Rapport. fra prosjekt Svangerskapsomsorg på tvers. Et resurssenter for den gravide og hennes familie

Transkript

1 Kongsberg kommune Rapport fra prosjekt Svangerskapsomsorg på tvers Et resurssenter for den gravide og hennes familie Oppdragsgiver Kongsberg kommune og Vestre Viken HF Prosjektnavn: Svangerskapsomsorg på tvers Arkiv id Versjon III Forfatter BJ Dato Godkjent av

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING (SAMMENDRAG) PROSJEKTORGANISERING OG ANSVARSFORDELING Arbeidsform og fremdrift BAKGRUNN OG HENSIKT MED PROSJEKTET OVERORDNET MÅL VISJON HOVEDMÅL Mulighet for måloppnåelse PROSJEKTBESKRIVELSE Mandat Utviklingstrekk med konsekvenser for svangerskapsomsorgen PROSJEKTGRUPPENS KONKLUSJONER, ANBEFALINGER OG FORSLAG TIL VEDTAK Jordmorsenter Ressursbruk Innhold og organisering av det nye senteret Kompetanseutvikling i et tverrfaglig perspektiv Kommunikasjon Forslag til konkrete rammer og avtaler mellom FORSKNING DRIFT LØNNSOMHETSVURDERING

3 Innledning (sammendrag) 3

4 1 Prosjektorganisering og ansvarsfordeling Prosjektets eier Rådmann i Kongsberg Kommune Astrid Sommerstad Adm. Direktør Vestre Viken HF Nils Fredrik Wisløff Styringsgruppe Kommunelege og Helse- og sosialsjef Ole- Bjørn Herland Samhandlingsdirektør Eva Håheim Pedersen Avdelingssjef Tore- Johan Medalen Seksjonsleder Bjørg Else Wallumrød Prosjektgruppe Marit Meslo, prosjektleder Sidsel Johnsrud, helsesøster Kongsberg Leif- Erik Tobiasson, fastlege/praksiskoordinator Siw Guren, jordmor Kongsberg kommune Turid Høimyr, jordmor Flesberg kommune Jørg Kurzweg, gynekolog Kongsberg sykehus Elisabeth Furseth, ansatterepresentant/jordmor Cora Ebner, psykolog BUP Kongsberg Kjersti Engebretsen, brukerrepresentant Brit Elin Jørgensen, samhandlingssjef/sekretær Referansegruppe Gunnbjørg Andreassen, Tromsø kommune/unn Einar Braaten/Lene Tekfeldt Hansen Annlaug Johnskås, jordmor Notodden kommune Åshild Bergstøl, helsesøster Notodden kommune Robert Nystuen, IT Vestre Viken HF Gith Eng, gynekolog Ringerike sykehus Bjarne Dag Andersen, barnelege Mandat styringsgruppe VEDLEGG 1 Mandat prosjektgruppe VEDLEGG 2 Jordmorsenter Prosjektet har ikke konkludert i forhold til navn på et slikt ressurssenter her i Kongsberg. I denne rapporten brukes for enkelhet navnet Jordmorsenter. Konseptet bygger på tverrfaglig samarbeid mellom flere faglige ressurser fra sykehuset og kommunen(e) rundt den gravide og barselkvinnen. Formålet er å sikre et helhetlig forløp for den gravide, senere barselkvinnen, barnet og hennes nærmeste. Fødekvinnen skal oppleve trygghet og kontinuitet. Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) og Tromsø kommune har samhandlet seg frem til gir et godt og trygt tilbud til Tromsøs gravide. De kaller dette Jordmorsenter deres konsept er et viktig utgangspunkt for de anbefalinger vi har kommet frem til i vårt prosjekt. Befolkningsgrunnlaget i Tromsø er Jordmorsentret i Tromsø gir tilbud til om lag 900 gravide, det vil si 90 prosent av de gravide i området. Jordmødre, helsesøstre, leger, fysioterapeuter og sekretær er tilknyttet senteret. Det sies at man er meget fornøyd med tilbudet. Jordmødrene ved senteret jobber både i kommunen og på føde/barselavdelingen ved Kongsberg sykehus. Ved at kvinnene møter de samme jordmødrene gjennom hele svangerskapet og blir kjent med stedet der de mest sannsynlig skal føde, håper prosjektet at kvinnene blir bedre forberedt på selve fødselen. Når kvinnen går til samme jordmor gjennom svangerskapet, skal det også bidra til en optimal informasjonsflyt, og jordmors samlede kompetanse utnyttes og utvikles. En organisering av jordmortilbudet lagt til et senter, vil bidra til at kvinner og barn møter en mer enhetlig helsetjeneste. Et felles jordmorsenter vil kunne bidra til et større og mer robust fagfellesskap med ens holdninger og verdier. 4

5 1.1 Arbeidsform og fremdrift Arbeidsgrupper I forhold til mandatet delte vi oss i fem arbeidsgrupper. Hver arbeidsgruppe har ved siden av å innhente kunnskap og erfaringer fra andre steder, diskutert sine områder med prosjektgruppen, fått innspill og til sist overlevert sine besvarelser til prosjektleder. Deres tilbakemeldinger er implementert i denne prosjektrapporten. Prosjektgruppen hadde kick off den 7.september. Prosjektleder fra Tromsø var spesielt invitert Vi har hatt XXXX prosjektmøter Noen tema: Avklaringer rundt mandatet De ulike faggruppers del av svangerskapsomsorgen Plassering og dimensjonering av senteret. Navn? Kompetanseutvikling Ressurser Avtaler Fire av oss har vært på studietur til Tromsø og vi har forhørt oss om lignende tilbud i Bærum og Nedre Eiker 2 Bakgrunn og hensikt med prosjektet Stortingsmelding 12, En gledelig begivenhet, fremhever et ønske fra regjeringen om bedre organisering av svangerskaps- og fødselsomsorgen og bedre utnyttelse av ressurser og personell for å gi en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Ved at svangerskapsomsorgen i dag er organisert som en kommunal tjeneste og fødselshjelpen som en spesialisthelsetjeneste, kan det skape problemer og utfordringer. Vi ønsker oss et tverrfaglig samarbeid, en helhetlig og ikke delt svangerskapsomsorg, som sikrer kontinuitet og tilgjengelighet for den gravide. 3 Overordnet mål Visjon Det handler om å få et barn ikke bare en fødsel I dette ligger en utfordring til oss som fagpersoner å se helheten. En sammenhengende tjeneste til den gravide og hennes familie, utført av flere faggrupper sammen, slik at den gravide familie best mulig kan forberede seg på fødselen, men også det å bli foreldre. 4 Hovedmål En samlet styrket svangerskapsomsorg Delmål helhetlig forløp bedre kvalitet gjennom styrket fagmiljø bedre utnyttelse av ressursene tverrfaglig samarbeid og kompetansedeling 4.1 Mulighet for måloppnåelse Det er tre hovedgrupper av fagpersoner som har sentrale roller i en helhetlig svangerskapsomsorg. Disse er jordmødrene, både innenfor spesialisttjenesten og i primærhelsetjenesten, fastlegene og helsesøstrene. 5

6 Jordmødre Jordmødre har gjennom sin utdanning spesialkompetanse innenfor svangerskaps- fødsels- og barselomsorg. Jordmor har også oppgaver innen familieplanlegging og prevensjonsveiledning. Jordmors kompetanse og rolle er sentral for en kvalitativt god svangerskapsomsorg. På grunn av små stillingsbrøker har det generelt vært en utfordring å rekruttere jordmødre i alle kommuner. Flere steder har dette vært løst ved at jordmødre enten har blitt ansatt i delte stillinger mellom sykehus og kommune eller ved at man kjøper tjeneste hos hverandre. Per i dag er jordmødre ansatt både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Prosjektets mandat har vært å beskrive en samarbeidsform der jordmødrene fra begge nivå sammen betjener et Jordmorsenter sammen med helsesøstre og andre faggrupper. Fastlegene Selv om tilgjengeligheten til jordmortjenesten bedres, vil allmennleger fortsatt ha en sentral rolle i svangerskapsomsorgen. Fastlegeordningen beskrives som navet i kommunehelsetjenesten. Som fastlege har man ofte kontakt med den enkelte bruker gjennom et helt liv, også utenom den tiden som omhandler svangerskapet. Allmennlegerollen inneholder også et folkehelse- og forebyggende perspektiv der en kan se svangerskapsomsorgen som en naturlig del. Fastleger er avhengig av å ha et godt samarbeid med andre tjenester, faggrupper og virksomheter og samarbeider derfor tett med ulike fagfolk i kommunen. Helsesøstre og jordmødre er eksempel på slike faggrupper, men også hjemmesykepleien, apotek, legevakt, sykehjem, fysioterapeut, kiropraktor, sosialkontor, barnevern og iblant familierådgivningskontor. Fastlegen har et særskilt ansvar for gravide med tilleggsrisiko, både i forhold til jordmor og spesialisthelsetjenesten. Helsesøstre I sin rolle som helsesøster skal en være rådgiver og veileder for barn og unge, og har en viktig oppgave i å ta vare på barn og unges fysiske og psykiske helse. Helsesøstre driver nettverksbygging og miljøarbeid for barn, ungdom og familier. Kartlegging, planlegging, samordning og utstrakt samarbeid med andre faggrupper og etater er derfor viktig. Det å oppdage, støtte og veilede barn og unge som har behov for spesiell oppfølging på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse, omsorgssvikt eller risiko for dette er en sentral arbeidsoppgave for helsesøster. Ved helsestasjonene er det per i dag en jordmortjeneste som gir ulike tiltak og tilbud innenfor svangerskapsomsorgen. I vårt prosjekt er det et mål at hele tjenesten skal sees i sammenheng slik at det skapes helhetlige pasientforløp. Helsesøster, med hele sitt nettverk og sitt spesielle faglige fokus er her en naturlig samarbeidspartner og en ressurs. Erfaringer fra Jordmorsenteret i Tromsø var at de vurderte det som faglig viktig at helsesøster tilknyttes i større grad til svangerskapsomsorgen. Dette kan gjøres ved at den enkelte helsesøster møter den gravide før fødselen eller at helsesøstrene deltar i gruppekonsultasjoner. Det vil også være mulig å etablere et tidlig samarbeide med helsesøster omkring den gravide med behov for ekstra oppfølgning. Valgfrihet Kvinnene gis i stortingsmelding 12 rett til å velge mellom fastlege og jordmor. I Tromsø kommune, ble resultatet at fastlegene har 2-3 kontroller under svangerskapet. Øvrige kontroller gjøres av jordmødre på senteret. Dette samsvarer med de anbefalinger St.meld. 12 gir: Nasjonalt råd for fødselsomsorg peker på at primærhelsetjenesten er basis for seleksjon og differensiert svangerskaps- og fødselsomsorg. Det må være system og faglige kriterier for seleksjon og differensiering av omsorgen. Fastlegen har et særskilt ansvar for 6

7 gravide med tilleggsrisiko, både i forhold til jordmor og spesialisthelsetjenesten. I følge rådet er det ut fra dagens erfaring rom for bedre samarbeid både innenfor primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og mellom de ulike nivåer i omsorgen. Både jordmor og lege har og bør ha sin plass i denne omsorgen. Disse yrkesgruppene representerer ulik faglig kompetanse og bør komplementere hverandre. Etableringen av et Svangerskapssenter/ressurssenter vil kreve stor vilje og engasjement både hos fastleger, Helsesøstre, jordmødre og hos ledelsen ved fødeavdelingen ved Kongsberg sykehus. Det at man kan samle seg om en felles målsetting mot en samlet styrket svangerskapsomsorg vil legge et godt grunnlag. Dette har hatt stort fokus i dette prosjektet. 5 Prosjektbeskrivelse 5.1 Mandat Helseforetak og kommune går sammen om felles opplegg og arbeidsdeling som sikrer enhetlig svangerskapsomsorg og som utnytter legers og jordmødres kompetanse. Hele tjenesten skal sees i sammenheng slik at det skapes et helhetlig pasientforløp. Med å etablere et jordmorsenter ønsker vi også å legge til rette for at det skapes et felles fagmiljø som kan bidra til god kvalitet og bedre utnyttelse av jordmorressursene. Jordmorsenteret som vi her beskriver har som mål å samle jordmortjenesten ved sykehuset og i Kongsberg kommune. En videreutvikling vil være å utvide konseptet ved å inkludere de andre kommunene i sykehusets opptaksområde. Organiseringen vil gi god kontinuitet når det gjelder informasjon og det gir en helhetlig omsorg. Det legger også til rette for å forbedre og ytterligere systematisere det faglige tilbudet til kvinner før, under og etter fødsel. Det innebærer også en mulighet for videreutvikling mot kvinnehelse mer generelt innenfor gynekologifaget, men dette området er ikke videre kommentert i vårt prosjekt. Jordmorsenteret, med de beskrevne mulighetene for samordning av helsetjenester, mener vi vil kunne gi et bedre tilbud. Innhold i prosjektet: Planlegge prosess og fremdrift i prosjektet Utarbeide forslag til konkrete rammer og avtaler mellom o Kommune og sykehus o Jordmødre og fastleger o Jordmødre og andre aktører Legge til rette for forskning innenfor en ny modell Utarbeide forslag til innhold og organisering av det nye senteret Utarbeide forslag til ressursbruk og fordeling av ressurser i fremtidig drift Utarbeide plan for kompetanseutvikling i et tverrfaglig perspektiv Utarbeide en kommunikasjonsplan Utforme forslag til informasjonsbrev til alle berørte og impliserte 5.2 Utviklingstrekk med konsekvenser for svangerskapsomsorgen (Fra Stortingsmelding 12, En gledelig begivenhet, kap. 4.2) Sammensetningen av kvinner i fruktbar alder skifter. Kvinner får barn i høyere alder, og den etniske sammensetningen forandres. Flere kvinner med sykdommer som tidligere var uforenlig med svangerskap, 7

8 kan føde egne barn. Det er en økende forekomst av «livsstilssykdommer» også blant kvinner i fruktbar alder. Det gjelder overvekt, diabetes, dårlig fysisk kondisjon, rusmiddelbruk og psykiske lidelser. Overvekt hos den gravide og vektøkning mellom graviditetene øker risikoen for komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dette har gitt oss ideer og mulighet til å tenke kreativt rundt fremtidige bemanningsressurser inn i et Jordmorsenter. Det blir nødvendig med kompetanse både innen innvandrerkvinnenes situasjon, ernæringsspørsmål og livsstilssykdommer, psykisk helse med mer. Vi ser for oss at det kan legges til rette for gode samhandlingsrutiner og viktige nyvinninger i svangerskapsomsorgen. 6 Prosjektgruppens konklusjoner, anbefalinger og forslag til vedtak 6.1 Jordmorsenter Konseptet bygger på tverrfaglig samarbeid mellom flere faglige ressurser fra sykehuset og kommunen(e) rundt den gravide og barselkvinnen. Formålet er å sikre et helhetlig forløp for den gravide, senere barselkvinnen, barnet og hennes nærmeste. Fødekvinnen skal oppleve trygghet og kontinuitet. Jordmødre, helsesøstre, leger, fysioterapeuter og sekretær er viktige faggrupper tilknyttet senteret. Anbefaling Med bakgrunn i utviklingstrekkene beskrevet fra Stortingsmelding 12 over og det vi selv vurderer som det samlede behovet for helsetjenester til den gravide, før under og etter fødsel, ønsker vi å utvikle et senter med dette innholdet: Svangerskapsomsorg/konsultasjoner Rutineultralyd utført av spesialutdannede jordmødre ved Kongsberg sykehus Ammeveiledning Kost- og livsstilsveiledning Barselpoliklinikk Risikovurderinger for gravide. Obstetriker trekkes inn i samarbeidet med jordmor og fastlege Foreldreveiledning i form av svangerskapskurs. Utdanningstilbud som hospiteringsuker for jordmorstudenter, turnusleger, etc. Følgetjeneste for fødende i kommunehelsetjenesten. Dette er det helseforetakenes ansvar å tilrettelegge for sammen med kommunene etter 1. januar Eventuell omsorg og oppfølging av mødre/gravide med rusproblemer eller andre utfordringer. Småbarnsteamet ved BUP Kongsberg vil være en viktig aktør her. Vi tror at grupper med særlige behov, herunder kvinner med innvandrerbakgrunn, lettere kan gis prioritet ved å organisere tjenesten på den måten vi skisserer. (bør vi ikke skrive mer om innvandrerkvinnene?) 6.2 Ressursbruk Jordmorressursene I Kongsberg kommune er i dag jordmortjenesten organisert inn under helsestasjonen. Det er ansatt 1 jordmor i 60 % stilling. Kongsberg er en by med stor tilflytting og med et næringsliv i vekst. Vi er nå i ferd med å runde innbyggere og i følge nylig vedtatt byplan er målet innen de nærmeste årene. Byen preges av mange unge mennesker i en etableringsfase uten stort nettverk. Etter omorganisering i 2009/2010 er det nå en felles storavdeling med fødeklinikken ved Drammen sykehus. Kongsberg sykehus har en føde/ barselavdelingen med fødsler per år. Mens Drammen har ca 2000 fødsler. Dette tallet forventes å stige etter funksjonsfordeling og seleksjon i Vestre Viken. Fødeavdelingen i Kongsberg har 19 jordmødre ansatt, flere av disse er deltidsstillinger. 8

9 Ressursbehov I følge veilederen for svangerskapsomsorg kan kvinnen velge om hun ønsker å gå til jordmor, fastlege eller begge i et samarbeide. Retningslinjer for svangerskapsomsorg foreslår 7-8 kontroller gjennom et friskt svangerskap, i tillegg til disse er ultralydundersøkelsen i uke 17,18. Men hvis det oppstår behov for ekstra samtale eller undersøkelse i tillegg til rutinekontrollene er det gode muligheter for en ekstra konsultasjon. Anbefaling Vi foreslår en fordelingsnøkkel mellom fastlege og jordmor på 3/5. VEDLEGG 3 Dette er kun en anbefaling som kan benyttes dersom kvinnen ønsker å fordele omsorgen mellom fastlege og jordmor. Dette gjelder friske gravide. For å kunne starte med de arbeidsoppgavene man tenker seg gjennom dette prosjektarbeidet, trenger man noe økt jordmorressurs. 60 % stilling dekker per i dag kun de ordinære svangerskapskontrollene, og man ser også her en gradvis økning av henvendelser. Tanken er da at man kan starte med å øke denne ressursen med 40 % jordmorstilling. Det bør søkes om videre prosjektmidler til dette. Dette bør være for en 2-års-periode slik at man kan få et evalueringsgrunnlag. Vi anbefaler også å øke sekretærhjelpen noe pga mer pågang på helsestasjonen. For å kunne starte dette arbeidet så raskt som mulig, kan man prøve en ordning med at fødeavdelingen, Kongsberg sykehus, frigir 2 jordmødre i hver sin 20 % stilling. Deres lønn vil betales av sykehuset i første omgang. Dette betinger videre at: A: Prosjektmidler vil kunne dekke denne utgiften. B: Dersom man ikke får innvilget videre prosjektmidler til oppstart av Jordmorsenteret, vil man måtte sørge for at refusjonen for jordmødrenes arbeid tilfaller sykehuset. 6.3 Innhold og organisering av det nye senteret I rapporten fra helsedirektoratet Utviklingsstrategi for jordmortjenesten fra mai 2010, er det sagt mye om hvordan man tenker seg den framtidige organiseringen av jordmortjenesten. Som ledd i differensiert svangerskaps og barselomsorg skal barselomsorg tilbys av kommunene i samarbeid med helseforetakene. Anbefaling Det er en stor fordel om jordmødre kan ha en arbeidsgiver å forholde seg til, samtidig som man kan ha en fleksibel organisering av arbeidet og delta både i kommune og spesialisthelsetjenesten. Ingen jordmor bør alene utgjøre en jordmortjeneste. Ved å være flere har man en backup ved fravær og ferieavvikling. Styrke fagmiljøet. Flere fødsler og svangerskap per jordmor har betydning for å bevare bredden i jordmorkompetansen som igjen er viktig for god kvalitet på helsetjenestetilbudet Snu utviklingen med veksten i spesialisthelsetjenesten. Man mener at en styrket jordmortjeneste i kommunen fører til en rekke gevinster: o Færre telefonhenvendelser og polikliniske konsultasjoner på fødeavdeling og poliklinikk o Lavterskeltilbud: Kvinnene henvender seg direkte til jordmorsentret o Færre liggedøgn og mindre behov for barselplasser o Generelt lavere sykefravær der arbeidet organiseres i selvstyrte team 6.4 Kompetanseutvikling i et tverrfaglig perspektiv Helsesøstre og fastleger har i alle år hatt tradisjon for samarbeid, det gode tverrfaglige samarbeidet med fastlegene er avgjørende for arbeidet på helsestasjonen. 9

10 Mellom fastleger og jordmødre er tradisjonen en helt annen. Vi har aldri hatt noen arena som vi har kunnet samarbeide på. Dette prosjektet gir en unik mulighet til å forandre på dette. Vårt prosjekts kanskje største utfordring, blir å få til en omsorg som er mest mulig sømløs og tverrfaglig innenfor nevnte faggrupper. Det må utvikles felles faglig forståelse, respekt for faglig integritet og samarbeidsarenaer. Fastlegene har meget travle hverdager, deres arbeid er bygget på fortløpende individrettet produksjon hvor konsultasjoner i tillegg til individrettet tverrfaglig arbeid er viktigste elementer i arbeidet og også det økonomiske grunnlaget. Fastlegene har også et behov og krav på seg mht faglige oppdateringer men vil i liten grad sannsynligvis prioritere arbeid som verken er meritterende eller inntektsgivende. penger, derfor er det viktig at vi finner samhandlingsarenaer som gir faglig utbytte og som er meritterende. Fastlegene Inntil senere år har fastlegene stort sett vært de som har fulgt opp gravide kvinner. Det har kommet nye anbefalinger om oppfølgingens innhold, hyppighet og om hvem som bør utføre dette arbeidet. Implementeringen av disse anbefalingene har variert mye både lokalt og regionalt. På Kongsberg har fastlegene fortsatt i stor grad tatt seg av de gravide. Fastlegene har i prinsippet stått for kontinuiteten i sine pasienters liv og helse og innføringen av fastlegeordningen har også plassert fastlegen som portvakt og nav i norsk helsevesen. Mange, både fastleger og pasienter, har hittil hatt den oppfatning at oppfølgingen av friske gravide, det vil si de som ikke har hatt behov for spesialisthelsetjenester i forbindelse med svangerskapet, skulle bli ivaretatt av fastlegen. De nye anbefalingene tar utgangspunkt i at de fleste gravide er friske, at fastlegen ikke har tid nok innenfor vanlig konsultasjonstid og heller ikke har kompetanse nok eller har gjort denne jobben bra nok. Derfor menes det at jordmødre, som i sin utdanning har fått spisskompetanse innenfor svangerskap, fødsel og barsel, bør bli en sentral aktør innenfor denne omsorgen. Det anbefales derfor at det utvikles et nært samarbeid mellom fastlege og jordmor for bedre å ivareta omsorgen for denne pasientgruppen. Rent konkret må vi altså utvikle faglige treffpunkter/møteplasser og gode kommunikasjonslinjer. Kommunen kan pålegge fastlegene inntil 7 timer per uke med kommunale oppgaver, dette kunne teoretisk sett brukes til godtgjørelse for felles møter med jordmødre. Imidlertid er den økonomiske situasjonen i Kongsberg kommune slik at disse midler allerede er brukt opp / bundet opp til sykehjemslege og helsestasjonslege. Vi setter vår forhåpning til at Samhandlingsreformen vil stimulere dette med mer midler til viktig samhandling mellom faggruppene. Jordmødrene Jordmødre er gjennom sin utdanning spesialister på normale svangerskap, fødsler og barseltid. Det finns pr i dag ingen krav til sertifisering. P.g.a. dårlig økonomi i stat og kommune er det litt tilfeldig hvilken oppdatering den enkelte jordmor får. Liten tid til avspasering og liten kurspott setter sine begrensninger. Kommunelegen har det faglige ansvaret for jordmødrene (selv om de er ansatt på sykehuset) Enkelte jordmødre jobber bare i svangerskapsomsorgen og har ikke hatt fødsler på mange år. Konkret samarbeid eller hospiteringsordning mellom foretakene og kommunen er ikke satt i system. Helsesøstre Kartlegging, planlegging, samordning og utstrakt samarbeid med andre faggrupper og etater er viktige funksjonen i helsesøsters hverdag. Det er i dag samarbeidsmøter mellom helsestasjon og jordmødre i spesialisthelsetjenesten, de er jevnlige og satt i system. Dette er møter der en blir faglig oppdatert om forandringer på sykehus eller kommune. Dette gjelder kun helsestasjonen og fødeavdelingen der på Kongsberg. 10

11 Anbefaling Tradisjonell svangerskapsomsorg er individrettet og generelt utføres det sannsynligvis for mange svangerskapskontroller av friske gravide. Perinatal omsorg bør være målrettet og skreddersydd den enkelte kvinne og familiens behov i tråd med kunnskapsbaserte anbefalinger som gir en mindre vektlegging av fysiske parametre, men en dreiing mot veiledning og informasjon. Faglig utveksling mellom 1. og 2. linje Vi anbefaler at jordmødre fra kommunene rundt Kongsberg for eksempel Øvre Eiker, Numadalskommunene Notodden og evt. Tinn, tilbys hospitering på fødeavdeling i Kongsberg for å holde ved like fødepraksis. Dette bygger på mandatet vårt som vil fremme et tverrfaglig samarbeid mellom flere faglige ressurser fra sykehuset og kommunen(e) rundt den gravide og barselkvinnen. Formålet er å sikre et helhetlig forløp for den gravide, senere barselkvinnen, barnet og hennes nærmeste. Av samme grunn mener vi at jordmødre fra Kongsberg må hospitere på Drammen Sykehus for å kunne gi lik svangerskapsomsorg både til de som skal føde på Kongsberg og i Drammen. Se Avtale mellom 1. og 2. linje tjenesten. ( vedlegg 7) ) Fastlegene har i dag lokalt et legeforum kalt allmennlegeutvalget. Her er det møteplikt, men oppmøtet er langt fra fullstendig, ca 2/3 av fastlegene møter opp. Det drøftes administrative saker, men også fagpolitikk og fag og det er ofte innlegg fra samarbeidende instanser eller fagpersoner. Dette er et forum hvor man kan tenke seg kan brukes i forhold til vårt prosjekt og samarbeidet om de gravide. Videre holdes det årlig på Kongsberg et faglig 2 dagers kurs for allmennleger. Dette er Kongsbergkurset og det drives i regi av Buskerud legeforening. Det er et fagområde per kurs og tema varierer fra år til år. Også her kan man tenke seg at svangerskap kunne bli et tema. Dette er meritterende kurs og oppmøtet er ganske godt, men det er også leger fra andre deler av Norge som deltar slik at det ikke er et lokalt kurs og er derfor muligens ikke optimalt for lokal samhandling. Et annet og mer egnet kompetanseutviklingstiltak er å lage et kurs som strekker seg over flere korte seanser gjennom en periode på noen uker. Dette kan lages som et meritterende kurs og burde kunne legges opp til også å bli en del i fellesskap med lokale jordmødre. Det har over år vært godt oppmøte på slikt opplegg ved sykehuset i Drammen, pizzakurset. Prosjektet anbefaler regelmessige møter mellom fastleger, jordmødre og helsesøstre. Hensikten er å diskutere samarbeidsrutiner og retningslinjer. Samarbeidet rundt den enkelte pasient må skje i andre strukturerte former der en praktisk og konkret avtale ligger til grunn. Erfaringer fra Jordmorsenteret i Tromsø var at de vurderte det som faglig viktig at helsesøster tilknyttes i større grad til svangerskapsomsorgen. Dette kan gjøres ved at den enkelte helsesøster møter den gravide før fødselen eller at helsesøstrene deltar i gruppekonsultasjoner. Det vil også være mulig å etablere et tidlig samarbeide med helsesøster omkring den gravide med behov for ekstra oppfølgning. 6.5 Kommunikasjon Mandat Utarbeide en kommunikasjonsplan Utforme forslag til informasjonsbrev til alle berørte og impliserte Kommunikasjonsplanen har vært under utvikling i hele prosjektperioden og er vedlagt. VEDLEGG 4 Vi har fortløpende definert informasjonsbehovet, formen og hvem som er mottakere. 11

12 Informasjonsmateriell I tillegg til mandatet har vi også kartlagt omfanget av informasjonsmateriell som i dag utdeles i svangerskapsomsorgen. Vedlagt følger en liste over dette og vårt forslag til videreføring. VEDLEGG 5 Fremtidig samarbeid og kommunikasjon I dag finnes det ingen elektronisk kommunikasjon mellom kommunalt helsevesen/helsestasjon og fastleger men kommunens planlagte tilknytning til Helsenett vil muliggjøre dette idet de fleste fastleger for lengst er tilknyttet. Inntil disse linjer er etablert må man fortsatt bruke tlf og skriftlig kommunikasjon og man må derfor tilstrebe at det blir en enkel telefontilgjengelighet mellom helsestasjon/jordmor og fastlege. I løpet av prosjektperioden har det blitt klart for oss at ulike faggrupper kan ha ulik oppfatning om hvordan svangerskapsomsorgen best skal ivaretas. Årsaken tror vi i første rekke kan forklares med forskjellig faglig ståsted og tradisjoner. Vårt Svangerskapssenter er kommet som et resultat av myndighetenes anbefalinger i forhold til kontroll, veiledning og rådgivning til den gravide og hennes familie. Vi ser gode muligheter til å utvikle senteret til å bli et faglig ressurssenter også til minoritetsgrupper og andre med spesielle behov. For best mulig å lykkes med dette må faggruppene arbeide godt sammen med hverandre og ha et omforent mål med svangerskapsomsorgen. Anbefalinger Vi tror det er enkle virkemidler som skal til for å lykkes: En for alle alle for en Respekt for hverandres fagområder o Måten vi omtaler hverandre på overfor tredje person o Hvordan vi vurderer hverandres kompetanse o Romslighet for feilskjær Kunnskap om hverandres fagområder o Ingen gruppe alene eier hele sannheten Opplevelse av seg selv som en del av helheten o Sammen gjør vi hverandre gode Ønske om en best mulig svangerskapsomsorg o Dette er det enkleste. Alle faggrupper ønsker det Kunnskap om myndighetenes anbefalinger og retningslinjer o Stortingsmelding no.12. En gledelig begivenhet o Retningslinjer for Svangerskapsomsorgen o Rapport Helsedirektoratet: Et trygt fødetilbud o Rapport Helsedirektoratet: Utviklingsstrategi for jordmortjenesten o Seleksjonskriteriene 12

13 Hvordan får vi til dette? Faglige møter i forkant av åpningen av senteret. (Kulturbygging gjennom fagutvikling) Etablere faste møteplasser for fremtiden Reduser risikoen for kriser La alle ta del i suksessen når senteret blir kjent og omtalt Skape troverdighet internt og eksternt for at helsetilbudet styrkes og ikke forringes Skape trygghet for at de endringer som foretas er til pasientens beste Bidra til en kultur som er åpen for å tenke nytt til pasientens beste Gjøre mål og strategier så godt kjent og akseptert at det blir en praktisk rettesnor i hverdagen for alle faggrupper Dokumentere effekter som sikrer økt tilslutning Skape forståelse for hvordan egne holdninger og egen atferd påvirker Svangerskapssenterets omdømme og utvikling Skape engasjement som driver og støtter opp under de endringsprosessene som pågår Sikre at ekstern og intern informasjon er samordnet og entydig Adressere eventuelle kjente problemstillinger på nye måter som virker forløsende og skaper grobunn for nye løsninger og ønsket omdømme 6.6 Forslag til konkrete rammer og avtaler mellom Forslag til avtaler mellom jordmødre og fastleger. VEDLEGG 6 Forslag til avtaler mellom Jordmødre og andre aktører. VEDLEGG 7 Forslag til avtale mellom kommune og sykehus VEDLEGG 8 7 Forskning Ved å samle ressursene slik vi ønsker det, vil det også gi et bedre utgangspunkt og mulighet for forskningsprosjekter. Vi kan organisere senteret og på en slik måte at det legges til rette for tilgang av gravide til forskningsprosjekter i et samhandlingsperspektiv. (Mer tekst fra arbeidsgruppe) 8 Drift Driftsmodell for senteret må endelig avklares mellom helseforetaket og kommune. Vår anbefaling? Det er viktig at virksomheten er en del av et større fagmiljø og at det organiseres slik at det kan innlemmes i eksisterende kvalitetssystemer og rutiner for avviksregistrering samt blir en del av et større forsknings- og kompetanseutviklingsmiljø. 9 Lønnsomhetsvurdering Vi bør kanskje problematisere dagens finansieringsordning i forhold til refusjonene? Mange veiledningsoppgaver er ikke finansiert i dagens system. Uheldig med bare kontroller (Tromsø). St. melding 12 anbefaler en dreining mot råd og veiledning og mindre kontroller. Da bør også pengene følge med. Samfunnsøkonomisk er friskhetsperspektivet viktig. Færre sykmeldte. Står lengre i arbeid. Kan etablere opplæringstiltak rettet mot arbeidsgiver som lærer å tilrettelegge bedre 13