Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana, 17.juni 2009 Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 46/2009 PS 47/2009 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 48/2009 Godkjenning av protokoll fra og PS 49/2009 PS 50/2009 PS 51/2009 Regnskap og årsberetning Saksordfører: Frank M. Ingilæ (AP) Nedskjæringer ved Tana legesenter - Saksordfører: Børre St. Børresen (VU) Inventar til Kunnskapens hus - Saksordfører: Arnt Pettersen (FrP) PS 52/2009 Driftsavtale med Gáisá Næringshage as - Saksordfører: Rebeke Tapio (FrP) PS 53/2009 Budsjettregulering - Saksordfører: Innstillingen ettersendes PS 54/2009 Etablering av øst-finnmark kompetansesenter - Konsekvenser for Tana kommune - Saksordfører: Ulf Ballo (AP) PS 55/2009 Deltakelse i opprettelse av et "solidarisk naturressursfond" for Finnmark - Saksordfører: Frank M. Ingilæ (AP) 2009/ / / / / / /904 PS 56/2009 Årsberetning og særregnskap 2008 TKE KF 2009/1223 PS 57/2009 PS 58/2009 PS 59/2009 PS 60/2009 PS 61/2009 PS 62/2009 ØFAS - Endring av selskapsavtalen - Saksordfører: Ulf Ballo (AP) Gjeddevann vannverks overtakelse av avløpsnettet på Tanahus - Saksordfører: Einar Johansen (SP) Endring i delegasjosreglementet som følge av ny planog bygningslov mm. - Saksordfører: Innstillingen ettersendes Reguleringsplan for Grenveien industriområde: Sluttbehandling - Saksordfører: Innstillingen ettersendes Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligfelt: Sluttbehandling - Saksordfører: Innstillingen ettersendes Reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt: Sluttbehandling - Saksordfører: Innstillingen ettersendes 2009/ / / / / /71 PS 63/2009 Austertana samfunnshus A/L - Sak 10/ /1159 PS 64/2009 Referatsaker/Orienteringer 2009/75 Side 3

4 RS 4/2009 Revisjonsberetning, årsberetning og årsregnskap - Tana Arbeidsservice AS 2009/1231 RS 5/2009 Uttalelse angående landbruksforhandlingene 2009/849 RS 6/2009 Årsmelding og regnskap fra IFU/IFI 2008/1981 Side 4

5 PS 46/2009 Godkjenning av innkalling PS 47/2009 Godkjenning av saksliste PS 48/2009 Godkjenning av protokoll fra og Side 5

6 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2009/387-4 Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/ Kommunestyret 49/ Regnskap og årsberetning 2008 Saksprotokoll saksnr. 46/2009 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling: 1. Fremlagt regnskap vedtas som årsregnskap 2008 for Tana kommune. 2. Årsberetningen vedtas som den foreligger. 3. Avsetning til selvkostfond for avløp gjort i regnskap 2008 kr tilbakeføres. Avsetning til selkostfond for vann som skulle vært gjort i regnskap 2008, kr , gjennomføres. Avsetning til selvkostfond for renovasjon som skulle vært gjort i regnskap 2008, kr , gjennomføres. Disse transaksjonene vil generere nytt regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44 4. Regnskapsmessig mindreforbruk drift disponeres slik: ,84 overføres til investeringsregnskapet for å dekke opp merforbruk ,60 settes av til disposisjonsfond. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Frank M. Ingilæ (AP) Votering Enstemmig vedtatt. Side 6

7 Vedtak 1. Fremlagt regnskap vedtas som årsregnskap 2008 for Tana kommune. 2. Årsberetningen vedtas som den foreligger. 3. Avsetning til selvkostfond for avløp gjort i regnskap 2008 kr tilbakeføres. Avsetning til selkostfond for vann som skulle vært gjort i regnskap 2008, kr , gjennomføres. Avsetning til selvkostfond for renovasjon som skulle vært gjort i regnskap 2008, kr , gjennomføres. Disse transaksjonene vil generere nytt regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44 4. Regnskapsmessig mindreforbruk drift disponeres slik: ,84 overføres til investeringsregnskapet for å dekke opp merforbruk ,60 settes av til disposisjonsfond. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Frank M. Ingilæ (AP) Rådmannens innstilling 1. Fremlagt regnskap vedtas som årsregnskap 2008 for Tana kommune. 2. Årsberetningen vedtas som den foreligger 3. Avsetning til selvkostfond for avløp gjort i regnskap 2008 kr tilbakeføres. Avsetning til selkostfond for vann som skulle vært gjort i regnskap 2008, kr , gjennomføres. Avsetning til selvkostfond for renovasjon som skulle vært gjort i regnskap 2008, kr , gjennomføres. Disse transaksjonene vil generere nytt regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44 4. Regnskapsmessig mindreforbruk drift disponeres slik: ,84 overføres til investeringsregnskapet for å dekke opp merforbruk ,60 settes av til disposisjonsfond Saksopplysninger Kommunen skal for hvert år utarbeide årsregnskap og årsberetning jfr. Kommunelovens 47, 1. punktum. Kommunestyret vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig merforbruk jfr. Kommuneloven 48, 3. punktum. I følge regnskapsforskriftene 10 skal årsregnskap og årsberetning vedtas av kommunestyret seks måneder etter regnskapsårets slutt. Side 7

8 Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisor skal senest en måned etter at regnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet og kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før de avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet avlegges med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44 i drift og et regnskapsmessig merforbruk på kr ,84 i investeringsregnskapet. Etter at regnskapet var ferdig har det vært jobbet med selvkostregnskapet. Det viser at gebyrene som betales av innbyggerne er relativt korrekte. Mellom selvkostområdene er det rom for korrigering og vi foreslår derfor å korrigere fondene slik at de viser en korrekt saldo. Dette vil medføre at selvkostfond for vann vil få en saldo på 0. Selvkostfond for avløp vi få en saldo på kr ,37 og selvkostfond for renovasjon vil være 0 Vurdering Revisjonen har avlagt sin revisjonsberetning uten anmerkninger. Kommunen har vært gjennom og er fortsatt inne i store omstillinger for å tilpasse driften til inntekter. Side 8

9 Regnskap Tana kommune 2008 Side 9

10 Sist endret 26/2-09 Side 2/95 Side 10

11 Hovedoversikter... 4 Regnskapsskjema 1a - driftsregnskapet... 4 Regnskapsskjema 2a - investeringsregnskapet... 5 Balanseregnskapet... 6 Økonomisk oversikt - drift... 7 Økonomisk oversikt - investering... 9 Regnskapskjema 1B Noter til regnskapet NOTE nr. 1: Årsverk NOTE nr. 2: Selvkosttjenester NOTE nr. 3: Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) inv NOTE nr. 4: Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift NOTE nr. 5: Likviditetsreserve avsetninger og bruk av avsetninger NOTE nr. 6: Avdrag på gjeld NOTE nr. 7: Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere NOTE nr. 8: Investeringsregnskapet NOTE nr. 9: Anleggsmidler NOTE nr. 10: Kapitalkonto NOTE nr. 11: Avsetninger og bruk av avsetninger NOTE nr. 12: Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid.. 38 NOTE nr. 13: Garantier gitt av kommunen NOTE nr. 14: Endring i arbeidskapital NOTE nr. 15: Pensjonsnote NOTE nr. 16: Aksjer og andeler NOTE nr. 17: Finansielle leieavtaler NOTE nr. 18: Regnskapsprinsipper NOTE nr. 18: Organisering av kommunens virksomhet NOTE nr. 19: Spesifikasjon av vesentlige poster NOTE nr. 20: Ytelser til ledende personer NOTE nr. 21: Revisjonshonorarer Driftsregnskapet hovedpostnivå Kapitalregnskap hovedpostnivå Balanseregnskap Sist endret 26/2-09 Side 3/95 Side 11

12 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1a - driftsregnskapet REGULERT OPPRINNELIG REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP KOSTRA-ART L1 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE SUM(870:873) , , , ,95 L2 ORDINÆRT RAMMETILSKUDD , , , ,00 L3 SKATT PÅ EIENDOM SUM(874:876) , ,00 0,00 0,00 L4 ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER SUM(877:879) ,00 0,00 0, ,00 L5 ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD , , , ,58 L6 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER SUM(L1:L5) , , , ,53 L7 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE SUM(900:905) , , , ,49 L8 RENTEUTGIFTER, PROVISJONER OG ANDRE FINANSUTGIFTER , , , ,15 L9 AVDRAG PÅ LÅN , , , ,00 L10NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER SUM(L7:L9) , , , ,66 L11TIL DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPS- MESSIGE MERFORBRUK 530 0,00 0,00 0,00 0,00 L12TIL UBUNDNE AVSETNINGER ,00 0,00 0, ,00 L13TIL BUNDNE AVSETNINGER , , , ,49 L14BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK 930 0,00 0,00 0, ,50 L15BRUK AV UBUNDNE AVSETNINGER ,00 0,00 0, ,00 L16BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER , , , ,52 L17NETTO AVSETNINGER SUM(L11:L16) , , , ,53 L18OVERFùRT TIL INVESTERINGSREGNSKAPET ,92 0,00 0, ,97 L19TIL FORDELING DRIFT (L6+L10- L17-L18) , , , ,43 L20SUM FORDELT TIL DRIFT (FRA SKJEMA 1B) SUM(010:490; 520; 590:790; 830:860; 880:890; 920;990) , , , ,43 L21REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/ MINDREFORBRUK L20 - L , , ,00 0,00 Sist endret 26/2-09 Side 4/95 Side 12

13 Regnskapsskjema 2a - investeringsregnskapet REGULERT OPPRINNELIG REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP KOSTRA-ART L1 INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER SUM(010:490) , ,00 0, ,26 L2 UTLÅN OG FORSKUTTERINGER 520;529 0,00 0,00 0, ,00 L3 AVDRAG PÅ LÅN ,00 0,00 0, ,00 L4 AVSETNINGER SUM(530:539; 548:560) ,80 0,00 0, ,87 L5 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV SUM(L1:L4) , ,00 0, ,13 L6 FINANSIERT SLIK: L7 BRUK AV LÅNEMIDLER , ,00 0, ,37 L8 INNTEKTER FRA SALG AV ANLEGGSMIDLER SUM(660:670) ,00 0,00 0, ,00 L9 TILSKUDD TIL INVESTERINGER SUM(810:850; 880:890) 0,00 0,00 0,00 0,00 L10MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN OG REFUSJONER SUM(700:770) L11ANDRE INNTEKTER , ,00 0, ,80 SUM(600:650; 900:905) ,60 0,00 0, ,66 L12SUM EKSTERN FINANSIERING SUM(L7:L11) , ,00 0, ,83 L13OVERFùRT FRA DRIFTSREGNSKAPET ,92 0,00 0, ,97 L14BRUK AV AVSETNINGER SUM(930:960) , ,00 0, ,33 L15SUM FINANSIERING SUM(L12:L14) , ,00 0, ,13 L16UDEKKET/UDISPONERT (L5-L15) ,84 0,00 0,00 0,00 Sist endret 26/2-09 Side 5/95 Side 13

14 Balanseregnskapet REGNSKAP REGNSKAP KAPITTEL EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER KAP , ,32 FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG ( ) , ,77 UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTMIDLER ( ) , ,12 UTLÅN ( ) , ,43 AKSJER OG ANDELER (2.21) , ,00 PENSJONSMIDLER (2.20) , ,00 B. OMLØPSMIDLER KAP , ,74 KORTSIKTIGE FORDRINGER ( ) , ,43 PREMIEAVVIK (2.19) , ,00 AKSJER OG ANDELER (2.18) -627,35-627,35 SERTIFIKATER (2.12) 0,00 0,00 OBLIGASJONER (2.11) 0,00 0,00 KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKUDD (2.10) , ,66 SUM EIENDELER (A + B) , ,06 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL KAP , ,83 DISPOSISJONSFOND ( ) , ,03 BUNDNE DRIFTSFOND ( ) , ,59 UBUNDNE INVESTERINGSFOND ( ) 0,00 0,00 BUNDNE INVESTERINGSFOND (2.55) , ,68 REGNSKAPSMESSIG MINDREFORBRUK (2.5950) ,44 0,00 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK (2.5900) 0,00 0,00 UDISPONERT I INVESTERINGSREGNSKAP (2.5960) 0,00 0,00 UDEKKET I INVESTERINGSREGNSKAP (2.5970) ,84 0,00 LIKVIDITETSRESERVE (2.5980) , ,02 KAPITALKONTO (2.5990) , ,55 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PÅVIRKER A(2.581) ,00 0,00 ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPP SOM PÅVIRKER A(2.580) 0,00 0,00 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD KAP , ,00 PENSJONSFORPLIKTELSE (2.40) , ,00 IHENDEHAVEROBLIGASLÅN ( ) 0,00 0,00 SERTIFIKATLÅN ( ) 0,00 0,00 ANDRE LÅN ( ) , ,00 KORTSIKTIG GJELD KAP , ,23 KASSEKREDITTLÅN (2.31) 0,00 0,00 ANNEN KORTSIKTIG GJELD ( ) , ,70 PREMIEAVVIK (2.39) , ,47 SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) , ,06 E. MEMORIAKONTI MEMORIAKONTO KAP ,00 0,00 Sist endret 26/2-09 Side 6/95 Side 14

15 UBRUKTE LÅNEMIDLER (2.9100) , ,28 ANDRE MEMORIAKONTI ( ) , ,52 MOTKONTO FOR MEMORIAKONTIENE (2.9999) , ,76 Økonomisk oversikt - drift REGULERT OPPRINNELIG REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP KOSTRA-ART L3 BRUKERBETALINGER SUM(600:619) , , , ,69 L4 ANDRE SALGS- OG LEIEINNTEKTER SUM(620:670) , , , ,57 L5 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE SUM(700:780) , , , ,08 L6 RAMMETILSKUDD SUM(800:809) , , , ,00 L7 ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER SUM(810:829) , , , ,58 L8 ANDRE OVERFØRINGER SUM(830:850; 880:890) , , , ,00 L9 INNTEKTS- OG FORMUESKATT SUM(870:873) , , , ,95 L10EIENDOMSSKATT SUM(874:876) , ,00 0,00 0,00 L11ANDRE DIREKTE OG INDIREKTE SKATTER SUM(877:879) ,00 0,00 0, ,00 L12SUM DRIFTSINNTEKTER SUM(L3:L11) , , , ,87 L14LùNNSUTGIFTER SUM(010:089; 160:165) , , , ,61 L15SOSIALE UTGIFTER SUM(090:099) , , , ,89 L16KJùP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGÅR SUM(100:285)- I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON SUM(160:165) , , , ,38 L17KJùP AV TJENESTER SOM ERSTATTER KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON SUM(300:380) , , , ,04 L18OVERFùRINGER SUM(400:490) , , , ,65 L19AVSKRIVNINGER ,95 0,00 0, ,00 L20FORDELTE UTGIFTER NEG(690)+ ( ) , , , ,80 L21SUM DRIFTSUTGIFTER SUM(L14:L20) , , , ,77 L23BRUTTO DRIFTSRESULTAT L12-L , , , ,90 L25RENTEINTEKTER OG UTBYTTE SUM(900:905) , , , ,49 L26MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN ,00 0,00 0, ,00 L27SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER SUM(L25:L26) , , , ,49 L29RENTEUTGIFTER OG LÅNEOMKOSTNINGER , , , ,15 L30AVDRAG PÅ LÅN , , , ,00 L31UTLèN ,91 0,00 0, ,00 L32SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER SUM(L29:L31) , , , ,15 L34RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS- TRANSAKSJONER L27-L , , , ,66 L35MOTPOST AVSKRIVNINGER ,94 0,00 0, ,00 L36NETTO DRIFTSRESULTAT L23+L34+L , , , ,44 L38BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK 930 0,00 0,00 0, ,50 L39BRUK AV DISPOSISJONSFOND ,00 0,00 0, ,00 Sist endret 26/2-09 Side 7/95 Side 15

16 L40BRUK AV BUNDNE FOND , , , ,52 L41BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE 960 0,00 0,00 0,00 0,00 L42SUM BRUK AV AVSETNINGER SUM(L38:L41) , , , ,02 L44OVERFùRT TIL INVESTERINGSREGNSKAPET ,92 0,00 0, ,97 L45AVSATT TIL DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MERFORBRUK 530 0,00 0,00 0,00 0,00 L46AVSATT TIL DISPOSISJONSFOND 540 0,00 0,00 0, ,00 L47AVSATT TIL BUNDNE FOND , , , ,49 L48AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN ,00 0,00 0,00 0,00 L49SUM AVSETNINGER SUM(L44:L48) , , , ,46 L51REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK/MINDREFORBRUK L36+L42-L , , ,00 0,00 Sist endret 26/2-09 Side 8/95 Side 16

17 Økonomisk oversikt - investering REGULERT OPPRINNELIG REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT REGNSKAP KOSTRA-ART L3 SALG AV DRIFTSMIDLER OG FAST EIENDOM SUM(660:670) ,00 0,00 0, ,00 L4 ANDRE SALGSINNTEKTER SUM(600:650) ,60 0,00 0, ,66 L5 OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSE SUM(700:770) , ,00 0, ,80 L6 STATLIGE OVERFØRINGER SUM(800:810) 0,00 0,00 0,00 0,00 L7 ANDRE OVERFØRINGER SUM(830:890) 0,00 0,00 0,00 0,00 L8 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE SUM(900:905) 0,00 0,00 0,00 0,00 L9 SUM INNTEKTER SUM(L3:L8) , ,00 0, ,46 L11LùØNNSUTGIFER SUM(010:080; 160:165) ,48 0,00 0, ,15 L12SOSIALE UTGIFTER SUM(090:099) 0,00 0,00 0, ,80 L13KJØP AV VARER OG TJENESTER SOM INNGÅR SUM(100:285)- I KOMMUNENS TJENESTEPRODUKSJON SUM(160:165) , ,00 0, ,27 L14KJØP AV TJENESTER SOM ERSTATTER SUM(300:380) KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON , ,00 0, ,28 L15OVERFØRINGER SUM(400:490) , ,00 0, ,35 L16RENTEUTGIFTER OG OMKOSTNINGER ,70 0,00 0, ,44 L17FORDELTE UTGIFTER 690+( ) 0,00 0,00 0,00-0,03 L18SUM UTGIFTER SUM(L11:L17) , ,00 0, ,26 L20AVDRAG PÅ LÅN ,00 0,00 0, ,00 L21UTLèN 520 0,00 0,00 0, ,00 L22KJùP AV AKSJER OG ANDELER 529 0,00 0,00 0, ,00 L23DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS UDEKKET 530 0,00 0,00 0, ,40 L24AVSATT TIL UBUNDNE INVESTERINGSFOND 548 0,00 0,00 0, ,97 L25AVSATT TIL BUNDNE FOND ,80 0,00 0, ,50 L26AVSATT TIL LIKVIDITETSRESERVEN 560 0,00 0,00 0,00 0,00 L27SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER SUM(L20:L26) ,80 0,00 0, ,87 L28FINANSIERINGSBEHOV L18+L27-L , ,00 0, ,67 L30BRUK AV LÅN , ,00 0, ,37 L31MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN ,80 0,00 0, ,00 L32SALG AV AKSJER OG ANDELER 929 0,00 0,00 0,00 0,00 L33BRUK AV TIDLIGERE ÅRS MINDREFORBRUK 930 0,00 0,00 0,00 0,00 L34OVERFùRT FRA DRIFTSREGNSKAPET ,92 0,00 0, ,97 L35BRUK AV DISPOSISJONSFOND ,00 0,00 0, ,18 L36BRUK AV UBUNDNE INVESTERINGSFOND 948 0,00 0,00 0, ,40 L37BRUK AV BUNDNE FOND , ,00 0, ,75 L38BRUK AV LIKVIDITETSRESERVEN 960 0,00 0,00 0,00 0,00 L39SUM FINANSIERING SUM(L30:L38) , ,00 0, ,67 L40UDEKKET/UDISPONERT L28-L ,84 0,00 0,00 0,00 Sist endret 26/2-09 Side 9/95 Side 17

18 Regnskapskjema 1B Regnskap Rev.budsj Oppr.bud Ansvar Kst og andre pol.organer Inntekter Utgifter Netto Eldrerådet Inntekter Utgifter Netto Valg og partistøtte Inntekter Utgifter Netto Kirkelig fellesråd Inntekter Utgifter Netto Andre kirkelige formål Inntekter Utgifter Netto Serviceavd. Inntekter Utgifter Netto Turistinformasjon Inntekter Utgifter Netto IT Inntekter Utgifter Netto IT-Samarbeid Tana/Nesseby Inntekter Utgifter Netto Bredbandsutbygging Inntekter Utgifter Netto Interkommunalt barnevern Inntekter Utgifter Netto Kantinedrift Inntekter Utgifter Netto Samisk språkutvikling Inntekter Utgifter Netto Samiske jur.termer Inntekter Utgifter Netto Midt i norden Inntekter Utgifter Netto Termer for tjenestebesk. Inntekter Utgifter Netto Samisk lovspråk fase 2 Inntekter Utgifter Netto Bibliotek Inntekter Utgifter Sist endret 26/2-09 Side 10/95 Side 18

19 Netto Adm.ledelse Inntekter Utgifter Netto Vennskapskomm. Inntekter Utgifter Netto Økonomi Inntekter Utgifter Netto Økonomisystemer Inntekter Utgifter Netto Personal Inntekter Utgifter Netto Premieavvik pensjoner Inntekter Utgifter Netto Underv. Ledelse/felles Inntekter Utgifter Netto Grunnskole og SFO fellestiltak Inntekter Utgifter Netto Austertana skole Inntekter Utgifter Netto Boftsa skole Inntekter Utgifter Netto Seida skole Inntekter Utgifter Netto Deanu sameskuvla Inntekter Utgifter Netto Sirma skole Inntekter Utgifter Netto Barnehager - Fellestiltak Inntekter Utgifter Netto Austertana barnehage Inntekter Utgifter Netto Trollhaugen barnehage Inntekter Utgifter Netto Sieidda manaidgardi Inntekter Utgifter Netto Tanabru barnehage Inntekter Utgifter Netto Åpen barnehage Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 11/95 Side 19

20 Utgifter Netto Private barnehager Inntekter Utgifter Netto Voksenopplæring Inntekter Utgifter Netto Legestasjon Inntekter Utgifter Netto Studentkontor Inntekter Utgifter Netto Åpenhet og nærhet Inntekter Utgifter Netto Fysioterapi Inntekter Utgifter Netto Helsestasjon Inntekter Utgifter Netto Miljørettet helsevern Inntekter Utgifter Netto Ungdommens prev.kont Inntekter Utgifter Netto Pleie/omsorg.ledelse Inntekter Utgifter Netto Sone 1 - A.tana Inntekter Utgifter Netto Sone 2 - Polmak Inntekter Utgifter Netto Sykeavd. Innetj. Inntekter Utgifter Netto Hjemmesykepl. Inntekter Utgifter Netto Tj for Psyk.utvh Inntekter Utgifter Netto Rehabilitering Inntekter Utgifter Netto Hjelpetj, Ledelse Inntekter Utgifter Netto Utredning interkomm.bv Inntekter Utgifter Netto Foreb.arbeid barn og unge Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 12/95 Side 20

21 Utgifter Netto Nettverksbygging ung.psyk Inntekter Utgifter Netto Ped./Psyk. Rådgiv. Inntekter Utgifter Netto Sos.rådgivn Inntekter Utgifter Netto Barnevern Inntekter Utgifter Netto Rusvern Inntekter Utgifter Netto Psyk. Helsevern Inntekter Utgifter Netto Pleie- og oms.forv. Inntekter Utgifter Netto Tana arb.service Inntekter Utgifter Netto Miljø/Næring ledelse Inntekter Utgifter Netto Næringsutv. Inntekter Utgifter Netto Etablererbanken Inntekter Utgifter Netto Ungdomsservicekontor Inntekter Utgifter Netto Ung-jobb Inntekter Utgifter Netto Prosjekter for ungdom Inntekter Utgifter Netto Flytebrygge Thorop Inntekter Utgifter Netto Utr.intereg. Konsultenttj. Inntekter Utgifter Netto Joddu prosjekt Inntekter Utgifter Netto Kommuneplanen Inntekter Utgifter Netto Omstillings-/næringsf. Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 13/95 Side 21

22 Utgifter Netto Primærnæringsfond Inntekter Utgifter Netto Kraftfond Inntekter Utgifter Netto Landbruk Inntekter Utgifter Netto Kommunevet. Inntekter Utgifter Netto Landbruksvikar Inntekter Utgifter Netto Reiseliv Inntekter Utgifter Netto Miljøvern Inntekter Utgifter Netto Biologisk mangfold Inntekter Utgifter Netto Flerbruksplan Inntekter Utgifter Netto Fisk og viltforv Inntekter Utgifter Netto Motorfersel i utmark Inntekter Utgifter Netto Bygningskontr og oppm Inntekter Utgifter Netto Arealpl.legging Inntekter Utgifter Netto Kultur ledelse Inntekter Utgifter Netto Norge år 2000 Inntekter Utgifter Netto Kulturdager Inntekter Utgifter Netto Finnmarksløpet Inntekter Utgifter Netto Skipagurrafestivalen Inntekter Utgifter Netto Polvotten Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 14/95 Side 22

23 Utgifter Netto Kulturskole Inntekter Utgifter Netto Samisk teater Inntekter Utgifter Netto DKS prosjekter Inntekter Utgifter Netto Museum Inntekter Utgifter Netto Reg.prosjekt museum Inntekter Utgifter Netto Kulturminnedagen Inntekter Utgifter Netto Tanabru fritidsklubb Inntekter Utgifter Netto UKM ungd.kulturmønstring Inntekter Utgifter Netto Idrett og friluftsliv Inntekter Utgifter Netto Fysak Inntekter Utgifter Netto Bygningsdrift ledelse Inntekter Utgifter Netto Eiendomsskatt Inntekter Utgifter Netto Tana kommunale eiendom Inntekter Utgifter Netto Vedlikehold av bygninger Inntekter Utgifter Netto Bo og utb.tilskudd Inntekter Utgifter Netto Husdrift rådhus Inntekter Utgifter Netto Austertana skolebygg Inntekter Utgifter Netto Boftsa skolebygg Inntekter Utgifter Netto Seida skolebygg Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 15/95 Side 23

24 Utgifter Netto Buolbmat sameskuvlavisti Inntekter Utgifter Netto Sirma skolebygg Inntekter Utgifter Netto Sameskole Inntekter Utgifter Netto Austertana barneh.bygg Inntekter Utgifter Netto Trollhaugen Inntekter Utgifter Netto Siedda manaidgardivisti Inntekter Utgifter Netto Tanabru barnehageb Inntekter Utgifter Netto Austertana eldresenter Inntekter Utgifter Netto Polmak alders og sykehj Inntekter Utgifter Netto Flerbrukssenter Inntekter Utgifter Netto Helse og sos.bygg Inntekter Utgifter Netto NAV kontor Inntekter Utgifter Netto Andre bygg. Helse-sos Inntekter Utgifter Netto Vestertana internat Inntekter Utgifter Netto Tana miljøbygg Inntekter Utgifter Netto Ungdommens hus Inntekter Utgifter Netto Flerbrukshall Inntekter Utgifter Netto Flerbrukshall nybygg Inntekter Utgifter Netto Boliger til utleie Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 16/95 Side 24

25 Utgifter Netto Vestertana internat Inntekter Utgifter Netto Omsorgsboliger Inntekter Utgifter Netto Bolig sosial handlingsplan Inntekter Utgifter Netto Tilskudd fra husbanken Inntekter Utgifter Netto Andre kontorer og bygg Inntekter Utgifter Netto Forebyggende brann Inntekter Utgifter Netto Bortfeste tomter Inntekter Utgifter Netto Komm anlegg. Ledelse Inntekter Utgifter Netto Løyper i utmark Inntekter Utgifter Netto Off.plasser Inntekter Utgifter Netto Vannforsyning Inntekter Utgifter Netto Vannmålere Inntekter Utgifter Netto Avløp og rensing Inntekter Utgifter Netto Renovasjon Inntekter Utgifter Netto Brann og ul.vern Inntekter Utgifter Netto Veier og gater Inntekter Utgifter Netto Skatteinntekter Inntekter Utgifter Netto Ikke øremerkede tilsk. Inntekter Utgifter Netto Generelle st.tilskudd Inntekter Sist endret 26/2-09 Side 17/95 Side 25

26 Utgifter Netto Rente utg/innt Inntekter Utgifter Netto Avdrag på lån Inntekter Utgifter Netto Avsetn.tap/till.bev Inntekter Utgifter Netto Tap/avskriving Inntekter Utgifter Netto Mva-Komp inv.regnsk. Inntekter Utgifter Netto Fordlelte avskr. Inntekter Utgifter Netto Overf.kap.regnskap Inntekter Utgifter Netto Til fordeling drift Fordelt til drift Sist endret 26/2-09 Side 18/95 Side 26

27 Noter til regnskapet NOTE nr. 1: Årsverk Tekst Antall årsverk 286,55 274,75 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 77,1 77,3 Antall menn % andel menn 22,9 22,7 Antall kvinner ledende stillinger % andel kvinner i ledende 50 52,6 stillinger Antall menn i ledende stillinger 10 9 % andel menn i ledende stillinger 50 47,4 Fordeling heltid/deltid Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 89,04 86,1 Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 10,96 13,9 NOTE nr. 2: Selvkosttjenester Selvkostområde VANN Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Avskrivninger Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 139 % 114 % 98 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Sist endret 26/2-09 Side 19/95 Side 27

28 Selvkostområde AVLØP Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Avskrivning Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 112 % 119 % 104 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 165 % 100 % 100 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) NOTE nr. 3: Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket (underskudd) inv. Regnskapsmessig merforbruk Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Tidligere opparbeidet udekket Årets avsetning til inndekking Nytt udekket i regnskapsåret Totalt udekket til inndekking Resterende antall år for inndekking Kommunen har behov for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter Sist endret 26/2-09 Side 20/95 Side 28

29 NOTE nr. 4: Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Regnskapsmessig merforbruk Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret ,44 Totalt mindreforbruk til disponering ,44 NOTE nr. 5: Likviditetsreserve avsetninger og bruk av avsetninger Likviditetsreserve Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Avsetninger likviditetsreserve drift 560 Avsetninger likviditetsreserve investering 560 Bruk av avsetninger likviditetsreserve drift 960 Bruk av avsetninger likviditetsreserve investering 960 UB Herav likviditetsreserve drift Herav likviditetsreserve investering Sist endret 26/2-09 Side 21/95 Side 29

30 NOTE nr. 6: Avdrag på gjeld Avdrag Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. NOTE nr. 7: Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere Tekst Regnskap 2008 Regnskap 2007 Kommunens samlede lånegjeld Fordelt på følgende kreditorer: Kommunekreditt Kommunalbanken Kommunal landspensjonskasse Den Norske bank Tana kommunale eiendomsselskap KF Interkommunalt samarbeid Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr Minste lovlige avdrag etter kl 50 nr 7 utgjør kr Sist endret 26/2-09 Side 22/95 Side 30

31 NOTE nr. 8: Investeringsregnskapet Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning IT Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning IT-samarbeid Tana/Nesseby Finansiering : Bruk av lån 0 0 Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 23/95 Side 31

32 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning A.Tana oppv.senter ballbinge Finansiering : Bruk av lån 0 0 Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Lys nærmiljøanlegg Finansiering : Bruk av lån 0 0 Bruk av invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 24/95 Side 32

33 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Big jump. Utført i Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Idrett og fritid. Vannl. Fotballbane Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 25/95 Side 33

34 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning 7310 Austertana barnehagebygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Helse og sosialbygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 26/95 Side 34

35 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning NAV kontor Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond Overført fra drift momskomp Refusjoner Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Tana miljøbygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner 0 0 Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 27/95 Side 35

36 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Flerbrukshall - nybygg Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Adm Bygg BA Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 28/95 Side 36

37 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Kjøretøyer, Hjulgående Finansiering : Bruk av lån Refusjoner Overført fra drift momskomp 0 0 Bruk kapitalfond 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Tana bru lysløype Finansiering : Bruk av lån Refusjoner Overført fra drift momskomp Bruk kapitalfond 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad -244 Sist endret 26/2-09 Side 29/95 Side 37

38 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Tana bru sentrumsområde Finansiering : Bruk av lån Refusjoner Overført fra drift momskomp 0 0 Bruk kapitalfond Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Vannforsyning Overført fra 2006, skulle vært fin i 07 Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner 0 Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 30/95 Side 38

39 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Østre Seida Vannverk Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Bruk av disp.fond 0 0 Refusjoner Salgsinntekt Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Avløp Tana Bru Finansiering : Bruk av lån Avsatt til invest.fond 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Bruk av invest.fond Salgsinntekt 0 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 31/95 Side 39

40 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Vei og trafikksikkerhet Finansiering : Bruk av lån Bruk av invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Refusjoner Salgsinntekt 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Vei sameskolen Finansiering : Bruk av lån Avsatt til invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Disp fond Refusjoner 0 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sist endret 26/2-09 Side 32/95 Side 40

41 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Vei ved Normaskin Finansiering : Bruk av lån Avsatt til invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp 0 0 Disp fond Refusjoner 0 0 Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Elveforebygging Finansiering : Bruk av lån Avsatt til invest.fond 0 0 Overført fra drift momskomp Bruk av invest.fond Refusjoner Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad 0 Sist endret 26/2-09 Side 33/95 Side 41

42 Konto Prosjekt Vedtatt Kostnad Tidligere Medgått Overført Til senere k.overslag Pr medgått i året ubrukt dekning Seidaguolban boligfelt Finansiering : Bruk av lån Avsatt til invest.fond 0 Overført fra drift momskomp Bruk av invest.fond Refusjoner Sum finansiering Avvik kostnad-finansiering 0 0 Avvik vedtatt budsjett - medgått kostnad Sum medgåtte kostnader Finansiert slik: Lån, ubrukte lånemidler art Bruk/avsetn. av bundne kapitalfond Tilskudd/bu.kap.fond(ørem. midler) Overført fra drift, momskomp Refusjoner Salgsinntekt Sum finasiering Gjenstående finansiering som må avklares Sist endret 26/2-09 Side 34/95 Side 42

43 NOTE nr. 9: Anleggsmidler Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Inngående balanse Akkumulerte avskrivninger , , , , ,00 Tilgang i regnskapsåret , , , ,00 Avgang i regnskapsåret* ,00 Avskrivninger i regnskapsåret , , , , ,00 Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Bokført verdi , , , , ,00 Gruppe 1 = IKT-utstyr og kontormaskiner Gruppe 2 = Transportmidler, maskiner, verktøy, inventar og utstyr. Anleggsmaskiner Gruppe 3 = Tekniske anlegg, parkeringsplasser og brannbiler Gruppe 4 = Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veger og ledningsnett. Gruppe 5 = Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Sist endret 26/2-09 Side 35/95 Side 43

44 NOTE nr. 10: Kapitalkonto DEBET KREDIT Saldo (kapital) ,55 Debetposter i året: Kreditposter i året: Salg av fast eiendom, anlegg, utstyr, Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 maskiner og transportmidler ,00 Avskrivning: Eiendom,anlegg, Oppskrivning fast eiendom/anlegg ,00 utstyr, maskiner og transportmidler ,94 Utlån - sosiale utlån ,91 Nedskrivning: Eiendom,anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,00 Avdrag på eksterne lån ,00 Avdrag på utlån - sosiale utlån ,00 Endring pensjonsmidler KLP ,00 Avdrag på utlån - andre utlån ,28 Endring pensjonsmidler andre selskap ,00 Avskrivning på utlån - sosiale utlån ,00 Avskrivning på utlån - andre utlån ,87 Bruk av lånemidler ,17 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,00 Endring pensjonsmidler SPK , Balanse (kapital) , , ,46 Sist endret 26/2-09 Side 36/95 Side 44

45 NOTE nr. 11: Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2008 Regnskap 2007 Avsetninger til fond SUM(530:560) , ,36 Bruk av avsetninger SUM(930:960) , ,35 Til avsetning senere år ,84 0,00 Netto avsetninger , ,99 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,21 Avsetninger driftsregnskapet 540 0, ,00 Bruk av avsetninger driftsregnskapet , ,00 Bruk av avsetninger investerings-regnskapet , ,18 UB , ,03 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,62 Avsetninger , ,49 Bruk av avsetninger , ,52 UB , ,59 Sist endret 26/2-09 Side 37/95 Side 45

46 Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,43 Avsetninger 548 0, ,97 Bruk av avsetninger 948 0, ,40 UB ,00 0,00 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2008 Regnskap 2007 IB , ,93 Avsetninger , ,50 Bruk av avsetninger , ,75 UB , ,68 NOTE nr. 12: Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid. Tekst Kommunens samlede kortsiktige fordringer Herav fordring på Tana kommunale eiendomsselskap Kommunens samlede kortsiktige gjeld Herav kortsiktig gjeld til Tana kommunale eiendomsselskap KF 0 0 Sist endret 26/2-09 Side 38/95 Side 46

47 NOTE nr. 13: Garantier gitt av kommunen NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Gjeddevann vannverk AL Gjeddevann vannverk AL Gjeddevann vannverk AL Polmak og Tana Kirkelige Fellesråd Tana arbeidsservice AS Deatnogatti Samiid Searvi Tana Montessoriforening Øst Finnmark Avfallsselskap Sum garantier Sist endret 26/2-09 Side 39/95 Side 47

48 NOTE nr. 14: Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2008 Regnskap 2007 SUM(600:670; Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) , ,87 Inntekter SUM(600:670; investeringsdel (kontoklasse 0) 700:770;800:895) , ,46 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) , ,86 Sum S anskaffelse av midler , ,19 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) , ,77 SUM(010:285;300:480) , ,85 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,59 Sum anvendelse av midler , ,21 Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,02 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) (Rt- 1) , ,37 Endring i arbeidskapital , ,39 Sist endret 26/2-09 Side 40/95 Side 48

49 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2008 Regnskap 2007 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer , ,31 Endring aksjer og andeler ,00 8,37 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,96 Endring omløpsmidler , ,90 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig gjeld , ,82 Premieavvik ,00 0,00 Endring arbeidskapital , ,72 Sist endret 26/2-09 Side 41/95 Side 49

50 NOTE nr. 15: Pensjonsnote Hovedstørrelser fra aktuarberegning for Tana Vital KLP SPK Sum Årets netto pensjonskostnad 13-1 nr c og 13-3 nr a Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad eks adm Beregnet premieavvik 13-1 nr d og 13-4 nr a(evt b) Premieinnbetaling eksl. Administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavviket nr Akkumulert og amortisert premieavvik nr e og 13-4 nr c,d,e Antall år premieavvik skal dekkes inn på (1 eller 15) Akkumulert premieavvik Premieavvik tidligere år (1/15 av akkumulert avvik ) Arbeidsgiveravgift Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av Årets estimatavvik nr c og d Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik pensjonsmidler Netto estimatavvik Spesifisert pensjonsforpliktelse 13-1 nr a og e og 13-2 nr c Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse Estimert påløpt pensjonsforpliktesle = UB Spesifisert pensjonsmidler 13-1 nr a og e og 13-2 nr c Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling eksl. Administrasjonskostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler Estimert pensjonsmidler = UB Netto balanseført pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Sist endret 26/2-09 Side 42/95 Side 50

51 NOTE nr. 16: Aksjer og andeler Org. Nr Selskap Pålydende Eier andel % Bokført verdi Tana kommunale eiendomsselskap as ,- 100, , Samisk nærings- og utredningssenter as ,- 88, , Tana Arbeidsservice AS ,- 71, , Indre-Finnmark Utviklingsselskap AS ,- 25, , Varanger Kraft AS ,- 12, , Sagat Samisk Avis AS 500,- 0,2 500,- Ridehall AS , ,- Skipagurrafestivalen , , Øst-Finnmark Avfalsselskap ANS ,- 31, , Øst-Finnmark kommunale rev. distrikt IKS ,- 9, , Gjeddevann Vannverk A/L, 26 andeler á ,- 7, , Biblioteksentralen A/L, 2 andeler á kr 300,-. 600,- 0,1 600,- Diverse andelsbevis , ,- SUM NOTE nr. 17: Finansielle leieavtaler Vi har vurdert Tana kommunes leieavtaler til å være opreasjonelle. NOTE nr. 18: Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre Sist endret 26/2-09 Side 43/95 Side 51

52 markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges Sist endret 26/2-09 Side 44/95 Side 52

53 samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. NOTE nr. 18: Organisering av kommunens virksomhet Sist endret 26/2-09 Side 45/95 Side 53

54 Sist endret 26/2-09 Side 46/95 Side 54

55 1. Styringsprinsipper a. Kommunen er organisert i en flat struktur. 2. Tjenester som løses i egne selskaper/foretak a. Drift av kommunale bygg er lagt til Tana kommunale eiendom KF 3. Tjenester løst av andre a. Renovasjon er lagt til Øst Finnmark avfallsselskap AS b. Tana kommune har to private samiske barnehager. c. Tana kommune har en privat skole. NOTE nr. 19: Spesifikasjon av vesentlige poster Det er inntektsført kr ,34 på konto Dette er vedtatt bruk av pensjonsfond i Dette ble ikke inntektsført da. Dette er engangsinntekter og vil ikke være mulig å inntektsføre senere år. Det er inntektsført kr av momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i drift. Dette etter budsjettet. Det er budsjettert med i sykepengeinntekter. Disse inntektene er ikke kommet inn. Tidligere år har tilskudd til ressurskrevende brukere vært ført året etter at kravet oppsto. Fra 2008 er det vedtatt at dette skal følge anordningsprinsippet og inntektsføres det året det oppstår. Det har medført at kommunen måtte inntektsføre tilskuddet for 2007 og 2008 i For å utjevne virkningen av dette, ble det bestemt at kommunen må sette at tilskuddet for 2007 til konto for prinsippendringer. I Tana har vi ført dette slik: K kr (2007) D K K kr (2008) NOTE nr. 20: Ytelser til ledende personer Rådmannen har en årslønn på kr Ordfører har en årlig godtgjørelse på kr Rådmannen har internett og telefon dekket av kommune. Ellers ingen tillegsytelser. NOTE nr. 21: Revisjonshonorarer Tekst Regnskapsåret Forrige år Honorar for regnskapsrevisjon Sist endret 26/2-09 Side 47/95 Side 55

56 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap Driftsregnskapet hovedpostnivå KST OG ANDRE FASTE POL.ORGA LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,064,700 1,064,700 1,120, ,191, VARER/TJENESTER KOM.PROD 468, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 377, , , , OVERFØRINGER 216, , , ,294 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,125,700 2,285,700 2,465, ,139, REFUSJONER , ,606 SUM DRIFTSINNTEKTER , , ELDRERÅDET ANSVARETS NETTO 2,125,700 2,285,700 2,426, ,042, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 63,000 63,000 12, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 30,000 30,000 22, , OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER 93,000 93,000 35, , REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER ANSVARETS NETTO 93,000 93,000 34, , VALG OG PARTISTØTTE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 0 1, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 5, , OVERFØRINGER 61,000 61,000 1, ,304 SUM DRIFTSUTGIFTER 61,000 61,000 7, , REFUSJONER 0 0 1, ,801 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 1, ,801 ANSVARETS NETTO 61,000 61,000 6, , OVERF. KIRKELIG FELLESRÅD OVERFØRINGER 2,866,338 2,866,338 2,926, ,511,115 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,866,338 2,866,338 2,926, ,511, FELLES TJENESTER ANSVARETS NETTO 2,866,338 2,866,338 2,926, ,511, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 2,760,000 2,850,000 3,329, ,225, VARER/TJENESTER KOM.PROD 1,062,000 1,062, , ,175, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER 72,000 72, , ,821 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,894,000 3,984,000 4,525, ,757, SALGSINNTEKTER 4,000 4,000 8, , REFUSJONER 50,000 50, , ,012,227 SUM DRIFTSINNTEKTER 54,000 54, , ,027, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 300, , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 300, , Sist endret 26/2-09 Side 48/95 Side 56

57 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap ANSVARETS NETTO 3,540,000 3,630,000 4,086, ,730, TURISTINFORMASJON VARER/TJENESTER KOM.PROD , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER ,749 SUM DRIFTSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 0 0 1, REFUSJONER ,749 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 1, , IT ANSVARETS NETTO 0 0 1, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,393,000 1,439,000 1,119, ,274, VARER/TJENESTER KOM.PROD 2,432,500 2,432,500 2,056, ,902, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , ,786 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,825,500 3,871,500 3,929, ,841, SALGSINNTEKTER 450, , , , REFUSJONER , ,735 SUM DRIFTSINNTEKTER 450, ,000 1,606, ,638 ANSVARETS NETTO 3,375,500 3,421,500 2,322, ,952, IT-SAMARBEID TANA/NESSEBY VARER/TJENESTER KOM.PROD , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO , BREDBANDUTBYGGING VARER/TJENESTER KOM.PROD , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 0 0 9, REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO , INTERKOMM.BARNAVERNSLØSNING VARER/TJENESTER KOM.PROD , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 3, OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER , Sist endret 26/2-09 Side 49/95 Side 57

58 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , KANTINEDRIFT ANSVARETS NETTO , VARER/TJENESTER KOM.PROD 2,000 2,000 33, , OVERFØRINGER 0 0 3, ,051 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,000 2,000 36, , SALGSINNTEKTER 6,000 6,000 11, , REFUSJONER 0 0 3, ,051 SUM DRIFTSINNTEKTER 6,000 6,000 14, ,102 ANSVARETS NETTO 4,000 4,000 21, , SAMISK SPRÅKUTVIKLING LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 816, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 992, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 1,000,000 1,000,000 1,018, ,015, OVERFØRINGER 51,000 51,000 51, ,418 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,859,500 2,886,500 2,509, ,105, SALGSINNTEKTER 0 0 4, REFUSJONER 2,804,000 2,804,000 3,027, ,923,299 SUM DRIFTSINNTEKTER 2,804,000 2,804,000 3,031, ,923,299 ANSVARETS NETTO 55,500 82, , , SAMISKE JURIDISKE TERMER VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER , ,685 SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,064 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER , ,685 SUM DRIFTSINNTEKTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,826 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , MIDT I NORDEN ANSVARETS NETTO LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 348, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 321, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 60,000 60,000 40, , OVERFØRINGER , ,927 SUM DRIFTSUTGIFTER 729, , , , SALGSINNTEKTER 220, , , , REFUSJONER 60,000 60, , ,788 SUM DRIFTSINNTEKTER 280, , , ,908 ANSVARETS NETTO 449, , , ,463 Sist endret 26/2-09 Side 50/95 Side 58

59 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap TERMER FOR TJENESTEBESKR VARER/TJENESTER KOM.PROD , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , SAMISK LOVSPRÅK FASE 2, DEL VARER/TJENESTER KOM.PROD , SUM DRIFTSUTGIFTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , BIBLIOTEK ANSVARETS NETTO , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 495, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 189, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 95,000 95, , OVERFØRINGER , ,049 SUM DRIFTSUTGIFTER 779, , , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 12,000 12,000 84, , REFUSJONER , ,788 SUM DRIFTSINNTEKTER 12,000 12, , ,574 ANSVARETS NETTO 767, , , , ADMINISTRATIV LEDELSE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,537,429 1,581,429 1,818, ,689, VARER/TJENESTER KOM.PROD 237, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , ,135 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,774,829 1,818,829 2,030, ,407, REFUSJONER , ,583 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,583 ANSVARETS NETTO 1,774,829 1,818,829 1,495, ,871, VENNSKAPSKOMMUNESAMARBEID VARER/TJENESTER KOM.PROD 14,000 14, OVERFØRINGER 35,000 35, ,500 SUM DRIFTSUTGIFTER 49,000 49, ,500 ANSVARETS NETTO 49,000 49, ,500 Sist endret 26/2-09 Side 51/95 Side 59

60 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap ØKONOMI LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 718, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 431, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 855, ,000 1,389, ,708, OVERFØRINGER , ,957 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,004,000 2,027,000 2,512, ,439, SALGSINNTEKTER 17,782 17, , , REFUSJONER , ,272 SUM DRIFTSINNTEKTER 17,782 17, , ,612 ANSVARETS NETTO 1,986,218 2,009,218 2,230, ,304, FELLESUTG.ØKONOMISYSTEMER VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER , ,042 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER , ,042 SUM DRIFTSINNTEKTER , , PERSONAL ANSVARETS NETTO , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 2,711,400 2,763,400 2,023, ,395, VARER/TJENESTER KOM.PROD 999,490 1,103,490 1,441, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 30,000 30,000 30, , OVERFØRINGER 29,000 29, , ,851 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,769,890 3,925,890 3,607, ,181, REFUSJONER , ,104 SUM DRIFTSINNTEKTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 0 6, SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 0 6, ANSVARETS NETTO 3,769,890 3,925,890 3,423, ,876, PREMIEAVVIK, PENSJONER LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 2,500,000 2,500,000 5,677, , VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER 0 0 4, ,625 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,500,000 2,500,000 5,554, , REFUSJONER 0 0 4, ,625 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 4, ,625 ANSVARETS NETTO 2,500,000 2,500,000 5,559, , UNDERVISN.-LEDELSE/FELLESTI LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 526, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 405, ,000 31, , OVERFØRINGER 6,000 6,000 3, ,399 SUM DRIFTSUTGIFTER 937, , , , REFUSJONER 6,000 6,000 3, ,371 SUM DRIFTSINNTEKTER 6,000 6,000 3, ,371 Sist endret 26/2-09 Side 52/95 Side 60

61 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap ANSVARETS NETTO 931, , , , GRUNNSKOLE OG SFO-FELLESTIL LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 517, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 1,045,000 1,045, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 470, , , , OVERFØRINGER 66,000 66, , ,522 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,098,000 2,115,000 2,652, ,094, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , REFUSJONER 771, ,000 1,282, ,708 SUM DRIFTSINNTEKTER 771, ,000 1,282, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , AUSTERTANA SKOLE ANSVARETS NETTO 1,327,000 1,344,000 1,593, ,212, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 4,352,000 4,496,000 4,466, ,435, VARER/TJENESTER KOM.PROD 556, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER 37,000 37, , ,584 SUM DRIFTSUTGIFTER 4,945,996 5,089,996 5,504, ,178, SALGSINNTEKTER 0 0 6, , REFUSJONER 198, , , ,830 SUM DRIFTSINNTEKTER 198, , , , BOFTSA SKOLE ANSVARETS NETTO 4,747,996 4,891,996 5,198, ,741, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 5,800,000 5,991,000 6,328, ,585, VARER/TJENESTER KOM.PROD 767, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 120, ,000 6, , OVERFØRINGER 68,000 68,000 86, ,193 SUM DRIFTSUTGIFTER 6,755,000 6,946,000 7,245, ,462, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,773 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER , , REFUSJONER 688, ,000 1,455, ,565 SUM DRIFTSINNTEKTER 688, ,000 1,479, , SEIDA SKOLE ANSVARETS NETTO 6,067,000 6,258,000 5,765, ,545, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 9,693,000 10,013,000 10,470, ,036, VARER/TJENESTER KOM.PROD 1,380,000 1,380,000 1,454, ,217, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 140, , , , OVERFØRINGER 79,000 79, , ,353 SUM DRIFTSUTGIFTER 11,292,000 11,612,000 12,552, ,539, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,000 Sist endret 26/2-09 Side 53/95 Side 61

62 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER , , REFUSJONER 856, ,000 1,979, ,901,541 SUM DRIFTSINNTEKTER 856, ,000 2,089, ,996, DEANU SAMESKUVLA ANSVARETS NETTO 10,436,000 10,756,000 10,480, ,547, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 6,489,000 6,703,000 7,117, ,835, VARER/TJENESTER KOM.PROD 768, ,000 1,263, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER , ,992 SUM DRIFTSUTGIFTER 7,257,000 7,471,000 8,657, ,903, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 99,000 99, , , REFUSJONER 3,366,000 3,366,000 4,696, ,936,784 SUM DRIFTSINNTEKTER 3,465,000 3,465,000 4,849, ,220, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,982 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER ,982 ANSVARETS NETTO 3,792,000 4,006,000 4,010, ,613, SIRMA OPPVEKSTSENTER LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 2,724,000 2,814,000 2,696, ,810, VARER/TJENESTER KOM.PROD 302, , , , OVERFØRINGER , ,420 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,026,000 3,116,000 3,275, ,206, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,810 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER 837, ,000 1,001, ,084 SUM DRIFTSINNTEKTER 837, ,000 1,001, ,084 ANSVARETS NETTO 2,189,000 2,279,000 2,286, ,423, BARNEHAGER - FELLESTILTAK LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD 214, ,000 74, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 150, , , , OVERFØRINGER 4,000 4,000 1, ,837 SUM DRIFTSUTGIFTER 368, , , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , REFUSJONER 654, , , , OVERFØRINGER 0 0 1,156, ,101,907 SUM DRIFTSINNTEKTER 654, ,000 1,305, ,146,983 ANSVARETS NETTO 286, , , ,199 Sist endret 26/2-09 Side 54/95 Side 62

63 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap AUSTERTANA BARNEHAGE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 935, ,000 1,371, ,429, VARER/TJENESTER KOM.PROD 68,000 68, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER 10,000 10,000 65, ,058 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,013,000 1,043,000 1,724, ,566, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 264, , , , REFUSJONER 728, ,000 1,065, ,066 SUM DRIFTSINNTEKTER 992, ,000 1,318, ,155, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,376 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ,376 ANSVARETS NETTO 21,000 51, , , TROLLHAUGEN BARNEHAGE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,167,000 1,204,000 1,727, ,361, VARER/TJENESTER KOM.PROD 98,000 98, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER 10,000 10,000 31, ,261 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,275,000 1,312,000 1,918, ,533, SALGSINNTEKTER 220, , , , REFUSJONER 945, ,000 1,195, ,086,940 SUM DRIFTSINNTEKTER 1,165,000 1,165,000 1,421, ,285, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,487 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER ,487 ANSVARETS NETTO 110, , , , SIEIDDA MANAIDGARDI LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,388,000 1,432,000 1,334, ,427, VARER/TJENESTER KOM.PROD 101, , , , OVERFØRINGER 11,000 11,000 15, ,879 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,500,000 1,544,000 1,453, ,569, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 295, , , , REFUSJONER 884, , , ,019,944 SUM DRIFTSINNTEKTER 1,179,000 1,179,000 1,216, ,361, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,912 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER ,912 ANSVARETS NETTO 321, , , , TANA BRU BARNEHAGE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 4,199,000 4,336,000 4,757, ,930, VARER/TJENESTER KOM.PROD 241, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER 35,000 35,000 93, ,449 Sist endret 26/2-09 Side 55/95 Side 63

64 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSUTGIFTER 4,475,000 4,612,000 5,337, ,359, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 961, ,000 1,125, ,139, REFUSJONER 2,632,000 2,632,000 3,424, ,544,103 SUM DRIFTSINNTEKTER 3,593,000 3,593,000 4,549, ,683, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,360 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ÅPEN BARNEHAGE ANSVARETS NETTO 882,000 1,019, , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 260, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 5,000 5,000 12, , OVERFØRINGER 0 0 2, ,514 SUM DRIFTSUTGIFTER 265, , , , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER 270, , , ,719 SUM DRIFTSINNTEKTER 270, , , ,719 ANSVARETS NETTO 5,000 4,000 6, , PRIVATE BARNEHAGER VARER/TJENESTER KOM.PROD , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 600, , , , OVERFØRINGER 2,012,000 2,012,000 3,787, ,460,340 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,612,000 2,612,000 4,098, ,786, REFUSJONER 2,312,000 2,312,000 2,602, ,366, OVERFØRINGER , SUM DRIFTSINNTEKTER 2,312,000 2,312,000 3,536, ,366, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,113 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , VOKSENOPPLÆRING ANSVARETS NETTO 300, , , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 563, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 75,000 75,000 97, , OVERFØRINGER 2,000 2,000 6, ,204 SUM DRIFTSUTGIFTER 640, , , ,062, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER 687, ,000 1,205, ,565 SUM DRIFTSINNTEKTER 687, ,000 1,205, , LEGESTASJON ANSVARETS NETTO 47,000 28, , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 7,613,217 8,114,217 8,212, ,849,293 Sist endret 26/2-09 Side 56/95 Side 64

65 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap VARER/TJENESTER KOM.PROD 1,098,369 1,098,369 1,276, ,040, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 1,054,000 1,054,000 1,643, ,228, OVERFØRINGER 180, , , ,814 SUM DRIFTSUTGIFTER 9,945,586 10,446,586 11,343, ,316, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER 1,011,000 1,011,000 1,302, ,373, REFUSJONER 3,377,000 3,377,000 4,135, ,005,971 SUM DRIFTSINNTEKTER 4,388,000 4,388,000 5,437, ,379, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 0 4, ,770 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 0 4, , STUDENTKONTOR ANSVARETS NETTO 5,557,586 6,058,586 5,971, ,006, VARER/TJENESTER KOM.PROD OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER ANSVARETS NETTO ÅPENHET OG NÆRHET LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , , VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER , ,295 SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,483 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER , ,295 SUM DRIFTSINNTEKTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,581 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , FYSIOTERAPI ANSVARETS NETTO 0 0 2, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 333, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 132, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 460, , , , OVERFØRINGER 27,000 27,000 7, ,943 SUM DRIFTSUTGIFTER 952, ,400 1,057, , SALGSINNTEKTER 5,000 5, , REFUSJONER 27,000 27, , ,382 SUM DRIFTSINNTEKTER 22,000 22, , ,132 ANSVARETS NETTO 974, , , ,327 Sist endret 26/2-09 Side 57/95 Side 65

66 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap HELSESTASJON LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 721, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 207, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 2,000 2,000 4, OVERFØRINGER 166, , , ,625 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,096,000 1,119,000 1,166, , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 15,000 15, SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 15,000 15, SALGSINNTEKTER 47,000 47,000 49, , REFUSJONER 42,000 42,000 80, ,814 SUM DRIFTSINNTEKTER 89,000 89, , ,693 ANSVARETS NETTO 1,022,000 1,045,000 1,036, , MILJØRETTET HELSEVERN VARER/TJENESTER KOM.PROD SUM DRIFTSUTGIFTER ANSVARETS NETTO UNGDOMMENS PREVENSJONSKONTO LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 5, , OVERFØRINGER 0 0 1, ,785 SUM DRIFTSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER REFUSJONER 0 0 1, ,785 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 1, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,143 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER ,143 ANSVARETS NETTO , , PLEIE/OMSORG-LEDELSE/FELLES LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 375, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 115, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 1,368,000 1,368,000 2,007, ,445, OVERFØRINGER 130, , , ,405 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,988,000 1,999,000 2,689, ,962, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , REFUSJONER 130, , , ,405 SUM DRIFTSINNTEKTER 130, , , ,405 ANSVARETS NETTO 1,858,000 1,869,000 2,480, ,874, SONE 1 - AUSTERTANA LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 5,594,773 5,779,773 6,350, ,040, VARER/TJENESTER KOM.PROD 781, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 5,000 5,000 3, , OVERFØRINGER 139, , , ,037 Sist endret 26/2-09 Side 58/95 Side 66

67 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSUTGIFTER 6,519,773 6,704,773 7,090, ,653, SALGSINNTEKTER 1,197,000 1,197,000 1,353, ,433, REFUSJONER 145, , , ,076 SUM DRIFTSINNTEKTER 1,342,000 1,342,000 1,629, ,955, SONE 2 - POLMAK ANSVARETS NETTO 5,177,773 5,362,773 5,461, ,698, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 5,407,611 5,584,611 5,918, ,541, VARER/TJENESTER KOM.PROD 540, , , , OVERFØRINGER 103, , , ,344 SUM DRIFTSUTGIFTER 6,050,611 6,227,611 6,588, ,214, SALGSINNTEKTER 928, , , , REFUSJONER 228, , , ,004 SUM DRIFTSINNTEKTER 1,156,000 1,156,000 1,322, ,163,799 ANSVARETS NETTO 4,894,611 5,071,611 5,266, ,051, SYKEAVDELING, INNETJENESTER LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 10,024,862 10,358,862 11,884, ,938, VARER/TJENESTER KOM.PROD 927, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 955, ,000 1,693, ,259, OVERFØRINGER 253, , , ,595 SUM DRIFTSUTGIFTER 12,159,862 12,493,862 14,744, ,121, SALGSINNTEKTER 1,720,000 1,720,000 1,768, ,734, REFUSJONER 1,183,000 1,183,000 3,033, ,028,692 SUM DRIFTSINNTEKTER 2,903,000 2,903,000 4,801, ,763,052 ANSVARETS NETTO 9,256,862 9,590,862 9,943, ,358, HJEMMESYKEPLEIE/HJEMMEHJELP LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 8,474,245 8,762,245 9,571, ,535, VARER/TJENESTER KOM.PROD 844, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER 93,000 93, , ,315 SUM DRIFTSUTGIFTER 9,411,754 9,699,754 10,756, ,408, SALGSINNTEKTER 297, , , , REFUSJONER 96,000 96,000 1,004, ,251 SUM DRIFTSINNTEKTER 393, ,000 1,296, ,622 ANSVARETS NETTO 9,018,754 9,306,754 9,460, ,477, TJ. FOR PSYKISK UTVIKL. HEMM LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD SUM DRIFTSUTGIFTER , ANSVARETS NETTO , REHABLITERINGSTJENESTE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,836,000 1,895,000 2,153, ,850, VARER/TJENESTER KOM.PROD 8,000 8, , OVERFØRINGER 2,000 2, SUM DRIFTSUTGIFTER 1,846,000 1,905,000 2,154, ,857,585 Sist endret 26/2-09 Side 59/95 Side 67

68 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SALGSINNTEKTER REFUSJONER 52,000 52,000 92, ,314 SUM DRIFTSINNTEKTER 52,000 52,000 92, ,564 ANSVARETS NETTO 1,794,000 1,853,000 2,062, ,760, HJELPETJ.-LEDELSE OG FELLES LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,112,518 1,147,518 1,104, ,303, VARER/TJENESTER KOM.PROD 286, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 7,210 7,210 11, , OVERFØRINGER 136, , , ,868 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,543,638 1,578,638 1,642, ,734, SALGSINNTEKTER 0 0 5, , REFUSJONER 532, ,000 90, ,685 SUM DRIFTSINNTEKTER 532, ,000 95, ,685 ANSVARETS NETTO 1,011,638 1,046,638 1,547, ,557, UTREDNING INTERKOMM. BARNEV LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 348, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 76,000 76, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 26,000 26,000 3, , OVERFØRINGER 0 0 3, ,286 SUM DRIFTSUTGIFTER 450, , , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,818 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , REFUSJONER 450, , , ,706 SUM DRIFTSINNTEKTER 450, , , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,801 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ,801 ANSVARETS NETTO 0 146, , , FOREB.ARBEID BARN OG UNGDOM LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 377, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 36,000 36,000 23, , OVERFØRINGER 4,300 4,300 3, ,853 SUM DRIFTSUTGIFTER 417, , , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER 419, , , ,975 SUM DRIFTSINNTEKTER 419, , , ,975 ANSVARETS NETTO 2,200 10,800 16, , NETTVERKSBYGGING UNGD. PSYK VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER 0 0 1, SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , Sist endret 26/2-09 Side 60/95 Side 68

69 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER 0 0 1, SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 1, ANSVARETS NETTO , , PEDAGOGISK/PSYKOL. RÅDGIVNI LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 738, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 75,610 75, , , OVERFØRINGER 3,090 3,090 11, ,341 SUM DRIFTSUTGIFTER 816, ,700 1,173, , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER 3,090 3, , ,121 SUM DRIFTSINNTEKTER 3,090 3, , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO 813, , , , SOSIAL RÅDGIVNING OG SOS.HJ LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 2,149,000 2,221,000 2,063, ,948, VARER/TJENESTER KOM.PROD 97,860 97, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER 2,303,060 2,303,060 2,083, ,107,578 SUM DRIFTSUTGIFTER 4,549,920 4,621,920 4,373, ,159, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,751 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , REFUSJONER 157, , , ,630 SUM DRIFTSINNTEKTER 157, , , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , BARNEVERN ANSVARETS NETTO 4,392,330 4,464,330 3,735, ,625, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,927,000 1,993,000 1,427, ,513, VARER/TJENESTER KOM.PROD 208, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 560, , , , OVERFØRINGER 605, , , ,641 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,300,780 3,366,780 3,321, ,125, REFUSJONER 5,150 5, , ,803 SUM DRIFTSINNTEKTER 5,150 5, , , RUSVERN ANSVARETS NETTO 3,295,630 3,361,630 3,206, ,932, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 121, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 39,140 39,140 5, ,920 Sist endret 26/2-09 Side 61/95 Side 69

70 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 56,650 56,650 51, , OVERFØRINGER , ,419 SUM DRIFTSUTGIFTER 216, , , , SALGSINNTEKTER , , REFUSJONER , , OVERFØRINGER 50,000 50, SUM DRIFTSINNTEKTER 50,000 50,000 63, ,135 ANSVARETS NETTO 166, , , , PSYKISK HELSEVERN LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 5,523,000 5,701,000 5,607, ,765, VARER/TJENESTER KOM.PROD 276, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 10,000 10, , OVERFØRINGER 80,340 80,340 48, ,539 SUM DRIFTSUTGIFTER 5,889,770 6,067,770 6,061, ,230, REFUSJONER 2,388,570 2,388,570 3,223, , OVERFØRINGER ,239,000 SUM DRIFTSINNTEKTER 2,388,570 2,388,570 3,223, ,714,156 ANSVARETS NETTO 3,501,200 3,679,200 2,837, ,516, PLEIE- OG OMSORGSFORVALTNIN LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 11,957,500 12,371,500 13,518, ,145, VARER/TJENESTER KOM.PROD 92,540 92, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 1,342,370 1,342,370 1,419, ,361, OVERFØRINGER 22,660 22,660 43, ,211 SUM DRIFTSUTGIFTER 13,415,070 13,829,070 15,224, ,620, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 0 0 4,506, SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 0 0 4,506, REFUSJONER 1,783,750 1,783,750 6,725, ,240,347 SUM DRIFTSINNTEKTER 1,783,750 1,783,750 6,725, ,240,347 ANSVARETS NETTO 11,631,320 12,045,320 13,005, ,379, TANA ARBEIDSSERVICE OVERFØRINGER 690, , , ,000 SUM DRIFTSUTGIFTER 690, , , ,000 ANSVARETS NETTO 690, , , , MILJØ/NÆRING-LEDELSE/FELLES LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 464, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 67, ,200 22, , OVERFØRINGER 2,000 2,000 2, ,849 SUM DRIFTSUTGIFTER 533, , , , REFUSJONER 2,000 2,000 2, ,609 SUM DRIFTSINNTEKTER 2,000 2,000 2, ,609 ANSVARETS NETTO 531, , , ,975 Sist endret 26/2-09 Side 62/95 Side 70

71 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap NÆRINGSUTVIKLING/RÅDGIVNING LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 407, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 19,000 19,000 28, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 400, , , , OVERFØRINGER 201, , , ,758 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,027,577 1,041,577 1,276, ,034, REFUSJONER 2,000 2, , SUM DRIFTSINNTEKTER 2,000 2, , ANSVARETS NETTO 1,025,577 1,039,577 1,075, ,033, UNGDOMSSERVICEKONTOR LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 199, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 51,000 51,000 20, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 1, , OVERFØRINGER 7,000 7, ,111 SUM DRIFTSUTGIFTER 257, , , , REFUSJONER 7,000 7,000 23, ,864 SUM DRIFTSINNTEKTER 7,000 7,000 23, ,864 ANSVARETS NETTO 250, , , , PROSJEKTER FOR UNGDOM OVERFØRINGER , ,332 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER ,866 SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,332 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ,332 ANSVARETS NETTO , FLYTEBRYGGE TORHOP TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER 0 0 3, SUM DRIFTSUTGIFTER , REFUSJONER 0 0 3, SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 3, ANSVARETS NETTO , UTV. INTERREG. KONSULENTTJ VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 3, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 3, JODDU PROSJEKT ANSVARETS NETTO 0 0 3, VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER , ,025 Sist endret 26/2-09 Side 63/95 Side 71

72 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,900 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER , ,025 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,025 ANSVARETS NETTO , , KOMMUNEPLANEN VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 3, , OVERFØRINGER ,820 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 3, , REFUSJONER ,820 SUM DRIFTSINNTEKTER ,820 ANSVARETS NETTO 0 0 3, , OMSTILLINGS-/NÆRINGSFOND VARER/TJENESTER KOM.PROD 250, , , , OVERFØRINGER 250, , , ,638 SUM DRIFTSUTGIFTER 500, , , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 600, , , ,302 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 600, , , , REFUSJONER 500, , , ,000 SUM DRIFTSINNTEKTER 500, , , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 500, , , ,274 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 500, , , ,274 ANSVARETS NETTO 100, , , PRIMÆRNÆRINGS-/FISKERIFOND OVERFØRINGER , ,252 SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA SUM FINANSIERINGSUTGIFTER FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,042 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , KRAFTFOND ANSVARETS NETTO , OVERFØRINGER ,000 SUM DRIFTSUTGIFTER , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 10,000 10,000 49, ,280 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 10,000 10,000 49, ,280 Sist endret 26/2-09 Side 64/95 Side 72

73 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap OVERFØRINGER 10,000 10,000 19, ,976 SUM DRIFTSINNTEKTER 10,000 10,000 19, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,000 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , LANDBRUK ANSVARETS NETTO 0 0 6, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 778, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 33,000 33,000 73, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER 37,000 37,000 42, ,578 SUM DRIFTSUTGIFTER 848, , , , SALGSINNTEKTER 5,150 5,150 7, , REFUSJONER 107, , , ,747 SUM DRIFTSINNTEKTER 112, , , , KOMMUNEVETERINÆR ANSVARETS NETTO 735, , , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 100, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 172, , , , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER 272, , , , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , LANDBRUKSVIKAR ANSVARETS NETTO 272, ,550 9, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 309, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 50,000 50,000 14, , OVERFØRINGER 2,000 2, ,158 SUM DRIFTSUTGIFTER 361, , , , SALGSINNTEKTER , , REFUSJONER 184, ,000 91, ,474 SUM DRIFTSINNTEKTER 184, , , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 43,000 43, SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 43,000 43, REISELIV ANSVARETS NETTO 134, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD , OVERFØRINGER 0 0 5, SUM DRIFTSUTGIFTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO 0 0 5, Sist endret 26/2-09 Side 65/95 Side 73

74 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap MILJØVERN LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 123, , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 9, OVERFØRINGER 0 0 2, SUM DRIFTSUTGIFTER 123, , , REFUSJONER 0 0 2, SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 2, ANSVARETS NETTO 123, , , BIOLOGISK MANGFOLD VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 5, OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 5, REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER ANSVARETS NETTO 0 0 5, FLERBRUKSPLAN - SAMARBEID VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 3, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER ,848 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 4, , REFUSJONER ,848 SUM DRIFTSINNTEKTER ,848 ANSVARETS NETTO 0 0 3, , FISK- OG VILTFORVALTNING LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 7, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 3, OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 45,000 45, , ,340 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 45,000 45, , , SALGSINNTEKTER 0 0 6, , REFUSJONER 45,000 45,000 85, , OVERFØRINGER , ,000 SUM DRIFTSINNTEKTER 45,000 45, , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,265 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ,265 ANSVARETS NETTO 0 0 1, , MOTORFERDSEL I UTMARK LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 0 2, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 50,000 50,000 42, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 5, Sist endret 26/2-09 Side 66/95 Side 74

75 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap OVERFØRINGER 0 0 8, SUM DRIFTSUTGIFTER 50,000 50,000 58, , REFUSJONER 0 0 9, ,375 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 9, ,375 ANSVARETS NETTO 50,000 50,000 48, , BYGNINGSKONTROLL OG OPPMÅLI LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 748, ,500 1,093, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 202, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER 15,000 15, , ,379 SUM DRIFTSUTGIFTER 965, ,500 2,181, ,214, SALGSINNTEKTER 400, , , , REFUSJONER 41,000 41, , ,139 SUM DRIFTSINNTEKTER 441, ,000 1,040, ,232 ANSVARETS NETTO 524, ,500 1,141, , AREALPLANLEGGING/TILRETTELE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 550, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 43,000 43, , , OVERFØRINGER 6,000 6,000 33, ,366 SUM DRIFTSUTGIFTER 599, , , , SALGSINNTEKTER , , REFUSJONER 6,000 6,000 33, ,060 SUM DRIFTSINNTEKTER 6,000 6,000 62, ,546 ANSVARETS NETTO 593, , , , KULTUR-LEDELSE/ALLMENNE TIL LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 527, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 117, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 130, ,000 96, , OVERFØRINGER 206, , , ,772 SUM DRIFTSUTGIFTER 980, ,600 1,084, , SALGSINNTEKTER 42,000 42,000 23, , REFUSJONER 26,000 26, , ,683 SUM DRIFTSINNTEKTER 68,000 68, , , NORGE ÅR 2000 ANSVARETS NETTO 912, , , , OVERFØRINGER 0 0 1, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 1, ANSVARETS NETTO 0 0 1, KULTURDAGER/UTSTILLINGER VARER/TJENESTER KOM.PROD 57,000 57,000 6, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 10,000 10,000 12, , OVERFØRINGER 6,000 6,000 4, ,394 SUM DRIFTSUTGIFTER 73,000 73,000 22, ,871 Sist endret 26/2-09 Side 67/95 Side 75

76 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap REFUSJONER 6,000 6,000 1, ,394 SUM DRIFTSINNTEKTER 6,000 6,000 1, ,394 ANSVARETS NETTO 67,000 67,000 20, , FINNMARKSLØPET GJENNOM TANA LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 0 6, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 18,000 18,000 26, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 2,000 2,000 56, , OVERFØRINGER 30,000 30,000 42, ,012 SUM DRIFTSUTGIFTER 50,000 50, , , REFUSJONER 50,000 50,000 91, ,012 SUM DRIFTSINNTEKTER 50,000 50,000 91, ,012 ANSVARETS NETTO , , SKIIPPAGURRA FESTIVALEN VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 4, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 60,000 60, OVERFØRINGER 0 0 1, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 60,000 65, , REFUSJONER , ,505 SUM DRIFTSINNTEKTER , , POLVOTTEN ANSVARETS NETTO 0 60,000 54, , VARER/TJENESTER KOM.PROD , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER , ,321 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER , ,321 SUM DRIFTSINNTEKTER , , KULTURSKOLE ANSVARETS NETTO 0 0 1, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,321,000 1,365,000 1,265, ,314, VARER/TJENESTER KOM.PROD 81,000 81, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER 8,000 8,000 25, ,938 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,410,000 1,454,000 1,462, ,558, SALGSINNTEKTER 150, , , , REFUSJONER 138, , , ,464 SUM DRIFTSINNTEKTER 288, , , , SAMISK TEATER ANSVARETS NETTO 1,122,000 1,166,000 1,134, ,170, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER , ,070 Sist endret 26/2-09 Side 68/95 Side 76

77 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER 0 0 6, REFUSJONER , ,426 SUM DRIFTSINNTEKTER , , DKS PROSJEKTER ANSVARETS NETTO , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 8, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , MUSEUM ANSVARETS NETTO , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 609, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 151, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 3,000 3, OVERFØRINGER 13,000 13,000 16, ,441 SUM DRIFTSUTGIFTER 776, ,000 1,039, , SALGSINNTEKTER 6,000 6,000 4, , REFUSJONER 340, , , ,578 SUM DRIFTSINNTEKTER 346, , , ,027 ANSVARETS NETTO 430, , , , REGISTRERINGSPROSJEKT MUSEU LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 3, OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER ,000 SUM DRIFTSINNTEKTER , KULTURMINNEDAGEN ANSVARETS NETTO , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , Sist endret 26/2-09 Side 69/95 Side 77

78 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap TANA BRU FRITIDSKLUBB LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 243, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 44,000 44,000 21, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 2, OVERFØRINGER 7,000 7,000 2, ,896 SUM DRIFTSUTGIFTER 294, , , , SALGSINNTEKTER 31,000 31,000 13, , REFUSJONER 7,000 7,000 38, ,596 SUM DRIFTSINNTEKTER 38,000 38,000 52, ,359 ANSVARETS NETTO 256, , , , UKM UNGDOMMENS KULTURMØNSTR LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 5,000 5, VARER/TJENESTER KOM.PROD 7,000 7,000 2, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 13,000 13,000 11, , OVERFØRINGER 2,000 2, SUM DRIFTSUTGIFTER 27,000 27,000 14, , REFUSJONER 2,000 2, SUM DRIFTSINNTEKTER 2,000 2, ANSVARETS NETTO 25,000 25,000 14, , IDRETT OG FRILUFTSLIV VARER/TJENESTER KOM.PROD TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 60,000 60, OVERFØRINGER ,549 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 60,000 60, , REFUSJONER , OVERFØRINGER ,000 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,000 ANSVARETS NETTO 0 60, , , FYSAK/PARTNERSKAP LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD 35,000 35,000 29, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , , OVERFØRINGER , ,584 SUM DRIFTSUTGIFTER 35,000 35, , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,000 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , REFUSJONER 100, , , ,584 SUM DRIFTSINNTEKTER 100, , , ,584 ANSVARETS NETTO 65,000 65,000 10, , BYGNINGSDRIFT-LEDELSE/FELLE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 432, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 19,000 19, , , OVERFØRINGER , ,581 SUM DRIFTSUTGIFTER 451, , , ,613 Sist endret 26/2-09 Side 70/95 Side 78

79 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap REFUSJONER , ,081 SUM DRIFTSINNTEKTER , , EIENDOMSSKATT ANSVARETS NETTO 451, , , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 800,000 1,148, VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 200, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER 0 1,000,000 1,822, REFUSJONER , OVERFØRINGER 0 2,300,000 2,604, SUM DRIFTSINNTEKTER 0 2,300,000 2,714, ANSVARETS NETTO 0 1,300, , TANA KOMMUNALE EIENDOM KF LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 1, OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO , VEDLIKEHOLD AV BYGNINGER VARER/TJENESTER KOM.PROD 320, , , ,182, OVERFØRINGER , ,852 SUM DRIFTSUTGIFTER 320, ,000 1,240, ,473, SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,224 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,372 ANSVARETS NETTO 320, , , ,180, BO OG UTBEDRINGSTILSKUDD VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 4, , OVERFØRINGER 110, ,000 31, ,116 SUM DRIFTSUTGIFTER 110, ,000 35, , REFUSJONER 0 0 1, , OVERFØRINGER 113, , , ,000 SUM DRIFTSINNTEKTER 113, , , ,213 ANSVARETS NETTO 3,300 3, , , HUSDRIFT RÅDHUS LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 771, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 467, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , ,691 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,238,000 1,263,000 1,472, ,464,838 Sist endret 26/2-09 Side 71/95 Side 79

80 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SALGSINNTEKTER 13,598 13,598 35, , REFUSJONER , ,723 SUM DRIFTSINNTEKTER 13,598 13, , ,943 ANSVARETS NETTO 1,224,402 1,249,402 1,287, ,270, AUSTERTANA SKOLEBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 460, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 568, , , , OVERFØRINGER , ,324 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,028,000 1,043,000 1,187, ,066, SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,324 SUM DRIFTSINNTEKTER , , BOFTSA SKOLEBYGG ANSVARETS NETTO 1,028,000 1,043,000 1,107, ,004, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 384, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 350, , , , OVERFØRINGER , ,847 SUM DRIFTSUTGIFTER 734, , , , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,451 SUM DRIFTSINNTEKTER , , SEIDA SKOLEBYGG ANSVARETS NETTO 734, , , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,878,000 1,938,000 1,795, ,745, VARER/TJENESTER KOM.PROD 947,000 1,002,000 1,122, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 1, , OVERFØRINGER , ,830 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,825,000 2,940,000 3,178, ,879, SALGSINNTEKTER 10,460 10, , REFUSJONER , ,704 SUM DRIFTSINNTEKTER 10,460 10, , ,409 ANSVARETS NETTO 2,814,540 2,929,540 2,908, ,581, BUOLMAT SAMESKUVLAVISTI VARER/TJENESTER KOM.PROD 16,000 16,000 34, , OVERFØRINGER 0 0 8, ,813 SUM DRIFTSUTGIFTER 16,000 16,000 43, , REFUSJONER 0 0 8, ,813 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 8, , SIRMA SKOLEBYGG ANSVARETS NETTO 16,000 16,000 34, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 407, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 364, , , , OVERFØRINGER , ,271 Sist endret 26/2-09 Side 72/95 Side 80

81 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSUTGIFTER 771, , , , REFUSJONER , ,271 SUM DRIFTSINNTEKTER , , SAMESKOLE ANSVARETS NETTO 771, , , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 445, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 408, , , , OVERFØRINGER , ,516 SUM DRIFTSUTGIFTER 853, ,000 1,020, , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,240 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,341 ANSVARETS NETTO 853, , , , AUSTERTANA BARNEHAGEBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 70,000 72,000 80, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 55,000 55,000 71, , OVERFØRINGER , ,954 SUM DRIFTSUTGIFTER 125, , , , REFUSJONER , ,643 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,643 ANSVARETS NETTO 125, , , , BOFTSA BARNEHAGEBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 113, ,000 72, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 49,000 49,000 30, , OVERFØRINGER 0 0 3, ,862 SUM DRIFTSUTGIFTER 162, , , , REFUSJONER 0 0 5, ,126 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 5, ,126 ANSVARETS NETTO 162, , , , SIEIDDA MANAIDGARDEVISTI LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 69,000 71,000 82, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 68,000 68,000 77, , OVERFØRINGER 0 0 8, ,703 SUM DRIFTSUTGIFTER 137, , , , REFUSJONER 0 0 8, ,703 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 0 8, ,703 ANSVARETS NETTO 137, , , , TANA BRU BARNEHAGEBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 216, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 155, , , , OVERFØRINGER , ,674 Sist endret 26/2-09 Side 73/95 Side 81

82 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSUTGIFTER 371, , , , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,674 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,674 ANSVARETS NETTO 371, , , , AUSTERTANA ELDRESENTER LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 235, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 237, , , , OVERFØRINGER , ,488 SUM DRIFTSUTGIFTER 472, , , , SALGSINNTEKTER 35,564 35, , REFUSJONER 4,120 4,120 29, ,091 SUM DRIFTSINNTEKTER 39,684 39,684 29, ,985 ANSVARETS NETTO 432, , , , POLMAK ALDERS- OG SYKEHJEM LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 428, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 324, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO OVERFØRINGER , ,911 SUM DRIFTSUTGIFTER 752, , , , SALGSINNTEKTER , , REFUSJONER 4,000 4,000 93, ,539 SUM DRIFTSINNTEKTER 4,000 4, , ,728 ANSVARETS NETTO 748, , , , FLERBRUKSSENTERET LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 48,000 50,000 43, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 347, , , , OVERFØRINGER , ,662 SUM DRIFTSUTGIFTER 395, , , , SALGSINNTEKTER 89,956 89, , REFUSJONER , ,120 SUM DRIFTSINNTEKTER 89,956 89,956 19, ,087 ANSVARETS NETTO 305, , , , HELSE- OG SOSIALBYGG VARER/TJENESTER KOM.PROD 335, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 129, , , , OVERFØRINGER , ,399 SUM DRIFTSUTGIFTER 464, , , , SALGSINNTEKTER 143, ,302 92, , REFUSJONER 27,810 27,810 81, ,471 SUM DRIFTSINNTEKTER 171, , , ,976 ANSVARETS NETTO 292, , , ,462 Sist endret 26/2-09 Side 74/95 Side 82

83 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap NAV KONTOR VARER/TJENESTER KOM.PROD OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER ANSVARETS NETTO ANDRE BYGG-HELSE-/SOS.FORMÅ LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 66,000 68,000 76, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 67,000 67,000 58, , OVERFØRINGER , ,502 SUM DRIFTSUTGIFTER 133, , , , REFUSJONER 10,300 10,300 21, ,295 SUM DRIFTSINNTEKTER 10,300 10,300 21, ,295 ANSVARETS NETTO 122, , , , VESTERTANA INTERNAT VARER/TJENESTER KOM.PROD 14,000 14, OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER 14,000 14, SALGSINNTEKTER 5,230 5, REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER 5,230 5, TANA MILJØBYGG ANSVARETS NETTO 8,770 8, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 451, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 356, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO OVERFØRINGER , ,883 SUM DRIFTSUTGIFTER 807, ,500 1,224, ,226, SALGSINNTEKTER 207, , , , REFUSJONER , ,945 SUM DRIFTSINNTEKTER 207, , , , UNGDOMMENS HUS ANSVARETS NETTO 599, , , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 58,000 60,000 59, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 61,000 61, , , OVERFØRINGER , ,523 SUM DRIFTSUTGIFTER 119, , , , SALGSINNTEKTER REFUSJONER , ,030 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,787 ANSVARETS NETTO 119, , , ,166 Sist endret 26/2-09 Side 75/95 Side 83

84 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap FLERBRUKSHALL LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 100, , SUM DRIFTSUTGIFTER 100, , ANSVARETS NETTO 100, , FLERBRUKSHALL - NYBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 90,000 93, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 98,000 98, , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER 188, , , REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO 188, , , BOLIGER TIL UTLEIE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 15,450 16,450 4, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 49,000 49, , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , ,060 SUM DRIFTSUTGIFTER 64,450 65, , ,031, SALGSINNTEKTER 510, , , ,544, REFUSJONER 350, , , ,822 SUM DRIFTSINNTEKTER 860, , , ,934,396 ANSVARETS NETTO 795, , , ,902, KJØP AV VESTERTANA INTERNAT VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 7, , OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 7, , REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER OMSORGSBOLIGER ANSVARETS NETTO 0 0 7, , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 67,000 69,000 74, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 2,000 2,000 97, ,217, OVERFØRINGER , ,003 SUM DRIFTSUTGIFTER 69,000 71, , ,297, SALGSINNTEKTER , ,062, REFUSJONER 540, , , ,045 SUM DRIFTSINNTEKTER 540, ,000 1,001, ,336,808 ANSVARETS NETTO 471, , , , BOLIG, SOSIAL HANDLINGSPLAN VARER/TJENESTER KOM.PROD , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER , Sist endret 26/2-09 Side 76/95 Side 84

85 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap REFUSJONER , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO , TILSKUDD FRA HUSBANKEN FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,907 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO 0 0 3, , ANDRE KONTORER OG BYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 69,000 71,000 64, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 78,000 78, , , OVERFØRINGER , ,384 SUM DRIFTSUTGIFTER 147, , , , SALGSINNTEKTER 55,438 55,438 31, , REFUSJONER , ,732 SUM DRIFTSINNTEKTER 55,438 55,438 54, ,483 ANSVARETS NETTO 91,562 93, , , FOREBYGGENDE BRANN OG FEIEV LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 377, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 98,000 98,000 74, , OVERFØRINGER , ,124 SUM DRIFTSUTGIFTER 475, , , , SALGSINNTEKTER 475, , , , REFUSJONER , ,124 SUM DRIFTSINNTEKTER 475, , , ,547 ANSVARETS NETTO ,070 86, , BORTFESTE AV TOMTER VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 3, OVERFØRINGER SUM DRIFTSUTGIFTER 0 0 4, SALGSINNTEKTER 299, , , , REFUSJONER SUM DRIFTSINNTEKTER 299, , , ,700 ANSVARETS NETTO 299, , , , KOMM. ANLEGG-LEDELSE/FELLES LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 1,385,000 1,429,000 1,297, ,217, VARER/TJENESTER KOM.PROD 82,000 82,000 32, , OVERFØRINGER 3,000 3,000 2, ,388 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,470,000 1,514,000 1,332, ,313,568 Sist endret 26/2-09 Side 77/95 Side 85

86 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,071 SUM DRIFTSINNTEKTER , , LØYPER I UTMARK ANSVARETS NETTO 1,470,000 1,514,000 1,279, ,206, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 139, , , , OVERFØRINGER 20,000 20,000 27, ,748 SUM DRIFTSUTGIFTER 159, , , , REFUSJONER 20,600 20,600 25, ,748 SUM DRIFTSINNTEKTER 20,600 20,600 25, ,748 ANSVARETS NETTO 138, , , , OFF.PLASSER/TORG/PARK/RASTE LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 45,000 45,000 66, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 41,400 41,400 32, , OVERFØRINGER 21,000 21,000 17, ,342 SUM DRIFTSUTGIFTER 107, , , , SALGSINNTEKTER 12,552 12,552 16, , REFUSJONER 21,630 21,630 17, ,342 SUM DRIFTSINNTEKTER 34,182 34,182 34, , VANNFORSYNING ANSVARETS NETTO 73,218 73, , , LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 920, ,000 1,017, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 1,170,300 1,170,300 1,118, ,271, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 3, , OVERFØRINGER 0 0 5, ,057,120 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,090,300 2,119,300 2,145, ,253, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , SALGSINNTEKTER 3,709,954 3,709,954 4,162, ,867, REFUSJONER 0 0 1, ,225 SUM DRIFTSINNTEKTER 3,709,954 3,709,954 4,163, ,880, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,087 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , VANNMÅLERE ANSVARETS NETTO 1,619,654 1,590,654 1,520, , VARER/TJENESTER KOM.PROD 20,000 20, SUM DRIFTSUTGIFTER 20,000 20, SALGSINNTEKTER 20,920 20,920 7, ,200 SUM DRIFTSINNTEKTER 20,920 20,920 7, ,200 ANSVARETS NETTO , ,200 Sist endret 26/2-09 Side 78/95 Side 86

87 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap AVLØP OG RENSING LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 621, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 951, , , ,040, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 1,610,000 1,610,000 1,784, ,535, OVERFØRINGER , ,930 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,182,800 3,202,800 3,640, ,017, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,225 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER 4,442,680 4,442,680 4,579, ,139, REFUSJONER , ,096 SUM DRIFTSINNTEKTER 4,442,680 4,442,680 4,821, ,147, RENOVASJON ANSVARETS NETTO 1,259,880 1,239, , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 52,000 52,000 17, , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 3,190,000 3,190,000 2,951, ,134, OVERFØRINGER , ,877 SUM DRIFTSUTGIFTER 3,242,000 3,242,000 3,184, ,454, FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,528 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , , SALGSINNTEKTER 3,438,000 3,438,000 2,965, ,279, REFUSJONER , ,877 SUM DRIFTSINNTEKTER 3,438,000 3,438,000 3,180, ,501,582 ANSVARETS NETTO 196, ,000 17, , BRANN OG ULYKKESVERN LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 972,000 1,005,000 1,232, ,032, VARER/TJENESTER KOM.PROD 480, , , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 105, , , OVERFØRINGER , ,119 SUM DRIFTSUTGIFTER 1,557,240 1,590,240 1,862, ,514, SALGSINNTEKTER , REFUSJONER , ,321 SUM DRIFTSINNTEKTER , , VEIER OG GATER ANSVARETS NETTO 1,557,240 1,590,240 1,745, ,424, LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 347, , , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 2,284,000 2,284,000 2,882, ,763, TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 0 6, , OVERFØRINGER , ,414 SUM DRIFTSUTGIFTER 2,631,000 2,642,000 3,304, ,267, SALGSINNTEKTER 6,276 6,276 32, , REFUSJONER 175, , , ,958 SUM DRIFTSINNTEKTER 181, , , ,529 ANSVARETS NETTO 2,449,624 2,460,624 2,843, ,836,543 Sist endret 26/2-09 Side 79/95 Side 87

88 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SKATTEINNTEKTER OVERFØRINGER 60,008,000 59,308,000 59,982, ,110,966 SUM DRIFTSINNTEKTER 60,008,000 59,308,000 59,982, ,110,966 ANSVARETS NETTO 60,008,000 59,308,000 59,982, ,110, IKKE ØREMERKEDE STAT. TILSK FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , OVERFØRINGER 78,488,000 78,488,000 78,824, ,670,485 SUM DRIFTSINNTEKTER 78,488,000 78,488,000 78,824, ,670,485 ANSVARETS NETTO 78,488,000 78,488,000 78,574, ,670, GENERELLE STATSTILSKUDD OVERFØRINGER 2,196,000 2,196,000 2,619, ,558,846 SUM DRIFTSINNTEKTER 2,196,000 2,196,000 2,619, ,558,846 ANSVARETS NETTO 2,196,000 2,196,000 2,619, ,558, RENTE UTG/INNTEKT/FORVALT.U VARER/TJENESTER KOM.PROD 95,000 95, , , OVERFØRINGER ,482 SUM DRIFTSUTGIFTER 95,000 95, , , FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 7,570,000 7,570,000 9,072, ,920,918 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 7,570,000 7,570,000 9,072, ,920, SALGSINNTEKTER 150, ,000 52, , REFUSJONER , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSINNTEKTER 150, ,000 79, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 5,037,000 6,037,000 6,973, ,231,190 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 5,037,000 6,037,000 6,973, ,231,190 ANSVARETS NETTO 2,478,000 1,478,000 2,187, , AVDRAG PÅ LÅN/MOT. LÅNEAVDR VARER/TJENESTER KOM.PROD SUM DRIFTSUTGIFTER FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 7,530,000 6,530,000 6,544, ,896,529 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 7,530,000 6,530,000 6,544, ,896,529 ANSVARETS NETTO 7,530,000 6,530,000 6,544, ,896, AVSETNINGER-TAP/TILLEGGSBEV LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 4,000,000 1,197, OVERFØRINGER 300, , ,000 SUM DRIFTSUTGIFTER 4,300,000 1,397, , SALGSINNTEKTER , REFUSJONER 3,700,000 3,535, Sist endret 26/2-09 Side 80/95 Side 88

89 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSINNTEKTER 3,700,000 3,535,000 21, TAP/NEDSKRIVNING ANSVARETS NETTO 600,000 2,138,000 21, , OVERFØRINGER 0 100, , ,288 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 100, , ,288 ANSVARETS NETTO 0 100, , , INTERNE FINANSIERINGSTRANSA FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA ,844,364 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER ,844, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 0 4,763, ,599,568 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 0 4,763, ,599,568 ANSVARETS NETTO 0 0 4,763, , MVA-KOMPENSASJON-INVESTER.R FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 0 0 1,979, SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 0 0 1,979, REFUSJONER 5,000,000 5,000,000 6,979, ,556,228 SUM DRIFTSINNTEKTER 5,000,000 5,000,000 6,979, ,556,228 ANSVARETS NETTO 5,000,000 5,000,000 5,000, ,556, OVERFØRING TIL KAPITALREGNS FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 0 0 1, ,900 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 0 0 1, ,900 ANSVARETS NETTO 0 0 1, , ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESU FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 527, ,761, SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 527, ,761, ANSVARETS NETTO 527, ,761, Sist endret 26/2-09 Side 81/95 Side 89

90 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap Kapitalregnskap hovedpostnivå OVERF. KIRKELIG FELLESRÅD OVERFØRINGER , ,000 SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,000 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , IT LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 1,900,000 2,105, ,785, OVERFØRINGER 0 475, , ,033 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 2,375,000 2,775, ,366, SALGSINNTEKTER , REFUSJONER ,614 SUM DRIFTSINNTEKTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 2,375,000 2,565, ,443,513 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 2,375,000 2,565, ,443, IT-SAMARBEID TANA/NESSEBY VARER/TJENESTER KOM.PROD , , TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO , OVERFØRINGER , ,153 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER ,237 SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ANSVARETS NETTO A.TANA OPPV.SENTER, BALLBIN LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 0 8, , VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER , ,376 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER ,889 SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,874 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , LYS NÆRMILJØANLEGG VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER 0 0 2, ,263 SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,317 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ,317 Sist endret 26/2-09 Side 82/95 Side 90

91 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SKATEBOARD BANE ANSVARETS NETTO VARER/TJENESTER KOM.PROD , OVERFØRINGER , SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,300 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , , IDRETT OG FRILUFTSLIV VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 150,000 14, OVERFØRINGER 0 37,500 3, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 187,500 18, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 187,500 18, SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 187,500 18, AUSTERTANA BARNEHAGEBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 0 8, VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 50,000 16, , OVERFØRINGER 0 12,500 4, ,124 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 62,500 29, , REFUSJONER ,986 SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 62,500 29, ,452 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 62,500 29, , HELSE- OG SOSIALBYGG VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER , ,215 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER ,073 SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , NAV KONTOR VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 1,750,000 1,101, OVERFØRINGER 0 283, , SUM DRIFTSUTGIFTER 0 2,033,000 1,376, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 2,033,000 1,376, SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 2,033,000 1,376, TANA MILJØBYGG VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 0 8, , OVERFØRINGER 0 0 2, ,179 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER ,894 Sist endret 26/2-09 Side 83/95 Side 91

92 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , FLERBRUKSHALL - NYBYGG LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER , VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 15,450,000 14,758, ,656, OVERFØRINGER 0 3,862,500 3,648, ,662,981 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 19,312,500 18,407, ,333, REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 19,312,500 18,357, ,333,364 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 19,312,500 18,357, ,333, ADM BYGG BA LØNN INKL. SOSIALE UTGIFTER 0 0 4, VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 2,000,000 2,387, OVERFØRINGER 0 500, , SUM DRIFTSUTGIFTER 0 2,500,000 2,973, REFUSJONER , SUM DRIFTSINNTEKTER , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 2,500,000 2,500, SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 2,500,000 2,500, ANSVARETS NETTO , KJØRETØYER, HJULGÅENDE VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 65,000 54, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 65,000 54, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 65,000 54, SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 65,000 54, TANABRU LYSLØYPE VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 137, , OVERFØRINGER 0 34,375 34, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 171, , REFUSJONER 0 171, , SUM DRIFTSINNTEKTER 0 171, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS SUM FINANSIERINGSINNTEKTER TANA BRU - SENTRUMSOMRÅDET VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 3,750,000 4,553, , OVERFØRINGER 0 937,500 1,138, ,511 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 4,687,500 5,691, , REFUSJONER 0 1,460,000 1,742, ,988 SUM DRIFTSINNTEKTER 0 1,460,000 1,742, ,988 Sist endret 26/2-09 Side 84/95 Side 92

93 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 3,227,500 3,550, ,468 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 3,227,500 3,550, , VANNFORSYNING ANSVARETS NETTO , VARER/TJENESTER KOM.PROD , ,985 SUM DRIFTSUTGIFTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS ,985 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER ,985 ANSVARETS NETTO , ØSTRE SEIDA VANNVERK VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 600, , OVERFØRINGER 0 150, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 750, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 750, , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 750, , AVLØP TANA BRU VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 300, , OVERFØRINGER 0 75, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 375, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 375, , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 375, , VEI- OG TRAFIKKSIKKERHET VARER/TJENESTER KOM.PROD , , OVERFØRINGER 0 0 6, ,842 SUM DRIFTSUTGIFTER , , REFUSJONER , ,832 SUM DRIFTSINNTEKTER , , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS , ,973 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER , ,973 ANSVARETS NETTO VEI SAMESKOLEN/FLERBRUKSHAL VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 400, , OVERFØRINGER 0 50,000 33, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 450, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 450, , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 450, , VEI VED NORMASKIN VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 250, , OVERFØRINGER 0 50,000 21, SUM DRIFTSUTGIFTER 0 300, , Sist endret 26/2-09 Side 85/95 Side 93

94 Kontonummer Kontotekst Oppr.bud Rev.bud Regnskap Regnskap FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 300, , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 300, , ELVEFORBYGGING TJENESTER SOM ERST. KOM.PRO 0 100, , SUM DRIFTSUTGIFTER 0 100, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 100, , SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 100, , SEIDAGUOLBAN BOLIGFELT VARER/TJENESTER KOM.PROD 0 1,760,000 2,626, , OVERFØRINGER 0 440, , ,529 SUM DRIFTSUTGIFTER 0 2,200,000 3,223, , FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 2,200,000 3,223, ,647 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 2,200,000 3,223, , UTLÅN FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA , ,464,777 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER , ,464, FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 0 1,273, ,464,777 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 0 1,273, ,464,777 ANSVARETS NETTO , BUNDNE KAPITALFOND FINANSUTGIFTER/FINANSTRANSA 0 0 1, ,900 SUM FINANSIERINGSUTGIFTER 0 0 1, ,900 ANSVARETS NETTO 0 0 1, , OVERFØRING TIL KAPITALREGNS FINANSINNTEKTER/FINANSTRANS 0 0 1, ,900 SUM FINANSIERINGSINNTEKTER 0 0 1, ,900 ANSVARETS NETTO 0 0 1, ,900 Sist endret 26/2-09 Side 86/95 Side 94

95 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap Balanseregnskap EIENDELER ANLEGGSMIDLER SKAIDIVEIEN 1, G/B 1395, BYGD 314, , SKAIDIVEIEN 2, G/B 13/86, BYGD 277, , SKAIDIVEIEN 3, G/B 13/85, BYGD 267, , SKAIDIVEIEN 8, G/B 13/87, BYGD 397, , SKAIDIVEIEN 9, G/B 13/168, BYG 294, , SKAIDIVEIEN 11,G/B 13/40, BYGD 203, , SKAIDIVEIEN 12,G/B 13/73, BYGD 305, , FOSSEVEIEN 4, G/B 13/30, BYGD 229, , FOSSEVEIEN 11, G/B 13/35, BYGD 217, , FOSSEVEIEN 12, G/B 13/36, BYGD 249, , FOSSEVEIEN 17, G/B 13/63, BYGD 202, , FOSSEVEIEN 21/22, G/B 13/ , , FOSSEVEIEN 24, G/B 13/66, BYGD 275, , FOSSEVEIEN 25, G/B 13/90, BYGD 453, , FOSSEVEIEN 26, G/B 13/91, BYGD 312, , LISMAVEIEN 22, G/B 13/120, BYG 250, , LISMAVEIEN 25, G/B 13/93, BYGD 634, , LISMAVEIEN 33, G/B 13/105, BYG 246, , LISMAVEIEN 34, G/B 13/106, BYG 246, , OMSORGSBOLIGER, G/B 13/28, SKA 376, , SKIPAGURRAVN.7, G/B 37/150, BY 158, , BOFTSA LÆRERBOLIG, G/B 17/128, 124, , SEIDAVEIEN 5, G/B 36/113, BYGD 297, , AUSTERTANA GRØNN LÆRERB., G/B 57, , SIRMA BLÅ BOLIG, G/B 7/38, BYG 411, , HOLMFJELL: BJERKESLETT, G/B 15 59, , LYNGVEIEN 14/15, G/B 13/ , , KVARTSEIEN 7, G/B 27112, BYGD 337, , KVARTSVEIEN 12, G/B 27/11, BYG 337, , POLMAK BETJ.BOLIG BEKKETUN, G/ 295, , PERSENVEIEN 6, G/B 36/70, BYG 149, , SIRMA ELDREBOLIG, G/B 7/1-31 B 146, , SKIPAGURRAVN. 23, G/B 37/157, 288, , LISMAVEIEN 16, G/B 13/127, BYG 178, , FORSIKRING 9,630, ,886, SKIPAGURRA BOLIGFELT 79, , TOMTEGRUNN I POLMAKT/VEIER 128, , BOLIGFELT I AUSTERTANA 767, , TOMTEGRUNN - LÆREJORD TOMTEGRUNN TANA BRU , BOLIGFELT I RUSTEFJELBMA 345, , BOLIGFELT I SEIDA 63, , BOLIGFELT I POLMAK 367, , NJUORGANVARAS BOLIGFELT 32, , BOLIGFELT B , , MASKEVARREVEGEN , , INDUSTRIOMRÅDET NORD FOR FFR 1 744, , INDUSTRIVEG GRENVEGEN , , POSTHUSVEIEN , , GRUNNERVERV NORD FOR FFR , , SEIDAJOK BOLIGFELT ,443, ,538, SEIDAJOK BOLIGFELT , , OPPARBEID SENTRUMSOMRÅDET 26,774, ,630, SEIDAGUOLBAN BOLIGFELT 3,499, , STRØMFORS SPREDT BEGYGGELSE 125, , VEIGRUNN TORHOP BÅTHAVN 80, , MASJOKVEIEN 1,449, ,495, VEI SØNDRE LUFTJOK 769, , VEI SAMESKOLEN/FLERBRUKSHALL 1,025, , HOLMESUNDVEIEN 1,360, ,360, BRU OVER DARJOHKA 13, , ØVRIGE VEIER 208, , JORDBRUKSVEI SIRMA 70, , VEI VED NORMASKIN 191, GATELYS SEIDA/POLMAK , GATELYS ØSTRE SEIDA 13, , Sist endret 26/2-09 Side 87/95 Side 95

96 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap GATELYS AUSTERTANA 163, , VEI/TRAFIKKSIKKERHET 1,575, ,545, GATELYS TANABRU 315, , OPPRUSTNING FOTBALLBANE 211, , SKATEBOARD BANE, UNGDOMMENS HU 297, , AUSTERTANA BALLBINGE 827, , LYS NÆRMILJØANLEGG 140, , LYSLØYPE TANABRU 172, TOMTEGRUNN/BOLIGFELT/VEIER 46,361, ,361, VANNFORSYNING GRUNNINVEST. 423, , SKIPAGURRA VANNVERK 2,702, ,786, VESTRE SKIPAGURRA VANNVERK 32, , ALLEKNJARG VANNVERK 616, , POLMAK VANNVERK 786, , POLMAK SKOLES VANNVERK 160, , AUSTERTANA VANNVERK 962, , HORMA VANNVERK 31, , TANABRU VANNVERK 570, , LISMAJAVRRE VANNVERK 900, , LISMAJAVRRE VANNVERK - TANA BR 2,195, ,264, LANGNES VANNVERK 280, , SMALFJORD VANNVERK, OVERTATT 1 414, , TORHOP VANNVERK , , BÅTENG VANNVERK 458, , ØSTRE SEIDA VANNVERK, OVERTATT 4,003, ,995, VESTRE SEIDA VANNVERK 134, , VANNVERK M/LEDNINGSNETT 133, , VANNVERK M/LEDNINGSNETT 15,272, ,468, KLOAKK SKIPAGURRA 245, , KLOAKKRENSEANL. RUSTEFJELBMA KLOAKKRENSEANL. ØSTRE SEIDA KLOAKKRENSEANL. POLMAK KLOAKK BOFTSA 94, , RENSEANLEGG VED TANABRU 575, , HELSESENTER TANABRU KLOAKKANL. SIRMA LÆRERBOLIGER 6, , LEDNINGSNETT TANABRU 1,729, ,471, KLOAKKER - INNTEKSTIV. EIEND. 2,651, ,418, ANDRE FASTE EIENDOMMER 66, , BOFTSA SKOLE, G/B 17/104, OM-/ 9,972, ,246, SEIDA SKOLE/INTERNAT,G/B 36/51 28,665, ,456, SEIDA BARNESKOLE,G/B 36/74, ,554, POLMAK LÆRERB, BRUKES SOM SLØY 95, , POLMAK SKOLE, G/B 11/32, 1959; 1,393, ,432, POLMAK SKOLE ADM.BYGG, G/B 11/ 338, , VESTERTANA INTERNAT 286, , AUSTERTANA ELDRESENTER, G/B 27 5,760, ,885, AUSTERTANA SKOLE, G/B 27/32, O 5,343, ,490, POLMAK ALDERS OG SYKEHJEM G/B 7,064, ,217, FELLESKONTOR HELSE- OG SOSIAL 17,523, ,826, ANDRE FASTE EIENDOMMER 1,842, ,882, NAV KONTOR 1,353, FRILUFTSAVD. POLMAK ( ) 1,052, ,075, KOMP.SENTER ELVESAMISK KULTUR 210, , AKSJON VANNMILJØ - UTEPLASSER 1,046, ,075, ALPINBAKKE TANA BRU 502, , BRANNGARASJE I AUSTERTANA 100, , SIRMA SKOLE U/GRENDEHUS, G/B 7 1,829, ,880, TANA RÅDHUS, G/B 13/45/2, BYGD 5,608, ,729, ADM.BYGG BA 2,973, FLERBRUKSHALL 37,148, ,124, AUSTERTANA BARNEHAGE, G/B 27/9 1,034, ,033, TANABRU BARNEHAGE, G/B 13/241, 3,643, ,743, SEIDA BARNEHAGE, G/B 36/51, , , UNGDOMMENS HUS, FOSSEVN. 16, G 503, , MILJØBYGGET, G/B45+177, BYGD 1 13,484, ,757, BRANNSTASJON TANA BRU, G/B 13/ 1,754, ,792, TANA MUSEUM 49, , SAMESKOLEN NYBYGG ,134, ,615, ELVESAMISK KULTURSENTER 421, , BYGG SIVILFORSVARET 882, , RIDEHALL.00 1,500, FLERBRUKSSENTER 2,011, ,052, ANDRE FASTE EIENDOMMER 176,460, ,133, GANG- OG SYKKELVEI TANABRU 332, , "FOTEFAR MOT NORD"(NATURSTI, P 55, , ELVEFOREBYGGING 200, , Sist endret 26/2-09 Side 88/95 Side 96

97 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap KUNSTGRESSBANE 53, , KOMMUNEFORETAK 641, , FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG 251,017, ,830, FASTE EIENDOMMER OG ANLEGG 251,017, ,830, ZV 5804, TIAB TILHENGER (BRANN 3, , ZR 7297, PE-TRA TILHENGER (SKO ZT 23444, SCANIA LASTEBIL, ZN 1010, MAGIRUS DEUTZ BRANNBI ZP 26367, NISSAN KING CAB KOMB DH 7669, MERCEDES-BENZ BRANNBI ZP 9954, AL CARRY BILTILHENGER FR 8218, BRANNTILHENGER, ZP 11501, VOLKSWAGEN (FEIE)VAR ZP 8834, TREDAL BILTILHENGER, ZR 7182, AKTIV BILTILHENGER, AK 7586, MJÅRUD BILTILHENGER, ZP 8812, TREDAL BILTILHENGER, YE 38719, SCANIA TANKBIL 82-MO 86, , FR 1291 LYNX GLS 91 MOD. SCOOT LASTEBIL INNKJ , , INVENTAR TANA RÅDHUSET 12, , INVENTAR UNDERVISNINGSSEKTOREN 133, , INVENTAR MILJØBYGGET 8, , INVENTAR TANABRU BARNEHAGE MERCEDES SPRINTER 54, KOMMUNEFORVALTNING 524, , EDB UTSTYR 5,261, ,412, EDB-MASKINER SKOLENE èRS REFORMR 17, , IT SAMARBEID TANA/NESSEBY 1,261, ,090, BREDBANDSUTBYGGING 2,148, ,387, KONTORMASKINER UNDERVISNINGSSE 5, , KOPIMASKIN SERVICEACD. 22, , KOPIMASKIN KULTURADM. 4, , IT - SIKKERHETSINVESTERING 3,260, ,954, FELLES MASKINPARK 9, , SENTRALBORD RÅDHUSET , , INVENTAR HELSE/SOSIALBYGG 78, , INVENTAR SAMESKOLEN 252, , HJERTESTARTER - LEGESTASJON 27, , KOMMUNIKASJONSSENTRAL LEGESTAS 10, , BRANNVARSLER INNKJØPT , , SIKKERHETSUTST. AKUTTFORU 25, , STEAMKJELE 93, , HUSHOLDNINGER 12,593, ,675, UTSTYR, MASKINER, TRANSPORT 13,118, ,341, STATEN INKL. TRYGDEFORVALTN..00 5, STATEN INKL. TRYGDEFORVALTN , STATEN INKL. TRYGDEFORVALTN..00 3, STATEN INKL. TRYGDEFORVALTN , UTSTYR, MASKINER, TRANSPORT.00 61, UTSTYR, MASKINER OG TRANSPORTM 13,118, ,279, SYSTEMGENERERT KONTO 202, , UTLÅN FORVALTNINGSLÅN (ADM. LI 3,771, ,250, HUSHOLDNINGER 3,973, ,418, UTLÅN 3,973, ,418, UTLÅN TIL: 3,973, ,418, ØST-FINNM. KOMM.REV.DISTR.AKSJ 54, , BIBLIOTEKSENTRALEN AL GJEDDEVANN VANNVERK 78, , ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP AN 2,345, ,345, SELVSTENDIGE KOMMUNEFORETAK 2,478, ,478, TANA KOMM. EIENDOMSSELSKAP 600, , SAMISK NÆRINGS- OG UTREDNINGSS 50, , VARANGER KRAFT 400, , TANA ARBEIDSSERVICE AS 100, , INDRE-FINNMARK UTVIKL.SELSKAP 100, , SAGAT SAMSIK AVIS AS, AKSJER DIVERSE ANDELSBEVIS 45, , SKIIPPAGURRAFESTIVALEN 300, , RIDEHALL AS 1,500, ,500, Sist endret 26/2-09 Side 89/95 Side 97

98 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap PRIV.SELSKAPER MED BEGR.ANSVAR 3,095, ,095, AKSJER OG ANDELER UTSTEDT AV: 5,573, ,573, AKSJER OG ANDELER UTSTEDT AV: 5,573, ,573, PENSJONSMIDLER, VITAL 134,695, ,635, PENSJONSMIDLER, KLP 42,844, ,854, PENSJONSMIDLER, SPK 52,189, ,375, LIVSFORSIKRING M.V. 229,728, ,864, PENSJONSMIDLER 229,728, ,864, PENSJONSMIDLER 229,728, ,864, SUM ANLEGGSMIDLER 503,412, ,966, OMLØPSMIDLER PREMIEAVVIK VITAL 15,873, ,903, PREMIEAVVIK KLP 1,197, ,239, PREMIEAVVIK SPK 337, ,007, FORSIKRING 17,408, ,150, MATERIALBEHOLDNINGER 17,408, ,150, MATERIALBEHOLDNINGER 17,408, ,150, OPPGJØRSKONTO MVA: TILGODE SEKTOR FOR SKATTEINNKREVING AKSJER OG ANDELER AKSJER OG ANDELER MVA KOMP HØY SATS 8, , MVA KOMP MIDDELS SATS MVA KOMP LAV SATS MVA HØY SATS 9, , INTERIMSKONTO SYKEREFUSJON 1,840, ,202, INTERIMSKONTO PERMISJONER 148, , HJELPEKONTO FRAVÆR 14, , NAV ARBEID REF.KRAV 193, STATEN REF. VEDR. SKOLER/BARNE 287, STATEN DIV. REFUSJONER 5,203, , STATEN INKL. TRYGDEFORVALTN. 7,676, ,527, MÅNEDSOPPGJØR SKATT OG AVGIFT 1,129, ,455, MVA KOMPENSASJONSKRAV 1,860, ,990, SEKTOR FOR SKATTEINNKREVING 2,989, ,445, LINDORFF AS, INNB.FORV.LÅN 4, , PRIV. KRED.FORETAK/FINANS.SELS 4, , NESSEBY KOMMUNE 802, , REF. KIRKELIG FELLESRÅD 300, , INTERNE REFUSJONER 9, REF. DIV. KOMMUNER 1,156, FYLKESKOMMUNEN: REF.KRAV 35, , KOMMUNEFORVALTNING 2,303, , REF BRØYTING ISVEGER 170, STATSFORETAK 170, TANA KOMMUNALE EIENDOM 813, PRIV.SELSKAPER MED BEGR.ANSVAR 813, SYSTEMGENERERT KONTO.00 22, FORDRING I.H.T. KOMFAKT 3,720, ,913, FØRING AV TAP/KOM.FAKT 660, , BET.AVTALER KOMM.FAKT. KOMM.AN PRIVATPERSON 37, , LØNNSTREKK L.D. 26, , GIELLAVEALGU MANAIDGARDI 420, DIVERSE REFUSJONER 1,501, , FORFALT PÅ FORVALTNINGSLÅN 157, , HUSHOLDNINGER 5,203, ,011, FORSKUDD LØNN 85, , INTERIMSKONTO FORDRINGER 5,347, ,366, INTERIMSKONTI 5,433, ,423, KORTSIKTIGE FORDRINGER OVERFOR 24,585, ,768, KORTSIKTIGE FORDRINGER 24,585, ,768, KASSE, ØKONOMIAVD. 7, , KASSE, HELSESTASJON.00 3, KASSE, BIBLIOTEK Sist endret 26/2-09 Side 90/95 Side 98

99 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap KASSE, MUSEUM 1, , KASSE, POLMAK SYKEHJEM , KASSE, AUSTERTANA ELDRESENTER KASSE, LEGESENTER 15, , KASSE, SYKEAVDELINGA HELSESENT , KASSE, SERVICEAVD/HJELPEKASSE KASSE, SAMESKUVLA KASSE KASSE SKIIPPAGURRAFESTIVALEN.00 9, KASSE 26, , OCR 372, ,720, AKSJON TERSKIJ 10, , TIDL.FORLIKSRÅDE 5, , DNB 200, , DNB NORDEA BEDRIFTSK FOLIO 10,530, ,142, LEGESENTER 30, , MAN UTB 303, , KRAFTFOND 511, , PRIV.AVLØP 290, , DEP.HUSLEIE 204, , NÆRINGS- OMST.FO 1,448, ,547, FISKERIFOND 7, , ARB.KIRKEFOND 1, , TIDL.TANA UTVIKL 9, FORRETNINGS- OG SPAREBANKER 13,865, ,663, KLP RENTEFOND 96, , PRIV. KRED.FORETAK/FINANS.SELS 96, , SKATTETREKKSKONT 5,020, ,402, IKKE DISPONIBLE BANKINNSKUDD 5,020, ,402, KASSE, POSTGIRO, BANKINNSKUDD 19,009, ,171, KASSE POSTGIRO BANKINNSKUDD 19,009, ,171, SUM OMLØPSMIDLER 61,001, ,089, EID SUM EIENDELER 564,414, ,055, AKT SUM EIENDELER AKTIVA 564,414, ,055, EGENKAPITAL TERMER FOR TJENESTEBESKRIVELSE 85, KASSE 85, FOND NORGE ÅR , , TANAREGISTRENE 250, SAMARB. NORDVEST-RUSSLAND 9, , SAMISK LOVSPRÅK 63, , PROSJEKT PROSTITUSJON/KVINNEVO 37, , KLP-EGENSKAPITALTILSKUDD 133, , ARBEIDS- OG MILJØUTVALG 81, , KOMPETANSEMIDLER SKOLE 368, , SAMETINGET, EVAL.REF-97 60, , ELEVKANTINE 24, , SAM.OVER GRENSEN, SIRMA SKOLE 283, , BONUSSKOLE 50, , BIBLIOTEK SIRMA SKOLE 5, , GI ROM FOR LESING, SIRMA SKOLE 23, , SAMISKE VERDIER I SKOLEHVERDAG 12, , STEDSNAVNPROSJEKT, SIRMA SKOLE 34, , GI ROM FOR LESING, DEANU S MES 10, , LÆRENDE NETTVERK SIRMA SKOLE 88, , BIBLIOTEK DEANU SAMESKUVLA 5, , STEDSNAVNPROSJEKT, DEANU S MES 38, , DRIVHUSPROSJEKT SEIDA SKOLE 8, , KULTURELLE SKOLESEKK, DEANU SA 14, , MINORITETSSPRÅKLIGE LÆRERE.00 58, LÆRENDE NETTVERK SEIDA SKOLE 33, , SKJØNNSMIDLER TANA BRU BARNEHA 440, , SKJØNNSMIDLER BOFTSA BARNEHAGE 30, , KRITERIER FOR MÅLOPPNÅELSE I F , REISESTØTTE PROSJEKT MÅLOPPNÅE 5, , FINSKUNDERVISNING 29, , ØVINGSLÆRER 17, , SKJØNNSMIDLER SAMISK,DEANU S M 202, SAMISKE LEKEAPPARATER TANABRU 26, , Sist endret 26/2-09 Side 91/95 Side 99

100 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap MATPENGER AUSTERTANA BARNEHAGE 10, , MATPENGER SIEIDDA MANAIDGARDI 5, , MATPENGER TANABRU BARNEHAGE 17, , DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 90, KOMP.HEVING BARNEHAGESEKTOREN 22, ETTERUTDANN.I LESING , SKJØNNSMIDLER FELLES BARNEHAGE 190, STATSTILSKUDD VOKSENOPPLÆRING 390, "PROSJEKT MØTESTED" 35, , MIDT I NORDEN KOMPETANSEUTVIKLING 1, , UTVIKLINGSPROSJEKT AUSTERTANA 64, , FYS.AKT.OG MÅLT.I SKOLEN. A.TA 15, , STUDENTREFUSJON 59, , BUSH-MEDISIN PÅ VIDDA, PROSJ. 2, , RESSURSS. TANA LEGEST 69, , ARBEIDSMILJØ PLEIE/OMSORG.00 6, UNGDOMMENS PREVENSJONSKONTOR 33, , FOND GODT SAMLIV 12, , ÅPENHET OG NÆRHET 157, , BIOLOGISK MANGFOLD 26, , KULTURLANDSKAP 37, , MIDLER FRA NORSK KULTURRÅD 30, , NÆRINGSUTVIKLING/RÅDGIVNING 32, , KOMPETANSELØFT PLO , , NY FLERBRUKSPL, TANA VASSDR 63, , HANDLINGSPLAN FOR ELDREOMSORGE 126, , KRAFTFOND TIL TILTAK I AUSTERT 378, , OMSTILLINGSFOND 1,399, ,485, FISKERIFOND 7, , VILTFOND 56, SMERTELINDRING 20, , INTERKOMM.BARNEVERN UTREDNING 165, , ATFERDSSENTERET - HJ.TJENESTEN 125, FOREBYG.RUS/PSYK HJ.TJENESTEN 55, KOMPETANSELØFT PLO , TUNGE BRUKERE ,787, UTVIK.PROG. FOR OPPVEKSTMILJØ , KVINNESATSING I TANA 195, , PROJEKT DEANU GAMA 88, , JODDU 71, , ETABLERERBANKEN: OMSTILL.FOND 4, , LANDBRUKSVIKAR 42, , OPPHJELP AV FISK 206, , FOND SNOWBOARDANLEGG 19, , AKT.STØTTE KULTURSKOLEN 7, , KONS. AV MUSEUMSIIDDA 28, , REG.PROSJEKT MUSEUM 180, , KULTURMINNEDAGEN 30, FYSAK 165, , BOLIGTILSK. TILPASNING(>60èR/F 187, , BOLIGTILSKUDD TIL ETABLERING 327, , TAP PÅ ETABLERINGSLÅN GITT , , PRIVATE AVLØPSANLEGG 293, , SELVKOSTFOND VANNDISTRIBUSJON 401, , SELVKOSTFOND AVLØP 1,426, , SELVKOSTFOND RENOVASJON 215, , INTEREG 48, , LÅNEAVDRAGSFOND 738, , INTERIMSKONTI 11,669, ,143, BUNDNE DRIFTSFOND 11,754, ,143, BUNDNE DRIFTSFOND 11,754, ,143, FOND ARBEIDSKIRKE TANA BRU 1, , KOMMUNEFORVALTING 1, , VEG E6 - HOLMESUND , ELVEFORBYGGING BIRKESTRAND 100, , VEDLIKEHOLD KOMM.VEIER 200, , SENTRUMSFORSKJØNNING , FORVALTN.LÅN EKSTRAORDINÆRT IN 246, , FORVALTNINGSLÅN, ORDINÆR 756, , VEI OG TRAFIKKSIKKERHET 2, , INV.FOND AVLØPSANLEGG SELVKOST 1,316, ,316, SKIPPAGURRA VANNVERK 246, , KOMM.FORVALTN. AUSTERTANA B.HA 24, , INTERIMSKONTI 2,400, ,336, BUNDNE INVESTERINGSFOND 2,401, ,899, Sist endret 26/2-09 Side 92/95 Side 100

101 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap BUNDNE KAPITALFOND 2,401, ,899, DISPOSISJONSFOND 2,449, ,349, PRIMÆRNÆRINGSFOND 436, , PREMIEAVVIK, PENSJONER 3,709, ,709, PENSJONSFOND 555, , INTERIMSKONTI 6,278, ,200, DISPOSISJONSFOND 6,278, ,200, ENDRING REGNSKAPSPR. DRIFT 2,719, STATEN INKL. TRYGDEFORVALTN. 2,719, DISPOSISJONSFOND 2,719, DISPOSISJONSFOND 8,997, ,200, REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD 4,761, KOMMUNEFORVALTNING 4,761, REGNSK.MESSIG MERFORBR.INV.REG 940, PRIV.SELSKAPER MED BEGR.ANSVAR 940, LIKVIDITETSRESERVE AVSATT I DR 245, , LIKVIDITETSRESERVE I KAPITAL 1,671, ,671, LIKVIDITETSRESERVE 1,916, ,916, KAPITALKONTO 95,821, ,148, SOSIALE LÅN - UTBETALINGER 79, , AVDRAG PÅ EKSTERNE LÅN 6,708, ,090, BRUK AV LÅNEMIDLER 30,812, ,856, MOTTATT AVDRAG PÅ UTLÅN 381, , AVSKRIVING PÅ UTLÅN 111, ENDRING PENSJONSFORPLIKTELSER 10,970, ,516, ENDRING PENSJONSMIDLER 11,864, ,662, SOSIALE LÅN - INNBETALINGER 31, , SALG AV FAST EIENDOM 72, ,153, AVSKRIVING FAST EIENDOM 5,370, ,675, NEDSKRIVING FAST EIENDOM 3,054, , AVSKR.MASKINER/UTSTYR/TR.MIDLE 3,408, ,524, AKTIVERING AV FAST EIENDOM 36,874, ,092, OPPSKRIVING AV FAST EIENDOM OG 58, , KJØP AV AKSJER OG ANDELER.00 1,800, KJØP AV FAST EIENDOM.00 2,052, UTLÅN FORVALTNINGSLÅN , UTLANDET 97,193, ,821, SUM BOKFØRT EGENKAPITAL 122,250, ,147, KAP SUM BOKFØRT KAPITAL 122,250, ,147, GJELD LANGSIKTIG GJELD PENSJ.FORPLIKTELSER VITAL 136,603, ,326, PENSJ.FORPLIKTELSER KLP 45,966, ,193, PENSJ.FORPLIKTELSER SPK 61,841, ,920, FORSIKRING 244,411, ,441, PENSJONSFORPLIKTELSER 244,411, ,441, PENSJONSFORPLIKTELSE 244,411, ,441, DNB, KTO.NR ,625, DNB, KTO.NR ,884, POSTGIRO OG POSTSPAREBANK.00 5,509, HUSBANK , , HUSBANK , , HUSBANK , , HUSBANK , ,000, HUSBANK ,000, ,000, HUSBANK ,000, KOMM.BANK NR ,614, ,383, KOMM.BANK NR ,151, ,151, KOMM.BANK NR ,781, ,973, STATSBANKER 30,961, ,086, Sist endret 26/2-09 Side 93/95 Side 101

102 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap KOMM.KREDITT NR ,299, ,846, KOMM.BANK NR ,728, ,096, KOMM.BANK NR ,379, ,801, KOMM.BANK NR ,550, ,550, KOMM.KREDITT NR ,008, ,724, KOMM.KREDITT NR ,105, ,661, K.B ,835, ,973, K.B ,955, KLP, ,253, FORRETNINGS- OG SPAREBANKER 107,114, ,652, KLP, ,267, ,569, KLP, ,998, ,460, LIVSFORSIKRING M.V. 28,266, ,029, ANDRE LÅN FRA: 166,341, ,277, ANDRE LÅN FRA: 166,341, ,277, SUM LANGSIKTIG GJELD 410,753, ,719, KORTSIKTIG GJELD OPPGJ.K. MVA: SKYLDIG 684, , SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT GR.LAG.SONE 1 UNDER 62 ÅR, ARB 1,148, ,148, GR.LAG.SONE 2 UNDER 62 ÅR, ARB 30, , GR.LAG SONE 4 UNDER 62 ÅR, AR 256, , GR.LAG SONE 5 UNDER 62 ÅR, ARB 116,214, ,214, AVGIFTFRI LØNN 2,116, ,116, MOTPOST AVG.PL./AVG.FRI LØNN 125,425, ,425, GR.LAG.SONE 1 OVER 62 ÅR, ARB GR.LAG SONE 5 OVER 62 ÅR, ARB. 5,657, ,657, ARB.GIV.AVG. PÅL. FERIEPENGER 2, , ARB.GIV.AVG.PÅL.FERIEP , , SEKTOR FOR SKATTEINNKREVING 706, , PÅLØPTE RENTEUTGIFTER PÅ LÅN 2,635, ,663, FORRETNINGS- OG SPAREBANKER 2,635, ,663, PREMIEAVVIK KLP 1,270, , ARB.GIVERS ANDEL KLP ARB.GIVERS ANDEL STP 32, , % ANDEL VÅR BANK/FORSIKRING 2, FORSIKRING 21, , VITAL,ARB.G.ANDEL PENSJON.00 4,763, MIDL.PENSJONSTREKK SPK , LIVSFORSIKRING M.V. 1,213, ,960, OU - MIDLER 42, , TANA KOM.FORENING, PG PC-TREKK ANS.05. AVT , , PC-TREKK ANS.05,AVT , PC - TREKK ANSATTE 25, , PC TREKK FRA , , HJEMMEPC , NEGATIV LØNN 25, , STATENS INNKREV.SENT., MO I RA FORSKUDDSTREKK 4,965, ,691, PÅLEGGSTREKK IFLG EDB 52, , INNBET. TIL KOMFAKT: KASSE, BA 365, , SKATTER GJENNOMG. KTO , SKYLDIG KIRKELIG FELLESRÅD 21, KORTAUTOMAT LEGESTSJON 26, , KOMFAKT TANA KOMM. EIENDOM 18, , KOMMUNEFORVALTNING 4,745, ,771, SEIDA SKOLE , OPPHEIM AS , HELSE FINNMARK A-KONTO 520, , TANA SYKEHJEM,TILBYGG/OMBYGG.00 65, LØNNSTREKK TIL ETABLERERBANKEN 6, , NESSEBY KOMMUNE REF.KRAV , DEPOSITUM HUSLEIE, , , LEVERANDØRGJELD 8,824, ,101, MANUELT BETALT - AP 399, , REMITTERT LEV.GJELD-AP 1,287, , PÅLØPTE FERIEPENGER ,399, PÅLØPTE FERIEPENGER ,496, HUSHOLDNINGER 23,939, ,880, AVGIFT FINSKE ARB.TAKERE EGENA 3, , UTLANDET 3, , INTERIMSKONTO GJELD 1,022, , INTERIMSKONTI 1,022, , Sist endret 26/2-09 Side 94/95 Side 102

103 Kontonummer Kontotekst Regnskap Regnskap ANNEN KORTSIKTIG GJELD OVERFOR 31,839, ,618, KOMMUNEFORVALTNING 8, , KOMMUNEFORVALTNING 8, , ANNEN KORTSIKTIG GJELD OVERFOR 8, , PREMIEAVVIK SPK 286, , PREMIEAVVIK KLP 707, , LIVSFORSIKRING M.V. 420, , ANNEN KORTSIKTIG GJELD OVERFOR 420, , ANNEN KORTSIKTIG GJELD 31,409, ,188, SUM KORTSIKTIG GJELD 31,409, ,188, GJE SUM GJELD 442,163, ,907, PAS SUM GJELD OG EGENKAPITAL 564,414, ,055, EGENKAPITAL MEMORIAKONTI AVLØP SKIPAGURRA 115, , ARB. MILJØTILTAK AUSTERTANA BA 25, , : ELVEFOREBYGGING HOLMESUN 143, , ORGEL TANA KIRKE 25, , TORHOP VANNVERK 120, , ALLEKNJARG VANNVERK 56, , SKIPAGURRA VANNVERK 521, , ØSTRE SEIDA VANNVERK 624, TANABRU RENSEANLEGG 79, ETABLERINGS/STARTLÅN 4,500, ,500, AUSTERTANA BARNEHAGEBYGG 32, SIEDDA MANAIDGARDIVISTI 100, , VESTERTANA INTERNAT 14, , UNGDOMMENS HUS 38, , FLERBRUKSHALL 392, SEIDAGUOLBAN BOLIGFELT.00 2,152, VEI SAMESKOLEN 65, VEI VED NORMASKIN 108, BILER 10, VANNLEDNING GRESSBANE 172, LÅN OPPTATT, IKKE DISPONERT 2,373, KASSE 4,771, ,811, KOMP. GR.LAG HØY SATS 32, , KOMP. GR.LAG MIDDELS SATS.00 1, KOMP. GR.LAG LAV SATS.00 3, KOMP. GR.LAG HØY SATS INVESTER , GR.L. IKKE KOMP. HØY SATS 141, , GR.L. IKKE KOMP. MIDDELS SATS 1, MVA GRUNNLAG HØY SATS 3,203, KASSE 3,379, , ANDRE MEMORIAKONTI 3,379, , ANDRE MEMORIAKONTI 3,379, , KOMP. GR.LAG HØY SATS 32, , KOMP. GR.LAG MIDDELS SATS.00 1, KOMP. GR.LAG LAV SATS.00 3, KOMP. GR.LAG HØY SATS INVESTER , GR.L. IKKE KOMP. HØY SATS 141, , GR.L. IKKE KOMP. MIDDELS SATS 1, MVA GRUNNLAG HØY SATS 3,203, UBRUKTE LÅNEMIDLER ,222, ,262, VEDTATT BRUK AV DISP.FOND, IKK 30, , KAPITAL,IKKE MEDGÅTT, AVSATT T 143, , VEDTATT BRUK AV UB.KAP.FOND, E 375, , INTERIMSKONTI 1,392, ,147, MOTKONTO FOR MEMORIAKONTI 1,392, ,147, MOTKONTO FOR MEMORIAKONTI 1,392, ,147, Sist endret 26/2-09 Side 95/95 Side 103

104 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Finnmark kommunerevisjon IKS Brodtkorbsg VARDØ Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2009/387 Frans Eriksen, tlf.: Oversendelse av årsberetning for 2008 Vedlagt følger årsberetningen for regnskapsåret Med hilsen Jørn Aslaksen rådmann Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no Side 104

105 Til kommunestyret i Tana kommune REVISJONSBERTNING FOR TANA KOMMUNE FOR 2008 Vi har revidert årsregnskapet for Tana kommune for regnskapsåret 2008, der driftsregnskapet viser kr ,88 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44. Vi har også revidert de budsjettvedtak og disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet. Videre har vi revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Kommuneloven med tilhørende regnskapsbestemmelser i forskrift om årsregnskap og årsberetning og god kommunal regnskapsskikk i Norge, er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av administrasjonssjefen. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til kommuneloven og forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. Vi har utført revisjonen i samsvar med kommuneloven, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god kommunal revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av kommunens økonomiforvaltning og den interne administrative kontroll. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et uttrykk for kommunens/fylkeskommunens økonomiske stilling 31. desember 2008 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk i Norge de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk i Norge opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter Vardø, den 27.april 2009 ryå^ Øn/k^r Arnt B Aronsen distriktsrevisor Side 105

106 Kontrollutvalgan IS Vår dato: 25. mai 2009 Vår saksbehandler: Mette Rushfeldt tlf Tana kommune v/kommunestyret Rådhuset 9845 TANA Kopi: Ordførerog rådmann SAK 11/09 ÅRSREGNSKAPET 2008 DEANU GIELDA/ TANA KOMMUNE Kontrollutvalget har i møte den 12. mai 2009 fattet følgende enstemmige vedtak i sak 11/09 Årsregnskapet 2008 for Deanu gielda/tana kommune: Kontrollutvalget har i møte den 12. mai 2009 behandlet årsregnskap 2008 for Deanu gielda/tana kommune. Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, årsmeldingen og revisjonsberetningen av 27. april Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter samt rådmannens årsmelding gir et riktig inntrykk av Deanu gielda/tana kommunes aktivitet i Kontrollutvalget har merket seg at Deanu gielda/tana kommunes regnskap for 2008 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,44. Netto driftsresultat er positivt med kr ,78. Investeringsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk på kr ,84. Kontrollutvalget slutter seg til revisors beretning og anbefaler at årsregnskapet 2008 for Deanu gielda/tana kommune godkjennes slik det foreligger. Kontrollutvalget ber Kommunestyret pålegge administrasjonen og utarbeide byggeregnskap for flerbrukshallen som legges fram for kontrollutvalgets før det framlegges kommunestyret. Med hilsen `t-tal Mette Rushfeldt saksbehandler Adresse Kontrollutvalgan IS Fylkeshuset 9815 Vadsø E-postadresse kontrollutvalgaftk.no Side 106 Telefon Organisasjonsnummer Telefaks Bankkonto

107 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE Årsberetning for Side 107

108 Innhold: Forklaringer og økonomiske oversikter Årsregnskap og årsberetning Regnskapet Driftsregnskapet Balansen Likviditet...6 Økonomiske nøkkeltall og oversikter Ansvarsområdenes andel av nettodriftsutgifter Gjeldsutvikling Avvik på virksomhetsområdene...8 Rammeområde 1 Politisk styring og administrasjon...9 Rammeområde 2 Undervisning og barnehage Skoler Barnehager Rammeområde 3 Helsetjenester og Pleie- og omsorgstjenestene Helsetjenester Pleie- og omsorgstjenester Rammeområde 4 - Hjelpetjenester Rammeområde 5 og 6 Utviklingsavdelingen Rammeområde 7 og 8 - Bygg og anleggsavdelingen Bygningsdrift Anleggsdrift Rammeområde 10 Finanser Side 108 2

109 Rådmannens kommentar "Det er lov å glede seg, selv i trange tider" Når jeg tenker tilbake på året som har gått, er det lett å tenke på de mange flotte arangementene som har funnet sted over hele kommunen. I skrivende stund har vi nettopp avviklet vintermarkedet med mange og varierte opplevelser for folk. Vi kan trygt kalle det en folkefest. Vi skal heller ikke glemme de mange andre lag og foreninger som står på året rundt og skaper bolyst. Store idrettsarrangementer, messer, fiskekonkurranser, turer, utstillinger, konserter, markeder og andre opplevelser som bringer oss sammen er svært positive bidrag for stoltheten og omdømmet vårt. Kommunen bidrar både med arrangementer og rammebetingelser for folkefestene. Flerbrukshallen har utvilsomt gitt oss større muligheter for å spre glede enn vi tidligere hadde. At det var et etterlengtet bygg viste åpningsdagen med all tydelighet, nesten alle som kunne krype og gå møtte frem til stor festivitas. Nye aktiviteter er startet opp, kan hende som følge av den nye storstua. Vårt nye menighetshus er også en ny arena som brukes flittig av store og små. I Tana kan vi se frem til mange folkefester i tiden som kommer! Kommunens økonomi er stram, et regnskapsteknisk forhold sammen med reduserte pensjonsutgifter og eiendomsskatt sørget for overskuddet i Vi klarte dessverre ikke å holde oss til de tildelte utgiftsrammene for alle virksomhetene, men samlet sett ble det et overskudd som bør brukes til å nedbetale gjeld. Grunnen til dette er at det er fondsmidler som opprinnelig var ment å brukes til investeringer, men som vi i mellomtiden har tatt opp lån for å finansiere. Kommunen har i mange år investert i viktige tilbud. Sentrumsopprustninga er fullført og flerbrukshallen er tatt i bruk. En gledelig utvikling har vi i barnehagene, vi kan tilby plass til alle som trenger det. I Boftsa har det vært en svært god søkning som muligens har sammenheng med at Tanahus nå blir et mer og mer populært boligområde. Det virker det som om markedet har satt pris på mulighetene for å skaffe seg egen bolig på Tanahus. Sykefraværet går ned, men vi er selvsagt ikke fornøyde med å ha 8 9 % sykefravær. Vi ser imidlertid at det langsiktige arbeidet gir resultater, og vil fortsette å ha fokus på dette også fremover. Godt samarbeid mellom politisk nivå, organisasjonene, NAV og administrasjonen har vært og er viktig. Vi er heller ikke fornøyde med resultatene våre elever har i de nasjonale prøvene. Flere tiltak er iverksatt for å bedre resultatene, men vi må være forberedt på at det blir mer og mer krevende sett i lys av at andelen ufaglærte lærere øker. Fremover ser vi at tilgangen på kvalifiserte lærere kan bli redusert, til tross for at kommunen for øvrig klarer å rekruttere fagfolk etter behovene. Media omtaler kommunen i praksis hver dag, svært ofte i positive ordelag. Dette er naturlig siden vi er en sentral samfunnsaktør, og fordi våre virksomheter er viktige for folk flest. Hver dag står våre ansatte på for å gi innbyggerne gode og forutsigbare tjenester, jeg synes de gjør en meget god jobb og lykkes med å gi gode tilbud. Tusen takk for innsatsen i 2008! Forklaringer og økonomiske oversikter Tana kommune vedtar budsjettet på hovedpostnivå. Kommunen er organisert etter tonivåmodellen, hvor de enkelte virksomhetslederne har budsjett- og regnskapsansvar innenfor sitt område. 1.1 Årsregnskap og årsberetning Etter kommuneloven skal det avlegges et årsregnskap og en årsberetning. Regnskapsforskriften setter nærmere krav til innholdet i årsregnskapet, mens det ikke er gitt spesifikke krav til innhold og redegjørelse i en årsberetning. Det er tradisjon for å presentere de økonomiske resultater på en mer verbal og illustrativ måte i årsberetningen sett i forhold til årsregnskapet. Årsmeldingen er en kombinasjon av regnskapets verbaldel og virksomhetenes tradisjonelle årsmelding. Årsregnskapet (talldelen) oppfyller kravet til regnskapsframlegg, dvs. hovedoversikter, investeringsregnskapet, driftsregnskapet, balanseregnskapet, oversikt over kommunens kapitalkonto, oversikt over likviditetsreserven, oversikt over kommunens garantiforpliktelser, noter mv. I årsberetningen gis det opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av årets virksomhet. Det fokuseres spesielt på driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen. I tillegg redegjøres det for en del nøkkeltall. 1.2 Regnskapet Regnskapsprinsipp Kommunene skal føre et finansielt rettet regnskap. Det vil si at regnskapet viser anskaffelse og anvendelse av midler. Utgifter og utbetalinger er anvendelse av midler, inntekter og innbetalinger er anskaffelse av midler. Kommunen fører også avsetninger til senere år og bruk av slike avsetninger fond. 3 Side 109

110 Regnskapets oppbygning Investeringsregnskap (- budsjett) viser kommunens investeringer med finansiering, formidlingslån, og ekstraordinære transaksjoner mm. Driftsregnskap (- budsjett) viser den ordinære drifta. Herunder intern- og ekstern tjenesteyting, skatter, rammetilskudd og betjening av gjeld. Balanseregnskap viser kommunens eiendeler fordelt på omløpsmidler og anleggsmidler. Balanseregnskapet viser også hvordan eiendelene er finansiert; kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og egenkapital. Regnskapsmessige begrep For øvrig er følgende regnskapsmessige begrep verdt å merke seg: Brutto driftsresultat er lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å betjene lånegjeld betale renter og avdrag og til netto driftsresultat. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å finansiere tiltak i investeringsregnskapet og til å avsette til senere år. Avsetning til fond Hvilke type fond det skal avsettes til avhenger av om det er avsetninger fra driftsregnskapet eller investeringsregnskapet, og om det er bundne (eksternt øremerkede) midler eller ikke. Fra driftsregnskapet kan det settes av til disposisjonsfond eller bundet driftsfond. Disposisjonsfond kan benyttes til drift og til investeringer. Midlene kan omdisponeres av kommunestyret. Midler satt av til bundne driftsfond, kan kun benyttes til formål som de er avsatt til. Fra investeringsregnskapet kan det settes av til Ubundet kapitalfond eller bundne kapitalfond. Midler satt av til ubundne kapitalfond kan benyttes til et hvilket som helst investeringstiltak. Midlene kan omdisponeres til andre investeringstiltak av kommunestyret. Midler satt av til bundne kapitalfond, kan kun benyttes til gitte investeringstiltak. Fondene er en del av egenkapitalen. Regnskapsmessig mindreforbruk eller regnskapsmessig merforbruk er den del av netto driftsresultat som etter budsjetterte og pålagte avsetninger, bruk av avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, fortsatt står ubenyttet eller uinndekket. Populært kalt over- og underskudd. Likviditetsreserven er en del av kommunens egenkapital. Ble tidligere kalt kontantbeholdningen. Likviditetsreserven er kommunens stamlikviditet (likviditet som kan påregnes over tid). Likviditetsreservene skal framgå i balansen som et eget kapittel, og det skal videre skilles mellom likviditetsreserver avsatt/brukt i henholdsvis driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. Avsetning til likviditetsreserve skjer nå ved avsetning til fonds. Arbeidskapital Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Det som er igjen av likvide midler når all kortsiktig gjeld er betalt. Arbeidskapitalen beskriver likviditeten på kort sikt (under ett år). Endringer i arbeidskapitalen fremkommer som anskaffelse minus anvendelse av midler korrigert for endring i ubrukte lånemidler. Denne beregningen er en vesentlig kontroll av kommunenes regnskap og fremgår derfor av en egen note til regnskapet. 1.3 Driftsregnskapet Driftsregnskapet viser et mindreforbruk (overskudd) på i forhold til revidert budsjett. Kr av dette (75 %) skyldes lavere pensjonspremie enn budsjettert. Det var betydelige reduserte utgifter innenfor IT (ca. 1,4 millioner kroner), til administrasjon, informasjon og service (ca ) og skole og barnehagesektoren (ca ). Dette utgjør til sammen ca. 3,1 millioner kroner Det var overforbruk på områder som pleie- og omsorg ca. 1,6 millioner kroner og bygg og anlegg med hhv. 1,5 og 1,6 millioner kroner. For 2008 er det for enkelte virksomheter vesentlige avvik knyttet til lønns- og pensjonsutgifter. Det største absolutte avvikene var innenfor pleie- og omsorg og barnehage og skolesektoren, mens miljø-, næring og kulturområdet hadde en betydelig relativ merforbruk på lønnspostene. Samlet er merforbruket innenfor lønnspostene i underkant av 8 millioner kroner. 4 Side 110

111 1.4 Balansen Eiendeler Omløpsmidler Mest likvide midler Kommunens betalingsmidler (kasse og bank), utgjorde ved årets slutt 19 millioner kroner. Dette er en nedgang på kr 11,1 millioner kroner fra året før. Kortsiktige fordringer Kommunens kortsiktige fordring utgjorde ved utgangen av året kr en økning på ca kr fra året før. Materialbeholdningen utgjorde kr ,-, en økning på kr fra Sum omløpsmidler Omløpsmidlene utgjorde til sammen kr ,-, noe som er økning på fra året før. Anleggsmidler Anleggsmidlene (utlån, aksjer, andeler, maskiner og utstyr samt faste eiendommer) utgjorde ved årets slutt kr ,-. Dette er en økning på kr ,-. Kommunens investeringer er aktivert i sin helhet. Ordinær avskriving er foretatt for kommunens bokførte eiendeler i henhold til gjeldende retningslinjer. Kr ,- er pensjonsmidler som skal gå til å dekke pensjonsforpliktelser i fremtiden. Økningen i avsatte pensjonsmidler er på kr ,-. Samlet utgjør kommunens bokførte eiendeler kr ,- (omløpsmidler + anleggsmidler). Dette er en økning på kr ,- i løpet av Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld Kommunens kortsiktige gjeld ved årsskiftet utgjorde kr ,-. Det er en reduksjon på ,- i løpet av Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld var på kr ,- pr Dette er en økning på kr ,-. Pensjonsforpliktelsene utgjorde kr pensjonsforpliktelser, en økning på fra året før. Lånegjelden er ved utgangen av året kr ,- en økning på kr ,- fra året før. Det aller meste av lånegjelden har flytende renter. For en mindre del av lånegjelden er det inngått fastrente avtaler for. Til tross for gunstige låneopptak, vil kommunens høye lånegjeld være en trussel mot kommunens fremtidige handlefrihet. Kommunens bokførte egenkapital: Kommunens bokførte egenkapital fordeler seg på fire hovedgrupper i balansen, disse er: Fonds Regnskapsmessig mindreforbruk Likviditetsreserver Kapitalkonto Fondene er i regnskapet for 2008 bokført med kr ,-. Det er en økning på ,- fra Disposisjonsfondet er økt med 2,8 mill kr, bundne driftsfond er økt med 4,6 millioner kroner og bundne investeringsfond er redusert med 1,5 millioner kroner Endring Mest likvide omløpsmi Kortsiktige fordringer Materialbeholdning Sum omløpsmidler Pensjonsmidler Andre anleggsmidler Sum eiendeler Bokført eiendeler pr Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen Endring Bundne driftsfond Ubunden kapitalfond Bundne kapitalfond Disposisjonsfond Sum fond Overskudd/ Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital Bokført egenkapital pr Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. 5 Side 111

112 Samlet sett har kommunens egenkapital økt med kr ,- i 2008 til kr , Endring Kortsiktig gjeld Lånegjeld Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Egenkapital Sum gjeld og EK Bokført gjeld og egenkapital pr Alle tall avrundet til nærmeste hele tusen. 1.5 Likviditet Likviditet er evnen til å overholde sine betalingsforpliktelser: Nok penger til å betale regninger. Likviditeten vurderes med flere størrelser. Av disse sier utviklingen av arbeidskapitalen og likviditetsgradene mest om likviditeten på kort sikt mens likviditetsreserven sier mest om den langsiktige likviditeten. Endringer i arbeidskapitalen Utviklingen av kommunens arbeidskapital de siste årene er vist i tabellen nedenfor Arbeidskapital Likviditetsreserve Arbeidskapitalen er blitt styrket med kr ,- i I bevilgningsregnskapet kan dette knyttes til større anskaffelse av midler enn bruk av midler både i drift og investeringsregnskap med til sammen kr ,-. Dette er korrigert for endringer i ubrukte lånemidler med kr ,-. I balansen fremkommer styrkingen som et resultat av økte fordringer på kr ,- økt premieavvik på kr ,- reduserte mest likvide omløpsmidler på og reduserte kortsiktig gjeld på kr ,-. Likviditeten vurderes også i ved hjelp av likviditetsgrader. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være > 2) Likviditetsgrad 2: (mest likvide midler + kundefordringer/kortsiktig gjeld, bør være > 1) Likviditetsgrad 3: (mest likvide midler/kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 1 2,1 1,6 1,8 Likviditetsgrad 2 1,7 1,3 1,4 Likviditetsgrad 3 1,2 0,9 0,6 Samlet sett er likviditeten styrket i løpet av 2008 som følge av større arbeidskapital. Likviditetsgradene viser imidlertid forverret kortsiktig likviditet. Det skyldes først og fremst økningen i kundefordringene. Økonomiske nøkkeltall og oversikter 1.6 Ansvarsområdenes andel av nettodriftsutgifter 4 % 19 % 2 % Fordeling av utgifter på rammeområder 8 % 3 % 31 % 10 % 23 % 1.1 Politisk / adm ledelse 1.2 Undervisning og barnehage 1.3 Helse, pleie og omsorg 1.4 Hjelpetjenester 1.5 Miljø og næring 1.6 Kultur 1.7 Bygningsdrift 1.8 Anleggsdroft Fordeling av driftsutgiftene etter rammeområder. Undervisning og barnehager, helsetjenester og hjelpetjenester utgjorde tilsammen ca.. ¾ av kommunens samlede driftsutgifter i Omlag halvparten av utgiftene var knyttet til ulike helsetjenester/vernetjenester (rammeområde 1.3 og 1.4), mens i underkant av en fjerdedel gikk til barnehager og utdanning. Endring i arbeidskapital Endring Mest likvide omløpsmidler Fordringer Premieavvik Kortsiktig gjeld (reduksjon) Endring Side 112

113 Rammeområde Politisk /adm ledelse 16 % 15 % 10 % 1.2 Undervisning og barnehage 24 % 23 % 23 % 1.3 Helse, pleie og omsorg 28 % 27 % 31 % 1.4 Hjelpetjenester 16 % 17 % 19 % 1.5 Miljø og næring 4 % 3 % 4 % 1.6 Kultur 2 % 2 % 2 % 1.7 Bygningsdrift 8 % 8 % 8 % 1.8 Anleggsdrift 3 % 4 % 3 % Relativ fordeling av utgifter etter rammeområder i prosent av samlede driftsutgifter fra Endringene fra 2007 var størst innenfor helse, pleie og omsorg og hjelpetjenester, mens relativ fordeling til politisk og administrativ ledelse ble tilsvarende mindre. 1.7 Gjeldsutvikling Egenfinansiering av investeringer regner vi ut ved hjelp av formelen kapitalkonto/anleggsmidler. Det viser hvor stor del av investeringene som er finansiert med egne midler. Gjeldsgraden viser andel av gjeld i forhold til egenkapital. Formel: gjeld/egenkapital. Gjeld pr. innbygger regnes ved at total gjeld/innbyggere pr Skatte- og rammetilskuddsdekningsgrad Viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntekter, rammeoverføringer og andre inntekter Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomsskatt Andre inntekter Sum Driftsutgifter = Brutto driftsresultat Brutto resultatgrad 2,8 % -0,2 % 3,9 % Brutto resultatgrad viser hvor stor andel av driftsinntektene som er disponible til å dekke annet enn driftsutgifter, som f.eks. investeringer, renter og avdrag, avsetninger til fond. Kommentar Kommunens inntekter er blitt vesenlig bedre som følge av økt rammetilskudd (+6,4 millioner kroner) og andre inntekter, herunder særlig tilskudd som er heftet med motytelse (øremerket) som hadde en økning på 16,4 millioner kroner. Ellers er det verdt å merke seg at skatteinntektene har stagnert og brukerbetalingene og salgs- og leieinntektene har blitt redusert det siste året Egenfinansiering invest 20,0 % 20,5 % 19,3 % Gjeldsgrad 360 % 371 % 362 % Gjeld pr. innbygger Kommentarer: Lånegjelden i forhold til innbyggertallet har økt de siste tre årene, og ligger nå godt over landsgjennomsnittet. 7 Side 113

114 1.8 Avvik på virksomhetsområdene Virksomhet/rammeområde Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik Merforbruk lønn Inntekter 0 - Overføringer til trossamfunn Overføringer til trossamfunn Politisk styring og adm Politisk virksomhet IT Bibliotek Øvrig Info- og serviceavd Ledelse Økonomisamarbeidet Personalavd., premieavvik Undervisning og barnehage Austertana oppvekstsenter Boftsa oppvekstsenter Seida skole Deanu sámeskuvla Sirma skole Fellestiltak skoler Sieiddá mánáidgárdi Tanabru barnehage Private barnehager Fellestiltak barnehager Helsetjenester Legestasjon Fysioterapi Helsestasjon Pleie og omsorgstjenester PLO, fellestiltak Sone 1 - Austertana Sone 2 - Polmak Sykeavdelingen Tana omsorgssone Hjelpetjenester Fellestiltak Pedagogisk/psykologisk rådg Sosial rådgivning Barnevern Rusvern Psykisk helsevern Overf. til Tana arbeidsservice Miljø- og næringstiltak Ungdomsservicekontor Landbruksformål Øvrige tiltak Kulturtiltak Kulturskolen Øvrige tiltak Side 114

115 7 - Bygningsdrift Eiendomsskatt Drift av skole- og barnehagebygg Drift av helse- og sosialbygg Drift av rådhus og kulturbygg Boligbygg Bortfeste av tomter Øvrig drift, samlepost vedlikehold Anleggsdrift Off. plasser, torg, park, rasteplasser Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon Brann og ulykkesvern Veier og gater Øvrig drift Finanser Skatteinntekter, rammeoverføringer Utlån, samiske midler Renter og avdrag Øvrig finans, momskompensasjon Netto driftsresultat Rammeområde 1 Politisk styring og administrasjon Overføringer kirkedrift Området Overføringer til trossamfunn går i hovedsak til Kirkelig fellesråd. Politisk styring Det største enkeltavviket finnes for kontrollutvalgstjenester og revisjon. Det var budsjettert med , mens forbruket ble Samlet sett gikk området i balanse. Informasjon og serviceavd Det ble etablert felles ledelse med IT, noe som medførte høyere personalkostnader på Sykefraværet har medført økte lønnskostnader. Nytt nettsted Det ble etablert nytt kommunalt nettsted høsten 08. Samtidig ble det tatt i bruk nye tjenestebeskrivelser og tilrettelegging for elektroniske skjemaer. IT Enheten har halve året hatt redusert bemanning, pga etablering av felles ledelse for hele informasjons- og serviceavd. Drift/Tiltak/aktiviteter: Det ble satt i gang driftssamarbeid med Lebesby og Gamvik på sosialløsningen, hvor Tana kommune har driftsansvaret. Det ble på slutten av året etablert infrastruktur mot NAV, i den forbindelsen ble det etablert oppdatert infrastruktur mellom sikker sone og administrativ sone. Lavere bemanning enn budsjettert medførte at noen aktiviteter ikke lot seg gjennomføre, bl.a. kompetanseheving blant IT-personellet. Skolene fikk nye bærbare maskiner til elevene for å møte de behov som ligger i opplæringsplanene. Økonomi Området viser et lavere forbruk enn budsjettert. Dette skyldes tiltak som ikke ble gjennomført og en høyere inntekt enn budsjettert, samt lavere personalkostnader. I tillegg er noen lisenskostnader feilført på investering ikke drift. Språk Som følge av langtidssykemelding og permisjoner var den reelle tilgangen på språkressurser vært 9 Side 115

116 begrensede. Dette førte til at vi kjøpte tjenester fra SEG for å ivareta behovene for oversettelser av dokumenter og artikler til kommunens nettsted. Kapitlet viser overskudd som følge av bl.a. manglende krav om utbetaling av tilskudd, selv etter henvendelse og økt overføringer/refusjoner som følge av etterkrav til Fagforbundet Finnmark for 2007, og refusjoner fra Nav. Sykefravær Prosent Sykefraværsutvikling Studiesenteret Driften av studiesenteret ble omstrukturert tidlig på året, og det ble etablert et ekstra studio på Tana menighetshus og seminarutstyr på biblioteket. Bibliotek Høyere inntekt som følge av intensivert oppfølging av utestående fordringer/gebyrer bl.a. fra 2006/2007. Felles økonomikontor Det ble vedtatt politisk at felles økonomikontor for Tana og Nesseby skulle opphøre i Vedtaket ble gjennomført 1. november 2008 da alle ansatte tilhørende Tana kommune, ble flyttet tilbake til Tana. Da budsjettet ble laget høsten 2007, var det under forutsetning om fortsatt samarbeid og til en lavere pris enn tidligere. Dette har medført en budsjettoverskridelse på kr Administrativ ledelse Samlet mindreforbruk skyldes lønnsrefusjoner. Samtidig var fast lønn noe underbudsjettert. Samlet sett ble mindreforbruket kr Lønnsutgiftene og -refusjonene til leder av Tana kommunale eiendomsselskap ble ført i dette ansvaret i Fra årsskiftet er disse regnskapspostene flyttet til ansvar Personalavdeling Kommunen er IA bedrift, og er med i et landsomfattende prosjekt om sykefravær. Vi har også i 2008 hatt hovedfokus på HMS arbeid og oppdatering og nye rutiner i forhold til dette. Videre har det vært opplæring av ledere og tillitsvalgte i forhold til dette arbeidet, og det har vært gjennomført Sikker Jobb Analyse i over halvparten av virksomhetene. Det har vært gjennomført faste dialogmøter med sykemeldte ansatte, arbeidsgiver og NAV arbeid og trygd noe som har vært veldig positivt Sykefraværsprosenten i 2008 var på 9,5 %. Dette gir en nedgang på 8 % fra året før. Reduksjonen betyr at ansatte i Tana kommune var timer mer på jobb i 2008 enn i 2006, dvs. syv årsverk friskere enn i Dette medførte ca. 3,4 mill kroner i besparelse noe som igjen gir bedre kvalitet til innbyggerne. Siden det er brukt mye ressurser på sykefraværsprosjektet, har naturligvis andre oppgaver blitt nedprioritert, bl.a. et mer målrettet arbeid mot deltidsproblematikken. Kommunen mistet for øvrig sitt treningstilbud midt på sommeren. Dette er et viktig trivsels- og forebyggende tiltak for ansatte i kommunen. På høsten startet arbeidet i forhold til andre interessenter for å fortsette tilbudet. Ellers har det i personalavdelingen vært utført løpende oppgaver som tilsettinger, ulike personalsaker og lønnsarbeid. På høsten ble lønnstekniske oppgaver overført økonomiavdeling. Dette førte til etterslep på saksbehandlingen av de ulike oppgaver på personal. Lønn og personal hører naturlig sammen, slik at den nye organiseringen har ført til utfordringer mht oppgavefordeling og ressursbruk. Avdelingen har for øvrig en andel felles poster som angår hele organisasjonen. Avvik budsjett /regnskap skyldes i hovedsak AFP som ikke var fjernet fra budsjettet, da det belastes en et annet sted, samt personforsikringen som av ulike årsaker ble belastet året før. Vi har for øvrig vært bevisst på å søke om eksterne midler og har bl.a. fått midler fra Nav i forhold til sykefraværsprosjektet. I år var tariffoppgjøret et hovedoppgjør og 1,5 % av lønnsmassen ble satt av til lokale forhandlinger. Dette utgjorde for vår del ca 1,2 mill som skulle fordeles på ansatte som tilhører kap 4. I tillegg til dette ble ført forhandlinger innenfor kap 3 (ledere) og kap 5 (akademikerne ) 10 Side 116

117 Antall ansatte fordelt på aldersgrupper: Aldersgruppe Gj.snittsalder Antall personer , , , , , Totalt 46, Ansatte etter kjønn og aldersgruppe Kvinner Prosent Årsverk i forhold antall ansatte etter aldersgruppe og kjønn Aldersgruppe Årsverk i % antall - kvinner Årsverk i % antall - menn Figurene viser antall ansatte i forhold til antall årsverk etter kjønn og aldersgruppe. Figuren viser at menn i større grad har fulltidsstillinger enn kvinner. Andelen av årsverk/antall kvinner er relativt likt i alle aldersgrupper unntatt under 30 år (ca 70 %). Antall Menn Antall ansatte fordelt på fastlønn Tana kommune har 380 arbeidstakere på fast lønn, fordelt på 286 årsverk. 215 årsverk kvinner og 69 årsverk menn Aldersgruppe Figuren viser antall ansatte etter kjønn og aldersgruppe. Denne figuren viser at kommunen har få ansatte i aldersgruppen år, noe som kan tyde på aktiv bruk av avtalefestet pensjon. Se neste figur Antall Kvinner Antall ansatte Kvinner Likestilling Likestillingsarbeidet er integrert i kommunens generelle arbeidsgiverpolitikk. Likevel er det slik at resultatet er at kvinner er de som i størst grad blir rekruttert til de tradisjonelle kvinneyrker, men også til hele kommunesektoren sett under ett. Gjennomsnittlig årslønn for kommunens ansatte er hvorav (295) kvinner har en gjennomsnittslønn på mens (86) menn har en snitt lønn på Forskjellen i lønn kan trolig knyttes til sektor (omsorgsyrker) og ulik stillingsprosent, jfr. figuren ovenfor år år år år år år Figuren viser antall ansatte kvinner i kommunesektoren i ulike aldersgrupper i forhold til antall kvinner i hele kommunen. Denne figurer viser en økt betydning av kommunens som arbeidsplass for kvinner etter økende alder. 54 % av kommunens kvinner i aldersgruppen år er ansatt i kommunen. Lederlønn - kap 3.4. Gjennomsnittslønn for topplederne (ledergruppa) er hvorav kvinnelige ledere (9) har en gjennomsnittslønn på mens mannlige ledere (9) har en gjennomsnittslønn på I barnehager og pleie omsorg er alle lederne kvinner, i skolen er det 3 kvinner og to menn, mens i de administrative lederstillinger er det 4 menn og en kvinne. 11 Side 117

118 Rammeområde 2 Undervisning og barnehage Regnskapet for kap.1.2 viser et overskudd på Dette skyldes flere forhold. Pensjonsavgiften til Statens pensjonskasse var budsjettert med 13 %, men endte opp med 10,3 %. Dette utgjør ca Videre har det sammenheng med økning av sykepenger i forhold til vikarutgifter og større inntekter på barnehagesektoren og i voksenopplæringen det som var budsjettert. 1.9 Skoler Elevtall Skole/skoleår 2006/ / /09 Austertana skole Boftsa skole Seida skole Deanu sámeskuvla Sirma skole Tana montessoriskole Andelen elever på skolenivå med samisk (i prosent): 2005/ / /09 Austertana skole 34,0 4,1 4,2 Boftsa skole 49,3 40,6 42,4 Seida skole 39,3 38,5 39,0 Deanu sámeskuvla Sirma skole Tana montessoriskole 26, ,2 Prosentandel på kommunenivå med samisk og finsk Språkvalg/skoleår 2005/ / /09 Samisk 1 23,6 22,2 23,4 Samisk 2 16,7 9,5 9,9 Samisk 3 14,1 14,7 14,6 Finsk andrespråk 13,8 15,7 13,3 Elevtallet ved skolene våre har de siste årene vært svært stabilt. Det har heller ikke vært store endringer når det gjelder andelen elever som velger samisk eller finsk. Unntaket her er Austertana skole der andelen som har valgt samisk, har gått drastisk ned de siste årene. I likhet med de fleste kommuner sliter Tana kommune nå med å rekruttere lærere. Etter flere år med nesten full dekning med faglærte, har skolene dette skoleåret nesten 20 prosent ufaglærte. Situasjonen er vanskeligst ved Deanu sámeskuvla og Boftsa skole. Ekstra utfordringer er det å rekruttere samisktalende lærere, og det synes nødvendig å gå inn med ekstraordinære tiltak for å sikre den samiske skolene lærere i årene framover. Dette må også bli et nasjonalt ansvar. Elevene fra Tana har kommet dårlig ut når det gjelder resultater på nasjonale prøver og skriftlig avgangseksamen. For å prøve å bøte på dette er alle skolene våre nå med i etterutdanningsprosjekt i lesing i regi av Universitetet i Tromsø. Det kan også nevnes at skolene i Seida og Austertana er med i et landsomfattende prosjekt i bedre vurdering. Ellers kan nevnes at det fremdeles er store utfordringer i forhold til drifting av skolenes datasystemer, og at dette fører til at man ikke har kunne bruke IKT som et pedagogisk og administrativt hjelpemiddel i den grad man har ønsket. Tana kommune har jobbet aktivt for å få til et LOSA-tilbud for våre videregående elever fra høsten Rundt 15 elever har valgt dette som førstealternativ ved søkning til videregående skole, og dette er noe kommunen er veldig fornøyd med til å være første året Barnehager Barnehagedekning (i prosent) år 89,5 84,0 84,5 72,1 69,2 1-2 år 81,6 60,0 66,7 55,7 37,1 3-5 år 93,6 97,0 96,8 83,3 88,7 Andelen barn med barnehageplass i Tana er nå større enn landsgjennomsnittet, og det har vært en markant økning for de minste barna. Høsten 2008 ble det åpnet en ny avdeling i den private barnehagen, Giellavealgu mánáidgárdi. Samtidig har barnetallet i Sieiddá mánáidgárdi gått drastisk ned, og ved årsskiftet var det bare 7 barn igjen i barnehagen. Etter flere år med lave fødselstall er nå tallene på vei oppover igjen. I 2008 ble det født 30 barn mot 23 året før. Det ser ut til at vi også i 2009 vil få god utnyttelse av plassene, og dette vil føre til fortsatt gode inntekter på barnehagesektoren. Rammeområde 3 Helsetjenester og Pleie- og omsorgstjenestene 1.11 Helsetjenester 2008 var et stabilt år for avdelingen helsetjenester dvs legestasjon, helsestasjon og fysioterapeut. Generelt arbeid: Det har vært gjort en omfattende revisjon av internkontrollsystemer, oppfølging av sykemeldte og 12 Side 118

119 HMS. Alt er skriftliggjort og lagt på internett på Helsesamarbeide.no som er en internettside for samarbeide mellom legesenter i mange ulike kommuner. Det er i tillegg gjort planlegging slik at timebestilling hos lege kan gjøres på SMS og Internett. Dette vil komme i gang ila vinter Samarbeidet om legetjenester med Nesseby kommune fungerer godt. Ventetid for vanlige legetimer hos fastlege har ikke vært over 3 uker, hos legevikar og turnuslege har ventetiden vært kortere. Brukerundersøkelse: Det har blitt gjort en brukerundersøkelse ved legesenteret i Tallmaterialet viser at over 80 % av de som deltok var fornøyd eller meget fornøyd med de tjenester som legesentret leverer. Det kan være noe lang ventetid på resepsjon og laboratorium og det er her igangsatt tiltak for å få ventetiden ned. I tillegg synes 39 % at ventetiden er for lang for time ved tilstander som ikke haster. Økonomi: Regnskapet viser et overskudd på kr med et prosentvis forbruk av budsjettet for legestasjon på 98 %, helsestasjon 99 % og på fysioterapeut på 86 % Pleie- og omsorgstjenester R-2007 B-2008 R-2008 Stab/fellestjenester Sone 1 Austertana Sone 2 Polmak Sone Hjemmetjeneste Sone Rehab-boliger Tana sykeavdeling Stab/fellestjenester Regnskap viser et merforbruk på kr ,- i forhold til revidert budsjett. Det skyldes i hovedsak større kjøp av tjenester enn det som var budsjettert. Underskudd lønn inkl sosiale utgifter ca. kr ,- skyldes økte lønn- og pensjonutgifter,samt overtid (pga overbooking/krevende brukere). Utgifter til korttidssykefavær (utover refusjon) er kr ,-. Tilsvarende overskudd på salgsintekter og refusjoner. Dette sskyldes overbooking og økte salgtjenester utenom institusjon (matombringing). I liggedøgnsstatistikken 2008 for Polmak sykehjem fremkommer et belegg på 99,81 % Sone 3 Tana omsorgsone Regnskapet viser et overforbruk på ca , Hjemmetjeneste avvik kr ; Avviket i virksomheten skyldes stortsett økte driftsutgifter for leie/leasing av tjenestebiler samt lisenser for data/telefon/linjebruk Rehabiliteringstjenste avvik kr ; Dette skyldes feilpostering av lønn, hele avviket skal posteres på Totaltsett er det overskidelse lønn med ca kr som har bakgrunn i økte tjenester for en bruker ute i disktriktet. Tana sykeavdeling Regnskapet viser et merforbruk på ,-. Avviket skyldes merutgifter for kostnader for vaktmester- og kjøkkentjenester. Vaktmester betjener hele kommunal virksomhet ved Tana helsesenter. Utgifter til kjøkkentjenesten innbefatter kjøp av mat til 21 plasser og som beregnes etter liggedøgn. Liggedøgnsstatistikk for 2008 er på %. Sone 1 - Austertana Regnskapet viser et merforbruk på kr ,-. Avviket skyldes i hovedsak økte lønns- og pensjonsutgifter. Den generelle lønnsøkningen er større enn budsjettert, i tillegg særskilte tiltak overfor brukere har medført økte lønnsutgifter. Også dette året har institusjonen hatt overbelegg noe som vises i liggedøgnstatistikk og innbetalt vederlag for opphold (kr ). Liggedøgnsstatistikk for 2008 er på %. Sone 2 Polmak Regnskap viser et merforbruk på ca ,-. Rammeområde 4 - Hjelpetjenester Regnskapet for 2008 viser et lite overskudd. Ser vi på enkeltområdene kommer det fram at botjenesten for funksjonshemmede har et overforbruk på lønn på vel en million kroner, noe som skyldes for lavt lønnsbudsjett. Dette blir kompensert ved at vi har fått inn mer refusjon enn budsjettert. Psykisk helsevern har et overskudd på vel kr , noe som skyldes mer refusjon enn budsjettert. De andre områdene; PPT, sosialtjenesten, barnevern og rusvern har stort sett gått i balanse. 13 Side 119

120 Rammeområde 5 og 6 Utviklingsavdelingen Utviklingsavdelingen omfatter 1.5 og 1.6 Utviklingsavdelingen har ansvaret for fag- og saksområdene planlegging, arealforvaltning, kart- og oppmåling, GAB, byggesak, landbruk og annen næringsutvikling, forurensing-, miljø-, utmark-, motorferdsel-, vilt- og fiskeforvaltning, kultur og idrett, museum, ungdomservicekontoret og kulturskolen. De fleste områdene betjenes av én saksbehandler. Produksjonen og publikumsservicen er derfor svært sårbar. Ved utløpet av 2008 hadde avdelingen igjen tilnærmet full bemanning etter vakanser i første halvår. Avdelingens oppgaver er karakterisert som forvaltning, kultur og utvikling. Forvaltningsoppgavene består vesentlig av saksbehandling for vedtak etter fullmakt i avdelingen og saksbehandling for vedtak i politiske utvalg. Det er nyttet betydelige ressurser for saksbehandlingen av ulovlige byggverk i utmark i det forløpne år. Tilsvarende har det vært satset betydelige ressurser i avdelingen for klargjøring for innføring av ny matrikkel idet kommunen nå blir matrikkelmyndighet. Avdelingen har også avstått personellressurser for tilrettelegging for innføring av eiendomsskatt. Næringsutviklingsoppgavene er nedprioritert i avdelingen som følge av vedtak om Indre Finnmark Utviklingsselskap og Gáisá næringshage som begge har viktige roller i arbeidet for næringsutvikling i kommunen. På kultursektoren har det også i år vært høy aktivitet. Foruten å være skole for elever så produserer kulturskolen kulturtilbud av vital betydning. Avdelingen innehar også rollen som folkehelsekoordinator i samarbeid med fylkeskommunen, egne virksomheter, næringslivet og lag og foreninger. Tana vintermarked og åpningen av flerbrukshallen var sentrale arenaer for presentasjon av kulturproduksjonen i Økonomi Regnskapsmessig har det vært et overforbruk på ca på 1.5 Miljø- og næringstiltak. Dette er vesentlig knyttet til engasjement innenfor byggekontroll og oppmåling, samt kjøp av tjenester i forbindelse med gammesaker. Innenfor landbruk har det vært høyere inntekter fra nabokommuner, og høyere refusjonsinntekter enn budsjettert knyttet til veterinærtjenesten. På rammeområde 1.6 Kultur har det vært et mindreforbruk på ca ,-. Mye av dette er knyttet til høyere refusjonsinntekter enn budsjettert. Rammeområde 7 og 8 - Bygg og anleggsavdelingen 1.13 Bygningsdrift Under bygningsdrift hører drift og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer, inkludert vaktmester og renholdstjenesten. Avdelingen administrerer utleie av og utfører mindre vedlikeholdsarbeid på utleieboligene som eier av Tana kommunale eiendomsselskap. Bygg og anleggsavdelingen ble fra 1. oktober samlokalisert i eget administrasjonsbygg ved brannstasjonen. Deler av arbeidet ble utført i egenregi. Samlokaliseringen fører til mer effektiv utnyttelse av den samlede bemanningen i BA. I 2008 ble Tana flerbrukshall ferdigstilt og tatt i bruk. Vaktmestertjenesten i dette bygget ivaretas uten bemanningsøkning. De fleste større bygg i kommunen følges nøye opp når det gjelder energiforbruk, på den måten makter vi å redusere strøm- og oljeforbruket som går til oppvarming. Mindre vedlikeholdsoppgaver og ombyggingsarbeid i eksisterende bygg gjøres stort sett i egenregi. Bedriftselektrikerordningen er godkjent av det stedlige eltilsyn, noe som gjør driften av elanleggene mer kostnadseffektivt for kommunen. Ved nyansettelse i framtiden bør kommunen etterspørre kompetanse som vi ikke innehar fra tidligere, eks rørleggerkompetanse. Bemanningen synes å være tilpasset de oppgaver som det forventes at avdelingen skal gjennomføre. Økonomi: Regnskapet viser et merforbruk på ca. 1.6 millioner kroner. Dette kan knyttes til mindre inntekter i eiendomsskatt enn budsjettert (ca ) og økte vedlikeholdskostnader på bygninger/teknisk anlegg kap og ca i økte husleiekostnader (til sammen ca ,-) Anleggsdrift Under anleggsdrift hører drift av kommunale veier og plasser, drift av vann- og avløpsanlegg, renovasjon og utmarksløyper. I tillegg sortere brannvesenet under denne avdelingen. Når det gjelder veien er det mest ordinært vedlikeholdsarbeid som er utført, kun få av veier har fått fast dekke dette året. De siste arbeidene i 14 Side 120

121 Rådhusveien og miljøgata Rv98 er gjennomført som entreprisearbeid, og med det er oppgraderingsarbeidet i Tana bru sentrum avsluttet. Veiplanen er rullert og ligger til politisk sluttbehandling i februar Drift av avløpsrenseanleggene har gått uten større problemer i På Tana bru renseanlegg er nytt styringssystem installert. Det er investert i ny avløpspumpestasjon ved flerbrukssenteret. Som en følge av skjerpede utslippskrav vil det bli etablert renseanlegg ved Skiippagurra i 2010/ For vannverkenes del har det vært en del driftsproblemer som har medført iverksettelse av spyling av flere strekninger. Mattilsynet var på kontroll på høsten. Det er utferdiget noen pålegg som er planlagt utbedret i 2009/2010. Det gjelder Austertana, Polmak og Lismajævri vannverk. Avdelingen foretar merking og vedlikehold av utmarksløyper hvert år, en oppgave som er med på å opprettholde aktiviteten i vinterhalvåret. Renovasjonsforskriften er revidert og kommunen har nå likelydende forskrift som de øvrige kommunene som eier Øfas. Bemanningen i anleggsavdelingen er stabil og samlet har avdelingen tilstrekkelig kompetanse innenfor arbeidsområdet sitt Økonomi: Rammeområdet 1.7 Anleggsdrift hadde et overforbruk på ca. 1,7 millioner kroner. Halvparten av dette (ca ) kan knyttes til avsetninger til driftsfond innen avløp og rensing (kap ). Resten kan i stor del knyttes til mer lønnskostnader enn i revidert budsjett (ca ), økt veivedlikehold (ca ) og reduserte inntekter fra renovasjon (ca ). Rammeområde 10 Finanser Skatteinntekter, rammeoverføringer Ingen vesentlige avvik. Utlån, samiske midler Økt inntekt på ca ,- mer enn budsjetter. Renter og avdrag Utgiftene til renter av løpende lån er ca høyere enn budsjettert, mens avdragene er som budsjettert. Tana, Jørn Aslaksen rådmann 15 Side 121

122 Deanu gielda Tana kommune Økonomiavdelingen Notat Til: Fra: Jørn Aslaksen Frans Eriksen Referanse 2009/ Dato Gjennomgang av selvkostregnskapene 2008 innenfor renovasjon, vann og avløpstjenester. Administrasjonen har gjennomgått selvkostregnskapene for 2008 innenfor vann og avløpstjenester og delvis for renovasjonstjenester. Hensikten med gjennomgangen er å vurdere regnskapet i forhold til lov og regelverk samt forholdet til sentral gitte retningslinjer for beregning av selvkost for betalte tjenester (Rundskriv H 2140). Prinsipper og retningslinjer Rundskriv H-2140: Innenfor de områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for brukerbetaling, må kommunen foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene. Dette må gjøres for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. For flere tjenester hvor brukerbetaling er regulert, nyttes selvkost som ramme for brukerbetaling. Dette innebærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle tjenesteområdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelt overskudd i selvkostregnskapet innenfor disse områdene skal avsettes til selvkostfond, jf. kapittel 5 om behandling av overskudd/underskudd i selvkostregnskapet. Viktige kommunale tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetalingen: Side 122

123 Renovasjon. Innenfor avfallsområdet (renovasjon) er det satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Forurensningslovens 34 bestemmer at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll mv. Brukerbetaling skal dekke de totale kostnader ved å produsere tjenesten. SFT har utarbeidet egne retningslinjer blant annet for hvordan kommunene kan differensiere avfallsgebyrene. SFTs retningslinjer supplerer retningslinjene fra KRD på andre tema enn selvkost. Vann og avløp (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 og rammeforskrift av 10. januar 1995 med senere endringer). Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Plan- og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven 109). Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Kart- og delingsforretning (Kart- og delingsloven 5-2). Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Feietjeneste (Brannvernloven 28). Brukerbetaling kan maksimalt dekke selvkost. Definisjon av selvkost: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Merkostnader er kostnader knyttet til den samlede produksjon av den aktuelle vare eller tjeneste. Dette omfatter både direkte kostnader knyttet til kjerneproduktet og indirekte kostnader som støttefunksjoner og tilleggsytelser. Rundskriv H-2140 tar utgangspunkt i følgende modell: Figur 2.1: Modell for produktbeskrivelse Kjerneproduktet Kjerneproduktet er hva brukeren opplever som den grunnleggende tjeneste som han er villig til å betale for. Innholdet i kjerneproduktet er den arbeidsinnsats og bruk av varer og kapital kommunalt ansatte nytter på å betjene brukeren og/eller innleide tjenester for å betjene brukeren. Kostnadene ved bruk av disse innsatsfaktorene er lønnskostnader, øvrige driftskostnader, inkl. betaling til private for utførte tjenester, og kapitalkostnader (avskrivninger og finanskostnader) for bruk av egne anleggsmidler. Tilleggsytelser Ansatte som betjener brukerne direkte vil være avhengig av tjenester fra andre deler av kommuneorganisasjonen for at tjenesten kan framstå som en helhetlig tjeneste. Slike tjenester betegnes som tilleggsytelser. Konkrete eksempler på tilleggsytelser er ledelse og organisering av Side 2 av 2 Side 123

124 enkelttjenester, saksbehandling og kundekontakt, fakturering og regnskap for tjenesteenheten samt øvrig kontorstøtte. Støttefunksjoner Støttefunksjoner angir aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet, men som står i et forhold til den enkelte tjeneste som gjør at de vanskelig kan avgrenses kalkylemessig. Dette kan være fordi bruken av slike funksjoner er sporadisk og/eller tilfeldig eller fordi funksjonene ikke relaterer seg til enkelttjenester. Eksempler kan være personalkontor, bedriftshelsetjeneste, den øverste politiske og administrative ledelse i den andre enden av skalaen. Når det i kalkylen anbefales operert med tilleggsytelser og støttefunksjoner atskilt, er dette for å følge opp poenget om at kjerneproduktet er avhengig av tilleggsytelsene for å kunne framstå som en helhetlig tjeneste for brukeren. Bruken av støttefunksjoner er ikke synlig for brukeren, men mange støttefunksjoner vil likevel være henførbare til kjerneproduktet. Liste over tilleggsytelser og henførbare støttefunksjoner (interntjenester) Listen er ment å være mest mulig dekkende uten dermed å kunne oppfattes som absolutt uttømmende. 1) Regnskaps- og innfordringsfunksjon 2) Kontorstøtte 3) Revisjonsfunksjon 4) Personalfunksjon 5) Personalpolitiske funksjoner og velferdstiltak overfor ansatte 6) Sentral opplæring 7) Kantinedrift 8) Hustrykkeri 9) Informasjonsteknologi (drift- og opplæring) 10) Drift av sentralbord og øvrige felles post- og teletjenester 11) Teknisk konsulent og bistand ved prosjektering 12) Juridisk bistand (kommuneadvokatens kontor) 13) Drift av felles maskinpark 14) Bygningsdrift Aktiviteter som ikke bør tas med i selvkostkalkylen Ikke henførbare kostnader Kostnader knyttet til strategisk ledelse og utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse regnes ikke som henførbare i selvkostkalkylen. Kostnader til mellomledere anses ikke som henførbare når disse leder tjenesteledere. Side 3 av 3 Side 124

125 Selvkostregnskapet Administrasjonen har lagt til grunn en funksjonsmodell. Det innebærer at det er funksjon og funksjonsfordelte kostnader som er nøkkelen i selvkostregnskapet. I denne modellen har man også slått sammen tilleggsytelser og støttefunksjoner til en post for indirekte kostnader fordi det gjør gjennomgang av regnskapet enklere. Vi vil således skille mellom direkte kostnader knyttet til kjerneproduktet og indirekte kostnader. Opplegget bidrar til enklere gjennomgang og god etterprøvbarhet av selvkostregnskapet. Hvilken modell som brukes er ikke vesentlig da det er prinsippet om selvkost som skal følges. Mulige feilmarginer ligger heller ikke i modellen, men i selve regnskapsføringen, herunder fordeling av indirekte kostnader etter funksjon. Er funksjonsfordelingen ukorrekt, blir selvkostregnskapet heller ikke helt korrekt 1. Tjenestenes totale kostnader Disse kostnadene fremgår som funksjonskostnader. Det brukes følgende funksjoner: Vanntjenester: 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann. Avløp: 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker og lignende Renovasjon: 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall Vanntjenestene er således summen av funksjon 340 og 345, avløpstjenestene summen av funksjon 350, 353 og 354 og renovasjon summen av funksjon 355 og 357. Direkte kostnader: Disse kostnadene kan henføres direkte til kjerneproduktene. De regnskapsfører på egne adskilte ansvarskapitler: Vanntjenester Vannforsyning Vannmålere Avløpstjenester: Avløp og rensing 1 Da ser en bort at flere feil kan utligne hverandre slik at sluttregnskapet likevel blir noenlunde riktig. Side 4 av 4 Side 125

126 Renovasjon: Renovasjon Indirekte kostnader: Dette er kostnader som ikke kan henføres alene og direkte til kjerneproduktene og blir således ikke ført direkte på ansvarskapitlene i tilknytning til den enkelte tjeneste. Disse kostnadene fordeles funksjonsmessig etterpå etter fordelingsnøkler. Det gjelder kostnader som kapitalkostnader, avskrivninger, støttetjenester, administrasjonsutgifter som fakturering, porto, regnskapsføring osv. De indirekte kostnadene fremkommer som differansen mellom funksjonskostnadene og de direkte kostnadene. Selvkostområde VANN Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Avskrivninger Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 165 % 100 % 98 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Direkte og indirekte kostnader, se beskrivelse foran. Avskrivninger er slitasje og verditap på varige driftsmidler som brukes innenfor denne tjenesten. Kapitalkostnadene knyttes til anleggenes bokførte verdi som det skal regnes en kapitalkostnad av. Kostnaden er i henhold til rundskriv H-2140: Gjennomsnittlig årsrente statsobligasjoner 3 år + 1 % (dvs. 4,53 % + 1 % = 5,53 %). Dette gjelder anskaffelse. Denne satsen er ikke riktig å bruke der det finnes et positivt selvkostfond. Da bør det heller brukes en innskuddsrente, dvs. en rente som kommunen kan påregnes ved å ha pengene i bank. Administrasjonen har brukt en innskuddsrente som er 1,5 % lavere enn kalkulasjonsrenten for anskaffelse av anleggsmidler, dvs. en innskuddsrente på 4,03 %. En positiv selvkostfond reduserer kapitalkostnadene. Selvkostregnskapet for vanntjenestene går akkurat i balanse, til tross for en del større avvik fra budsjettet. At selvkostregnskapet er i balanse innebærer ikke automatisk at de underliggende kostnadene er riktig (funksjons-) fordelt. Det kommer en tilbake til. Det er avsatt kr til selvkostfond. Siden selvkostregnskapet er i balanse innebærer det at avsetningene kommer fra kommunens egne midler og ikke fra selvkostregnskapet (forutsatt riktig funksjonsfordelte kostnader). Men selve selvkostfondet er pr på ,63, dvs. i minus, selv etter avsetningene. Det innebærer at kommunen har sponset selvkostfondet og at kostnadene til vanntjenestene har vært lavere enn de reelle kostnadene. Dette er tillatt siden kommunen etter loven ikke trenger 100 % inndekning for vann og avløpstjenester. Side 5 av 5 Side 126

127 Selvkostområde AVLØP Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Avskrivning Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd ( ) Selvkostandel 67 % 101 % 104 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostregnskapet for avløpstjenestene er bra i balanse. Det er en liten overdekning på 0,89 %. Imidlertid er det her avsatt kr til selvkostfond. Siden regnskapet er i balanse, innebærer det at avsetningen kommer fra kommunens egne midler. Selvkostfondet pr er bokført til kr ,- etter fjorårets avsetning. Det er betydelig mer enn nødvendig. Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 165 % 97 % 100 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Renovasjon har et underskudd på ,- (ca 3 % underdekning). Renovasjonsgebyrene dekker 99,5 % av de direkte kostnadene. De direkte kostnadene er i all hovedsak overføringene til ØFAS. Renovasjonsgebyrene dekker således ikke kommunen indirekte kostnader og kapitalkostnader. Kommunen har en negativ selvkostfond for renovasjon på kr ,- noe som innebar en kapitalkostnad for kommunen på kr ,-. De største av de indirekte kostnadene knyttes til tap på fordringer, kr ,- og andel IT, porto, faktureringskostnader. Her er det også foretatt en avsetning, dvs. en reduksjon av selvkostfondet på kr ,-. Siden det er underdekning i selvkostregnskapet, vil det innebærer en avsetning fra kommunen egne midler. Side 6 av 6 Side 127

128 UNDERLIGGENDE FUNKSJONSFORDELING OG KORRIGERINGER DIREKTE KOSTNADER Lønnskostnader I løpet av år skjer det endringer i funksjonsfordelt lønn bla. som følge av personellmessige forhold som omorganiseringer, nyansettelser og avgang eller forhold knyttet til anskaffelse/overtakelse av anlegg, endringer i vedlikeholdsbehov osv. Bygg- og anleggsavdelingen har gjennomgått funksjonsfordelingen av lønn og foretatt justeringer for at den skal være mer i samsvar med faktisk bruk av arbeidskraften. Endringene i funksjonsfordelingen er iverksatt fra og med 2009, men er justert for sent i forhold til 2008 regnskapet. Følgende endringer er foretatt for lønnskostnadene: Endring i funksjonsfordeling Vann Avløp Endring, stillingsprosent SUM Åsmund Nilsen 32 % ,3 16, Agnar Davidsen 0 % Odd A Luossoa 30 % Robert Olsen 0 % Viktor Olsen -40 % Terje F Remso 0 % Aage Guttormsen -80 % Øystein Somby-Solaas -40 % Reidar Varsi 0 % % , ,34-103,67 6,33-97,34 Den første kolonnen viser ansvarskapitel og funksjon. Endring stillingsprosent gjelder kun endringer i selvkostregnskapet (dvs. for funksjonene 340, 345, 350 og 353). Eksempelvis er det for Åsmund Nilsen gjort endringer som medfører at 32 % mer av stillingen hans nå inngår i selvkostregnskapene. Det foretatt en reduksjon på 17 % i funksjon 340 produksjon av vann, en økning på funksjon 345 produksjon av vann og en økning på 16,3 % i funksjon 350 avløpsrensing for samme mann. Merk at SUM pga. avrunding ikke stemmer helt med endringer i stillingsprosenten. Samlet sett medfører endringene en reduksjon på 1,0367 (-103,67/-100) årsverk innenfor vanntjenester og en økning på 0,0633 årsverk innenfor avløpstjenester. For avløpstjenester vil effekten være ganske liten av disse endringene. Ny fordelingsnøkkel fra som er tatt i bruk Ny funksjonsfordeling direkte lønn 18 % 31 % 31 % 20 % 100 % Ny fordeling etter selvkostområder 49 % 51 % 100 % Side 7 av 7 Side 128

129 Økonomisk virkning av ny funksjonsfordeling Av tidsbesparende grunner har en brukt lønnsbudsjetteringsskjemaet i stedet for reell lønnsutbetaling for å anskueliggjøre virkningene. Skjemaet inkluderer sosial kostnader, men kan gi noe avvik bla. mht. tilleggsytelser og lønnsøkning i forhold til reelle utbetalinger. Kalkulert virkning vises i følgende oppstilling inkludert beregnet 5 % lønnsøkning i Vann Avløp Lønn 2008 inkl. sos.kostn kr Alternativ fordelingsnøkkel for direkte lønn Så lenge arbeidstid ikke måles med stoppeklokke, så vil prosentsatser som 49 % og 18 % gi inntrykk av større nøyaktighet i tallmaterialet enn det som kan betraktes som reelt. Det er derfor tilstrekkelig nøyaktig å bruke mer avrundede tall som f.eks.: Forslag til ny funksjonsfordeling direkte lønn 20 % 30 % 30 % 20 % 100 % Forslag til ny fordeling etter selvkostområder 50 % 50 % 100 % Dette er en enklere fordelingsnøkkel å forholde seg til og som også kan danne basis for fordeling av indirekte lønn i forbindelse med regnskap, innfordring, fakturering med mer. KAPITALKOSTNAD Kapitalkostnad er en avledet kostnad som følge av årsregnskap ikke gir et korrekt bilde av inntjening og kostnader ved større anskaffelser for selvkostområdene. Årlige kapitalkostnader består av: 1) avskrivninger og 2) alternativ kostnad for bruk av kapitalen, dvs. en avkastning som kommunen kunne ha oppnådd gjennom å plassere pengene i banken. Avskrivninger Avskrivninger er slitasje og verditap på varige driftsmidler som brukes innenfor disse tjenestene. Som avskrivningsgrunnlag skal historisk anskaffelseskost legges til grunn. Deflatert gjenanskaffelseskostnad kan brukes der hvor historisk kostnad ikke lar seg skaffe. Som avskrivningsmetode skal lineære avskrivninger brukes. Det gir best samlet kostnadsriktighet, tidsriktighet og anvendbarhet ved avskrivninger (Rundskriv H-2140). Kommunen har ikke et fullstendig pålitelig tallmateriale for historisk anskaffelseskost for vannog avløpsanleggene. Det kan skyldes forhold som at en rekke anlegg er overtatt fra private og at bestemmelser for beregning av selvkost er av nyere dato. Regnskapsmaterialet skiller heller ikke mellom ledningsnett og vannanlegg slik funksjonsdelingen i KOSTRA legger opp til. Side 8 av 8 Side 129

130 Funksjonsfordeling har økonomisk betydning da man bruker ulike avskrivningstider for vannverk og ledningsnett. Fordeling av avskrivningskostnader mellom 340 (produksjon av vann) og 345 (distribusjons av vann) er skjønnsmessig fastsatt til et 20/80 forhold, dvs. at 20 % av avskrivningene er tilknyttet funksjon 340 og 80 % funksjon 345. Samme fordelingsnøkkel er bruk for renseanlegg og avløpsnettet med hhv. 20/80 fordeling. Tallmaterialet for historisk anskaffelseskost er ikke pålitelig. Det er blitt brukt ulike avskrivningsmetoder i perioden og fjorårets aktiveringer har ikke alltid vært med i avskrivingsgrunnlaget. Fra 2006 er selve avskrivningen rett foretatt, men grunnlaget er ikke riktig pga. ulike avskrivningsmetoder. Blanding mellom bruk av lineære avskrivninger ( ), saldoavskrivninger i perioden gjør at de siste fire års avskrivningene ikke gir et pålitelig grunnlag for å beregne gjenværende levetid og dermed også anskaffelsesår og historisk kost. Konsekvenser av foretatte avskrivninger Generelt kan man si at siden 2001 har avskrivningene som følge av saldometoden vært for lave i forhold til en modell med lineære avskrivninger. Det innebærer at selvkostregnskapet har hatt for lave avskrivningskostnader i forhold til det som betegnes som selvkost. Det bemerkes at alternativ kostnaden for kapitalanvendelse oppveier noe av den årlige effekten med for lave avskrivninger. Men konsekvensen av for lave avskrivninger i forhold til reell verditap (slitasje) vil bli at det vil gi mye kraftigere økning i gebyrene når man står i den situasjon at anlegg må skiftes ut med nyinvesteringer og gamle utrangerte anlegg samtidig nedskrives. Men siden kommunen ikke er pålagt full inndekt for vann og avløpstjenester, er det mulig at slike ekstra nedskrivninger gjøres utenfor selvkostregnskapene. Det vil i så fall innebære at kommunen og ikke abonnentene som da dekker en del av kostnadene. Det vil kunne gi en viss skjevhet i forhold til de med private anlegg eller leieboere. Anslag på korrigering av avskrivningene I perioden ble det brukt lineære avskrivninger. Siden lineære avskrivninger er like store hvert år i hele levetiden, vil det være mulig å delvis rekonstruere historisk kost med tall fra Det vil gi bedre avskrivningsgrunnlag enn dagens bokførte verdier og avskrivninger sett i forhold til gjenværende kalkulert levetid. I 1995 ble det ikke foretatt avskrivninger for vann- og avløpstjenestene. I 1996 var det avskrivninger for noen anlegg. I 1997 var det imidlertid avskrivning av alle anlegg og samme år ble det foretatt en del nedskrivninger som skulle korrigere for anslått rest levetid. Avskrivningene må korrigeres for senere aktiviseringer og eventuelle nedskrivninger. I 2001 ble det foretatt betydelige nedskrivninger av bokførte verdier. Nedskrivningen på 8,2 millioner kroner utgjorde omtrent 40 % av bokførte verdier året før for vannanlegg/- ledninger. Avsløpsnettet og anlegg ble relativt mer avskrevet fra 17,7 millioner til 540 tusen Disse nedskrivningene har utvilsomt ført til lavere gebyrer på vann- og avløpstjenester enn de ellers ville ha blitt, men det gjør også en rekonstruksjon mer usikker (skyldes f.eks. nedskrivingene at store deler av anleggene var mindre verdt enn tidligere antatt?). Side 9 av 9 Side 130

131 Korrigeringer vises i følgende tabell: Historisk kost Avskrivningstid Avskrivninger i 1997 Justering for anskaffelser, nedskrivninger Avvik ift. årets avskrivninger Kalkulert anleggs verdi Kalkulert kapital kostnad 2008 Vann anlegg Avløpsanlegg Kolonne to i tabellen viser kalkulert historisk kost ut fra de lineære avskrivningene i I kolonne fem er det en årlig justert verdi mht. anskaffelser og nedskrivninger i perioden i forhold til avskrivningen i I kolonne seks anskueliggjøres avviket mellom kalkulerte avskrivninger og de faktisk bokførte i Denne kolonnen viser at de bokførte avskrivningene er om lag kr ,- lavere enn de kalkulerte. En stor del av dette avviket kan tilskrives bruk av saldoavskrivninger i perioden samt feilt avskrivningsgrunnlag i de etterfølgende år ( ). De kalkulerte verdiene pr for vannanlegg og vannledninger viser om lag 4,2 millioner lavere enn de bokførte. Det skyldes at avskrivningene har vært lavere enn de burde vært ut i fra forventet levetid. Når det gjelder avløpsanlegg og ledninger er de bokførte verdiene mindre enn de kalkulerte. Dette skyldes at disse anleggene i verdi ble nær ble nedskrevet til 0 fra 2000 til Situasjonen gjør at de bokførte verdiene bør legges til grunn og det ikke bør gjøres korreksjoner. Antall IT-arbeidsstasjoner tilknyttet selvkostområdet vann og avløp utgjør 0,58 % av kommunens samlede arbeidsstasjoner. IT-investeringer er ikke fordelt selvkostregnskapene, mens sentralbordet er det i sin helhet. En etterkalkulasjon viser at dette går opp i opp. Alternativ kostnad/normalavkastning av kapital Ved beregning av selvkost for kommunen skal kostnadsberegningen ikke være avhengig av hvilken finansieringsform kommunen velger (bruk av lån eller egenkapital). Derfor må kapitalkostnader beregnes for alle anskaffelser av varige driftsmidler, uavhengig av hvordan anskaffelsen er finansiert (Rundskriv H-2140). Kapitalkostnadene knyttes til anleggenes bokførte verdi som det skal regnes en kapitalkostnad av. Kostnaden er i henhold til rundskriv H-2140: Gjennomsnittlig årsrente statsobligasjoner 3 år + 1 % (dvs. 4,53 % + 1 % = 5,53 %). INDIREKTE KOSTNADER Regnskap, innfordringsfunksjonen og personal Dette omfatter regnskapsføring, fakturering, betaling av regninger, føring av kunde- og leverandørreskontro. I følge rundskrivet er det anbefalt å skille mellom innfordring og regnskapsføring og så fordele driftskostnadene til funksjonene ut i fra bilagsmengde og antall utgående faktura. Alternativet er fordeling ut fra kjerneproduktet (direkte kostnader) i forhold til kommunens totale omsetning. Kommunen har brukt en fordelingsnøkkel som er basert på anslag av hvor mye hvert enkelt bruker av arbeidstiden sin på selvkosttjenestene. Dette er bokført pr. 2008: Side 10 av 10 Side 131

132 Andel Til Vann Avløp Renovasjon ÅRSLØNN Selvkost fordeling SUM SUM 130 % SUM tjenesteområde Andel av tot. kostn 40 % 40 % 4 % 84 % Tabellen viser en andel selvkost på 130 %, noe som tilsvarer 1,3 årsverk. Fordelingsnøkkelen (84 %) for 2008 regnskapet er imidlertid feil. Det foreslås en ny fordelingsnøkkel med grunnlag i funksjonsfordelingen for direkte lønn. Arbeidsmengde knyttet til selvkostområdene beholdes som tidligere. Ny foreslått fordelingsnøkkel mellom funksjonene: Andel Vann Avløp Renovasjon Selvkost SUM SISSEL 20 % 20 % 30 % 30 % 20 % 100 % VIVIAN 20 % 20 % 30 % 30 % 20 % 100 % NELLY 40 % 20 % 30 % 30 % 20 % 100 % WENCHE 50 % 17 % 27 % 27 % 17 % 12 % 100 % 130 % 77 % 117 % 117 % 77 % 12 % 400 % 1,3 årsverk 19 % 29 % 29 % 19 % 3 % 100 % SUM tjenesteområde 194 % 194 % 12 % 400 % Andel av tot. kostn 48,5 % 48,5 % 3,0 % 100 % Fordelingen av andel selvkost utgjør f.eks. for Sissel 0,2 x 0,2 til funksjon 340, dvs. 4 % av lønnen. Til sammen er selvkostområdet fordelt med 1,3 årsverk av kommunens regnskap og økonomifunksjon. Virkningen av ny fordelingsnøkkel: Vann Avløp Renovasjon SUM Funksjon Selvkostområde Personal Kostnader til personal beregnes ut i fra antall stillingshjemler innenfor selvkostområder i forhold til samlede stillingshjemler i kommunen. Denne andelen regnes så ut i fra årslønnen innenfor personal. Dette samsvarer også med rundskriv H Til Vann Avløp Renovasjon ÅRSLØNN fordeling SUM SUM tjenesteområder Det er ikke behov for å foreta justeringer i denne kostnadsfordelingen. Side 11 av 11 Side 132

133 Revisjon Revisjon anses som en av støttefunksjonene til kjerneproduktet. Det omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Revisjonskostnadene bør fordeles ut i fra bilagsmengden som selvkostregnskapene står for i forhold til samlet bilagsmengde for kommunen. Revisjonskostnadene er ikke belastet selvkostregnskapene. Samlet utbetaling til Øst-Finnmark kommunale revisjonsdistrikt var i 2008 på kr , hvorav kr ,- var fast kvartalsvis honorar. Kommunen har ikke et registreringssystem som enkelt og pålitelig sier noe om antall bilag knyttet til selvkostregnskapene. Anslagsvis utgjør fakturering av kommunale avgifter om lag halvparten av samlet kommunal fakturering. Men kommunen har driftsutgifter som ikke er knyttet til utgående fakturering, slik at andel av revisjonskostnadene derfor antatt er lavere enn 50 % av revisjonsutgiftene. Et forsiktig anslag er 35 % av samlede revisjonsutgifter, dvs. kr ,- som kan tilknyttes selvkostregnskapene. En mulig fordeling er å ta utgangspunkt i anslått antall husholdninger og så korrigere i forhold til gebyrregulativet. Differansen mellom vann- og avløpsgebyrer er på 13 % i gebyrregulativet for samme boligareal, mens avløpsinntektene er 16 % høyere. Dette kan indikere at det er flere som er tilknyttet private vannverk enn det er som er knyttet til private avløpsnett. Dette bør en korrigere for. I tillegg må det korrigeres for kjøp av tjenester fra Øfas. En mulig fordelingsnøkkel for revisjon: Samlede revisjonskostnader: kr ,- Andel selvkostregnskapene 35 % Revisjonskostnader til fordeling kr ,- Inntekter Fordelte Gebyrinntekter Antall enheter pr. enhet Differanse % Fordeling % revisjonskostn Vann , Avløp ,0 50, Renovasjon ,05 98 Sum , Antall enheter er et anslag på enheter som går inn i avgiftsgrunnlaget. Antallet justeres i forhold til prisdifferansen på vannavgiftsgebyret og avløpsgebyret for samme areal iht. avgiftsregulativet for Det gir omtrent en 50/50 fordeling av revisjonskostnadene til vann- og avløpstjenestene slik at en 50/50 nøkkel kan brukes til vann og avløpstjenester for revisjonskostnader som skal fordeles selvkostregnskapene. En ser også at det samsvarer godt med funksjonsfordelingen av direkte lønn, slik at denne fordelingsnøkkelen også bør kunne gi et rimelig anslag. Informasjonsteknologi, kontorhold, felles post, arkiv og teletjeneste og lignende. IT-kostnader bør fordeles etter antall arbeidsstasjoner som anbefalt i rundskriv H Når det gjelder andre kostnader som f.eks. forsikring, porto, fyring, strøm, vedlikehold skjer fordeling etter et varierende sett av nøkler knyttet til årsverk og areal, dvs. selvkostområdenes andel i forhold til kommunen som helhet. Fordelingsnøklene for disse kostnadene er ikke gjennomgått for alle typer posteringer. Side 12 av 12 Side 133

134 De indirekte kostnadene utgjør fra 2 % til ca 25 % av gebyrinntektene innenfor selvkostområdene. Størst er de indirekte kostnadene innenfor avløpsområdet. Her utgjør bla. funksjonsfordelte vedlikeholdskostnader omtrent 1/3 av de samlede indirekte kostnadene. Hvordan disse vedlikeholdskostnadene er fordelt er ikke gjennomgått i denne omgang. Sammendrag endringer Det er til dels betydelige avvik i selvkostregnskapet i forhold til mer nøyaktig kalkulasjon av selvkost. Særlig er det på områder direkte lønn og avskrivninger at differanser er betydelig. Grunnlagsmaterialet er såpass unøyaktige at en burde bruke avrundinger til nærmeste hele titusener i selvkostregnskapet i stedet for nærmeste hele krone. Bruk av hele kronebeløp gir feilaktig inntrykk av at regnskapet er mer nøyaktig enn det som er reelt. Vann Avløp Renovasjon SUM Direkte lønn Lønn regnskap og økonomi Revisjon Sum indirekte kostnader Avskrivninger Kapitalkostnader Sum tjenesteområdene Selvkostområdene med korreksjoner Selvkostområde VANN Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Avskrivninger Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 165 % 103 % 98 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Side 13 av 13 Side 134

135 Selvkostområde AVLØP Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Avskrivning Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd ( ) Selvkostandel 67 % 99 % 104 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2008 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 165 % 97 % 100 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Korreksjonene viser en ny korrigert selvkostandel for vann på 103 prosent og 99 prosent for avløp. Med hilsen Frans Eriksen Rådgiver Side 14 av 14 Side 135

136 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget 3/ Kommunestyret 50/ Nedskjæringer ved Tana legesenter Saksprotokoll saksnr. 3/2009 i Helse- og omsorgsutvalget Behandling Nestleder Viktoria Nilsen (SP) fremmet rådmannens innstilling: Følgende tiltak gjennomføres i henhold til vedtatt årsbudsjett 2009 og økonomiplan : 1. Reduksjon av 70 % legesekretær stilling: kr 2. Fysioterapeut går fra 100 til 50 % stilling: kr 3. Studentpenger går til drift av avdelingen: kr Total besparelse pr år kr Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Børre St. Børresen (VU) Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Følgende tiltak gjennomføres i henhold til vedtatt årsbudsjett 2009 og økonomiplan : 1. Reduksjon av 70 % legesekretær stilling: kr 2. Fysioterapeut går fra 100 til 50 % stilling: kr 3. Studentpenger går til drift av avdelingen: kr Total besparelse pr år kr Side 136

137 Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Børre St. Børresen (VU) Rådmannens innstilling Følgende tiltak gjennomføres i henhold til vedtatt årsbudsjett 2009 og økonomiplan : 1. Reduksjon av 70 % legesekretær stilling: kr 2. Fysioterapeut går fra 100 til 50 % stilling: kr 3. Studentpenger går til drift av avdelingen: kr Total besparelse pr år kr Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 119/08, om økonomiplan og årsbudsjett følgende innenfor helsetjenester: (Det første året (2009) i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet) Tiltak Helsetjenester : Leie inn lege for 5-delt vakt : Legestasjon - stillingsreduksjoner : Selvmordsforebyggende tiltak Åpenhet og nærhet (3005) Tiltak - detaljer Tiltak 3000: Legestasjon - stillingsreduksjoner Følgende nedskjæringer i tillegg til bemanningsreduksjonen som følge av at en lege går av med pensjon: Redusere med en legesekretærstilling Redusere med ytterligere en legestilling Mindre utgifter til medisiner Samlet reduksjon Konsekvenser: Servicetilbudet til pasienter må reduseres. Dette vil føre til at det blir vanskelig å nå frem på telefon og det blir økt ventetid på resepter og blodprøvetaking. Ventetid for legetime vil sannsynlig øke til 4-6 uker og den medisinske oppfølging vil gå ned. Side 137

138 Antall legesekretærer er i dag på et minimum og de vil med denne ordningen få ytterligere belastning. Leger vil få økt belastning på dag, i tillegg vil vakthyppigheten øke fra 5- til 4-delt vakt. Det vises til at to leger pr i dag ikke er med på vaktordning pga alder. Totalt vil tiltakene medføre at stabiliteten blant leger og legesekretærer går ned. Forslaget er ikke i samsvar med samarbeidsavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund og Den Norske Legeforening, Samarbeidsavtale mellom Tana og Nesseby gyldig fra 2004 og den enkeltes lege Individuelle Fastlegeavtale med kommunen og Nav. Kommuneoverlegens vurdering er at tiltakene er på grensen til medisinsk forsvarlig, og gjeldende avtaleverk må reforhandles. Forslaget er behandlet i møte med tillitsvalgte. 3000: KST 119/08 Utsatt stillingsreduksjon legestasjon. Utsettelse et halvt år for Totalt Ansvar 3000 (Legestasjon) Lønn fast stilling Feriepenger Pensjonspremie klp Medikamenter Andre/driftsavtaler m/private Egenandel pasienter Ref. direkteoppgjør leger Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Side 138

139 Tiltak 3000: Leie inn lege for 5-delt vakt Legene ved Tana og Nesseby legesenter går i dag 5-delt legevakt. En legestilling i vaktsjiktet skal ikke besettes. Legene dermed må gå 4-delt vakt. Som en kompensasjon ønsker kommunen å utrede og leie inn en lege i perioder for å gå mange vakter for å avlaste de faste legene. Medisinsk virkning: Vikarlege har mindre totalansvar for pasienter og kontinuitet vil opphøre og faren for at det gjøres medisinske feil øker. De faste leger vil også få mer ekstraarbeide i oppfølging av blodprøver og undersøkelser. Totalt kostnad kr pr år. Kommunelegens vurdering er at det ikke er tilrådelig å erstatte en fast legestilling med denne vaktordningen Totalt Ansvar 3000 (Legestasjon) Lønn engasjement Pensjonspremie klp Oppg.pl.skyss/diett andre reis Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kommunestyrets vedtak : 21. Reduksjonen av fastlegestilling utsettes inntil videre. Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med legene organisering av legetjenesten i Tana. Det skal også vurderes om varslet politikk fra helseministeren om flere legestillinger til primærhelsetjenesten kan bidra til bedre rammene for legetjenesten i Tana. Vurdering Ulike kuttforslag er nå drøftet på avdelingen. Følgende tiltak kan gjennomføres uten at det får for store konsekvenser for tjenestetilbudet: 1. Reduksjon av 70 % legesekretær stilling: kr 2. Fysioterapeut går fra 100 til 50 % stilling: kr 3. Studentpenger går til drift av avdelingen: kr Total besparelse pr år kr Fysioterapeut reduserer sin stilling i kommunen til 50 % og begynner på Tana fysikalske institutt i 50 % stilling. Hun vil utføre de kommunale oppgaver som helsestasjon og fysioterapeut, som tidligere. Avdelingen har veiledning av medisinerstudenter. Disse pengene har vært brukt til miljømessige tiltak i avdelingen men vil nå gå til vanlig drift.. Det har vært vurdert kutt i ytterlige en legestilling. Dette er ikke være ønskelig sett fra et medisinsk ståsted. Det vil være innenfor rammen av inngåtte avtaler mellom kommunene og Legeforeningen. Side 139

140 I henhold til vedtatt økonomiplan vil det være nødvendig med ytterligere tiltak utover disse for å oppnå en kostnadsreduksjon på fra år Jørn Aslaksen rådmann Side 140

141 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2009/476-5 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 4/ Kommunestyret 51/ Inventar til Kunnskapens hus Saksprotokoll saksnr. 4/2009 i Oppvekst- og kulturutvalget Behandling Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens innstilling: Tana kommune vedtar å bevilge kr (inkl. mva)til kjøp av inventar og utstyr til Kunnskapens hus. Tiltaket finansieres på følgende måte: 1. Det tas det opp et lån med 5 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på kr benyttes til reduksjon av låneopptak 2. Det brukes kr av fondsmidler til finansieringen av inventar og utstyr til voksenopplæringen. Refundert mva på benyttes til reduksjon av bruk av fondsmidler. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Arnt Pettersen (FrP) Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune vedtar å bevilge kr (inkl. mva)til kjøp av inventar og utstyr til Kunnskapens hus. Tiltaket finansieres på følgende måte: 1. Det tas det opp et lån med 5 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på kr benyttes til reduksjon av låneopptak 2. Det brukes kr av fondsmidler til finansieringen av inventar og utstyr til Side 141

142 voksenopplæringen. Refundert mva på benyttes til reduksjon av bruk av fondsmidler. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Arnt Pettersen (FrP) Rådmannens innstilling Tana kommune vedtar å bevilge kr (inkl. mva)til kjøp av inventar og utstyr til Kunnskapens hus. Tiltaket finansieres på følgende måte: 1. Det tas det opp et lån med 5 års nedbetalingstid på inntil kr Refundert mva på kr benyttes til reduksjon av låneopptak 2. Det brukes kr av fondsmidler til finansieringen av inventar og utstyr til voksenopplæringen. Refundert mva på benyttes til reduksjon av bruk av fondsmidler. Saksopplysninger I forbindelse med etablering av lokaler til LOSA,studiesenteret, voksenopplæringen,m.fl vil det være behov for å foreta innkjøp av inventar. Kunnskapens hus gjør det mulig å samlokalisere Tana studiesenter, voksenopplæringen og LOSA. Det er også klart at DigForsk vil etablere seg i Tana, hvor det blir ansatt en daglig leder i 100% stilling og inntil 8 tiltaks-/studieplasser. Foreslått inventar og utstyr har den fleksibilitet slik at det er mulig å oppnå en meget fleksibel bruk av lokalet, samt at det vil være mulig for andre å benytte lokalet til møter, opplæring/kurs. Vi ser for oss en utstrakt bruk av lokalene også på kveldstid til f.eks møter, kurs, seminarer etc. Fellesareal/Fellesløsninger Det er nødvendig å foreta innvesteringer i infrastruktur (datanettverk, fibertilknytning, etc), inventar og utstyr til felleslokaler og kontorer. Fellesareal/Felleskostnader Garderobe - rom verdiskap Klesstativ gulvstående til 50 personer 8400 Delsum Tekniskrom - rom 08 Cisco 24p Poe og fiberporter Patche/dataskap 6000 Delsum Kopi/print - rom 012 Multifunksjonsmaskin - farge kopiprint A4 Hp Cm 3530 mfp Vogn for oppbevaring og lading av bærbare til 32 maskiner Hylle for oppbevaring av rekvisita og papir 5500 Delsum Side 142

143 Kontor/Gangareal - rom N-radioer til trådløst nett Delsum Spiseplass/kjøkken 9 bord Ord. Stol u hjul 8000 Kaffeautomat med myntinnkast Elektisk lerret til projektor 2000 Projektor med takfeste Delsum Grupperom 4 - rom arbeidsbord kontorstoler m/hjul og u /armlen Whiteboardtavle 2000 Delsum Grupperom 3 - rom arbeidsbord kontorstoler m/hjul og u /armlen Whiteboardtavle 2000 Seminarutstyr - studiesenter Delsum Frakt møbler og inventar Montasje møbler og innventar 8000 Installasjon og nettverk/radioer Fibertilknytning Varanger kraft Delsum Sum Felleskonstnader LOSA Finnmark fylkeskommune har ansvar for dataløsning for elever og ansatte, mens Tana kommune må dekke kostnader knyttet til lyd/bilde-løsning og møblement Losakontor - kontor skrivebord - hjørneløsning bokhyller kontorstoler med hjul og armlen leselamper bærbare maskiner Delsum Losaforelesing - rom stk. forelesingsbord stk forelesingsbord kontorstoler m/hjul og u /armlen Whiteboardtavle 2000 LifeSize Room HD videokonferanseutstyr bærbarmaskin til konferanseutstyret 8000 Ekstern lyd videokonf 3000 Delsum Grupperom 1 - rom arbeidsbord kontorstoler m/hjul og u /armlen Whiteboardtavle 2000 Delsum 4500 Sum dedikert LOSA-kostnader Tana studiesenter kan bruke eksisterende inventar og utstyr, men vil ha behov for noe komplettering. Studiesenter - rom 013 Whiteboardtavle 2000 Side 143

144 1 bærbarmaskin til konferanseutstyret 8000 LifeSize Room HD videokonferanseutstyr 10 stk. forelesingsbord Delsum Kontor - rom 019 Skrivebord - hjørneløsning 3000 Bokhylle 1500 Kontorstoler med hjul og armlen 700 Leselamper 400 Docking og skjerm 3000 Gjestestol ord. Stol u hjul 400 Delsum 9000 Sum Tana studiesenter Voksenopplæringen Inventar og utstyr til voksenopplæringen dekkes av fondsmidler. Voksenopplæring/ 6 stk. forelesingsbord Lyd-bilde rom kontorstoler m/hjul og u /armlen 8000 Printer til fellesløsning studenter Tanakommune Whiteboardtavle bærbare maskiner LifeSize Room HD videokonferanseutstyr Delsum Kontor - rom 016 Skrivebord - hjørneløsning 3000 Bokhylle 1500 Kontorstoler med hjul og armlen 700 Leselamper 400 Docking og skjerm 3000 Gjestestol ord. Stol u hjul 400 Delsum 9000 Sum kostnader voksenopplæringen DIGFORSK DigForsk skal etablere seg i Tana. Vi har satt av 80 m2 til dette tiltaket. For at DigForsk skal etablere seg i kommunene må kommunen dekke noen kostnader: Dette er kostnader knyttet til utstyr og infrastruktur. Digforsk vil generere inntekter i form av husleie/driftstjenester og vil kunne være en viktig samarbeidspart (sammen med NAV) til studiesenteret, slik at det vil kunne bli tilbudt et bredere fagtilbud for våre innbyggere. Digforsk Skrivebord - hjørneløsning 3000 Kontorstoler med hjul og armlen 700 Leselamper 400 Datamaskin med Docking Multifunksjonsmaskin - farge kopiprint A4 Hp Cm 3530 mfp NB! Alle priser i sammenstillingen er oppgitt eks. mva Delsum Digforsk arbplasser Sum DigForsk Finansieringsbehov For å finansiere innkjøp av inventar og utstyr til Kunnskapens hus vil det være behov for en ramme på kr ,- inkl. mva Side 144

145 Vurdering I forbindelse med etableringen av Kunnskapens hus er det nødvendig med å investere i inventar og utstyr. Ved denne investeringen tar Tana kommune vare på muligheten vi tar i å etablere et nytt kunnskapsmiljø. Det er en betydelig mulighet til å tilby et omfattende utdannings/kompetansebyggende miljø, som vil gi innbyggerne muligheten til å øke sin faglige kompetanse uten å være nødt til å flytte ut av kommunen. Etableringen av DigForsk vil gi muligheten for personer som trenger spesielle tiltak for å komme ut i arbeidsmarkedet. Dette gjør at totaliteten i tilbudet blir veldig bredt og omfattende, i tillegg til at det etableres et fagmiljø knyttet til bruk av lyd/bilde i kompetansebygging. For å holde nede kostnadene har det vært tatt en gjennomgang av det udisponerte utstyr og inventar som kommunen rår over, og gjenbruk av det utstyr tjenestene som skal flytte inn rår over. I og med at det ikke finnes tilsvarende eller liknende utstyr/inventar å omdisponere i organisasjonen er det ikke noen reelle alternativ enn kjøp for å dekke behovet totalt sett i bygget. Side 145

146 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2009/560-1 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 50/ Kommunestyret 52/ Driftsavtale med Gáisá Næringshage as Saksprotokoll saksnr. 50/2009 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling: Vedlagte utkast til avtaledokument mellom Tana kommune og Gáisá næringshage as for perioden godkjennes. H v/kåre Breivik fremmet følgende tilleggsforslag: Som innstilling med følgende merknader: Det utarbeides egne avtaler for ulike innsatsområder som f.eks reiselivsområde og reiselivskoordinater etc. der det er aktuelt, og som krever egen finansiering utover denne samarbeidsavtalen. Jfr. Avtaledokumentet Pkt. 3.3 Varighet, oppsigelse og endringer Oppsigelsesfrist: 12 mnd Pkt. 3.4 Avtalebrudd, tvister m.m. Ved vesentlige avtalebrudd kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Rebeke Tapio (FrP) Side 146

147 Votering Rådmannens innstilling: Enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H v/kåre Breivik: Enstemmig vedtatt. Vedtak Vedlagte utkast til avtaledokument mellom Tana kommune og Gáisá næringshage as for perioden godkjennes. Det utarbeides egne avtaler for ulike innsatsområder som f.eks reiselivsområde og reiselivskoordinater etc. der det er aktuelt, og som krever egen finansiering utover denne samarbeidsavtalen. Jfr. Avtaledokumentet Pkt. 3.3 Varighet, oppsigelse og endringer Oppsigelsesfrist: 12 mnd Pkt. 3.4 Avtalebrudd, tvister m.m. Ved vesentlige avtalebrudd kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning. AVTALE DOKUMENT MELLOM Tana kommune Gáisa Næringshage as Rådhusveien 3 OG Ringveien Tana 9845 Tana Org. nr Org. nr Avtalens bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne avtale er etableringen av Gáisa Næringshage as og bevilgning av årlig støtte fra Tana kommune til drift og utvikling av næringshagen i perioden Det overordnede målet med avtalen er at den skal bidra til en positiv næringsutvikling i Tana kommune og gi en klarere rollefordeling og ansvar mellom kommunen og næringshagen når det gjelder næringsutvikling i kommune. Gjennomføring av avtalen skal også sikre en bedre tjeneste for nyetablerere og eksisterende bedrifter. Side 147

148 2. Avtalens innhold og omfang 2.1 Innholdet i avtalen Avtalen omfatter ved avtaleinngåelsen følgende: Veiledning og hjelp til etablerere og eksisterende bedrifter. Dette gjelder både forhold knyttet til utvikling og gjennomføring av etablering og hjelp til søknader om finansiering, herunder søknader til kommunens næringsfond. Innholdet i avtalen kan endres. 3. Gjennomføring av avtalen 3.1 Rapporteringer Innen 1. februar året etter rapporteringsåret skal næringshagen rapportere om tjenesteytingen overfor nyetablerere og eksisterende bedrifter knyttet til denne avtalen. Rapporteringsinnholdet skal knyttes til status på tjenestene og eventuelle som planlegges gjennomført eller må gjennomføres. 3.2 Honorarer og utbetalinger For utføring av tjenestene og tiltak under punkt 2, ytes et årlig honorar på kr ,-. Honoraret utbetales halvårig og etterskuddsvis. Sluttutbetalingen for andre halvår vil ikke skje før det foreligger en årsrapport. Revidert regnskap ettersendes og skal foreligge innen 1. juni året etter regnskaps og rapporteringsåret. 3.3 Varighet, oppsigelse og endringer Avtalen løper fra 1. februar 2009 og inntil den sies opp av en av avtalepartene. Oppsigelsesfristen: 12 mnd Endringer i avtalen behandles av partenes styringsorganer. Endringer i avtalen erstattes med et nytt avtaledokument. 3.4 Avtalebrudd, tvister med mer. Ved vesentlige avtalebrudd kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning. Dersom det oppstår uenigheter om avtalens innhold eller gjennomføring, skal saken behandles først i avtalepartenes styrende organer. Dersom de styrende organer ikke finner en løsning på uenighetene kan saken fremmes for domstolene av en av avtalepartene. 4. Undertegnelse Dette avtaledokumentet med bilag er utferdighet i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Tana, den... Tana, den. Side 148

149 . for Tana kommune.. for Gáisa Næringshage as Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Rebeke Tapio (FrP) Rådmannens innstilling Vedlagte utkast til avtaledokument mellom Tana kommune og Gáisá næringshage as for perioden godkjennes. Saksopplysninger Bakgrunnen for denne avtale er etableringen av Gáisá Næringshage as og bevilgning på kr ,- i årlig støtte fra Tana kommune til drift og utvikling av næringshagen. Næringshage er etablert med kommunale og ekstern finansiering i en periode på fire år fra Kommunestyret vedtok i sak 100/2008 den om kommuneplanens samfunnsdel handlingsprogrammet følgende om næringsutvikling: Kap. 9-2 Næringsutvikling Tiltak B Kommunen innleder drøftinger med Gaisa Næringshage A/S i Tana om å påta seg oppgaven som reiselivskoordinator og øvrige reiselivsrelaterte oppgaver i tiltaksoversikten. Administrasjonen har gjennomført tre møter med næringshagen. I disse møtene har man drøftet oppgaver knyttet til veiledning og støtte til etablerere og eksisterende bedrifter, næringsfond, saksbehandlinger, plandokumenter som reiselivsplanen. Det første møte hadde fokus på tjenester knyttet til veiledning til etablerere og eksisterende bedrifter og forvaltning av næringsfond. Næringshagen ønsker et klart skille mellom veiledning og forvaltning av næringsfondet og ville ikke påta seg forvaltningsoppgaver. Det man ble enig på dette første møte er det som er nedfelt i utkast til avtale. I møte nr. to gjennomgikk man reiselivsplanen og vurderte tiltakene i planen opp mot en rolle for næringshagen som reiselivskoordinator. Man ble enige om at følgende tiltak kunne ligge under næringshagens rolle som reiselivskoordinator: Kommunedelplan for reisemålsutvikling: Tiltak 1: Reiselivsforum Tiltak 2: Reiselivskoordinator Side 149

150 Tiltak 3: Være observatør i reiselivssamarbeid over kommunegrenser. Gáisa Næringshage kan inngå samarbeidsavtaler innenfor reiselivsutvikling som binder selskapet, men ikke avtaler som binder kommunen økonomisk utover dette avtaledokumentet. Tiltak 4: Etablering av møteplass for å sikre lokal forankring Tiltak 5: Etablere kompetansesenter for villaks og elvesamisk kultur Tiltak 6: Utvikle felles profil Tiltak 7: Utvikle felles informasjonsprodukter Tiltak 10: Ha koordinatoroppgaven. Tiltak 12: Etablere prosjekt reiselivsutvikling i primærnæringene Tiltak 17: Tilrettelegge for nye reiselivsprodukter i Tanafjorden Tana kommune skal ha følgende ansvar og rolle mht. reiselivsplanen: Tiltak 3: Samarbeidsavtaler mht. reiselivsutvikling: Forhold som vil binde kommunen økonomisk utover denne avtalen. Tiltak 9: Utarbeide helhetlig skiltplan Tiltak 11: Videreutvikle og sikre gjennomføring av lokale festivaler. Tiltak 13: Utviklingsplan for fysisk infrastruktur langs Tanavassdraget Tiltak 14: Sikre forutsigbarhet i forhold til dispensasjoner. Tiltak 15: Austertana nasjonalparksenter Tiltak 16: Sikre bedre veiforbindelser i og til kommunen Unntatt denne avtalen: Tiltak 8: Videreutvikle dagens turistinformasjon. Siste møte var mandag 27. april Da lå det et avtaleutkast som inneholdt momentene fra første og andre møte samt tiltak i handlingsprogrammet. I det siste møte ble det klargjort at næringshagen ikke påtar seg rollen som reiselivskoordinator eller gjennomføre tiltak i reiselivsplanen med den økonomiske ramme som næringshagen får fra kommunen. For at denne oppgaven og tiltakene skal bli gjennomført, vil næringshagen tilført større økonomisk ramme. Størrelsen ble antydet ut i fra det som stod i reiselivsplanen (dvs. kr ,- ekstra årlig). Vurdering: Det overordnede målet med forslag til avtale er at den skal bidra til en positiv næringsutvikling i Tana kommune og gi en klarere rollefordeling og ansvar mellom kommunen og næringshagen når det gjelder næringsutvikling i kommune. Gjennomføring av avtalen skal også sikre en bedre tjeneste for nyetablerere og eksisterende bedrifter. Næringshagen vil ikke påta oppgaven som reiselivskoordinator eller utføre tiltak i reiselivsplanen eller handlingsprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel uten tilføring av ekstra midler utover de ,- som næringshagen i dag får fra Tana kommune. Denne økonomiske ramme har ikke kommunen i dag, slik at alt som angår reiselivskoordinator og tiltak er tatt ut av avtaledokumentet. De virkemidlene som kommunen nå har er enten å øke rammen til næringshagen, true med kutt i driftsstøtten eller la dagens støtte falle bort når Side 150

151 etableringsperiodene til næringshagen er over. Disse virkemidlene rår ikke administrasjonen over. Det fremlagte avtaleutkastet er således et resultat av disse forholdene. Avtalen vil forplikte kommunen med kr i årlig driftsstøtte fram til avtalens utløp. Jørn Aslaksen rådmann Side 151

152 AVTALE DOKUMENT MELLOM Tana kommune Gáisa Næringshage as Rådhusveien 3 OG Ringveien Tana 9845 Tana Org. nr Org. nr Avtalens bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne avtale er etableringen av Gáisa Næringshage as og bevilgning av årlig støtte fra Tana kommune til drift og utvikling av næringshagen i perioden Det overordnede målet med avtalen er at den skal bidra til en positiv næringsutvikling i Tana kommune og gi en klarere rollefordeling og ansvar mellom kommunen og næringshagen når det gjelder næringsutvikling i kommune. Gjennomføring av avtalen skal også sikre en bedre tjeneste for nyetablerere og eksisterende bedrifter. 2. Avtalens innhold og omfang 2.1 Innholdet i avtalen Avtalen omfatter ved avtaleinngåelsen følgende: Veiledning og hjelp til etablerere og eksisterende bedrifter. Dette gjelder både forhold knyttet til utvikling og gjennomføring av etablering og hjelp til søknader om finansiering, herunder søknader til kommunens næringsfond. Innholdet i avtalen kan endres. 3. Gjennomføring av avtalen 3.1 Rapporteringer Innen 1. februar året etter rapporteringsåret skal næringshagen rapportere om tjenesteytingen overfor nyetablerere og eksisterende bedrifter knyttet til denne avtalen. Rapporteringsinnholdet skal knyttes til status på tjenestene og eventuelle som planlegges gjennomført eller må gjennomføres. 3.2 Honorarer og utbetalinger For utføring av tjenestene og tiltak under punkt 2, ytes et årlig honorar på kr ,-. Honoraret utbetales halvårig og etterskuddsvis. Sluttutbetalingen for andre halvår vil ikke skje før det foreligger en årsrapport. Revidert regnskap ettersendes og skal foreligge innen 1. juni året etter regnskaps og rapporteringsåret. Side 152

153 3.3 Varighet, oppsigelse og endringer Avtalen løper fra 1. februar 2009 og inntil den sies opp av en av avtalepartene. Oppsigelsesfristen er tre 3 måneder. Endringer i avtalen behandles av partenes styringsorganer. Endringer i avtalen erstattes med et nytt avtaledokument. 3.4 Avtalebrudd, tvister med mer. Ved avtalebrudd kan avtalen sies opp med umiddelbar virkning. Dersom det oppstår uenigheter om avtalens innhold eller gjennomføring, skal saken behandles først i avtalepartenes styrende organer. Dersom de styrende organer ikke finner en løsning på uenighetene kan saken fremmes for domstolene av en av avtalepartene. 4. Undertegnelse Dette avtaledokumentet med bilag er utferdighet i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Tana, den... Tana, den.. for Tana kommune.. for Gáisa Næringshage as Side 153

154 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 60/ Kommunestyret 53/ Budsjettregulering Saksprotokoll saksnr. 60/2009 i Formannskapet Behandling Votering Vedtak Rådmannens innstilling Budsjettet for 2009 reguleres med følgende beløp: Ansvar Tekst Regulering Merknad Rammeoverføring Eiendomsskatt Renter og avdrag Revisjon Valg - en ekstra stemmedag Kst-sak 41/ Sekretær disp. utvalget Flyttes fra Økonomiavd. - lisens lønnsprogram Flyttes fra Side 154

155 Lønn- og personal Flyttes fra Lønn- og personal - lisens lønnsprogram Legestasjon HLU-sak 3/ Hjelpetjenester - Ikke budsjettert lønnsvekst fra Overføring av 50 % stilling til lønns- og personal Psykisk helsevern Miljø- og næring - Ikke budsjettert lønnsvekst fra Landbruksvikar Flyttes til Kultur - Ikke budsjettert lønnsvekst fra Nedbetaling av tidligere utsatt avdrag på lån SUM virkning 0 Negative tallstørrelser er økt inntekt. Positive tall er økt utgift eller redusert inntekt. Saksopplysninger I kommuneloven 45 om årsbudsjettet heter det i nr 2 at Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Lønn For KS-området ble årets lønnstillegg avtalt ved hovedtariffoppgjøret I KS-området ble det i tariffoppgjøret i fjor avtalt et lønnstillegg som skal gjelde fra 1. mai Arbeidstakere også skoleledere som lønnes etter kap. 4 i hovedtariffavtalen får et generelt lønnstillegg på 3,1 % (men minimum kr). I tillegg er minstelønnssatsene endret. Disse tilleggene varierer. Alle er regulert tilsvarende det generelle lønnstillegget, mens noen er regulert ytterligere, mest for noen av undervisningsstillingene. Ved avslutning av konflikten i juni 2008, ble Unio og KS-partene enige om at et lokalt tillegg som en arbeidstaker fikk i 2008, skal komme i tillegg til ( flyte oppå ) de nye minstelønnene som skal gjelde fra 1. mai Dette gir en økonomisk ramme i KS-området på om lag 4,7 prosent. Lønnsøkninger fra 1. mai 2009 tas fra avsatt post på som har en ramme på ca 2,7 millioner kroner. Denne rammen anslås å dekke lønnsøkningene fra 1. mai Skatt/rammetilskudd, eiendomsskatt, utbytte I følge prognose basert på RNB (revidert nasjonal budsjett) kan kommunen komme til å få en økning i rammetilskudd og skatteinntekter med kr ,- i forhold til budsjettet for Side 155

156 Det forventes at inntektene fra eiendomsskatten vil bli redusert som følge av utvidet klagefrist på skattegrunnlaget. Inntektsreduksjonen anslås til kr ,- basert på 200 saker á kr 1.000, Renter og avdrag Rentenedgangen inneværende år forventes å gi en besparelse på kr ,-. Inkludert i denne reguleringen er låneopptak til kunnskapens hus med hhv. 6,6 millioner kroner til kjøp og oppgradering og kr 1 million i låneopptak til inventar og utstyr Revisjon Det forventes en økning i revisjonskostnadene, bla. som følge av økt aktivitet i kontrollutvalget. Merutgiften er anslått til kr ,- i forhold til årsbudsjettet Utvidet åpningstid ved stortings- og sametingsvalget (kst-sak 41/2009) Tana kommunestyre vedtok at det holdes stortings- og sametingsvalg, mandag 14. september 2009 med åpningstid kl ved alle stemmekretser. Dessuten holdes alle stemmekretsene åpent søndag 13. september 2009, kl Ekstrautgifter til utvidet stemmetid dekkes ved budsjettregulering i kommunestyret i juni. Anslått kostnad for en ekstra dag er kr , Sekretær disp. utvalget Stillingen flyttes fra utviklingsavdelingen og til informasjons- og serviceavdelingen. Landsbruksvikarens budsjett på nullstilles. Kr i netto utgift overføres samt kr ,- som er statlig refusjoner for 2008 og som er inntektsført i Økning for 2009 er kr , Økonomiavd. Lisens lønnsprogram Flyttes fra lønns- og personalavdelingen og til økonomiavd. Økning på kr , Lønn og personal En 50 % stilling flyttes fra hjelpetjenester (1.4000) og til lønn og personal. Økning på kr på årsbasis Lønn og personal lisens lønnsprogram Budsjetterte kostnadene flyttes til økonomiavdelingen. Medfører en reduksjon på , Legestasjon Kutt tiltak for legestasjonen ikke så stort som budsjettert for 2009, jfr. HLU-sak 3/2009. Differansen på kr ,- medfører en utgiftsøkning Hjelpetjenester Lønnsvekst fra 2008 er ikke lagt inn i budsjettet. Det utgjør kr i økte utgifter som ikke er budsjettert. Side 156

157 Psykisk helsevern Tiltakene i årsbudsjettet for 2009 er gjennomført. Innsparingspotensial oppnås ikke fullt ut. Det anslås en merutgift på kr ,- i forhold til årsbudsjettet Miljø- og næring Om lag halvparten av lønnsveksten fra 2008 er ikke lagt inn i budsjettet. Det utgjør kr i økte utgifter som ikke er budsjettert Landbruksvikar Flyttes til Info- og servicavd. Reduksjon på kr pluss Statlig refusjon for 2008 på kr ,-. Side 157

158 Kultur Om lag halvparten av lønnsveksten fra 2008 er ikke lagt inn i budsjettet. Det utgjør kr i økte utgifter som ikke er budsjettert Renter og avdrag Reguleringen medfører en økning i disponible ramme for kommunen på kr ,-. Rådmannen foreslår å anvende disse midlene til betaling av avdrag som kommunestyret tidligere har vedtatt å utsette betaling på. Fjorårets budsjettvedtak om utsettelse av nedbetaling av lån må anses som en nødløsning for å balansere budsjettet. Det er ikke en langsiktig løsning å ikke nedbetale på lån. Kommunelovens bestemmelser om avdragstid i forhold til levetid på anleggsmidlene vil før eller senere hindre et slikt tiltak. Ved å bruke til ordinær nedbetaling av lån, vil den negative effekten av avdragsutsettelse reverseres en del. Tiltakspakken Regjeringens tiltakspakke er holdt utenom da dette er behandlet av kommunestyret 12. februar Vurdering Punktene ovenfor oppsummeres i følgende tabell: Ansvar Tekst Regulering Merknad Rammeoverføring Eiendomsskatt Renter og avdrag Revisjon Valg - en ekstra stemmedag Kst-sak 41/ Sekretær disp. utvalget Flyttes fra Flyttes fra Økonomiavd. - lisens lønnsprogram Lønn- og personal Flyttes fra Lønn- og personal - lisens lønnsprogram Legestasjon HLU-sak 3/ Hjelpetjenester - Ikke budsjettert lønnsvekst fra Overføring av 50 % stilling til lønns- og personal Psykisk helsevern Miljø- og næring - Ikke budsjettert lønnsvekst fra Landbruksvikar Flyttes til Kultur - Ikke budsjettert lønnsvekst fra Nedbetaling av tidligere utsatt avdrag på lån SUM virkning 0 Negative tallstørrelser er økt inntekt. Positive tall er økt utgift eller redusert inntekt. Jørn Aslaksen rådmann Side 158

159 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: U02 Arkivsaksnr: 2009/529-1 Saksbehandler: Geir Tvare Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 3/ Kommunestyret 54/ Etablering av Øst-Finnmark kompetansesenter Saksprotokoll saksnr. 3/2009 i Oppvekst- og kulturutvalget Behandling Leder Ulf Ballo (AP) fremmet fellesforslag fra AP, SP, FrP og VU: 1. Tana kommunestyre slutter seg til at Tana kommune blir med i Øst-Finnmark kompetansesenter. 2. Tana kommunestyre ber rådmannen ta initiativ til opprettelse av Tana kompetanseforum. Deltakere: - Tana kommune, rådmannsnivået - Studiesenteret i Tana - Næringsliv v/ næringsforeningen - Gaisa næringshage - SEG - Tana videregående skole - En representant for fylkeskommunale/ statlige etater i kommunen - Representant for helse- og psykiatrisektoren Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Ulf Ballo (AP) Side 159

160 Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tana kommunestyre slutter seg til at Tana kommune blir med i Øst-Finnmark kompetansesenter. 2. Tana kommunestyre ber rådmannen ta initiativ til opprettelse av Tana kompetanseforum. Deltakere: - Tana kommune, rådmannsnivået - Studiesenteret i Tana - Næringsliv v/ næringsforeningen - Gaisa næringshage - SEG - Tana videregående skole - En representant for fylkeskommunale/ statlige etater i kommunen - Representant for helse- og psykiatrisektoren Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Ulf Ballo (AP) Rådmannens innstilling 1. Tana kommunestyre slutter seg til at Tana kommune blir med i Øst-Finnmark kompetansesenter. 2. Tana kommunestyre ber rådmannen ta initiativ til opprettelse av Tana kompetanseforum Saksopplysninger Øst-Finnmark regionråd er i gang med å etablere Øst-Finnmark kompetansesenter. Sør-Varanger kommune v/ Kirkenes kompetansesenter har fått oppdraget med å dra det hele i gang. Det er i første omgang snakk om et treårig forsøksprosjekt. Finansieringer er i hovedsak tenkt å være ekstern, i tillegg til et lite fast bidrag fra kommunene. Side 160

161 Opprettelsen av Øst-Finnmark kompetansesenter er tilrådd i en rapport fra Finnut, avgitt i desember 2008 og gjort på oppdrag av regionrådet. Regionrådets arbeid med dette har sammenheng med det lave utdanningsnivået i øst. Hele 45 % av befolkningen har kun grunnskole som høyeste utdanning. Landsgjennomsnittet er på 30 %. Mens 26 % av befolkningen i Norge har høyere utdanning, er det tilsvarende tallet for de 9 kommunene i Øst- Finnmark 19. Tallene viser således at verken videregående utdanning eller høyere utdanning når fram til befolkningen i Øst-Finnmark i tilstrekkelig grad. Disse utdanningsforskjellene skjer bare ut til å øke. I alle kommunene i Øst-Finnmark er det utfordringer med rekruttering av arbeidskraft. Gjennom å bygge opp kompetansen blant kommunens egne innbyggere vil man få stabil arbeidskraft. Dette er noe flere av kommunene har erfart fra tidligere satsinger på desentral lærerutdanning Det fremkommer i de fleste kommunene at det blir umulig å ta studier som krever reising og samlinger. Dersom motivasjonen er begrenset og man har jobb og familie ved siden av, kan lange reiser gjøre at studiene velges bort. Terskelen blir for høy. Det blir viktig for voksne studenter i Øst-Finnmark å ha nærhet til utdanning. Øst-Finnmark er i dag det området i landet som ligger lengst unna en institusjon for høyere utdanning. Tilbudet innen fleksibel og desentral utdanning fungerer ikke i dag godt nok. Det er et stykke å gå for å få på plass kultur for utdanning og tilgjengelige tilbud. Man trenger en aktør som kan bistå kommunene, være et mellomledd og en regional motor, styrke samarbeidet mellom forskjellige aktører, sørge for stordriftsfordeler, informasjon, markedsføring og rekruttering. Det er her Øst-Finnmark kompetansesenter kommer inn. Dette vil være et organ som kan ta koordineringsansvar for utdanningstilbud i alle de ni kommunene, både etterutdanning og høyere utdanning. Gjennom å løfte utdanningsnivået i Øst-Finnmark, vil man gjøre regionen bedre rustet for fremtiden. Øst-Finnmark kompetansesenter vil ha et nært samarbeid med Studiesenteret.no. Regionrådet tilrår alle kommunene å bli medlem i denne organisasjonen. Foruten Tana er i dag Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Sør-Varanger medlemmer. Det ser nå også ut til at de andre kommunene er på vei å melde seg inn. Gjennom Studiesenteret.no gis det i dag desentralisert utdanning via telematikkstudio til mange studenter som ellers ikke ville hatt mulighet til å ta høyskoleutdanning. Vurdering: Kommunene vil ved å opprette Øst-Finnmark kompetansesenter ta ansvar for et område som tradisjonelt ikke er deres forvaltningsområde. Framtidig utvikling i nordområdene og særlig i Øst-Finnmark, vil imidlertid være avhengig av en befolkning som innehar høyere utdanning og evne til omstilling og samhandling. Ved å gå sammen om en slik strategi vil kommunene kunne gjøre nytte av felles ressurser for å øke kompetanse og studentgrunnlaget. Øst-Finnmark har gode erfaringer ved å samarbeide på lignende måte gjennom RSK (regionalt skolesamarbeid på grunnskolenivå). En god økonomisk fordelingsnøkkel kommunene imellom gir likeverdige muligheter for alle tilsatte i barnehage og grunnskole til deltakelse i tilbud av høy kvalitet. 7 av de 9 kommunene i Øst-Finnmark, er eiere av RSK. Oppgavene til RSK vil nå bli ivaretatt av det nye Øst-Finnmark kompetansesenter. Side 161

162 Formålet med en strategi for kompetanse i Øst-Finnmark vil være å legge til rette for utdanning på flere nivå og dermed grunnlag for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn i en stadig mer teknologisk og spesialisert verden. Øst-Finnmark kompetansesenter må ivareta kompetansebehovene både til kommunen som virksomhet, andre offentlige instanser, organisasjoner og næringsliv. Målet er å høyne kompetansen både i forvaltningen og i den fremtidige verdiskaping, og middelet vil i størst mulig grad være desentrale tilbud. Det blir viktig at Øst-Finnmark kompetansesenter opererer i et tett samarbeid med kommunene. Det må være på vegne av kommunene at utdanningen gis, og utdanningen må foregå i den enkelte kommune. I kommunene må det derfor opprettes lokale kompetanseforum som bør ha som mandat å spille inn utdannings- og kompetansebehov til ØFK. Modellen for Øst Finnmark kompetansesenter forutsetter at de enkelte kommunene er i stand til å formulere behov som ØFK skal være bestiller av. For den enkelte kommune som organisasjon vil dette bety en kompetanseplanlegging av egne behov for fag- og profesjonsutdanninger, enten ved rekruttering av egne ansatte og/eller ved synliggjøring av hva som må tilføres eksternt. Denne planen bør strekke seg over flere år. For lokalsamfunnet Tana vil det være viktig at kompetansebehov i nærings- og bedriftsliv og øvrig offentlig forvaltning synliggjøres. Det vil også være relevant å samarbeide med LOSA og Tana videregående skole i forhold til rollefordeling med hensyn til utdanningsløp. Et lokalt kompetanseforum bør ha som mandat å spille inn utdannings- og kompetansebehov til ØFK. Dette forumet bør driftes av kommunen og ha en møtefrekvens på 2-3 ganger i året, tilpasset årshjulet til Øst Finnmark kompetansesenter. Antallet representanter/instanser kan være fleksibelt, avhengig av behov og utvikling for øvrig. Som en start foreslås disse for Tanas vedkommende: Deltakere: - Tana kommune, rådmannsnivået - Studiesenteret i Tana - Næringsliv v/ næringsforeningen - Gaisa næringshage - SEG - Tana videregående skole - En representant for fylkeskommunale/ statlige etater i kommunen At kommunene tilrås å deltar i Studiesenteret.no, har sammenheng med at dette da vil føre til at man da kan dra nytte av de studietilbud som der gis samtidig som man vil få større innflytelse på nasjonalt nivå. Dermed vil en ha større gjennomslagskraft for å få redusert de økonomiske utgiftene til kommunene slik at økonomi ikke blir til hinder for at kommuner kan delta. Studiesenteret.no har infrastrukturen som skal til for å tilby høyskoleutdanning i distrikts-norge. Dette skjer gjennom samarbeid med de beste høyskolene i landet. Utfordringene er at denne infrastrukturen er noe medlemskommunene selv må betale for. Dette gjelder utgifter til lokaler, lokale koordinatorer, teknisk utstyr og linjeleie. Kommuner som selv har høyskoler slipper disse kostnadene. Det må være et mål at kommunene sammen utøver et politisk press for at staten må inn med større midler. I dag er 70 kommuner i Norge medlem, og tallet øker stadig. Tana kommune ble medlem av daværende Midt i Norden 1. august 2002 og har drevet studiesenteret meget bra ut fra sine rammefaktorer. Tana har i dag ca 50 % stillingsressurs Side 162

163 knyttet til driften og har to forelesningsstudioer, på Tanatorget og Menighetshuset, og et sett utstyr til semiar/ gruppearbeid plassert på Tana bibliotek. Dette blir ineffektiv drift, særlig når aktiviteten forventes å øke. Det arbeidet som nå gjøres med for å samlokalisere Studiesenteret med utdanningstilbudene for voksenopplæringa, Losa og Digforsk er en meget god modell. Studiesenteret drives som en kommunal virksomhet og inngår i det kommunale budsjettet. I 2009 har det utgifter på vel kr , noe som dekker personalkonstnader, årsavgift til Studiesenteret.no, linjeleier, kommunale utgifter til drift av bygget, husleie, renhold. I tillegg kommer noe tjenester fra IT. De to siste årene har en hatt mindre mulighet for å fakturere kursdeltakere. Det skyldes at de ordinære kursene som høgskolene gir, skal være gratiskurs, og de har økt i omfang sammenlignet med betalingskursene. Etableringen av Øst- Finmark kompetansesenter vil ikke umiddelbart føre til behov for mer videokonferanseutstyret. Den forventede økning av aktivitet gir likevel behov for ekstra personell i perioder, men det kan i praksis løses ved samordning av ressursbruken når samlokaliseringen gjøres, og at eventuelt relevante ansatte i kommunen for øvrig har kontordager på Studiesenteret og utfører sitt arbeid derfra og samtidig fungerer som back up. Det vil bli et økende behov blant studenter for å bruke utstyr til nettmøter etc. utenom åpningstiden. Dette kan da løses ved innføring av nøkkelkortsystem. En eventuell medlemskapsavgift til Øst-Finnmark kompetansesenter vil ikke medføre større netto utgifter til Tana kommune. Disse kostnadene løper i dag i forhold til RSK- Øst som er samordning at utdanninger for barnehage- og skolesektor. RSK er vedtatt avviklet, og de kostnadene kommunen i dag har til RSK,ser ut til å være tilstrekkelig til å dekke kommunens andel til Øst-Finnmark kompetansesenter. Modellen med desentraliserte tilbud i regionen avhenger av at man på en enklest mulig måtte får tilgang på nettbaserte studier. Studiesenteret.no er en organisasjon stiftet for dette formålet. Til nå er ca 70 kommuner, 7 høgskoler og leverandører som tilbyr fagbrev og fagskole medlem. Høgskolen i Finnmark er i ferd med å melde seg inn. Sett fra et interkommunalt bestillerperspektiv er det i prinsippet uinteressant hvilken utdanningsinstitusjon som leverer tilbud, men det vil alltid være en fordel at finnmarksinstitusjonene kan være i reell dialog om tilbud i Finnmark. Det er også andre nettverk som vil være relevant i denne sammenhengen, blant annet VI i Nord (ViN) som er driftet av Universitetet i Tromsø. Regioner med samme utdanningsutfordringer som Øst Finnmark deltar her (Nord-Troms, Salten, Helgeland bl.a.). Deltakelse i ViN avgjøres av regionrådet. Side 163

164 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 242 Arkivsaksnr: 2009/904-1 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 52/ Kommunestyret 55/ Deltakelse i opprettelse av et "solidarisk naturressursfond" for Finnmark Dokumenter vedlagt saken: Utredning fra advokatfirmaet Lund & co om etablering av et solidarisk naturressursfond av 9. april Saksprotokoll saksnr. 52/2009 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling: 1. Tana kommune slutter seg til prinsippene i utredningen av 9. april 2008 Solidarisk Naturressursfond fra advokatfirma Lund & Co om etablering av Finnmarksfondet, herunder også forslag til fondsavtale og selskapsavtale. 2. Regionrådene igangsetter en faglig utredning av forslagene som sendes den enkelte kommune for endelig behandling. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: 1. Tana kommune slutter seg til prinsippene i utredningen av 9. april 2008 Solidarisk Naturressursfond fra advokatfirma Lund & Co om etablering av Finnmarksfondet. H v/kåre Breivik fremmet følgende tilleggsforslag: Det utredes også et alternativ der kommunene kun avstår en prosentandel av sine eiendomskatteinntekter fra verk og bruk. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Frank M. Ingilæ (AP) Side 164

165 Votering Rådmannens innstilling pkt. 1 ble satt opp mot forslag fra ordfører Frank M. Ingilæ (AP): Forslag fra ordfører Frank M. Ingilæ (AP) enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling pkt 2: Enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra H v/kåre Breivik: Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tana kommune slutter seg til prinsippene i utredningen av 9. april 2008 Solidarisk Naturressursfond fra advokatfirma Lund & Co om etablering av Finnmarksfondet. 2. Regionrådene igangsetter en faglig utredning av forslagene som sendes den enkelte kommune for endelig behandling. 3. Det utredes også et alternativ der kommunene kun avstår en prosentandel av sine eiendomskatteinntekter fra verk og bruk. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Frank M. Ingilæ (AP) Rådmannens innstilling 1. Tana kommune slutter seg til prinsippene i utredningen av 9. april 2008 Solidarisk Naturressursfond fra advokatfirma Lund & Co om etablering av Finnmarksfondet, herunder også forslag til fondsavtale og selskapsavtale. 2. Regionrådene igangsetter en faglig utredning av forslagene som sendes den enkelte kommune for endelig behandling. Saksopplysninger Saksutredningen er basert på Øst-Finnmark Regionsråds forslag til vedtak og saksutredning, som igjen bygger på advokatfirmaet Lund & Co sin utredning.. SAMMENDRAG OG BAKGRUNN Side 165

166 Etter initiativ fra flere av kommunene i Finnmark om utredning av et solidarisk petroleumsfond for Finnmark, fattet Fylkestinget i Finnmark 6. desember 2006 vedtak om at det skulle utredes en modell hvor vertskommunen for ilandføringsanlegg for olje- og gass beholder en andel av eiendomsskatten av nye petroleumsinstallasjoner, mens det resterende går inn i et fond som alle kommuner i Finnmark kan dra nytte av. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak at disse kommunene også har innført samme eiendomsskatt. I vedtak 8. mars 2007 besluttet Fylkesmannen i Finnmark å bevilge midler til en slik utredning. Utredningen til advokatfirmaet er utført på oppdrag fra de tre regionrådene i Finnmark, Øst- Finnmark Regionråd, Vest-Finnmark Regionråd og Avjovarri Urfolksregion. En forutsetning for utredningen er at: et eventuelt fond skal brukes til utvikling av samfunns- og næringsliv i alle de tre regionene. Som det fremgår av Fylkestingets vedtak, er bakgrunnen for prosjektet at bygging av ilandføringsanlegg for olje- og gass i Finnmark vil kunne føre til store inntektsforskjeller mellom kommuner fra eiendomsskatt. Slike store inntektsforskjeller vil kunne føre til at man ikke oppnår brede samarbeidsløsninger når det gjelder ilandføringssteder. Allerede i dag er det betydelige inntektsforskjeller og dersom det bygges flere ilandføringsanlegg for olje og gass, vil forskjellene øke ytterligere. Hensikten med et petroleumsfond er å utjevne forskjellene kommunene imellom. Rapporten ble lagt fram i en presentasjon i Alta 8. april 2008 for representanter fra de tre regionrådene. Den er videre presentert i både Øst- og Vest- Finnmark regionråd sine organer. I Vest- Finnmark Regionråd ble rapporten gjennomgått og drøftet i Hammerfest i et fellesmøte 22. mai 2008 mellom formannskapene i medlemskommunene og regiontinget. I Øst-Finnmark Regionråd ble rapporten gjennomgått og drøftet i møter 5. og 6. mai samt 27. og 28. oktober De nevnte regionråd konkluderer med at det er viktig å få til en prinsipiell tilslutning til av saken, før en eventuelt går videre. Sammendraget av utredningen refereres nedenfor: EIENDOMSSKATTEN ER EN KOMMUNAL SKATT OPPRETTELSE AV ET FOND FOR UTJEVNING AV INNTEKTENE VIL KREVE EN AVTALE MELLOM KOMMUNENE Eiendomsskatt er en kommunal skatteordning. Det vil for det første si at det er opp til kommunene selv å bestemme om eiendomsskatt skal innføres. For det andre bestemmer kommunene også til en viss grad hva slags eiendommer som skal skattlegges og hvor stor skatten skal være dersom den innføres. For det tredje tilfaller inntektene i sin helhet kommunen. Det vil si at inntektene fra eiendomsskatt ikke går inn i det statlige inntektssystemet for kommunene og blir utjevnet, slik for eksempel selskapsskatten gjør. I utredningen omhandles både spørsmålet om kommunene har anledning til å binde fremtidige kommunestyrer når det gjelder utskrivning av eiendomsskatt - og om kommunene har anledning til å omfordele eiendomsskatteinntektene. I utredningen viser vi videre til andre eksempler på at kommuner har valgt om omfordele eiendomsskatten seg i mellom. Det har foreksempel skjedd når store kraftproduksjonsanlegg berører flere kommuner. Grunnlaget for at kommunene kan omfordele, er kommunenes avtalefrihet. Kommunene trenger ingen særskilt hjemmel for å inngå avtaler seg i mellom om fordeling av eiendomsskatten. Det kan imidlertid spørres hvor langt avtalefriheten går. Det er visse begrensninger på kommunenes adgang til å omfordele eiendomsskatten. Kommunene har ikke adgang til å inngå avtaler hvor de omfordeler skattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg. Side 166

167 Trolig har de heller ikke adgang til å omfordele skattegrunnlaget på andre typer eiendommer. Vår anbefaling er følgelig at kommunene inngår en avtale som går ut på å dele skatteinntektene. Finansdepartementet har lagt til grunn at kommunene kan inngå slike avtaler. Hvilke inntekter som bør inngå i et fond for utjevning, vil i stor grad måtte bero på hva kommunene finner rimelig og hva som skal til for å komme frem til enighet kommunene mellom. I nærværende utredning anbefaler vi at kommunene ikke begrenser seg til kun å ta med eiendomsskatteinntektene fra fremtidige ilandføringsanlegg fra olje- og gass, men at kommunene vurderer å ta med eiendomsskatt fra alle verk og bruk. På den måten vil det være flere kommuner som er bidragsytere til fondet noe som vi antar vil øke legitimiteten og bidra til at man lettere kan nå målet om en jevnere fordeling av inntektene. EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDER I forbindelse med ilandføringsanlegg for olje og gass, vil det komme rørledninger i havet. Det reiser særlige problemstillinger knyttet til kommunenes adgang til å pålegge eiendomsskatt på havinstallasjoner. I utredningen er det et eget avsnitt om eiendomsskatt til sjøs. Etter vår vurdering er det forholdsvis klart at kommunene etter dagens regler under visse forutsetninger har adgang til å ilegge eiendomsskatt også på innretninger i havet. Blant disse forutsetninger er at anleggene omfattes av begrepet fast eiendom og at de ligger innenfor eiendomsskattens geografiske virkeområde. Kommunene må imidlertid være oppmerksom på at Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede eiendomsskatten i sjøområdene. Dette etter en anmodning fra Oljeindustriens landsforbund som mener det skaper uheldige og utilsiktede skattemessige konsekvenser for oljenæringen som følge av at kommuner ilegger eiendomsskatt på offshore-installasjoner helt ut til territorialgrensen etter at denne ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil i For Finnmarkskommunene vil dette arbeidet få stor betydning, og vi vil anbefale at kommunene tilkjennegir sitt syn overfor departementet. FORHOLDET TIL FORSLAGET OM AREALAVGIFT I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 utreder Regjeringen muligheten for å innføre en såkalt kommunal arealavgift i kystsoner. Arealavgiften skal gjøre det mulig for kommunen å ta betalt for kommersiell bruk av kystnære havområder. Hensikten er at private som utnytter verdifulle naturressurser i og ved havet til næringsvirksomhet, skal betale for utnyttelsen til det berørte lokalsamfunnet. Det må avklares hvordan forholdet mellom en eventuell arealavgift og eiendomsskatten vil bli. Det kan hevdes at den aktivitet som en arealavgift skal fange opp langt på vei fanges opp av eiendomsskatten i dag. Om det vil bli innført en arealavgift og hvordan den eventuelt vil påvirke adgangen til å pålegge eiendomsskatt til sjøs, er det for tidlig å si noe sikkert om, slike signaler får vi antagelig først i budsjettforslaget som legges frem høsten Det foreligger i dag ingen indikasjoner på at kommunens stilling samlet sett vil svekkes dersom det innføres kommunal arealavgift. I den anbefalte modellen for opprettelse av et solidaritetsfond, har vi tatt høyde for innføring av en kommunal arealavgift. VERDSETTELSE AV EIENDOMMENE TIL EIENDOMSSKATTEFORMÅL Størrelsen av eiendomsskatten - uavhengig av om eiendommen ligger på land eller i sjøen - bestemmes ut fra eiendommens verdi. Hovedregelen er at eiendomsskattetaksten skal være lik omsetningsverdien på eiendommen. For en rekke eiendommer er det imidlertid umulig eller vanskelig å slå fast hva omsetningsverdien på eiendommen er, fordi eiendommene sjelden eller aldri omsettes på det frie marked. Dette gjelder typisk for de eiendommer som det kan være aktuelt å la inngå i et solidarisk utjevningsfond, eksempelvis store industrielle verk som ilandføringsanlegg for olje og gass, kraftanlegg, kraftledninger, rørledninger mv. For slike eiendommer er det nødvendig å foreta en taksering ut fra hjelpeberegninger. I praksis er det utviklet ulike metoder for ulike grupper verk og bruk. For kraftproduksjonsanlegg for vannkraft skjer verdsettelsen etter egne bestemmelser inntatt i Side 167

168 skatteloven av For alle andre verk og bruk følger man fortsatt reglene i den gamle byskatteloven av Her følger det av langvarig Høyesterettspraksis at industrielle verk og bruk normalt skal verdsettes på grunnlag av en substansverdiberegning, det vil si gjenanskaffelsesverdien (byggekostnader) med fradrag for slit, elde og eventuelt utidsmessighet. Når dette temaet er tatt med i utredningen, er det fordi vi av erfaring vet at kommunene kan øke sitt skattegrunnlag ved å bygge opp solid kompetanse på verdsetting. Verdsetting av verk og bruk, og ikke minst ilandføringsanlegg for olje- og gass krever i stor grad spesialkompetanse ikke bare hos de sakkyndige kommunene bør engasjere, men også hos kommunene selv. Dersom det opprettes ett felles fond, vil det være naturlig at kommunene avstår en prosentandel av sine eiendomsskatteinntekter fra verk og bruk uavhengig av hvilken virksomhet verket eller bruket driver og også uavhengig av om det er tale om eksisterende eller ny virksomhet. Dette for å hindre at det oppstår nye konfliktgrunnlag mht oppstarttidspunkt osv. Omfattes også eiendomsskattene fra vindkraft, vannkraft oppdrettsanlegg og andre naturressursbaserte næringer, vil det kunne være med på å dempe lokaliseringsdebatter også om plasseringen av slike installasjoner. I et slikt perspektiv vil det være naturlig at man ikke kun fanger opp inntekter fra ny virksomhet, men at en andel av alle eiendomsskatteinntektene kommunene måtte ha fra allerede etablerte virksomheter (verk og bruk). ALTERNATIVE MODELLER FOR OPPRETTELSE AV FOND OG VÅR ANBEFALING Det finnes flere ulike måter man kan organisere et fond for utjevning av eiendomsskatteinntektene på. I utredningen gjennomgås de aktuelle alternativer samt noen eksempler på løsninger fra andre landsdeler. I Finnmark er det 19 kommuner som har meget varierende inntekter fra eiendomsskatt. Det er en forutsetning for vårt arbeid at man bør ta sikte på en utjevning av inntektene til alle de tre regionene nevnt innledningsvis. Det er vårt syn at den enkleste modellen i dette tilfelle vil være at kommunene oppretter et organ som står for administrasjonen av fondet og omfordeling av inntektene fra eiendomsskatten. Kommuner har som hovedregel ikke adgang til å delegere myndighet til andre organer. Det innebærer at kommunene heller ikke står fritt til selv å opprette organer som kan fatte vedtak på kommunenes vegne. Av kommuneloven følger det imidlertid at kommunene har adgang til å opprette et interkommunalt styre. Et slikt styre vil kunne tildeles kompetanse på et avgrenset område og dermed ha adgang til å fatte beslutninger på vegne av kommunene innen sitt kompetansefelt. Kommunene kan også opprette et interkommunalt selskap (IKS) i henhold til lov om interkommunale selskaper. Også til et slikt selskap, vil kommunene kunne overføre en begrenset beslutningsmyndighet. I tillegg er det praksis for at kommuner i visse tilfelle kan opprette aksjeselskap eller stiftelser. KRITERIER FOR BRUK AV FONDSMIDLER Så vel Fylkestinget som fylkesstyret i KS Finnmark synes å forutsette at midlene fra fondet skal benyttes til næringsutvikling i regionen, jf. Fylkestinget som benytter uttrykkene samfunns og næringsliv og lokal og regional næringsutvikling, og Fylkesstyret forutsetter at fondet skal være innrettet på næringsutvikling. SELSKAPSAVTALE OG FONDSAVTALE Forslaget fremgår på sidene i advokatfirmaets utredning. Advokatfirmaets tilrådning Vår anbefaling er at kommunene oppretter et fond og et interkommunalt selskap som har til oppgave å forvalte fondet. IKS er en stabil, forutsigbar, men fleksibel samarbeidsform som er lovregulert. Lovreguleringen gjør det enkelt og oversiktlig for kommunene som eiere, og for andre som måtte forholde seg til fondet. Side 168

169 Side 169

170 Vurdering Det er foreslått at naturressursfondet skal omfatte verk og bruk i kommunene. 4. Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta (vår utheving). Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. I Tana vil det bla. omfatte Elkems anlegg, kaianlegg og lagre i Smalfjord, Torhop og Vestertana. I tilegg vil femtidige inntekter fra f.eks. vindkraft og mineralutvinning inngå i et slikt fond. Ut i fra et nytt/kostnadsperspektiv bør kommunen gå inn dersom man fondet gir større avkastningen enn dersom kommunen selv skattelegger verk og brukene i kommunen. De som tjener på et naturresursfond er de med lite verdifulle naturressurser og med lite utbygde verk og bruk i kommunen. Fordelingsnøklene i selskapsavtalene vil være viktig her. Dersom gevinst vil ligge på samme nivå som dagens skatte nivå, bør man også kunne vektlegge andre forhold mer, slik som at fondet brukes til næringsutvikling i regionen. Næringsutvikling kan omfatte en kommune men også flere kommuner. Det siste er også positivt siden det kan medføre større utvikling enn om pengene bare ble brukt innenfor bare en kommune. Formålet med naturressursfondet er således annerledes enn kommunens egen innføring av eiendomsskatt, som mest er tilknyttet kommunen utvikling eller opprettholdelse av eksisterende tjenestetilbud. Det anbefales at kommunen blir med videre i neste utredningsfase. Jørn Aslaksen rådmann Side 170

171 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Eirin E. Tapio Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Tana kommunale eiendomsselskap 12/ Kommunestyret 56/ Årsberetning og særregnskap 2008 TKE KF Vedlegg 1 Årsberetning 2008 TKE KF Saksprotokoll saksnr. 12/2009 i Tana kommunale eiendomsselskap Behandling Styreleder fremmet følgende forslag: Særregnskapet og årsberetningen vedtas som fremlagt. Mindreforbruk på kr overføres til disposisjonsfond for vedlikeholdsprosjekter. Det sendes krav til Tana kommune på kr ,- for tapt momskompensasjon. Votering Enstemmig vedtatt Vedtak Særregnskapet og årsberetningen vedtas som fremlagt. Mindreforbruk på kr overføres til disposisjonsfond for vedlikeholdsprosjekter. Det sendes krav til Tana kommune på kr ,- for tapt momskompensasjon. Styrets innstilling Særregnskapet og årsberetningen vedtas som fremlagt. Mindreforbruk på kr overføres til disposisjonsfond for vedlikeholdsprosjekter. Det sendes krav til Tana kommune på kr ,- for tapt momskompensasjon. Side 171

172 Saksopplysninger Det er et stort vedlikeholdsbehov i de kommunale boligene, og det budsjetterte vedlikeholdet i det ordinære driftsbudsjettet dekker kun en marginal del av behovet. Det er spesielt større vedlikehold som blant annet rehabilitering av bad, etterisolering og utbedring av tak som viser seg å være påkrevd i mange boliger. Det vises også til vedtatte strategiplan der vedlikehold skal være et prioritert område. Økonomiavdelingen i Tana kommune fører regnskapet til TKE KF, og har i den forbindelse ansvar for å levere krav om kompensasjon av merverdiavgift til Skatteetaten. Kravet ble levert for sent inn og dermed utbetales ikke kompensasjon for merverdiavgift av Skatteetaten. Tana kommune er ansvarlig for denne arbeidsoppgaven, og det sendes derfor krav til Tana kommune på kr ,- for tapt momskompensasjon. TKE KF er et kommunalt foretak og følger kommunelovens bestemmelser om rapportering av årsberetning og regnskap. Jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak 15. Årsberetningens innhold: Foretakets årsberetning skal utarbeides i tråd med lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 48 nr. 5, og i tråd med god kommunal regnskapsskikk. Kommuneloven 48 nr. 5: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak, 16: Regnskapsfrister og behandling av særregnskap og årsberetning Særregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Vedtaket må angi foretakets anvendelse av regnskapsmessig mindreforbruk, eventuelt positivt årsresultat, eller dekning av regnskapsmessig merforbruk, eventuelt negativt årsresultat. 11. Grunnleggende regnskapsprinsipper og god kommunal regnskapsskikk Foretakets særregnskap skal føres etter de grunnleggende regnskapsprinsipper som angitt i forskrift 15. desember 2000 nr om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 7, og føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk både når det gjelder selve regnskapsføringen og den økonomiske informasjonen særregnskapet gir. Vurdering Side 172

173 Side 173

174 Årsberetning og særregnskap for Tana kommunale eiendomsselskap KF 2008 Tana kommunale eiendomsselskap drifter alle kommunale boliger og ble etablert som et kommunalt foretak (TKE KF) januar Tidligere har TKE AS driftet deler av denne eiendomsmassen siden Som et kommunalt foretak følger kommunelovens bestemmelser om kommunale foretak, og herunder utarbeidelse av årsberetning og regnskap. Årsberetningen gir opplysninger om foretakets økonomiske stilling og resultat, samt viktige arbeidsområder i I kommunalt foretak er regnskapet betegnet som særregnskap. Særregnskapet er ført i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk, både når det gjelder selve regnskapsføringen og den økonomiske informasjonen særregnskapet gir. Økonomisk resultat av drift: Særregnskapet viser et mindreforbruk med kr ,- dette er kr ,- bedre enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak økte leieinntekter og lavere kommunale avgifter i forhold til budsjett. Endringer i finanstransaksjoner skylder bruk og avsetning av fond til vedlikeholdsprosjekter. Investeringer: Det er ikke foretatt noen investeringer i Foretaket har leid ut samtlige boliger, og grunnlaget for salg av ikke lønnsomme boliger har ikke vært tilstede. Det samme gjelder prosjektering av nye boliger, som er vurdert avventet for å se utviklingen i boligmarkedet. Oppføring av nye omsorgsboliger er utsatt til investeringsbudsjettet i Finanser: Avdrag og renter på lån har vært kr. Vedlikehold Det har vært igangsatt et vedlikeholdsprosjekt i samarbeid med Tana kommune, Fylkesmannen, Husbanken og NAV. Prosjektet startet opp høsten 2008 og har som formål å pusse opp/rehabilitere kommunale boliger. Prosjektet har vist gode resultater og fremdrift, og 7 tak er total restaurert og 2 boliger er totaloppusset i Flerbrukshallen Flerbrukshallen ble åpnet høsten 2008, og er godt besøkt av idrettsmiljøet i Tana. I ukedagene har hallen vært utleid hver ettermiddag til faste treningstider, både for barn og voksne. I tillegg har det i 2008 vært flere idrettsarrangementer i helgene for barn. Bemanning: Foretaket kjøper tjenester fra Tana kommune til funksjonene daglig leder, regnskap, revisjon og brannverntjenester. Likestilling mellom kjønnene er ivaretatt ved kjøp av de ulike tjenestene i foretaket, samt i styrets sammensetning. Det har vært lite sykefravær i foretaket i Det er avholdt 7 styremøter i Side 174

175 Særregnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap 6 Salgsinntekter ( ) ( ) ( ) ( ) 7 Refusjoner - (74 016) ( ) ( ) 8 Overføringer - - ( ) 9 Finansinnt./finanstrans. - (36 017) - ( ) Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) 0 Lønn inkl. sos. Utg /2 Varer/tj. Kommunal prod Tj. som erstatter egenprod Overføringer Finansutg./finanstrans Utgifter Netto driftsresultat (33 000) ( ) ( ) ( ) Investeringsregnskap Budsjett Regnskap Prosjektering nybygg Nye omsorgsboliger Salg av en bolig ( ) 0 Side 175

176 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 256 Arkivsaksnr: 2009/951-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 47/ Kommunestyret 57/ ØFAS - Endring av selskapsavtalen Saksprotokoll saksnr. 47/2009 i Formannskapet Behandling Tone Maurstad (AP) ba formannskapet vurdere hennes habilitet i saken da hun er ansatt i ØFAS. Maurstad forlot møtet mens formannskapet vurderte hennes habilitet. Maurstad ble enstemmig erklærte som habil i saken, og tiltrådte møtet igjen til behandling av saken. Ulf Ballo (AP) ba formannskapet vurdere Arnt Pettersens (FrP) habilitet i saken da han er sønn av styreleder i selskapet. Pettersen forlot møtet mens formannskapet vurderte hans habilitet. Formannskapet erklærte Pettersen enstemmig inhabil i saken, jfr. Forvaltningsloven 6 b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken og Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling: Tana kommune godkjenner følgende endring i 8 ØFAS sin selskapsavtale: Selskapet kan ta opp lån i banker og kredittinstitusjoner etter de rammevilkår som representantskapet har fastsatt. Øvre ramme for låneopptak pr er fastsatt til 50 mill. kroner. Tana kommune ønsker en løpende orientering om den økonomiske utviklingen i selskapet fram til driften går i balanse. Side 176

177 Selskapet anmodes om å bedre informasjonen om selvkostregnskapet, herunder hvordan befolkningens renovasjonsgebyrer blir utregnet og etterkalkulert. H v/kåre Breivik fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken realitetsbehandles i FSK-møte 18. juni. Ordfører bes vurdere om ledelsen i selskapet kan orientere formannskapet om selskapets nåværende situasjon. Ulf Ballo (AP) fremmet fellesforslag fra SP v/einar Johansen og AP v/ulf Ballo: Tillegg til innstilling: Tana kommune forventer at selskapet gjennom de budsjetterte driftstiltakene oppnår balanse iht. årsbudsjettet. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Ulf Ballo (AP) Votering Utsettelsesforslag fra H v/kåre Breivik: Falt med 2 mot 4 stemmer. Rådmannens innstilling: Vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Fellesforslag fra SP v/einar Johansen og AP v/ulf Ballo: Vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Vedtak Tana kommune godkjenner følgende endring i 8 ØFAS sin selskapsavtale: Selskapet kan ta opp lån i banker og kredittinstitusjoner etter de rammevilkår som representantskapet har fastsatt. Øvre ramme for låneopptak pr er fastsatt til 50 mill. kroner. Tana kommune ønsker en løpende orientering om den økonomiske utviklingen i selskapet fram til driften går i balanse. Selskapet anmodes om å bedre informasjonen om selvkostregnskapet, herunder hvordan befolkningens renovasjonsgebyrer blir utregnet og etterkalkulert. Tana kommune forventer at selskapet gjennom de budsjetterte driftstiltakene oppnår balanse iht. årsbudsjettet. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Ulf Ballo (AP) Side 177

178 Rådmannens innstilling Tana kommune godkjenner følgende endring i 8 ØFAS sin selskapsavtale: Selskapet kan ta opp lån i banker og kredittinstitusjoner etter de rammevilkår som representantskapet har fastsatt. Øvre ramme for låneopptak pr er fastsatt til 50 mill. kroner. Tana kommune ønsker en løpende orientering om den økonomiske utviklingen i selskapet fram til driften går i balanse. Selskapet anmodes om å bedre informasjonen om selvkostregnskapet, herunder hvordan befolkningens renovasjonsgebyrer blir utregnet og etterkalkulert. Saksopplysninger Styret i ØFAS ANS ber eierne endre selskapsavtalens 8 slik at øvre ramme for låneopptak blir på 50 mill kr. Beløpet på 10 mill kr. vil bli brukt til investeringer på inntil 6,8 mill kr, og drift på 3,2 mill kr. Denne kapitaltilførselen skal i følge styret berge verdier for 25 millioner kroner i form av økt levetid for deponiet på Gassanjarga. Fylkesmannens har godkjent selskapets planer for deponiet på Gassanjarga. Vedtaket forutsetter at selskapet skal ha gjennomført investeringene innen ØFAS eiere ga i eiermøtet 14. april 2009 selskapet beskjed om at det ikke blir tilgang til økt kapital før selskapet er omgjort fra ansvarlig selskap (ANS) og til aksjeselskap (AS). Eierne åpnet for at konkrete absolutt nødvendige investeringer allikevel kunne finansieres, men at eierne da måtte søkes spesielt om dette. Nødvendig kapitalbehov: Selskapet skriver at det har et absolutt nødvendig investeringsbehov for å få godkjent deponiet på Gassanjarga. Fylkesmannen i Finnmark har godkjent selskapets opplegg for å få godkjent deponiet. Godkjenningen betyr at deponiet kan brukes i lang tid framover. Årlig er det ca avfall som ikke er organisk, og som kan deponeres på Gassanjarg hvis selskapet foretar de nødvendige investeringer. Verdiskapning av disse investeringene: Fylkesmannen har godkjent oppfylling av avfall opp til dobbel sidetetting i celle 3. Ved å legge doble membraner på vest- og øst- veggen vil økes deponivolumet med ca m 3 tilsvarende ca tonn. Øfas Produksjon leier i dag anlegget for 420 kr. pr. tonn. Omsetningsverdien av tonn blir i dagens verdi ca. 25 mill kr. Følgende må gjøres for at celle 3 skal bli direkte godkjent. 1. Legge doble membraner fra bunn til topp voll på vest og øst - veggen i celle 3. Side 178

179 2. Bygge renseanlegg for hele deponiet 3. Sørge for en overvåkning som tilfredsstiller kravene. Budsjettert finansieringsbehov: Aktivitet Legge dobbel membraner på vest- og øst- veggen i celle 3 Fjerne avfall fra vestveggen Ny kjøreport på Gassanjarga Renseanlegg Driftskapital (del av årets budsjetterte underskudd) Totalt Investeringsbeløp 1,2 mill kr 0,5 mill kr 0,1 mill kr 5,0 mill kr 3,2 mill kr 10,0 mill kr Styret hadde denne saken til behandling i møtet i dag torsdag 14. mai 2009 og fattet følgende vedtak: Styret tar informasjonen om utslippstillatelsen Gassanjarga til orientering. Styret vedtar at det rettes en henvendelse til eierne om å utvide lånerammen i selskapsavtalen til 50 mill kr. Styret ber om snarlig behandling. Selskapsavtalen, 8 8 LÅN OG EIERNES ANSVAR Selskapet kan ta opp lån i banker og kredittinstitusjoner etter de rammevilkår som representantskapet har fastsatt. Øvre ramme for låneopptak pr er fastsatt til 40 mill. kroner. Når driftsuhell, pålagte oppgaver eller andre uforutsette forhold gjør det nødvendig med hurtig gjennomføring av tiltak, kan styret oppta lån på inntil 2,5 mill. kroner utover de fastsatte lånerammer. Eierkommunene hefter ubegrenset for selskapets disposisjoner og lån i samme forhold som det antall innbyggere de har innenfor sine områder ved siste årsskiftet. Per hefter deltakerkommunene som følger: Kommune Innbyggere Andel i % Berlevåg ,3 % Tana ,2 % Nesseby 927 3,5 % Båtsfjord ,5 % Sør-Varanger ,4 % Vardø ,9 % Vadsø ,0 % Utsjok ,2 % Grunnlag ,0 % Den enkelte medlemskommune plikter å ha renovasjons- og slamforskrifter som er tilpasset ØFAS sitt behov. Dersom det forslag til forskrifter som ØFAS oversender til kommunene ikke blir godtatt, plikter kommunen å forelegge sine forskrifter for styret i ØFAS, som eventuelt kan be om endringer. Anmodning om tilleggsopplysninger Side 179

180 Tana kommune ba ØFAS om budsjettbehandlingen i selskapet, om budsjettert underskudd er knyttet til renovasjonstjenester eller andre tjenester og styrets behandling av hvordan selskapet skal dekke inn det budsjetterteunderskuddet for 2009 og hva selskapet gjør for å bringe driften i balanse. Selskapets svar på anmodning om tilleggsopplysninger: Behandlingen av budsjettet har vært slik: Styrebehandling : Vedtak: Styret vedtar det framlagte budsjettet som selskapets budsjett for Styret er orientert om at avgjørelsen om dispensasjon for deponiforbudet vil ha stor innvirkning på driften etter Behandlet i representantskapet : Vedtak: Representantskapet vedtar budsjettet for Representantskapet ber styret innkalle til et møte hvor strategier for selskapet diskuteres. Representantskapet ber om å få tilsendt detaljbudsjettet for Vedlagte detaljbudsjett ble oversendt kommunene, etter at representantskapet i møte etterlyste dette. Budsjettet som er vedtatt viser et underskudd i Øfas ANS på 4,4 mill kr. for Underskuddet er knyttet til den totale driften av ØFAS ANS, dvs. administrasjon av eiendommer, gjenbruksstasjoner, deponi, prosjekter, finansiering og fellestjenester som regnskap, HMS, personal, telefon/data, sekretærfunksjoner og fellesledelse. I min oppstilling over finansieringsbehovet har jeg tatt med 3,2 mill kr til delvis dekning av årets underskudd. Resten på ca 1,2 mill kr. vil vi kunne ta over driften i år. Styret, representantskapet og eierne (i eiermøte 14. april 2009) er orientert om, og har akseptert, at året 2009 er nødvendig for å få god økonomisk kontroll over selskapet, og at det fra 2010 skal drives med overskudd igjen. Det som allerede er gjennomført av aktiviteter for å bedre det økonomiske resultat er: Økning av priser til datterselskapene for deponering av avfall på Gassanjarg. Økning av priser til datterselskap for leie av gjenbruksstasjoner. Økning av priser for å gjennomføre administrative tjenester for datterselskapene. Tilpassning av organisasjonen Fokus på reduksjon av kostnader/forbruk Eierne ble under møtet 14. april 2009 gjort oppmerksom på at endel av låneopptaket som da ble foreslått, var for å finansiere drift i Selskapet sa under eiermøtet at de skal justere gebyrene og redusere driften i 2010 slik at økonomien balanserer. Side 180

181 Vurdering Rent ut i fra økonomiske betraktninger synes det som en god investering at en kapitaltilførsel på 10 millioner kroner gir en merverdi på 25 millioner kroner for investeringer som allerede er gjennomført på Gassanjarga. Kommunens andel av låneøkningen utgjør ca. 1,1 millioner kroner. Det gir også en tilsvarende økt risiko for kommunen. Det kan dog bemerkes at alternativer til disse investeringer ikke er godt synliggjort. I de 10 millioner kroner som selskapet ber om, er det også 3,2 millioner kroner som relateres til årets budsjetterte underskudd. De største endringene i budsjettet for 2009 i forhold til 2008: Inntekter ,- Vareforbruk ,- Bruttofortjeneste ,- Lønn, feriepenger, pensjon ansatte ,- Møtegodtgjørelse ,- Sum personalkostnader ,- Reparasjon, vedl. bygg/tekn. anl ,- Trykksaker, informasjon, porto ,- Bilgodtgjørelse ,- Reise, diett ,- Annonsering ,- Forsikring ,- Sum kostnader ,- Renteutgifter ,- Sum finanskostnader ,- Resultat ,- Budsjettert resultat (underskudd) Endringer i bruttofortjeneste og reduksjon av kostnader utgjør omtrent kr ,-, hvorav 1/3 (32 %) knyttes til informasjonstiltak og ¼ (24 %) knyttes til personalkostnader. Fremdeles vil det være et stort avvik i forhold til budsjettert underskudd på 4,463 millioner kroner. De budsjetterte driftstiltakene er for små til at driften kan komme i balanse iht. årsbudsjettet. Selskapet har imidlertid muligheten til å øke sine gebyrer slik at driften går i balanse (dvs. selvkost). I praksis er det mulig at selskapet kan få kapitalmangel. Men både muligheter til full inndekning av lovpålagte renovasjonstjenester overfor husholdningene og organiseringsformen gjør at selskapets drift ikke vil være truet av konkurs. Eierne er solidarisk ansvarlig for selskapets drift. Det er likevel ønskelig med en løpende orientering om driften og konsekvensen for innbyggerne. Det er også rimelig at selskapet viser større åpenhet omkring selvkostregnskapet sitt og konsekvenser av investeringene i forhold til avfallshåndteringsgebyrene. Den økte lånerammen omfatter i hovedsak investeringer på Gassanjarga. Det er investeringer som isolert sett synes fornuftige ut i fra bedriftsøkonomiske betraktninger. Alternativer er dog ikke i like stor grad utredet og synliggjort. Tana er vertskommune både til selskapet og der Side 181

182 investeringene planlegges gjennomført, slik at kommunen vil ha nytte av disse investeringene samt at kostnaden (risikoen) spres på flere kommuner. Det anbefales at kommunen godkjenner endring av selskapsavtalens 8 slik at selskapet kan øke lånerammen til 50 millioner kroner. Jørn Aslaksen rådmann Side 182

183 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: M30 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 49/ Kommunestyret 58/ Gjeddevann vannverks overtakelse av avløpsnettet på Tanahus Saksprotokoll saksnr. 49/2009 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling: Tana kommune godkjenner at Gjeddevann vannverk overtar avløpsnettet på Tanahus i den tilstand som den er. Avløpsnettet omfatter fellesledning for avløp, syv kummer, slamavskiller, og avløpsledning nedstrøms slamavskiller. Stikkledningene fra den enkelte bygning fram til hovedledningen følger ikke med i overdragelsen. Etter overtakelse forplikter Gjeddevann vannverk å holde avløpsnettet i forskriftsmessig tilstand. Gjeddevann vannverk dekker kostnadene med overtakelse (eksempelvis tinglysning og lignende). Med overtakelsen følger en medgift på kr ekskl. mva, kr ,- inkl. mva. H v/kåre Breivik fremmet følgende tilleggsforslag:. Medgiften forutsettes benyttet til utskiftning / oppgradering av avløpsanlegget. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Einar Johansen (SP) Votering Rådmannens innstilling: Enstemmig vedtatt. Side 183

184 Tilleggsforslag fra H v/kåre Breivik: Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune godkjenner at Gjeddevann vannverk overtar avløpsnettet på Tanahus i den tilstand som den er. Avløpsnettet omfatter fellesledning for avløp, syv kummer, slamavskiller, og avløpsledning nedstrøms slamavskiller. Stikkledningene fra den enkelte bygning fram til hovedledningen følger ikke med i overdragelsen. Etter overtakelse forplikter Gjeddevann vannverk å holde avløpsnettet i forskriftsmessig tilstand. Gjeddevann vannverk dekker kostnadene med overtakelse (eksempelvis tinglysning og lignende). Med overtakelsen følger en medgift på kr ekskl. mva, kr ,- inkl. mva. Medgiften forutsettes benyttet til utskiftning / oppgradering av avløpsanlegget. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Einar Johansen (SP) Rådmannens innstilling Tana kommune godkjenner at Gjeddevann vannverk overtar avløpsnettet på Tanahus i den tilstand som den er. Avløpsnettet omfatter fellesledning for avløp, syv kummer, slamavskiller, og avløpsledning nedstrøms slamavskiller. Stikkledningene fra den enkelte bygning fram til hovedledningen følger ikke med i overdragelsen. Etter overtakelse forplikter Gjeddevann vannverk å holde avløpsnettet i forskriftsmessig tilstand. Gjeddevann vannverk dekker kostnadene med overtakelse (eksempelvis tinglysning og lignende). Med overtakelsen følger en medgift på kr ekskl. mva, kr ,- inkl. mva. Saksopplysninger Gjeddevann vannverk ønsker å overta avløpsnettet på Tanahus under forutsetning av at de får medgiften som Forsvaret har gitt for avløpsnettet. Styret i Gjeddevann vannverk behandlet saken i møte den 18. mai 2009 og vedtok at vannverket vil overta avløpsanlegget på Tanahus. Andelslaget skal bygge en ny tilførselsledning til området og foreta utskifting av vannledningen. Samtidig vil vannverket fullføre avløpsanlegget i henhold til planen. Side 184

185 Arbeidet er tenkt påbegynt i 2009 og straks tillatelse foreligger. Gjeddevann vannverk har forutsatt at innvilgede tilskott overføres vannverket og at de fra 01. juli 2009 har ansvaret for innkreving av avgiftene. Utdrag av avtalen mellom Tana kommune og Forsvarsbygg 1. Salgsobjektet I forbindelse med at Staten v/forsvarsdepartementet v/forsvarsbygg v/skifte Eiendom Nord skal selge Tana Hus, gnr. 18 bnr. 164 i Tana kommune, overdrar Skifte Eiendom Nord til Tana kommune avløpsanlegget i tilknytning til Tana Hus. Hovednettet for avløp består av følgende: a. Fellesledninger for avløp b. Syv stykk kummer. c. Slamavskiller. d. Avløpsledning nedstrøms slamavskiller. 2. Kjøpesum Tana kommune overtar avløpsnettet vederlagsfritt. Partene er i tillegg enige om at Tana kommune mottar følgende kompensasjon for utskiftning /oppgradering av avløpsanlegget: e. Fellesledninger for avløp / 7 stk. kummer: kr (inkl. mva.) f. Slamavskiller: kr 0 g. Etablering av nytt infiltrasjonsanlegg, max. kr (inkl. mva.) h. Avløpsledning nedstrøms slamavskiller, max. kr (inkl. mva.) Kjøpesummen er fullt og endelig oppgjør for alle fremtidige oppgraderinger og utskiftninger av avløpsanlegget på Tana Hus. 3. Omkostninger Kjøper skal betale alle omkostninger forbundet med overdragelse av avløpsnettet, herunder utlegg til tinglysning. 5. Avløpsanleggets tilstand Avløpsanlegget overtas i den stand det befinner seg ("som den er") ved overtakelsen. Tilstanden, utførelse og kostnadsoverslag av avløpsanlegget fremgår av tilstandsrapport av fra Paulsen RI asa, kostnadsoverslag for oppgradering av fra Paulsen RI asb og oppdatert kostnadsoverslag av fra Paulsen RI asc. Etter overtakelsen av avløpsanlegget på Tana Hus, forplikter Tana kommune til å holde anlegget i forskriftsmessig stand. Tana kommune har mottatt kr ,- ekskl. mva i medgift for å overta avløpsnettet på Tanahus. Vurdering Administrasjonen vurderer det slik at det kan vær en god løsning at Gjeddevann vannverk overtar avløpsnettet på Tanahus. Fra før har vannverket ansvaret for vannforsyning. Ved å ha ansvar for både vann og avløp kan en del arbeid gjøres rimeligere slik at det kan komme beboerne på Tanahus til gode. Side 185

186 Jørn Aslaksen rådmann Side 186

187 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 044 Arkivsaksnr: 2007/465-3 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 61/ Kommunestyret 59/ Endringer i delegasjonsreglementet som følge av ny plan- og bygningslov Saksprotokoll saksnr. 61/2009 i Formannskapet Behandling Votering Vedtak Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende endringer i delegasjonsreglementet: Kap. 4 Fast utvalg for plansaker utgår. Kap i delegasjonsreglementet flyttes ett nummer fram. Formannskapet får følgende delegert myndighet: Side 187

188 Vedta planprogram for mindre revisjoner av eksisterende kommuneplaner og kommunedelplaner etter Dette omfatter også årlige rulleringer av ulike handlingsprogrammer til kommuneplaner/-delplaner. Vedta planprogram for reguleringsplaner med vesentlige virkninger etter Dette omfatter også myndigheten til å fastsette om det skal gjennomføres en områderegulering etter Vedta mindre reguleringsplaner når planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og det er mindre enn fire år siden arealdelen ble vedtatt av kommunestyret i henhold til Vedta mindre endringer i reguleringsplan eller vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Formannskapet kan delegere myndigheten til å vedta mindre endringer og utfyllinger i reguleringsplaner videre til administrasjonssjefen, Vedta dispensasjonssøknader etter kapittel 19. Ikke prinsipielle dispensasjonssaker avgjøres av rådmannen. Dette utgjør nytt avsnitt 3.9 Plansaker i delegasjonsreglementet. I tillegg gjøres det følgende endringer i delegasjonsreglementet: Rådmannen gis myndighet til å fastsette midlertidig forbud mot tiltak etter kapittel 13. Rådmannen har myndighet til å avgjøre ikke prinsipielle dispensasjonssøknader etter kapittel 19. Disse endringene i delegasjonsreglementet gjelder fra 1. juli Særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser etter ny plan- og bygningslov Ordningen med barn og unges representant i plansaker videreføres som en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Planprogram skal beskrive om planen får konsekvenser for barn og unge og i tilfelle hvordan barn og unges interesser skal bli ivaretatt. I planprosesser som berører barn og unges interesser skal barn og unge representanten delta aktivt så fremt det ikke er etablert andre tiltak i planprosessen som kan erstatte dennes deltakelse, eksempelvis gjennom aktivt bruk av skoler, barn eller ungdomsråd. Andre tiltak kan også komme i tillegg. Deltakelse skal fremgå av planprogrammet. Når planer og søknader om dispensasjoner skal avgjøres, skal det fremgå om disse berører barn og unges interesser og evt. angi hvordan disse interessene ivaretas eller er blitt ivaretatt. Saksopplysninger Ny plan- og bygningslov trer i kraft fra 1. juli Viktige endringer i loven omfatter bla.: Side 188

189 Bortfall av fast utvalg for plansaker og kravet om barn og unges representant ved behandling av plansaker. Utvidelse av virkeområde til en nautisk mil utenfor grunnlinjen Krav om planregister, planstrategi, planprogram og planbeskrivelser Krav om ordning om å sikre barn og unges interesser Pålagte krav om risiko og sårbarhetsanalyser for alle planer for utbygging Hensynssoner i arealdel To typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering Bestemmelser for reguleringsplaner Delegasjon Loven gir muligheter til å delegere myndighet innenfor visse områder i loven. Etter 3-3 i ny plan- og bygningslov organiserer kommunens selv planleggingsarbeidet og oppretter de utvalg som kommunen finner nødvendig for planleggingsarbeidet. Kommunestyret skal sørge for at det etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i kommunens planarbeid. Dagens delegasjonsreglement kap. 4: 4. DELEGERT MYNDIGHET TIL FAST UTVALG FOR PLANSAKER 4.1 Plansaker Kommunestyret avgjør selv alle plansaker etter plan og bygningsloven- kap VI og VII. Formannskapet og andre organer utreder sakene i den grad dettefremgår av kommunelov, særlov er eller etter kommunestyrets egen bestemmelse. Det faste utvalget for plansaker (FUP) er i loven gitt myndighet til å: Vedta mindre vesentlige endringer i reguleringsplaner, 28-1 nr 2. Fastsette tomteinndeling dersom dette ikke er fastsatt i reguleringsplan, 28-1 nr 3. Gi dispensasjoner i samsvar med lovens 7 og Innenfor eget ansvarsområde kan FUP delegere myndighet til rådmannen i saker av ikke-prinsipie ll karakter. Plan- og bygningslov av Endring og oppheving av reguleringsplan 2. Mindre vesentlige endringer i reguleringsplan kan gjøres av det faste utvalget for plansaker. Endringer som kan medføre økte utgifter for kommunen skal på forhånd legges frem for kommunestyret 3. Er tomteinndeling ikke fastsatt i reguleringsplanen, kan den fastsettes av det faste utvalget for plansaker. 7. Dispensasjon Når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, Side 189

190 vedtekt eller forskrift. Myndigheten til å gjøre vedtak om dispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan, er med mindre annet er bestemt i vedkommende plan, lagt til det faste utvalget for plansaker etter denne lovs 9-1. Vilkårene for å dispensere fra planer eller planbestemmelser som nevnt i punktet foran, er de samme som etter første komma i første punktum. Det faste utvalg for plansaker er videre dispensasjonsmyndighet etter 17-2, 23 og 33 i loven her. Det kan settes vilkår for dispensasjonen Forbud mot bygging og fradeling i 100-metersbeltet langs sjøen Bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning kan ikke oppføres nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann og kan heller ikke endres vesentlig. Forbudet gjelder også deling, herunder salg eller bortleie av ubebygd del (parsell eller tomt) av eiendom.. Kommunestyret vedtok i sak 17/2009 av følgende: Formannskapet skal være planutvalg. Ny plandel til plan- og bygningslov kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse Utdrag av orienteringsbrev fra Miljøverndepartementet 18. mars 2009: I 3-3 annet ledd i ny plandel er det slått fast at kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Det er også kommunestyret selv som skal vedta kommunal planstrategi kommuneplan og reguleringsplan. Når uttrykket kommunestyret selv er brukt innebærer det at det er lagt inn en delegasjonssperre. Hvis noen av disse oppgavene skal kunne delegeres videre krever det særskilt hjemmel, jfr andre ledd og andre ledd (vedtak og endring av reguleringsplan). Når det gjelder andre oppgaver enn de som er lagt til kommunestyret selv står kommunestyret i utgangspunktet fritt til å delegere videre i samsvar med kommunelovens regler. I kommuneloven skilles det mellom delegasjon til faste utvalg og til administrasjonssjefen. Etter 20 nr. 1 i kommuneloven kan kommunestyret opprette de faste utvalg det har behov for. Etter nr. 2 kan slik utvalg tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Det fremgår av 23 nr.4 i kommuneloven at administrasjonssjefen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det er viktig at kommunene tar stilling til fordeling av oppgaver og avgjørelsesmyndighet mellom faste utvalg og administrasjonssjef. Bestemmelsen i kommuneloven gir en viss veiledning, men det må foretas en konkret vurdering ut fra forholdene i den enkelte kommune. Som et eksempel på et spørsmål kommunen bør ta stilling til er hvilket organ som skal tillegges myndigheten til å nedlegge midlertidig dele- og byggeforbud etter kapittel 13 i ny plandel. Særregler I Utarbeiding av planprogram som gjelder for kommuneplan fremgår det av annet ledd at planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. I annet punktum åpnes det for å Side 190

191 delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Dette bør begrenses til å gjelde mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. I 12-9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger som gjelder reguleringsplaner fremgår det av tredje ledd at planprogrammet ordinært fastsettes av kommunestyret. Etter annet punktum kan kommunestyret delegere myndigheten etter kommunelovens regler. Ved bruk av ordet ordinært er det tatt høyde for at det kan tenkes tilfelle hvor andre enn kommunen skal fastlegge planprogrammet. Dette blir i tilfelle fastsatt i forskrift. Når det gjelder videre delegering i kommunen gjelder kommunelovens regler. I Vedtak av reguleringsplan, er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å delegere sin myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner. Det er også her kommunelovens regler som er rammer for delegeringen. Det betyr at det også er en begrenset mulighet for å delegere til administrasjonssjefen. Vilkåret for å kunne delegere er at planen er i tråd med rammer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel når denne er mindre enn fire år gamme. Bestemmelsen forutsettes brukt for tilsvarende saker som behandles som bebyggelsesplan etter 28-2 i gjeldende lov (pbl. 85). I Endring og oppheving av reguleringsplan er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonssjefen. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdige negative konsekvenser for noen berørte parter eller interesser. Etter bestemmelsen er det adgang til å overlate mer bagatellmessige saker til administrasjonssjefen. Barn og unges deltakelse i planprosesser (Rikspolitiske retningslinjer RPR) RPR har som formål å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. BR skal gis innsiktsmulighet og uttalerett i de deler av denne planleggingen, og saksbehandling som er tillagt det faste planutvalg. Hensikten er først og fremst å få hensynet til barn og unge inn i planbehandlingen på et tidlig tidspunkt og dermed kunne prioritere disse hensyn høyere enn det som blir gjort i dag. Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å: a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser. 4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Side 191

192 d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Vurdering I administrasjonens tilrådning til vedtak er dagens delegasjonsmyndighet i Fast utvalg for plansaker foreslått overført til formannskapet i forhold til KST-vedtaket 19. mars I tillegg er det foreslått at formannskapet skal ha ansvar for å vedta planprogram for rullering (revidering) av eksisterende kommuneplaner og delplaner. Denne myndigheten omfatter ikke nye kommunedelplaner eller tema/områder i kommuneplaner som fra før av ikke er dekket av andre vedtatte kommuneplaner. Det er videre foreslått at formannskapet vedtar planprogram for reguleringsplaner med vesentlige virkninger. De øvrige forslag er i tråd med dagens delegasjonsmyndighet til fast utvalg for plansaker. I tillegg foreslås det myndigheten til å nedsette midlertidig byggeforbud etter kapittel 13 gis til rådmannen. Kommunestyret skal sørge for at det etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i kommunens planarbeid. Dette er kommet inn i stedet for at en tjenestemann i administrasjonen skal ivareta en slik funksjon. Verken loven eller lovkommentarene utdyper hva en særskilt ordning er eller kan være. De rikspolitiske retningslinjene for barn og unges deltakelse i planprosesser gir mer detaljerte føringer for planleggingen. Etter ny lov skal det lages planprogram for kommunal planlegging. I disse planprogrammene er det mulig å ta inn nærmere beskrivelse om hvordan planleggingen vil påvirke barn og unge og deres interesser og gi en beskrivelse av hvordan disse interessene skal ivaretas i planleggingen. Å få til en mer aktiv deltakelse fra barn og unge tidlig i planprosessene vil gi større påvirkningsmuligheter enn dagens ordning med barnerepresentanten. Det kan være et alternativ at ordningen med barn og unges representant i plansaker videreføres som en særskilt ordning. Et alternativ er da at barnerepresentanten deltar på formannskapsmøtene når plansaker behandles evt. deltar når saker av berører barn og unge interesser. En annen mulig særskilt ordning er at det skal fremgå i planprogrammene hvordan barn og unges interesser blir ivaretatt i selve planprosessen. Formannskap/kommunestyre har et ansvar for å vurdere om eller hvordan disse interessene er blitt ivaretatt i planprosessen når reguleringsplaner og kommuneplaner behandles. Ved dispensasjonssøknader kan det også være en ordning at barn og unges interesser skal være vurdert i forbindelse med slike søknader, med mindre det er åpenbart at sakene ikke berører barn og unges interesser. Andre mulige ordninger er etablering og bruk barn og ungdomsråd, bruk av skoler eller barnog ungdomsorganisasjoner i planprosesser. Hensiktsmessigheten og realiserbarheten av slike alternativer er ikke nærmere vurdert i denne omgang. De kan fungere som en særskilt ordning for å sikre barn og unges interesser i planprosessen. Rådmannen anbefaler imidlertid at som en Side 192

193 særskilt ordning at funksjonen med barn og unges representant i plansaker videreføres og at dennes og barn og unges deltakelse skal fremgå av planprogrammene i plansaker som berører barn og unges interesser. Det vil gi større fleksibilitet i planprosessen og deltakelsen kan tilpasses planenes formål. Jørn Aslaksen rådmann Side 193

194 obl-seminar våren 2009, FMFI og FFK Ny plandel av plan- og bygningsloven trer i kraft Det forventes at ny bygningsdel vil tre i kraft i løpet av KOMMUNALT DELEGASJONSREGLEMENT Det er viktig at kommunene endrer delegasjonsreglementet før ny plandel trer i kraft. Dette følger blant annet av at bestemmelsen om plikt til å ha et fast utvalg for plansaker oppheves. Kommunene må derfor ta stilling til hvordan de oppgavene som loven tidligere la til dette utvalget nå skal løses. HOVEDTREKK I PLANDELEN ENDRINGER I NY PLANDEL Miljø, sikkerhet og klima kommer klarere fram i loven. Større vekt på regional planlegging. Større fleksibilitet i valg av planform. Økt fokus på tidlig planfase gjennom planstrategi og planprogram. Om lag samme arealformål for kommuneplan og reguleringsplan. Hensynssoner nytt grep. Konsekvensene av alle planer skal beskrives, og konsekvensutredning blir integrert i plansaken. Enklere prosess for tiltak som følger vedtatte planer. Totalt sett er ny lov mer oversiktlig og antagelig mer fleksibel enn dagens. Sammenhengen mellom sektorlover og Plan- og bygningsloven styrkes. Tiltak etter Energiloven og Vassdragsreguleringsloven er unntatt fra denne integreringen, men innsigelse kan nå brukes i konsesjonssaker. Det meste i dagens plandel og praksis videreføres. Under er de viktigste endringene beskrevet paragraf for paragraf: MÅL, ROLLER, PROSESS MED MER 1-1 Formål: Bærekraft og Universell utforming inn. 1-2 Virkeområde: En nautisk mil utenfor grunnlinje. Nedover i undergrunnen og oppover i luftrommet. 1-7 Felles behandling av detaljregulering og byggesak (rammetillatelse). Forutsetter at regulering er i samsvar med overordnet plan. Separate vedtak; planen først. 2-2 Krav om kommunalt planregister. 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging:sikre jordressurser, sikre naturgrunnlag for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, fremme folkehelse, motvirke sosiale helseforskjeller og forebygge kriminalitet. Ta klimahensyn, fremme samfunnssikkerhet. Ikke mer omfattende enn nødvendig, bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner. 3-3 Kommunen skal etablere en ordning for å ivareta barn og unges interesser (Barnerepresentanten ikke lenger obligatorisk). Det faste utvalg for plansaker blir heller ikke obligatorisk. 4-1 Planprogram skal lages for alle regionale planer og kommuneplaner (inklusive samfunnsdelen) samt for reguleringsplaner med "vesentlig virkning for miljø og samfunn" ved planoppstart. Skal vise formål med planarbeidet, prosess, alternativer som skal utredes Side 194

195 pb1-seminar våren 2009, FMFlog FFK og behov for utredninger. Statlige/regionale myndigheter må ved høring varsle ev. konflikt med nasjonale/regionale interesser. 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning: Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse med mål, beskrivelse og virkninger samt forhold til overordnede rammer og retningslinjer. For regionale planer og kommuneplaner med rammer for arealbruk skal det utarbeides særskilt konsekvensutredning av planens virkning for miljø og samfunn. Det samme gjelder reguleringsplaner med "vesentlige virkninger" og reguleringsplaner med "vesentlige avvik" fra overordnet plan ( 12-2 og 12-3). 4-3 Pålagt risiko- og sårbarhetsanalyse ved alle planer for utbygging. 5-2 Pålagt elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen. 5-3 Regionalt planforum anbefales i alle fylker for bedre dialog mellom statlige, regionale og kommunale interesser. 5-4 Innsigelse kan nå fremmes også av andre kommuner enn nabokommuner. Likeså av Sametinget. 5-5 Retten til innsigelse kan bortfalle ved manglende deltagelse i planprosess. 5-6 Mekling skal foretas hvis innsigelse ikke etterkommes (Hvis ikke mekler mener at det er unødvendig) NASJONAL OG REGIONAL PLANLEGGING 6-1 Kongen lager hvert fjerde år et dokument med nasjonale forventninger som skal følges opp i regional og kommunal planlegging. Det første blir våren Rikspolitiske retningslinjer heter nå Statlige planretningslinjer (Statlige planbestemmelser opprettholdes, likeså statlig arealplan) 7-1 Regional planstrategi eneste obligatoriske instrument for planlegging på fylkesnivå: Hva skal planlegges i valgperioden? Utarbeides seinest et år etter konstituering av nytt fylkesting. Godkjennes av Kongen. 8-1 Regional plan erstatter fylkesplan og fylkesdelplan. Handlingsprogram som rulleres årlig. Uenighet bringes inn for MD for avgjørelse. 8-2 Plan program skal alltid lages for regional plan. 8-4 Regional plan skal ikke lenger til Kongen for godkjenning. (Med mindre statlig organ/kommune krever det). 8-5 Regional planbestemmelse kan fastsette plankrav/byggeforbud innen nærmere avgrenset område. Avvik krever samtykke fra fylkeskommunen. Behandles som regional plan. 9-1 Interkommunalt plansamarbeid kan være alternativ til regional plan. Har regler om uenighet og om vedtak av interkommunale planer. KOMMUNEPLAN 10-1 Kommunal planstrategi skal vedtas seinest et år etter nytt kommunestyre. Drøfting av strategiske valg og planbehov i valgperioden bla behov for å revidere kommuneplanen. Forslag til strategi gjøres offentlig kjent før vedtak. Ikke egen plantype, men hjelpemiddel for Side 195

196 pb1-seminar våren 2009, FMF1 og FFK videre planlegging. Ingen direkte rettsvirkning og ikke påklagbar. Bør samordnes med regional planstrategi (Lite endring i kommuneplanens oppbygning. Består av: - Samfunnsdel med handlingsdel - Arealdel. Handlingsdelen oppdateres årlig. Økonomiplan kan inngå i handlingsdelen Arealformål i kommuneplanens arealdel med uttømmende underformål: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks- natur- og friluftsformål + reindrift (LNFR) i kombinasjon. 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (Samme som for reg.plan, men i reg.plan kan det gis ytterligere underformål og LNFR kan splittes opp) 11-8 Hensynssoner "oppå" arealformålene skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruk av arealene. Kan knyttes bestemmelser / retningslinjer til disse. Eksempler: Fareområder, hensyn til landbruk, kultur- og naturverdier, landskap, reindrift, båndlagte områder og soner med krav om felles planlegging for flere eiendommer. Kan vise flere hensyn for samme område Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (uavhengig av arealformål). Erstatter vedtekter. F.eks innhold i utbyggingsavtaler, krav til infrastruktur og transportløsninger, krav om områderegulering /11 Bestemmelser til arealformål, f.eks frafall av plankrav ved mindre utbyggingstiltak, avkjøringsklasser veg, ulike arter ved akvakultur, tidsbegrenset restriksjoner på ferdsel (verneområder) Planprogram skal utarbeides for alle kommuneplaner (se 4-1). Kan inngå i arbeidet med planstrategi Begrensninger i adgangen til å endre kommuneplanens arealdel. Kongen kan binde deler av kommuneplanens arealdel i et angitt tidsrom for å sikre langsiktige interesser, f.eks jordvern og markagrenser. REGULERINGSPLAN 12-1 To typer reguleringsplaner: - 0mråderegulering -Detaljregulering Dagens bebyggelsesplan utgår. Ikke reguleringsplikt for produksjon av energi (konsesjonssøknad erstatter reguleringsplan og det kan gis innsigelse til en slik søknad) 12-2 Områderegulering kan erstatte kommunedelplaner og større reguleringsplaner/ flateregulering. Utarbeides som regel av kommunen Detaljregulering er detaljering av kommuneplan/områderegulering og tilsvarer dagens bebyggelsesplaner. Er prosjektorientert. Private planer gir hjemmel for bygging i 5 år etter vedtak (kan forlenges). Kan behandles sammen med rammesøknad, men planen må vedtas før byggesaken. Side 196

197 p131-seminar våren 2009, FMFI og FFK 12-5 Arealformål i reguleringsplan. Som kommuneplan ( 11-7), men nye underformål kan legges til. LNFR kan splittes opp. Bestemmelser til grønnstruktur og veier avgjør om de skal være privat/felles/offentlig Hensynssoner som ved kommuneplan ( 11-8) 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan. Har nå 14 punkter det kan settes bestemmelser om (tidligere har det vært åpent). Noen av disse er hentet fra annet lovverk. Eksempler på bestemmelser: - Miljøkrav og grenseverdier for forurensing -Antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, krav til boligutforming. - Verneverdier i bygg, herunder interiør. - Trafikkregulerende tiltak og p- bestemmelser (også maksimalt antall p-plasser) - Krav om tilrettelegging fro vannbåren varme i ny bebyggelse - Retningslinjer for drifts- og skjøtselstiltak - Krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring - Krav om fordeling av arealverdier og kostnader (jordskifte) - Hvilke arealer som skal være offentlige/felles 12-9 Krav om planprogram for reguleringsplaner som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn (eller som avviker vesentlig fra overordnet plan, se 12-2 og 12-3). Kan utelates for planer i tråd med overordnede planer. Kommunestyret kan kreve områderegulering Høringsfrist ved reguleringsplaner økes til 6 uker (i dag 4) Private reguleringsforslag (detaljregulering). Kommunens avslag på å fremme plan kan kreves framlagt for kommunestyret bare hvis planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering Innsigelse. Hvis innsigelse til reguleringsplan knytter seg til klart avgrensede områder, kan kommunestyret vedta at planen for øvrig får rettsvirking (som kommuneplan) DISPENSASJON MED MER 13-3 Bygge- og deleforbud kan nå forlenges av kommunen. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen Dispensasjon. Må måles mot hensynet bak planen/bestemmelsen det dispenseres fra. Etter en samlet vurdering må fordelene være større enn ulempene. Formuleringen "særlige grunner" forsvinner Det kan dispenseres fra plankrav så fremt planen ikke medfører konsekvensutredning Dispensasjonsmyndighet. Kongen kan midlertidig overføre dispensasjonsmyndigheten til statlig eller regionalt organ. Antagelig vil dette gjelde fjellområder med villrein og for strandsone i Oslofjorden, Sørlandskysten, deler av Vestlandet og i Trondheimsfjorden. OVERGANGSBESTEMMELSER 34-2 Gjeldende planer og rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser fortsetter å gjelde. Unntakene for landbruksbygg i dagens lov fortsetter å gjelde i inntil 4 år. Kommunale forskifter og vedtekter fortsetter å gjelde i inntil 8 år. Planer lagt ut til offentlig ettersyn før kan ferdigbehandles etter gjeldende lov. Ved utlegging etter denne dato gjelder ny lov. Side 197

198 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2007/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fast utvalg for plansaker 33/ Kommunestyret 60/ Reguleringsplan for Grenveien industriområde: Sluttbehandling Saksprotokoll saksnr. 33/2009 i Fast utvalg for plansaker Behandling Arealplanlegger Lars Smeland redegjorde for saken. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling med unntak av pkt 1. d): Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Grenveien industriområde. Det gjøres følgende endringer i planen som var utlagt til offentlig ettersyn: 1) Endringer i plankartet: a) Basiskart, dvs. høydekurver, innarbeides. b) Tomtegrenser innarbeides. c) Helikopterlandingsplassen tas ut av planen. (Endringene i plankartet vil bli lagt fram i møtet i FUP, ) 2) Endringer i planbestemmelsene: Ny bestemmelse 2.3: Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, skal arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. 3) Endringer i planbeskrivelsen: Nytt tillegg til nest siste avsnitt under overskriften Problemstillinger : Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark, kommer ikke til anvendelse i denne reguleringssaken. Side 198

199 H v/kåre Breivik fremmet følgende forslag: Nytt pkt. 1. d) Det avsettes nødvendig arealer for gang og sykkelvei langs vestsiden av veien RV 98 forbi industriområdet og fremtidig boligområder i delplanen for sentrumsområdet. Nytt pkt. 1 e) Kommunen søker Statens vegvesen om egen avkjøring fra RV 98 til industriområde. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Einar Johansen (SP) Votering Rådmannens innstilling med unntak av pkt 1. d): Enstemmig vedtatt. Forslag fra H v/kåre Breivik: Enstemmig vedtatt. Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Grenveien industriområde. Det gjøres følgende endringer i planen som var utlagt til offentlig ettersyn: 1) Endringer i plankartet: a) Basiskart, dvs. høydekurver, innarbeides. b) Tomtegrenser innarbeides. c) Helikopterlandingsplassen tas ut av planen. d) Det avsettes nødvendig arealer for gang og sykkelvei langs vestsiden av veien RV 98 forbi industriområdet og fremtidig boligområder i delplanen for sentrumsområdet. e) Kommunen søker Statens vegvesen om egen avkjøring fra RV 98 til industriområde. (Endringene i plankartet vil bli lagt fram i møtet i FUP, ) 2) Endringer i planbestemmelsene: Ny bestemmelse 2.3: Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, skal arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. 3) Endringer i planbeskrivelsen: Nytt tillegg til nest siste avsnitt under overskriften Problemstillinger : Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark, kommer ikke til anvendelse i denne reguleringssaken. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Einar Johansen (SP) Side 199

200 Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Grenveien industriområde. Det gjøres følgende endringer i planen som var utlagt til offentlig ettersyn: 1) Endringer i plankartet: a) Basiskart, dvs. høydekurver, innarbeides. b) Tomtegrenser innarbeides. c) Helikopterlandingsplassen tas ut av planen. d) Det reguleres inn en gangåre fra friluftsområdet i vest til atkomstveien til kommunens pumpestasjon. (Endringene i plankartet vil bli lagt fram i møtet i FUP, ) 2) Endringer i planbestemmelsene: Ny bestemmelse 2.3: Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, skal arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. 3) Endringer i planbeskrivelsen: Nytt tillegg til nest siste avsnitt under overskriften Problemstillinger : Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark, kommer ikke til anvendelse i denne reguleringssaken. Saksopplysninger Kommunestyret skal i denne saken ta stilling til om forslaget til reguleringsplan for Grenveien industriområde skal vedtas, alternativt sendes tilbake til FUP for ny behandling med retningslinjer for det videre arbeidet. Saksopplysningene framgår av de vedlagte plandokumentene: Plankart, -beskrivelse og - bestemmelser. Endringsforslagene er lagt inn i planbestemmelsene og beskrivelsen, mens endringene i kartet vil bli presentert for FUP i møtet den 18.04, og ettersendt til kommunestyrerepresentantene. Planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn uttalelse fra 5 høringsinstanser. En sammenstilling av uttalelsene framgår av vedlegg. Merknadene knyttet seg i all hovedsak til den planlagte helikopterlandingsplassen i det nordlige hjørnet av reguleringsområdet. Statens vegvesen anbefalte at landingsplassen ble flyttet lenger vest, og Fylkesmannen i Finnmark uttalte at det må foretas støyfaglige utredninger. Et nytt planforslag må da sendes på ny høring før et eventuelt vedtak i kommunestyret. I tillegg har Side 200

201 rådmannen sett behov for å regulere inn en gangforbindelse mellom friluftsområdet i vest gjennom industriområdet til Grenveien. De siste signalene kommunen har fått fra sammenslutningen som planlegger et større industribygg samlokalisert med en helikopterlandingsplass (per ), er at de ser seg om etter en annen lokalisering enn Grenveien. Vurdering Merknadene som er kommet inn gjennom det offentlige ettersynet knytter seg til helikopterlandingsplassen. Rådmannen innarbeidet landingsplassen i plankartet på bakgrunn av konkrete planer om en samlokalisering av et stort industribygg og helikopterlandingsplass. Det var imidlertid ikke tid til å foreta noen vurderinger knyttet til lokalisering av landingsplassen til industriområdet. Som fylkesmannen påpeker i sin uttalelse, krever en lokalisering av en helikopterlandingsplass til området omfattende støyutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Samtidig søker tiltakshaverne andre alternative lokaliteter for virksomheten som er planlagt samlokalisert med helikopterlandingsplassen. Dersom kommunen vil innregulere landingsplassen i denne omgangen, vil det forsinke planprosessen med minimum 4 måneder. Tana kommune har per i dag ingen ledige industritomter å tilby interesserte aktører. På bakgrunn av dette er det svært viktig at reguleringsplanen for Grenveien blir vedtatt før sommeren. Å avvente en prosess knyttet til mulig lokalisering av helikopterlandingsplass til området, kan føre til at andre industriaktører ikke etablerer seg i Tana p.g.a. mangel på tomter. Rådmannen vil derfor anbefale at planen vedtas nå. Dersom det allikevel skulle være aktuelt å lokalisere en landingsplass til området, kan det gjennomføres som en reguleringsendring senere. I forhold til de andre endringene vil rådmannen kun kommentere forslaget om å regulere inn en gangåre fra friluftsområdet i vest til atkomstveien til kommunens pumpestasjon. Gangåren var inne i utkastet som ble presentert for FUP under 1.gangsbehandlingen, men ble tatt ut i forslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Årsaken til at gangåren ble tatt ut, var at den planlagte kassefabrikken til Styronor var så stor at den ville blokkere gangåren. Nå som Styronor søker andre tomtealternativer, mener rådmannen det er riktig å innregulere gangåren. Ved en senere utbygging til boligformål vest for reguleringsområdet, vil gangåren få stor betydning som snarvei til sentrum. Side 201

202 Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Notat Til: Fra: Lars Smeland Lars Smeland Referanse 2007/ Dato Samling av innspill gjennom det offentlige ettersynet Tabellen nedenfor inneholder en sammenstilling av alle de innspillene som kom inn gjennom det offentlige ettersynet i perioden Høringsinstans Merknad Vurdering Sámediggi/ Sametinget Aktsomhetsplikten i forhold til kulturminner må innarbeides i planbestemmelsene. Innarbeides i planbestemmelsene FeFo Ingen merknader. Legger til grunn at forslagsstiller vurderer planforslaget i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, jf. Finnmarkslovens 4. i planbeskrivelsen Finnmárkku fylkkagielda/ Finnmark fylkeskommune Finnmárkku fylkkamánni/ Fylkesmannen i Finnmark Ingen merknader, men viser til aktsomhetsplikten, jf. uttalelsen fra Sametinget. Basiskart er nødvendig for å få en god forståelse av planen Planen mangler en beskrivelse av virkninger og kommunens vurderinger i forhold til etablering av helikopterlandingsplass i industriområdet. Det må foretas støyfaglige utredninger i forhold til etablering av ny helikopterlandingsplass. Planforslaget må sendes ut på en ny høring før et eventuelt vedtak i kommunestyret. ROS-analyse bør gjennomføres for Omtale av Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark og forholdet til planen tas inn Jf. ovenfor Innarbeides i plankartet. Oversiktskart tas inn i planbeskrivelsen. Helikopterlandingsplassen tas ut av planen. Dette er tiltakshavers ansvar. Vil bli gjennomført senere Side 202

203 Statens Vegvesen Rådmannens merknader helikopterlandingsplassen Fraråder plasseringen av helikopterlandingsplassen av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Den bør flyttes lenger vest for at byggegrensen fra veg (25 m) overholdes. Dersom landingsplassen blir etablert, anbefales fysisk skjerming mot vegarealene. Ny avkjørsel fra riksvegen godtas ikke. Helikopterlandingsplassen må få atkomst via Grenveien. Det er viktig å sikre en gangforbindelse fra friluftsområdet i vest (og et evt framtidig boligfelt) til Grenveien om planene om en helikopterlandingsplass fortsatt er aktuell. Helikopterlandingsplassen tas ut av planen, jf. ovenfor. Helikopterlandingsplassen tas ut av planen, jf. ovenfor. Innarbeides i plankartet. Lars Smeland Planlegger Side 2 av 2 Side 203

204 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen I.h.t. adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2007/2478 Lars Smeland, tlf.: Reguleringsplan for Grenveien industriområde - offentlig ettersyn Fast utvalg for plansaker (FUP) fattet i sitt møte den vedtak om at forslag til reguleringsplan for Grenveien industriområde legges ut til offentlig ettersyn med hjemmel i planog bygningslovens 27-1 nr 2. Vedlagt er fullstendig forslag til plan bestående av plankart, -bestemmelser og -beskrivelse. Det foreligger relativt konkrete planer for samlokalisering av industrianlegg og helikopterlandingsplass til den nordlige delen av reguleringsområdet, som tidligere har vært uregulert. Aktiviteten er anslått til å ligge på flybevegelser i uka, noe som krever konsesjon etter luftfartsloven. På bakgrunn av dette har Tana kommune i forslag til plankart lagt ut et areal til spesialområde helikopterlandingsplass. Det har ikke vært tid til å foreta en fullstendig risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til planene om en helikopterlandingsplass. Kommunen ønsker derfor konkret tilbakemelding fra høringsinstansene om dette forholdet, og gjerne en nærmere dialog om det er påkrevd. Planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Tana kommune ber om at merknader formidles skriftlig til Tana kommune, v/ utviklingssavdelingen, gjerne til postmottak@tana.kommune.no innen Med hilsen Svein Ottar Helander Utviklingsleder Lars Smeland Planlegger Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no Side 204

205 Adresseliste: Finnmarkseiendommen, Postboks 133, 9811 Vadsø Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavdelinga, Henry Karlsens plass 1, 9815 Vadsø Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelingen, Statens hus, 9815 VADSØ Sámediggi Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka Statens vegvesen region nord, Dreyfushammarn 31, 8012 Bodø Tana næringsforening v/ Kåre Ballari, 9845 Tana Telenor Servicesenter for Nettutbygging, Postboks 7150, 5020 Bergen Varanger KraftNett AS, Nyborgveien 70, 9815 Vadsø Side 205 Side 2 av 2

206 Y Y Y Deanu gielda - Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR GRENVEIEN INDUSTRIOMRÅDE TEGNFORKLARING BYGGEOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 1) Industri/lager SPESIALOMRÅDER, forts. Helikopterlandingsplass OFFENTLIG TRAFIKKAREAL (Pbl 25,1.ledd nr. 3) Kjøreveg LINJESYMBOLER Annen veggrunn FRIOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 4) Turveg,skiløype FAREOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 5) Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Grense for fareområde Byggelinje Regulert senterlinje Fareområder (høyspenningsanlegg) SPESIALOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 6) Parkbelte Kartgrunnlag FKB-B (1:1000) fra Statens Kartverk Friluftsområde (på land) Kartblad: HH Kartmålestokk 1:1000 Kommunalteknisk anlegg Ekvidistanse 1 m N X Saksbehandling iflg. plan- og bygningsloven Saksnr. Dato Sign. Vedtak om planoppstart (fast utvalg for plansaker) Førstegangs behandling i fast utvalg for plansaker Offentlig ettersyn Andregangs behandling i fast utvalg for plansaker Kommunestyrets vedtak: Utarbeidet av: Deanu gielda - Tana kommune v/ Utviklingsavdelingen 62/ /2009 Skriv Skriv LASM - UTV X X X Side 206

207 Side 207 Tana bru med Gremveien industriområde Målestokk 1:10000 Deanu gielda - Tana kommune

208 Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR GRENVEIEN INDUSTRIOMRÅDE PLANBESTEMMELSER Utkast LS-UTV Side 208

209 FORMÅL Reguleringsplanen for Grenveien industriområde har som mål å: 1. Sikre areal for videre vekst innenfor tyngre nærings- og handelsvirksomhet på kort sikt og dermed bidra til å utvikle Tana bru som trafikknutepunkt 2. Vise en helhetlig og detaljert utnytting av området 3. Sikre at virksomheten i området ikke fører til urimelige ulemper for omgivelsene 4. Sikre at Tana bru framstår på en attraktiv og entydig måte mot E6. GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet. 1.2 Planområdet, som er beskrevet i planen, er inndelt i følgende formål: Byggeområder: Offentlige trafikkområder: Friområder: Fareområder: Spesialområder: Industri Kjøreveg Turvei Høyspenningsanlegg Friluftsområde Parkbelte i industriområde 2 Fellesbestemmelser 1. Virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme eller hvor farlige stoffer skal lagres, tillates ikke etablert i området. 2. Søknad om tiltak Søknader om tiltak skal i tillegg til dokumentasjonskravene stilt i Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker inneholde plan for den ubebygde delen av tomta i målestokk 1:500 (utomhusplan). Utomhusplanen skal vise eksisterende og framtidig vegetasjon, parkering og atkomst. Retningslinje: Underveis i et byggeprosjekt, vil plan- og bygningsmyndighetene ha en aktiv og løpende oppfølging av tiltakshaver, for å sikre at området utvikler seg i tråd med intensjonene i reguleringsplanen. Utbyggerne vil bli bedt om å ta kontakt med nettselskapet (pr. dato Varanger Kraft) for å avklare behov for nettutbygging 3. Støyende aktivitet Før det etableres ny støyende aktivitet i området, skal det gjennomføres støyanalyser i tråd med retningslinje T Dersom det avdekkes at den planlagte virksomheten vil føre til at grenseverdiene for eksisterende eller planlagt støyfølsom bebyggelse overskrides, skal det planlegges og gjennomføres støytiltak som skal være ferdigstilt senest samtidig med oppstart av den støyende virksomheten. Side 209

210 Retningslinje: Ny, støyende virksomhet forstås i denne sammenhengen som virksomheter som ved støykilden overskrider støygrensene i retningslinje T Dersom virksomheten ikke genererer et slikt støynivå, er det ikke nødvendig å gjennomføre støykartleggingen. 4. Elektrisitetsforsyning Alle anlegg for elektrisitetsforsyning skal utføres som jordkabelanlegg. Trafoer skal som hovedregel bygges inne, ikke føres opp som frittstående bygg. 3 Byggeområder 1. Innenfor byggeområdene kan det føres opp industrianlegg, lager og kontor for administrasjon av virksomheten. 2. Bebyggelsen skal ikke overstige 6 meter til gesims, og maksimal mønehøyde skal være 8 meter. Takformen skal enten være flat, eller saltak med en helningsvinkel på fortrinnsvis Ved fastsetting av byggets plassering skal det tas hensyn til naturlig terrengform, vegetasjon, god utnytting av den enkelte tomt, samt tilpasning til nabobebyggelsen. 4. I den nordlige delen av reguleringsområdet, mot friluftsområdet, skal evt. grunnmur ikke overstige høydekote 29,5. Mønehøyden skal ikke overstige høydekote I tomtegrensene mot friluftsområdet i nord, samt langs gangatkomst fra friluftsområdet til internvegen, skal det settes opp nettinggjerde med en høyde på 1,40 2, 00 meter. Gjerder kan settes opp i øvrige deler av reguleringsområdet, men dette krever søknad om tillatelse. 6. Alle bygninger skal ha tilfredsstillende atkomst for personer med nedsatt funksjonsevne. 7. I alle nybygg som har såle mot bakken, stilles krav om radonsperre. 8. Tillatt bebygd areal etter NS 3940 er 90% for alle tomtene. I utregning av utnyttingsgraden inngår: areal som bygninger opptar av terrenget åpent overbygget areal utkragede bygningsdeler med fri høyde over terreng mindre enn 5 m konstruksjoner som stikker mer enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt konstruksjonen over terreng nødvendig parkeringsareal 9. Utearealer Ubebygde deler av tomter skal gis en tiltalende utforming. Den eksisterende vegetasjonen skal beholdes i størst mulig grad. Spesielt gjelder det trær. Utearealer som ikke er i aktiv bruk skal tilsås/ tilplantes. Trafikkarealer skal i hovedsak avgrenses og parkeringsplasser merkes. All parkering skal skje innefor egen tomt, og parkeringsplasser skal være opparbeidet før brukstillatelse gis. Antallet parkeringsplasser innenfor området skal minimum være som følger: 1 parkeringsplass pr 100 m 2 gulvflate industri/ handel og 1 parkeringsplass pr 200 m 2 gulvflate lager Side 210

211 10. Utendørs lagring tillates ikke. Søppelbeholdere og -containere skal skjermes fra publikumsområder, slik at de ikke virker skjemmende. Med utendørs lagring menes tilfeldig oppbevaring/oppstilling av salgsvarer, avfall mv i det offentlige uterommet. Det kan bygges gjerder eller egne rom rundt søppelbeholdere og - containere. 11. Området avsatt til kommunalteknisk anlegg skal benyttes til pumpestasjon med tilhørende funksjoner. 4 Offentlige trafikkområder 1. Arealene avsatt til offentlige trafikkområder skal benyttes til kjørevei og annen veigrunn. 5 Friområder 1. Arealet avsatt til friområde skal opparbeids skånsomt og benyttes til helårig turvei. 6 Fareområder 1. Arealet avsatt til fareområde angir framtidig lokalisering av høyspentanlegg. Anlegget skal etableres i tråd med reguleringsplanen ved behov. 7 Spesialområder 1. Friluftsområder I friluftsområdene skal landskap og vegetasjon bevares. Eksisterende stinett kan videreutvikles, samt at nødvendig vedlikehold og evt. nyetablering av vann- og avløpsnettet kan tillates. 2. Parkbelte i industriområde Arealet skal få en parkmessig opparbeiding og tilplantes med enkelttrær. 8 Rekkefølgebestemmelser 1. Arealet avmerket med rekkefølgebestemmelse angir dagens lokalisering av høyspentanlegget. Ved behov skal anlegget flyttes og arealet tas i bruk til industriformål. Side 211

212 Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR GRENVEIEN INDUSTRIOMRÅDE PLANBESKRIVELSE Utkast LS- UTV Side 212

213 Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast Mål for utviklingen av Tana bru og formålet med reguleringen Kommunestyret har tidligere vedtatt hovedmålsettinger for utviklingen av Tana bru tettsted. Denne reguleringsplanen har følgende, konkrete målsettinger: Sikre areal for videre vekst innenfor tyngre nærings- og handelsvirksomhet på kort sikt og dermed bidra til å utvikle Tana bru som trafikknutepunkt Vise en helhetlig og detaljert utnytting av området Sikre at virksomheten i området ikke fører til urimelige ulemper for omgivelsene Sikre at Tana bru framstår på en attraktiv og entydig måte mot E6. Plansituasjonen og planområdet Reguleringsområdet omfatter det tidligere regulerte Grenveien industriområde, som utgjør et areal på om lag 110 da, samt en utvidelse av dette arealet i det nordvestre hjørnet med om lag 14 da. Arealet som omfattes av utvidelsen er tidligere uregulert. I eksisterende delplan for Tana bru er det uregulerte arealet avsatt til LNF-formål (landbruk, natur og friluftsliv). I utkast til ny kommunedelplan for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Skiippagurra som var på forhåndshøring høsten 2006, er dette arealet foreslått avsatt til industriformål. Reguleringsområdet avgrenses av et høydedrag mot vest. Dette høydedraget utgjør en naturlig barriere og er en hensiktsmessig avgrensing av industriområdet. Høydedraget har en høyde på meter i hele lengderetningen bortsett fra i den nordlige delen, der det har en jevnt fallende høyde ned til 32 meter lengst nord. Den østlige delen av området som hittil har vært uregulert, har en høyde på meter, mens det mot vest stiger til meter. Høydedraget vil framstå som en naturlig skjerm med en høyde på om lag 5 meter mot arealet i nordvest. Reguleringsgrensa er trukket langs toppunktene i høydedraget. I sørvest grenser reguleringsområdet til Bebyggelsesplan for omsorgsboliger. Det er noe overlapp mellom disse planene, fordi reguleringsgrensa er trukket langs toppunktene i høydedraget. Vegetasjonen i området er preget av lavvokst, åpen bjørkeskog med mose og lyng i bunnsjiktet. I lavpunktet mot øst er det åpen lav-/lyngvegetasjon, enkelte steder forstyrret av at kommunaltekniske anlegg knyttet til vann og avløp er lagt i grunnen. Grunnen består av sand med god drenering. Problemstillinger Reguleringsarbeidet er først og fremst igangsatt for å skaffe kommunen utbyggingsklare industritomter ved Tana bru i løpet av Arealet mellom eksisterende industriområde og det ovenfor nevnte høydedraget, skal sikre dette. Eksisterende Reguleringsplan for Grenveien er endret gjennom flere mindre vesentlige endringer og dispensasjoner. Det eksisterende industriområdet i Grenveien er derfor tatt med i reguleringsarbeidet for å sikre at reguleringsplanen stemmer med den faktiske situasjonen i området, samt gi enhetlige bestemmelser for det eksisterende industriområdet og den aktuelle utvidelsen. I forhold til det eksisterende industriområdet vil det i hovedsak være tale om å endre eksisterende plan i forhold til de endringsvedtakene som er gjort. Kommunen ønsker å redusere arealet avsatt til industriformål i det sørvestre hjørnet av eksisterende indsutriområde, og omregulere dette til friluftsområde. Formålet er å få en hensiktsmessig avgrensing av industriområdet langs eksisterende terrengformasjon og unngå at tiltak innenfor eksisterende formålsgrenser ødelegger den skjermingseffekten høydedraget representerer. Dette berører kun én av dagens industritomter, tilhørende Tine Meieriet Nord. Kommunen er innstilt på et makebytte for å realisere denne endringen. 1 Side 213

214 Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast Tanaløpet, et lokalt hundeløp som blir arrangert i begynnelsen av desember hvert år, har start og mål på deler av arealet til Tine Meieriet Nord samt deler av det tidligere uregulerte arealet. Kommunen har som intensjon å sikre traseen og start-/målområdet mot nedbygging. I reguleringsplanen er traseen lagt ut som en turstitrasé gjennom friluftsområdet. Intensjonen er at den skal kunne benyttes både sommer som vinter, og på sikt kunne utvikles til en lysløpe. I dag går det en høyspentlinje gjennom reguleringsområdet. Linja går nordvestover mot Vestre Seida, gjennom et område som i utkast til ny delplan for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Seida, er foreslått som boligområde. For å få en effektiv utnyttelse av industriområdet og et framtidig boligområde i nordvest, må høyspenttraseen legges om, slik at den følger turstitraseen gjennom reguleringsområdet og følger RV 98 videre nordvestover. Høyspenttraseen vil ikke bli flyttet før det foreligger konkrete utbyggingsplaner i reguleringsområdet. I delplanen for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Seida som er under utarbeiding, vil linjetraseen bli endelig fastsatt. Reguleringsplanen, som i praksis kun fører til en mindre utvidelse av eksisterende industriområde, vil ikke få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Det har derfor ikke vært grunnlag for å konsekvensutrede reguleringsplanen, jf. plan og bygningslovens kap VII-a om konsekvensutredninger. Grunneier for den aktuelle utvidelsen er FeFo. Kommunen må vurdere om det er aktuelt å erverve grunnen av FeFo, eller om framtidige tiltakshavere selv skal forholde seg til FeFo. Barn og unge Ved planlegging etter plan- og bygningsloven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår (plan- og bygningslovens 2). For Tana kommune er det svært viktig å ha syn for barn og unges interesser og behov ved reguleringer i sentrumsområdet. Kommunen ønsker at Tana bru skal være et godt og trygt sted for barn og unge. De Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. Rundskriv T- 1/95 fra Miljøverndepartementet, gir generelle bestemmelser om arealer og anlegg som skal brukes av barn. Tana kommune ser for seg at høydedraget som reguleres til friluftsområde i denne reguleringsplanen, til en viss grad vil bli benyttet til lek og uteopphold for bl.a. barn og unge. Kommunen ser ingen store problemer ved dette. Det stilles krav om at virksomheter som grenser mot friluftsområdet, skal sette opp gjerder langs grensene for å unngå at industriområdet blir benyttet som lekeplass. Samtidig vil det sikres en gangpassasje gjennom utvidelsen av industriområdet opp til høydedraget for framtidig tilkopling til veinettet gjennom boligfeltet som vil komme i nordvest. Funksjonshemmede og tilgjengelighet Regjeringen arbeider med å utforme rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming. Disse vil ligge til grunn for all framtidig planlegging. Tana kommune har valgt å vurdere planarbeidet på bakgrunn av det høringsutkastet til RPR som foreligger. I utkastet slås det fast at: Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. De framtidige retningslinjene stiller krav til de kommunale planprosessene og til fysisk utforming av tiltak. Kommunen skal bl.a. vurdere a) tilgjengelighetssituasjonen i planområdet, b) behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming, og c) sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen. 2 Side 214

215 Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast Tana kommune har en lang vei å gå for å sikre en universell utforming av steder, bygg og anlegg. Dette er forhold som må løses på et overordnet nivå, og ikke i en enkelt reguleringsplan. I denne reguleringsplanen er det gitt en bestemmelse om at alle bygninger skal ha tilfredsstillende atkomst for personer med nedsatt funksjonsevne. Ut over dette er det ikke aktuelt å stille særskilte krav til tilgjengelighet. Planen sendes på høring til det kommunale rådet for funksjonshemmede. Energispørsmål Planverket til Tana kommune har retningslinjer som skal sikre at energispørsmål blir vurdert i forbindelse med alle reguleringsplaner. Kommunen rullerer nå klima- og energiplanen, og i den forbindelse vurderes det å etablere et sentralvarmeanlegg ved Tana bru. Det vil bli vurdert om industriområdet i Grenveien og eventuelle nyetableringer kan knyttes til et slikt sentralvarmeanlegg. I dag er det elektrisitet som er den mest aktuelle energikilden. Kommunen vil imidlertid oppfordre nyetablerere i området til å legge inn vannbårne varmesystem i sine anlegg, da det gir større fleksibilitet på sikt. Risiko- og sårbarhetsanalyse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt retningslinjer for vurdering av risiko og sårbarhet i plansaker. Disse krever at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser de sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvensene som reguleringsplanen kan medføre. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og eventuelt framheve om planen fører til endringer i risikoforholdene. Det vises til vedlagte risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: Naturbasert sårbarhet, med unntak av radon, jf. nedenfor. Virksomhetsbasert sårbarhet: - fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger Det er gitt bestemmelser til planforslaget i forhold til følgende punkter: - Naturbasert sårbarhet, punkt e) radon: Det stilles krav om radonsperre i alle nybygg i reguleringsområdet. - Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt b) risiko i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett Byggelinje på 25 m og formålsgrense på 15 meter fra senterlinja til RV 98. På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen kan ikke Tana kommune se at forslaget til reguleringsplan innebærer noen arealbruksendringer som fører til sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser. Støyvurderinger I Tana kommune er det foreløpig ikke utarbeidet noen støysonekart. Den industri- og handelsvirksomheten som er etablert i industriområdene har en lokalisering og et støynivå som ligger godt under kravene fastsatt i MDs retningslinje T I reguleringsområdet er eksisterende virksomheter lite støyende. Det er en industribedrift, meieriet, i området, mens de øvrige virksomhetene er knyttet til tyngre handel, lager og transport. Avstanden til eksisterende boligområder og skjermingen i form av vegetasjon og terrengformer, gjør at støy ikke er et problem i dag, dvs. at støyfølsom bebyggelse mottar støy som ligger langt under kravene i MDs retningslinje T Høydedraget i vest innebærer at støy fra virksomheter i reguleringsområdet ikke vil forstyrre eksisterende boliger. 3 Side 215

216 Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast I forhold til evt. framtidige boliger i et nytt boligfelt vest for høydedraget, kan saken være en annen. Helt i nord er høydedraget lavere enn lenger sør, og høydedraget er ikke en så effektiv støybarriere. Framtidig boligbebyggelse nordvest for industriområdet kan derfor bli noe berørt av støy, om det lokaliseres støyende aktivitet helt nord i reguleringsområdet. På bakgrunn av dette har kommunen utarbeidet en bestemmelse som stiller krav om støyanalyse før det etableres ny støyende aktivitet i denne delen av reguleringsområdet. Planformålene Reguleringsplanen har kun 4 formål: byggeområde - industri, vei, parkbelte i industriområde og friluftsområde. Industriområder Områdene i det tidligere regulerte Grenveien industriområde er i hovedsak tatt i bruk av tyngre handelsvirksomhet med utsalg. Det gjør at Grenveien også er en handlegate. Tomtegrenser Tomtegrensene i planen er veiledende inntil virksomheter har etablert seg på tomtene. Tana kommune har gode erfaringer med å tildele tiltakshavere det arealet de har behov for, framfor en klart definert tomt uten utviklingsmuligheter. For å sikre nye virksomheter tilstrekkelig areal, kan eksisterende virksomheter avgi areal til nyetableringer. Høyde på nye bygg I det tidligere uregulerte arealet i nord stilles det som krav at bygg skal etableres på en høyde som skal være maksimalt 29,5 meter. Dette er det høydenivået garasjen på meieritomta er etablert på. Kravet innebærer at virksomheter som etablerer seg i den nordvestre delen av området, må fjerne masse før bygg føres opp. Samtidig kreves det at bygg i området ikke skal overstige 36 m koten. Dette kravet er satt for å hindre at evt. nybygg på området skal rage over høydedraget mot vest. Gjerder og annen skjerming Ved etablering av et boligfelt vest for høydedraget i den vestre delen av planområdet, vil høydedraget være et attraktivt leke- og oppholdsareal for barn. Det stilles derfor krav om at virksomheter som etablerer seg på de vestligste arealene i industriområdet gjerder inne sine arealer, tilsvarende det Tine Meieriet Nord har gjort. Eksisterende trevegetasjon i området skal beholdes så langt det lar seg gjøre. Enkelte bedrifter har en virksomhet som fordrer stor trailertrafikk eller lagerplass. Det gjør at enkelte virksomheter har et areal som framstår som skjemmende. Det er gitt bestemmelser om de ubebygde delene av tomtene for å bøte på dette. Mot RV 98 er det lagt opp til et vegetasjonsbelte (friområde) på 15 meter langs den foreslåtte utvidelsen av industriområdet, for å skjerme for innsyn. Kommunaltekniske anlegg Det er en pumpestasjon i reguleringsområdet med tilhørende anlegg i grunnen. Det må ikke føres opp bygg i eksisterende vann- og avløpstrasé. Dette er sikret ved å sette byggegrenser 2,5 m på hver side av ledningstraseen. Atkomst til pumpestasjonen sikres gjennom internvei i reguleringsområdet. Offentlige trafikkområder Kjøreveier Hovedtrafikkåren i planområdet er Grenveien. Det er etablert atkomster fra denne veien til de aktuelle industritomtene. Når det gjelder atkomsten til Grenveien 12, tinglyses det vegrett over Grenveien 10, Felleskjøpet, men det åpnes også for atkomst via Grenveien 8. 4 Side 216

217 Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast Atkomstveien til den tidligere uregulerte utvidelsen av industriområdet følger dagens atkomst til veterinærkontoret, fortsetter langs tomtegrensa for Grenveien 3 og legges så ned i terrenget til høydekote 29 på de nye tomtene. Der det er behov, etableres interne veier i denne delen av industriområdet. Atkomsten til den kommunale pumpestasjonen fra RV 98 stenges og legges igjen, mens det opparbeides ny atkomst til denne installasjonen gjennom de nye industriarealene. Friområder Traseen for Tanaløpet er i planen lagt ut som turveitrasé mellom industriområdet og friluftsområdet. Intensjonen er at traseen skal kunne benyttes både sommer som vinter, og på sikt kunne utvikles til en lysløpe. Det er også regulert inn en turveitrasé fra industriområdet gjennom friluftsområdet til et framtidig boligfelt nordvest for reguleringsområdet. Turveiene vil ikke bli opparbeidet før ved etablering av et framtidig boligområde nordvest for industriområdet. Fareområder og rekkefølgebestemmelser Dagens høyspentanlegg gjennom reguleringsområdet vil bli lagt om ved behov (konkrete utbyggingsplaner). Den framtidige traseen er regulert til fareområde og følger turvegtraseen gjennom reguleringsområdet. Dagens trasé er regulert ved bruk av rekkefølgebestemmelse. Inntil det foreligger konkrete utbyggingsplaner som krever at anlegget flyttes, er arealet regulert til fareområde. Etter flytting er området regulert til industriformål. Spesialområder Friluftsområder I reguleringsplanen er høydedraget som avgrenser industriområdet mot vest regulert til friluftsområde. En av de viktigste funksjonene til høydedraget er som skjerm mellom industriområdet og eksisterende/ framtidig boligbebyggelse mot nordvest. Det er ikke aktuelt å opparbeide arealet, derfor er formålet friluftsområde valgt framfor friområde. Området bør så langt som mulig bevares i sin nåværende form. Ved en større utbygging til boligformål nordvest for reguleringsområdet, vil dette høydedraget være et attraktivt turområde. Det er allerede en liten, etablert sti oppe på selve høydedraget. Det er regulert en gangvei gjennom friluftsområdet til internveier i industriområdet. Det gir mulighet for at de som ønsker å ferdes til fots har et kortere alternativ til å ferdes langs Ringveien. Virkninger av reguleringsplanen Virkningene av reguleringsplanen er fastsatt i plan- og bygningslovens 31. Reguleringsplanen gjelder på ubestemt tid inntil den blir endret eller opphevet. Det betyr at reguleringsplanen gir adgang til å gjennomføre tiltak som er i samsvar med planen, og at tiltak og anlegg som er i strid med planen ikke tillates. Forholdet til andre planer Reguleringsplanen for Grenveien industriområde erstatter den tidligere reguleringsplanen: Grenveien industriområde vedtatt av kommunestyret i 1976 Reguleringsplanen går foran Kommunedelplan for Tana bru vedtatt i kommunestyret (KST) og (rev.). Bebyggelsesplan for omsorgsboliger vedtatt av fast utvalg for plansaker den Side 217

218 Tana kommune Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Prosjekt/plan/sak: Reguleringsplan for Grenveien industriområde Naturbasert sårbarhet Kontroll Dato Sign. a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskred? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) IA OK OK OK SK IA LS LS LS LS LS LS Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( OK LS b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? SK LS SK LS Følgende koder er brukt i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista 6 Side 218

219 Reguleringsplan for et utvidet Grenveien industriområde planbeskrivelse utkast Vedlegg til RISIKOVURDERINGSSKJEMA: Kommentarer Naturbasert sårbarhet, punkt e) radon: I enkelte boliger ved Tana bru er det funnet konsentrasjoner av radon som overstiger grenseverdiene. Det kan også være radon i grunnen i reguleringsområdet. Kommunen mener derfor det er påkrevd at det stilles krav om radonsperre i alle nybygg i reguleringsområdet. Etter kommunens mening er dette det mest effektive tiltaket, og det er utarbeidet en bestemmelse om dette forholdet. Trykksenking av byggegrunnen og ventilasjon er ikke vurdert som tiltak som bør omfattes av bestemmelser i reguleringsplanen. Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt b) risiko i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett Reguleringsområdet ligger inntil offentlig vei, men byggelinjen på 25 m fra senterlinja og formålsgrensa på 10 el. 15 meter fra veiskulder/senterlinje gir gode marginer i forhold til risiko for uhell og ulykker. Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt c) fare mht. brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp og forurensninger Reguleringsområdet er planlagt for industrivirksomhet av samme type som allerede etablerte virksomheter. Disse representerer i utgangspunktet ikke brann/eksplosjonsfare. Det er allerede etablert et bunkringsanlegg for drivstoff i området. Lagringen er i tråd med gjeldende regelverk og representerer derfor ingen særskilt risiko. I utgangspunktet vil det ikke gis tillatelse til at virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme eller hvor farlige stoffer lagres, etablerer seg i området. 7 Side 219

220 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fast utvalg for plansaker 35/ Kommunestyret 61/ Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligfelt: Sluttbehandling Saksprotokoll saksnr. 35/2009 i Fast utvalg for plansaker Behandling Arealplanlegger Lars Smeland redegjorde for saken. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet følgende forslag: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligfelt. H v/kåre Breivik fremmet følgende forslag: Følgende presiseres: Jfr. pkt. 13 Veinavn i reguleringsområde. Veinavn i boligområde skal følge bestemmelsene i Forskrift om skrivemåten av stadnamn datert 1. juni Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Tone Maurstad (AP) Votering Rådmannens innstilling: Enstemmig vedtatt. Forslag fra H v/kåre Breivik: Falt med 2 mot 5 stemmer. Side 220

221 Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligfelt. Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligfelt. Saksopplysninger Kommunestyret skal i denne saken ta stilling til om forslaget til reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligfelt skal vedtas, alternativt sendes tilbake til FUP for ny behandling med retningslinjer for det videre arbeidet. Saksopplysningene framgår av de vedlagte plandokumentene: Plankart, -beskrivelse og - bestemmelser. Det har vist seg at grunnlagsarbeidene som har vært gjort tidligere, ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de topografiske forholdene. Dette er blitt avdekket gjennom kontrollmålinger etter at snøen forsvant. Administrasjonen arbeider med justeringer i planen. Det er tale om å justere veilinja i den nordligste veien, Duovvigeaidnu, noe som sannsynligvis vil redusere antall tomter noe. De topografiske forholdene i den sørlige delen av reguleringsområdet, Goadjin- og Vuorrugeaidnu, er såpass krevende at rådmannen vil anbefale at dette området kun flatereguleres, og utfylles av en detaljregulering. Et fullstendig forslag til endringer, vil bli presentert for FUP i møtet den 18.04, og ettersendt til kommunestyrerepresentantene. Planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn uttalelse fra 5 høringsinstanser. En sammenstilling av uttalelsene framgår av vedlegg. Merknadene knyttet seg mindre, tekniske forhold som rådmannen vil innarbeide i endringsforslaget som legges fram for FUP i møtet Side 221

222 Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Notat Til: Fra: Lars Smeland Lars Smeland Referanse 2008/ Dato Samling av innspill innkommet gjennom offentlig ettersyn, I tabellen nedenfor framgår alle merknadene som er kommet inn gjennom det offentlige ettersynet i perioden Høringsinstans Merknad Vurdering Varanger KraftNett Forholdet til magnetfelt fra nettstasjon flere opplysninger trengs. Forholdet er klarert. Strålingen 10 m fra stasjonen ligger under utredningsgrensa Sámediggi/ Sametinget Ingen merknader OK FeFo Ingen merknader OK Finnmárkku fylkkamánni/ Fylkesmannen i Finnmark Basiskart mangler i plankartet. Kommunen bør ta inn et oversiktskart i planbeskrivelsen hvor avgrensningen av planområdet er markert. Statens vegvesen På plankartet er det avsatt et areal til spesialområde naturvern. Ikke utarbeidet bestemmelser for området og heller ikke omtalt i planbeskrivelsen. Begrepet "Annen veggrunn (veiskulder)" er benyttet om i planbestemmelsene 1. Arealformålet omfatter mer enn vegskulder. Spesifiseringen "veiskulder" bør derfor utelates fra bestemmelsene. Innarbeides i plankartet. Oversiktskart tas inn i planbeskrivelsen. Innarbeides i planbeskrivelsen og -bestemmelsene. Tas til følge. Planbestemmelsene endres. Lars Smeland Planlegger Side 222

223 Side 223 Tana bru med reguleringsområdet Sieiddájohguolbba Vest Målestokk 1:10000 Deanu gielda - Tana kommune

224 Y Y Y Y Y REGULERINGSPLAN FOR Deanu gielda - Tana kommune SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST BOLIGFELT TEGNFORKLARING BYGGEOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 1) Frittliggende småhusbebyggelse SPESIALOMRÅDER, forts Kommunalteknisk anlegg X OFFENTLIG TRAFIKKAREAL (Pbl 25,1.ledd nr. 3) Særskilt anlegg (nettstasjon) Kjøreveg Annen veggrunn FRIOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 4) Friområde,lek og idrett Turveg,skiløype LINJESYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Regulert tomtegrense Grense for fareområde Byggelinje Regulert senterlinje Påbudt møneretning Annet friområde (vegetasjonsbelte mot vei) FAREOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 5) Fareområder (rasfare, høyspenningsanlegg) Kartgrunnlag FKB-B (1:1000) fra Statens Kartverk X SPESIALOMRÅDER (Pbl 25,1.ledd nr. 6) Friluftsområde (på land) Naturvernområde (på land) Kartblad: HH Kartmålestokk 1:1000 Ekvidistanse 1 m N Saksbehandling iflg. plan- og bygningsloven Saksnr. Dato Sign. Vedtak om planoppstart (fast utvalg for plansaker) 99/ Førstegangs behandling i fast utvalg for plansaker 21/ Offentlig ettersyn Andregangs behandling i fast utvalg for plansaker Kommunestyrets vedtak: Skriv Skriv X Utarbeidet av: Deanu gielda - Tana kommune v/ Utviklingsavdelingen L.S. - UTV X X X X X Side 224

225 Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESTEMMELSER Utkast UTV-LS Side 225

226 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er: 1. Å vise en helhetlig og detaljert utnytting av areal som i kommunedelplanen for Tana bru er avsatt til utbyggingsområde for boliger. 2. Å skape et godt fysisk miljø for fremtidige boligsøkende, både barn og voksne. Planbestemmelsene nedenfor er gitt med hjemmel i plan- og bygningslovens GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist på plankartet med reguleringsgrense. 1.2 Planområdet, som er beskrevet i planen, er inndelt i følgende formål: Byggeområder: Offentlige trafikkområder: Friområder: Fareområder: Spesialområder: Frittliggende småhusbebyggelse Kjøreveg Annen veigrunn (veiskulder) Anlegg for lek og rekreasjon Turvei/ skiløype Annet friområde (vegetasjonsbelte mot vei) Høyspenningsanlegg Område med rasfare Friluftsområde Naturvernområde Kommunalteknisk virksomhet Særskilt anlegg (nettstasjon) 2 FELLES BESTEMMELSER 2.1 Plan- og bygningslovens bestemmelse om avstand mellom bygninger gjelder. 2.2 Bygging i områdene kan ikke igangsettes før ny atkomstveg er opparbeidet som vist på plankartet. Side 226

227 2.3 Antallet parkeringsplasser innenfor området skal minimum være som følger: Boliger: 1,5 biloppstillingsplass pr leilighet. I tillegg skal det avsettes plass til garasje på hver enkelt tomt. All parkering skal skje innefor egen tomt, og parkeringsplasser skal være opparbeidet før brukstillatelse gis. 2.4 Alle tomtene ligger ut mot planlagte, kommunale veger, og skal ha atkomst fra disse. Den nøyaktige atkomsten skal vises på situasjonsplanen ved byggemelding. To og to tomter kan etter avtale anlegge felles atkomst. 2.5 Den ubebygde delen av tomta skal holdes i en stand som ikke virker skjemmende for omgivelsene. 2.6 Ved utbygging og bruk av feltet skal det legges vekt på å bevare mest mulig av eksisterende terrengform og vegetasjon. All utbygging skal tilpasses terrenget på en ensartet og harmonisk måte, og arealer som er berørt av utbygging skal tilsås. 2.7 Dersom det under arbeid i marka skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, skal arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene, representert ved Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jf. kulturminnelovens 8. Retningslinje: Kommunen oppfordrer alle boligbyggere til å velge vannbårne varmesystem i nye bygg, da det gir større fleksibilitet mht. valg av energiløsninger på sikt. 3 OMRÅDER FOR BOLIGER 3.1 Plassering og møneretning for byggene innenfor de enkelte byggeområdene framgår av plankartet. Gesimshøyde og takvinkel for de enkelte områdene framgår av tabellen nedenfor. Krone på grunnmur skal ikke være mer enn 80 cm over bakkenivået. For tomter som kan bebygges med sokkelhus gjelder særlige bestemmelser, jf. tabellen nedenfor. Byggeområde Etasjetall (retningsgivende) Kotehøyde grunnmur Møne (høyde) Gesims (høyde) Duovvigeaidnu 1 15 (odde nr) bolig 1 etg. 6 m 4 m 22 garasje og uthus 4 m 2,5 22 Duovvigeaidnu 2 32 (parnr) og (odde nr) Takvinkel Side 227

228 bolig 1 ½ etg 7 m 4 m garasje og uthus 5,3 m 2,7 m Duovvigeaidnu (odde nr) og Maskevarreveien 81 og 83 bolig Sokkel 38 m.o.h. 8 m 6 m 22 garasje og uthus 5,3 m 2,7 m 22 Goadjingeaidnu 1 13 (odde nr) og 2 24 (parnr) bolig 1 ½ etg 7 m 4 m garasje og uthus 5,3 m 2,7 m Goadjingeaidnu (odde nr) bolig Sokkel 46 m.o.h. 8 m 6 m garasje og uthus 5,3 m 2,7 m Goadjingeaidnu Sokkel 44 m.o.h. 8 m 6 m (odde nr) bolig 5,3 m 2,7 m garasje og uthus 5,3 m 2,7 m Vuorrugeaidnu 1-6 (alle nr) bolig 1 ½ etg 7 m 4 m garasje og uthus 5,3 m 2,7 m Bebyggelsen skal benyttes til boligformål, samt tilhørende garasjer og uthus. Bolighusene skal oppføres som frittliggende småhusbebyggelse. 3.3 Boliger i felt B VI B VII og B X B XI skal bygges med sokkel mot adkomstsiden. Synlig sokkelfasade skal kles på samme måte som huset forøvrig. 3.4 Boligbygg og andre bygg som kan brukes til beboelse, og som føres opp med såle mot bakken, skal ha radonsperre. 3.5 Tillatt bebygd areal (BYA) for de enkelte tomter skal ikke overstige 50 %, beregnet etter NS Byggene skal ha saltak og møneretning som vist på reguleringsplanen. Takvinkelen for de enkelte delområdene framgår av tabellen i Ved plassering av bygg skal det tas hensyn til naturlig terrengform, vegetasjon, god arealutnytting av den enkelte tomt, samt ensartet og harmonisk tilpasning til nabobebyggelse. 3.8 Frittliggende garasje og uthus kan plasseres inntil 0,5 m fra tomtegrense. I områder for boligbygging kan frittliggende garasje plasseres inntil 5 m fra veiskulder. To og to tomter kan etter avtale anlegge felles garasje i tomtegrensen. 3.9 Plassering av garasje skal være vist på situasjonsplanen som følger byggemeldinga for boligen, selv om den ikke skal oppføres samtidig med denne. Side 228

229 4 TRAFIKKOMRÅDER 4.1 Trafikkområdene skal opparbeides med den inndeling av kjøreveger og annet vegareal som er vist på plankartet. 4.2 Ved utbygging av offentlig veg skal det ved planlegging og utføring tas hensyn til skånsom behandling av terreng og vegetasjon utenfor veglinja. 4.3 Av hensyn til trafikksikkerheten skal området bygges ut med veilys som skal stå ferdig kort tid etter at tomtetildelingen tar til. 5 FRIOMRÅDER 5.1 Friområdene skal benyttes til lek og rekreasjon, men er også vegetasjonsskjerm mellom boligområdene og atkomstkorridor til friluftsområdene. Den opprinnelige vegetasjonen i friområdene skal i størst mulig grad bevares. For å hindre uheldig slitasje av et svakt vegetasjonsdekke, skal det opparbeides gangårer og sykkelstier med toppdekke av grus. Opparbeidete områder for ballspill skal gjerdes inn. 5.2 Ved opparbeiding skal friområdene få en atkomst og utforming som sikrer personer med nedsatt funksjonsevne tilgang til arealene på lik linje med andre beboere. 5.3 Bygninger tillates ikke satt opp i friområdene. Unntak kan gjøres når det gjelder mindre bygninger som hører naturlig til i friområdene. 5.4 Friområdene skal opparbeides gradvis mens boligbyggingen skjer. 6 SPESIALOMRÅDER 6.1 Ny nettstasjon for strømforsyningen til feltet skal føres opp i området avsatt til fareområde, høyspenningsanlegg. Anlegget skal få en plassering og form som gjør det minst mulig skjemmende. 6.2 Dersom det blir behov for pumpestasjon i boligfeltet skal den lokaliseres til området avsatt til kommunaltekniske anlegg, og få en plassering og form som gjør at den blir minst mulig skjemmende. 6.3 I friluftsområdene kan det anlegges turveier. For øvrig skal det ikke gjøres inngrep som kan skade vegetasjon eller terreng. Side 229

230 6.4 Vegetasjonsbeltet mellom Maskevarreveien og tomtene i den østre delen av reguleringsområdet skal fungere som en buffer mot trafikken og fange opp høydeforskjellene mellom Maskevarreveien og nivået for utbygging. 6.5 Eksisterende anleggsvei som fører fra E6 til høydebassenget for drikkevannsforsyningen til Tana bru, skal tilsås i den sørlige delen av reguleringsområdet, når internveier er opparbeidet i tråd med reguleringsplanen. Samtidig skal avkjøringen fra E6 sperres fysisk. Side 230

231 Deanu gielda Tana kommune REGULERINGSPLAN FOR SIEIDDÁJOHGUOLBBA VEST PLANBESKRIVELSE Forslag UTV/ LS Side 231

232 1. PLANSITUASJON/ MÅLSETTING Planområdet er i kommunedelplanen for Tana bru avsatt til boligbebyggelse med betegnelsen B 5 - B 7. Området er på totalt 150 daa, og kommer som tillegg til den første utbyggingen på Sieiddájohguolbba gjennom feltene B 3 - B 4, Luossa- og Diddigeaidnu. Delplanen har bestemmelser som sier at utbygging bare kan skje etter vedtatt bebyggelsesplan, men størrelsen på området og kompleksiteten av planleggingen, gjør at utnyttingen av området fastsettes gjennom en ordinær reguleringsplan. Det er i dag kun 4 ledige tomter igjen i Sieiddájohguolbba Øst, og det er viktig at kommunen skaffer nye boligområder til veie. Opparbeidingen av det nye boligområdet vil begynne i løpet av Planen er utarbeidet med målsetting om : å vise en helhetlig og detaljert utnytting av areal som i kommunedelplanen for Tana bru sentrum er avsatt til utbyggingsområde for boliger. Å skape et godt fysisk miljø for fremtidige boligsøkende, både barn og voksne. 2. PROSESSEN Reguleringsplanen har blitt utarbeidet av Tana kommune med bistand fra Schjetlein og Tønseth arkitketkontor. Oppstartsannonse ble satt inn i lokalavisene Det kom ingen merknader til denne. Et forslag til plan var til forhåndshøring høsten 2000, og det kom da inn mindre merknader fra 6 instanser. Merknadene framgår av vedlegg 1, og er innarbeidet i plandokumentene slik det framgår av feltet Merknad. På grunn av lav tomteetterspørsel i eksisterende boligfelt på Sieiddájohguolbba stoppet planprosessen opp i Nå er situasjonen endret, og det er stort behov for boligtomter ved Tana bru, noe som gjør at reguleringsarbeidet har høy prioritet. 3. LOKALISERING Planområdet ligger på sørsida av Sieiddájohka ved foten av Máskevarri, og avgrenses av det første boligfeltet på Sieiddájohguolbba i øst, gnr. 12/110 i sør, lysløypa i vest og elva Sieiddájohka i nord. Utenfor utbyggingsområdet, ligger store LNF- områder med lysløype og alpinanlegg. Planområdet er utvidet mot nord i forhold til avgrensingen av planområdet som ble sendt på forhåndshøring i Dette er gjort fordi de omkringliggende arealene nord til Sieiddájohka vil få stor betydning for kvalitetene i utbyggingsområdet. Sammenhengen mellom boligområdet og friluftsområdene i nord synliggjøres best ved å integrere dette arealet i planen. Side 232

233 4. TERRENGBESKRIVELSE OG LOKALKLIMA 4.1 Topografiske forhold Utbyggingsområdet ligger på en kupert løsmasseavsetning, der den nordre delen skråner kraftig ned mot Sieiddájohka. Den nordlige tredjedelen av området er en relativt flat, skogbevokst slette, med høydeforskjeller på kun en meter. Denne nordlige delen av reguleringsområdet avgrenses i sør av et høydedrag som strekker seg i øst-vestlig retning tvers over området. Den øvre delen av dette høydedraget ligger om lag 5 meter over sletta i nord. Høydedraget krysses av en anleggsvei som fører til høydebassenget for drikkevannsforsyningen til Tana bru. Området sør for høydedraget er kupert med to markerte rygger. Den ene strekker seg i sørvestlig-nordøstlig retning. Den andre ryggen ligger i sørvest og strekker seg nord-sør opp til høydedraget som grenser mot den nordlige sletta. Øst for ryggen som strekker seg i nordsør retning, er det et sammenhengende område som skråner svakt ned til E Vegetasjon Vegetasjonen i området består av bjørkeskog med bunnsjikt av lav og lyng. På den nordlige sletta er det lav som dominerer, og her er bjørkeskogen relativt åpen og glissen. I dette området er humusdekket forholdsvis tynt, og dermed slitasjesvakt. Helt i nord, mot Sieiddájohka, er det imidlertid lyng som utgjør bunnvegetasjonen. I den sørlige delen av feltet er det også lyng som dominerer bunnsjiktet, og her er humusdekket noe tykkere og bjørkeskogen tettere. Bjørketrærne i området er generelt lavvokste med en gjennomsnittshøyde på 3-4 m. De vokser i all hovedsak i små klynger med noen einer innimellom som tyder på tidligere beiteaktivet. Grunnen består av sand, og vegetasjonsdekket er såpass tynt at en må være oppmerksom på erosjonsfaren. For å hindre vinderosjon må så mye som mulig av eksisterende vegetasjon bevares. Samtidig er det viktig at alle graveskader og andre skader på vegetasjonsdekket tilsås. 4.3 Lokalklima Området ligger åpent til med god solinnstråling og gode lysforhold. Det er ingen spesielle lokale klimaforhold som krever særlig oppmerksomhet, men området er sommerstid utsatt for de samme sørlige og østlige vindene som Tana bru for øvrig, og de mer sporadiske nordvestlige vindene. De dominerende vindretningene fra sør og vest gjør at bygningsmassen på tomtene er søkt plassert mot nord og øst på tomtene, slik at utearealet på tomtene kommer mot sør og vest. Dette sikrer også mest le mot de dominerende østlige og sørlige vindene sommerstid. 5. ATKOMST TIL FELTET I forbindelse med reguleringen av Sieiddájohguolbba Øst ble atkomsten til området inngående drøftet. I kommunedelplanen var det lagt opp til at området skulle få en avkjøring fra E6 ca 1 km sør for Tana bru. Under arbeidet med reguleringsplanen ble det imidlertid pekt på behovet for å knytte området sammen med det øvrige av Tana bru. Dette kunne bare oppnås gjennom Side 233

234 å legge atkomstveien til feltet over Sieiddájohka. Vegvesenet satte for øvrig som vilkår for å godkjenne atkomst fra E6, at det samtidig ble bygd gang- og sykkelveg langs riksvegen. Dette ville fordyre utbyggingen kraftig. Planutvalget har imidlertid sagt at det skal sikres areal til en evt. framtidig direkte tilknytning til E6. Det har vært mye debatt om atkomstveien, og mange har kritisert det forholdet at veien går i en sving og smalner i det den krysser Sieiddájohka. Hastigheten på veien er imidlertid kun 30 km/t, og med en slik hastighetsgrense utgjør ikke veiutformingen noen ulykkesrisiko. Det som kan sies å være et problem er at den øvrige delen av veien er utformet slik at den tilfredsstiller kravene til langt høyere hastigheter enn 30 km/t. Dermed er det mange som kjører langs veiene med høyere fart enn det fartsgrensen tilsier. 6. ANALYSER OG VURDERINGER 6.1 Behov for konsekvensutredning Reguleringsarbeidet startet opp lenge før tilføyelsen i plan- og bygningslovens 16-2 om konsekvensutredninger trådte i kraft i Kommunen har allikevel funnet grunn til å vurdere forholdet til konsekvensutredning. Reguleringsplanen omfatter et område som i delplanen fra 1993 er lagt ut til boligformål. Utbyggingen av nabofeltene B3 og B4 er allerede foretatt. De største naturverdiene i området knytter seg til Sieiddájohka som ikke vil bli berørt av denne utbyggingen. Kommunen mener planen ikke vil få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. De virkningene reguleringen vil føre til er allerede forutsatt i tidligere planer. Dette har tidligere vært klarert med berørte parter, og det er foretatt store grunnlagsinvesteringer i kommunale anlegg og el-anlegg med tanke på utbygging av feltet under regulering. Kommunen mener derfor det ikke er grunnlag for å konsekvensutrede reguleringsplanen i denne fasen av planleggingen, jf. plan og bygningslovens kap VII-a om konsekvensutredninger. 6.2 Barn og unge Ved planlegging etter plan- og bygningsloven skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår (plan- og bygningslovens 2). For Tana kommune er det svært viktig å ha syn for barn og unges interesser og behov ved reguleringer i sentrumsområdet. Kommunen ønsker at Tana bru skal være et godt og trygt sted for barn og unge. Det er i reguleringsplanen avsatt store arealer til friområder, friluftsområder og fellesområder. I tillegg er det store arealer i nær tilknytting til planen som kan benyttes til denne typen sport, lek og rekreasjon, bl.a. områder avsatt i reguleringsplanen for Sieiddájohguolbba Øst. Det skal opparbeides en balløkke i friområdet avsatt i reguleringsplanen for Sieiddájohguolbba Øst, og dette arealet kan også betjene mange av beboerne i feltet under regulering. Kommunen har i planleggingen av feltet lagt vekt på at de ulike arealene skal ha en funksjon for barn og unge, ikke kun bestå av restarealer. Barn i dag bruker i liten grad opparbeidete lekeplasser med apparater. En forklaring kan være at svært mange har avanserte lekeapparater på sine private tomter. Naturområder er derimot mer attraktive med de naturgitte forutsetningene de gir for kreativ lek og fysisk utfoldelse. Samtidig krever arealkrevende Side 234

235 aktiviteter som eks. ballspill egne områder. Kommunen har som generell målsetting å opparbeide friområdene i minst mulig grad, men beholde dem med opprinnelig vegetasjon. Det er ønskelig at det kun legges et toppdekke med duk/grus på de naturlige ganglinjene, for å bevare eksisterende vegetasjon. Kommunen vil regulere følgende områder spesielt med tanke på barn, unge, fysisk aktivitet og rekreasjon: a) Friluftsområde 1: Dette er et stort friluftsområde som strekker seg mot Sieiddájohka nord for den planlagte boligbebyggelsen. Området strekker seg fra Maskevarreveien og til lysløypa i en bredde av minimum 15 meter langs elvemælen og gir rom for en attraktiv turvei for de framtidige beboerne i feltet. Samtidig gir et stort areal på en form for halvøy nordover gode muligheter for nærfriluftsliv for beboerne. Området ligger attraktivt til med gode utsikts- og lysforhold. Det skal opparbeides akebakker med utgangspunkt i dette friluftsområdet. Disse akebakkene er regulert til friområder. b) Friområde 1, på sletta nord i reguleringsområdet Dette arealet skal ikke opparbeides, men den opprinnelige vegetasjonen skal beholdes i størst mulig grad. Det skal anlegges enkle sykkelstier i området med slitasjesterkt toppdekke. c) Friområde 2, i nordvest ut mot lysløypa Dette området opparbeides med balløkke, sklie og bålplass m/ benker for å skape en sosial møteplass for beboerne. d) Friområde 3, midt i reguleringsområdet Her er det avsatt et stort, kupert areal til friområde med tanke på bl.a. aking vinterstid. Samtidig gir topografien store muligheter for kreativ lek på andre tider av året. Ved behov opparbeides akebakker. e) Friområde 4, sørvestre del av reguleringsområdet Dette arealet gir mulighet for etablering av en liten balløkke om det skulle bli behov. For øvrig er det beregnet å være en møteplass for beboerne i den sørligste delen av feltet. f) Gangforbindelser internt i feltet Det er lagt vekt på å sikre gjennomgående gangforbindelser internt i feltet og korridorer ut mot de store friluftsområdene. Kommunen mener dette bidrar til å sikre gode oppvekstvilkår for barn. g) Gangåre/ skiløype gjennom feltet med atkomst til lysløypa Det er avsatt areal til en gangåre gjennom feltet med atkomst til lysløypa og til boligfeltet Sieiddájohguolbba Øst som kan benyttes som skiløype vinterstid. h) Øvrige friområder og friluftsområder. Det er i planen noen mindre arealer som er regulert til friområde eller friluftsområde. Dette er arealer med opprinnelig vegetasjon som kan benyttes som lekeareal med 100 metersskog for de nærmeste husgruppene. Disse arealene kan framstå som restarealer, og ved opparbeiding av feltet er det særlig viktig at vegetasjonen på disse arealene ikke blir berørt. Kommunen er av den oppfatning at de ovenfor nevnte arealene vil skape trivsel for alle beboerne i området og gi barn og unge gode oppvekstvilkår. Sikring mot vegtrafikk og forurensing For at barn skal bruke uteområdene, må barna og foreldre/foresatte være sikre på at området er trygt. Fartsbegrensningen på både samleveien (Máskevarreveien) og internveiene er satt til 30 km/t. Det er derfor ikke lagt opp til gang-/ sykkelveg langs boligveiene. Langs Side 235

236 Máskevarreveien ble det imidlertid etablert gang-/ sykkelvei som et ledd i utbyggingen av Sieiddájohguolbba Øst. 6.3 Funksjonshemmede og tilgjengelighet Regjeringen arbeider med å utforme rikspolitiske retningslinjer (RPR) for universell utforming. Disse vil ligge til grunn for all framtidig planlegging. Tana kommune har valgt å vurdere planarbeidet på bakgrunn av det høringsutkastet til RPR som foreligger. I utkastet slås det fast at: Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. De framtidige retningslinjene stiller krav til de kommunale planprosessene og til fysisk utforming av tiltak. Kommunen skal bl.a. vurdere a) tilgjengelighetssituasjonen i planområdet, b) behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming, og c) sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen. Tana kommune har en lang vei å gå for å sikre en universell utforming av steder, bygg og anlegg. Dette er forhold som må løses på et overordnet nivå, og ikke i en enkelt reguleringsplan. I denne reguleringsplanen er det gitt en bestemmelse om at alle friområder ved opparbeiding skal få en atkomst og utforming som sikrer personer med nedsatt funksjonsevne tilgang til arealene på lik linje med andre beboere. Ut over dette er det ikke aktuelt å stille særskilte krav til tilgjengelighet. Planen sendes på høring til det kommunale rådet for funksjonshemmede. 6.4 Energispørsmål Tana kommune ønsker å ta i bruk nye og mer miljøvennlige energiformer, og på den måten bidra til å redusere klimagassutslippene. Planverket til Tana kommune har derfor retningslinjer som skal sikre at energispørsmål blir vurdert i forbindelse med alle reguleringsplaner. Det har vært planer om utnytting av gass fra avfallsanlegget på Gassanjárga med tanke på å betjene deler av feltet under regulering, men disse har tidligere vært lagt på is. ØFAS vil gjennomføre nye vurderinger i løpet av Evt. konsesjon vil ikke kunne foreligge før tidligst i Kommunen har også vurdert muligheten for å gjennomføre et pilotprosjekt ved å etablere et mindre fjern-/ jordvarmeanlegg i feltet for eks. 4 6 boliger. Forholdet vil bli vurdert i forbindelse med rulleringen av kommunens klima- og energiplan som ventes å være avsluttet i løpet av Kommunen anbefaler alle boligbyggere i feltet å etablere vannbårne varmesystemer, fordi det gir større fleksibilitet mht. valg av energiløsning på sikt. Dersom et fjernvarmeanlegg blir etablert, vil det bli gitt vedtekt om tilknytning for alle nybygg etter plan- og bygningslovens 66a. Side 236

237 6.5 Forholdet til avfallsplassen Nærheten til avfallsplassen på Gassanjárga gjorde at kommunen ved oppstart bestemte at det skal legges mest tyngde i regulering til boligformål i den nordlige delen av reguleringsområdet. I tiden rundt år 2000 var det svært lav etterspørsel etter boligtomter i Sieiddájohguolbba boligfelt på grunn av luktproblemer fra avfallsplassen. Dette var den direkte årsaken til at reguleringsarbeidet stoppet opp. Det har vært luktproblemer i eksisterende boligområde, og kommunen gjennomførte relativt omfattende registreringer i perioden , for å avdekke om luktproblemer fra avfallsplassen kunne være et problem for en framtidig utbygging. Samtidig ble fylkesmannen oppfordret til å sørge for at konsesjonsvilkåret Luktproblemer skal ikke forekomme, ble overholdt. Situasjonen er i dag endret, i og med at forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall trer i kraft 1. juli Dette forbudet tilsier at luktproblemer og flygeavfall i tilknytning til avfallsanlegget på Gassanjárga vil bli minimert, i og med at det vil bli slutt på all deponering av usortert husholdningsavfall ved anlegget. Sorterte avfallsfraksjoner vil fortsatt bli behandlet ved anlegget, men dette vil ikke gi tilsvarende luktproblemer som deponering av usortert avfall. 6.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gitt retningslinjer for vurdering av risiko og sårbarhet i plansaker. Disse krever at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse som viser de sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvensene som reguleringsplanen kan medføre. Analysen skal rette fokus mot risikoegenskaper ved arealet og om planen fører til endringer i risikoforholdene. Det vises til vedlagte risikovurderingsskjema. I forhold til følgende punkter mener kommunen det ikke foreligger noen risiko: Naturbasert sårbarhet, med unntak av flom og radon, jf. nedenfor. Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt b) nærhet til veitrafikk/transportnett, og punkt c) brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp og andre forurensninger. Det er gitt bestemmelser til planforslaget i forhold til følgende punkter: Naturbasert sårbarhet, punkt d) flom/ erosjon: - Fareområde 10 m fra toppen av erosjonsskråningen og formålsgrense (utbyggingsformål) 25 m fra toppen av erosjonsskråningen. Naturbasert sårbarhet, punkt punkt e) radon: - Det stilles krav om radonsperre i alle nybygg med såle mot grunn i reguleringsområdet. Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt a) risiko i forbindelse med elektromagnetisk felt fra kraftledninger: - Byggegrense på 20 meter fra nærmeste ledningstråd. Side 237

238 På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsanalysen kan ikke Tana kommune se at forslaget til reguleringsplan innebærer noen arealbruksendringer som fører til sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser. 7. BYGGEOMRÅDER 7.1 Eneboliger Det viktigste formålet med reguleringsplanen har vært å dekke den framtidige etterspørselen etter eneboligtomter ved Tana bru. Det har derfor vært lagt vekt på å utarbeide en plan med varierte tomter som kan tilfredsstille ulike utbyggerønsker. Eneboligområdet dekker et areal på om lag 70 daa, og planforslaget gir fullt utbygd rom for 74 boligtomter. En del av disse kan bebygges med mer enn en leilighet, det gjelder spesielt de 19 tomtene der det tillates sokkel, og utbyggingspotensialet er derfor boligenheter. Tomtene er inndelt i småfelt som følger terrengnivåene. Følgende prinsipper er søkt fulgt ved tomteutformingen: én side uten gjenboer, unntatt ved nivåkanter der nabo på et annet terrengnivå vil være mindre merkbar m tomtelengde langs vei tomtene skal være brede framfor dype, fordi mange ønsker å plassere garasjen ved siden av boligen samtidig som det er behov for parkering av snøskuter med slede, campingvogn o.l. Tomtestørrelser på 1,0 1,8 da med hovedvekt på tomter mellom 1,1 og 1,3 da. Tomtene i den sørøstre delen av feltet kan utvides/ justeres for kombinasjonsformål (bolig/ næringsvirksomhet). Husene er plassert mot nord og øst på tomtene, slik at utearealet på tomtene kommer mot sør og vest. Dette sikrer også mest le mot østlige og sørlige vinder som er de dominerende sommerstid. Det er foreslått 55 tomter for hus på tilnærmet flat tomt, og 19 tomter for hus med sokkelløsning i nivåkanter. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om at sokkelhus skal kles med fasadepanel til bakkenivå, for å unngå høye sokkelmurer. Der det tillates sokkelhus, skal mønet ikke bryte over vegetasjonen på nivåkantene. 7.2 Rekkehus/konsentrert boligbebyggelse I Tana kommune er det ingen tradisjon for å bo i rekkehus. De fleste ønsker eneboligtomter, og da gjerne så store som mulig. I det regulerte området Sieiddajohguolbba Øst, er det avsatt et område på om lag 9,5 da til rekkehus/ konsentrert bebyggelse. Foreløpig er det kun ført opp ett bygg på dette arealet, og det er rom for 5 nye, tilsvarende bygg før området er fullt utbygd. Kommunen mener dette er nok til å dekke den framtidige etterspørselen etter denne typen boliger. 7.3 Offentlige og andre formål Utgangspunktet for reguleringen var å skaffe tomter som kunne dekke den framtidige etterspørselen etter eneboligtomter ved Tana bru. Etter forhåndshøringen kom det imidlertid forslag om etablering av et barnehageland i reguleringsområdet. Forholdet har vært drøftet i fast utvalg for plansaker flere ganger, og det ble under behandlingen konkludert Side 238

239 med at det ikke settes av areal for framtidig barnehage i reguleringsområdet. Evt. behov for framtidige barnehager avgjøres i arbeidet med kommunedelplanen for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Skiippagurra. Kommunen mener det ikke er behov for arealer til øvrige offentlige funksjoner, da boligfeltet ligger så nær Tana bru at beboerne vil kunne betjenes av tilbudene der. I reguleringsplanen for Sieiddájohguolbba Øst ble det avsatt et område til nærbutikk/kiosk, og behovet for arealer til slike formål anses for å være dekket gjennom dette. Det kan åpnes for at det i deler av området i den sørøstre delen av feltet skal være mulig å kombinere bolig- og enkle næringsformål som frisør, duodji, garasjeverksted e.l.. I dette området må tomtegrensene forstås som veiledende. De kan justeres etter evt. søkeres ønsker og behov. 8. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Ved utarbeidingen av reguleringsplanen for boligfeltet Sieiddájohguolbba Øst ble hovedveien inn i feltet regulert med en banebredde på 5 m og med skulder på 1,5m, jf. ovenfor. Langs denne veien ble det avsatt plass til gang og sykkelvei, et anlegg som nå er etablert. På vestsiden av hovedveien er det i forslag til reguleringsplan lagt ut et 3 meter bredt vegetasjonsbelte mellom veiarealet og tomtegrensene. Dette har vært ansett som nødvendig for å få tilstrekkelig avstand til Máskevarreveien som ligger noe høyere enn de aktuelle tomtene. Arealet har fått formålet annet friområde, da det vil være kommunen som står ansvarlig for arealet. Veiene inne i feltet har en banebredde på 4 m og skulder på 1m. Utformingen av internveiene i det nye feltet har vært drøftet inngående. I forslaget som ble sendt på forhåndshøring i år 2000, var det foreslått 4 blindveier med dråpesnuplass. Dette alternativet ble valgt av hensyn til kriminalitetsforebygging og for å unngå gjennomgangstrafikk/ fornøyelseskjøring. I forslaget som sendes til offentlig ettersyn er veiene utformet som ringer. Kommunen har lagt vekt på at ringer er enklere å betjene i forbindelse med postlevering, søppeltømming og snøbrøyting. Veiene har kun én inn- og utkjøring, og kommunen mener dette vil bidra til å hindre unødig fornøyelseskjøring. Avsetting av særskilte snødeponi er vurdert i planarbeidet, men det er ikke funnet behov for å avsette områder spesifikt til dette formålet. Det er ønskelig at snødeponering foregår i friområdene der snøen kan brukes til lek. Dette ordnes rent praktisk med brøytesjåførene i forbindelse med kontraktsinngåelse. Det ble avsatt areal til busslommer ved regulering av Sieiddájohguolbba Øst. Disse lommene vil også betjene det nye feltet. Boligfeltet vil bli bygd ut med tilstrekkelig vegbelysning, i form av et kabelanlegg med stålmaster. Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak. For øvrig er følgende prinsipper lagt til grunn for ferdelsårene i reguleringsområdet: Bussholdeplassen i østre kant av reguleringsområdet er tilknyttet gangveier inn i feltet. Åpninger til friluftsområder/ lysløype langs alle naturlige gangtraseer Gjennomgående turvei/ skiløype med videre forbindelse til Sieiddájohguolbba Øst. Side 239

240 9. FRIOMRÅDER 9.1 Anlegg for lek, idrett og sport Det vises til punkt 6.2 Barn og unge ovenfor. Kommunen har valgt å legge store arealer ut som friområde for å binde det opp mot offentlig tilrettelegging. Dette innebærer at kommunen vil stå ansvarlig for at arealet får det utstyret og den behandlingen som er nødvendig for å oppfylle formålet. Alternativet, som også er vurdert, er å benytte begrepet "felles friområde". I et slikt tilfelle vil beboerne få ansvaret for tilretteleggingen. Terrenget i området kan være noe slitasjesvakt, og den delen av området som blir hardest belastet må opparbeides spesielt. Dette gjelder spesielt ballplasser. Det er gitt bestemmelser som skal forebygge slitasje og erosjon. 9.2 Turveger Det er lagt vekt på et sammenhengende nett av gangpassasjer og grønnkorridorer fra feltet og ut til lysløypa og friluftsområdene i vest. Passasjene har fått en bredde på minimum 3 meter. Det gjør det mulig å kjøre med tråkkemaskin slik at skiløypene kan føres helt inn i feltet. Reguleringsgrensene er trukket 15 m fra elvemælen slik at det er rom for en turvei/-sti på elvebrinken langs Sieiddájohka, jf. nedenfor under friluftsområder. Deler av eksisterende anleggsveien skal benyttes om turvei og som utgangspunkt for nye internveier. I den sørlige delen av området, vil veien bli stengt for innkjøring fra E6 og tilsådd. 10. FAREOMRÅDER Arealet for ny nettstasjon er lagt ut som fareområde i planen. Det samme gjelder høyspenttraseen som krysser reguleringsområdet i det nordøstre hjørnet. Linja følger østsiden av Máskevarreveien og er regulert inn i reguleringsplanen for Sieiddájohguolbba Øst. Byggegrensene på de østligste tomtene langs Máskevarreveien er satt 20 meter fra nærmeste ledningstråd for å ta høyde for evt. oppgradering av linja og evt. framtidige avstandskrav mellom høyspentlinjer og bebyggelse. Traseen får ingen andre følger for reguleringsområdet. I en elveskråning nordvest i reguleringsområdet foregår det en viss utgraving. I planen er området inntil 10 m fra toppen av erosjonsskråningen regulert til fareområde, og formålsgrensen for utbyggingsformål er satt 25 m fra toppen av erosjonsskråningen, jf. punkt 6.5 ovenfor. 11. SPESIALOMRÅDER 11.1 Friluftsområde Det er regulert et stort friluftsområde mot Sieiddájohka i nord, jf. punkt 6.2 ovenfor. I dette friluftsområdet kan det etableres en tursti langs elvemælen. I den sørlige delen av reguleringsområdet er det avsatt et friluftsområde som utenfor reguleringsgrensen strekker seg sørover mot Gassanjarga. Området er kupert og egner seg godt som nærlekeområde. I tillegg er det store arealer vest for det regulerte området med lysløype, alpinanlegg og store friluftsområder. Disse områdene vil være viktige for sport, lek og rekreasjon. Side 240

241 11.2 Tekniske anlegg Det er avsatt et lite areal til pumpestasjon og nettstasjon for elektrisitetsforsyningen om lag midt i feltet. Byggene er relativt store med ytre mål på 2,5 x 2,5 m for pumpestasjonen og maksimalt 3 x 4 m for nettstasjonen. Høyden vil være om lag 3,5 4 m. I tillegg vil det komme kabelskap og stolper i reguleringsområdet. Disse vil bli lokalisert til områder avsatt til vegareal eller til tomtegrenser. Varanger Kraftnett har bedt om at deres anlegg etableres nærmere vei enn 10 m som er satt som generell byggegrense langs internveiene for å lette atkomsten til anleggene. Dette vil kommunen akseptere. Feltet vil få vannforsyning gjennom den kommunale hovedvannledninga som ligger på vestsida av området, og fra forgreiningen til Sieiddájohguolbba Øst som allerede er etablert. Kostnadene ved vanntilknytning vil være relativt lave, selv om vannledningstraseen vil måtte flyttes i deler av området for å gi en best mulig utnytting av området til boligformål. Avløpsvannet føres ved selvfall fra den sørlige delen av reguleringsområdet til en ny pumpestasjon midt i det regulerte området. Derfra pumpes den over til pumpestasjonen ved Sieiddájohka, som ble etablert ved utbyggingen av Sieiddájohguolbba Øst. Avløpsvannet fra den nordlige delen av reguleringsområdet føres ved selvfall til pumpestasjonen ved Sieiddájohka. Fra denne pumpestasjonen pumpes avløpsvannet over til kommunens hovednett ved Ringvegen, som er tilknyttet kommunens renseanlegg. Elektrisitetsforsyningen vil bli hentet fra trafoen i den sørlige delen av Sieiddájohguolbba Øst, og ført i kabel til den nye nettstasjonen som blir lokalisert midt i feltet i nærheten av pumpestasjonen. Feltet vil bli utbygd som et 400 V anlegg. 12. ANLEGGSFASEN, UTBYGGINGSTRINN OG FRAMTIDIGE UTVIDELSER Utbyggingen av det regulerte området vil skje i to trinn. Den nordligste ringen som kan gi rom for 35 eneboliger, vil bli bygd ut først. Anleggsstart er satt til sommeren Den sørlige ringen, som vil gi rom for 28 eneboliger, bygges ut etter at den nordlige delen av feltet er utbygd. Dette er gjort for å redusere den kapitalen som bindes ved utbyggingen. Den sørøstre delen av feltet kan opparbeides som et kombinert bolig-/næringsområde ved behov, eller opparbeides som et ordinært boligfelt. Ved opparbeiding vil det være behov for etablering av en ny pumpestasjon lokalisert som vist på plankartet. Ved opparbeiding av boligområdet skal jordlag og uskadd vegetasjondekke fortrinnsvis brukes til tildekking av eksisterende anleggsvei i området nær E6. Overskuddsmasse skal deponeres i lysløypetraseen eller på den delen av anleggsveien som går ut av bruk. I et langt tidsperspektiv, år fram i tid, kan det bli aktuelt å etablere et nytt boligfelt vest for Sieiddájohguolbba, på platået inne i dagens lysløype. Et slikt boligfelt vil kunne knyttes til den nordligste ringen i reguleringsområdet. Det er satt av areal for en evt. framtidig veitrasé i dette området langs eksisterende anleggsvei til høydebassenget. Side 241

242 13. VEINAVN I REGULERINGSOMRÅDET Kommunestyret vedtok den nye retningslinjer for saksbehandlingsprosedyrer i navnesaker, der det i punkt 1 står følgende: Som hovedregel skal navn på nye veier / plasser fastsettes som ledd i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven (pbl). I prosessen så langt har kommunen ikke vurdert navn på de nye veiene. Forslaget behandles av fast utvalg for plansaker før utlegging av planen til offentlig ettersyn, og sendes navnekonsulentene for uttalelse før sluttbehandling av reguleringsplanen i kommunestyret. Kommunen ser behov for en enhetlig navnsetting innenfor et gitt geografisk område. Navnene som er valgt for Sieiddájohguolbba Øst, Luossa- og Diddigeaidnu (laks og smålaks), tilsier at de nye veiene i reguleringsområdet bør få samiske navn knyttet til fisk eller fiske i Tanaelva eller Tana kommune. Veinavn vekker alltid engasjement, og en grundig vurdering er derfor påkrevd. Alternativer kan være: a) Navn knyttet til fisk: Vuorrugeaidnu (Vinterstøing) uon ágeaidnu (Feit vinterst øing) Šoarangeaidnu (Vinterstøing som har hatt et kort opphold i sjøen) Gudjurgeaidnu (Overvintret sjøørret) b) Drivgarns- og stengselsfisket: Bo ugeaidnu (stengselsveien) Golgadatgeadnu (drivgarnveien) Fierbmi (garnveien) c) Ordinære navn på fiskeslag: - Rávdugeaidnu (røyeveien) - Dápmutgeaidnu (ørretveien) - Guvžágeaidnu (sjøørretveien) - Hávgageaidnu (gjeddeveien) Side 242

243 Vedlegg 1: Tana kommune RISIKOVURDERINGSSKJEMA - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Prosjekt/plan/sak: Reguleringsplan for Sieiddájohguolbba Vest boligområde Naturbasert sårbarhet Kontroll Dato Sign. a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskred? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) IA OK OK SK SK IA LS LS LS LS LS LS Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( SK LS b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? OK LS OK LS Følgende koder er brukt i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuell i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista Side 243

244 Vedlegg til RISIKOVURDERINGSSKJEMA: Kommentarer Naturbasert sårbarhet, punkt d) flom: Reguleringsområdet ligger så høyt at feltet ikke er utsatt for flomfare. Området strekker seg imidlertid nord til Sieiddájohka, og i en meandersving i elveløpet om lag 60 m fra den nordvestlige reguleringsgrensa, foregår det noe erosjon. Elvemælen er 10 m høy på stedet, og det er en etablert erosjonsskråning uten vegetasjon fra mælen og ned til elveløpet. Det er relativt lite masse som graves ut hvert år, hovedsakelig i forbindelse med vårflommen, men kommunen mener forholdet krever oppmerksomhet og bevissthet. Kommunen mener det i utgangspunktet ikke er ønskelig å gjennomføre erosjonssikring i Sieiddájohka, som er en del av det verna Tanavassdraget. Selve skråningen og et område på 10 m fra elvemælen er regulert som fareområde. Tomtegrensene er satt i en avstand av 25 meter fra den aktuelle erosjonsskråningen. Kommunen, ved utviklingsavdelingen, vil overvåke det aktuelle området gjennom årlige befaringer. Det settes ned 3 pinner i en avstand av 5 m fra toppen av skråningen i løpet av sommeren Dersom det blir en tydelig økning i utgravingen, vil kommunen kontakte NVE for et samarbeid om evt. erosjonstiltak. Naturbasert sårbarhet, punkt e) radon: I enkelte boliger ved Tana bru, bl.a. i Sieiddájohguolbba Øst, er det funnet konsentrasjoner av radon som overstiger grenseverdiene. Det er sannsynlig at det også er radon i grunnen i reguleringsområdet. Kommunen mener derfor det er påkrevd å stille krav om radonsperre i alle boligbygg i reguleringsområdet som har såle mot bakken. Etter kommunens mening er dette det mest effektive tiltaket, og det er gitt en bestemmelse om dette forholdet. Trykksenking av byggegrunnen og ventilasjon er ikke vurdert som aktuelle tiltak i reguleringsplanen. Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt a) risiko i forbindelse med elektromagnetisk felt fra kraftledninger Det går en høyspenttrasé som forsyner bebyggelsen i Tanadalen sør for reguleringsområdet langs Máskevarreveien. Traseen har lavt spenningsnivå og et magnetfelt på 0,4 µt (mikrotesla) oppnås mindre enn 15 meter fra linja. Kommunen har imidlertid satt en byggegrense 20 meter fra nærmeste ledningstråd for å ta høyde for evt. oppgradering av linja og evt. framtidige avstandskrav mellom høyspentlinjer og bebyggelse. Høyspentlinjene som går langs Sieiddájohka nord for reguleringsområdet, ligger i en avstand av over 100 m fra framtidig bebyggelse, og innebærer derfor ingen helsemessig risiko ved utbygging som planlagt. Virksomhetsbasert sårbarhet, punkt b) risiko i forbindelse med nærhet til veitrafikk Framtidig bebyggelse i reguleringsområdet ligger i en avstand av minimum 100 m fra senterlinja på E6. Dette er tilstrekkelig avstand til at støynivåene innendørs og utendørs kommer under tiltaksgrensa på 42 db slik den er angitt i forurensingsforskriftens kap. 5. Side 244

245 Vedlegg 2: OVERSIKT OVER INNSPILLENE FRA FORHÅNDSHØRINGEN Høringsinst ans Fylkesmanne n Fylkeskomm unen Forslag/merknad Vurdering Merknad Medvirkn. fra interesseorg. til funksjonshemmede og eldre Tas inn i planbeskrivelsen Vanskelig å skille de ulike veiformålene p.g.a. like gråfarger Gis ulike SOSI-koder i planen Konkretisering av utbyggingsrekkefølge for lekearealene i forhold til de enkelte En slik konkretisering bør tas inn i planen Tas inn i planbeskrivelsen og - bestemmelsene boligfeltene Vurdering av støy fra E 6 Vil bli foretatt Tas inn i planbeskrivelsen Tekniske merknader: Merknadene vil bli tatt til Tas inn i planen Kartbladnr. må angis følge Hjemmel for bestemmelsene må angis (pbl 26) Sikkerhetssone langs høyspenttraseer må angis Ny bestemmelse om kulturminner tas inn. Høyde, takvinkel og - retning må angis spesifikt Lekeplass og friområde må skilles med formålsgrense Vegetasjonsbelte mellom Vegetasjonsbeltet overføres Endres på kartet boligtomtene og veien øst i feltet til boligtomtene Snuplasser i enden av atkomstveier Vurdert som den mest Opprettholdes samler mye snø hensiktsmessige løsningen Tomtestørrelsen - bør det legges ut Vurderes Omtales i større tomter? Husbanken Terreng og vegetasjon Må omtales i planen for å kunne få tilskudd Varanger Kraft Tana bru vel/ Skiskytterlag et Byggeskikk Nettstasjon må tas med i planen Plassering av kabelskap el. lavspentstolper er nødvendig. Valg av veibelysning - kabel/ lavspentforsyning Fysiske sperringer i enden av veier/ snuplasser som ender ut mot lysløypa og friområder. Sammenhengende turvei-/ løypenett m/ tilstrekkelig bredde inne i feltet med lett atkomst til lysløypa. Friområdene må ikke få installasjoner til el-forsyningen. Må omtales i planen for å kunne få tilskudd Valg av plassering må drøftes nærmere Ingen betydning for planutkastet. Kabel er å foretrekke av estetiske hensyn, men høyere pris Viktig for å unngå motorisert ferdsel i friområdene Viktig for fotgjengere/ atkomst til friområdene Trafo- og pumpestasjoner tas inn som spesialområde planbeskrivelsen Tas inn i planbeskrivelsen og - bestemmelsene Tas inn i planbeskrivelsen og - bestemmelsene FUP/ KST avgjør Tas med i reg.best. Løsning vurderes ved utbygging Integreres i planen Integreres i planen Side 245

246 Tana Montessoriforening Avstanden til søppelplassen Tilstrekkelig Omtales i planbeskrivelsen Etablering av barnehageland Under vurdering Avgjøres av FUP Oversikt utarbeidet av Lars Smeland Side 246

247 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2007/71-12 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Fast utvalg for plansaker 34/ Kommunestyret 62/ Reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt: Sluttbehandling Saksprotokoll saksnr. 34/2009 i Fast utvalg for plansaker Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt. Det gjøres følgende endringer i planen som var utlagt til offentlig ettersyn høsten 2007: 1) Plankartet: Eksisterende anlegg inntegnes i plankartet (hytter, internveier og parkeringsplasser). 2) Planbestemmelsene: Ny bestemmelse Veien mellom P2 og P3 skal opparbeides før byggetillatelse for nye hytter gis. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Kåre Breivik (H) Votering Enstemmig vedtatt. Side 247

248 Vedtak Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt. Det gjøres følgende endringer i planen som var utlagt til offentlig ettersyn høsten 2007: 1) Plankartet: Eksisterende anlegg inntegnes i plankartet (hytter, internveier og parkeringsplasser). 2) Planbestemmelsene: Ny bestemmelse Veien mellom P2 og P3 skal opparbeides før byggetillatelse for nye hytter gis. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Kåre Breivik (H) Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Tana kommune Reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt. Det gjøres følgende endringer i planen som var utlagt til offentlig ettersyn høsten 2007: 1) Plankartet: Eksisterende anlegg inntegnes i plankartet (hytter, internveier og parkeringsplasser). 2) Planbestemmelsene: Ny bestemmelse Veien mellom P2 og P3 skal opparbeides før byggetillatelse for nye hytter gis. Saksopplysninger Kommunestyret skal i denne saken ta stilling til om forslaget til reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt skal vedtas, alternativt sendes tilbake til FUP for ny behandling med retningslinjer for det videre arbeidet. Saksopplysningene framgår av de vedlagte plandokumentene: Plankart, -beskrivelse og - bestemmelser. Reguleringsplanen er utarbeidet på grunnlag av Kommuneplanens arealdel for Tana kommune , der det var åpnet for en fortetting av eksisterende hyttefelt med inntil 5 nye hytter. Planforslaget var lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Det kom inn uttalelse fra 4 høringsinstanser. En sammenstilling av uttalelsene framgår av vedlegg. Merknadene er innarbeidet i forslaget til innstilling, bortsett fra ønsket fra Båteng og omegn Side 248

249 bygdelag om ikke å åpne for flere hytter i området. Arealet ble avsatt til regulering for inntil 5 nye hytter allerede i arealdelen som ble vedtatt i Vurdering Det er i denne saken tale om en mindre utvidelse av det bebygde området i et eksisterende hyttefelt der arealbruken er avklart allerede gjennom arealdelen. FeFo har hatt et sterkt ønske om at planen vedtas på forsommeren 2009 slik at området kan opparbeides i løpet av året. Rådmannen anbefaler at planen vedtas i tråd med innstillingen. Side 249

250 Side 250

251 Vår ref: A Alta REGULERINGSPLAN FOR AITEJOHKA HYTTEFELT, TANA KOMMUNE. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1 Planens intensjon Bestemmelser Retningslinjer 1.1 INTENSJON Planens intensjon er å legge til rette for fem nye hytter i tilknytning til eksisterende hyttefelt ved Aitejohka i Tana kommune. 2 Generelle bestemmelser Bestemmelser 2.1 OVERORDNEDE PLANER Kommuneplanes arealdel sine bestemmelser og retningslinjer gjelder ved siden av disse bestemmelser/retningslinjer, så langt de passer. Retningslinjer Kfr også pbl Kulturminner Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene i Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet Hovedkontor: Avd.kontor: Avd.kontor: Kongleveien 45, 9510 Alta Kaigata 4, 9800 Vadsø Kløvervegen 12, 9016 Tromsø FORETAKSNR. Telefon Telefon Telefon NO MVA Telefax Telefax Telefax E-post: Paulsenri@Paulsenri.no \\afil1\brukere$\maltom\aitejohka hyttefelt\reguleringsbest.doc Side 251

252 side 2 ledd. Bestemmelser Retningslinjer 2.2 ESTETIKK Tiltak etter planen skal være tiltalende i seg selv og i forhold til omgivelsene. 2.3 SITUASJONSPLAN Ved første gangs søknad om byggetillatelse skal det legges ved en situasjonsplan, som viser all planlagt bebyggelse på tomta, selv om søknaden kun gjelder en del av bebyggelsen. 2.4 OPPRINNELIG VEGETASJON Stedlig vegetasjon skal framstå i mest mulig opprinnelig form etter utbyggingen. Spesielt skal furuskog bevares. 2.5 AVFALL Alt avfall skal tas med ut av området, og leveres på godkjent avfallsmottak. 3 Byggeområder Bestemmelser Retningslinjer 3.5. FRITIDSBEBYGGELSE Rekkefølgebestemmelser Før byggetillatelse gis skal avkjørsel og parkeringsplass være opparbeidet Grad av utnytting a)det tillates oppført et hovedbygg med uthus og utedo på hvert feste. b)samlet bruttoareal BTA for bebyggelsen skal ikke overstige 110 m 2. c)frittliggende uthus skal ikke overstige 25 m 2 BYA. Side 252

253 side 3 Bestemmelser d)all bebyggelse skal ligge innenfor en radius på 15 m fra tomtepælen. Retningslinjer e)høyder Tillatt maks høyder over gjennomsnittlig, opprinnelig terreng: Hovedbygg Høyde på fundament: 60 cm Mønehøyde: 5,5 m Uthus Høyde på fundament: 60 cm Mønehøyde: 4,5 m (Byggforsk) Takform og takvinkel a)tillatt takform: Saltak b)tillatt takvinkel: grader. c)møneretningen for hovedbygget skal være som vist på plankartet. Uthus kan ha annen møneretning ved tundannelse, og når forholdene ellers ligger til rette for dette Material- og fargebruk Bygningene på den enkelte tomt skal harmonere med hverandre, og med bebyggelsen i feltet for øvrig, i forhold til utforming, farge- og materialbruk. a) Kledning: Utvendig kledning skal være trepanel. b)taktekke: Taktekkingen skal ikke ha blank eller reflekterende overflate. Torvtekking tillates. c)fargebruk: Som hovedfarger skal benyttes jordfarger Plassering Hyttene er markert i terrenget med nummererte trepæler. Ved uoverensstemmelse mellom pæl og plankart skal plankartet gjelde. Side 253

254 side 4 Bestemmelser Terrengtilpasning Det tillates ikke planering utover det som er nødvendig, for en hensiktsmessig plassering av hytta Infrastruktur a)innlagt vann tillates, forutsatt at det etableres godkjent avløpsløsning. b)som doløsning tillates biodo, eller utedo der grunnforholdene ligger tilrette for dette. c)fremføring av strøm tillates etter felles plan, og med jordkabel som tilførsel fra hovedstrekk. Retningslinjer Biodo bør foretrekkes. Utedo bør plasseres i tilknytning til uthus. d)inngjerding av hyttene tillates ikke. 8 Spesialområder Bestemmelser 8.1 FRILUFTSOMRÅDE Innenfor friluftsområdet tillates ingen virksomhet som forringer områdets verdi som friluftsområde. Retningslinjer Opparbeidelse av enkle stier med maks bredde 1,0 m til hyttene, og fellestiltak som bålplass og små lekeplasser kan tillates. Transport av materialer må skje slik at skader på terrenget unngås. 8.2 DRIKKEVANNSKILDE M/RESTRIKSJONSSONE Innenfor restriksjonssonen tillates anlagt en kum som forbedrer tilgjengeligheten til drikkevannet. For øvrig tillates ingen virksomhet som kan skade eller forurense drikkevannskilden. Side 254

255 side 5 9 Fellesområder Bestemmelser 9.1 FELLES AVKJØRSEL OG PARKERING a)avkjørselen fra E6 samt veiene og parkeringsplassene innenfor området er felles for hyttene som naturlig sogner til disse. Retningslinjer Det er regulert inn ca 1,5 parkeringsplass pr hytte. b)det tillates kun opparbeidelse og vedlikehold av områdene som er regulert til avkjørsel, veier og parkeringsplasser. Side 255

256 Deres ref: Vår ref: A Alta REGULERINGSPLAN FOR AITEJOHKA HYTTEFELT, TANA KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE 1. ORIENTERING Bakgrunnen for reguleringsplanen er Tana kommunes ønske om å foreta en fortetting av eksisterende hyttefelt ved Aitejohka, beliggende i Tanadalen, midt mellom Båteng og Sirma. Aitejohka hytteforening har også anmodet om at det utarbeides en reguleringsplan for hyttefeltet, for å få avklart forhold i tilknytning til vei, parkering og vannkilde. Planområdet er i kommuneplanen for Tana avsatt til byggeområde for fritidsboliger, med krav om reguleringsplan. Det er i dag 12 hytter i området, og det er forutsatt regulert inn 5 nye hytter. Planen utarbeides av Paulsen RI AS, med tidligere Statskog SF som oppdragsgiver og tiltakshaver. Konsekvensen av planforslaget vil være at det blir tilgang til 5 nye hyttetomter i området. Samtidig vil planforholdene mht. adkomst og parkering bli ordnet for hele området. Tiltaket vil også medføre litt øket trafikk og mer virksomhet innenfor området, og da spesielt i en kortvarig byggeperiode. På den annen side vil planen bidra til større forutsigbarhet og trygghet i forhold til fremtidig bruk av området, også for dagens hytteeiere. De nåværende hytteeierne har bygd vei frem til hyttene, og en parkeringsplass ved høyspentlinja et stykke inne i området. De har gjennom Aitejohka hytteforening satt som betingelse at nye hytteeiere kjøper seg inn i eksisterende vei, før de kan benytte denne. Innkomne merknader i forbindelse med forvarsling er oppsummert og kommentert under pkt 6 Forvarsling. Hovedkontor: Avd.kontor: Avd.kontor: Kongleveien 45, 9510 Alta Kaigata 4, 9800 Vadsø Kløvervegen 12, 9016 Tromsø FORETAKSNR. Telefon Telefon Telefon NO MVA Telefax Telefax Telefax E-post: Paulsenri@Paulsenri.no H:\A-prosjekter 2003\A Statsskog hyttereg\annet\planbeskrivelse A Aitejohka hyttefelt.doc Side 256

257 side 2 2. PLANOMRÅDET Planområdet er på 180 da, og ligger nord for E6 ved Aitejohka, med Tanaelva og grensen mot Finland på motsatt side av veien. Avstanden fra Tana bru er ca 36 km. Området ligger i syd-vestskråning mellom kote 50 og 100, ned mot Aitejohka. Den delen av området som ligger ned mot elva er slak og småkupert, mens spesielt den østre delen stiger jevnt og forholdsvis bratt. Vegetasjonen består av småbjørk og lyngmark, med enkelte mindre myrdrag. Fra en kilde nord-vest i området renner det en liten bekk ned til Aitejohka. De 12 nåværende hyttene i området er i hovedsak lokalisert til den østre og nordlige delen av planområde. Hytteeierne har anlagt en kjørevei på ca 470 m inn i området. I tillegg er det opparbeidet to parkeringsplasser, en ved E6, og en lenger inne i feltet. Den første av disse er anlagt av Vegvesenet, mens den andre er bygd av hytteeierne. Det er også ført frem strøm til hyttene. Statskog har i 2002 foretatt utplassering av 5 nye hyttetomter i området, hvorav fire i syd-vest, og en helt i nord. På bakgrunn av at det senere er vedtatt å utarbeide reguleringsplan for hele området, ble det foretatt en ny utplassering av hyttene høsten 2005, med en representant fra hytteforeningen, og en fra Paulsen RI. Alle de nye hyttene ble denne gangen plassert i den syd-vestre delen av området, fordi hytteforeningen anså at den nordligste hytta kom for nært en vannkilde, som benyttes av hytteeierne. Det ble samtidig fastlagt en veitrace fra den øverste parkeringsplassen til de nye hyttetomtene. Hytteområdet har en avkjørsel til E6, og den forutsettes opprettholdt. 3. GRUNNEIERE OG AREALER Grunnen innenfor planområdet eies av Finnmarkseiendommen. De eksisterende hyttene er oppført på punktfester, og dette vil også være tilfelle for de planlagte hyttene. 4. PLANFORSLAG Planforslaget omfatter 5 nye hyttetomter, med adkomst og parkering. Hyttene er som nevnt foran lokalisert til den syd-vestre delen av planområdet. Det er også foreslått en vei som kan betjene fire av disse hyttene. Veien avsluttes med en parkeringsplass, og fortsetter som en sti frem til den innerste av de eksisterende hyttene, den såkalte bankhytta. Det er også forutsatt enkle stier fra veien og parkeringsplassen frem til de enkelte hyttene. Det er ved plasseringen lagt vekt på tilpasning til topografi og vegetasjon, samtidig som det er lagt vekt på at hyttene ikke skal bli til sjenanse for hverandre. Det er forutsatt at nåværende avkjørsel fra E6 med eksisterende parkeringsplass beholdes. Parkeringsplassen lenger inne i området må utvides, slik at den også kan benyttes for to nye hytter, som hører naturlig til den. De øvrige nye hyttene vil få egen parkeringsplass. Det er regnet med 1,5 plasser pr hytte. Side 257

258 side 3 Eksisterende hytter er tilknyttet strøm, og dette vil også bli tillatt for de nye hyttene. Innlagt vann tillates dersom det oppnås utslippstillatelse. Som doløsning anbefales biodo, men utedo tillates også. Reguleringsformål Planområdet er regulert til følgende formål: 1. Byggeområder - Område for fritidsboliger 6. Spesialområder - Friluftsområde på land - Vannkilde m/restriksjonssone 7. Fellesområder - Felles avkjørsel/parkering Byggeområde. Områder for fritidsboliger Byggeområdene omfatter punktfester for nye hytter, markert med orange sirkler på plankartet, og eksisterende hytter markert med sorte sirkler. Det er mulig å bygge et uthus og et utedo på tomta i tillegg til hovedbygget. Bebyggelse skal plasseres slik at de danner gode, avskjermede uterom, og innenfor en radius på 15 m fra tomtepælen. Hovedbygget skal ha møneretning som vist på plankartet, mens uthus kan ha annen møneretning ved tundannelse, eller der forholdene ellers ligger til rette for dette. Spesialområde. Friluftsområde på land De arealene som ikke er regulert til andre formål er regulert til friluftsområder. Det forutsettes at det kan anlegges enkle gangstier fra veiene til hyttene, og mindre fellesanlegg som bålplasser og lekeplasser innenfor friluftsområdene. Spesialområde. Vannkilde m/restriksjonssone Formålet omfatter en vannkilde som benyttes av hytteeierne, og en omkringliggende restriksjonssone for å beskytte vannkilden. Fellesområder. Avkjørsel, parkering Formålet omfatter eksisterende avkjørsel fra E6, samt eksisterende og nye parkeringsplasser og veier innenfor planområdet. Det er forutsatt at tiltakshaver besørger utvidelse av eksisterende parkeringsplasser, og opparbeidelse av veiforlengelse og parkering i tilknytning til de nye hyttene. Veier og parkeringsplasser skal ha grusdekker, og ikke være bredere enn 4 m totalt. 5. FORVARSLING. INNKOMNE ANMERKNINGER. Reguleringsplanen er forvarslet i Finnmarken og Ságat-Samisk Avis ca 25 oktobert Berørte parter, offentlige myndigheter og øvrige instanser er samtidig varslet direkte. Følgende anmerkninger er mottatt: Fylkesmannen i Finnmark. Miljøvernavdelingen Fylkesmannens miljøvernavdeling viser i brev av til at kommunen har et stort ansvar for å sikre estetisk kvalitet i omgivelsene, og at dette skal være en premiss i all planlegging. Side 258

259 side 4 Det pekes på at hyttene bør gis en form, størrelse og plassering som medfører minst mulig inngrep i terrenget, og at terrengtilpasning og bevaring av vegetasjon er særlig viktig, av hensyn til landskapet og fjernvirkningen av hytteområdet. Det vises også til miljøverndepartementets veileder T-1179 estetikk i plan- og byggesaker, med eksempler på virkemidler og retningslinjer for de nevnte forhold, samt en sjekkliste for estetiske hensyn som anbefales brukt også til hytter. Miljøvernavdelingen viser også til at Aitejohka renner gjennom den sørlige delen av området, og at kantsoner generelt har stor verdi for landskap og biologisk mangfold. Det er derfor viktig å bevare et belte med vegetasjon langs elvestrengen. Kommunalavdelingens beredskapsseksjon anmerker at det må legges særlig vekt på at sikkerheten ivaretas i forbindelse med deling og bebyggelse av grunn, og at eventuelle faremomenter må vurderes. det forutsettes også at kraftlinja gjennom området reguleres til fareområde. Beredskapsavdelingen anbefaler at det ikke bør bygges for nær opptil høyspentlinjer, og viser til at Statens strålevern anbefaler en minsteavstand på m ved 50 kv. Kommentarer Fylkesmannens kommentarer er i hovedsak tatt hensyn til i planforslaget. Den nærmeste bebyggelsen er plassert ca 50 m fra elva. Fylkesmannens sjekkliste mht. ROS-forhold er lagt ved planforslaget. Finnmark fylkeskommune. Sentraladministrasjonen, Areal- og kulturvernavdelinga Fylkeskommunen redegjør i brev av først for en del planfaglige forhold som må ivaretas og utredes. Behovet for, og løsning av parkering, adkomst til hyttene, vann, avløp, og strømforsyning nevnes spesielt. Det anbefales også bruk av rekkefølgekrav i tilknytning til adkomst og parkering. Fylkeskommunen finner det sannsynlig at det finnes automatisk freda kulturminner innenfor det aktuelle området, og varsler befaring når reguleringsplanen foreligger. Det opplyses også at etter kulturminnelovens 10 skal tiltakshaver bære utgiftene til undersøkelsen. Kommentarer Fylkeskommunens anmerkninger er tatt hensyn til i planforslaget. Etter at Sametingets miljø- og kulturvernavdeling har befart området sommeren 2006, uten at det er påtruffet automatisk freda kulturminner, har fylkeskommunen i brev av opplyst, at de ikke har merknader til saken. Sametinget. Miljø- og kulturvernavdelingen Sametinget opplyser i brev av at de finner det sannsynlig at det kan finnes samiske kulturminner, som ikke er registrert i det aktuelle området. De varsler at de må foreta en befaring av området, og at dette vil kunne skje i løpet av barmarksperioden Befaringen er utført i 2006, og det opplyses i brev av at det ikke er registrert automatisk freda samiske kulturminner i området. Sametinget viser samtidig til varslingsplikten dersom det under arbeider i marken skulle fremkomme gjenstander eller andre levninger, som viser eldre aktivitet i området. Side 259

260 side 5 Kommentarer Forutsettes tatt til etterretning. Varanger Kraft Varanger Kraft opplyser i brev av at de ønsker å komme med innspill i forbindelse med planarbeidet, fordi de antar at planlagt bebyggelse vil ha behov for strømforsyning. De ønsker også at eksisterende el.anlegg innenfor planområdet blir vist i planen, samt å kunne vurdere behovet for nyanlegg. Kommentarer Varanger Krafts anmerkninger er ivaretatt i planforslaget. Eksisterende anlegg er vist på plankartet, og vil ikke bli berørt av planforslaget. Fremføring av strøm til nye hytter må avklares med tomteeierne når tomtene er tildelt. Statens vegvesen. Region nord, Øst-Finnmark distrikt Statens vegvesen har ikke gitt noen kommentarer til forvarslet. De har imidlertid fått tilsendt en planskisse i januar I en kommentar til denne dat opplyses det at vegvesenet ikke har noen merknader til utvidelsen av hyttefeltet, forutatt at avkjørsels- og parkerings-løsningene er tilfredsstillende. Videre opplyses at vegvesenet gjerne ser at nåværende avkjørsel og parkeringsplass i tilknytning til denne reguleres til felles avkjørsel/parkering, slik det er gjort med øvrige tilsvarende arealer i planen. Kommentarer Vegvesenets kommentarer er tatt til etterretning. Aitejohka hytteforening Aitejohka hytteforening viser til styremøte , hvor bl.a reguleringssaken ble behandlet. Styret uttrykker tilfredshet med at reguleringsarbeidet er igangsatt. De ønsker at det må opparbeides vei til de nye tomtene før de blir bebygd. Videre at nye hytteeiere må kjøpe seg inn i eksisterende vei før utbygging starter, og at nye tomter plasseres vest i området i hht. Statskogs tidligere forslag med de endringer som hytteforeningen har foreslått. Kommentarer Hytteforeningens ønske om at det bygges vei til de nye hyttene før området tillates bebygd er ivaretatt i planforslaget. Når det gjeldere punktet om betaling av en forholdsvis andel for del av eksisterende vei, så forutsettes dette løst direkte mellom hytteforeningen og de nye tomtefesterne. De nye hyttetomtene er plassert i hht. hytteforeningens ønsker. Gunnar Thomassen Overing. Side 260

261 Tana kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Risikovurderingsskjema - Samfunnssikkerhet og beredskap Sjekkliste arealplanlegging og byggesak Prosjekt: A Aitejohka hytteområde Naturbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht. snøskred? ( b) Er det i planområdet fare mht. kvikkleireskredd? ( c) Er det i planområdet fare mht. jordskred? ( d) Er det i planområdet fare mht. flom? ( e) Er det i planområdet fare mht. radon? ( f) Er det i planområdet fare mht. spesielle værforhold? (lokale fenomener) Kontroll Dato Sign. OK GT OK " GT OK " GT OK " GT SK " GT OK " GT Virksomhetsbasert sårbarhet a) Er det i planområdet fare mht elektromagnetisk felt fra kraftledninger? ( SK GT b) Medfører planforslaget risiko (ulykker, støy, støv, etc.) i forbindelse med nærhet til veitrafikk/transportnett, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplasser? c) Er det i planområdet fare mht. industrianlegg - brann/eksplosjon, virksomheter hvor kjemikalieutslipp og andre forurensninger kan forekomme, lagringsplasser (industrianlegg, havner, bensinstasjoner) hvor farlige stoffer lagres? OK " GT IA " GT - OK= sjekket og i orden. - UN= utredes nærmere i byggeprosessen - IA= ikke aktuell i denne saken - SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista Side 261

262 Vedlegg: Risikovurdering i saksfremstillingen Kommentar til sjekklista Risikovurdering: Det vises til vedlagte risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: - Snøskred Det aktuelle området er ikke vurdert på Skrednett. Topografien i området hvor det er utplassert hytter er imidlertid slik at det ikke er fare for sneskred. - Jord- og kvikkleireskred Heller ikke disse forholdene er vurdert på Skrednett. Topografi og grunnforhold i området tilsier imidlertid at området vurderes som sikkert i forhold til disse risikomomentene. - Flom Det er ikke fare for flom i området. - Radon Det foreligger ikke radonmålinger i det aktuelle området, eller i nærheten. Grunnen består av fjell med varierende løsmassedekning. - Spesielle værforhold Det er opplyst fra lokalt hold at det ikke er noen farer tilknyttet lokale værforhold i området. - Strålingsfare fra kraftledninger Det går en 22kV høyspentlinje gjennom området. Statens strålevern anbefaler en minsteavstand på m ved 50 kv. I foreliggende tilfelle ligger nærmeste hytte ca 20 m fra linja, og det anses dermed ikke å være fare for stråling. - Risiko i forhold til veitrafikk og lignende Bebyggelsen er plassert så langt fra E6 at trafikken ikke vil medføre noen fare. - Fare mht. industrianlegg mv. Det finnes ikke noe industrianlegg eller lignende som kan medføre fare for hytteområdet. Følgende punkter må undersøkes nærmere før evt. regulering og fradeling kan foretas: - Ingen Følgende punkter gir bestemmelser til planforslaget/fradelingen: - Ingen Alta Gunnar Thomassen Overing. Side 262

263 Side 263

264 Deanu gielda Tana kommune Utviklingsavdelingen Notat Til: Fra: Lars Smeland Referanse 2007/ Dato Sammenstilling av høringsuttalelsene innkommet høsten 2007 Det faste utvalget for plansaker vedtok i møtet den at forslag til Reguleringsplan for Áitejohka hyttefelt skulle sendes på høring, jf. plan- og bygningslovens 27-1 nr.2. Saken ble sendt på høring i brev fra Tana kommune datert Merknadene framgår nedenfor. Høringsinstans Merknad Kommentar Sametinget/ Fylkesmannen/ Ingen merknader Varanger Kraft Fefo Reguleringsbestemmelsene Innarbeides i planen rekkefølgebestemmelser: Opparbeidelse av veien mellom P2 og P3 før byggetillatelse gis. Innarbeide eksisterende Innarbeides i planen parkeringsplasser og p-plasser til eksisterende hytter i planen. Fanasgiettiguovllu gilisearvi/ Båteng og omegn bygdelag Statens vegvesen Med hilsen Området er midt i bygdefolkets tradisjonelle høstingsområde. Aksepterer at det lages en reguleringsplan for eksisterende hytter, men ikke at feltet utvides. Parkeringsplassene dimensjoneres med to oppstillingsplasser per hytte. Tas ikke til følge. Området er lagt inn med det aktuelle antallet hytter i kommuneplanens arealdel. Innarbeides i planen Lars Smeland Planlegger Side 264

265 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Øysten Dervola Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 63/ Austertana samfunnshus A/L - Sak 10/09 Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalget innstiller til kommunestyret at det ryddes opp i leieforholdet med Austertana samfunnshus A/L. Kontrollutvalget ber om at kommunestyret eller kontrollutvalget blir forelagt styrebehandlet årsregnskap fra utleier årlig før 1. juli påfølgende år. Saksopplysninger Det vises til vedtak fra møte i kontrollutvalget 12. mai Se vedlegg. Vurdering Side 265

266 Kontrollutvalgan IS Vår dato: 25. mai 2009 Vår saksbehandler: Mette Rushfeldt tlf Tana kommune v/kommunestyret Rådhuset 9845 TANA SAK 10/09 AUSTERTANA SAMFUNNSHUS A/L Kopi: Ordfører og rådmann Kontrollutvalget har i møte den 12. mai 2009 fattet følgende enstemmige vedtak i sak 10/09 Austertana samfuimshus A/L: Kontrollutvalget innstiller til kommunestyret at det ryddes opp i leieforholdet med Austertana samfunnshus A/L. Kontrollutvalget ber om at kommunestyret eller kontrollutvalget blir forelagt styrebehandlet årsregnskap fra utleier årlig før 1. juli påfølgende år. Med hilsen Mette Rushfeldt saksbehandler Adresse Kontrollutvalgan 1S Fylkeshuset 9815 Vadsø E-postadresse kontrollutvalgar@ffk.no Side 266 Telefon Organisasjonsnummer Telefaks Bankkonto