Redd Jorda Politisk Program Politisk Program
|
|
- Edmund Johannessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politisk Program
2 Innhold: Klima og Energi.1 Klimaforskning 1.1 Klimaendringer 1.2 Internasjonalt klimasamarbeid 1.3 Vindkraft 1.4 Vannkraft 1.5 Solenergi 1.6 Bioenergi 1.7 Andre små energiformer 1.8 Fossil energi 1.9 Atomkraft 1.10 Byutvikling 1.11 Politiske systemer 1.12 Naturvern..2 Verneområder 2.1 Dyrevern 2.2 Kraftutbygging 2.3 Landbruk 2.4 Rovdyr 2.5 Pelsdyr 2.6 Avfallshåndtering 2.7 Friluft 2.8 Plastposene 2.9 Regnskog 2.10 Samferdsel.3 Kollektivtrafikk 3.1 Myke trafikanter 3.2 Godstrafikk 3.3 Jernbane 3.4 Vei 3.5 Skole og utdanning..4
3 Klima og Energi Klimaendringene er over oss og de er menneskeskapte. Vi har herjet på jorden for lenge og vi må rydde opp etter oss. 1.1 Klimaforskning Forskning er viktig. Jo mer vi vet om det vi forsker på, jo lettere er det å håndtere. Derfor er det viktig å forske på klimaet. Været påvirker jo oss alle på alle måter. Og klima er vær over tid. Det kan bli mer ekstremvær og vi er avhengige av å vite når og hvor det inntreffer og i hvilket omfang. Derfor er det viktig å satse på forskning på klimaendringer. 1.2 Klimaendringene Klima er vær over tid. Og endringer vil si at det endrer seg. Når vi slipper ut klimagasser stiger det og danner et lag oppe i atmosfæren. Dette laget gjør at mer av det solvarmen som kommer inn ikke kommer ut igjen. Dette kalles drivhuseffekten. Og det skaper global oppvarming. Det gjør det varmere. Polisene smelter og været blir mer uforutsigbart. Derfor er det viktig å kutte klimagassutslippet både nasjonalt, lokalt og hjemme. 1.3 Internasjonalt klimasamarbeid Klimaet kjenner ingen landegrenser. Vi bor alle under samme himmel. Leo Kornelius Torbjørnsen har laget noe som kalles for Miljøaktivistenes klimasirkel som viser hendelsesforløpet fra da vi slipper ut CO 2 og andre klimagasser, til dette inntreffer som en klimakatastrofe. Denne sirkelen forklarer hvorfor Internasjonalt samarbeid er så viktig. Det vi slipper ut går mest utover andre som ikke slipper ut så mye. Derfor er det viktig at vi samarbeider på tvers av landegrensene. I tillegg vil det komme konsekvenser som vil gå utover alle. Som for eksempel klimaflyktninger. Dette er et internasjonalt problem som må løses internasjonalt. Derfor er det viktig at vi kommer på plass med en internasjonal klimaavtale så fort som mulig. Helst innen Paris Vindkraft Vindkraft er mye diskutert. Det ødelegger den fine naturen, det bråker og mye mer. Men man kan få til mye hvis man satser på vindmøller ute på havet. Havmøller er 100 ganger så effektivt som de på land. Og det skal jo heller ikke så vanskelig. Ute på havet er det heller ingen som vil få vondt av det. Men problemet er at vindmøllene kan bli fort ødelagt av vind og vann. Dette krever at vi har forskere og politikkere som vil ha fornybar energi. Vi er veldig for vindkraft, men vi vil at det skal respektere naturen. Derfor vil Redd Jorda at vi skal satse på vindkraft på havet som har størst potensiale. 1.5 Vannkraft Vannkraft er Norges viktigste energikilder og den forsyner oss med ren kraft. I dag har Norge rundt 1500 små og store vannkraftverk. Problemet med vannkraft er at de gjør store inngrep i naturen. Derfor er det vanskelig for oss miljøaktivister å velge mellom klima og naturvern. Her går selvfølgelig naturvern først frem. Redd Jorda ønsker ingen nye vannkraftverk. Vi vil ikke gripe inn i naturen på den måten og det finnes andre måter å få et bedre klima på. Utbygging av vannkraftverk må vurderes når en slik sak kommer opp. 1.6 Solenergi Sol er vår viktigste energikilde. Norges olje og gassproduksjon kunne hvert erstattet hvis vi hadde dekket fire prosent av Norges areal med solcellepanel. Og vannproduksjonen i Norge er bare 0,1 prosent av hva man kan få til hvis man klarte å fange alt av solenergi som kom ned til jorden. Solenergi trenger litt mer satsing. Sol blir også stadig større på markedet. Derfor vil det lønne seg for Norge å satse på solenergi nå hvis vi skal klare å erstatte olje og gassproduksjonen.
4 1.7 Bioenergi Norske skoger har aldri vært større. Og det blir snart et problem at den gror igjen enkelte steder. Norge kan tjene masse på å selge bioenergi. Bioenergi er en energiform i vekst. I tillegg er det ingen klimagassutslipp. Trærne trekker til seg alt det som kommer ut når du brenner trær og bruker det som næring for å vokse. Men man må være forsiktig og ikke kutte for mye skog. Men Redd Jorda er for større satsning på bioenergi i Norge. 1.8 Andre energiformer Det finnes mange metoder å få fornybar energi på. Vi har geoenergi, saltvannskraft, tidevannskraft, bølgekraft og mye mer. Alt dette må utvikles. Bølgeenergi forskes mye på. I Norge har vi to tidevannskraftverk. I Hammerfest og Lofoten. Problemet er at staten ikke innvilger penger til å fikse dem igjen hvis de blir ødelagt. Dette skjedde i Lofoten for en del år tilbake og det skapte problemer. Nå fungerer det igjen. Derfor bør politikerne satse på slike energiformer også, for noen av dem har ganske høyt potensiale. 1.9 Fossil energi Fossilt brennstoff kommer faktisk fra døde dinosaurer som har ligget nede i bakken veldig lenge. Det har gjort at de er dannet om til olje, gass og kull. Norge har drevet med olje og gassleting i lang tid. Det er det som har gjort Norge til et så rikt land. I tillegg har det gjort Norge til et land som har stor skyld i global oppvarming. Vi klamrer oss også alt for hardt til oljen. Slik markedet ser ut i dag må vi gi slipp på oljen hvis Norge ikke skal gå konkurs. Dette gjelder også kull og gass. Land som har kjøpt mye fossilt brennstoff og fossil energi fra Norge vil heller ha energi som er fornybar. Hvis Norge skal henge med må de satse mer fornybart og mindre fossilt. Redd Jorda ønsker derfor å stanse norsk olje og gassproduksjon Atomkraft Atomkraft skal gi evig klimavennlig energi. Ja, atomkraft har ingen klimautslipp, men nei, det er ikke miljøvennlig. Atomkraft går ut på å bruke den energien som oppstår når et atom splittes. Dette er en ganske god ide. Det er bare synd at det skaper så mye radioaktivt avfall. Vi vet ikke hvordan de i fremtiden vil håndtere slikt avfall. Kanskje de bare kaster den i sjøen eller noe. Derfor er det viktig at vi legger fra oss dette og velger noe annet. Redd Jorda vil forby atomkraft Byutvikling Det er viktig for alle kommuner å bli så miljøvennlige kommuner som mulig. Oppskriften er enkel. Bygg grønne arealer. Dette får byen til å se pen ut og i tillegg så renser det luften gjennom fotosyntese. Bygg tett og høyt. Da tar du mindre arealplass og mer uberørt natur får stå. I tillegg så får du mange mennesker på et relativt lite område, og da er det mer plass i kommunen. Bygg kollektivtrafikk inn til byene. Det blir da lettere å komme seg til byen og man slipper mange pendlere med bil. Bygg parkeringsplassene utenfor byen og tog inn til byen. Dette gjør at pendlere kjører dit slik at de kan få parkere og ta toget. Også folk som pendler til byen parkerer der og det blir mindre trafikk i sentrum. Få parkeringsplasser i byen. Det tvinger folk til å la bilen stå. Synlig offentlig søppelbøtter. Mer sannsynlig at folk kaster søpla si i bøtter. En kommune som får til dette er en grønn kommune. Derfor vil Redd Jorda at kommuner som klarer å omstille til dette bør få belønning Skatter og avgifter Skatt påvirker alle. Redd Jorda vil ha en omstilling til grønn skatt. For å forklare grønn skatt enkelt. Hvis man vil at folk skal spise sundt så senker man skatten på sund mat og øker skatten på usunn. Det samme med miljøvennlige ting. Senk skatten på det som er miljøvennlig, og øk skatten på det som ikke er miljøvennlig. Da vil de fleste velge det billigste. Altså det mest miljøvennlige. Det første man kan gjøre er å fjerne moms på økologisk mat.
5 Naturvern Naturen er overalt rundt oss. Det er dyr, planter og stein. Naturen er alt som mennesker ikke har laget. Denne naturen forsvinner det mer og mer av. Det er et stort problem som må løses. Vi ødelegger mer og mer av naturen gjennom vår overbruk. 2.1 Verneområder I Norge har vi mange store nasjonalparker og vernede områder. Det er viktig at vi tar vare på disse på best mulig måte. I tillegg finnes det mange områder som bør vernes. Vi har for eksempel mye urskog som må vernes. Urskog er skoger som har stått lenge. Disse skogene inneholder ofte sjeldne planter fordi de er så gamle. Derfor er det viktig å verne dem. Fjell er også veldig viktig for Redd Jorda. Norge har helt unike fjellområder som det er viktig å ta mer vare på. Ikke bygge for mye. La fjellene stå. Norge har også en unik kyst. I tillegg så er denne unike kysten vernet altfor lite. Norsk kyst har et helt unikt dyreliv som det er verdt å ta vare på. Det er også mange planter som må vernes. Redd Jorda vil verne flere naturområder. Vi ønsker også at inngrep på slike områder skal straffes hardere. 2.2 Dyrevern Dyrevernet er for dårlig i Norge og i verden. Det må gjøres noe med. I Sverige har de dyrepoliti. Dyrepoliti skal ta ansvar for dyr som har rømt, er mishandlet og alt som har med dyr å gjøre. I Norge er det mattilsynet som har ansvaret for dette. Det gjør at mattilsynet for veldig mye jobb og dyrevern bør fokuseres fullt og helt på. Det klarer ikke mattilsynet. Derfor ønsker Redd Jorda dyrepoliti. Dette har fungert i Sverige og vi håper det vil fungere her. Et av de største problemene verden står ovenfor i dag er utrydningstrua dyr. Hele arter som isbjørn, panda, gorilla, orangutang osv. kan bli tapt. Det kan også hende at vi mister arter som gir oss mange medisiner og slikt som forskjellige fiskearter. Det kan bli et stort problem. Vi ødelegger også hjemmene til dyrene. Vi smelter polisen, vi kutter skog og forurenser elver og hav. Og ingen tenker over at der inne i Amazonas et sted går kanskje frosken som bærer på fremtidens kreftmedisin. Det finnes også snikskyttere som skyter slike dyr ulovlig og selger det. Derfor vil Redd Jorda ha felles internasjonale straffer for dette, og vi vil ha strengere straffer. I tillegg ønsker vi forbud mot salg av råvarer fra utrydningstrua dyr for å hindre at det blir solgt. 2.3 Kraftutbygging Kraftutbygging er en sak som er vanskelig å ta i et nasjonalt program. Redd Jorda er mot kraftutbygging i fjellområder og i vernede områder. Ut fra dette må lokallag og fylkeslag avgjøre dette selv. 2.4 Landbruk Landbruk er veldig viktig i Norge og vi er for mer landbruk. Men landbruk må være under forsvarlig bruk. Redd Jorda ønsker et landbruk som er mest mulig økologisk. Vi vil også ha et landbruk som ikke ødelegger elver og bekker. Mange jorder ligger rett ved en elv og den kan skylle ut mye som kan forurense elven. Landbruk må drives på en forsvarlig måte. 2.5 Rovdyr Dette er et veldig viktig tema for Redd Jorda. Rovdyrdebatten vil vi være en sterk stemme i. Argumenter mot rovdyr er at de ikke hører hjemme i Norge. Ja, de var der ikke før i tiden, men man har seg selv å takke. Klimaendringene gjør det varmere i nord. Det gjør at arter kan trekke nordover. Og når den arten ulven har levd av lenge trekker nordover må ulven følge etter for å få mat. Nå er
6 den en del av det norske økosystemet. Og vi har flere rovdyr. De er like mye dyr som elgen og trenger mer vern. 2.6 Pelsdyr Pelsdyrnæringa er veldig diskutert. Dyr blir holdt inne i små bur. De får lite mat og lite vann og mange får nesten ikke dagslys. Når dyrene er store nok blir de tatt med inn på et rom og der blir pelsen revet av dem. De heldige blir drept først eller bedøvet, men mange får ikke det. Det er også mange pelsdyr som ikke overlever frem til de får pelsen revet av. De dør av sult eller for lite vann og mange dyr biter seg selv i hjel fordi de er sultne. Derfor ønsker Redd Jorda å avskaffe pelsdyrnæringa. 2.7 Avfallshåndtering Resirkulering er produkthåndtering. I Norge er vi faktisk ganske flinke på å resirkulere, men det varierer fra sted til sted. I Østfold blir for eksempel matavfallet gjort om til biogass. I Osloområdet lager de energi av søppel. Og det er forskjellig overalt. Hvis vi i Norge hadde felles systemer kunne vi da effektivisert resirkuleringen over hele landet. Derfor ønsker Redd Jorda å innføre felles resirkuleringssystemer. 2.8 Friluft Alle bør få nyte naturen. Og det finnes allemannsrett i Norge, men vi vil at folk skal være forsiktig med hva de gjør ute i naturen. Alle lokallag må slå hard ned på forurensning og andre inngrep i naturen. 2.9 Plasposene Plastposene får du i alle dagligvarebutikker. Men i Italia er det forbudt og i Sverige kan du velge mellom papir og plast. Plastposene inneholder en rekke giftstoffer, det er dårlig kvalitet, du får ikke plass til så mye i dem og hvis du legger en Rema pose på et håndkle en varm sommerdag vil du dra hjem med et håndkle med en litt utydelig Rema 1000 logo på. I tillegg så tar det 100 år før plastposen er brytet ned. Plasten er et oljebasert materiale. Og vi vil trappe ned oljeboring, og da er plastposene i veien. Derfor ønsker Redd Jorda at plastposer skal erstattes med papir Regnskog Regnskogen er viktig å ta vare på. I regnskogene lever det helt unike arter. Og det er også hjemmet til mange mennesker. Hvert 2. sekund hogges det ned 2 fotballbaner med regnskog. Det er et stort problem. Og regnskogen trengs. Den renser utrolig mye CO 2, den har utrolig mange arter som bor der, det er hjemmet til indianere. Redd Jorda vil verne mer regnskog. Palmeoljen er noe av det verste en forbruker kan tenke seg. Palmeolje legger seg i blodårene dine i tykke lag og stenger blodtilførselen gjennom den åren. Dette kan forsake alvorlige helseskader. Palmeolje blir jo hentet fra palmer. Og disse palmene må plantes et sted. Regnskog blir hogget ned og der det før var regnskog blir det plantet palmer fordi det er der det er perfekt klima for dem. Men hvorfor er palmeolje så mye brukt. Fordi det er billig. I tillegg velger de som har gitt ut produktene å skjule det bak «vegetabilsk olje». Redd Jorda vil forby palmeolje fra norske produkter.
7 Samferdsel 3.1 Kollektivtrafikk Tog er en viktig transportkilde for pendlere og mye annet. Det har det vært så lenge det har fantes. Men togene har utviklet seg. Og de i dag synes de fleste at det går for seint. Derfor velger de fleste å kjøre til jobben. Dette gjelder også busser. Norsk kollektivtrafikk trenger høyere satsing. Det må settes av mer penger til de små områdene med mange pendlere og rundt knutepunkt som Oslo. 3.2 Myke trafikanter Det finnes også syklister og folk som tar beina fatt. Mange små kommuner har ikke lagt til rette for dem. Derfor bør det bli satt opp en belønningsordning som gjør at kommuner som satser mye på myke trafikanter for belønning for det. 3.3 Godstrafikk Transport står for 13% prosent av klimautslippene. Og store deler av det står godstrafikken for. Men så er det selskaper som DB Schenker som har satset på å bli miljøsertifiserte. Og det har lønnet seg for miljøet. Det bør innføres belønningsordninger som gjør at flere ønsker å satse miljøvennlig. 3.4 Jernbane Jernbane er viktig at utbygges bedre. Bergensbanen har aldri gått saktere og folk klager. Hvilke baner vi vil at skal gå raskere står i lokalprogrammene. Men all jernbane bør gå raskere. 3.5 Vei Vei er selvfølgelig viktig for at landet skal gå rundt. Uten vei vil ikke trafikken komme frem og det vil gå sakte. Men nå er det nok vei. Redd Jorda vil ikke bygge ut mer vei og spesielt ikke i områder som det ligger uberørt natur. Det bør heller satses på jernbane.
8 Skole og utdanning Kunnskap er viktig. Det viktigste lærer vi i skolen. Redd Jorda gjorde en test med 600 barneskoleelever. Den testen viste at hvis 4 og 5 klassinger fikk en time med en aktivist om et miljøtema ville de ta til seg veldig mye kunnskap og de ville begynne å tenke mer miljøvennlig i eget hjem. Dette viser at hvis vi øker miljø og klima i kunnskapsløftet vil kunne gi oss en generasjon med miljøbevisste barn. Derfor vil vi at miljø og klima skal være en sentral del av kunnskapsløftet Når det kommer til ungdomsskolen bør fortsatt miljø og klima stå være en sentral del av utdanningen gjennom kunnskapsløftet, men tilgangen bør økes. Dette vil vi i Redd Jorda løse med et klimavalgfag. I det valgfaget kan elevene jobbe med miljø og klimasaker i praksis. Alle fylker har en miljøaktivist eller flere. De kan samarbeide om saker og lære om miljø og klima. I Videregående bør det fremdeles stå høyt i kunnskapsløftet, men man behøver ikke her en egen klimalinje. Men det kan bli en litt mer sentral del i flere fag. Derfor ønsker vi å øke klima og miljø i kunnskapsløftet her og. Utdanning er viktig. For en del år tilbake sa FN at alle medlemsland skulle ha en klimautdanning. Denne klimautdanningen har Norge valgt å dele opp til flere studier. Mange av studiene er borte og Norge gjør egentlig ikke som FN sa. En klimautdanning kan føre til økt bevissthet og det kan gi oss mange fler klimaforskere som vil lønne seg. Derfor ønsker Redd Jorda å få en klimautdanning i norske universiteter og høyskoler.
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerHVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?
HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerDet ble sendt ut 209 spørreskjemaer.
Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerNUSSIR-SAKEN. Her er argumentene!
NUSSIR-SAKEN Her er argumentene! Her skal du lese gjennom artikkelen og notere deg det du mener er de viktigste argumentene for eller mot oppstart av gruvedrift. Argumentene noterer du/dere i den digitale
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerTRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus
TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)
Detaljer- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.
"Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerKlima, miljø og livsstil
Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerGro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål
Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerRAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima
RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
DetaljerInformasjon til alle delegasjonene
Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerTenk lokalt og handle globalt - Norske barn krever handling nå!
Tenk lokalt og handle globalt - Norske barn krever handling nå! Tredje klimarapport fra norske barn LAGET AV BARNAS KLIMAPANEL 2017 BARNAS KLIMAPANEL OM BARNAS KLIMAPANEL Konstituering av Barnas Klimapanel
DetaljerTenk globalt og handle lokalt - Norske barn krever handling nå!
Tenk globalt og handle lokalt - Norske barn krever handling nå! Tredje klimarapport fra norske barn LAGET AV BARNAS KLIMAPANEL 2017 BARNAS KLIMAPANEL OM BARNAS KLIMAPANEL Konstituering av Barnas Klimapanel
DetaljerLivets utvikling. på en snor
Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerHjelp, jorda er utsatt for overgrep!
Lærerveiledning Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! Passer for: Antall elever: Varighet: 10. trinn, Vg1 Hel klasse 60 minutter Hjelp, jorda er utsatt for overgrep! er et skoleprogram som tar for seg utfordringene
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerHvordan blir været, og hva betyr det for landbruket
Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer
DetaljerNår er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår?
Når er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår? Alle ting vi lager eller kjøper, kan påvirke miljøet rundt oss. Helt fra noe blir produsert, til det blir kastet, kan det være med på å skade
DetaljerForbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter
Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.
DetaljerHva er problemet med fossil oljefyring og hva må man gjøre nå som det blir forbudt?
Hva er problemet med fossil oljefyring og hva må man gjøre nå som det blir forbudt? Sarpsborg 1.april 2019 Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri NATURVERNFORBUNDET Norges største og eldste
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerFLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken
FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:
DetaljerBlir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt
Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta Josef Filtvedt Miljø og klima er ikke det samme Menneskeskapte aktiviteter som definitivt påvirker miljøet: Fossile brennstoffer forurenser luft
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerHVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Nesodden Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri
HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Nesodden 23.11.2017 Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri NATURVERNFORBUNDET Norges største og eldste miljøvernorganisasjon 100 år i 2014 Naturvernforbundet
DetaljerHvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?
Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerFEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?
Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken
DetaljerBARNAS KLIMA - VÅR SAK! Bli med Besteforeldrenes klimaaksjon i kampen for å bremse global oppvarming
BARNAS KLIMA - VÅR SAK! Bli med Besteforeldrenes klimaaksjon i kampen for å bremse global oppvarming Vi kan, hvis vi vil! USA: 20 Tror du at huset ditt kommer til å brenne? Men du tegner jo brannforsikring!
DetaljerPlantema 6: Energibruk og klimaendringer
Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
DetaljerThe Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til
The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerSteinalderen (10 000 1800 f.kr.)
Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerKlima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?
Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerDen skal tidlig krøkes!
Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerVannkonkurransen 2005
Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter
DetaljerUtbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser
Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.
DetaljerOpprinnelsesgarantier og Grønn strøm
Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerGrønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager
Grønt Flagg miljøgjennomgang for barnehager Denne miljøgjennomgangen er utarbeidet på en slik måte at de største barna i barnehagen kan delta. De skal kunne være med på å finne ut hva som foregår i barnehagen,
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerVindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?
Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
Detaljer