN SKISENTER SELBU FLERBRUKSHALL AS RØDBERGVEIEN RØDBERGVEIEN RØDBERGVEIEN HAUGARINGEN BRANN- OG AMBULANSESTASJON T O T A L T Finansiering Investeringene er finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Driftsmidler Bruk av ubundne investeringsfond Statstilskudd Sum finansiering Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjettramme 2014: Regnsk : 775 Planlagt framdrift: Kommunens andel av ITinvesteringer Status: Betalt kr 775 i Værnesregionen Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Samfunnsutvikl: gjennomføring Budsjettramme 2014: Regnsk : Planlagt framdrift: 2013/2014 Status: Politisk vedtak om 6 avdelinger våren Grunnerverv gjennomført juli 14. Valg av entrepenør er foretatt, prosjektoppstart høsten Objekt 2123 Renovering ungdomsskolen Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 100 Regnsk : 12 Planlagt framdrift: Videre arbeider tas fortløpende innenfor budsjett etter prioritering. Utføres i samarbeid med skolen. Status : Første del ombygging av arbeidsrom lærere er ferdig. Nytt skolekjøkken er under planlegging/utførelse. Objekt 2124 Mebond barnehage, adkomst Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : Planlagt framdrift: 2014/2015 Status: Se objekt 2120 Grunnerverv gjennomført juli 14. Entrepenør valgt

99 Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 232 Regnsk : 329 Planlagt framdrift: Status: Oppussing av kjøkkenet foretatt vinteren 2013/14. Kjøkken ferdig, byggeregnskap ikke avlagt. Objekt 3005 Med.rehab ny garderobe Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 9 Planlagt framdrift: Oppstart sommeren 2015 Status: Under planlegging. Anbud er utlyst om man får inn anbud slik at man kan holde budsjettrammen Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjettramme 2014: 514 Regnsk : 46 Planlagt framdrift: Omsorgsboligutredning utsatt til etterjulsvinteren Status: Pågår, inngår i PLO prosjekt Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 86 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Sluttarbeider med Status : Avsluttes i områdesikring og grunnavtaler Objekt 4023 Dragsten boligfelt II Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 66 Planlagt framdrift: 2015 Status: Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 826 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Status: Arbeidene i gang. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 49 Regnsk : 29 Planlagt framdrift:. Status : Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 182 Regnsk : 14 Planlagt framdrift: 2014 Status : Nytt anlegg er i utgangspunktet planlagt plassert i steinbruddet ved Garbergselva. Objekt 4095 Ferdigstille tomter kommunale boligfelt Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 46 Regnsk : 49 Planlagt framdrift: Status : Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4096 Infrastruktur Mebond Tømra Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 846 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Plan til behandling 2.halvår 15 Status: Arbeidet tas inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra-Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status : Anbudspapirer er utsendt i samarbeid med STFK

100 Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 158 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: I løpet av Objekt 4102 Selbuhallenvarmtvannsberedere Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: I løpet av Status: Alle arbeidene er ferdige, byggeregnskap ikke avlagt. Status: Ble ikke gjennomført i 2014, avventes til endelig avklaring på fjernvarmeanlegg Objekt 4103 Omsorgsboliger Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 10 Regnsk : 10 Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 3011 Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 821 Regnsk : 804 Planlagt framdrift: Ferdigstillelse Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 236 Planlagt framdrift: Status: Anbudsrunde gjennomført, entreprenør antatt. Status: Noen arbeide gjenstår utvendig, samt opprusting av gang. Objekt 4114 Mottakssilo for kalk, Dragsjø vannbehandlingsanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Ferdig, byggeregnskap ikke avlagt Objekt 4116 Overvik renseanlegg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Prosjektering starter etter ferien. Jf objekt 4154 Status: Ikke igangsatt, men aktuelle løsninger vurdert. Objekt 4117 Renseanlegg Innbygda Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Revidert vurdering av løsning, våren 2015 Status: Ved gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlag og skisser for renseprosess fremkommer en stipulert kostnad betydelig over avsatt beløp. Se for øvrig objekt Adm ønsker å gjøre en revidert vurdering på størrelse/kapasitet/renseteknologi som bør velges for nytt renseanlegg i Innbygda. Dette har bakgrunn i redusert påslipp fra Tine, samt at ny renseteknologi gjør at vi kan ha mulighet til å få tilfredsstillende anlegg til en langt lavere investeringskostnad enn tidligere antatt. Objekt 4120 Oppgradering kommunale bygg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : Planlagt framdrift: Løpende Status: Vindusskifting og ventilasjonsanlegg Rådhuset gjennomført. Neste prosjekt er ventilasjonsanlegg Selbustrand skole

101 Objekt 4124 Videreføring sanering kloakk Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 0 Regnsk : 14 Planlagt framdrift: vår/sommer 2015 Status: Objekt 4125 Høydebasseng Mebonden Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 100 Regnsk : 25 Planlagt framdrift: Videre prosjektering starter etter ferien. Status: Diverse grunnlagsdata innhentet. Objekt 4133 Utbedring av kurve FV. 967 Flønes Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2014 Status: Ferdig, E-veg. Statens Vegvesen innehar prosjektledelsen. Objekt 4141 Digitalisering av bygdebøker Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 30 Regnsk : 99 Planlagt framdrift: Bygdebøkene ble ferdig digitalisert i desember Oppdateringen er et omstendelig arbeid og vil koste mye mer enn de midler som skaffes tilveie gjennom salg av boklageret. Det er pr i dag ikke kapasitet hverken hos private eller det offentlige til å gjennomføre arbeidet. Status:. Det er ikke inngått avtale med DIS Nea. Det er ikke gitt tilbakemelding fra DIS Nea etter deres årsmøte i februar. Gjenværende lager av bygdebøker legges ut for salg for å bidra til finansiering av digitaliseringsprosjektet. Det er foreløpig solgt 145 sett av bøkene til redusert pris. Objekt 4143 Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : Planlagt framdrift: Ferdigstillelse aug Objekt 4144 Oppfølging av vernerunder Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 733 Regnsk : 221 Planlagt framdrift: Løpende etter gjennomførte vernerunder Status: Tilnærmet ferdig, kun mindre arbeider gjenstår. Status: Gjennomføres løpende med utgangspunkt i tilbakemeldinger fra vernerunder på sektorene. Objekt 4145 Ventilasjonssystem sykehjem Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 173 Regnsk : 56 Planlagt framdrift: Høsten 2014 Status: Ferdig. Byggeregnskap? Objekt 4147 Fysisk sperring gangvei Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 150 Regnsk : 24 Planlagt framdrift: Uavklart Status: Noen tiltak gjennomført, saken ligger hos nyansatt ingeniør på PKT Objekt 4153 Sanering avløp Uglemsmoen Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 800 Regnsk : 868 Planlagt framdrift: Status: Utført, men noen regnskapsmessige fordelinger med Mesta og Vegvesenet, samt byggeregnskap gjenstår

102 Objekt 4154 Nytt renseanlegg Tømra Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Prosjektering starter etter Status: Aktuell løsning og kostnadsoverslag innhentet. ferien. Jf objekt Objekt 4156 Opprydding av landbruksdelen på Andelssagbruket Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 127 Regnsk : 182 Planlagt framdrift: Status: Ferdig Objekt 4157 Infrastruktur Øystrand - Garberg Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 53 Planlagt framdrift: Status: Innhenting av anbud på reguleringsarbeid, september 2014 Objekt 4158 Gang- og sykkelvei Molia Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 500 Regnsk : 0 Planlagt framdrift: 2015 Status: Objekt 4159 Base Hjemmetjeneste Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 751 Planlagt framdrift: Gjennomføres april / mai 2015 Status: Pågående Objekt 4160 Infrastruktur vann og avløp Botnlia Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : Planlagt framdrift: Ferdigstilt september Status: Arbeidet avsluttet. Objekt 4161 Sanitæranlegg på Vikaengene Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 300 Regnsk : 354 Planlagt framdrift: Status: Ferdigstilt innenfor budsjettramme Objekt 4162 Sørlia boligfelt, utb av infrastruktur Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: 500 Regnsk : 423 Planlagt framdrift: Status: Budsjettbeløpet representerer 10% av kostnadsoverslag på tippemiddelgodkjent idrettsanlegg, i henhold til kommunedelplan for idrett, anlegg og fysisk aktivitet. Objekt 9571 Selbu Flerbrukshall AS Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : 0 Planlagt framdrift: Status: Budsjettbeløpet representerer 10% av kostnadsoverslag på tippemiddelgodkjent idrettsanlegg, i henhold til kommunedelplan for idrett, anlegg og fysisk aktivitet. Objekt 9910 Brann- og ambulansestasjon Ansvarlig: Samfunnsutvikling Budsjettramme 2014: Regnsk : Planlagt framdrift: Status: Overtatt

103 4 DRIFTSREGNSKAPET Regnskapsresultatet for 2014 viser et underforbruk på kr i forhold til Justert budsjett Rådmannen vil foreslå at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond er på kr Dersom rådmannens forslag vedtas vil disposisjonsfondet styrkes med til sammen kr og vil etter avsetning få en saldo på kr Både brutto og netto driftsresultat er markert bedre enn budsjettert. Brutto driftsresultat er fortsatt negativt, men viser en forbedring på hele 11,8 mill i forhold til Netto driftsresultat er forbedret fra ca kr 8,3 mill i 2013 til ca kr 8,0 mill i 2014 altså en forbedring på ca kr 16,3 mill. Som den sorte stiplete linjen på figuren nedenfor viser har en sterkt fallende tendens i netto driftsresultat fra 2006 fram til 2014 fått en markert retningsendring med regnskapsresultatet i 2014 og gjeldende økonomiplan fram til Utfordringen i 2015 er å stabilisere økonomien i kommunen. Det vises i denne sammenheng til rådmannens resultatvurdering i avsnitt 2 i årsmeldingen. Tabellen nedenfor viser driftsregnskap for sektorene

104 Alle sektorområdene har mindreforbruk. Vesentlige budsjettavvik er forklart under eget avsnitt i årsberetningen og i årsmeldingen for sektorene. Avviket på ansvar 8 er forklart i neste hovedavsnitt. Se også rådmannens årsberetning foran i dokumentet. 5 SENTRAL ØKONOMI/ FINANS Nedenfor kommenteres en del av postene under ansvarsområde 820 sentral økonomi. Noen av postene er kommentert i årsberetningen og gjentas derfor ikke her. 5.1 Tilleggsbevilgninger Under tilleggsbevilgninger er det avsatt midler til lønnsøkning, tap på fordringer og til generelle tilleggsbevilgninger. Generelle tilleggsbevilgninger disponeres av formannskapet. Posten for generelle tilleggsbevilgninger var i opprinnelig budsjett på kr Ved utgangen av året står kr udisponert. Dermed er det ført kr på kontoen i Dette fordeler seg som følger: FS RS Kreftforeningen FS 18/14 Grunnlovsjubileum FS 38/14 Grunnlovsjubileum tillegg FS 86/14 Grunnlovsjubileum tillegg FS105/14 Satellitt-telefoner FS 132/14 LVK-skolen SUM I opprinnelig budsjett 2013 var det avsatt kr til lønnsøkninger. Fra posten for lønnsøkninger er det foretatt følgende justeringer: Lokalt oppgjør 2013, kap 3 og Sentralt oppgjør 2014, kap 4, virkning Lokalt oppgjør Totalt Konsesjonskraftsinntekter Netto inntekt på konsesjonskraft ble på kr for Det var budsjettert med kr Konsesjonsavgifter Vi har mottatt kr i konsesjonsavgifter fra Statkraft Energi AS og kr fra Selbu Energiverk AS. Konsesjonsavgiftene avsettes i sin helhet til næringsfondet. 5.4 Skatt på inntekt og formue Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt viser en total inntekt på kr Dette er kr over budsjett. 5.5 Rammetilskudd og inntektsutjevnende tilskudd Totalt viser disse postene en inntekt på kr Dette er kr over budsjett

105 5.6 Utbytte fra aksjeselskaper Vi har mottatt følgende utbytte fra aksjeselskaper i 2014: ASTI SIVA Selbu Eiendom Trønder-Energi AS Selbu E-verk AS Sum Budsjettert nivå var kr Pensjonsutgifter Under ansvar 850 avstemmes pensjonstrekk, pensjonsinnbetalinger til KLP/SPK samt beregnet premieavvik mv. Resultatet av disse kostnadene er vanskelig å fastsette. Satsene for pensjonstrekk på lønnsmassen ble lagt på det nivå KLP anbefalte. Likevel kom dette ansvaret ut med kr i overforbruk. 5.8 Renter og avdrag Til sammen betalte kommunen kr i renter og avdrag på løpende lån. Dette er kr mer enn budsjettert. Avviket skyldes en inkurie under siste budsjettjustering i Det kan nevnes at utgifter til renter og avdrag til sammen ligger kr lavere enn i Dette skyldes refinansiering med sikte på lengere avdragstid, generelt noe lavere renter samt at en rekke lån med faste renter har passert bindingstidspunktet. Etter refinansiering ligger kommunen omtrent på minste tillatte avdragsnedbetaling. 5.9 Forvaltning av gjeldsportefølje Det er ikke tatt opp investeringslån i En større refinansiering med sikte på lengere avdragstid og lavere renter ble gjennomført i Det er i 2014 tatt opp ett startlån for videre utlån i Husbanken på kr Pr har vi følgende låneportefølje: 2014 Herav fastherav flytende Fast r Flytende r 2013 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken ,3 2, Kommunalbanken ,13-3,75 2, HB - videre utlån , KLP , Leasing Kommunale foretak (KF) Selbu Næringsselskap KF - KLP , Selbu har et ansvarlig lån til Selbu Energiverk på kr

106 6 SENTRALADMINISTRASJONEN 6.1 Organisering 6.2 Regnskapstall pr

107 6.3 Rådmannens stab Ansvarlig: Ansvarsområder: Karsten Reitan 100 RÅDMANN Her inngår rådmannen og to rådgivere, til sammen 2,9 årsverk. I 2014 har en av rådgiverne vært langtidssykemeldt i ca. 10 måneder. Rådmannen har overordnet ansvar for koordinering av kommunens virksomhet. I dette inngår ansvar for overordnet planlegging, økonomistyring, administrasjon og saksbehandling. Rådmannen gjennomfører lønnsforhandlingene med arbeidstakerorganisasjonene og er fast medlem i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen er medlem i arbeidsutvalget i Værnesregionen. Rådmannen har i andre halvår av 2014 hatt den overordnede ledelsen av sektor Samfunnsutvikling Status/hendelser i 2014 Beredskap tilsyn og øvelse Selbu kommune hadde i juni 2014 tilsyn av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Hensikten med tilsynet var å undersøke om hvordan Selbu kommune ivaretar sitt beredskapsansvar. Tilsynsrapporten konkluderte med at «Samfunnssikkerhetsarbeidet i Selbu kommune blir ivaretatt på en til dels meget tilfredsstillende måte og har hatt en meget god utvikling siden siste tilsyn. Selbu kommune har en helhetlig ROS-analyse som er i samsvar med sivilbeskyttelsesloven 14». Vi fikk ett avvik, og det gikk ut på at vi ikke hadde øvet Beredskapsplanen de siste 2 årene, ref. lovkrav. Dette tok vi umiddelbart til etterretning, og gjennomført den 24.november i 2014 i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelags beredskapsavdeling en skrivebordsøvelse der Kriseledelsen i Selbu kommune deltok. Øvelsen fokuserte på ledelse av en krise, samt bruk av vårt WEB (nett)-baserte krisestøtteverktøy CIM. Samfunnsmedisinsk Folkehelseloven sier at kommunene skal arbeide tverrsektorielt, og at folkehelseperspektivet skal ivaretas i all planlegging og drifting av kommunale tiltak. Folkehelsegruppa i Selbu kommune er tverrsektorielt sammensatt. Samfunnsmedisin omfatter i tillegg til miljørettet helsevern, smittevern, psykiatri, helsemessig beredskap og medisinskfaglig rådgivning. Det samfunnsmedisinske arbeidet gjøres i dag av 0,4 årsverk i kommuneoverlegestilling. Det har i 2014 pågått et delprosjekt i Værnesregionen som har utredet ulike modeller for kommuneoverlegefunksjon

108 Kommunereformen Kommunens arbeid med reformen organisering, oppgaver og status: Styringsgruppe: Formannskapet(FS) + repr. fra partier som ikke er representerte i FS, rådmann, sekretær og en tillitsvalgt Prosjektansvarlig: Ordfører. Prosjektleder: Rådmann Styringsgruppa har avholdt 3 møter i 2014 Infomøte til innbyggerne: 8/ Samarbeidsmøte med styringsgruppa i Tydal kommune: 13/ Referat og info./prosessplan m.m. er lagt ut på Selbu Martna n Selbu kommune deltok med 1 bod på stand i år 2014 også. Vi ser det som viktig å være tilstede for å treffe våre innbyggere og andre. I år fokuserte vi på «Hvorfor skal folk flytte til Selbu?» Vi fikk mange gode innspill som det er viktig å ta med seg i arbeidet med Bolyst. Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 100 RÅDMANN Seksjon økonomi Ansvarlig: Kolbjørn Ballo Ansvarsområder: 120 ØKONOMI (overordnet ) Seksjon Økonomi har 2,9 stillinger fordelt på 3 ansatte. Seksjonen har det faglige ansvaret for kommunes overordna økonomiske planlegging (budsjett og økonomiplan), økonomisk rapportering til rådmannens ledermøte/formannskap/kommunestyre, låneopptak, forvaltning av kommunens låneportefølje og finanskapital. Funksjonen som eiendomskattekontor i kommunene er også tillagt seksjonen. Seksjonen har det faglige ansvaret innen regnskap og kommunal fakturering som ikke er lagt til Værnesregionen. Det er regnskapsfaglige ansvaret ligger i Værnesregionen. Seksjonen skal være en ressurs for sektorene og tjenesteområdene på økonomisida. Seksjonen er tillagt det faglige ansvaret ift offentlige anskaffelser og innkjøpsamarbeide i Værnesregionen. En ansatt er fast medlem av fagrådet for Værnesregionen innkjøp. Det økonomiske overordna ansvaret for datautstyr og IT-tjenstester er tillagt seksjonen Status/hendelser i 2014 Revidert budsjett: Revidert budsjett 2014 ble lagt frem for politisk behandling i kommunestyret i mai En mindre budsjettjustering ble lagt frem for behandling i desember Budsjettrapportering: I tillegg til 2 rapporter til politisk behandling er det kjørt faste budsjettkontroller hver måned med rapportering til Rådmannen. Det er lagt vekt på en kontinuerlig

109 dialog med de enkelte enhetslederne i forbindelse med økonomistyringen, og det er lagt vekt på riktig periodisering og bruk av riktig art og tjeneste. Innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen: Det er avholdt 4 faste møter i fagrådet for VR innkjøp. Selbu Kommune har i løpet av året tilsluttet seg flere anbudskonkurranser i regi av Værnesregionen, blant annen innen for områdene: kontorrekvisita og fritt skolematriell, bedriftshelsetjenester, rengjøringsartikler, papir og tørk. Selbu Kommune er tilsluttet ehandelsprosjektet i Værnesregionen og uttesting av ehandelsplattformen er startet Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 120 ØKONOMI Mindreforbruket skyldes i sin helhet lavere utgifter en budsjettert for kjøp av tjenester fra Værnesregionen på områdene lønn/regnskap og tjenester fra Var-IT Annet Interkommunalt samarbeid: Innenfor økonomi har vi følgende samarbeid: Lønn/regnskap/innkjøp, Skatt IKT Arbeidsgiverkontroll Eiendomskattekontoret i Selbu: Forberedelsene til alminnelig taksering gjennomført i 2015 ble startet i Det ble valgt taksator etter reglene om offentlig anskaffelser. Det er gjennomført et møte med takstnemnda. Alminnelig taksering startet desember. Eiendomskattekontoret, takstnemnda og overtakstnemnda deltok i høst på en temadag i regi av LVK. En ansatt på eiendomskattekontoret har gjennomført LVK skolen i eiendomskatt høsten 2014, med eksamen januar Servicetorget Ansvarlig: Ansvarsområder: Gerd Fuglem 130 SERVICETORGET Bemanning: Servicetorget har i 2014 hatt en total bemanning på 4,4 årsverk fordelt på 5 personer. Høy trivselsfaktor og lite fravær Servicetorgets hovedarbeidsoppgaver: Sentralbordtjenester for kommunale kontorer i rådhuset og helse- og sosialsenteret. I tillegg er Bell skole, Selbu ungdomsskole og Selbuhallen koblet opp mot kommunens sentralbord Postbehandling. Sortering og registrering av all post for kommunale kontorer i rådhuset, sektor helse og sosial, delvis sektor samfunnsutvikling

110 Ansvarlig for postlista med kvalitetssikring av dokumenter. Servicemedarbeidere både for eksterne og interne brukere Sekretariat for kommunestyre, formannskap, det faste utvalg for plansaker, klagenemnd, hovedutvalg helsevern og sosial omsorg, hovedutvalg samfunnsutvikling, rådet for eldre og funksjonshemmede, administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg. I siste del av året også ansvaret for hovedutvalg oppvekst Kassefunksjon for økonomiavdelingen Arkivledelse for hele kommunen Oppdatering av internett, innsida og facebook Superbrukere og systemansvarlige for saksbehandlersystemet ephorte Behandling av salgs- og skjenkebevillingssaker Bilagsforbereder for rådmann, ordfører, og enkelte deler for sektor helse og sosial Faktureringsgrunnlag for noen tjenester fra sektor helse og sosial Superbruker for tidsregistreringssystemet Tid Bank Fraværsregistrering sentraladministrasjon, deler av helse og sosial og oppvekst. Sentral rolle i beredskapsarbeidet Saksbehandler og sekretær for valgnemnda Saksbehandler for startlånssøknader Fra november 2014 opphørte sekretærstilling ved sektor oppvekst og hovedarbeidsoppgaver ble overført servicetorget. Året startet med oppussing av servicetorget. Møterom «Glasshus», gang og et kontor ble tatt i bruk som midlertidig arbeidsplass. Siste del av februar kunne vi flytte tilbake til en nyoppusset ekspedisjon/servicetorg. Vi ansatte, brukere og besøkende var svært fornøyd. Servicetorget ble både en tidsriktig, trygg, trivelig og funksjonell arbeidsplass Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 130 SERVICETORGET Tallene viser at vi har god kontroll på budsjettet. Servicetorget kjøper inn kontorrekvisita for samtlige sektorer i rådhuset, noe som er besparende totalt for kommunen. Det ble i 2014 inngått nye avtaler på kopimaskiner noe som har ført til store besparelser. Det er ikke utbetalt ekstra lønn for pålagt arbeid på kveldstid, kun overtidstillegg, eller avspasering. Dette etter enighet med ansatte. Vi har hatt en nedgang i porto, telefon og annonseutgifter. Mere og mere sendes per mail. Annonsering fra frivilligsentralen dekkes nå av deres eget budsjett Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger 2014 Skjenkebevilgninger NOKAS har utført salgs- og skjenkebevillingskontrollene også i 2014 Det er utført totalt 11 skjenkebevillingskontroller. Da de fleste stedene har vært stengt på tidspunktet da skjenkekontrollen har vært på stedet, har ikke riktig volum blitt utført. Ut ifra skjenkebevillingene skal det utføres 30 kontroller pr år

111 Det har vært spesielt mye fokus på skjenkestedenes håndtering av alder og beruselse til gjester under kontrollene. Det har ved et par kontroller blitt gjort anmerkninger på - høy beruselse inne på skjenkeområde - uoversiktlig og kaotisk stemning inne i lokalet - lite kontroll med uteservering - gjester forlot skjenkested med drikkevarer Kommunen har i tilknytning til dette hatt et møte med skjenkested og vaktselskap, der det ble gitt muntlig advarsel. Det har også i år vært mye fokus på dialogen med de ansvarlige etter utført kontroll. Salgsbevillingskontroller: Det er gjennomført 11 salgsbevillingskontroller, uten at lovbrudd er avdekket. Hovedhensikten ved kontrollen har vært å sette fokus på butikkens rutiner rundt det å spørre på legitimasjon ved salg av alkohol. Det vil fortsatt bli fokus på kontroll av alkohol. Det har vært kontroll med plasseringen / og tildekking av alkoholholdig drikke i butikkene. Det har blitt gjennomført kontroll med salgs- og skjenkestedenes internkontroll etter alkohollovens forskrift. De fleste stedene hadde nå denne på plass. Det vil også utover 2015 bli fokus på internkontrollen Kontroll av tobakkskadeloven 6 Det er også gjennomført kontroll av tobakkskadeloven 6 samtidig med skjenkebevillingskontrollene. Det er ikke observert tilfeller hvor gjester har røyket inne i lokalene, eller andre avvik i henhold til tobakkskadeloven. 6.6 Seksjon personal Ansvarlig: Ansvarsområder: Anita Røset 170 LØNN OG PERSONAL 171 TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Kommunens personalseksjon består av 3 årsverk; personalsjef og 2 personalkonsulenter. Personalsjef har på vegne av rådmannen det administrative personalansvaret i kommunen Seksjonens hovedarbeidsoppgaver: Kontinuerlig oppdatering av kunnskap om lov- og avtaleverk innen personalområdet Utarbeidelse av nye og revidering av gjeldende rutiner, retningslinjer, reglement gjeldende for Selbu kommune Bistand til sektorsjefer og tjenesteledere i enkeltsaker Videreutvikling av samarbeid med tillitsvalgte og verneombud i henhold til Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven Opplæring/kurs/informasjon Tilsettingssaker Ajourhold av stillings-/årsverk-oversikter for Selbu kommune Lokale lønnsforhandlinger

112 Pensjon Personforsikringer Inkluderende arbeidsliv (IA) Sykefraværsarbeid Seniorpolitikk Erkjentlighetsgaver og jubileer TidBank ; drift og ajourhold av tidsregistreringssystemet i kommunen Telefonreglement Status/hendelser i 2014 I 2014 var det sentralt hovedoppgjør, med forhandling om ny Hovedtariffavtale, Hovedavtale og ny arbeidstidsavtale for lærerne. Lokalt var det lønnsforhandlinger for alle lønnskapitlene i Hovedtariffavtalen. Seksjon Personal arrangerte KLP-dag med informasjon om mulighetene både i forhold til arbeid og pensjon. Seksjonen arrangerte også møte med to grupper av seniorer for å kartlegge hva som skal til for at medarbeidere over 62 år ønsker å fortsette å jobbe i kommunen var et år med stor utskifting av sektorsjefer og seksjon Personal bistod blant annet ved rekruttering av sektorsjef H/S og sektorsjef Oppvekst. Kommunens kjøp av bedriftshelsetjenester var på anbud i Det ble også undertegnet ny IAavtale, og avholdt IA-møter mellom partene Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 170 LØNN OG PERSONAL TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Enheten har et underforbruk på ansvar 170, som i stor grad skyldes mindre utgifter til erkjentlighetsgaver og ledersamlinger. Merforbruket på ansvar 171 skyldes manglende refusjon av frikjøp fra Utdanningsforbundet Annet Sykefravær Selbu kommune Sykefraværsstatistikken er hentet fra Selbu kommunes lønns- og personalsystem Visma HRM Tabell 1: Sykefravær 2014 i prosent (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger) Fraværsperioder 1. kvartal 2.kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt Sektor % fravær % fravær % fravær % fravær % fravær Sentraladministrasjonen 6,4 9,1 9,1 7,7 8,0 Sektor Oppvekst 9,8 7,3 5,8 7,6 7,8 Sektor Helse og sosial 9,3 7,5 9,9 9,8 8,6 Sektor Samfunnsutvikling 9,4 9,2 13,8 11,6 10,9 Totalt for Selbu kommune 9,4 7,7 8,8 9,0 8,

113 Tabell 2: Oversikt over korttids og langtids sykefravær i : Egenm./sykm dager Egenm./sykm dager Egenm/sykm over 40 dg Egenm/sykm totalt År Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent Dagsv Prosent ,5 2,7 1091,8 1,3 4884,7 5,9 8209,9 9, ,4 2,4 813,8 1,0 4266,7 5,2 7034,0 8, ,9 2,1 795,5 1,0 6303,1 8,0 8752,4 11, ,0 2,0 565,3 0,7 4410,9 5,8 6524,2 8,5 Tabell 3: Utvikling av sykefravær fordelt på sektorer fravær % 2013 fravær % 2014 Sentraladministrasjonen 2,6 8,0 Sektor Oppvekst 11,0 7,8 Sektor Helse og sosial 12,6 8,6 Sektor Samfunnsutvikling 9,7 10,9 Totalt for Selbu kommune 11,1 8,5 Alle yrkesgrupper og alle aldre er representert i oversikten ovenfor. Gjennomsnittlig sykefravær gikk markant ned i 2014, sammenlignet med Frivilligsentralen Ansvarlig: Ansvarsområder: Karin Galaaen 180 FRIVILLIGSENTRALEN Selbu Frivilligsentral eies av Selbu kommune, men har eget styre med representanter fra både kommunen og frivilligheten. Nils Even Fuglem er representant fra formannskapet og er styrets leder. Ellen Overvik er nestleder. Hovedmålene er: Utvikle samarbeidet mellom sentralen og frivillige. Utvikle aktiviteter slik at våre utmerkede lokaler skal bli enda mer nyttet. Være en støttespiller og samarbeidspartner for lag og organisasjoner. Få til gode samarbeidsformer med kommunens eksisterende tilbud. Målet er å få til flere og bedre tilbud til folk fra alle alderslag i bygda. Få flere engasjerte frivillige, og bli et naturlig kontaktpunkt for alle grupper av innbyggere i Selbu. Sentralen skal bli en god samhandlingsarena mellom innflyttere, utenlandske innbyggere og lokale innbyggere. Sentralen skal også bidra til positiv integrering av flyktninger som måtte komme til kommunen. Sentralen er bemannet med 1 lønnet årsverk. 2 studenter har hatt praksis ved sentralen, og det er bortimot 90 frivillige som har bidratt gjennom året

114 6.7.1 Status/hendelser i 2014 Kommunestyret vedtok i 2014 endring i vedtektene for Selbu Frivilligsentral. De nye vedtektene er mer tilpasset at Selbu kommune er eier. Det skal nå hvert år arrangeres ei årssamling for frivillige og formannskapet er årsmøte for sentralen. Frivilligsentralen har aktiviteter for alle aldersgrupper. Det er faste aktiviteter som går gjennom hele året, temadager, kurs og en god del arrangement, - de fleste i samarbeid med andre lag. Nytt av året er bl.a: Frivillig Veiledning, arbeid for å utvikle aktiviteter for utviklingshemmede, opprigging av kunstutstillingen «Beautiful», medarrangør av UKM- fylkesmønstring og medlem i komite for grunnlovs-jubileet. Det gjøres mye frivillig arbeid for alle aldersgrupper, og gruppen frivillige øker. En gave til Frivilligsentralene i regionen, gjorde at vi kunne invitere de frivillige som er tilsluttet sentralen til et arrangement med julemiddag, før jul. Selbu Kommunes Frivillighetspris ble i 2014 tildelt Bjørg Alsethaug for stor innsats gjennom mange år. Prisen ble utdelt på et fellesarrangement mellom Selbu Pensjonistforening og Selbu Kommune på Eldresenteret. Fjorårets vinner Selbu Sanitetsforening ble foreslått til den sentrale Frivillighetsprisen. Deres innsats ble virkelig lagt merke til, og de fikk dermed Sør Trøndelag fylkes Frivillighetspris, og var 1 av 5 som kom til finalen. TV 2, God Morgen Norge, kom til Selbu og laget et eget program om Selbu sanitetsforenings innsats. 6.8 Oppfølging politiske vedtak Vedtak KST87/13 A. Det må så snart som mulig foretas en gjennomgang av verditakst på verker og bruk, samt alle kommunenes fond og deres beregningsgrunnlag. B. Gjennomgang av bilbruk inkl. leasingavtaler. PS21/14 2. Regnskapet for 2013 viser igjen store avvik mellom revidert driftsbudsjett og driftsregnskapet, noe som bekrefter at økonomistyringen ikke er god nok. Budsjettet er det viktigste styringsdokumentet administrasjonen har. Det må derfor tilstrebes større samsvar mellom det reviderte driftsbudsjettet og det endelige driftsregnskapet. Budsjetteringa må bli bedre og mer realistisk, og kontrollene gjennom året må bli hyppigere, slik at det er mulig å foreta 46 Status Alminnelig taksering gjennomført januar 2015 Fond er gjennomgått, det vil bli fremmet egen sak til KS om overføring av «utdaterte» fond til disposisjonsfond. Igangsatt, Bilbehov pr dato er kartlagt Leasing biler teknisk utgår og for hjemmetjeneste Anbudskonkurranse for biler gjennomføres i regi av Værnesregionen vår sommer 2015 Det rapporteres administrativ hver måned til rådmannens ledermøte. Det ryddes aktivt i periodisering og budsjett/regnskap gjennomgås ved behov med hver enkelt tjenesteleder og på hvert enkeltansvar med i sikte på økt fokus på økonomistyring

115 endringer i løpet av året. 3. Kommunestyret ber rådmannen tilstrebe større samsvar mellom investeringsbudsjett og hvilke investeringer kommunen har kapasitet til å gjennomføre. Jfr kontrollutvalgets uttalelse til kommunens regnskap. 4. Et sykefravær på 11% i kommunen er urovekkende høyt. Årsakene må utredes og kartlegges og tiltak settes inn, slik at en får redusert sykefraværet vesentlig. En reduksjon til ned mot rundt 7%, eller aller helst enda lavere, vil gi store økonomiske besparelser. 5. Kommunestyret savner fortsatt en bedre oversikt over oppfølging av vedtak som blir gjort i kommunestyre og hovedutvalg. 7. Kommunestyret ber om at det tas initiativ til en temadiskusjon høsten 2014 om våre etiske verdier, i forhold til bevisstgjøring blant politikere, ledere og andre ansatte. Rådmann legger fram forslag til et opplegg som vedtas av ADMU. PS 28/14 6. Kommunestyre ber rådmannen forberede en opplæringsøkt for kommunestyret på budsjett og regnskap før budsjettbehandlinga for KS har opplegg i sitt folkevalgtopplæringsprogram. 8. Dersom regnskap 2014 viser at vi fortsatt ikke har en tilfredsstillende økonomistyring vil kommunestyret vurdere hvilke konsekvenser dette bør få. Under fortløpende vurdering Under vurdering/utredning Dette er under arbeide, men en rasjonell løsning er ikke klar ennå. Ikke fastsatt Dato ikke fastsatt Det er fremlagt et regnskap som viser mindreforbruk

116 7 OPPVEKST Ansvarlig: sektorsjef oppvekst Ann Kristin Geving frem til Geir Håvard Mebust fra Årsmeldinga for sektor oppvekst inneholder regnskapstall, bemanningsoversikt og hovedinnhold i tjenestene. Årsmeldinga gir en oversikt av drifta i 2014 og oppgaver som er løst, bl.a. oppfølging av politiske vedtak. Årsmeldinga omfatter grunnskolen, skolefritidsordningen, barnehagene, PPtjenesten, kulturskolen, voksenopplæring, biblioteket, konsulent fritid og SLT, og oppvekstetatens administrasjon. Sektor oppvekst er organisert med sektorsjef, stabsfunksjon og tjenesteledere. Sektoren har også ansvar voksenopplæring etter opplæringslovens kap. 4A opplæring spesielt organisert for voksne, og etter introduksjonsloven rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. I tillegg kommer tjenesteområdet konsulent fritid og SLT. Begge disse tjenesteområdene er direkte underlagt sektorsjefen. 7.1 Organisering

117 7.2 Regnskapstall pr

118

119 Sektor oppvekst har et samlet mindreforbruk i regnskapet på kr ,- for regnskapsåret Tjenestelederne på sektoren har utvist god budsjettdisiplin og har styrt godt etter de rammene de har hatt. Mindreforbruket skyldes ekstra inntekter i forbindelse med fosterhjemsplasserte elever, vakante stillinger og innkjøpsstopp i siste del av Det er kommet på noen merkostnader i løpet av 2014, som det ikke var tatt høyde for når budsjettet ble satt opp. Dette gjelder merutgifter knyttet til kjøp av tjenester fra andre kommuner og fra private (grunnskoletilbud, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp). Vi har også hatt noe høyere utgifter til skoleskyss enn det som ble budsjettert. 7.3 Nøkkeltall Tallene på elever i grunnskolen, voksenopplæringa og kulturskolen, grunnleggende norsk, spesialundervisning og SFO er henta fra GSI grunnskolenes informasjonssystem, telledato er Tallene på barnehagebarn er hentet fra BASIL barnehagenes innrapporteringssystem, med telledato Grunnskolen Det var 505 elever i grunnskolen pr Det er 7 flere elever enn på samme tidspunkt året før SFO 53 elever benytta seg av SFO-tilbudet. Det er 27 færre enn i Barnehagene Det var 183barn med plass i barnehagene pr Det er 9 flere barn enn året før Kulturskolen Det var i gjennomsnitt 230 elevplasser i elever var på venteliste. Det er i snitt 34 færre elever med tilbud i kulturskolen i 2014 enn i Kulturskolen har 1 heltidsstilling og 12 deltidsstillinger Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten i Selbu har hatt redusert bemanning også i 2014, med opp mot ett årsverk. Det har fortsatt vært sykemelding i tjenesten. Vikariatet har vært ivaretatt av kvalifisert PP-rådgiver. I januar gikk leder av med pensjon. Stillingen ble lyst ut tre ganger uten at man fikk aktuelle søkere. Lederfunksjonen ble derfor ivaretatt midlertidig av PP-rådgiver Siri Dyvik som fagleder, og oppvekstsjef Ann Kristin Geving og etter hvert Geir Håvard Mebust, som ansvarlig for økonomi og personal. PPT kjøpte i 2014 logopedtjenester for voksne fra Logopedisk senter i Trondheim, samt fra logoped Astrid Junker på Stjørdal og logoped Anne Fallmyr i Selbu. Kommunestyret i Selbu vedtok høsten 2014 overgang til Værnesregionen PPT og dette trådte i kraft fra Voksenopplæringa Selbu voksenopplæring har hatt en ansatt i 50 % stilling t.o.m Det har i 2014 vært 1 elev med rett og plikt til opplæring etter introduksjonsloven og noen arbeidsinnvandrere med rett til opplæring har fått undervisning i norsk. Selbu voksenopplæring har frem til holdt til i leide lokaler ved Gimle Samfunnshus

120 7.3.7 Folkebiblioteket Biblioteket har 1,63 årsverk i faste stillinger. Biblioteket har åpent 24 timer i uka, fordelt på alle dager, unntatt søndager. Det er reduserte åpningstider om sommeren. Folkebiblioteket har også ansvar for biblioteksystemene i grunnskolen og tilbyr hjelp og rettledning både i forhold til selve systemet og til litteratur- og skolebibliotekspørsmål Konsulent fritid og SLT Ett årsverk, hvorav 50 % til SLT samordning av lokale kriminalitets- og rusforebyggende tiltak i Selbu og Tydal (Tydal betaler 1/3 av lønnen). De resterende 50 % går til arbeid for barn- og unge når det gjelder fritid/aktivitetstilbud. 7.4 Sektorsjefens stab Ansvarlig: Ansvarsområder: Geir Håvard Mebust 200 SEKTORSJEF OPPVEKST 210 KONSULENT GRUNNSKOLE (Øygunn Foss Lillealtern) 270 KONSULENT BARNEHAGE (Øygunn Foss Lillealtern) 280 PP-TJENESTEN Det var opprinnelig 2,7 årsverk fordelt på tre ansatte. Sektorsjef oppvekst i 1 årsverk, konsulentstilling for skole- og barnehageområdet i 1 årsverk, og sekretærfunksjon i 0,7 årsverk hvorav 0,2 benyttes av PPT. Den merkantile ressursen rettes for øvrig mot skole- og barnehageadministrative oppgaver. Merkantil ressurs opphørte fra i form av naturlig avgang. Merkantile oppgaver blir nå utført fra sentraladministrasjonen. Flyktningetjenesten ble lagt inn under oppvekst da det ble vedtatt å ta i mot flyktninger. Det ble ansatt flyktningekoordinator i 100% stilling fra medio oktober og det er tenkt at det skal utføres andre oppgaver på oppvekst ut over selve flyktningetjenesten PPT PPT fikk 30 nye henvisninger i løpet av Dette er det samme antall henvisninger som i Gjennom året er det jobbet med kartlegging og utredning, samt sakkyndig arbeid. Det har også vært prioritert å delta i ansvarsgruppemøter og ressursteam i barnehager og skoler, samt i kommunens Samordningsteam og i BUP-konsultasjoner. Det har ikke vært mulig å ha fast tilstedeværelse på skolene. På grunn av den reduserte bemanningen hadde PPT heller ikke i 2014 anledning til å prioritere systemarbeid eller utviklingsarbeid/prosjektarbeid i skoler og barnehager. I følge Opplæringsloven har PPT to arbeidsområder: 1) PPT skal hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov, underforstått blant annet klassemiljøarbeid, veiledning til og kurs for lærere. Elever med særlige behov kan være elever med lærevansker, fagvansker, mobbing, psykiske vansker m.m. Slikt arbeid kalles systemarbeid. 2) PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Med det forstås en vurdering av om de barn/elever som er henvist til PPT skal tilrås juridiske rettigheter i opplæringen eller om foreslåtte tiltak er vanlig tilpasset opplæring. En slik vurdering krever grundige undersøkelser og samtaler med barn/elev, foreldre og barnehage/skole

121 7.4.2 Nearegionen Neakommunene (Tydal, Klæbu og Malvik) er Selbus nærmeste samarbeidspartnere på skole- og barnehageområdet. I 2014 har samarbeidet omfattet skolebasert kompetanseutvikling ved ungdomsskolene, etterutdanningstilbud til barnehageansatte, erfaringsutvekslinger gjennom nettverkssamlinger for skoleledere og styrere, barnehagetilsyn, ekstern vurdering og sensorsamlinger for lærere på ungdomstrinnet i forbindelse med muntlig eksamen. Klæbu kommune tok over regionlederansvaret fra og med Nearegionen har en regionkonsulent ansatt i 50 % stilling. Stillingen finansieres gjennom tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og kommunale andeler fordelt mellom Tydal, Klæbu, Malvik og Klæbu. Fylkesmannen legger noen føringer for innholdet i regionkonsulentordningen knyttet til informasjon, koordinering og tilrettelegging av kompetanseutviklingstiltak i barnehage, grunnskole og PPT og å bidra til utviklingen av kommunale kompetanseplaner bygd på statlige føringer og lokale satsninger, samt bistå i tilretteleggingen av veiledningsaktiviteter i forbindelse med ny tilsynsmodell som trådte i kraft i Værnesregionen Samarbeidet med kommunene i Værnesregionen (Stjørdal, Meråker, Frosta og Tydal) har særlig handla om digitale løsninger, blant annet gjennom innføringa av felles administrativt verktøy for skole og barnehage (Oppad) og utvikling av kvalitetssida. Selbu kommune deltar i nyopprettet fagråd oppvekst i Værnesregionen. Fagråd oppvekst har, etter sterkt ønske både fra flere oppvekstenheter og fra IT-avd., vedtatt å utforme en strategiplan IKT i oppvekstsektoren i Værnesregionen. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide denne Tydal Tydal kommune er en naturlig samarbeidskommune for Selbu. I 2014 ble det samarbeidet på flere områder; både gjennom Nearegionen, Værnesregionen og SLT-arbeidet Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 200 SEKTORSJEF OPPVEKST SKOLESKYSS KONSULENT GRUNNSKOLE DRAGSTEN 210 GRUNNSKOLETILBUD KONSULENT BARNEHAGE PP-TJENESTEN På grunn av feilfakturering fra Atb i juni 2014 så det ut til at det ville bli et merforbruk på skoleskyss. Det ble foretatt en budsjettjustering på skoleskyss, men feilen ble rettet opp og en kreditnota på skoleskyss førte til at den totale kostnaden kom innenfor opprinnelig budsjett. Derav stort avvik på skoleskyss. Ansvar 210 og 270 er nå slått sammen og det totale resultatet er i merforbruk. De totale lønnsmidlene til lærlinger er høyere enn budsjettert, samt at lærlingetilskuddet er lavere enn budsjettert. Dette skyldes etableringen av TONE og at en mindre andel av tilskuddet går til kommunen

122 enn tidligere. Innkjøpsstopp og ubenyttede midler til kompetanseheving har bidratt til å holde merforbruket nede. Dragsten grunnskoletilbud var for lavt budsjettert. Sum samsvarer med kostnadene til spesialundervisning. Det ble foretatt en budsjettjustering i desember 2014 og ut i fra denne ble resultatet et mindreforbruk på ,-. PPT har god budsjettkontroll, med et merforbruk på kr ,-, som skyldes merforbruk på lønn. Det ser ut til at det er budsjettert lavere enn antall stillinger i tjenesten og at ansatte har tiltrådt stilling etter sykemelding, noe som har ført til merforbruk. 7.5 Selbu folkebibliotek Ansvarlig: Ansvarsområder: Oddbjørg Øiberg 240 BIBLIOTEKET Selbu folkebibliotek har pr ,63 årsverk fordelt på hhv 13%, 50% og 100% stillinger. Biblioteket har åpent 24 t/uka fordelt på alle dager unntatt søndager, men åpningstidene varierer litt for å nå flest mulig. Reduserte åpningstider om sommeren. Folkebiblioteket har også ansvar for biblioteksystemet i grunnskolen og tilbyr hjelp og rettledning både i forhold til det og litteratur- og skolebibliotekspørsmål Spesielle hendelser I 2013 startet samarbeidet mellom biblioteksjefene i Værnesregionene etter initiativ fra nytilsatt biblioteksjef i Malvik. Et nytt og godt fora er opprettet som møtes jevnlig for å utveksle erfaringer, spørsmål og løsninger. Dette er et fora som har møttes jevnlig i 2014 og vi tar sikte på å fortsette det gode samarbeidet i 2015 også. Det er godt og nyttig å møte andre biblioteksjefer slik at man ikke blir så alene i sin jobb/rolle. En viktig endring for oss var oppstart med utlån av e-bøker. Alle folkebibliotekene i fylket, samt noen vg skoler inngikk et samarbeid sammen med fylkesbiblioteket om å tilby lånerne e-bøker. Man laster ned appen EBokBib gratis på nettbrett/mobiltlf. og logger seg så på med brukernavn/passord. Det er i dag kjøpt inn ca. 560 bøker i konsortiet i Sør-Trøndelag. Dette startet 2. juni og i 2014 hadde vi et utlån på 500 enheter noe som er veldig bra! Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 240 BIBLIOTEKET 1,266 1, Som man ser så har Selbu folkebibliotek et mindreforbruk på 58. Dette skyldes et oversiktlig tjenesteområde og god budsjettdisiplin. De største postene er lønn (10 ), abonnement på aviser og tidsskrifter (11 ) og innkjøp av bøker (63 ) Man må være klar over at et redusert innkjøp går utover kvaliteten på mediesamlingen. For å unngå at den bli uaktuell og mindre interessant for våre brukere er det svært viktig at vi ikke har slik reduksjoner i innkjøp over flere år! Jeg synes generelt at folkebiblioteket har en god budsjettoversikt og kontroll i år som flere tidligere år. Unntaket er lønn, som synes vanskelig å budsjettere mtp lønnsforhandlinger etc

123 7.5.3 Annet Styringsverktøy og satsningsområder Iflg Lov om folkebibliotek rev skal «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Dette gir også føringer for Selbu folkebiblioteks hovedarbeidsoppgaver. Det er verdt å merke seg endringen angående møteplass og debattarena som er ny i revidert lovverk. Dette er noe vi bør jobbe mer med framover. Statistikker/oversikter Utlån Utlån pr.innb. Besøk Besøk pr. innb ,1 19,505 4, , , , ,2 Endring fra 13-14) Som man ser av tabellen har det vært en merkbar økning i utlånet 7,6 % slik at vi er omtrent tilbake til 2012-nivå. Dette kan skyldes at i oktober 2013 var bibliotekets samlinger delvis utilgjengelig da vi var i kommunestyresalen mens det ble lagt nytt gulvbelegg. Noe besøk hadde vi, men mange ventet med å komme til etter vi var tilbake. Likeledes hadde vi stengt noen dager i mai 2013 i forbindelsen med overgang til MM3. Så tallene for 2012 og 2014 er nok der vi reelt ligger. Det som er verdt å merke seg er at besøket har gått ned med 937 besøkende. Vi har ikke hatt så mange skole og barnehagebesøk som tidligere slik at det bidrar i negativ retning også. Sykefravær Iflg VISMA har vi et sykefravær på 0,8 % noe som tilsvarer 3 fraværsdager i Dette må vi si oss svært godt fornøyd med! I 2013 var sykefraværet på 5,9 % noe som skyldtes en langtidssykemelding. Arbeidsoppgaver Folkebiblioteket skal følge lovverket i Lov om folkebibliotek og bl.a. stille bøker og andre medier gratis til disposisjon til alle som bor i landet dvs. utlån av bøker, film, lydbøker etc. Dette skal gjøres blant annet gjennom aktiv formidling dvs. skole- og barnehagebesøk og personlig formidling når lånerne er innom. Samtidig er utstillinger viktig i formidlingen

124 Det settes ut en boksamling på Nestved slik at beboere der kan låne av den. Samlingen byttes ut 1-2 ganger i året. Samtidig får de som ønsker det av beboerne i omsorgsleilighetene månedlig besøk (unntatt om sommeren) fra en fra folkebiblioteket som har med seg ei boktralle. Bøkene her tilpasses beboernes ønsker. Folkebiblioteket har også en rådgivende funksjon ovenfor skolebibliotekene og skolebibliotekansvarlige. Vi katalogiserer bøkene deres, kommer med råd mtp innkjøp og lesetips. Samtidig er vi også kontaktleddet mellom skolene og leverandøren av biblioteksystemet. Det betyr at når det er problemer med MM3 er det biblioteksjefen som kontaktes og hjelper de så godt det er mulig. Vi prøver å avholde 1-2 samrådsmøter i året for å gi felles informasjon, boktips, opplæring etc. Administrasjon og ledelse Folkebiblioteket har en biblioteksjef som er lovpålagt. Det avholdes personalmøter med jevne mellomrom 4-5 pr år. Oppstår det noe spesielt innkalles det naturlig nok tettere. Pga mulighetene til å dra og arbeidsoppgavene er ofte lederen som drar på kurs når det avholdes. Alle ansatte også høsten 2014 har i den grad det er mulig fått tilbud om å delta på høstens bokmøter i Trondheim i regi av ulike forlag. Disse møtene er svært nyttige for oss. Men deltagelsen har variert noe. I tillegg har biblioteksjefen deltatt på møter/seminar i regi av Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Biblioteksjefen var også på brukermøtet for Mikromarc (biblioteksystemet) i år. Brukermøtet er svært nyttig både for å knytte kontakter med andre bibliotek, leverandøren og ikke minst får tips og triks i forhold til biblioteksystemet. Man reiser hjem med inspirasjon og innspill for å bruke i hverdagen både administrativt og ovenfor brukerne! I tillegg har biblioteksjefen deltatt på «23 mobile ting» i regi av fylkesbiblioteket. Både biblioteksjefen og den ene biblioteksekretæren har deltatt på kurs i slektsforskning i regi av fylkesbiblioteket og statsarkivet i Trondheim. Disse har gått rett inn i vår arbeidshverdag og vi ansatte at de har vært nyttige mtp vår daglige jobb. Veien videre: Selbu folkebibliotek ønsker fortsatt å ha et godt samarbeid med skolene og barnehagene i kommunen. Å drive litteraturformidling for barn og unge og de som arbeider med denne brukergruppen er viktig og vi håper at barnehagene og skolene kan fortsette å brukes oss og kanskje øke aktiviteten også. Selbu folkebibliotek har også et mål om å oppnå et utlån på 10 enheter pr innbygger. Dette kan nås gjennom aktiv formidling og anbefalinger til lånere, gode og inspirerende utstillinger og ikke minst fortsatt ha ei god, aktuell, aktiv og attraktiv mediesamling (bøker, lydbøker, DVD, tidsskrifter) Det er også viktig for folkebiblioteket å holde seg oppdatert og ha kjennskap til det som rører seg innenfor fagfeltet. Derfor er det viktig for oss å få delta på kurs/seminar/samlinger som vi synes er aktuelle for oss. For på den måte kan vi ha mulighet til å yte et enda bedre tilbud til våre brukere

125 I tillegg må folkebiblioteket være tilgjengelig for folk når de har anledning til å besøke biblioteket. Kveld- og helgeåpent bidrar til dette, samt at vi får fortsatt mye ros for at det har blitt åpent på fredagene også. Utlåns og besøksresultatet er nevnt tidligere. Det som er utfordrende spesielt for 13 % stillingen er man er så sjelden på jobb at man mangler kontinuitet og litt oversikt i arbeidet. Arbeidsmiljøet er godt sosialt, men det pekes på at det er dårlig luft/ventilasjon og ujevn varme. Trekkfulle, gamle vinduer (fra 1971), dårlige og delvis defekte panelovner og dårlig løsning på oppvarming gjør at man ofte fryser om vinteren. En av renholderne klager også på at hun reagerer på lufta når hun vasker her. Vi hadde vannlekkasje i taket i romjula 2014 som var den andre omtrent på samme sted siden Vi hadde i 2011 hvor det ble oppdaget uønsket muggsopp i hvelvet i kjelleren. Vi ansatte ble syke av å jobber her, men etter at hvelvet ble tømt og det ble ordnet med ventilasjon merker vi i dag verken lukt eller annen ubehag relatert til muggsoppen. Nytt gulvbelegg har også bidratt positivt til arbeidsmiljøet. Det har blitt lettere å vaske og lokalene føles lysere. Oppgradering/Oppussing Selbu folkebibliotek sine lokaler er over 40 år iflg. vinduene som er satt inn. Ventilasjon er som tidligere nevnt dårlig/fraværende, malingen skaller av i vinduskarmene og I tillegg sitter vi ofte og fryser på jobb. Oppvarmingen er ESWA som kommer ut i taket og siden ventilasjonen ikke fungerer blir ikke denne varme lufta spredd utover rommet, men faller rett i hodet på oss når vi sitter i skranken. Man føler seg ofte kokt i hodet og iskald på føttene. Utvendig ser vi at snø og is tiner på taket selv om det er kaldt ute. Dette må bety at det er en del varme som forsvinner ut gjennom taket. Isen som dannes av smeltevannet fører igjen til at takrennene raskere blir ødelagt slik som vinteren Folkebiblioteket er et bygg som er tilgjengelig for alle og dermed et av kommunens ansikt ut ad. Vi vet at det er dårlig med midler, men vi tror at om det investeres i moderne løsninger for oppvarminger, bytte vinduer og etterisolere taket så vil vi spare strøm. På den måten vil strømforbruket og utgiftene reduseres. Og dermed kan vi kanskje bidra til at den økonomiske situasjonen for kommunen bedres på lang sikt. 7.6 Fritid/SLT Ansvarlig: Ansvarsområder: Tove Storhaug 201 FRITIDSKONS./SLT Ett årsverk, hvorav 50 % til SLT (Samordning av Lokale kriminalitets- og rusforebyggende Tiltak) i Selbu og Tydal (Tydal betaler 1/3 av lønnen). De resterende 50 % går til arbeid for barn og unge når det gjelder fritid- og aktivitetstilbud Status/hendelser i 2014 Ansvarsområder for ansvar 201 har i løpet av 2014 vært bl.a.: Samordning og koordinering av forebyggende tiltak og samarbeidsstrukturer, kartlegging og evaluering av forebyggende og helsefremmende tiltak, videreføring av tilbudet Kjør for livet, utdanning av PMTO-rådgivere,

126 gjennomføring av ungdomsundersøkelsen Ungdata, ungdomsrådet, musikkverkstedet i Selbuhallen, skateskole, foredrag, koordinering av Inn På Tunet (IPT) m.m. I tillegg er det gjennomført tre arrangement for sektor SU (to av dem svært arbeidskrevende): UKM lokalmønstring, UKM Fylkesmønstring og MGP jr julekonsert. Fritidskonsulent/SLTkoordinator sitter som representant i bl.a. politiråd, folkehelsegruppa, arbeidsgruppa for trafikksikkerhet, arbeidsgruppa for lavterskeltilbud i Værnesregionen, MOT, implementeringsteam for PMTO, styret for Frivilligsentralen, Den kulturelle skolesekken (DKS), er kommunens barnerepresentant i kommunale saker, sitter i SLT-nettverk i Værnesregionen og Sør-Trøndelag, er kontaktperson for FMST, KRÅD og KoRus ift rus og kriminalitet m.m Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 201 FRITIDSKONS./SLT Innenfor budsjett. Mottok tilskudd fra KRÅD (Kriminalitetsforebyggende Råd) som gjorde det mulig å sette i gang nye tiltak for barn og unge, bl.a. skysstilbud til ungdom hjem fra Tydalsfestivalen Annet Som et resultat av arbeidet som er gjort i arbeidsgruppa som ser på lavterskeltilbud i Værnesregionen, vil det komme forslag om å utrede om SLT-funksjonen skal inn i Værnesregionen. Det legges sentrale føringer om at SLT-koordinator bør delta på SLT-samlinger som arrangeres 1-3 ganger pr år. Dette har ikke blitt prioritert de to siste årene pga økonomi, men dette bær prioriteres fremover. 7.7 Kulturskolen Ansvarlig: Ansvarsområder: Frode Fredriksen 290 KULTURSKOLEN Beskrivelse av virksomheten Selbu kulturskole er en lovpålagt kommunal, selvstendig skole med egne lærere og elever. Hovedaktiviteten er organisering og gjennomføring av kulturskolens frivillige opplæringstilbud i kunstfag for barn og unge i alderen 5 19 år. Kunstfagene som tilbys er innen de tre hovedområdene musikk, visuell kunst og dans. Gjennomsnittlig antall elevplasser i 2014 var 230, antall personer ca 200, det er en andel av grunnskoleelevene på ca. 35 %, som er likt med eller over landsgjennomsnittet i sammenliknbare kommuner. Antall faglærere var 12, alle i faste delstillinger, til sammen ca. 4 årsverk eksklusiv salg av tjenester som var ca 0,5 åv. Noen stillinger er bekymringsfullt små (under 20%). Undervisningen foregår ved tre barneskoler, med base for lærerne i kulturskolens lokaler på Bell skole. Ikke alle som søkte fikk plass, - ventelisten var 28 søkere ved utgangen av året Status/hendelser i 2014 Kjerneområdet ordinær undervisning forløp som planlagt. De ulike hovedområdene er organisert noe ulikt, med kun storgruppeundervisning innen visuell kunst og dans (7 eller flere elever pr gruppe), og mest smågrupper (tre eller færre elever) innen musikk

127 Kvalitetsutvikling - Samspillundervisning og elevarrangementer forløp som planlagt. De fleste elevene (både musikk, dans og visuell kunst) deltar i åpne arrangement i løpet av året (konserter og utstillinger åpne for offentligheten.). - Faglig samarbeid med grunnskolen var stabilt i omfang og omfattet musikkundervisning med kulturskolelærere inn i grunnskolen på flere trinn, og medvirkning i prosjekter: Dramaprosjekt 8. trinn, musikalen «Grease» (Bell), prosjekt Alf Prøysen, diverse samlingsstunder og annet. - Samarbeid med NRK MGPjr med elevgruppa «Dråkmat» var en stor suksess i 2014, med direktesendt TV i beste sendetid på NRK1, og viste et spesielt vellykket resultat av kulturskolens satsing på «samspill». - Egne arrangementer: Kulturskolens dager i mars, med arrangementer på alle skoler og andre steder, sommeravslutninger, deltakelse i «Eventyrstien 2014» i «Monsberga» Stjørdal, juleavslutninger, besøk på Selbu sykehjem, og salg / formidling av diverse underholdningsinnslag med elever etter forespørsel fra andre. - Skreddersydde tilbud til funksjonshemmede elever fortsatte også i Tilbudet er etterspurt. - Lærere leverte innhold til «den kulturelle skolesekken» i Selbu. Ansatte Alle stillinger var besatt. Kvalitet i undervisningen er en avgjørende suksessfaktor. Sykefraværet er lavt. Organisering: kulturskolen er organisert under sektor oppvekst, noe som er en riktig organisering og fordelaktig spesielt mht samarbeid med grunnskolen Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 290 KULTURSKOLEN Et mindre avvik i pluss (5%) Tekniske hjelpemidler og andre rammevikår: Det er generelt stort utstyrsbehov (instrumenter og teknikk), og det meste av nødvendig utstyr er på plass. Skriverløsning fra ipad mangler fortsatt. Nytt fagprogram for kulturskoler (Speedadmin) er tatt i bruk og letter kommunikasjonen internt, med elever og foresatte, og sparer ressurser mht til administrasjon. Fordeling mellom jenter og gutter er god totalt sett, men det er store variasjoner innen de ulike fagområdene. Aldersspredningen er ganske god, med et relativt høyt elevtall i ungdomsskolealder sammenliknet med andre kommuner. Det er et klart frafall i videregående alder. Vårt inntrykk er at kulturskolen i Selbu er i forkant av den pedagogiske utviklingen innen musikkområdet i forhold til sammenliknbare kulturskoler

128 7.8 Øverbygda skole Ansvarlig: Elin Skrødal Ansvarsområder: 215 ØVERBYGDA SKOLE Beskrivelse av virksomheten: Øverbygda skole har inneværende skoleår 74 elever. 16 av disse går i SFO. Vi har i alt 15 ansatte fordelt på 7,3 årsverk lærere, 1,5 årsverk assistenter, 0,2 årsverk kontormedarbeider og 1 årsverk til ledelse Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 215 ØVERBYGDA SKOLE Regnskapet for 2014 viser et underforbruk på Dette skyldes først og fremst større inntekter på sfo enn forventet, da flere enn tidligere har valgt større omfang. I tillegg er lærer i permisjon erstattet av lavere lønnet lærer, og heller ikke fullt ut erstattet Status/hendelser i 2014 Styringsverktøy og satsningsområder Vi har i år jobbet med virksomhetsplanen vår, for å få denne til å bli et funksjonelt redskap. Den er i dag litt for omfattende, og er ikke et naturlig arbeidsverktøy i stor nok grad. Det jobbes også med å øke lojaliteten opp i mot planene og rutinene våre på en del områder. Ellers har vi brukt en god del fellestid på å jobbe med det sosiale aspektet i elevgruppa som helhet, og spesielt opp i mot noen få elever som er en utfordring i fellesskapet. Her brukes LP-modellen aktivt. Vi har to lærere som har deltar i gruppa som jobbet med leseplan for hele kommunen. Parallelt med dette jobber vi med lesing internt på skolen, blant annet ved at hele kollegiet sammen lærer oss et nytt treningsopplegg for svake lesere anbefalt fra PPT. Det er i løpet av året søkt om godkjenning av skolen ifht miljørettet helsevern. Rapporten viser fire avvik, og skolen ble derfor ikke godkjent. Vi jobber med å lukke disse avvikene. Sykefravær Sykefraværet på Øverbygda skole i 2014 var på et lavt nivå både når det gjelder kort- og langtidsfravær. Dette er vi godt fornøyd med, og det er derfor ingen spesielle tiltak i forhold til dette som er satt i verk. Veien videre Sammen med de andre skolene i Selbu skal vi nå i to år delta i Utdanningsdirektoratet satsning «Vurdering for læring». Vi kommer til å bruke mye tid og ressurser de neste to årene på dette utviklingsarbeidet

129 7.9 Bell skole Ansvarlig: Ansvarsområder: Geir Håvard Mebust 214 BELL SKOLE Bell skole hadde pr elever. Skolen har totalt 36 ansatte. 27 lærere, 1 vernepleier, 4 barne- og ungdomsarbeidere, 1 assistenter, 1 lærling, 1 rektor og en sekretær. I tillegg arbeider 3 renholdere og en vaktmester ved skolen. 31 elever fordelt på 1.-4.trinn benytter seg at vårt SFO-tilbud Enhetensøkonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 214 BELL SKOLE Bell skole har et mindreforbruk på for Det skyldes at refusjon for fosterhjemsplasserte på mer enn budsjettert. I tillegg er det andre refusjoner i forbindelse med sykepenger og fødselspenger som er på mer enn merforbruket på lønn. Mindreforbruk skyldes også at innleide vikarer har lavere lønn, vakant stilling ved skifte av rektor samt bevisst økonomistyring hele året. En tidlig innkjøpsstopp førte til større mindreforbruk enn planlagt. Det var planlagt en investering i datamaskiner siden Bell skole har en lav andel datamaskiner pr. elev Styringsverktøy og satsningsområde Bell skole gjennomførte høsten 2013 ekstern vurdering i temaet tilpasset opplæring. Skolen fikk gode tilbakemeldinger på opplæringen og at skolen er på riktig vei. Skolen fikk samtidig nyttige tilbakemeldinger og spørsmål som kan hjelpe med å utvikle skolen videre. I tiden etter ekstern vurdering har skolen arbeidet med tilpasset opplæring knyttet til uteskole der målet har vært at elevene vet hva de skal lære med fokus på læring i alle fag. Her er generell del av læreplanen like viktig som fagplanene. Arbeidet har resultert i en plan med idebank Læringsmiljø, LP modellen. Bell skole har videreført arbeidet med LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse). Mange lærere gir tilbakemeldinger om at arbeidet med LP har vært nyttig, og at det har vært med på å endre fokus i arbeidet med enkeltelever og læringsmiljøet generelt. Fortsatt varierer det i hvor stor grad lærerne ser at de kan benytte modellen til å løse sine utfordringer, og i hvor stor grad de er i stand til å overføre dette til utfordringene i hverdagen IKT På grunn av endringer foretatt ved IT-avdelingen har 42 pc`er mer eller mindre blitt satt ut av drift. Det har gitt oss store utfordringer knyttet til bruk av pc og opplæring i digitale ferdigheter. Det er fortsatt ikke kommet på plass en løsning for bruk av nettbrett i undervisningen i regi av ITavdelingen i Værnesregionen. Fagråd oppvekst har, etter sterkt ønske både fra flere oppvekstenheter og fra IT-avd., vedtatt å utforme en strategiplan IKT i oppvekstsektoren i Værnesregionen, der bruk av nettbrett kan være en av løsningene. Bell skole har på eget initiativ investert i til sammen to klassesett

130 med nettbrett som vi nettopp har tatt i bruk. Til sammen 20 nettbrett. For å bygge videre på dette kreves ytterligere investeringer Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er gjennomført på 7. trinn. Det ser ut som elevene trives på skolen. Vi arbeider mye med forebygging. Likevel svarer noen elever at de har blitt utsatt for mobbing, og dette er noe vi tar på alvor. Et samarbeid med foresatte er viktig og det har vært og skal bli satt opp som tema på foreldremøter. Skolen får tilbakemeldinger fra foresatte som syntes det er nyttige og gode foreldremøter. Veien videre Bell skole ønsker å arbeide grundig med de ulike satsingsområdene slik at det blir godt innarbeidet i stedet for at man hopper på mange nye ting hele tiden. Vi vil fortsatt jobbe for å få til et godt, strukturert og rolig læringsmiljø der vi ser på mulighetene i stedet for begrensningene. LP-modellen vil i fortsettelsen bli et viktig verktøy i dette arbeidet. Tilpasset opplæring med fokus på vurdering vil vi arbeide videre med og tilbakemeldingene fra ekstern vurdering vil bli benyttet i dette arbeidet. Bell skole skal sammen med de andre skolene delta i satsingen «vurdering for læring» i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette som et ledd av satsingsområdet vurdering i virksomhetsplanen Selbustrand skole Ansvarlig: Ansvarsområder: Eirin Wik (konst.) 212 SELBUSTRAND SKOLE Skolen har totalt 14 ansatte, 11 lærere, 1 barne og ungdomsarbeidere,1 assistent og 1sekretær. I tillegg arbeider 2 renholdere ved skolen. Per er elevtallet ved skolen 63 elever Status/hendelser i 2014 Styringsverktøy og satsningsområde LP modellen er et nyttig verktøy som vi bruker på ulike utfordringer, og vi er enige om at arbeidet har gitt resultater. Digitale hjelpemidler Skolen er flink til å benytte seg av digitale hjelpemidler, som pc, smartboard, kamera, fraværsføring osv. Interne kurs kjøres, og alle ansatte er i fin utvikling. Ipader er innkjøpt til undervisning. Sykefravær Ingen jobbrelaterte sykemeldinger. Sykefraværet som har vært skyldes influensa og medisinske årsaker. Resultat Nasjonale prøver for 2014 var et litt under gjennomsnittlig resultat for skolen. Elever og foresatte har fått tilbakemelding på prøvene, og vi benytter resultatene for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev

131 Elevundersøkelsen Resultatet er drøftet på team og i ledelsen Kompetanseutvikling Innad på skolen er det holdt en del digitale kurs.6 planleggingsdager, fem på skolen en planleggingsdag kombinert med julebord hvor vi reiste til Stiklestad. Etter svært mange positive tilbakemeldinger, er det ønske om å gjennomføre noe lignende i 2015 også. Administrasjon og ledelse Administrasjonstiden på skolen tilsvarer 1 årsverk, fordelt på rektor, teamledere, IKT ansvarlig, spesped.ansvarlig og bibliotekar. I tillegg er det sekretær i 18 % stilling. Rektor bruker store deler av arbeidstiden sin til administrasjon, har blitt pålagt flere og flere arbeidsoppgaver de siste årene, noe som fører til mindre tid til pedagogisk utvikling Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 212 SELBUSTRAND SKOLE Det store overskuddet skyldes: Ikke leid inn vikarer fullt ut ved sykmeldinger. Dette pga av vanskeligheter med å skaffe vikarer. Økte refusjoner Veien videre Skolen skal delta på udir s satsing på vurdering for læring Selbustrand skole vil også fortsatt arbeide videre med LP modellen. Vi ønsker også fortsatt å skape en rød tråd i virksomheten, sånn gjør vi det på Selbustrand skole Selbu Ungdomsskole Ansvarlig: Ansvarsområder: Nils T. Kjøsnes 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Nøkkeltall pr. 31. desember: Elever 159 stk. Pedagogisk personale 22 stk. Assistenter 2 stk. Lærling 1 stk. Sekretær 1 stk. Renholdere 3 stk. Vaktmester 1 stk. Personalansvaret for renholdere og vaktmestere ivaretas av etat samfunnsutvikling

132 Status/hendelser i 2014 Våre satsningsområder er klasseledelse og lesing. Fra og med høsten 2013 og ut 2014 har skolen vært med i første pulje i UDIR sin ungdomstrinnsatsning der vi har jobbet med samme tema. NTNU har vært vår samarbeidspartner og veileder. Vi har laget en leseplan for skolen som innbefatter norsk, matematikk, samfunnsfag, RLE og naturfag. Den prøves ut inneværende skoleår og skal evalueres til våren. For å sette fokus på hva som skjer i klasserommet og for å få bedre læring, benytter vi kollegaveiledning (lærerne) en gang pr. halvår og observasjon med påfølgende refleksjonssamtale, der ledelsen er med lærerne i undervisningen, en gang i året. Tema for kollegaveiledningen og observasjon og refleksjon har vært lesing og klasseledelse Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 218 SELBU UNGDOMSSKOLE At skolen «går i pluss» skyldes i hovedsak økte refusjoner og redusert innkjøp av inventar og utstyr Annet Foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner, og dette samarbeidet er svært viktig for læringen til den enkelte elev. Grunnskolens uke ble i høst markert med temakveld om rus der foreldrene deltok sammen med elevene. Øvrige samarbeidspartnere har vært: - helsesøster - PPT - lensmannsetaten med forebyggende arbeid i forhold til rus, nasking og trafikk - Selbu videregående skole i yrkes og studieveiledningen - Selbu E-verk med fast opplegg inkludert ekskursjon til Slind kraftverk for elevene i 10. klasse - Næringslivet i forhold til elevbedrift og entreprenørskap - Hvite busser - HIST, lærerutdanningen. En av våre lærere har vært praksislærer for studenter ved lærerutdanningen - NTNU i forhold til skolebasert kompetanseutvikling - MOT. To lærere tar videreutdanning innen matematikk og en innen regning som grunnleggende ferdighet. Omfanget på studiene tilsvarer 30 studiepoeng Mebonden barnehage Ansvarlig: Beathe Skogmo Ansvarsområder: 274 MEBONDEN BARNEHAGE Barn og ansatte - Mebonden barnehage har 3 avdelinger som har tilhold i Innbygda og en friluftsavdeling som har oppmøte på Gimle. - Barnetallet i barnehagen har hatt en stor nedgang de siste årene. I august 2014 hadde vi kun 44 barn, til tross for en kapasitet på 54 helplasser. Dette førte til at bemanningen ble redusert med en 100 % stilling. I august 2014 hadde vi 5 ansatte med førskolelærerutdanning,

133 barnepleiere, 5 barne- og ungdomsarbeidere og 4 assistenter uten utdanning. Flere ansatte har delstillinger. Fra august har vi hatt en lærling. - 1 barn hadde ekstraressurs i mai og juni 2014: 4 timer pr. uke med spesialpedagog. Høsten 2014 hadde vi 6 barn som er oppmeldt til PPT / barnevern, og et barn med norsk som andrespråk Status/hendelser i I 2014 har det vært fokus på bygging av ny barnehage. Våren 2014 ble det gjort en grundig vurdering av ulike anbud. Når anbud ble vedtatt uten noen klager, har barnehagen etterpå vært delaktig på prosjekteringsmøter og bygge møter. Barnehagen har hatt stor mulighet til å påvirke til justering av tegningene. - Det har også vært mye korrespondanse for å bli godkjent etter forskrift til miljørettet helsevern for barnehage og skole. Flere avvik er lukket, men barnehagen er enda ikke godkjent. - Våren 2014 hadde barnehagen ekstern vurdering på temaet voksenrollen i lek, læring og danning. Her ble det stilt spørsmål ved det fysiske leke- og læringsmiljøet, noe som ble et fokusområde resten av året. Både med tanke på driften i dag, men også i forhold til ny barnehage, og hvordan den bør innredes. - Styrer har gjennomført styrerskolen på DMMH, noe som også får ringvirkninger for barnehagen. Bl.a har det ført til mere fokus på strategisk ledelse, og det har vært jobbet mer med barnehagen som en lærende organisasjon Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 274 MEBOND BARNEHAGE Vi fikk 108 mindre i foreldrebetaling pga færre barn. Pensjonsutgifter ble på 47 mer enn budsjettert, men er ikke noe styrer kan regulere. Det var ikke noe budsjett på 2110, men pga sykmelding, overført ferie fra 2013 og uventede utgifter til spesialpedagog våren 2014, ble det allikevel en utgift på 21. Reelle vikarutgifter ble 66, selv om budsjettet var 0. Dette ble regulert ved å redusere grunnbemanning, og fastvikar. Det antatte underskuddet ble dermed redusert fra -176 til Annet Fravær I 2014 hadde vi en enorm nedgang i fraværsprosent. Fra hele 18 % i 2013 til 8 % i Dette er muligens et resultat av flere ting. Noe er tilfeldig, noe er fordi vi har fokusert på motivasjon og nærværsfaktorer, noe er holdningsendringer, positivt fokus og trivsel og samhold. Stadig flere ansatte kan nå defineres som langtidsfriske. Veien videre 2015 vil nok preges av at det skal ferdigstilles en ny barnehage. Når Vikvarvet og Mebonden skal inn i det samme bygget vil det kreve jobbing med kultur bygging. Dette er allerede en prosess som har startet, og som vil fortsette i flere år

134 Både ekstern vurdering og tilstandsrapport påpekte uutnyttede ressurser i det fysiske miljøet. Det blir derfor viktig i ny barnehage å vektlegge det fysiske miljøet som den tredje pedagogen. Dette vil bli et naturlig fokus når man skal planlegge innredning i ny barnehage. I tillegg har alle barnehagene i Nea-region startet et prosjekt om språk i barnehagen. Det er valgt prosjektgruppe i barnehagen, og DMMH vil bidra med både kurs og veiledning Tømra og Innbygda barnehage Ansvarlig: Grete Lund Ansvarsområder: 272 Tømra og Innbygda barnehage Barn og ansatte Pr ; 21,05 årsverk. Til sammen 27 ansatte i hele og delte stillinger. En lærling utplassert på avdeling Kanutten våren Renholder og vaktmester er ikke medregnet som ved årsmelding til fylkesmann. Antall barn pr er 68, av dette 23 barn under 3 år. Våren 2014, 4 avdelinger hvorav 2 har utvida barnegrupper, tilhold på Tømra og i Innbygda. Høsten 2014, 5 avdelinger hvorav 3 med barn 0-3 år, 2 avdelinger 3-6 år med 18 barn og 30 barn. Småtroll åpnet høsten 2014 etter ombygging. Vi hadde 3 minioritetsspråklige barn. 6 barn var oppmeldt til PPT / barnevern, hvorav 2 barn med ekstra ressurser Status/hendelser i 2014 Det har vært jobbet for å bli godkjent etter forskrift til miljørettet helsevern for barnehage og skole ved barnehagen i Innbygda. Alle avvik er lukket, siste 2 måneders radonmåling ble avsluttet februar 2015, barnehagen venter nå på godkjenning. Vi starta arbeidet med voksenrollen i lek, som er vårt satsningsområde i forhold til ekstern vurdering våren De to neste årene skal barnehagene arbeide med Et godt språklig miljø for alle barn. Høsten har gått til forankring av prosjektet hos ansatte ble for barnehagen et nytt urolig år. Ny debatt kom opp da Kvellohaugen barnehage ble vedtatt med 6 avdelinger og det ble vedtatt at barnehagen i Vikvarvet skulle legger under ny barnehage. Det har vært en god prosess med jevnlige tilbakemeldinger underveis til ansatte. En ansatt gikk bort i august 2014, noe som har preget hele personalgruppa Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 272 Tømra og Innbygda barnehage og 2110 er i korrigerte regnskapstall for 2014 slått sammen. Budsjettavviket skyldes for det meste fastlønn, brukt mer enn enn budsjettert Vikarlønn kr , Refusjon sykepenger og fødselspenger kr viser at vi har hatt en god disiplin i forhold til å innleie vikar. Det har vært god budsjettdisiplin og økonomien har vært fulgt opp jevnlig gjennom rapporter

135 Sykefravær Vi har fokusert på motivasjon og nærværsfaktorer. Vi har et langtidsfravær på 9,6 %, og et korttidsfravær på 2,4 %. Ser av statistikken at 3 ansatte med svangerskapspermisjon er oppført med henholdsvis, 1,1, 38,1 og 34,2 % fravær, dette trekker sykefraværet vårt opp. Barnehageløftet som skulle gjennomføres ved en av planleggingsdagene i august, ble utsatt til høsten 2015, grunnet dødsfall i personalgruppa Administrasjon og ledelse: 1,3 årsverk er avsatt til administrasjon og ledelse. Tjenesteleder har ansvar for både det administrative, er personalansvarlig og har hovedansvar for det pedagogiske arbeidet. Tjenesteleder har fått flere nye ansvarsoppgaver, både i forhold til opptak, dokumentasjon og budsjettarbeid. 2 pedagogiske ledere og tjenesteleder er eksterne vurderere og får muligheten til å bringe mye positivt tilbake til egen barnehage. Vi har styrertreff en gang pr. måned hvor vi tar unna saker som gjelder alle barnehagene, reviderer planer og har faglige diskusjoner. Samarbeid i styrergruppa fungerer meget godt Veien videre 2015 vil nok preges av at det skal ferdigstilles en ny barnehage og endringer i lederressursene i barnehagen. Vi skal jobbe videre med etterarbeid etter ekstern vurdering. Alle barnehageansatte har fått tilbud om et gratis undervisningsopplegg i sosial kompetanse mai-2015, gjennom Lions ; "Det er mitt valg". I tillegg har alle barnehagene i Nea-region startet et prosjekt om språk i barnehagen. Det er valgt prosjektgruppe i barnehagen på tvers av alle faggrupper, og DMMH vil bidra med både kurs og veiledning Vikvarvet/Øverbygda barnehager Ansvarlig: Ansvarsområder: Cathrine Fuglem 277 VIKVARVET/ØVERBYGDA BARNEHAGER Vikvarvet og Øverbygda barnehage har i 2014 hatt drift av 4 avdelinger. Vårhalvåret hadde vi 18 barn på småbarn og 37 barn på storbarn, totalt 55 barn. Vi hadde tilsatt 13,38 årsverk fordelt på 18 ansatte, i tillegg hadde vi lærling. Høsthalvåret hadde vi 16 barn på småbarn og 42 barn på storbarn, totalt 58 barn. Vi hadde tilsatt 14,38 årsverk fordelt på 21 ansatte, 1 årsverk er avsatt til spesialpedagogisk hjelp for 1 barn. I tillegg har vi hatt lærling. Gjennom hele året har barnehagen hatt verneombudet for barnehagene. Verneombud for barnehagene har et frikjøp på 8 %. Det er avsatt 130 % til ledelse administrativt. Tjenesteleder har arbeidet i 90 % stilling i år. Fagleder i 30 % har vært vikar for tjenesteleder i 10 %. Gjennom året har vi hatt reduksjon på vikarpoolstilling. Og fra høsten ble denne stående ubesatt. 9 ansatte har utdanning som barnehagelærere, 7 ansatte er barne- og ungdomsarbeidere og 5 ansatte er assistenter

136 Status/hendelser i 2014 I starten av 2014 hadde barnehagen ekstern vurdering i forhold til Barns medvirkning. Barnehagen har arbeidet mye med dette fokuset i etterkant av vurderinga, både teoretisk og i praksis. Det har vært en utviklende prosess for hele personalgruppa. Med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets veileder om «Kompetanse for framtidens barnehage », har barnehagene i Nearegionen gått sammen om «Kompetanseutviklingsplan for Nearegionen ». Her ligger det at barnehagen i de neste 2 årene skal arbeide med «Et godt språklig miljø for alle barn» og «Lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse». I dette arbeidet får barnehagen veiledning fra faglærere ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Høsten har gått til å forankre prosjektet hos ansatte. Arbeidsmetodene som blir brukt i prosjektet vil ha hovedfokus i barnehagens språklige miljø ut fra valgte problemstillinger som barnehagen selv har valgt, og skal kunne være overførbare til andre områder. Dette skal være et verktøy som bidrar til at barnehagen skal utvikles ytterligere til å være en lærende organisasjon. Et forpliktende og utviklende prosjekt. Mai 2014 tok fagleder og styrer i barnehagen eksamen i Nasjonal lederutdanning for barnehager. En utviklende og lærerik periode som har gitt begge en større faglig balast i forhold til ledelse i barnehagen. Dette vil være nyttig i forhold til å utvikle barnehagen videre ble for barnehagen nok et urolig år. Ny barnehagestrukturdebatt kom opp da ny barnehage i sentrum ble vedtatt skulle bygges med 6 avdelinger. I oktober ble det i Kommunestyret vedtatt at barnehagen i Vikvarvet skal inn i den nye barnehagen som bygges på Kvellohaugen. Dette har naturlig nok preget ansatte en del utover høsten, spesielt i Vikvarvet. For å være mest mulig profesjonelle og kunne greie å stå i arbeidet i etterkant, har faglig fokus og prosjektarbeidet vært strategisk nyttig i høst. Barnehagen i Vikvarvet hadde denne sommeren sommeråpen barnehage de 2 siste ukene i juli. Noen barn og ansatte fra Innbygda, Mebond og Vikvarvet barnehager hadde 2 varme og fine uker sammen Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik VIKVARVET/ØVERBYGDA 277 BARNEHAGER Konto 1021 vikarlønn viser et forbruk på Konto 1710 Refusjoner sykepenger var på og konto1712 Refusjoner fødselspenger var på Dette ga et «overskudd» på Dette skyldes at vi for vårhalvåret gikk med ubesatt vikarpool i deler av stillinga, samt at vi brukte resterende del av vikarpool godt, og dermed «sparte» vikarutgifter i forhold til refusjoner. Høsthalvåret ble barnehagen drevet uten tilsatt vikarpool. For øvrig små avvik på øvrige kontoer, god budsjettdisiplin og godt resultat til tross for innkjøpsstopp Sykefravær Sykefraværet det siste året viser en økning sammenlignet med 2013, og var på 12,6 %. Vi hadde flere tilfeller av langtidsfravær. Totalt 8 personer hadde lengre sykefravær av ulike årsaker (deriblant 1 svangerskap, 4 operasjoner osv.). Leder følger opp fravær i tråd med IA-avtalen. Korttidsfraværet er på 3,7 % og er høyt. Etter flere år med belastende endringsprosesser og nedleggingstrusler for barnehagene, kan noe av korttidsfraværet ha indirekte årsak i disse prosessene. Ergonomi, stress og stressmestring var tema på de 2 planleggingsdagene i august. Arbeidet med disse temaene ble ledet av Selbu Bedrifthelsetjeneste. Vi ønsket disse temaene for å forebygge belastningsskader samt å ha fokus på psykisk helse. En aktivitetskonkurranse i forhold til fysisk

137 aktivitet ble gjennomført i vår. Det ble også gjennomført en periode med «hemmelig venn». De to sistnevnte tiltakene var tenkt sykefraværsforebyggende i forhold til fysisk helse og løfte psykososialt arbeidsmiljø Veien videre Nedlegging av barnehagen i Vikvarvet og flytting til Kvellohaugen vil ta mye oppmerksomhet og tid utover våren. Barnehagen i Øverbygda slås også sammen med den nye barnehagen på Kvellohaugen fra august 2015, men virksomheten skal fortsatt drives på Granlund. Sammenslåing av 2 barnehager vil føre til ulike prosesser. Et hovedfokus vil være å ta vare på barna og deres foresatte i overgangen til ny barnehage. Vikvarvet og Mebond barnehage vil samarbeide tett utover våren i dette arbeidet. I tillegg vil kulturbygging for ny barnehage få stort fokus. Barnehagene er med i prosjekt om språk og språkmiljø i barnehagen. Dette vil sette sitt preg på det faglige arbeidet. Språkprosjekt og grunnsyn vil bli fokuset til personalgruppa for Kvellohaugen og Øverbygda Barnehage det første året Dragsten barnehage Ansvarlig: Ansvarsområder: Vigdis Warmdal 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Dragsten barnehage er en enavdelings barnehage med plass til barn i alderen 0-6 år. Vi har i 2014 vært 14 barn fordelt på 22 plasser. Det har vært 8 ansatte gjennom året fordelt på 4,35 årsverk. Styrer 35%, administrasonstid Pedagogsik leder 135% Fagarbeider 115% Assistent 150% Status/hendelser i 2014 Gjennom året har vi jobbet mye med å innrede rom til beste for barns lek og utfoldelse. Vi har derfor investert i møbler tilpasset barnas størrelse. Vi har delt gruppa ut i fra alder og modenhet og har utformet rommene slik at utfordringer blir tilpasset etter alder. Vi har jobbet mye i prosjekt med dyr og farger som hovedtema. Barns medvirkning har spilt en stor rolle her og vi har hatt ulik fokus fra måned til måned. Vi har egen gymsal og den har vært flittig i bruk. Fra august ble vi med i et prosjekt sammen med Nea-regionen om et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse. Alle ansatte har vært på flere kurs i forbindelse med dette tema. Vi har mottatt veiledning fra DMMH. Vi har ellers fokusert mye på sundt kosthold og ernæring med varmmat en gang i uka. Vi har i tillegg satset på å være mye ute og brukt den flotte naturen vi har rundt oss. Barna har smurt mat pakke og tatt med sin egen sekk på tur. I juli ble et barn som gikk i barnehagen utsatt for en ulykke på fritiden med døden til følge. Dette preget barnehagen sterkt i en periode. Sorgreaksjoner fra barn og ansatte skulle bearbeides

138 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 271 DRAGSTEN BARNEHAGE Det positive avviket skyldes først og fremst refusjon for sykepenger fra NAV og refusjon fra andre kommuner. (Vi har en ansatt som er ekstern vurderer, og refusjoner for dette ble ikke tatt med da budsjettet ble lagt) Samarbeid med andre instanser Oppfølgingen fra kristeteamet fungerte svært godt, da den tragiske ulykken inntraff. Vi fikk flott oppfølging og mye god hjelp underveis til å takle situasjonen Satsing framover Prosjektet et godt språkmiljø for alle barn, lærende organisasjoner og pedagogisk ledelse, samt sundt kosthold, ernæring og det å bruke uterommet er satsinger som også forsetter i Å sette av tid til at hver enkelt får reflektere over egen jobbutførelse er også noe vi kommer til å bruke tid på i Oppfølging av politiske vedtak PS SAK VEDTAK STATUS VURDERING 14/13 Konsekvenser av å beholde dagens barnehagestruktur 26/13 Rutiner for godkjenning av barnehagene i Selbu kommune 29/13 Økonomiplan Budsjett 2014 sektor oppvekst: Investeringene ved barnehagen i Innbygda er gjennomført. Investeringene i Vikvarvet og Øverbygda er ikke påbegynt. Avventer vedtak i forbindelse med hvilken barnehage som skal legges ned. Rutinene for godkjenning av barnehagene etter barnehagelovens 10 er vedtatt. Leirskoletilbudet «Hvite Busser» tas opp som sak i skolenes FAU i løpet av 1. halvår Deretter legges det fram en sak for hovedutvalget om videre 70 Investeringer i Vikvarvet utgår som følge av nedleggelse av barnehagen. Bygget selges. Investeringer i Øverbygda kan gå som planlagt Godkjenningsvedtak for barnehagene fattes endelig, når alle barnehagene blir godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern. Avvik er lukket, kun godkjenning mangler. Saksbehandling i gang. Alle foreldreutvalg har uttalt seg. Settes opp som sak til politisk behandling høsten -138-

139 leirskoletilbud. Det arbeides for å få på plass et generelt mekketilbud for ungdom i 2014 innenfor budsjettrammen til sektor oppvekst. Selbu ungdomsskole har en bygningsmasse med stor behov for oppgradering/rehabilitering. Sak om skolebyggets framtid legges fram for hovedutvalget i Her må det beregnes kostnaden ved å investere i nytt skolebygg. Skoleskyss skilles ut som et eget ansvarsområde i budsjettet for neste år. Sikringsskyss skilles ut som egen post hvis mulig Det er ikke funnet rom for å etablere et generelt og åpent mekketilbud for ungdom i 2014 innenfor sektorens budsjettrammer. Saken er påbegynt. Utført. Det er ikke mulig med dagens system å skille ut kostnadene knyttet til sikringsskyss. 4/14 Rutiner og refusjonssatser for betaling av skoleplasser for fosterhjemsplassert e barn i Sør- Trøndelag 5/14 2 Hovedopptak barnehageåret 2013/2014 8/14 Revidert spesialpedagogisk veileder for skole 9/14 Veileder for spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehagen /14 Videreføring av tilbudet om Kjør for Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den

140 livet , Formannskapet den og i Kommunestyret den /14 Hovedopptak 2014/ /14 Revidert budsjett per /14 Årsmelding og regnskap 2013 Selbu kommune Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Hovedutvalg oppvekst den Tatt til orientering i Hovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Formannskapet med 7 forslagspunkt til endringer, den Vedtatt i Kommunestyret den med 7 endringer. 18/14 Endring i purregebyrsatsene Selbu Folkebibliotek 21/14 Ny Mebonden barnehage antall avdelinger Vedtatt bygd med 4 avdelinger Vedtatt bygd med 6 avdelinger Vedtatt bygd med 6 avdelinger Det legges fram en ny sak til politisk behandling, med innstilling på hvilken enhet som skal legges ned, i 72 Vedtatt ihovedutvalg oppvekst den Vedtatt i Formannskapet den Vedtatt i Kommunestyret den

141 24/14 Halvårsrapport pr. 30. juni /14 Høring barnehagestruktur i Selbu løpet av høsten Saken er under arbeid og skal sendes ut på høring til berørte parter i uke 33. Halvårsrapporten ble tatt til etterretning i hovedutvalg oppvekst den Høringsutkastet ble vedtatt sendt ut på åpen høring, med høringsfrist satt til den , i hovedutvalg oppvekst den /14 Sikringsskyss Hovedutvalg oppvekst vedtok enstemmig i sitt møte den at: «Sjøbakksvingen legges til i Selbu kommune sine egne bestemmelser som gjelder for skyss og sikringsskyss, underpunkt: Regler for skoleskyss for særlig trafikkfarlige strekninger som gjelder for elever i trinn ved Bell skole under forutsetning av: 1. Det utarbeides et eget reglement for skoleskyss. Arbeidsutvalget for trafikksikkerhet og ev. ekstern bistand tar en gjennomgang av skoleskyssordninga i Selbu og vurderer trafikksikkerheten på hver enkelt strekning. Vedtatt i Hovedutvalget den Vedtatt i kommunestyret Ikke utarbeidet, men det er planlagt oppstart av arbeidet 30/14 Inngåelse i interko mmunal pedagogisk - psykologisk tjeneste 73 Vedtatt i Kommunestyret Et slikt reglement for skoleskyss bør rulleres jevnlig. Selbu kommune inngår avtale for interkommunalt samarbeid om pedagogiskpsykologisk -141-

142 i Værnesregionen tjeneste (PPT) i Værnesregionen. Barnehagestruktur i Selbu kommune 34/14 Økonomiplan Budsjett 2015 Selbu kommune. Behandl ing i hovedutvalg fo r oppvekst Vikvarvet barnehage legges ned. Dette begrunnes med planer for befolkningsutvikling og arealbruk i aksen Mebonden Tømra Hovedutvalg for oppvekst tar rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden til orientering. Selbu Ungdomsskole har en bygningsmasse med stort behov for oppgradering/ rehabilitering. Sak om skolebyggets framtid legges fram for hovedutvalget i Her må det beregnes kostnaden ved å oppgradere bygget til dagens standard, og det må beregnes kostnaden ved å investere i nytt skolebygg. HU Oppvekst ber om at resultatet av dette arbeidet må legges fram for kommunestyret i første halvår 2015, for å kunne innarbeide investeringen ved behandling av økonomiplan for Vedtatt i Kommunestyret Vedtatt i Hovedutvalget Arbeidet er påbegynt. En full utredning er tidkrevende og en delvis utredning kan være en løsning i første halvår av /14 Betalingssatser 2015 sektor oppvekst for barnehager, SFO og kulturskole 36/14 Plan for Den kultur elle skolesekken i Se 1.Kommunestyret vedtar følgende tilbud og betalingssatser med 3% økning (deflator) for barnehage fra Kommunestyret vedtar følgende tilbud og betalingssatser med 3% økning (deflator) for SFO fra Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for Selbu kulturskole med 3% (deflator) fra Den kommunale rammeplanen/årsplanen for 74 Vedtak i Kommunestyret Vedtak i Hovedutvalg for oppvekst

143 lbu kommune den kulturelle skolesekken i Selbu kommune for godkjennes /14 Leirskoleopplæring og leirskoletilbud i Selbu 38/14 Endring i refusjonss atsen for kulturskol ens ordning med sal g av tjenester, samt nytt punkt i servicee rklæringen Leirskoletilbudet Hvite busser videreføres i 2015 og 2016 slik som planlagt. Det bør utredes om det finnes et billigere alternativ med et mindre omfang enn dagens tur uten at innholdet forringes unødig. Et alternativt leirskoleopplegg utredes for å kunne se på muligheter for også få til leirskole på barnetrinnet. Ungdomsrådet må involveres i dette arbeidet. Videre leirskoletilbud utredes med tanke på: Leirskole både på barneskole og ungdomsskole. Saken legges fram for hovedutvalg oppvekst 1.halvår 2015 Ordningen med salg av tjenester i kulturskolen videreføres fra med følgende endring: Refusjonsgrunnlaget økes til 100 % av alle lønns- og sosiale kostnader. Unntaket er musikklag for barn og unge, der dagens refusjonsordning beholdes. Ordningen bør utredes nærmere i I Kulturskolens serviceerklæring endres tilsvarende under pkt.b) Kulturskolens innhold, formål og utforming: Setningen «Kulturskolen dekker minst 25 % av brutto lønnskostnader for musikklag, etter vedtak i kommunestyret» endres til «Kulturskolen dekker 25 % av brutto lønnskostnader for musikklag for barn og unge» 75 Vedtatt i Kommunestyret Under utredning Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst

144 Merkostnaden dekkes innenfor kulturskolens budsjett. Serviceerklæringen for 2009 videreføres med de nevnte endringer, samt noen kosmetiske endringer i teksten

145 8 HELSE OG SOSIAL Årsmelding med regnskapstall, bemanningsoversikt og nøkkeltall for tjenestene presenteres nedenfor. Mer utfyllende beskrivelse fremkommer under hvert enkelt tjenesteområde. Værnesregionen (VR) Legevakt, Barneverntjeneste, Distriktsmedisinsk Senter (DMS) og Forvaltningskontor har utarbeidet egen årsmelding. Årsmeldingen gir et bilde av driftsåret 2014, med resultater og utfordringer organisasjonen har hatt. 8.1 Organisering sektor helse og sosial : Fungerende sektorsjef Kerstin Rolseth VR Forvaltningskontor 1 Rådgiver (Vakant) Hjemmetjenesten 1 Kristin Østbyhaug Hjemmetjenesten 2 Sissel Nestvold Sykehjemmet Marit Hernes HAS Ingjerd Tuset NAV Ingunn Myhre 8.2 Spesielle hendelser På grunn av utskiftninger på ledelsesnivå i sektoren har det vært et krevende år for tjenestelederne. Fra sommeren av har vi hatt en stabil situasjon og ledergruppen har jobbet godt sammen. Det økonomiske fokuset har dominert i Fungerende sektorsjef og tjenesteledere har derfor lagt stor vekt på budsjettoppfølging og økonomistyring. De stramme økonomiske forholdene har blant annet ført til at kompetanseheving har vært nedprioritert. Rammebetingelsene gir også begrensninger i forhold til innfrielse av samhandlingsreformens fokus på forebygging og helsefremmende arbeid. Et eksempel på dette er at vårt dagtilbud er å betrakte som en minimumsløsning. Innkjøpsstopp har gjort at det ikke har vært mulig å kjøpe inn utstyr i forhold til behov

146 I forbindelse med budsjettarbeidet for 2015 har Sektor HS fått i oppdrag å gjennomføre en stor utredning av pleie- og omsorgsområdet PLO-prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet er at vi ikke kan møte fremtidens utfordringer med dagen praksis. Det er behov for kartlegging av tjenestenivå og kostnadsnivå og som en videre konsekvens organisasjonsutvikling. Prosjektarbeidet vil innbefatte analyse av blant annet infrastruktur, kompetanse, ressurser, samhandling og sentrale føringer. Arbeidet ble oppstartet på senhøsten og har fått en tidsfrist for ferdigstillelse til 1. juli. En så kort frist er utfordrende for prosjektmedarbeiderne og gjør at andre oppgaver må nedprioriteres i prosjektperioden. Det er avsatt 800 til prosjektet. I forhold til virksomhetsplanen for 2014 har Sektor HS god måloppnåelse. Det som ikke er påbegynt av planlagte oppgaver i 2014 er: Helse og sosialplan, samt noen oppgaver knyttet til samhandling med SU, lønn/økonomi og personal (planen finnes i sin helhet på Innsida/Områder/Helse og sosial/delte dokumenter). I løpet av 2014 har vi iverksatt fase 2 av e-meldinger: elektronisk kommunikasjon mellom kommunehelsetjeneste og sykehus/dms. Vi har videre innført Multidose på Hjemmetjenesten 1 og 2 via avtale med Apotek 1. Også i 2014 merker vi konsekvensene av samhandlingsreformen. Den utskrivningsklare pasienten har komplekse behov, noe som stiller høye krav til den kompetanse som vi må ha i kommunen. Dette merkes primært ved økende behov for sykepleierkompetanse. Tilsynsmyndighetene har også fokus på tilstrekkelig sykepleierkompetanse i kommunene. Vi har i den forbindelse rapportert inn data knyttet til sykepleierdekning under en uke i pleie- og omsorgstjenesten, som en del av et tilsyn som fylkesmannen hadde med alle kommuner i Sør-Trøndelag. Sykepleierdekningen i Hjemmetjenesten 1 er vurdert som tilfredsstillende, men sykepleierdekningen på BRA-avdelingen er vurdert som sårbar og den styrkes derfor permanent i 2015 i henhold til fremlagt budsjett. Dette er rapportert til fylkesmannen. For øvrig vises til rapportering fra Sykehjemmet og Hjemmetjenesten 1. Hans Kristian Knudsen var sektorsjef ved årets begynnelse. Han avsluttet sitt arbeidsforhold den 30. april. Kerstin Rolseth ble da konstituert og har fungert i stillingen ut året. Rådgiverstillingen var ubesatt i samme periode. I tillegg til dette har 20 % rådgiverstilling som tidligere har vært kombinert med ansvar i fagsystemet Profil vært ubesatt. (Profilansvar har under deler av året vært kombinert med rusoppfølgingstjenesten - dette beskrives nærmere under HAS-områdets årsmelding). Fra og med 1. januar 2014 ble koordinatorfunksjonen redusert med ett årsverk på hjemmetjenesten 1 og sykehjemmet. Denne ble forsterket igjen fra slutten av april, dels på grunn av sykefravær, men også da det viste seg å være en lite holdbar løsning. Forsterkingen av koordinatorfunksjonen ble finansiert ved at rådgiverstillingen ble holdt vakant

147 8.3 Regnskapstall pr

148 Helse- og sosialsektoren har i 2014 et mindreforbruk på Dette skyldes blant annet større inntekter enn forventet på oppholdsbetaling for langtidsplasser. Ressurskrevende tjenester ga også mer refusjon enn budsjettert. Det økonomiske fokuset har ført til mindreforbruk på mange av ansvarsområdene dette har til sammen bidratt til det positive resultatet. Vi ser imidlertid at det meste av resultatet skyldes tiltak av kortsiktig karakter, og som det ikke vil være mulig å videreføre på sikt

149 8.4 Sektorsjef Helse- og sosial Ansvarlig: Ansvarsområder: Kerstin Rolseth/Karsten Reitan/Hans Kristian Knudsen 300 Administrasjon 322 Barneverntjenesten (VR) Rolseth ble konstituert da Knudsen sluttet. Konstitueringen innebar et delt ansvar med rådmann, der ansvar for budsjett og samhandling med politiske utvalg var plassert hos rådmannen. I konstitueringsperioden har sektoradministrasjonen vært uten rådgiver Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 300 Administrasjon Barneverntjenesten Sektoradministrasjonen har i 2014 et merforbruk på 226. Dette skyldes primært større kostnader enn forventet på kommunal medfinansiering. Frisklivssentralen er av uklar grunn ikke budsjettert med i Barnevernets merforbruk er på ca. en million i forhold til opprinnelig budsjett (før budsjettjustering). Det vises til egen årsmelding fra Værnesregionen Barneverntjeneste. 8.5 Hjemmetjenesten 1 Ansvarlig: Kristin Østbyhaug Ansvarsområder: 331 HJEMMEBASERT (SONE 1) Hjemmetjenesten 1 er hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjenesten i Selbu kommune. Tjenesten bistår innbyggere i Selbu kommune som har vedtak på helsehjelp og praktisk bistand. Det var i 2014, 39 ansatte som dekket i overkant av 30 årsverk, inkludert leder og koordinator Status/hendelser i 2014 På grunn av Selbu kommunes økonomiske situasjon, var det i Hjemmetjenesten 1 et sterkt fokus på økonomi i Innleie ved sykdom ble holdt på et minimum, og alt innkjøp ble nøye vurdert. Kompetanseheving utenom internundervisning ble ikke prioritert. I april 2014, ble det innført multidose for innbyggere med vedtak om hjelp til medikamenthåndtering. Multidose vil si at brukerens medikamenter leveres i små poser på en rull. Det er en pose pr doseringstidspunkt, og brukeren har i mye større grad kontroll over hvilke medikamenter som skal tas til enhver tid. Dette på grunn av at hver pose er merket med navn, dato, tidspunkt og navn på alle tablettene. I tillegg får brukeren ark med oversikt og bilder på alle tablettene som er ordinert. Tjenesten er svært kvalitetssikker for brukeren, og tidsbesparende for Hjemmetjenesten 1. Brukeren betaler kun for de medikamentene som legges i doseposene, mens det er Hjemmetjenesten 1 som betaler pakkegebyret. Det søkes om tilskudd fra HELFO til brukere av multidose som ikke bor i institusjon. Tilskuddet er på 500 kr pr bruker pr år, og tilskuddet for 2014 blir regnskapsført i Elektronisk meldingsutveksling ble i 2014 tatt ett steg videre til også å innbefatte helseforetakene. Dette letter samhandlingen, og bidrar til en bedre informasjonsflyt mellom sykehus og hjemmesykepleie. Hjemmetjenesten 1 fikk høsten 2013 flere pålegg fra Arbeidstilsynet. Tre av disse dreide seg om arbeidstøy til ansatte. Arbeidsgiver ble pålagt å dele ut arbeidstøy, sørge for tilstrekkelig rengjøring av

150 disse, samt legge til rette for forsvarlige garderobeforhold. Det ble inngått en avtale med Selbu Trykk Vaskeri, og ei arbeidsgruppe jobbet tett med vaskeriet for å velge ut tøy til ansatte sto garderoben ferdig, og arbeidstøyet var klart. Ansatte er svært fornøyde med at arbeidsgiver nå stiller med garderobe, arbeidstøy, og at dette blir forsvarlig vasket. Det ble i 2014 arbeidet tett med sektor SU vedrørende tegning og planlegging av ny base for Hjemmetjenesten 1. Arbeidet planlegges ferdigstilt våren Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 331 HJEMMEBASERT (SONE 1) Hjemmetjenesten 1 kom ut med et positivt resultat i Dette skyldes restriktiv innleie ved fravær, og at budsjetterte stillinger i vikarpool ikke ble besatt. Det ble også for 2014 budsjettert for høyt med leie av arbeidstøy, da dette ikke kom i gang før Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente ble opprettholdt i 2014, med et tilbud for 5 hjemmeboende demente en dag pr uke. Det var ikke budsjettert for dette tilbudet i 2014, men midler ble tatt av lønnsmidler i ordinær drift. Formalisering av dette tilbudet blir gjort i første halvdel av Annet Nøkkeltall ansatte Hjemmetjenesten 1: Årsverk inkl. hjemmehjelp i turnus 30,3* 29,3 29,25 Årsverk hjemmehjelp 6,7 6,7 6,7 Antall ansatte 39 45** ** Sykefravær i % 1-16 dager 2,2% 2,2% 2,8% Sykefravær i % over 16 dager 10,1% 9,9% 7,3% *På grunn av sykdom, ble koordinatorfunksjonen forsterket på ansvar 331 i store deler av året. Dette ble finansiert fra vakant rådgiverstilling på ansvar 300. **Annen organisering Trygghetsalarm i Selbu kommune: Nøkkeltall Antall brukere pr Antall alarmer utløst* Antall utrykninger Antall utrykninger dagtid Antall utrykninger kveld Antall utrykninger natt *Ikke alle alarmer krever utrykning. Selbu kommune leier denne tjenesten av SOS International. Alarmmottaker vurderer henvendelsene før Hjemmetjenesten kontaktes for utrykning

151 8.6 Hjemmetjenesten 2 Ansvarlig: Ansvarsområder: Sissel Nestvold 323 AKTIVITET (DAGSENTER) 333 BOTILTAK B 340 NESTANSRINGEN (SONE 2) 341 RØDBERG/VI 3 (SONE 2) Enheten består av følgende tjenester: - Heldøgns helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk og fysisk funksjonshemming som bor i egne leiligheter. - Aktivitet og dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og psykiske ledelser. - Administrering og oppfølging av støttekontakter. Tjenestene er organisert i 3 ulike personalgrupper knyttet til boligene i Rødbergveien 2-4, Nestansringen 61 65, og Vi 3. I tillegg kommer Dag- og aktivitetssenteret, hvor det gis dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming og lavterskeltilbud innen psykiatri. Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Antall tjenestemottakere Nestansringen Antall tjenestemottakere Rødbergveien Antall tjenestemottakere Vi Antall tjenestemottakere Botiltak B(Aieh) Antall oppdragsavtaler støttekontakt */ 37** 37*/34** Antall brukere dagtilbud psykisk utviklingshemmede Antall brukere lav-terskel dagtilbud psykiatri *Vedtak om støttekontakt. **Aktive støttekontakter Nøkkeltall ansatte: Årsverk ansvar 340 og 341 inkl. tjenesteleder 33,49 31,85 31,36 32,77** Årsverk ansvar 323-2,0 2,0 1* Årsverk ansvar ,8* *1 årsverk flyttet fra ansvar 323 til ansvar 333 fra og med **Økning årsverk pga overgang til 3-delt turnus og lavere årstimetall. Sykefravær dager Over 17 dager Totalt Ansvar 323 5,8 % 0 % 5,8 % Ansvar 333 7,2 % 3,7 % 11 % Ansvar 340 3,2 % 9,5 % 13,1 % Ansvar 341 3,2 % 1,7 % 4,2 % Totalt 3,2 % 5,3 % 8,5 %

152 8.6.1 Status/hendelser i 2014 I februar førte et utbrudd av influensa til et svært høyt korttidsfravær på ansvar 340. Utover året har det oppstått flere langtidssykefravær på samme sted, uavhengig av arbeidssituasjonen, som gir et høyt gjennomsnittlig fravær. Etter gjennomført omstillingsprosess jfr. budsjett 2014, ble ett årsverk fagarbeider overført fra ansvar 323 til 333 fra og med Ansvar for planlegging, koordinering og gjennomføring av dagtilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming blir samtidig overført til ansatte i turnus i bolig. Multidose ble innført fra april Multidosen er kvalitetssikring i legemiddelhåndteringen, og frigjør vernepleiere fra denne oppgaven. Multidosen medfører en ekstra utgift på til sammen kr. pr år for tjenesteområdet. Det ble i juni igangsatt prosess for å slå sammen ansvar 333 og 340. Ansvar 333 opphørte fra og med , og ansvaret for tjenestene og personalgruppen ble overført ansvar ansatte på ansvar 341 Rødbergveien fikk pga. 3-delt skift omregnet sine stillingsprosenter og endret arbeidsavtalene i mars Dette utgjør en økning på totalt 0,28 % stilling, som ble dekket gjennom økning i rammen på ,- i budsjettjusteringen våren Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 323 AKTIVITET (DAGSENTER) BOTILTAK B NESTANSRINGEN (SONE 2) RØDBERG/VI 3 (SONE 2) : mindreforbruk pga. lavere antall oppdragsavtaler og kjøp av tjenester private ,- kr av konto 1370 tilhører ansvar 331 og dagtilbud for demente. 333: ansvar 333 ble startet som et prosjekt på Selbu sykehjem i 2013, og omgjort til et permanent tiltak under Hjemmetjenesten 2 fra og med Enheten ble tilført 0,9 millioner kroner i friske midler, og omdisponerte ett årsverk innenfor egne rammer for å dekke turnus med bemanning dag/ kveld. Merforbruket er knyttet til lønnsutgifter for å dekke turnus og brukers behov. Ansvar 333 ble gradvis knyttet tettere opp til ansvar 340 fra juni 2014 for å sikre en bedre utnyttelse av personalressursene og faglig forsvarlighet i tjenestetilbudet og for ansattes arbeidsmiljø. 340: øremerkede statstilskudd for ressurskrevende brukere bidro til et lite mindreforbruk i 2014, for øvrig god budsjett kontroll. 341: øremerkede statstilskudd for ressurskrevende brukere bidro til et lite mindreforbruk i Sett bort i fra dette er det et lite merforbruk knyttet til lønnsutgifter. 8.7 Institusjon/Sykehjemmet Ansvarlig: Ansvarsområder: Marit Hernes 350 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER SYKEHJEM 351 BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM 354 ENHET FOR DEMENTE Tjenesteområde Institusjon består langtidsavdelingen (25 plasser), demensavdelingen (8 plasser) og korttidsavdelingen (16 plasser). Tjenesteområde Institusjon tilbyr heldøgns pleie og omsorg og praktisk hjelp til mestring av dagliglivet gjennom direkte brukerrettede oppgaver, observasjon,

153 vurdering og oppfølging av helsetilstand. Selbu sykehjem har til sammen 40 % legeressurs og tilbyr tilsyn og oppfølging av sykehjemslege. Tjenesten omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, vaskeri og rengjøring, legemidler, medisinske forbruksvarer og tekniske hjelpemidler. Betalingssatser for opphold (vederlagsberegning) reguleres av regjeringen, og inntekt for opphold i institusjon fremkommer under ansvar 350. I tillegg til langtidsplass, korttidsplass og avlastningsplass har sykehjemmet også et begrenset antall dagplasser. Tjenesten har tett samarbeid med forvaltningskontoret i Værnesregionen, som fatter enkeltvedtak om helsehjelp, og hjemmesykepleien. Selbu sykehjem har i 2014 hatt 18 nye vedtak om langtidsplass, 129 vedtak om korttidsplass, 8 vedtak om avlastningsplass og 23 vedtak om akuttplass. Sykehjemmet har hatt en total beleggsprosent på 93,2, dvs. ledig kapasitet tilsvarende 6,8 %. Disse tallene for tjenesteproduksjon gjenspeiles i daglig drift. Etter at samhandlingsreformen trådte i kraft, stilles det stadig større krav til kommunens mottaksapparat når det gjelder ressurser og kompetanse, kapasitet og fleksibilitet. Enhet for demente har 7,9 årsverk fordelt på 15 ansatte. BRA-avdelingen har 11,6 årsverk fordelt på 24 ansatte. Langtidsavdelingen i 2.etg. har 17,5 årsverk fordelt på 35 ansatte. Tjenesteområde Institusjon har 1 årsverk tjenesteleder og 0,5 årsverk koordinator. Koordinatorfunksjonen ble styrket med 50 % i perioden , da tjenesteleder for Institusjon mistet sin koordinator på grunn av fravær i ledelsen sektor helse- og sosial. Tjenesteområde Institusjon har et totalt sykefravær på 8,1 % i 2014, hvorav fravær uten refusjon utgjør 1,9 % av det totale sykefraværet Status/hendelser i 2014 Enhet for demente økte fra 7 til 8 pasientplasser med virkning fra , bemanning uendret. E-melding fase 2 ble innført i Det ble i 2014 inngått avtale om innkjøp av legemidler med Apotek 1 med elektronisk bestilling via «aponett» etter anbud i samarbeid med Værnesregionen. Arbeidstilsynet gjennomførte oppfølging av tilsyn 2013, og de fant ingen grunn til å gi varsel om pålegg. Etter drøftinger med tillitsvalgte, ble det for Selbu sykehjem gjennomført to-delt avvikling av hovedferie der to midtukevakter ble lagt til helg i perioden for avvikling av hovedferien. Medvirkende til faglig forsvarlig bemanning var sykepleiestudenter i praksis vår 2014 som ble autoriserte sykepleieren før de tiltrådte ferievikariat hos oss Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 350 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER SYKEHJEM BRA-AVDELING (1.ETG SYKEHJEM) ETG. SYKEHJEM ENHET FOR DEMENTE Året 2014 bar preg av fokus på økonomistyring. Kompetanseheving ble nedprioritert og det ble innført innkjøpsstopp store deler av året. Ledige stillinger ble holdt vakant så fremt det ble vurdert som faglig forsvarlig, innleie ved fravær likedan. Ressurser og kompetanse ble brukt på tvers av enhetene for å sikre faglig forsvarlighet i tjenesteytingen, og regnskapet for Institusjon må således ses i sammenheng

154 Tjenesteområde Institusjon hadde et samlet negativt resultat på 109 for 2014 om man ser bort fra inntekter ansvar 350. Negativt resultat tilskrives sykefravær som ikke gir refusjon samt utfordringer med tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser som resulterer i bruk av overtid. 8.8 HELSE, AKTIVITET OG SERVICE Ansvarlig: Ansvarsområder: Ingjerd Tuset 311 HELSESTASJON 312 LEGE OG PSYKIATRITJENESTEN 314 MEDISINSK REHABILITERING 330 FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER HJEMMEBAS. TJEN. 353 KJØKKEN SYKEHJEM Ansvar 311 Helsestasjonen Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Helsestasjonsvirksomhet 0-5 år: Antall nye gravide Svangerskapskontroller 153 * Foreldreforberedende kurs Barseltreff Antall fødte Hjemmebesøk til nyfødte Konsultasjoner ved helsesøster og lege Konsultasjoner voksne Merkantile oppgaver (brev inn/ut, reg. av vaksiner) Skolehelsetjenesten, barne- og ungdomsskolen: Samtale / konsultasjon v/ helsesøster og lege Helsestasjon for ungdom Skolehelsetjenesten, videregående skole: Konsultasjoner (herav målrettede helsesamtaler) 101 (47) *Fravær i jordmorstillingen fra oktober påvirker antall svangerskapskontroller i oversikten for Privat avlastning: Antall vedtak Antall døgn i mnd. pr ,5 17,5 16, Antall hjemmebesøk til nyfødte er mer enn fordoblet fra 2012 til Årsaken til dette er at samhandlingsreformen har ført til tidligere utskrivelse fra barselavdelingene, og Helsedirektoratets retningslinjer for barselomsorgen, anbefaler to hjemmebesøk; ett fra jordmor og ett fra helsesøster. Dette er en praktisk som er ressurskrevende, men helsestasjonen mener den er så viktig at de har prioritert å gjennomføre to hjemmebesøk til de fleste familier med nyfødte barn. I perioden Selbu helsestasjon hadde fravær i jordmorstillingen, ble begge besøk gjennomført av helsesøster. - Ny vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet (rotavirusvaksine) fra To helsesøstre har deltatt i tre ulike samarbeidsgrupper/utredninger initiert gjennom det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. - Fagkoordinator har deltatt på fagsamarbeid med helsesøstre i Værnesregionen, og felles fagprosedyrer er nå ferdigstilt

155 - 20 % helsesøsterressurs ble tilført helsestasjonen i forbindelse med mottak av flyktninger. Før mottak var det fokus på kompetanseheving, informasjonsinnhenting, utarbeidelse av prosedyrer og samarbeidsmøter for å kunne tilby en best mulig tjeneste. Videreføring av arbeidet før mottak, samt helsesamtaler og oppfølging har vært noen av arbeidsoppgavene etter flyktningenes ankomst Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Legetjenesten Legekonsultasjoner Sykebesøk Telefonkonsultasjoner lege E-meldinger* Annen korrespondanse* 4774 Enkle konsultasjoner (lab/skiftestue + e-resept) Psykiatritjenesten Konsultasjoner (inkl. samtaler med pårørende, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten) Hjemmebesøk KID (kurs i depresjonsmestring) Dialogmøter, samarbeidsmøter VIP-gjennomføringer Selbu Vgs. (veiledning og informasjon om psykisk helse) *nytt journalsystem med mulighet for mer detaljert statistikk. - Statistikken viser en økning i legekonsultasjoner. - Nytt journalsystem ble innført på legekontoret. Dette skapte en del utfordringer i startfasen. - Legekontoret har hatt to turnusleger og to medisinstudenter i praksis. - Fastelege Anders B. Jensen sluttet i Selbu kommune. Angelina Lied tok over Jensens fastelegepraksis. - Psykiatritjenenesten har deltatt med representant inn i Sokrates-prosjektet. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom DPS Stjørdal og tilhørende kommuner, for å øke kompetansen rundt psykisk helse og rus i tjenesten. - En av de ansatte i psykiatritjenesten fullførte videreutdanning i kognitiv terapi, trinn 2. - Psykiatritjenesten deltok på månedlige veiledninger gjennom DPS Stjørdal. Psykiatritjenesten koordinerer også et veiledningstilbud for alle andre ansatte i Selbu kommune, der representanter fra DPS Stjørdal kommer til Selbu. Begge tiltakene er mye brukt % ruskonsulent og 60 % systemansvarlig for PROFIL (samme person hadde begge stillingene) ble organisatorisk lagt til tjenesteområdet Helse, aktivitet og service - Lege og psykiatritjenesten, men lønnet fra ansvar 300. Vedkommende ansatt sluttet i Selbu kommune på oktober, og det ble ikke ansatt ny ruskonsulent i Rollen som systemansvarlig i PROFIL ble lagt til en annen ansatt, og tjenesten ble samtidig organisatorisk overflyttet til Hjemmetjenesten 1. - Det ble søkt Helsedirektoratet om tilskudd for kommunalt rusarbeid. Selbu kommune fikk til sammen innvilget kr i to ulike prosjekter. Midlene ble ikke brukt i 2014, og ble søkt overført til Tilskuddene er satt på bundet driftsfond, og det planlegges oppstart av prosjektene i løpet av

156 - Brukerplan ble gjennomført for første gang i Selbu kommune. Dette er et verktøy som både kartlegger livssituasjonen til den enkelte rusmiddelmisbruker og russituasjonen generelt i kommunen. Kommuneoverlegefunksjonen; Miljørettet helsevern, Smittevern, Psykisk helsevern, Helsemessig og sosial beredskap, Medisinskfaglig rådgiving og Folkehelsearbeid Miljørettet helsevern: Følgende saker har vært behandlet: - Oppfølging/veiledning av vedtak fotpleievirksomhet. - Oppfølging/purring på avvik gitt Øverbygda skole. Ikke godkjent ved utgangen av Oppfølging/purring på avvik gitt Innbygda barnehage. Ikke godkjent ved utgangen av Oppfølging/purring på avvik gitt Mebond barnehage (midlertidige lokaler). Ikke godkjent ved utgangen av Smittevern: - Arbeid og ferdigstilling av Infeksjonskontrollprogram. - Ny smittevernplan utarbeidet og vedtatt. - Det ble inngått avtale med dr. Ole D. Kjeldsen om å i vareta rollen som stedfortredende smittevernlege. - Utbrudd av VRE (vankomycinresistente enterokokker) ved St. Olavs Hospital krevde gjennomgang av rutiner og konkrete tiltak også i Selbu kommune. - Mindre utbrudd av Noro-virus på Selbu sykehjem. - Årlig vaksinering mot sesong influensa. Til sammen ble 309 vaksinert, som inkluderer risikogrupper, helsepersonell og tannhelsepersonell. Dette er en nedgang fra 2013, og Selbu er fremdeles et godt stykke unna å nå WHO`s anbefaling om 75 % dekning hos den eldre del av befolkningen. - Rotavirusvaksine ble lagt inn i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Meningokokkvaksinasjon av avgangselever, Selbu videregående skole (man vaksinerer både 16 og 17-åringer): Oppslutningen rundt HPV-vaksine blant 7. trinnjenter i 2014 var god: Psykiatri: - Enkeltvedtak om bruk av tvang. Helsemessig og sosial beredskap: - Revisjon av plan for helsemessig og sosial beredskap Vaksinerte Ikkevaksinerte

157 Medisinskfaglig rådgivning: - Rådmannens utvidede ledersamling - Ledermøter sektor helse og sosial - Møter med Mattilsynet - Møter med Værnesregionen legevakt - Fagrådsmøter/kommuneoverlegemøter i Værnesregionen - Møte i samarbeidsutvalg for leger - Delprosjekt Felles kommuneoverlegefunksjon i Værnesregionen ferdigstilt januar Rådgivning i forbindelse med klagebehandling på sektor H/S. - Utarbeidelse/godkjenning av prosedyrer i sektor H/S - Deltatt i ansettelsesprosessen av ny fastlege. - Foredrag på turnusveiledningskurs i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. - Rådgivning til psykososialt team. - Bistått i utforming av helsetilbudet for flyktninger. - Internkontroll vedr. hendelser i sektor H/S, med påfølgende fokus på tiltak og forbedring. - Innspill til samfunnsdelen i Kommuneplanen. Folkehelsearbeid/folkehelsegruppa: Folkehelsegruppa består av representanter fra helse, oppvekst, samfunnsutvikling, rådmann, frivillige og NAV. Hovedfokus for folkehelsegruppa har i 2014 vært å kartlegge og evaluere eksisterende forebyggende og helsefremmende tiltak for barn og unge i Selbu. Dette har vært en omfattende jobb som har resultert i en rapport. Denne rapporten danner grunnlaget for videre arbeide, som bl.a. en arbeidsgruppe som ser på lavterskeltilbud i alle kommunene i Værnesregionen. Andre oppgaver folkehelsegruppa har arbeidet med: - Videreføring av lunsjtilbud for elever ved Selbu videregående skole. Dette var et samarbeid mellom kantina på Bell, ungdomsskolen og folkehelsegruppa. Folkehelsegruppa bidro med subsidiering til kantina på Bell slik at de kunne tilby sunn lunsj til elevene på ungdomsskolen. Et populært tiltak som ble videreført også etter at subsidieringen tok slutt. - Oversikt over helsetilstanden i Selbu. En prosess er blitt startet for å se på hvordan skaffe oversikt. Dette er viktig ift samfunnsdelen i kommuneplanen. Utfordringer ift arbeidet i folkehelsegruppa har bl.a. vært: - Avhengig av en person som leder og driver arbeidet og som er oppdatert på området folkehelse - Prioritering ift andre arbeidsoppgaver til de som sitter i gruppa - Udefinert rolle (mandat for folkehelsegruppa) - Kommer ofte for sent inn i kommunale prosesser Gruppa peker på tre faktorer som bør bedres i folkehelsearbeidet: - At folkehelseperspektivet blir systematisk ivaretatt i planlegging, og at saker meldes inn til folkehelsegruppa. - En folkehelseplan for Selbu, som gruppa anbefaler inngår i samfunnsdelen av kommuneplanen. - Folkehelsekoordinator for å kunne drive systematisk folkehelsearbeid

158 8.8.3 Ansvar 314 Medisinsk rehabiliteringsavdeling Nøkkeltall tjenesteproduksjon: Fysioterapi: Antall konsultasjoner (**) Antall konsultasjoner med barn Gruppetrening (inkl bass.) (antall gr/antall pers) 258/ /1183(**) 252/ /920 Gruppetrening (barn inkl basseng) (ant.gr/pers) 94/ / Hjemmebesøk alle aldersgrupper Sykehjem individuelle behandling Hjelpemiddel søknader (ant./timer)(timer f.o.m.2013) 125 timer 82 timer 128/ /153 Hørsel- / synskonsultasjoner Forebyggende arbeid knyttet til helsestasjonen., barnehage, (#) 225 timer 266 timer grunnskole, Vend/Risk, Folkehelsearbeid og FYSAK Ergoterapi: Konsultasjoner (antall) Hjemmebesøk Individuelle konsultasjoner- barn Hjelpemidler (antall/timer) 167,5 timer 96 timer 155,5 timer 35/66 Gruppe med barn (antall gr/antall pers) 0/0 2/15 3/30 - Sykehjem konsultasjoner Fysio-/ og ergot: Møter tilknyttet til brukere (ansvarsgrupper, 200 timer 241 timer - - samordningsteam etc.) Endring i statistikk for 2013: Differensiering av alderssammensetting i gruppe, og individuelle konsultasjoner. (**Bare voksne endret i 2013). En del av arbeidet med barn som ansees som sekundær/tertiærforebyggende (ikke primærforebyggende) er spesifisert i nye grupper, og er fra 2013 ikke inkludert i statistikk over forebyggende arbeid. Dette reduserer antall forebyggende tiltak forøvrig (se punkt #). - Statistikken over viser at antall hjemmebesøk, behandling i sykehjem og antall hjelpemiddelsøknader har økt. Dette er en effekt av samhandlingsreformen med tidligere hjemreise fra sykehus, og dermed behov for en mer omfattende rehabilitering i hjemkommunen. - Statistikken viser også redusert antall konsultasjoner med barn. Det har vært mindre aktivitet i Samordningsteam for barn og unge, noe som kan ha ført til redusert antall henvisninger/ konsultasjoner. - Ergoterapeut har vært frikjøpt i 10 % stilling i forhold til hovedverneombudsrollen. Det har ikke vært satt inn vikar. I tillegg har det vært fravær i fysioterapeutstilling deler av året. Dette har resultert i at Med. Rehab. har hatt mindre kapasitet enn normalt. - Det har vært bassengtilbud til gravide, og trimtilbud til beboer på Nestved. - Med. Rehab. har hatt en fysioterapistudent i praksis. - Privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd: o Frode Fuskeland har vikariert for Anne Marit Norland Lerstad, som har hatt studiepermisjon. o Årsmelding for Frode Fuskeland og Lisbeth Borelly er vedlagt Årsmeldingen Jonny Aftret har ikke levert årsmelding Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Renhold av hjelpemidler til korttidslager, har ikke vært tilstrekkelig gjennomført pga. mangel på lokaler og utstyr. Arbeidet med å bygge egen vaskehall og lager i kjelleretasjen under H/Sadministrasjonen ble i gangsatt høsten

159 8.8.5 Ansvar 353 kjøkken Nøkkeltall: Salg av middag, antall porsjoner Hjemmeboende Eldresenteret SUM Reduksjon i antall solgte middagsporsjoner. Uvisst av hvilken årsak. - Fryselager og pakkemaskin gikk i stykker. Snarrådige ansatte satte i verk tiltak, slik at matproduksjonen ikke ble skadelidende i stor grad. - Alle listeriaprøver tatt fra mat og utstyr har vært negative. - Det har vært jobbet med å få på plass det nye internkontrollsystemet HACCAP. - Kjøkkenet har tatt i mot personer fra NAV og skole, som har hatt behov for arbeidspraksis. I tillegg har en sykehjemsbeboer en gang per uke hatt aktivitetstilbud på enheten. Kjøkkenet har også hatt to sommerungdommer i arbeid Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 311 HELSESTASJON LEGE OG PSYKIATRITJENESTEN MEDISINSK REHABILITERING FELLESUTGIFTER/-INNTEKTER HJEMMEBASERTE TJENESTER KJØKKENAVD. VED SELBU SYKEHJEM SUM HELSE AKTIVITET OG SERVICE Tjenesteområdet Helse, Aktivitet og Service, har et samlet mindreforbruk på kr, der det største avviket (mindreforbruket) ligger hos Lege og psykiatritjenesten. Det har i hele 2014 vært et stort fokus på sparing. Ansatte har vært informert og hatt forståelse for den økonomiske situasjonen Selbu kommune har vært i, og har bidratt i stor grad til at tjenesteområdet har oppnådd et godt økonomisk resultat. Ansvar 311 Helsestasjonen Mindreforbruket skyldes i hovedsak at man ikke har hatt vikarinnleie i alt refusjonsberettiget sykefravær, redusert antall døgn med privat avlastning, samt at en høyere sats for utleie av jordmor til Tydal kommune etter at avtalen ble revidert. Det er i tillegg brukt ca kr av psykiatrifondet til utdanning av PMTO-rådgiver. Ansvar 312 Lege og psykiatritjenesten Mindreforbruket skyldes i hovedsak at man ikke har hatt vikarinnleie i alt refusjonsberettiget sykefravær, mer refusjoner fra NAV + egenbetaling enn det som ligger i budsjett med, samt at Værnesregionen legevakt bidro med et mindreforbruk på over kr i forhold til budsjetterte midler

160 Ansvar 314 Medisinsk rehabiliteringsavdeling Mindreforbruket skyldes i hovedsak at man ikke har hatt vikarinnleie i alt refusjonsberettiget sykefravær, samt at utgiftene jfr. rettighetene etter Forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land ble mindre enn det som ligger i budsjettet. Ansvar 330 Fellesutgifter/inntekter hjemmetjenesten Mindreforbruket skyldes i hovedsak et mindreforbruk på artskontoene vedlikehold, avgifter og forsikringer og drivstoff knyttet til leasingbilene. Det har i midlertidig vært en svikt på kr i husleieinntekter, noe som skyldes at ikke alle boliger har vært utleid gjennom hele året. Ansvar 353 Kjøkken Merforbruket skyldes i hovedsak en reduksjon i antall solgte middagsporsjoner og dermed en inntektssvikt på kr. I tillegg har vi ikke hatt mulighet til å redusere utgiftene på artskontoen for annet forbruksmateriell med 75 %, som var ett av sparetiltakene Rådmannen påla enhetene i Det at fryselagret sluttet å fungere, og mye mat ble ødelagt og måtte destrueres, samt at bidro heller ikke positivt til det økonomiske resultatet. Mye av merforbruket er likevel redusert gjennom at man har vært restriktiv med vikarinnleie ved fravær, samt økte salgsinntekter på møtemat og lignende til andre enheter. Psykososialt team Psykososialt team ble aktivert to ganger i løpet av 2014, i forbindelse med to omfattende hendelser. Da det ikke er budsjetterte midler til dette arbeidet i Selbu kommune, blir lønnen (overtid) til medlemmene i teamet, belastet enhetene der de jobber til daglig. I 2014 utgjorde dette et merforbruk på kr for tjenesteområdet Helse, aktivitet og service. Familieverntjeneste Fra september 2014 har Familieverntjenesten i Sør-Trøndelag hatt utekontor i Selbu kommune en gang pr. måned. I tillegg har ansatte i kommunen tilbud om veiledning i brukersaker eller i form av generell kompetanseheving. Veiledningen koordineres av helsestasjonen. Tjenesten er gratis både for Selbu kommune og for den enkelte bruker. 8.9 NAV Ansvarlig: Ansvarsområder: Espen Nordgård Jakobsen 321 NAV (Pr har NAV Selbu 2 kommunalt ansatte i 100%, men siste halve året har det vært en 100% vakanse. 1 av de 3 ansatte avsluttet sitt arbeidsforhold i juni Status/hendelser i 2014 (Dette blir særdeles vanskelig for meg å kommentere. Sosial faglig sett har kontoret høy kompetanse og det jobbes godt etter lov om sosial stønad. I løpet av 2014 reduserte en antall stønadsmottakere etter lov om sosialhjelp, flere av disse kom seg over i jobb. De ansatte har deltatt på ulike opplæringen i regi av fylkesmannen

161 8.9.2 Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 321 NAV Administrativt har NAV Selbu hatt et lavere forbruk på lønn, grunnet vakanse av 100% stilling i inntil 6 mnd. Noe som bidrar ca ,- i underforbruk. Få eller ingen deltakere i kvalifiseringsprogrammet har også bidratt til lavere utgifter for kontoret og dermed bidrar til aktuelt underforbruk. Samtidig har vi hatt et overforbruk av kode 2810, da særlig på diverse tilskudd under sosiallovgivningen. Samtidig som det utover året ble færre mottakere av sosialhjelp. Ellers er det ikke de store avvikene regnskapsmessig mht til budsjett Annet Inngangen til 2015 jobber vi fortsatt med vakanse, først på året med 100 % stilling, men etter avtale med Sektorsjef er 50 % av denne stillingen besluttet overført HAS hadde vi en nedgang på antall brukere, men denne trenden har snudd i Vi har en økning på antall forespørsler og utbetaling av sosialhjelp. I tillegg har vi økt grad av henvendelser for bistand til gjeldsrådgivning. Dette medfører et sterkt press på kontoret pr. i dag. Det jobbes med en midlertidig tilsetting Oppfølging av politiske vedtak Oversikten viser politiske vedtak og status for gjennomføring: VEDTAK: STATUS: K-sak 51/10 Justere helse- og sosialplan for å oppdatere datagrunnlag og sikre at den tar høyde for de utfordringer kommunen har på område. Det er viktig at helse- og sosialplanen svarer på de utfordringer som bl.a. ligger i Samhandlingsreformen. Viser også til Stortingsmelding 29- Morgendagens omsorg i dette arbeidet. K-sak 5/11 1) Så snart som mulig etableres det tre nye sykehjemsplasser. En plass ved dagens BRAavdeling og to plasser ved enhet for demente. Ansatte ved enhet for demente må ha sitt vaktrom på egen avdeling. 2) Økning av 3 sykehjemsplasser skjer innenfor dagens bemanning på BRA-enhet og Enhet for demente. 3) De resterende 2 plassene som er skissert i sakens alt. 3, tas i bruk fra 2012, og drifta 93 Det vil bli startet arbeid på denne planen når planprogram for samfunnsplan er avklart. PLOprosjektet vil også være førende for dette arbeid. Demensavdelingen har økt fra 6 til 7 plasser i 2011, og BRA-avdelingen har økt fra 14 til 16 plasser i 2011 og Enhet for demente økte kapasiteten til 8 plasser sommeren

162 innarbeides i budsjett ) Aktivitetsstua beholdes som i dag 5) En må sikre muligheten for at det fortsatt kan drives med aktivitet blant beboerne. K-sak 29/14 Kommunestyret støtter innstillingen til arbeidsgruppa i plasseringen av ny base til hjemmetjenesten. Innstillingen til arbeidsgruppen tar utgangspunkt i å etablere ny base i eksisterende lokaler. Tilrettelegging og nødvendige utbedringer vil medføre en investeringskostnad. Dette arbeidet er påstartet men ikke ferdigstilt. Oversikt over økte utgifter og skisse over ny base i eksisterende lokaler må foreligge innen i samarbeid med SU. K-sak 33/14 Prosjekt velferdsteknologi 1. Selbu kommune tiltrer det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen om bruk av velferdsteknologi. 2. Kostnader knyttet til dette prosjektet for år 2014 finansieres innenfor sektor for helse, pleie og omsorg sitt ordinære budsjett. 3. Eventuelle ekstra investeringskostnader inntas i budsjett og økonomiplan for det året kostnadene påløper. K-sak 24/14 Økning av timesats for utleie av terapibasseng på kveldstid Timepris for utleie av terapibasseng på kveldstid økes til kr. 240,-. Timeprisen vil være kr. 240,- uavhengig av hvor mange personer som har gått sammen om å leie bassenget i et tidsrom. Det informeres ytterligere om tilbudet i lokal media. K-sak 39/14 Omsorgsboligutredning - utsatt frist for utredningsarbeid Fristen for å få gjennomført utredningen om omsorgsboliger forlenges fra til Saken tas opp på nytt i siste del av Saken fremmes da først i hovedutvalg helse og sosial. K-sak 71/10 K-styret har vedtatt at området utenfor demensenheten skal ha en sansehage. Planlagt gjort delvis ved bruk av frivillige. K-sak 122/12 pkt 2. Arbeidet med innføring av Multidose må videreføres K-sak 23/14 Trygghetsalarm betalingssats mobilalarm 94 Aktivitetsstua forsvinner i forbindelse med etablering av ny base jfr. vedtak KS 29/14 Bygningsarbeid påbegynt i mars Prosjektet videreføres. Iverksatt fra Inkluderes i PLO-prosjektet Iverksatt våren 2014 Multidose innført våren 2014 Iverksatt fra

163 1. Selbu kommune innfører ordning med mobilalarm til brukere uten fasttelefon. 2. Kommunestyret fastsetter betalingssats for brukere med mobilalarm til kr. 150,- pr. måned på grunn av økte kostnader. Dette kommer i tillegg til ordinær egenbetaling for trygghetsalarm som er kr. 233,- pr. måned for alle husstander uansett inntekt. For husstander med inntekt under 2G koster tjenesten kr. 180,-. Dette forutsetter at tjenesten skal oppfylle et hjelpebehov som gir krav på tjenesten etter loven(kommunestyrevedtak , sak 83/13). 3. Betalingssatsen gjøres gjeldende fra KS 102/14 Formannskapets forslag til økonomiplan og budsjett for 2015 vedtas. I dette ligger: A. Formannskapet forutsetter at evt. nedlegging av langtidsplasser ved sykehjemmet først vurderes i forbindelse med beskrevet analyseprosjekt av PLO-området. B. Noen tjenesteområder kan få nye oppgaver i forbindelse med bosetting av flyktninger. Det må vurderes om disse områdene skal tilføres midler fra integreringstilskuddet så snart alle inntekter og utgifter er beregnet. C. Formannskapet har merket seg behovet for merkantilressurs ved enhet for H/S. Dette bør utredes i tilknytning til PLO-prosjektet og vurderes i forhold til hvilke oppgaver som kan løses med en slik ressurs, og hvilken betydning det vil ha for den totale tjenesteytinga ved enhetene. A. Analyse av evt. nedlegging av langtidsplasser inngår i PLO-prosjektet. B. 20 % helsesøsterressurs finansieres av integreringstilskudd. KS 95/14 Nye betalingssatser 2015 Hjemmebaserte tjenester og husleie/strøm etc for kommunale utleieboliger innen pleie og omsorg. Ang. punkt j: Hovedutvalg HS ber rådmannen se på strømberegning på trygdeleiligheter og omsorgsboliger utenom gjengs leie slik at strømutgiftene bli differensiert ut i fra størrelse på leiligheten. Iverksatt Punkt j ivaretas av Sektor SU. 95 C. Vurdering av merkantil ressurs inngår i PLOprosjektet

164 9 SEKTOR SAMFUNNSUTVIKLING 9.1 Organisering Sektorsjefen legger med dette fram årsmelding for sektor Samfunnsutvikling med regnskapstall, statistikk og informasjon om de ulike tjenestene som ytes fra sektoren. Årsmeldinga skal gi en god oversikt over drifta som har vært i 2014 og status på oppfølging av politiske vedtak. Sektor BU startet i 2013 en stor og omfattende organisasjonsutviklingsprosess, som ble avsluttet i løpet av I tillegg til å gjøre virksomheten som sorterer under sektoren mer kostnadseffektiv, var det et mål med prosessen at styrings- og ledelsesstrukturer skulle forsterkes og tydeliggjøres. Som en del av prosessen så skifter også sektoren navn pr til sektor for Samfunnsutvikling. I den nye organiseringen er det lagt opp til tre avdelinger; næring og kultur, bygg og eiendom, og plan og kommunalteknikk. Prosjektledelsen er skilt ut i fra daglig drift og lagt i en egen stabsavdeling direkte underlagt sektorsjefen. Ledelsen av brannvesenet er også lagt dit. Den nye organiseringen skal gi en bedre ledelsesstruktur og bedre gjennomføringsevne for sektoren. Ny organisering fra og med : Sektor Samfunnsutvikling Sektor Samfunnsutvikling Brann/feiing Prosjektledelse Avdeling for Næring og Kultur Avdeling for Bygg og Eiendom tgg Avdeling for Plan og Kommunalteknik k 9.2 Regnskapstall pr :

165

166 9.3 Sektorsjef Samfunnsutvikling Ansvarlig: Ansvarsområder: Karsten Reitan 600 ADMINISTRASJON SU 610 BRANN OG FEIERVESEN (Annar Bjørnbeth) 611 PROSJEKTLEDELSE (Annar Bjørnbeth/Jostein Moslet) Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 600 ADMINISTRASJON SU BRANN OG FEIERVESEN PROSJEKTLEDELSE Ansvar 610, Brann og feiervesen kommer ut i balanse med et forbruk på 25`lavere enn budsjett. Begge tjenester under ansvarsområdet kommer også ut i balanse hver for seg. Ansvar 611, Prosjektledelse fremkommer med et underskudd som skyldes feilføring av inntekter ved at ,- er ført som inntekt på ansvar 640. Ansvar 640 har da styrket sitt resultat tilsvarende. Korrigert for feilføringen betyr det at ansvar 611 kommer ut tilnærmet i balanse Brann og feiervesen I 2014 er det feid ca 650 piper og det er registrert 267 avvik på fyringsanlegg. Brannvesenet har i 2014 hatt 68 utrykninger som er nær en dobling fra Disse fordeler seg slik: 4stk Brann i bygning 5 stk Brannhindrende tiltak 1 stk Campingvogn/telt 7 stk Diverse/annet 3 stk Gras/kratt 7 stk Medisinsk bistand 7 stk Pipebrann

167 1 stk Redningsoppdrag 2 stk Trafikkulykke 31 stk Automatisk alarm Brannmannskapet har i 2014 gjennomført opplæring som førstehjelpere og er da godkjent til livreddende førstehjelp gjennom prosjektet «mens du venter på ambulansen» gjennom Norsk luftambulanse. Brannvesenet disponerer brukbart utstyr men ser et behov for at dagens førsteinnsatsbil, en 2003 modell, skiftes ut. I tillegg må det ut fra en vurdering av risiko tenkes på anskaffelse av skjærslukkerutstyr for rask respons i forbindelse med brann i bygninger, maskiner og anlegg. Stjørdal brann disponerer slikt utstyr og Tydal er i ferd med å anskaffe slikt. 9.4 Bygg ogeiendom Ansvarlig: Ansvarsområder: Marius Sørensen 640 BYGG 641 RENHOLD 642 BOLIGTJENESTEN Avdelingen har totalt 38 ansatte fordelt slik: 640 Bygg 5 stk vaktmestere i 100 % stilling 4 stk tilsynsvakter i 25 % stilling (lønnes pr time) 2 stk i administrasjon i 100 % stilling 641 Renhold 26 stk renholdere fordelt på 17,8 % stilling 642 Boligtj. 1 stk i 100 % stilling Status/hendelser i 2014 Tjenesteleder startet i stillingen august 2014, og hadde ikke medvirket i budsjett for Det var lagt inn en del forutsetninger for budsjett 2014 som ikke var realistiske å få gjennomført i løpet av året Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 640 BYGG RENHOLD BOLIGTJENESTEN Bygg: Avviket skyldes i hovedsak tre områder med store avvik. 1: Strøm: Overforbruk ,- det ble lagt inn en reduksjon i strømforbruket i forhold til tidligere år uten å gjennomføre noen ENØK- tiltak for å få realisert dette 2: Kommunale avgifter: Overforbruk ,- 3: Andre inntekter: Manglende inntekt på ,-, dette skulle være inntekt i forbindelse med prosjektledelse, dette føres på det enkelte investeringsbudsjett og vil ikke innvirke på regnskapet. Disse avvikene ble delvis kompensert for ved innkjøpsreduksjon og redusert vedlikehold. 641 Renhold: Det ble i desember 2014 gjennomført en budsjettjustering ( ,-) dette for manglende lønnskostnader i opprinnelig budsjett

168 9.5 Plan og kommunalteknikk Ansvarlig: Ansvarsområder: Ove Mogård 630 PLAN OG OPPMÅLING 631 VEIER, PLASSER OG GATER 632 SEKSJON VANN 633 SEKSJON AVLØP Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar 630 Ansvarsområdet inngår i avdeling for plan og kommunalteknikk som har felles tjenesteleder. Ansvarsområdet viser et regnskapsresultat 264 lavere enn budsjettert. Avvikene er tilknyttet økt innsats på plantjenester på grunn av merarbeid med kommuneplanens arealdel, samt økt arbeidsomfang tilknyttet gamle kart- og oppmålingssaker som ikke utløser gebyrinntekter. Bemanning Ansvarsområdet har i 2014 hatt 3,8 årsverk fordelt på 5 personer. Stillingen som kommuneplanlegger har ikke vært besatt siden januar 2014, og det forutsettes at denne på nytt blir besatt i 2015 Plan Kommuneplanens arealdel Forslaget til arealdel i ny kommuneplan vedtatt i kommunestyret Vedtaket var beheftet med en rekke innsigelser fra sektormyndigheter, slik at kun deler av planen kunne gis endelig rettsvirkning. Det har i siste halvdel av 2014 blitt arbeidet administrativt med å komme til enighet på flest mulig områder før endelig mekling hos Fylkesmannen kan gjennomføres. Endelig mekling forventes å kunne gjennomføres i 1.halvår Private reguleringsforslag 5 private reguleringsforslag er behandlet i av disse gjelder nytt eller utvidet område for fritidsboliger, 1 campingplass, og 2 områder planlagt for eneboligtomter. Regulerings og bebyggelsesplaner Vedtatte planer Mindre reguleringsendringer Flere plansaker er fortsatt under arbeid ved utgangen av 2014, og på bakgrunn av innkomne meldinger om oppstart av planarbeid forventes det at antall reguleringsplaner til behandling vil øke i tiden fremover

169 Bygg Saker beh. i det faste utv. for plansaker Saker behandlet av administrasjonen Totalt antall saker herav saker behandlet etter 19-2 i PBL Godkjent oppført nye boliger/boenheter Godkjent oppført nye fritidsboliger Kommentar til tabellen: Det ble behandlet 240 saker i 2014 som er 24 færre enn i Det ble godkjent oppføring av totalt 23 nye boenheter og 14 nye fritidsboliger i I forhold til kommunens reguleringsplaner og arealdel i kommuneplanen er 11 % av byggesakene behandlet som en dispensasjonssak. Saksbehandlingstiden for de fristbelagte saker ligger godt innenfor de krav som stilles til saksbehandlingstid i plan- og bygningsloven. Kommunen har derfor ikke fått redusert sine gebyrinntekter som følge av fristoverskridelse. Dispensasjonssaker har variabel saksbehandlingstid. Disse sakene er ikke fristbelagte og saksbehandlingstiden er avhengig av hvem som skal uttale seg og hvor lang tid disse bruker på uttalelsen. Normalt går det fra 1-4 måneder til vedtak foreligger på dispensasjonssøknader Kommunale veger og plasser - Ansvar 631 Drift av kommunale veger viser et overskudd i forhold til budsjett med 704`. Overskuddet skyldes snøfattig vinter, som reduserte de budsjetterte utgiften til vintervedlikehold betraktelig. Det er i tillegg anvendt mindre beløp til sommervedlikehold enn budsjettert. Dette har sammenheng med lite nedbør og dermed lite problemer med avrenning og drenering. Vedlikeholdsplanene for sommervedlikehold er delvis fulgt, men med korreksjon av ovennevnte forhold. Innen vintervedlikehold er det været som bestemmer forbruket. Men en registrerer fortsatt store forskjeller i meter kostnadene. Gatelys er regnskapsmessig sammen med vintervedlikehold og viser et merforbruk på strøm med 50`. Dette er dekket inn ved reduksjon på andre poster

170 Bemanning Ansvarsområdet har i 2014 hatt 0,8 årsverk fordelt på 2 personer. Stillingen som veiingeniør (20 %) har ikke vært besatt siden august 2014, og det forutsettes at denne på nytt blir besatt i VAR- områdene - Ansvar 632 og 633 Vannverk Regnskapsmessig kommer vannverk ut med et overskudd på 97. I hovedsak skyldes underforbruket reduksjon av innkjøpte tjenester i forhold til budsjett. På produksjon av vann har det anleggene fungert tilfredsstillende med ordinær drift og utskifting av enkeltkomponenter som del av vedlikeholdet. Distribusjon, dvs. nett og pumpestasjoner, har vedlikeholdet forløpt tilnærmet som planlagt med mindre uforutsette hendelser, som for eksempel lekkasjer. For vannverket for øvrig er det gjennomført oppgaver i henhold til driftsplan. Direktoratet for Mattilsynet gjennomførte tilsyn med vannverkene våre i Tilsynet viste at vannproduksjonen på alle verkene i Selbu holder god kvalitet og standard. Anleggsmassen trenger stadig utbedringer, arbeidet med rehabilitering av pumpestasjoner og kummer fortsetter etter planen. Oppknytting av flere funksjoner inn i driftsovervåkinga gjør at vi lettere og raskere får oversikt over eventuelle driftsavvik. Ut fra forbruksdata holdt opp mot forventet/normert forbruk vil fokus måtte settes på forbruksmønster/lekkasjer. Produsert vannmengde ut fra vannverk er følgende: Avløp Dragsjø m3. Storøra m3 Dragsten m3 Flora m3 Nekåbjørga m3 Totalt m3 Regnskapsmessig fremkommer avløp med et overskudd på -2, etter en avsetning til bundne driftsfond med kr Overskuddet kan tilskrives redusert kjøp av vedlikeholdstjenester og sparte strøm- og driftsutgifter generelt, samt redusert kjøp av tjenester eksternt. Behovet for større vedlikeholdsoppgaver er presserende, og avsetningene er i tråd med behovene i vann- og avløpsplan På nettsida er behovet for rehabilitering av pumpestasjoner økende og det samme gjelder flere ledningsstrekk som for eksempel Uglmoene og Hårstadbakkene sør, hvor det nå iverksettes sanering i løpet av I dag får vi altfor mye overløpsvann inn på renseanleggene som igjen forårsaker økte kostnader med drift av renseanleggene

171 Det er avdekket problemer med feilkoblinger i avløpsnettet i Mebonden, og problemer med lukt fra Mebonden renseanlegg. Det er iverksatt tiltak i 2014 for å bøte på dette. Tiltakene har ikke hatt ønsket effekt, og en ombygging av ventilasjonsløsningen på anlegget anses som nødvendig for at forholdene skal bli tilfredsstillende. Selbu kommune må være forberedt på høyere rensekrav for en del av utslippene, og det pekes spesielt på de anleggene vi har urenset utslipp fra i Vikvarvet og på Fuglem. Bemanning Ansvarsområdene har i 2014 hatt 6,6 årsverk fordelt på 7 personer. Stillingen som VA-ingeniør (80 %) har ikke vært besatt siden august 2014, og det forutsettes at denne på nytt blir besatt i Enhetens økonomiske resultat Ansvar Ansvarsområde Regnskap 2014 Revidert budsjett Avvik 630 PLAN OG OPPMÅLING VEIER, PLASSER OG GATER SEKSJON VANN SEKSJON AVLØP T O T A L T Oppfølging av politiske vedtak Oppfølging av politiske vedtak Vedtak Sentrumsutviklingsplan Plan for bruk av eiendommen Flatås Vedlikeholdsplan for kommunale bygg Status Gjennomført Stedsutviklingsanalyse. Anbud på planarbeidet innhentes i September. Huset på eiendommen benyttes til brannøvelse i 2014/15. Plan for bruk av eiendommen framover legges fram innen Benytter web basert opplegg; IK-bygg. Hensyntas i øk.planarbeidet for Nytt sanitærbygg på Vikaengene Montert og tatt i bruk i juli Grunnundersøkelser næringsområde Bønnløken Gjennomføres høsten 2014 Landbruksplan Ferdigstilles høsten 2014 SU BE Bemanning SU BE Drift av idrettsbygg SU BE ENØK kommunal bygningsmasse Gjennomført i samsvar med budsjett Gjennomføres med redusert hallbestyrerstilling Rådhuset i 2014, plan for alle kommunale bygg for økonomiplanperioden SU BE Prisøkning i Selbuhallen Gjennomføres fra høsten 2014 SU BE Prisøkning i kantina Gjennomført SU BE Renhold Arbeid med tilpasning av stillinger høsten 2014 SU NK Bemanning Gjennomført SU NK Redusert tjenestekjøp motorferdsel Gjennomført SU NK Turistinformasjon SE PS 47/14. Det legges opp til felles befaring for HUSU og SNF til Trøndelag reiseliv og Visit Trondheim i september SU NK Utleie Næringsbygg 103 Utleie av gamle brannstasjon når brannvesenet -171-

172 SU PKL Bemanning SU PKL Bemanning vei, vann, avløp SU PKL Tjenestesalg vindkraftutredninger Fristen for å få gjennomført utredningen om omsorgsboliger forlenges fra til Hovedutvalget ber administrasjonen innlede en dialog med Tomteselskapet vedrørende overtakelse av utvidelse av Draksten boligfelt. Selbu kommune inngår avtale med VisitTrondheim om reiselivsutvikling webløsninger og informasjon for Hovedutvalget bestiller for 2015 følgende oppgaver fra Selbu Næringsforum: 1. Sentrumsutvikling/verdi ,- 2. Forslag til mandat for oppgaven legges frem for hovedutvalget innen utgangen av februar Rådmannen bes å legge frem prosjekt/prosjekter som innbefatter følgende punkt: Velkomstpakker/presentasjon til innflyttere, huskjøpere, hyttekjøpere, turister, reiseliv etc. flytter pr Det arbeides kontinuerlig for å skaffe flere leietakere på Myrstad Gjennomført Gjennomført Gjennomført Utredningen er tatt inn i PLO-prosjektet, jfr. budsjettbehandling Gjennomført Pkt 2 og 3 er gjennomført

173 10 KIRKEN OG LIVSSYNSORGANISASJONER 10.1 Regnskapstall pr Det er utbetalt kr i tilskudd til kirkene i Det er dessuten utbetalt kr til andre religiøse formål, budsjettert kr Utbetalingen er skjedd etter ajourførte lister fra Brønnøysundregistrene og rundskriv fra Kulturdepartementet vedr. tilskudd til tros- og livssynssamfunn