RAPPORT. NoRoSun kommunesamarbeid - fra utvikling av prosjekt til etablering av fast drift. Erfaringsoppsummering. Ingunn K. Svendsen April 2017

Transkript

1 RAPPORT NoRoSun kommunesamarbeid - fra utvikling av prosjekt til etablering av fast drift. Erfaringsoppsummering Ingunn K. Svendsen April 2017 Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet

2 NoRoSun kommunesamarbeid - fra utvikling av prosjekt til etablering av fast drift «NoRoSun» er kommunalt samarbeid om kontroll av salgs- og skjenkebevilling som administreres via en vertskommune. NoRoSun ble i 2014 organisert som prosjekt, med en prosjektperiode på tre år. I desember 2016 fattet kommunene endelig vedtak om fast organisering. NoRoSun omfatter 9 kommuner som er, Karmøy, Haugesund, Suldal, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn og Sauda som er vertskommune. Her beskrives prosjektets bakgrunn, start og utvikling, og noen erfaringer fra prosjektperioden. Aktuelle dokumenter fra prosjektperioden er vedlagt rapporten etter samråd med koordinator for NoRoSun. Innhold Innledning... 3 Organisering av prosjektet... 3 Ide- avklaring og mobilisering... 4 Reorganisering og utprøving... 4 Erfaringer fra prosjektperioden... 5 «Når er rett tid» - bakgrunn for prosjektet... 5 Hvordan organisere hvordan få til samarbeid?... 5 Hvordan bygge kompetanse i kontroll?... 6 Suksesser og utfordringer... 7 Etablering av fast drift... 7 Erfaringer fra drift... 8 Avrunding... 9 Kilder... 9 Vedlegg

3 Innledning Kommunalt samarbeid om kontroll av salgs- og skjenkebevillinger i Rogaland er et spennende arbeid under utvikling og ekspansjon. Rogaland har pr 2017 to kommunale samarbeidsformer om kontroll av salgs- og skjenkebevillinger, en i sør-fylket og en i nord-fylke. I nasjonal sammenheng er Rogaland i særstilling sammen med Kvam vertskommunesamarbeid i Hardanger, som de eneste kommunesamarbeidene om kontroll av salgs- og skjenkebevillinger i landet. Kommunene har etter Alkohollovens 1.7 og 1.6 ansvaret for tildeling av bevilling og tilsyn med utøvelsen av bevillingen hvor kontroll er en lovpålagt oppgave for kommunene. Kontroll av salgs- og skjenkebevillinger i fylkets 26 kommuner utføres i tre kommuner av private vaktselskap/egne kontrollører mens det i de resterende 23 kommunene organiseres gjennom kommunalt samarbeid. Skjenkekontrollen i Sør- Rogaland 1 har ansvar for å kontrollere de fleste skjenkebevillingene i sør- fylket og har lang erfaring og tradisjon for interkommunalt samarbeid om kontrollarbeidet. I rapporten «Salgs- og skjenkekontroll i Rogaland» gis oversikt over hvordan dette kontrollarbeidet organiseres. Denne rapporten fokuserer på erfaringer med implementering av kontrollarbeid i nord-fylket, inspirert av arbeidet i sør-fylket gjennom prosjektet «NoRoSun». «NoRoSun» er forkortelse for nord-rogaland og Sunnhordaland. «NoRoSun» er kommunalt samarbeid om kontroll av salgs- og skjenkebevilling som administreres via en vertskommune, etter kommuneloven 28-1b. NoRoSun ble i 2014 organisert som prosjekt, med prosjektperiode ut I desember 2016 fattet kommunene endelig vedtak om fast organisering. NoRoSun omfatter i dag 9 kommuner som er, Karmøy, Haugesund, Suldal, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn og Sauda som er vertskommune. Her beskrives prosjektets bakgrunn, start og utvikling, og noen erfaringer fra prosjektperioden, og målet er å samle og videreformidle erfaring som kan være interessante for andre kommuner i deres arbeid med kontroll av salgs- og skjenkebevillinger. Organisering av prosjektet Forløperen til prosjektet startet i februar 2014 ved at flere kommuner i nordfylket deltok ved FKAAS 2 og hørte Brannvesenet sør-rogaland presentere sin modell for interkommunalt samarbeid (IKS) om kontroll av salgs- og skjenkebevillinger. Samtidig med dette var avtalen kommunene hadde med vaktselskapet som utførte salgs- og skjenkekontrollene gått ut samme år, uten mulighet for utvidelse. Kommuner i nord-fylke var på denne måten alle avhengig å få ny avtale på plass i løpet av året. Denne situasjonen kombinert med misnøye over kvaliteten på kontrollene bidro til interesse og motivasjon for å sjekke ut ulike modeller for kommunalt samarbeid om kontrollene. Ideen om, og behov for avklaringer var hovedfokus i prosjektets første fase. Det er utarbeidet en matrise som viser prosjektets utvikling og de mest sentrale aktivitetene 3 1 For mer informasjon om utøvende organ av skjenkekontrollen i sør se 2 FKAAS er en interesseorganisasjon for kommunale saksbehandlere som jobber med alkoholloven eller serveringsloven. 3 Prosjektmatrise over aktiviteter og utvikling se vedlegg 3

4 Ide- avklaring og mobilisering Kommunene hadde fokus som; Skal vi sjekke videre? Hvilke modell for samarbeid ønsker vi? Hvilke kommuner blir med i samarbeidet? Hvem kan støtte opp økonomisk, ressursmessig med kompetanse/erfaring, kontrollpersonale osv? Flere kommune hadde hørt Brannvesenet IKS sør-rogaland presentere sin modell/arbeidsform ved FKAAS og ønsket ytterligere informasjon. Det ble derfor gjennomført et møte mellom et utvalg kommuner og Brannvesenet IKS- sør-rogaland hvor KoRus 4 Stavanger var kontaktleddet mellom kommune og Brannvesenet IKS- sør. Dette første møte var forløperen til ønske om å sjekke videre hvilke aktuelle modeller som var aktuelle. Det ble satt ned en arbeidsgruppe for prosjektet med oppgave å avklare muligheten for ulike tilnærminger. Arbeidsgruppa 5 hadde en rekke møter, det ble avklart å gå for prosjekt og søke stimuleringsmidler for utprøving og kompetanseutvikling over 3 år. Senhøstes 2014 ble det rekruttert kontrollører ved stor hjelp fra Karmøy brannvesen. Kommunene hadde planer for- og ønske om å gjennomføre salgs- og skjenkekontroller i 2015 da kommunene i 2015 var uten avtale om kontroll av bevillingene. Brannvesenet IKS sør- Rogaland bidro med opplæring av 12 kontrollører, samtidig ble det utarbeidet en prosjektplan og søkt KoRus Stavanger og Bergen om bistand og økonomisk støtte. Det ble utarbeidet en samarbeidsavtale/mandat for prosjektet 6 hvor forventninger, roller og oppgaver ble tydeliggjort. I denne fasen var det mange uklarheter om hva samarbeidet skulle omhandle og organiseringen av arbeidet. Brannvesenet i Karmøy var forespurt om å ta rollen som administrator av kontrollarbeidet i tråd med Brannvesenet IKS sør-rogaland, men hadde ikke ressurser å ta ansvar for dette arbeidet. Det ble da valgt vertskommunemodellen etter inspirasjon og kjennskap til Kvam 7. Denne modellen viste seg å ha svakheter og ble ikke godkjent av flere av kommunene. På nyåret 2015 var prosjektet inne i en kritisk fase hvor daværende vertskommune med prosjektleder trakk seg og nye avklarende runder var påkrevd 8. Prosjektet var nå i en ny fase hvor reorganisering var en forutsetning. Reorganisering og utprøving Etter en del avklarende runder var prosjektet over i en ny fase. Det var nå på plass et juridisk lovlig avtaleverk. I og med at det var gjort endringer i avtaleverket ble det påkrevd med nyansettelse av kontrollører som medførte at kontrollørene måtte søke stillingen på ny. Det ble også utarbeidet et formelt avtaleverk for forpliktende samarbeid 9 som ble lagt fram og vedtatt i kommunestyrene i samtlige samarbeidskommuner. Denne avtalen inneholdt også oversikt over den enkelte kommunes økonomiske utgifter etter fordelingsnøkkel. Fra juli 2015 var kontrollørene formelt ansatt og startet opp med kontrollarbeidet i tråd med inngått avtale kommunene imellom. Prosjektet var nå inne i en «prøvedriftsfase» for å prøve ut kommunalt samarbeid om kontrollene med varighet fram til desember Kommunene betaler for sine lovpålagte kontroller ut fra fordelingsnøkkel i avtaleverket. 4 KoRus er forkortelse for kompetansesenter rus. Det er 7 regionale KoRus i Norge, for mer info om KoRusene, 5 Arbeidsgruppa bestod av saksbehandler fra tre kommuner, SLT-koordinatorer fra to av kommunene, Karmøy brannvesen og KoRus Stavanger/Bergen 6 Samarbeidsavtale/mandat er vedlagt som vedlegg 7 Kvam er vertskommune for samarbeid om kontroll av salgs- og skjenkebevillinger i 11 kommuner i Hardanger, mer info Nettside: 8 Ny kommune påtok seg vertskommuneansvaret med prosjektleder som utarbeidet juridisk lovlig avtaleverk 9 Se avtale for NoRoSun 4

5 Stimuleringsmidlene fra KoRus Stavanger brukt til kompetanseoppbygging og utvikling av kontrollpersonalet. Prosjektet ble evaluert høsten 2016 og ny sak ble lagt fram for kommunestyrene. Samtlige vedtok ordinær drift av samarbeidet fra Erfaringer fra prosjektperioden Hvordan prosjektet ble organisert er beskrevet over. Her ser vi nærmere på hva prosjektet inneholder av avtaler, aktiviteter, roller og oppgaver, samt hvilke utfordringer og suksesser kommunene erfarte i prosjektperioden. Prosjektperioden har gitt nyttige og viktige erfaringer for den videre utviklingen av NoRoSun. En del av disse erfaringene kan også komme til nytte for andre som er involvert i tilsvarende utviklingsarbeid. «Når er rett tid» - bakgrunn for prosjektet Hva var de viktigste direkte og bakenforliggende årsakene til kommunesamarbeidet om kontroll? I samarbeidsavtalen 10 mellom KoRus og prosjektkommunene beskrives bakgrunn og motivasjon, under ses utklipp fra avtalen; De fleste kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland har i dag engasjert Xx til å gjennomføre salgs- og skjenkekontroller. Denne avtalen går ut , og kan ikke fornyes. Det ble gjennomført flere interkommunale møter i bevilgningssaker i 2013, som resulterte i å forlenge avtalen med Xx ut En ble samtidig enig i å se nærmere på et interkommunalt samarbeid for salgs- og skjenkekontroller i tråd med samarbeidet som er i sør Rogaland. Flere av kommunene som i dag nytter Xx er ikke fornøyd med kvaliteten på kontrollene de har utført i avtaleperioden. Kommunene undrer seg over manglende avviksmeldinger og rapporter fra selskapet og det har vært varierende kvalitet på rapportene når de først har komme. I tillegg har mange av kontrollene vært gjennomført ved en kontrollør på uhensiktsmessige tidspunkt. Dette har ført til en økende motivasjon for å arbeide for å få kontroller med bedre kvalitet og fokus på sikkerhet. Bedre kontroll er et viktig virkemiddel for å redusere antall brudd på alkoholloven. Det er derfor en sentral oppgave å utvikle gode kontrollrutiner som sikrer at brudd avdekkes. Behov for ny avtale og økt kvalitet på kontrollene bidro til at tiden var inne for et samarbeid om alternative løsninger. Hvordan organisere hvordan få til samarbeid? Under oppstarten av NoRoSun var Brannvesenet sør-rogaland, Karmøy brannvesen, involverte kommuner og KoRus alle aktuelle og viktige instanser. Fra kommune deltok hovedsakelig saksbehandlere med ansvar for salgs- og skjenkebevillinger. Saksbehandlerne hadde erfaring fra gjennomføring og oppfølging av kontroller. Men også SLT koordinatorene var i to av kommunene sentrale i dette arbeidet. Arbeidsgruppa, spiren til NoRoSun, bestod av saksbehandlere fra tre kommuner (Karmøy, Sauda, Tysvær), to SLT-koordinatorer (Haugesund, Stord), KoRus og brannvesenet fra den største kommunen i samarbeidet (Karmøy) samt brannvesenet sør- Rogaland. 10 For samarbeidsavtale se vedlegg 5

6 Ved NoRoSun var det viktig å spille på eksisterende nettverk/samarbeid. Kommunene i nordfylket (som hadde vaktselskapet med avtale som ikke ble fornyet) hadde ved flere anledning hatt felles treff. Dette var derfor en god arena for videre samarbeid. For å organisere seg best mulig er det viktig å sjekke ut hvilke ressurser og potensialer som eksisterer/kan utvikles i regionen og evt hvilke ressurser som tilføres utenfra. I så hensende er det klokt å sjekke ut ulike former for organisering av kommunalt samarbeid. Å bruke tid på denne avklaringen i startsfasen kan medføre mindre arbeid i de senere fasene. Å organisere arbeidet som prosjekt med prosjektplan var nyttig, spesielt ved søknad om faglig og økonomisk bistand. Ved søknad om støtte fra KoRus ble det gitt positiv tilbakemelding men med klar betingelser. Her følger sitat fra deler av svarbrev fra KoRus: «KoRus vest Bergen og KoRus vest Stavanger ønsker å bidra inn i prosjektet med økonomisk og faglig støtte men under visse forutsetning og betingelser. Den første forutsetningen er en ny søknad med et realistisk budsjett som viser full finansiering.» Videre heter de «I fremdrifts- og tiltaksplanen ønskes en oversikt over tentativ prosjektperiode og prosjektets organisering med fordeling av ansvars -områder/oppgaver kommunene mellom. Vedlagt søknaden vil det være naturlig å ha dokumentert de ulike kommuners forankring av prosjektet. Foreligger det en prosjektskisse så vil det være nyttig om den vedlegges søknaden.» Mandat/samarbeidsavtale utarbeidet av Korus Stavanger i samarbeid med involverte kommuner var et nyttig dokument. I dette dokumentet var, det blant annet, klart definert prosjektets plassering og organisering i kommunen. Under ses utklipp fra mandatet vedrørende prosjektets plassering i kommunen; «Det er naturlig at prosjektet plasseres i kommunens bevillings- og kontrollkontor, men andre løsninger kan også vurderes. Prosjektet skal ledes av en prosjektleder, fortrinnsvis en person som allerede arbeider med dette temaet i kommunen. Prosjektlederen skal lede en lokal styrings/arbeidsgruppe der flere instanser/kommuner er involvert. Prosjektet må være forankret i kommunens politiske og administrative ledelse, og forankret i alkoholpolitisk/rusmiddelpolitisk/folkehelse/kommune plan. Politisk nivå skal involveres underveis i arbeidet, for eksempel ved at kommunestyret/bystyret holdes orientert.» Et skriftlig avtaleverk hvor organisering, ansvar, roller og oppgaver er klart definert gjør grobunn for misforståelser mindre og samarbeidet lettere. Hvordan bygge kompetanse i kontroll? Ansatte i Brannvesenet IKS sør-rogaland har lang erfaring og mye kunnskap og bidro i etablering og oppbygging av kontroll-kompetanse. Det ble inngått en avtale med Brannvesenet IKS sør-rogaland om opplæring. Denne opplæring inneholdt i hovedsak kursdager, opplæringskontroller og kursnetter som innebærer å delta ved kontroller som pågår på kveldsog nattetid. Ellers så deltok kontrollørene også ved kurs i Ansvarlig vertskap 11 og Trygghetsvandring 12. Foruten opplæring var det krav om bestått Kunnskapsprøve. Brannvesenet i Karmøy var sentrale for å rekruttere aktuelle personer til kontrolløroppgaven, 11 Kurs i Ansvarlig vertskap kurs innebærer opplæring i alkoholloven og situasjonshåndtering for ansatte på skjenkesteder 12 Trygghetsvandring innebærer at ulike etater og organisasjoner vandrer i sentrum nattestid og systematisk observerer og arbeide felles om et enda triveligere og tryggere sentrum. 6

7 uten dem ville dette arbeidet tatt mye lenger tid. Suksesser og utfordringer En suksessfaktor var den varierte erfaringen og kompetansen i arbeidsgruppa. Denne kompetansen bestod i hovedsak av; 1. - god kjennskap til saksbehandling, 2. -god erfaring og forståelse av lov- og regelverket, 3. - stor erfaring innen kontroll av salgs- og skjenkebevillinger, 4. - lokal forståelse, 5. -kjennskap til alkoholloven og erfaring innen prosjektorganisering. Tidsaspektet er en viktig faktor for å lykkes, det ble brukt tid og flere runder ble gått. Økonomisk midler til å støtte en kompetanseoppbygging og utprøving var sentralt. Kommunene fikk derved ingen ekstra økonomisk belastning under oppbygging/utprøvingstiden, men betalte kun for lovpålagt kontrollarbeidet på vanlig måte. Å organisere arbeidet som prosjekt med prosjektplan ga oversikt. Videre var det sentralt å ha en prosjektleder/leder av arbeidsgruppa som innehar de viktigste egenskapene og kvalifikasjonene for prosjektets fase. NoRoSun hadde under de tre årene prosjektperioden varte to prosjektledere. I prosjektets første fase var evnen til å skape engasjement sentralt, mens det i fase to og tre var mer behov for kompetanse innen saksbehandling/regelverk, prosjektledelse og erfaring fra området. NoRoSun var i så henseende heldige som hadde nettopp dette. Kontaktetablering mellom sentrale aktører og utarbeidelse av mandat/samarbeidsavtale for prosjektet var viktige KoRus-oppgaver ikke minst for å tydeliggjøre viktigheten av forankring i den enkelte kommune. Det ble også opprettet samarbeid med politiet i den største bykommunen, som ønsket å bidra inn i samarbeid med skjenkekontrollørene. Erfaringer fra NoRoSun viser at det første året var en utfordrende fase. Oppstartsfasen er viktig men tidkrevende! Det var nødvendig med flere runder for å avklare samarbeidsformer og hvilke kommuner som fikk forpliktende bekreftelse/deltakelse fra sin kommuneledelse. Endringer innad i kommuner underveis i prosessen byr på problemer men er noe en må regne med. I prosjektets etablererfase av NoRoSun ble det foretatt omorganisering av stillinger og bytte av rådmann i kommunen som hadde prosjektleder, noe som innbar behov for skifte av prosjektleder. Det var ellers sentralt å få til samarbeid med en bransje som naturlig nok var skeptisk til den nye ordningen og hva den kommer til å innebære. Etablering av fast drift Den gikk NoRoSun prosjektet over i ordinær drift. NoRoSun kommunesamarbeid har siden 2015 foretatt kontrollene av salgs- og skjenkebevillinger. Skjenkekontrollen i NoRoSun kommunesamarbeid er per data organisert etter vertskommunemodellen og samarbeidet er organisert etter kommuneloven 28-1b som administrativt vertskommunesamarbeid. Det er 9 kommuner i samarbeidet. Vertskommune er Sauda og samarbeidskommunene er; Bokn, Tysvær, Haugesund, Vindafjord, Sveio, Etne, Suldal, Karmøy. Sauda kommune har påtatt seg å være vertskommune og å koordinerer arbeidet. 7

8 Vertskommunene har ansatt koordinator i 40% årsverk som organiserer og koordinerer kontrollarbeidet. Under prosjektperioden var det ansatt seks kontrollører på timebasis. Dette viste seg å være lite og det er nå foretatt to nyansettelser. I tillegg til de 9 samarbeidskommunene, har nå Hjelmeland kommune vedtatt og søkt om å bli med i samarbeidet. Den enkelte kommune i samarbeidet har ved rådmann signert avtale om administrativt vertskommunesamarbeid 13. Formålet med avtalen er å sikre kvalitetsmessig gode skjenke- og slagskontroller i samsvar med alkohollova og forskrifter, samt kontrollere at stedene følger regelverket etter tobakkskadelova. Avtalen er grundig og klargjør ansvar, roller, oppgaver til deltakerkommunene og vertskommunene og organisering av vertskommunesamarbeidet. Vedlagt avtalen er også instruks for koordinator og utregning av kostnadsfordeling. I avtalen står det at hver kommune må ha en tilsatt med ansvar for å samordne tjenesten i sin kommune og som deltar ved de tre årlige samarbeidsmøtene i samarbeidet. Deltakerkommunene forplikter seg også på å følge opp rapportene fra de utførte kontrollene. Vertskommunene bidrar i samarbeid med ansvarlig saksbehandler i deltakende kommune til å gjennomføre kurs i Ansvarlig vertskap/- alkoholhåndtering. Avtalene har i tillegg til punktene om organisering og oppgaver eget punkt om fordeling av kostnader. Skjenkekontrollen i NoRoSun kontrollerte i salgs bevillinger og 128 skjenkebevillinger. De utfører også kontroll av ambulerende bevillinger. Tilsvarende Fagrådet i sør-rogaland har NoRoSun noe de kaller «saksbehandlergruppa». Saksbehandlergruppa hadde i 2016 fire treff hvor saksbehandling, faglige dilemma- og oppdateringer drøftes og belyses. Koordinator innkaller og leder samlingene. Erfaringer fra drift Etter halvannet års prøvedrift har koordinator for NoRoSun gjort seg noen erfaringer fra drift. Lang fysisk avstand fra kommunene/salgs- og skjenkestedene til vertskommune/koordinator har ikke bydd på problemer av betydning men fungert fint. En av grunnene til dette er at kontaktutveksling hovedsakelig skjer via mail og telefon. I tillegg innkaller koordinator til fagsamlinger tre til fire ganger i året for saksbehandlerne i involverte kommuner. Også kontrollørene har fast treff og samlinger. Kontrollørenes erfaringer med bruk av veiledning og dialog er gode. En i starten skeptisk bransje har redusert sin skepsis på grunn av grundig informasjon og kontrollørenes bruk av veiledning og dialog ved kontroll 14. Kommunene tilbakemelder om flere merknader nå enn tidligere, spesielt sammenlignet med den tiden det var privat vaktselskap som stod for kontrollen. Koordinator har erfart at det blir flere registrerte brudd etter hvert som kontrollørene blir mer erfarne. Kontrollører med god og lang erfaring ser mer og er tryggere i rollen. De balanserer bedre håndteringen av ulike oppgaver/utfordringer ved bruk av ulike tilnærminger (dialog/veiledning/bruddrapportering). Ut fra erfaring har koordinator og kontrollørene registrert at det bør være en viss hyppighet på kontrollene. De forsøker å gjennomføre at tidsintervallet mellom hver gang den enkelte kontrollør arbeider, ikke overstiger 3 uker. 13 Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid er vedlagt 14 Erfaringer delt av koordinatorene ved AAH-forumsamling i regi av Helsedirektoratet, Sola strand hotell

9 Avrunding «NoRoSun sal- og skjenkekontroll virker lovende. Skjenkenæringen skryter av kontrollørene, at de er voksne, lytter og forstår.» Sitat fra kartlegging i Kilder Veilederen i salgs- og skjenkekontroll (IS-2038) Helsedirektoratet Sluttrapport (2010): Kontrollprosjektet , Helsedirektoratet KoRus rapport (2010): Oppsummering og erfaringstanker rundt Kontrollprosjektet i tidsrommet KoRus vest Stavanger KoRus rapport (2015): Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) i kommunene i Rogaland. KoRus vest Stavanger KoRus rapport (2016): Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) i kommunene i Rogaland, refleksjonsnotat. KoRus vest Stavanger NoRoSun kommunesamarbeid avtale om vertskommunesamarbeid Brannvesenet sør-rogaland, informasjonsmateriale og rapport hentet fra FKAAS, samling 2013: Presentasjon av IKS av skjenkekontroll ved Brannvesenet Sør-Rogaland Samarbeidsavtale/mandat mellom KoRus og prosjektkommunene Deltakelse ved- og referat fra møter i arbeids-/ prosjektgruppa for NoRoSun i perioden Logg fra kontakt med skjenkekontrollansvarlige, seksjonsleder/koordinator Vedlegg Matrise over handling og tiltak i NoRoSun prosjektperiode Avtale om administrativt vertskommunesamarbeid for NoRoSun, inklusiv fordelingsnøkkel og instruks for koordinator Mandat/samarbeidsavtale mellom KoRus og prosjektkommunene 15 Kartlegging gjennomført av KoRusene i alle landets fylker på oppdrag fra Helsedirektoratet 2014/2015 9

10 10

11 Type fase Dato Aktiviteter Evaluering/utdyping 2014 Mobilisering og ideutprøving Første halvdel April Rogalands kommuner og KoRus Stavanger deltar ved FKAAS 16 fagsamling 2014 Ved FKAAS fagsamling presenterer Kvam vertskommune og Skjenkekontrollen Brannvesenet IKS sør-rogaland sine organiserings- og arbeidsformer Mai Møte mellom aktuelle kommuner og Brannvesenet IKS sør i regi av KoRus Stavanger Brannvesenet IKS sør presenterer sin organisering og sitt arbeid innen skjenkekontroll juni Etablering av Arbeids/prosjektgruppe Arbeidsgruppa består av saksbehandlere fra 3 kommuner, SLT-koordinatorer fra to kommuner, representant fra Karmøy brannvesen, KoRus Stavanger og KoRus Bergen v/ behov Arbeids-/Prosjektgruppa får i oppgave å avklare aktuelle modeller for kommunalt samarbeid om kontroll Valg av Vertskommune- modell (etter inspirasjon fra Kvam vertskommune 17 ) Både Brannvesenet sør-rogaland og Karmøy Brannvesenet ble forespurt om 16 Foreningen KAAS er en interesseorganisasjon for kommunale saksbehandlere som jobber med alkoholloven eller serveringsloven. 17 Kvam Vertskommune er samarbeid om salgs- og skjenkekontroll i 11 kommuner i Hardanger med Kvam kommune som vertskommune

12 Stikkord; Prosjekt-utarbeidelse og opplæring av kontrollører KoRus Stavanger utarbeider Samarbeidsavtale/mandat 18 å administrere IKS om skjenke kontroll men hadde ikke ressurskapasitet Samarbeidsavtale/mandat fremlegges arbeids-/prosjektgruppa Andre halvdel desember Formalisering av prosjekt, prosjektgruppe og prosjektleder/prosjektkommune Utarbeidelse av prosjektplan og søknad om stimuleringsmidler påbegynnes. Rekruttering av potensielle kontrollører Opplæring av potensielle kontrollører Avklaringsmøte mellom prosjektgruppa og KoRus Stavanger. Inngåelse samarbeidsavtale Endelig søknad om prosjektmidler med prosjektplan/budsjett sendes KoRus Bergen og KoRus Stavanger De samme personene og kommunene som deltar i arbeidsgruppa forsetter inn i prosjektgruppa Prosjektleder påbegynner planarbeidet Karmøy Brannvesenet bistår i arbeidet med å rekruttere aktuelle kandidater Brannvesenet IKS-sør lærer opp kontrollører gjennom kursdager, kursnetter og opplæringskontroller. Kunnskapsprøven er et av kompetansekrava. I dette møte avklares forutsetningene for stimuleringsmidler. Og samarbeidsavtalen gjennomgås. Det betales Kr til prosjektet fra KoRus Stavangers stimuleringsmidler. KoRus Bergen gir ingen økonomisk stønad 18 Samarbeidsavtale/Mandat for prosjektet se vedlegg 12

13 2015 Reorganisering og forankring Første halvdel mars Møte i prosjektgruppa med rådmann fra vertskommune tilstede medfører endring av vertskommune og avtaleverk Stikkord «etablering av kommunesamarbeid etter Kommunelova 28-1b administrativt vertskommunesamarbeid Mars - juni Utarbeiding av avtale, instrukser, endelig fordelingsmodell, m.m Søknad om stimuleringsmidler for 2015 sendes KoRus Stavanger De opplærte kontrollørene søker på stillingene. Det endelige avtaleverket for perioden , blir signert av alle rådmenn / inngås mellom kommunene Innvilget kr i stimuleringsmidler fra KoRus Stavanger Kontrollørene ansettes i Vertskommunen Ansettelse av koordinator Koordinator ansettes i kommunen Stikkord «Prøvedrift» Andre halvdel juli Utøvelse av lovlige kontroller starter november kompetansekurs for kontrollører i regi av- og sammen med Brannvesenet IKS-sør Alle kontrollørene er samlet ved felles fagdag. Interne og eksterne bidragsytere som KoRus Stavanger og psykolog Hegglund 13

14 2016 Driftsutprøving og kompetanse-bygging februar april mai Kontrollørene og koordinator deltar på nasjonal alkoholfaglig konferanse i regi av FKAAS. Kontrollørene deltar på «Bry deg uteliv» i Haugesund Søknad om stimuleringsmidler for 2016 sendt KoRus Stavanger Kr i stimuleringsmidler innvilges fra KoRus Stavanger oktober desember Koordinator og flere kontrollører deltar på nettverkssamling AAH Den enkelte kommune tar stilling til om prosjektet skal inn som ordinær drift Alle ni kommunene vedtar NoRoSun som ordinær drift fra Inn i ordinær drift januar/ februar Frist for å levere sluttrapport 14

15

16 16

17 17

18 Kostnadsfordeling 18

19 19

20 Mandat/samarbeidsavtale for Interkommunalt kontrollprosjekt (senere kalt NoRoSun) vedrørende kontroll av salgs- og skjenkesteder/bevillinger i Nord Mål: Redusere omfanget av: 1. skjenking og salg av alkoholholdig drikk til personer som ikke oppfyller aldersgrensebestemmelsene, og 2. overskjenking på skjenkesteder 3. utvikle kvalitet, bedre og mer effektiv kontroll på salgs- og skjenkesteder 4. Hvordan: Utvikle interkommunalt samarbeid for kvalitetsutvikling, målrettede strategier og rutiner for kontroll. Prosjektleveranse: KoRus vest Stavanger ønsker å stimulere til økt kvalitet på salgs- og skjenkekontrollene i tråd med veilederen for salgs- og skjenkekontroll. Kontroll med innehavere av salgs- og skjenkebevilling er et kommunalt ansvar, og kommunene har allerede et apparat for å håndtere dette. Ramme: Prosjektperioden tenkes to og et halvt år hvor første halvår er kompetanseoppbygging. Tildeling av midler forutsetter at alle kommuner i nord- Rogaland har tilbud om å delta i prosjektet. Tildeling forutsetter at KoRus vest Stavanger tildeles stimuleringsmidler tilstrekkelig fra helsedirektoratet i prosjektperioden. KoRus vest Stavanger yter et tilskudd på kr ,- i 2014 med mulighet for videre ytelse/tildeling i 2015 og Beløpet skal dekke merkostnader knyttet til planlegging, kompetanseoppbygging/utvikling, utprøving og gjennomføring. Under prosjektperioden bidrar hver enkel kommune med å dekke normale/stipulerte utgifter til kontroll. Hensikt: Å øke kvalitetene på salgs- og skjenkekontrollene i nord i tråd med veilederen i kontroll. Og stimulere til kompetanseutvikling og interkommunalt samarbeid inne ansvarlig alkoholhåndtering mellom kommunene. Bakgrunn: Kommunene har ansvaret for tildeling av bevilling og tilsyn med utøvelsen av bevillingen. Kontroll er en lovpålagt oppgave for kommunene. De fleste kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland har i dag engasjert Securitas til å gjennomføre salgs- og skjenkekontroller. Denne avtalen går ut , og kan ikke fornyes. Det ble gjennomført flere interkommunale møter i bevilgningssaker i 2013, som resulterte i å forlenge avtalen med Securitas ut En ble samtidig enig i å se nærmere på et interkommunalt samarbeid for salgs- og skjenkekontroller i tråd med samarbeidet som er i sør Rogaland. Flere av kommunene som i dag nytter Securitas er ikke fornøyd med kvaliteten på kontrollene de har utført i avtaleperioden. Kommunene undrer seg over manglende avviksmeldinger og rapporter fra selskapet og det har vært varierende kvalitet på rapportene når de først har komme. I tillegg har mange av kontrollene vært gjennomført ved en

21 kontrollør på uhensiktsmessige tidspunkt. Dette har ført til en økende motivasjon for å arbeide for å få kontroller med bedre kvalitet og fokus på sikkerhet. Bedre kontroll er et viktig virkemiddel for å redusere antall brudd på alkoholloven. Det er derfor en sentral oppgave å utvikle gode kontrollrutiner som sikrer at brudd avdekkes. Kompetansesenterets rolle: Kompetansesenteret vil ha en veiledende rolle overfor kommunene i prosjektet. Kompetansesentrene vil blant annet være tilgjengelige for møter og kan ha en veiledende funksjon i prosjektets styrings/arbeidsgruppe. Kommunenes rolle: Kommunene deltar i et samarbeid og det opprettes en styrings/arbeidsgruppe hvor en kommune tildeles vertskommuneansvar. Det er naturlig at den instansen i kommunen som har ansvar for bevillingssaker også får ansvaret for prosjektet, og det forutsettes at også andre instanser involveres. I etterkant av prosjektet skal kommunene levere en prosjektrapport, etter en nærmere beskrevet mal. Det vil også bli aktuelt med rapportering underveis i prosjektperioden. Det forelegges årlige revidert regnskap som er revisorgodkjente. Disse leveres årlig innen i prosjektperioden (2015/2016/2017) Det er også ønskelig at kommunene i etterkant deler sine erfaringer fra prosjektet med andre kommuner for eksempel på kurs og seminarer om kontroll. Organisering av prosjektet i kommunene: Det er naturlig at prosjektet plasseres i kommunens bevillings- og kontrollkontor, men andre løsninger kan også vurderes. Prosjektet skal ledes av en prosjektleder, fortrinnsvis en person som allerede arbeider med dette temaet i kommunen. Prosjektlederen skal lede en lokal styrings/arbeidsgruppe der flere instanser/kommuner er involvert. Prosjektet må være forankret i kommunens politiske og administrative ledelse, og forankret i alkoholpolitisk/rusmiddelpolitisk/folkehelse/kommune plan. Politisk nivå skal involveres underveis i arbeidet, for eksempel ved at kommunestyret/bystyret holdes orientert. Vertskommunen leverer prosjektregnskap til kompetansesenteret. Regnskapet skal være godkjent av kommunerevisor Stavanger KoRus vest Stavanger Prosjekt/Vertskommune 21

22

23 «NoRoSun» er kommunalt samarbeid om kontroll av salgs- og skjenkebevilling som administreres via en vertskommune. NoRoSun ble i 2014 organisert som prosjekt, med en prosjektperiode på tre år. I desember 2016 fattet kommunene endelig vedtak om fast organisering. NoRoSun omfatter 9 kommuner som er, Karmøy, Haugesund, Suldal, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Bokn og Sauda som er vertskommune. Her beskrives prosjektets bakgrunn, start og utvikling, og noen erfaringer fra prosjektperioden. Kompetansesenter rus - region vest Stavanger, besøksadresse: Skogstøstraen 37 ROGALAND A-SENTER AS Dusavikv. 216, Boks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger