Hattfjelldal Kommune. Budsjett 2014

Transkript

1 Hattfjelldal Kommune 2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Regnskap Årsmelding Forslag til budsjett Planforslaget behandles i formannskapet og i kommunestyret Formannskapets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn fra til , jfr. Kommunelovens kap. 8. Telefon: e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

2 Innhold 1. Innledning Hvordan lese budsjettdokumentet Rådmannens kommentarer oversikter oversikt 1 Rammefordeling Hovedoversikt Drift Hovedoversikt Investering skjema 1 A skjema 2 A HOVEDTALL Tekstdel Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft Renter, avdragsutgifter /lånegjeld Driftsresultat FOND bruk og avsetning Flyktninger og asylsøkere Tilskudd til bosetting av flyktninger og vertskommunetilskudd Utgifter tilknyttet flyktninger og asylsøkere Investeringer Finans Politiske styringsorganer Tilskudd til menighet/trossamfunn Talldel - Politiske styringsorganer Sentraladministrasjonen Talldel Sentraladministrasjonen Integreringsavdelingen Talldel Integreringsavdelingen Pleie rehabilitering og omsorgsavdelingen Talldel - PRO-avdelingen Helseavdelingen Talldel Helseavdelingen Sosialavdelingen NAV- kontoret Talldel NAV Sosial Barnevern Oppvekst Talldel Oppvekst Felles for oppvekstsentrene Avd. Hattfjelldal oppvekstsenter Avd. Susendal oppvekstsenter Avd. Varntresk oppvekstsenter Talldel Avd. Hattfjelldal oppvekstsenter Talldel Avd.Susendal oppvekstsenter Talldel Avd.Varntresk oppvekstsenter Voksenopplæring Talldel Voksenopplæring Avd. Næring, Teknisk og Kultur Talldel - NTK-avdelingen Asylmottak Talldel - Asylmottak

3 1. Innledning. Hattfjelldal kommunes budsjett fremlegges i samsvar med kommunelovens krav til budsjett og økonomiplan, jfr. Kommuneloven kap. 8. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å vedta en flerårig plan for økonomiforvaltningen. Planens bindende virkning kommer til uttrykk gjennom kravet om at den skal legges til grunn ved budsjettarbeid og annen planleggingsvirksomhet. Dette innebærer at planens rammer og hovedpremisser ikke kan endres uten at endringen vurderes i en større sammenheng. Kommunestyret kan derimot ikke ansees bundet av loven når det gjelder endringer av mer begrenset karakter og som er uten betydning for kommunens fremtidige handlefrihet. I slike tilfeller vil det være kurant å fatte vedtak som avviker fra planens hovedintensjoner. Hattfjelldal kommune har valgt en delt løsning hvor økonomiplan vedtas på våren. et vedtas på høsten. Kommunelovens 45 pålegger kommunene å vedta et budsjett for det kommende kalenderår innen årets utgang. et er i utgangspunktet en absolutt bindende ramme for kommunens økonomiske virksomhet. Årsbudsjettets bindende virkning kommer til uttrykk gjennom Kommunelovens 47 hvor det fremheves at budsjettrammer ikke skal endres vesentlig med mindre kommunestyret gjennom egen sak har endret budsjettet. Hattfjelldal kommune har gjennom vedtatt delegasjonsreglement delegert myndighet til rådmannen når det gjelder regulering av budsjett innen hver av avdelingsrammene. Stortinget vedtok 9.juni 2000 endringer i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper. Endringene omfattet i hovedsak reglene om økonomisk planlegging og forvaltning. Lovendringene trådte i kraft Fra samme dato er også følgende forskrifter endret/iverksatt: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning. Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (kostra). Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er i budsjettdokumentet direkte samsvar mellom administrativ oppbygging og budsjettets oppbygging, jfr, intern kontoplan for kommunen. et har ansvarsområder og funksjon som laveste nivå. et er bygget opp med en del med budsjettoversikter og hovedoversikter. Så kommer hovedtall inkl. økonomisk vurderinger. Etterfulgt av avdelingsvise budsjettkommentarer, med talldel for hver avdeling. Som vedlegg ligger oversikt over drifts- og investeringstiltak, ordnet etter hvilke som er prioritert innarbeidet og hvilke som ikke er prioritert Hvordan lese budsjettdokumentet. dokumentet har en oppsummerende del hvor man gjennom kap. 3 og kap. 4 kan se og lese de overordnede trekk av den økonomiske situasjonen i kommunen. Investeringsbudsjettet er lagt som kap. 6. I tillegg er investeringstiltakene nærmere forklart i eget vedlegg til budsjettdokumentet. Videre er alle avdelinger gitt eget kapittel hvor man kort verbalt oppsummerer driftssituasjonen, endringer i fht. inneværende år sammenlignet med kommende budsjettår. Evt. tiltak presenteres kort. Til hver avdeling er det lagt inn budsjettall på ansvar-/funksjonsnivå. et vedtas på nivå som vist i tabellen for oversikt 1 i kapittel 3.1. Dvs. at hver avdeling bevilges en ramme som skal dekke avdelingens behov. 3

4 2. Rådmannens kommentarer I hht kommunelovens bestemmelser er det Formannskapet som innstiller sitt forslag til budsjett overfor kommunestyret. Det betyr at det er det politiske systemet selv som har fått oppdraget å lage årsbudsjett og økonomiplan. Rådmannens oppgave er først og fremst å være veileder i arbeidet og utrede og beskrive konsekvenser av de endringer som foreslås utført. politikk handler om å prioritere tjenester innen for de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Som en konsekvens av kommunestyrets vedtak i budsjettsaken i 2012, ble økonomiplanen fraskilt budsjettet slik at disse nå gis separat behandling. Økonomiplan for perioden , ble vedtatt av kommunestyret i juni d.å. Denne planens første år (2014) ligger derfor til grunn for det budsjettdokumentet som skal gjelde for Arbeidet med dette budsjettet har tatt utgangspunkt i de rammene som kommunestyret gav, og en har holdt disse opp i mot de tilgjengelige inntektene som kommunen har fått gjennom statsbudsjettet og de inntektene kommunen selv kan påvirke. Forpliktende plan. Hattfjelldal kommune har siden 2008 hatt en «Forpliktende plan» for hvordan tidligere års underskudd fra 2007 skal dekkes gjennom en 10-årsperiode frem mot Pr var rest underskudd på 55,4 mill.kr. Forpliktende plan ble revidert i 2011 slik at en større del av underskuddet skulle tas mot sluttet av perioden. Denne planen ble godkjent av departementet. Vedtatt «ny» profil i inndekningen av underskuddet har gjort at beløpet som skal inndekkes fra og med 2014 og til 2017, er økt fra ca. 6 mill.kr. til ca.12 mill.kr. Forutsetningen en la til grunn for at dette skulle være mulig var i hovedsak salget av kommunens konsesjonskraft fra og med 2013 til økte konsesjonskraftpriser. Prisene på konsesjonskraft har imidlertid vist seg å ikke ligge så høyt som i prognosene som lå til grunn for inntektsvurderingen. Selv om kommunen har doblet inntektene har altså dette ikke vært nok for å håndtere den nye profilen. Rammebetingelser. Statsbudsjettet som den nye regjeringen la frem viste en relativt god vekst i rammeoverføringene til kommunen. I motsetning til 2013 hadde virkningen av inntektssystemet slått relativt positivt ut for kommunen i Ved inngangen til budsjettarbeidene manglet kommunen ca. 15 mill.kr. for å få balanse. Formannskapet har gjennom aktivt arbeid med budsjettet prioritert og lagt noen føringer for hvordan budsjett 2014 skulle komme i balanse. Det budsjetteres med et ekstraordinært skjønnstilskudd på 8 mill.kr. for å få budsjettet i balanse. De resterende 7 mill.kr. er da hentet inn gjennom direkte kostnadskutt i noen tjenester og gjennom mulige inntektsøkninger. Kraft Kommunen har gjennom konsesjonsvilkårene for Røssågakraftverkenes utbygging tilgang på ca. 42 gwh (40gwh i 2013) kraft som kan selges på det åpne markedet. Denne kraften ble solgt på en 10 års kontrakt i Fra og med 2013 har kommunen kunnet selge denne konsesjonskraften på nytt. For 2013 og 2014 er kraften solgt på en ettårs kontrakt. Salget gav kommunen, som nevnt over, en dobling av kraftinntektene på salget. Rådmannen vurderer sammen med kommunene Rana og Hemnes et samarbeid om bruk av forvalter i salg av kraft. Beslutning om dette tas i

5 Asylmottak. Etableringen av kontrakten med UDI om drift av asylmottak i Hattfjelldal Statlige Mottak har økt volumet i budsjettet med ca. 9 mill.kr. I dette beløpet ligger den økonomien som UDI finansierer gjennom tilskudd til kommunen for drift av mottaket. Kommunen bruker altså ingen midler fra de frie inntektene (rammetilskudd, skatteinntekter, kommunale avgifter mv.) til drift av mottaket. I tillegg gir aktivitetene rettet mot voksenopplæring, grunnskole, barnehage, mv., direkte tilskudd til kommunen på ca. 6 mill.kr. I sum medfører altså kommunens drift av mottaket en tilførsel av økonomi på samlet ca. 15 mill.kr. Sett i fht. sysselsetting er det ca. 14 årsverk innenfor denne virksomheten. Rådmannen anser dette som svært viktige arbeidsplasser i Hattfjelldal. Oppgaver i Arbeidet med Samhandlingsreformen skjer fortsatt i et samarbeid med Grane og Vefsn kommune og Helgelandssykehuset. Utfordringene med å få på plass ø- hjelpssenger (øyeblikkelig hjelp-plasser) skal finne sin form og fra 2016 skal kommunen ha dette på plass. Samarbeid om lokalmedisinsk senter (LMS) skal finne sìn form, og man forsøker finne samarbeidsformer på andre særskilte områder der spisskompetanse er et nøkkelord. Parallelt med dette pågår utredning av samarbeid med Grane om felles legekontor, og samarbeid om sykehjemstjenester og ø-hjelpsplasser. Rådmannen har også igangsatt arbeid med endring i den organisatoriske oppbyggingen av kultur og oppvekstsektoren. Ny organisering skal være ferdig i løpet av Målet med denne endringen er å legge til rette for økt kvalitet i skolen gjennom mindre administrative oppgaver tillagt rektorene, samt skape en avdeling hvor all undervisning er samlet (førskole, grunnskole, voksenopplæring, kulturskole, bibliotek og kultur). Kommunale tjenester Produksjonen av kommunale tjenester skal hele tiden tilpasses den etterspørselen som finnes og stå i forhold til de ressursene som kommunen disponerer for å kunne produsere den kvantitet og kvalitet som skal til. Dette skal sees i fht hva som er «tilstrekkelig». Endringene i tjenestene, bl.a. i form av færre ansatte på noen områder, er nødvendig for å tilpasse organisasjonen til de behovene som til enhver tid er størst. Utfordringene i så måte er å finne løsninger som gjør at vi kan opprettholde noenlunde lik kvalitet og kvantitet på en tjeneste, men samtidig jobbe «smartere». Ny teknologi, endringer i brukergrupper, nye behov og bortfall av behov, er ofte grunnlaget for endring. Rådmannens og hans ansatte vil fortsatt strekke seg langt for å medvirke til at kommunen fortsatt er en god tilbyder av tjenester til befolkningen. Hattfjelldal den Stian Skjærvik rådmann 5

6 3. oversikter 3.1. oversikt 1 Rammefordeling 2014 Beskrivelse Hattfjelldal Regnskap Utgifter Inntekter Netto utg./innt Felles finanser Utgifter Inntekter Netto utg./innt Politiske styringsorganer Utgifter Inntekter Netto utg./innt Sentraladministrasjon Utgifter Inntekter Netto utg./innt Integreringsavdelingen Utgifter Inntekter Netto utg./innt PRO-avdelingen Utgifter Inntekter Netto utg./innt Helseavdelingen Utgifter Inntekter Netto utg./innt NAV - Sosial - Barnevern Utgifter Inntekter Netto utg./innt Oppvekst Utgifter Inntekter Netto utg./innt Hattfjelldal oppvekstsenter Utgifter Inntekter Netto utg./innt Susendal oppvekstsenter Utgifter Inntekter Netto utg./innt

7 Varntresk oppvekstsenter Utgifter Inntekter Netto utg./innt Voksenopplæring Utgifter Inntekter Netto utg./innt NTK-avdelingen Utgifter Inntekter Netto utg./innt Asylmottak Utgifter Inntekter Netto utg./innt

8 3.2. Hovedoversikt Drift. Beskrivelse Hattfjelldal Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inng i komm tjprod Kjøp varer/tj som erstat komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT (E) Renteutg, prov og andre finansutg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG (F) RES EKST FINANS.TRANSAKSJ Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk tidl års regnsk.m mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) MER/MINDREFORBR (L = I+J-K)

9 Noter. 1) Grunnlag for skatteanslag og anslått beløp for inntektsutjevning. Det vises til tekstdelen kapittel 4.1. Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft, samt til ansvarsområde ) Andre forventede fiskale inntekter. Det vises til tekstdelen kap Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft, samt til ansvarsområde ) Forventede generelle statstilskudd. Det vises til ansvarsområdene ) Forventet utbytte fra kommunale selskaper Det vises til tekstdelen kapittel 4.1. Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft, samt til ansvarsområde ) Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger. I hovedsak vil dette dreie seg om konsesjonsavgiften jfr. ansvarsområde 101. Denne benyttes i samsvar med vedtekter for næringsfond. Kompensasjonstilskuddet for vernet av Vefsna er avsatt til eget bundet fond. Renteinntekter fra Vefsnafondet vil avsettes til fondet og disponeres i hht. regelverket for disse midlene. 9

10 3.3. Hovedoversikt Investering Beskrivelse Hattfjelldal Regnskap Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inng i komm tj.prod Kjøp varer/tj som erstat komm tj.prod Overføringer Renteutg, prov og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetn til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANS (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års overskudd Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

11 3.4. skjema 1 A. Beskrivelse Hattfjelldal Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg prov og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbr Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbr Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk skjema 2 A. Beskrivelse Hattfjelldal Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusj Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

12 4. HOVEDTALL Tekstdel Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft. De frie inntektene består av skatteinntekter (skatt på inntekt, formue og eiendom) og rammetilskudd. Hattfjelldal kommune får en vekst på 4,0 % på frie inntekter i Skatteanslaget for 2014 er økt med ca. 2,86 % i fht budsjett Eiendomsskatten er budsjettert med kr 5,3 mill.kr. i Dette er uendret fra Selve rammetilskuddet har en økning på ca 3 mill kr fra 2013 til Dette er inklusive løpende inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er basert på forholdet mellom kommunens og hele landets skatteinntekter. Hattfjelldal kommune har skatteinntekter på ca 73,4 % av landsgjennomsnittet hittil For 2014 er denne budsjettert med ca. 8,6 mill.kr. Den løpende inntektsutjevning medfører at størrelsen på rammetilskuddet ikke blir endelig avklart før skattetallene for 2014 foreligger i januar Tallene som er brukt til beregning av rammetilskudd baserer seg på kommunens budsjetterte skatteinngang og skatteinngang på landsbasis. Forpliktende plan (revidert) ligger fortsatt til grunn for budsjettperioden. Driftsnivået for 2013 er i hovedsak forsøkt videreført i Men noen reduksjoner er lagt inn. Se kommentarene til avdelingene. Rådmannen vil for 2014 søke Fylkesmannen i Nordland om et ekstraordinært skjønnstilskudd til kommunen på ca. 8 mill.kr. I tillegg til rammetilskuddet mottar kommunen kompensasjonstilskudd til dekning av renter/avdrag på tidligere investeringer. Disse ligger på ca.1,2 mill.kr., og trappes årlig ned. Kompensasjonstilskudd er bl.a. Reform-97 som omfatter investeringskompensasjon for investeringer til grunnskolereformen (ny barneskole). I tillegg kommer kompensasjonstilskudd tilknyttet renovering av hovedbygget ved H.dal skole. Fra og med 2000 har kommunen mottatt kompensasjon for investeringer i eldreomsorgen (Bo- og servicesenteret) og fra 2006 mottar kommunen kompensasjonstilskudd for investeringer til sykehjem. Tilskudd knyttet til etablering av asylmottak i kommunen er innarbeidet i budsjettet sammen med øvrige inntekter for bosetting av flyktninger. Tiltak knyttet til tjenester til disse brukergruppene er budsjettert på de rammeområder som tilbyr tjenestene. Totalt vil kommunen i 2014 motta ca. 8 mill.kr. i tilskudd og refusjoner. Dette tallet er veldig usikkert. Det er i 2013 opprettet kommunal drift av asylmottak i kommunen. Dette finansieres av midler fra UDI. Momskompensasjonsordning. Momskompensasjonsordningen skal omfatte refusjon av moms på varer og tjenester. Moms skal innrapporteres annen hver måned og være grunnlag for refusjon av utgifter. Reglene for regnskapsføring av moms fra investeringer er nå slik at momskompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet og overføres i sin helhet til investeringsregnskapet som delfinansiering av investeringen. Konsesjonsavgift. Nivået på konsesjonsavgiften er det samme som i Konsesjonsavgiften avsettes i sin helhet til et bundet driftsfond (næringsfondet). Deretter inntektsføres bruken av fondet på de respektive ansvarsområder hvor disse midlene kan benyttes til drift og investering. I hovedsak brukes konsesjonsavgiftsinntektene til drift på NTK-avdelingen, betaling av avdrag på lån og til investeringsformål. Salg konsesjonskraft. Konsesjonskraftinntektene er budsjettert med kr.5,7 mill netto. Utviklingen i prisen på selvkost fastsatt av NVE, avgjør i stor grad hva kommunens inntekter på dette salget blir. Utbytte Helgelandskraft AS. I forbindelse med årsoppgjøret i Helgelandskraft for 2005, ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft på kr.250 mill. Dette utbyttet skulle ikke utbetales 12

13 kontant til eierkommunen, men omgjøres til et ansvarlig lån med samme beløp. Fra tidligere har eierkommunene et ansvarlig lån på kr. 200 mill. som var avdragsfritt til Generalforsamlingen vedtok den at begge lånene skulle slås sammen til et lån på kr. 450 mill. På bakgrunn av dette er nå Hattfjelldal kommune registrert som långiver for lån til Helgelandskraft på kr ,-. Lånet skal nedbetales over 20 år med fastlagt rente- og avdragsbetingelser. Saldo pr utgangen av 2013 kommer til å være ca 7,2 mill kr. Disse inntektene regnskapsføres i investeringsregnskapet og avsettes i sin helhet til investeringsfond. Ordinært utbytte budsjetteres på renteinntekter i driftsregnskapet og er i 2014 budsjettert til 1,2 mill.kr Renter, avdragsutgifter /lånegjeld. Tabellen viser utviklingen i rente- og avdragsutgiftene på lån til investeringsformål og lån til videre utlån. Renter og avdragsutgifter i driftsbudsjett. Beskrivelse Regnskap Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT (E) Renteutg, prov og andre finansutg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG (F) RES EKST FINANSIERINGSTRANS Avdragsutgifter formidlingslån i investeringbudsjett Beskrivelse Regnskap Avdragsutgifter Mottatte avdrag på utlån Netto gjeldsavdrag Bruk av generelt driftsfond Renter tilknyttet ulovlig låneopptak er innarbeidet i budsjettet, og fra og med i 2011 basert på revidert avtale med DNB om rentenivå basert på Nibor +margin. Imidlertid vil resultatet av saken mot CitiBank avgjøre hvordan denne avtalen håndteres. Se for øvrig egen note til hovedoversikt drift. Det forventes lite endringer på rentenivået i budsjettperioden. Det er tegnet nye fastrenteavtaler med Husbanken. Det må vurderes nye fastrenteavtaler på flere lån. Det ligger inne en rentebuffer på ca. 0,5 % på alle lån. Det er foreslått at det avsettes kr ,-. til et rentebufferfond, tilsvarende budsjettert avkastning på kommunens langsiktige finansielle plassering. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene 13

14 kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Rentenivået er valgt holdt stabilt i perioden. Det er lagt til grunn et forsiktig avkastningsnivå på kommunens kapital. Det er verdt å merke seg at avkastningen på Vefsnafondet skal tilbakeføres til fondet og kan ikke brukes i ordinær drift. Næringsfondet skal også tilføres rentemidler. Det er ikke store endringer på avdrag på gjeld i perioden. Avdrag på formidlingslån og mottatt avdrag formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Ettersom investeringsregnskapet skal gjøres opp i balanse, må netto avdrag finansieres over eget fond. Det har vært innbetalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån i Disse avsettes til nevnte fond. GJELD. Gjeldsutviklingen viser en økning fra 2003 til Dette skyldes låneopptak til finansiering av sykehjem, skole og flerbrukshall. Deretter går gjelden ned. I 2010 og i 2011 ble det tatt opp lån til videreformidling (startlån) på 1,5 mill.kr. Det ble tatt opp nytt lån til startlån på 3 mill kr i Det er også tatt opp et lån på kr 11 mill til finansiering av flyktningeboliger. Gjeldsutvikling Gjeldsutviklingen i Hattfjelldal kommune Gjeldsutviklingen i Hattfjelldal komm 4.3. Driftsresultat. Utviklingen av driftsresultatet fremkommer som differansen mellom kommunens utgifter og kommunens inntekter, justert for avskrivninger og renter og avdrag. Driftsresultatet tilsvarer det kommunen har av handlefrihet til investeringer og avsetninger. I 2007 fikk kommunen et negativt netto driftsresultat på ca kr. 124,6 mill. dette skyldtes Terrasaken. I år 2008 ble netto driftsresultatet ca.kr.34 mill. etter at kommunen fikk tilbakebetalt garantiinnskudd fra konkursboet i Terra. I 2009 ble netto driftsresultat på 75,2 mill.kr. Imidlertid utgjorde 60 mill.kr. kompensasjonstilskuddet for vern av Vefsna (Vefsnafondet). Justert for dette ble netto driftsresultat på ca. 15 mill.kr. For 2010 var netto driftsresultat 13,7 mill.kr. For 2011 var netto driftsresultat på kr 4,5 mill kr. For 2012 ble netto driftsresultat på kr ,-. Fra og med 2007 ble budsjettpraksis endret ved at momskompensasjon fra investering ble inntekstført i sin helhet i driftsbudsjettet. Momskompensasjonen fra investeringsbudsjettet gir direkte resultateffekt i driftsbudsjettet. Denne momskompensasjon ble tidligere avsatt til generelt driftsfond. Fra og med 2011 overføres momsen direkte fra drift til investering. Bosetting av flyktninger og vertskommunetilskudd for asylmottak utgjør ca. 8 mill.kr. i 2014, dvs. en økning på ca 2,5 mill.kr. fra Driftsresultatet i budsjettåret blir forholdsvis høyt. Grunnen til dette er at inndekning av tidligere underskudd blir mye høyere enn i Dette kommer av at forpliktende plan hadde en forskyvning 14

15 av inndekningen til de fire siste årene i planen. Man forutsatte at inntekten på konsesjonskraftsalget skulle øke for disse årene. Dette har foreløpig ikke slått til. Det er forutsatt et ekstraordinært skjønnstilskudd på 8 mill kr. Regnskap Beskrivelse NETTO DRIFTSRESULTAT (I) FOND bruk og avsetning. I investeringsbudsjettet er det lagt opp til bruk av fond på kr ,- i Dette fondsbruket må sees i sammen med fondsbruken i driftsbudsjettet som ligger på netto avsetning på 17,8 mill.kr. I avsetningene ligger også inndekningen av tidligere underskudd på 10,6 mill.kr. i Av dette utgjør ca 5,7 mill kr avsetninger til disposisjonsfond. Pensjonsfond kr ,- Tiltaksfond kr ,- Bufferfond asylmottak kr ,- Rentefond kr ,- Pensjonsfondet gjelder årets positive premieavvik som skal utgiftsføres i påfølgende år. Dette settes av til fond, slik at finansieringen er der når premieavviket skal utgiftsføres. Hattfjelldal kommune driver i dag et asylmottak. Litt av midlene vi får til denne driften, forsøkes å sette av til et bufferfond. Den dagen kontrakten med UDI blir oppsagt, vil vi trenge litt lenger tid til å avvikle driften, enn oppsigelsestiden av kontrakten. Det er foreslått at det avsettes kr ,-. til et rentebufferfond, tilsvarende budsjettert avkastning på kommunens langsiktige finansielle plassering. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Beskrivelse Regnskap Bruk tidl års regnsk.m. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) SUM NETTO BRUK/AVSETN DRIFT Avsetning til ubundne inv.fond Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond NTO BRUK/AVSETN INVESTERING

16 5. Flyktninger og asylsøkere Tilskudd til bosetting av flyktninger og vertskommunetilskudd. Satser Satser Bosetting Ant Sum Integreringstilskudd år 1, 156, , ,980,000 Integreringstilskudd år 2, 156, , ,800 Integreringstilskudd år 3, 80, , ,350,000 3,496,800 Skoletilskudd 11,000 11, ,600 Særskilt tilskudd til enslige mindreårige 123, , Per capitatilskudd år 3 30,300 33, ,000 Grunntilskudd norskopplæring 540, ,000 Totalt 924,600 Asylmottak Undervisning asyslsøkere 17,500 18, ,810,000 Per capita tilskudd År 1, høy sats 30,300 31, ,036,200 Per capita tilskudd år 1, lav sats 11,300 12, Resultattilskudd, pr. beståtte eksamen UTGÅTT 5,700 - Grunntilskudd 447, , ,040 tilskudd pr beboer 4,800 4, ,250 Barnehagetilskudd 10104*11 111, ,000,296 Tilskudd for barn i gr.skole, pr.barn, 7545x10 73,108 75, ,250 5,429,036 For Hattfjelldal Kommune betyr dette totalt ,850,436 Kommunen mottar tilskudd til bosatte flyktninger i form av integreringstilskudd. Disse utbetales over en 5-årsperiode med noe nedtrapping i perioden. I tillegg kan kommunen få særskilte tilskudd som skoletilskudd, tilskudd eldre (60 år+), tilskudd mindreårige, tilskudd barnevern mv. De særskilte tilskuddene er knyttet mot den enkelte bosattes personlige forhold. Disse forholdene er ikke alltid kjent før flyktningene ankommer kommunen. messig har en derfor valgt å forholde seg til de tilskuddene som man med sikkerhet vet vi vil motta. I tabellen er det gått ut i fra at de som allerede er bosatt i kommunen, blir her hele Videre er det budsjettert med å fylle opp de nye flyktningeboligene med nye bosatte flyktninger når disse er ferdig bygget høsten I fht. beboere ved asylmottaket mottar kommunen et vertskommunetilskudd som består av en fast del og en variabel del. Den variable delen er beregnet ut fra hvor mange beboere det er ved mottaket. Kommunen er pliktig å gi undervisning til beboerne. For dette mottar kommunen et grunntilskudd og et tilskudd pr. deltager i undervisning. I tabellen er det lagt til grunn at 133 personer skal starte på undervisningen. Videre er det budsjettert med grunntilskudd ut fra maks sats på kr ,-. I tillegg til disse tilskuddene, får vi ca 1 mill kroner for å reservere 9 barnehageplasser til asylsøkerbarn. Vi får også tilskudd til å drive grunnskole for asylsøkerbarn og bosatte flyktningebarn. I sum utgjør disse tilskuddene ca 9,8 mill kr. Denne størrelsen på tilskudd forutsetter imidlertid at asylmottaket blir fullt hele 2014, at flyktningeboligene blir ferdige og at vi får bosatt så mange nye flyktninger som her er beregnet. Her er det så mange usikre forhold, at en har valgt å budsjettere med tilskudd og refusjoner vedr flyktninger og asylsøkere på kr 8 mill for

17 5.2. Utgifter tilknyttet flyktninger og asylsøkere. Kommunestyret vedtok i juni 2011 å opprette en egen Integreringsavdeling for å øke fokus på integreringsarbeidet. Denne avdelingen er i 2013 nedlagt. Det er opprettet en egen avdeling for voksenopplæringen. Arbeidet med bosetting av flyktninger er underlagt NAV. Det brukes også flyktningemidler på andre avdelinger, for å finansiere tiltak rettet mot flyktninger og asylsøkere. I tabellen nedenfor er det satt opp hvor mye ressurser som er budsjettert innen hvert rammeområde. Felles Finans - er det budsjettert inntekter på totalt kr. 8 mill. Helseavdelingen - er det budsjettert med helsesøster jordmor og utgifter til tolk. NAV Sosial barnevern er det budsjettert utgifter til øk.sosialhjelp og midler til barnevernstiltak, og dekning av 10 % stilling barnevern. Administreringen av bosetting av flyktninger er overført til denne avdelingen. Det er avsatt midler til utstyr materiell og introduksjonsstønad. Hattfjelldal oppvekstsenter har ansvaret for prep.klassen og undervisningen av barn. Hattfjelldal oppv.senter, avd.barnehage er det budsjettert med assistentressurser rettet mot barn fra asylmottaket (denne ressursen forventes også brukt fleksibelt mot andre behov i barnehagen). Oppsummert er det budsjettert med en samlet utgift på kr. 8 mill til flyktninger og asylsøkere. Dette er samme beløpet som vi har budsjettert tilskudd på. Det er en viss usikkerhet når det gjelder bl.a. hvor mange beboere på mottaket som kommer til å ha krav på norskundervisning. Det er også usikkert hvor mange flyktninger som blir bosatt i kommunen løpet av Hvis antallet blir større enn det som er beregnet, kommer inntekten til å bli større. Men samtidig vil da behovet for tjenester øke, slik at utgiftene også vil øke. Det vises for øvrig til den enkelte avdelings beskrivelser og til beskrivelser av tjenester, samt Plan for bosetting av flyktninger og tjenester til asylsøkere. Ansvar Integreringsavdelingen Helseavdelingen NAV Sosial Barnev Hdal oppv.senter Voksenopplæring NTK-avdelingen SUM

18 6. Investeringer 2014 Investeringer som ligger inne i budsjettet for 2014: IT-investering Ny GPS Varntresk vannverk Ny pumpestasjon Finnmomyra Investeringer som ligger inne i økonomiplanen for 2014, men er fjernet i budsjettet: Avlastningsboliger Ballbinge - Beskrivelse 920 Finansinvesteringer 180 Diverse fellesutgifter 9201 Egenkapitalinnskudd Regnskap Inntekt Egenkapitalinnskudd Utgift Egenkapitalinnskudd Netto Egenkapitalinnskudd Inntekt Diverse fellesutgifter Utgift Diverse fellesutgifter Netto Diverse fellesutgifter Tilrettelegging og bistand for næringslivet 9203 Kjøp av aksjer - Inntekt Kjøp av aksjer Utgift Kjøp av aksjer Netto Kjøp av aksjer Inntekt Tilr.l. og bistand for næringsl UtgTilr.l. og bistand for næringslivet Nto Tilr.l. og bistand for næringslivet Inntekt Finansinvesteringer Utgift Finansinvesteringer Netto Finansinvesteringer It 120 Administrasjon 9311 IT infrastruktur - Inntekt IT infrastruktur Utgift IT infrastruktur Netto IT infrastruktur Inntekt Administrasjon Utgift Administrasjon Netto Administrasjon Grunnskole 9311 IT infrastruktur - Inntekt IT infrastruktur Utgift IT infrastruktur Netto IT infrastruktur

19 9319 IKT skole - Inntekt IKT skole Utgift IKT skole Netto IKT skole Inntekt Grunnskole Utgift Grunnskole Netto Grunnskole Skolelokaler 9311 IT infrastruktur - Inntekt IT infrastruktur Utgift IT infrastruktur Netto IT infrastruktur Inntekt Skolelokaler Utgift Skolelokaler Netto Skolelokaler Diagnose behandling og rehabilitering 9316 Legeserver - Inntekt Legeserver Utgift Legeserver Netto Legeserver Inntekt Diagnose beh og rehab Utgift Diagnose behandling og rehab Netto Diagnose behandling og rehab Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 9321 Aksessnett fiber i Hattfjelldal - Inntekt Aksessnett fiber i Hattfjelldal Utgift Aksessnett fiber i Hattfjelldal Netto Aksessnett fiber i Hattfjelldal Innt Tj utenf ord komm ansvarsomr Utg Tj utenf ord komm ansvarsomr Netto Tj utenf ord komm ansvarsomr Tilrettelegging og bistand for næringslivet 9318 Bredbånd - Inntekt Bredbånd Utgift Bredbånd Netto Bredbånd Innt Tilrettel og bist for næringslivet Utg Tilrettel og bist for næringslivet Nto Tilrettel og bist for næringslivet Inntekt It Utgift It Netto It

20 940 PRO-tjenester 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 9402 Carport Bo og servicesenteret - Innt Carport Bo og servicesenteret Utgift Carport Bo og servicesenteret Netto Carport Bo og servicesenteret Innt Aktiv/servicetj eldre/funksjonsh Utg Aktiv/servicetj eldre/funksjonsh Nto Aktiv/servicetj eldre/funksjonsh Inntekt PRO-tjenester Utgift PRO-tjenester Netto PRO-tjenester Skoler/barnehager 222 Skolelokaler 9503 Barneskolen ved Hdal skole - Inntekt Barneskolen ved Hdal skole Utgift Barneskolen ved Hdal skole Netto Barneskolen ved Hdal skole Inntekt Skolelokaler Utgift Skolelokaler Netto Skolelokaler Aktivitetstilbud barne og unge 9504 Klatrejungel Hdal Aktivitetspark - Inntekt Klatrejungel Hdal Aktiv.ark Utgift Klatrejungel Hdal Aktiv.park Netto Klatrejungel Hdal Aktiv.park Inntekt Aktiv.tilbud barne og unge Utgift Aktivitetstilbud barne og unge Netto Aktivitetstilbud barne og unge Inntekt Skoler/barnehager Utgift Skoler/barnehager Netto Skoler/barnehager Kultur 381 Drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg -anlegg 9511 Flerbrukshall - Inntekt Flerbrukshall Utgift Flerbrukshall Netto Flerbrukshall Fotballbane - Inntekt Fotballbane Utgift Fotballbane Netto Fotballbane Innt Drift og vedlh kom idr.bygg -anl Utg Drift og vedlh kom idr.bygg -anl Nto Drift og vedlh kom idr.bygg -anl Inntekt Kultur Utgift Kultur Netto Kultur

21 963 Teknisk generelt 303 Kart og oppmåling 9632 GPS utstyr - Inntekt GPS utstyr Utgift GPS utstyr Netto GPS utstyr Inntekt Kart og oppmåling Utgift Kart og oppmåling Netto Kart og oppmåling Inntekt Teknisk generelt Utgift Teknisk generelt Netto Teknisk generelt Eiendomsforvaltning 130 Administrasjonslokaler 9653 Rådhus - Inntekt Rådhus Utgift Rådhus Netto Rådhus Inntekt Administrasjonslokaler Utgift Administrasjonslokaler Netto Administrasjonslokaler Tilrettelegging og bistand for næringslivet 9652 Forretningsområde - Inntekt Forretningsområde Utgift Forretningsområde Netto Forretningsområde Innt Tilrettel og bist for næringslivet Utg Tilrettel og bist for næringslivet Nto Tilrettel og bist for næringslivet Rekreasjon i tettsted 9683 Sentrumutvikling - torgscene - Inntekt Sentrumutvikling - torgscene Utgift Sentrumutvikling - torgscene Netto Sentrumutvikling - torgscene Inntekt Rekreasjon i tettsted Utgift Rekreasjon i tettsted Netto Rekreasjon i tettsted Inntekt Eiendomsforvaltning Utgift Eiendomsforvaltning Netto Eiendomsforvaltning Renter / Avdrag 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 9902 Avdrag - Inntekt Avdrag Utgift Avdrag Netto Avdrag Innt Bist etabl/oppretth egen bolig Utgift Bist etabl/oppretth egen bolig Netto Bist etabl/oppretth egen bolig

22 870 Renter utbytte og lån 9901 Renter - Inntekt Renter Utgift Renter Netto Renter Avdrag - Inntekt Avdrag Utgift Avdrag Netto Avdrag Inntekt Renter utbytte og lån Utgift Renter utbytte og lån Netto Renter utbytte og lån Inntekt Renter / Avdrag Utgift Renter / Avdrag Netto Renter / Avdrag Avgiftsområde 345 Distribusjon av vann 9640 Vannforsyningsanlegg/avløp - Inntekt Vannforsyningsanlegg/avløp Utgift Vannforsyningsanlegg/avløp Netto Vannforsyningsanlegg/avløp Inntekt Distribusjon av vann Utgift Distribusjon av vann Netto Distribusjon av vann Avløpsnett innsamling av avløpsvann 9640 Vannforsyningsanlegg/avløp - Inntekt Vannforsyningsanlegg/avløp Utgift Vannforsyningsanlegg/avløp Netto Vannforsyningsanlegg/avløp Innt Avløpsnett innsaml avløpsvann Utg Avløpsnett innsaml avløpsvann Nto Avløpsnett innsaml avløpsvann Inntekt Avgiftsområde Utgift Avgiftsområde Netto Avgiftsområde Regnskapsmessig mindreforbrukmerforbruk 880 Interne finansieringstransaksjoner 0 (Ingen prosjekt) - Inntekt (Ingen prosjekt) Utgift (Ingen prosjekt) Netto (Ingen prosjekt) Inntekt Interne finanstransaksjoner Utgift Interne finanstransaksjoner Netto Interne finanstransaksjoner Inntekt Regnskapsm mindreforbr Utgift Regnskapsmessig mindreforbr Netto Regnskapsmessig mindreforbr Inntekt Utgift Netto

23 7. Finans. - Beskrivelse 100 Skatt Regnskap Inntekt Skatt Utgift Skatt Netto Skatt Konsesjonsinntekter - Inntekt Konsesjonsinntekter Utgift Konsesjonsinntekter Netto Konsesjonsinntekter Vefsnafondet - Inntekt Vefsnafondet Utgift Vefsnafondet Netto Vefsnafondet Rammetilskudd - Inntekt Rammetilskudd Utgift Rammetilskudd Netto Rammetilskudd Øvrige tilskudd - Inntekt Øvrige tilskudd Utgift Øvrige tilskudd Netto Øvrige tilskudd Renter/avdrag - Inntekt Renter/avdrag Utgift Renter/avdrag Netto Renter/avdrag Reserverte tilleggsbevilgninger Inntekt Reserverte tilleggsbevilgninger - Utgift Reserverte tilleggsbevilgninger Netto Reserverte tilleggsbevilgninger Avskrivninger - Inntekt Avskrivninger Utgift Avskrivninger Netto Avskrivninger Premieavvik pensjon - Inntekt Premieavvik pensjon Utgift Premieavvik pensjon Netto Premieavvik pensjon Regnskapsmessig mindreforbruk/merforbuk - Innt Regnsk.m mindreforbr/merforbr Utg Regnsk.m mindreforbr/merforbr Nto Regnsk.m mindreforbr/merforbr Inntekt Utgift Netto

24 8. Politiske styringsorganer. 1.0.Innledning. Sentrale styringsorganer er inndelt i ansvarsområdene: 200 Politisk ledelse 201 Formannskap/kommunestyre. 203 Overformynderi 204 Naturforvaltningsutvalget 206 Valg 207 Ungdomsråd 208 Rådet for funksjonshemmede/ Eldreråd 209 Kontrollutvalget revisjon og sekretariat 220 Tilskudd 221 Tilskudd menighet 230 Vennskapskommune I politisk ledelse ligger administrative utgifter tilknyttet ordfører, varaordfører m.v. Ansvarsområde 206 Valg benyttes i kun ved hvert valg. Ansvar 209 Kontrollutvalg er opprettet etter ønske fra kontrollutvalgssekretariatet, som ønsket å vise kostnadene tilknyttet utvalgets aktivitet. Tilskudd til revisjon ligger også under dette ansvarsområdet. Ansvarsområde 220 Tilskudd omfatter følgende tilskudd/kontingenter: Mottaker tilskudd Medlemskap Blå Vegen og Norske ind.komm.sammenslutning Kontingent LVK Kontingent Utmarkkomm. Sammenslutning (USS) Indre Helgeland komm.revisjon Tilskudd interkomm. PPT samarbeid Tilskudd IHR Partistøtte lokale partier Tilskudd Frivillighetssentralen Medfinansiering VTA Hag vekst Kontingentene på ansvarsområde 220 er kontingent for medlemskap Landssammenslutningen for vassdragskommuner, medlemskap partnerskapsavtalen med Nordland fylkeskommune og Indre Helg.regionråd og medlemskap Blå Vegen og medlemskap Norske ind.komm.sammenslutning. Øvrig er tilskudd til IHR, lokale partier, Hag vekst og Frivillighetssentralen. Kommunen har også andre medlemskap i organisasjoner/foreninger og samarbeidskonstelasjoner. Disse er ført på de enkelte fagansvarsområder. (for eksempel medl.skap i VefsnLaks under Naturforvaltningsutvalget). Ansvarsområde 221 omfatter tilskudd til menighetsrådet, inklusiv tjenesteyting. I tillegg er tilskudd til andre trossamfunn budsjettert på dette ansvarsområdet.. Det vises ellers til vedlegg bakerst i dokumentet m.h.t. detaljer i Menighetsrådets budsjettforslag. 24