RORTUNET KJØPESENTER ESTETISK VEILEDER RØYKEN KOMMUNE

Transkript

1 RORTUNET KJØPESENTER ESTETISK VEILEDER RØYKEN KOMMUNE Rev Salto Rortunet AS Utarbeidet av Dronninga landskap og Halvorsen & Reine arkitekter

2 1.0 FORORD Formingsveilederen er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet for Rortunet kjøpesenter med tilhørende utearealer og boligområdet på østsiden av Bøbekken. Formingsveilederen er gjort juridisk bindende gjennom reguleringsbestemmelser - til planen, og er ment å legge føringer for materialbruk, utforming av plasser, kvaliteter på uteoppholdsarealer, samt ideer til møbler, belysning og liknende. Denne tar utgangspunkt i Slemmestad sin identitet som tidligere industrisamfunn og funn av fossiler, samt legger vekt på bruk av stedlig vegetasjon og materialer. Anvendelsen av formingsveilederen skal i første rekke gi byggherre, bruker, prosjekterende, entreprenører og andre aktører en felles referanseramme i planlegging og gjennomføring av prosjektet. Felles retningslinjer for utforming av omgivelsene, vil styrke identiteten til stedet, Denne veilederen skal legge føringer for utforming av byggets fasader, materialbruk og henvendelser. Videre skal veilederen vise prinsipper for bearbeidelse av omkringliggende uteplasser/møteplasser, samt si noe om tilrettelegging for private og felles uteoppholdsarealer på tak. Drammen, desember RORTUNET KJØPESENTER

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 BEBYGGELSE INFRASTRUKTUR OG GATER MØTEPLASSER VANN ELEMENTER VEGETASJON TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING BELYSNING MØBLERING KANTER OG BELEGG (MATERIALITET) GRAFISK PROFIL RORTUNET KJØPESENTER

4 1.0 KAPITTEL 1 - OVERORDNEDE ELEMENTER Kapittel 1 tar for seg overordnede elementer og hensikten bak disse. 1.1 BEBYGGELSE Henvendelse En overordnet plan for utformingen viser hvor det skal være aktive, dempede og bymessige fasader. Skissen skal brukes som veileder ved videre detaljering og utikling av bygget. Beplantede områder Fondvegger: fasader som bør markeres særskilt U D Urbane fasader Dempende fasader A: Med aktive fasader menes enkelte utadvendte funksjoner man kan se utenfra og nå via en direkte inngang. Det skal tilrettelegges for utendørs opphold utenfor. INFALLSPORTAL SLEMMESTADVEIEN B B A KIRKEALLÈEN D : Med dempede fasader menes fasader som ikke inneholder innganger eller innsynsmuligheter. B: Med bymessige fasader menes fasader med noen innsynsmuligheter og skilt/informasjon samt en estetisk kvalitet som gir opplevelsen av å være i en gate når man ferdes i Slemmestadveien. SUNDBYVEIEN D D A A A Fondvegger er markert i gult. Disse skal være utformet særskilt med tanke på at de er fondmotiver i gateløp og sti langs bekken/fasade mot torg. Adkomster er vist med stiplet rød strek. Diagram som viser de forskjellige bygningers henvendelse, H&R Boligblokk på tak og møte med terreng: Boligblokkene på tak skal lande på terrenget der de stikker ut mot fasaden. Delen som lander skal tas i bruk, som vist i prinsippet ved siden av. Prinsippfor hvordan boligbygg kan lande på terreng, H&R Overgang fra tak til terreng langs Sundbyveien: Fasade/tak mot Sundbyveien skal utformes som en del av landskapet, og dempe byggets fremtoning mot Sundbyveien som vist i prinsippsnitt. Arealet utformes som tilkomst til tak, med ramper og trapper. Det skal tilstrebes universell utforming. Innfallsportal Det kan i forbindelse med fasaden langs Odalsveien eller i rundkjøring tas i bruk utsmykning fra Slemmestads industripregede historie, for å signalisere at man har ankommet byen Slemmestad. Prinsippsnitt av fasade mot Sundbyveien, DL 4 RORTUNET KJØPESENTER

5 Uttrykk Uttrykket på bygget skal være helhetlig. Garasjeporter og varelevering skal fremstå som en del av fasaden forøvrig, med samme estetiske kvalitet som resten av inngangene. Eksempel på varelevering som en del av fasaden, Vulkan, LPO arkitekter Inngang med samme estetiske kvalitet I forhold til støy kan leilighet kan løses med både opphold og soverom mot stille side og ett soverom på støyutsatt side. Det kan for eksempel løses som eksempelet ved siden av. Ett eksempel på hvordan leilighetene kn løses, Veileder M fra Miljødirektoratet, illustrasjon utarbeidet av Asplan Viak Fasadene skal brytes opp slik at de ikke fremstår som lange/monotone. Hovedformen skal forsterkes ved bruk av sprang i fasaden. Der hvor fasaden er rett bør endre karakter ettersom man beveger seg langs den. uttrykket oppleves annerledes når du beveger deg langsetter. Muiskk akademiet i Dilbeek, Carlos Arroyo arkitekter Eksempel i tre med vertikale elementer skaper skyggevirkninger og forskjellig innsynsgrad i fra forskjellige synsvinkler. Mänttä museum Finland, MX_SI Studio 5 RORTUNET KJØPESENTER

6 Uttrykk benyttes på boligene på taket såvel som på e. bidrar til å binde bygningsmassen sammen og inntrykk. Fasadene skal utformes som vist i prinsipp på skissene: Bruk av tre, mye grønt og tydlige adkomster med gode forbindelser opp til boligene på taket. Boligene på taket skal utformes slik at de fremstår som en del av den totale bygningskroppen. Fasade/tak mot Sundbyveien skal utformes som en del av landskapet, som vist i prinsippsnitt. Grønne fasader vil være viktig virkemiddel for å få det ønskede inntrykket. tre som materiale i indre gårdsrom/ atrier gir et mykt og innbydende inntrykk. RORTUNET KJØPESENTER DRONNINGA L ANDSKA AP H ORSEN & REINE 06/

7 1.2 INFRASTRUKTUR OG GATER Prinsippsnitt Slemmestadveien Slemmestadveien skal opprustes innenfor planavgrensningen som vist i prinsipp på skissen. Intensjonen er å skape en urban fasade. Det skal etableres en adkomst fra Slemmestadveien inn til senteret. Detaljerte tegninger skal godkjennes av Statens vegvesen. Prinsippsnitt av Slemmestadveien, DL Kantparkering langs Odalsveien: Parkering innføres som en egen del av gatesnittet eller føyes inn mellom gatetrær. Plassene skilles fra veglegemet ved materialbruk/kanting eller merking. Robinia Kirchenallée, Hamburg, foto: DL Jernbanegata, Årnes, Snøhetta, Foto: DL Fortau/ gang og sykkelvei: markeres med skille mot kjørearealer elementer: - Høydeforskjell - Kanting/merking - Fysisk adskillelse ved hjelp av vegetasjon/grønne rabatter Eksempel på grønn rabatt, Washington DC, foto: Rainer Stange Generelt om vegetasjon: Vegetasjon langs og i gate kan utformes enten ved: - Etablering av grønne rabatter - Etablering av gatetrær i felter som en del av det harde dekket i gate/fortau Vegetasjon i gate, Eufemias gate, DL Sykkelvei med fysisk adskillelse, Washington DC, 7 RORTUNET KJØPESENTER

8 1.3 MØTEPLASSER Områder skal ha forskjellig høyre som privat, Privat: avgrensede områder i tilknytning til bolig. Halvprivat: fellesområder for beboere. tilgang men området bruken er først og fremst tiltenkt beboere. PARK PÅ TAK BOLIGOMRÅDE TORG PLASS PLASS BOLIGOMRÅDE tilgjengelig for alle: Torget: - Det skal vurderes å bevare eksisterende vegetasjon, eksempelvis tuntre. - Arealer utformes som et hardt og kontinuerlig dekke med innslag av vegetasjon - Det skal vurderes å integrerere håndtering av overvann som del av utformingen og som et trivselsskapende element. Park langs Bøbekken: lek og opphold, som i hovedsak utformes som en grønn struktur med opphold og lek i naturlige materialer Eksisterende tuntre foran kirke, foto: Annabel Danson, DL Lekeplass på terreng utformet med naturlige materialer, Serridslevvej, København, GHB Park på taket: - Tilrettelegges som et areal med tilkomst for alle, med etablering av soner for opphold og lek. - Utformes med en kombinasjon av harde og myke dekker, se også punkt om grønne tak. - Lekeområder utformes med innslag av kunstige materialer og sterke farger. Fellesområde på tak, Chirstian Kroghs gate, DL Kombinasjon av kunstige og naturlige materialer, tak over togspor i Munchen, Topotek1 8 RORTUNET KJØPESENTER

9 LEKEPLASSER I parkdragene er det relevant å bruke mer naturlige materialer som tre, stein og sand. Nærlekeplassene skal utformes med lekeapparater. Mykt dekke bør brukes på lekeplassene. Dette kan for eksempel være et barrikadedekke, gummidekke eller sand. Eksempler på apparater, Drammen Park, Grindaker Det skal tilrettelegges for barn i ulike aldersgrupper. Eksempler på myke dekker, Holmlia Pressplay, Grindaker Eksempler på lekeapparater for barn i ulike aldersgrupper, Drammen Park, Grindaker 9 RORTUNET KJØPESENTER

10 Halv private plasser: Arealer mellom boliger på tak og boliger på bakke: - Tilrettelegges som fellesareal forbeholdt boligområdene, med soner for lek og uteopphold. - Utformes med en kombinasjon av harde og myke dekker, se også punkt om grønne tak. Private plasser: - For boliger mot bakke/takareal, skal det etableres private uteoppholdsareal. - Plassene skjermes fra fellesområdene med en kombinasjon av harde og myke dekker, se også punkt om grønne tak. sdf Overganger og nødvendig skjerming mellom de forskjellige sonen skal markeres ved hjelp av materialbruk, vegetasjon og møblering. Privat plass, Element arkitekter/gullik Gulliksen, Dælenggata VANNELEMENTER Bøbekken og eventuelt andre bekker - Kantvegetasjon skal i hovedsak bevares, men ryddes for å gjøre bekkedraget bedre tilgjengelig. - Arealet langs bekk gis parkmessig utforming og blir en del av det - Det skal vurderes å løfte vannspeilet ved hjelp av terskler. Terskel bør ikke være høyere enn cm for å sikre Eksempel på terskel man kan gå på, Bjerkedalen, DL Eksempel på terskel, Sviningbekken, DL Overvannshåndtering - De grønne arealene vurderes benyttet som en del av overvannshåndteringen. - Det skal tilstrebes å bruke overvannshåndtering som en integrert del av utearealene. Disse kan eksempelvis utformes som: - Åpen kanal som ledes langs fortau/ gate, over torg og ned mot bekk. Før utslipp i bekk må kanal håndtere rensing av vann. - Åpne fordrøyningsbasseng. Åpne fordrøyningsbasseng, Bjølsen, DL Åpen overvannshåntering/renne i gate, Freiburg 10 RORTUNET KJØPESENTER

11 1.5 VEGETASJON Overordnet Eksisterende vegetasjon av en viss størrelse skal bevares, og bunnsjiktet tynnes og ryddes. Ny beplantning skal velges ut med skjønn i forhold til lokalitet og kontekst. Det skal tas hensyn til allergener og det skal gjøres en økologisk vurdering av planteutvalget som foreslås. Vegetasjonen skal brukes som et estetisk element i gaterommene, på møteplasser og langs bekk. Vegetasjon skal, sammen med annen møblering, og oppholdsarealer, og markere og andre soner. Det skal tilstrebes bruk av stedegen vegetasjon. Mulighetene fo rå etablere havitater for rødlistede arter i nærområdet anses som positiv. Eksempel på bunndekkere til bruk under nyplantede felt. Eksempel på vertikale planteelementer brukt som romdelere, Pilestredet Par, foto:dl Grønne tak På tak over kjøpesenter skal det etableres tilstrekkelig jorddybde for å tilrettelegge for en kombinasjon av ekstensive og intensive grønne tak som vist i prinsipp. - Ekstensive tak har et tynt lag med jord og egner seg for vegetasjon med grunne røtter. - Intensive grønne tak har en større jorddybde som vekstgrunnlag for trær og busker. Takene skal ha forskjellig grad av private uteoppholdsarealer. Intensivt grønt tak, DL Ekstensivt grønt tak, DL Utilgjengelig tak, foto: Rainer Stange, DL Tilgjengelig tak, Charlottenhaven, KBH, Foto: DL Gatetrær - Gatetrær skal oppstrammes for å ivareta frisikt. - Det skal benyttes herdige og bestandige trær som kan tåle lind, lønn, alm, ask, eik, pil,. 1.6 TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING Tekniske krav Utearealer skal utformes etter prinsipp for universell utforming, der hvor dette samt snarveier kan opparbeides uten krav til universell utforming. - Utvendige trapper skal utformes med gode og bestandige materialer som egner seg for helårs bruk. - Ledelinjer skal utformes ved variasjon -Promenaden skal utstyres med pausesteder underveis slik at terkselen for bruk blir lavere. 11 RORTUNET KJØPESENTER

12 Multi sensoriske opplevelser Det skal vurderes hvordan man kan gi visuelt sett men også gjennom lukter, lyder og taktile egenskaper. 12 RORTUNET KJØPESENTER

13 2.0 KAPITTEL 2 - MATERIALER, MØBLERING OG INFORMASJON Sammenheng Identitet Disse skal ha en utforming som henviser til Slemmestads historiske identiet eller Slemmestads rolle som kystby. Kontinuitet Det bør tilstrebes en felles og helhetlig utforming for hele nærområdet. 2.1 BELYSNING Gater Gater belyses med jevne faste mellomrom. Krysningspunkt belyses godt. Turveier Turveier belyses med jevne, faste mellomrom, mer dempet enn gatebelysning. Lysskilde Armaturer skal ha en skjermet lysskilde som skal belyses. Eksempel på belysning, Pildamsparken, Malmø, foto: DL Hentet fra Belysningsplan for Oslo sentrum, MØBLERING Sitteplasser Benker og sitteplasser utformes i varige materialer, tilpasset helårs bruk. Sykkelparkering Sykkelparkering brukes som et De etableres ved hovedinnganger og kollektivholdeplasser, og en andel skal være under tak/overbygges. Skillende element Møblering brukes som skillende elementermellom forskjellige soner. Avfallshåndtering - Eventuelt avfallsbygg tilpasses øvrige bebyggelse. - Det bør etableres søppelkasser ved torg og park med et jevnt intervall. - Søppelkasser bør også stå ved hovedinnganger til kjøpesenter. Eks på møblering, Ekebergparken, Bjørbekk og Lindheim Sykkelparkering, Bok og Blueshuset, DL 2.3 KANTER OG BELEGG (MATERIALITET) Overganger mellom belegg skal kantes. (eks:asfalt/brostein, asfalt/ gress) Renner Ved en eventuell etablering av renner for overvannshåntering, kan disse Der hvor rennene ogå skal brukes til myk og ha vegetasjon. Torg Parkeringsarealet på torg utformes slik at det inviteres til annen bruk når torget ikke brukes til parkering. Lekeplasser Deler av lekeplassene skal utformes med et mykt dekke. De skal møbleres slik at de innbyr til opphold, tilrettelagt for variert lek. Det skal etableres Renne og promenade Bjerkedalen, DL Eks mulig bruk av torg Belegg på torg kunne f eks vært inspirert av fossiler 13 RORTUNET KJØPESENTER

14 lekeplasser tilpasset forskjellige aldersgrupper. Kan med fordel utformes med et mykere belegg enn øvrige gatenett; bruk av eksempelvis stabilisert grus anbefales. På promenaden anbefales det kanter som avgrenser gangarealet og grusdekket. Området bør ta i bruk materialer med naturlig preg. 2.4 GRAFISK PROFIL området som skal gjelde for alle skilt og skal tas opp i skilt langs Bøbekken, bolignummerering og postkasser i boligområdene som etableres i tillegg særpreg som gammel industriby. Det anbefales at det utføres av en Rortunets logo gjentolkes. på søppelkasse, LPO på infokart, LPO på skilt, LPO på sykkelparkering, LPO Skilt Leietakers logoer innordnes etter følgende prinsipp: Pyloner eller andre frittstående skilt kan kun stå ved en hovedinngang og i så tilfelle utenfor gangbanen. Prinsipp for ustikkerskilt Prinsipp for bokstaver på gavl Piktogrammer Det skal velges en serie med piktogrammer som tas i bruk informasjonsskilt. De fungerer som orientering i området og gir et helhetlig preg. Disse bør bygge på standardiserte ISO piktogrammer Prinsipp for bånd med skilt på fasade 14 RORTUNET KJØPESENTER