Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 NV Sykdom og helsesvikt Kandidat 2444 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 3 A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 3 B Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 4 A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 Oppgave 4 B Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 9 Oppgave 5 A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 10 Oppgave 5 B Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 11 Oppgave 5 C Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 12 Oppgave 6 A Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 13 Oppgave 6 B Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 14 Oppgave 6 C Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 15 Oppgave 7-10% Flervalg Automatisk poengsum Levert 16 Oppgave 7 b Flervalg Automatisk poengsum Levert 17 Oppgave 7c Flervalg Automatisk poengsum Levert 18 Oppgave 7 d Flervalg Automatisk poengsum Levert NV Sykdom og helsesvikt Emnekode NV-210 Vurderingsform NV-210 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :33 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 26 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 19 Oppgave 7e Flervalg Automatisk poengsum Levert 20 Oppgave 7f Flervalg Automatisk poengsum Levert 21 Oppgave 7 g Flervalg Automatisk poengsum Levert 22 Oppgave 7 h Flervalg Automatisk poengsum Levert 23 Oppgave 7 i Flervalg Automatisk poengsum Levert 24 Oppgave 7 j Flervalg Automatisk poengsum Levert NV Sykdom og helsesvikt Emnekode NV-210 Vurderingsform NV-210 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :33 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 26 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 2

3 Seksjon 1 1 OPPGAVE NV-210 høsten 2016 Emnekode: NV Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 23. november Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei NV Sykdom og helsesvikt Page 3 av 26

4 2 OPPGAVE Oppgave 1 A Oppgave 1 Generell patologi og hjertesykdommer - 20% a) Forklar sykdomsprosesser som forårsaker generell hypoksi (oksygenmangel) i vevet - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Generell hypoksi kan opptre i kroppen av flere grunner: 1. Lavt blodvolum. Ved store blødninger eller store brannskader, blir blodvolumet redusert. Hvis volumet blir så lavt at ikke hjertet klarer å opprettholde et tilfredsstillende minuttvolum, vil kroppen lide under dette. I denne situasjonen vil hjerte, hjerne og nyrer prioriteres. Pasienten vil bli blek og klam. 2. Den annen grunn kan være at blodårene utvider seg, motstanden i blodkarene synker, og pasienten får et veldig blodtrykksfall. Det er en reaksjon som kan sees ved ved en alvorlig anafylaktisk reaksjon. Pasienten vil da bli hypoksisk. Ved sepsis kan det påvises at pasienten har bakterier i blodet. Bakteriene kan i noen tilfeller før til småblødninger gjennom åreveggen, pasienten kan få et utslett som kalles petekkier. I denne situasjonen kan man også oppleve at pasienten får et fall i blodtrykk, som igjen fører til at sirkulajonen blir nedsatt og pasienten kan bli hypoksisk. 3. Ved hjertesvikt er en av symptomene lungestuvning og lungeødem. Ved lungeøden er trykket i lungevevet så høyt at det har begynt å lekke inn i alveolene. Pasienten får da et rosa skum ut fra munn og nese. Dette er en livstruende tilstand. Væske i alveolene hemmer gassutvekslingen, og gjør pasienten cyanotisk. (Lav O2 metning eller hypoksi). 4. Ved kols er alveoleoverflaten kraftig redusert. i tillegg har pasienten mange slimproduserende celler i bronkiene og bronkiolene, de produserer et slim som er seigere enn vanlig og pasienten har lett for å få slimplugger i lungevevet. Alle disse faktorene tilsammen, gjør at gassutvekslingen i lungene blir kraftig redusert. Dette fører igjen til lav O2 metning (Hypoksi). 5. Personer med hjertefeil, har ofte symptomer på hypoksi. Det kan være obstruktive feil, for eksempel klaff som ikke virker som den skal eller den store blodåren som pumper blodet ut fra venstre ventrikkel kan være for trang. Det kan være barn som er født med en hjertemuskel som er for liten, det kan være hullet mellom venstre og høyre hjertehalvdel (duktus) ikke lukker seg som det skal, eller det kan være noe feil i anatomien i hjertet. I noen tilfeller blandes blodet som ikke er mettet med O2 (høyre side) med blod som har vært inneom lungene (vestre side) seg og pumpes ut i kroppen. Pasienten vil da være cyanotisk. 6. Ved alvorlig anemi (for eksempel ved meinmargssvikt ved kreft/kreftbehandling) kan pasienten få symptomer på hypoksi. NV Sykdom og helsesvikt Page 4 av 26

5 NV Sykdom og helsesvikt Page 5 av 26

6 3 OPPGAVE Oppgave 1 B b) Gjør rede for iskemiske(angina pectoris, hjerteinfarkt) hjertesykdommer. I redegjørelsen ta med typer, symptomer, funn,diagnostikk og behandling. -15% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Iskemisk hjertesykdom er sykdommer i hjertets koronararterier. Det er disse arteriene som tilfører blod til hjertemuskelen, og blodet bringer med seg oksygen. Hvis blodstrømmen til hjertemuskelen hindres, lider musklelen under oksygenmangel, og hjertemuskelcellene kan dø. Typer Vi skiller mellom flere typer iskemisk hjertesykdom, stabil angina pectoris, ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt. Ved stabil angina er blodårene begynt å tette seg på grunn av arteriosklerose, men den er stabil og utvikler seg ikke til det verre. Ved ustabil angina er det en forverring av symptomene. Pasienten får stadig smerter, ved mindre og mindre fysiske anstrengelser. Ved et hjerteinfarkt er blodåren tett, og blodtilførselen til hjertemuskelen er helt stoppet opp. Vi deler også hjerteinfarkt inn i to, stemi og non-stemi. Et vanlig infarkt er et stemi-infarkt og man kan se det på EKG at st-segmentet er hevet. Ved et non-stemi infark, er ikke st-segmentet hevet, men heller nedsunket. Dette skjer ved infarkt helt innerst i hjertemuskelen, der oksygenbehovet er størst. Symptomer/Funn Smerter Smerte er det vanligste symptomer ved hjerteinfarkt. Smerten kjennes som en klemmende klo i brystet, gjerne med utstråling til vensre arm og nakke. Smertene utløse ved fysiske anstrengelser, etter store måltider el. Ved stabil angina kommer smertene ved samme grad av fysisk aktivitet hver gang. Ved ustabil angina kommer smertene ved mindre og mindre anstrengelser. Ved begge disse tilstandene vil smertene gå over ved hvile og bruk av nitroglyserin sublingvalt. Ved hjerteinfarkt går ikke smertene over, verken ved hvile eller ved nitroglyserin. Smertene er mer intense, og pasienten kan bli kald og klam, og gjerne kvalm og kaster opp. Dette er en beskrivelse av den typiske angina/hjerteinfarktpasienten. Kvinner kan i noen tilfeller ha et helt annet symptombilde uten smerter. Nedsatt funksjon Ved et hjerteinfarkt kan store deler av hjertemuskelen settes ut ut av funksjon. Dette skjer fordi at muskelcellene dør, uten oksygen. Pasienter med større hjerteinfarkt får derfor også symptomer på NV Sykdom og helsesvikt Page 6 av 26

7 hjertesvikt. Hjertet klarer ikke pumpe blodet ut i kroppen som det pleier. Det kan føre til at muskulaturen ikke får nok oksygen, og personen som er rammet rett og slett ikke klarer den fysiske anstrengelsen å gå opp en trapp. Pasienten kan også få tung pust på grunn av at blodet stuver seg i lungekretsløpet. Arytmier Når deler av hjertemuskelen settes ut av funksjon påvirkes også de elektriske impulsene i hjertet. Derfor kan et hjerteinfarkt også gi paseienten rytmeforstyrrelser Diagnostikk Den virkigste undersøkelsen som tas for å gi pasienten en diagnose er å ta et EKG. Hvis pasienten har hatt et hjerteinfarkt kan det leses av på EKG. Ved et stemi infarkt er st-segmentet hevet. Ved et non-stemi infarkt kan st- segmentet være senket. Hvis pasienten har angina, kan dette fremprovoseres ved å ta et arbeids EKG. Pasienten er da koblet til et EKG apperat, gjerne sittende på en spinningsykkel. Ved et typisk angina anfall vil pasientene få et nedsunket st-segment. Man kan påvise trange koronararterier ved angiografi. Man fører et lite kateter inn i blodåren (oftest i lysken) og følger så blodårene til hjertet. Man følger med på dette på en skjerm. Videre sprøyter man inn kontrast i blodet, og man kan da se hvilke blodåre(r) som er tette. I den samme operasjonen kan man også blokke blodåren. (PCI) Det blåses opp en ballong, den sprekker og det legges inn et stent (et nett) inni blodåren som holder blodåreveggen ute så blodåren er åpen. Man kan også påvise ved blodprøve at man har hatt et hjerteinfarkt. Man vil da finne troponiner i blodet. Ved hjelp av ultralyd kan man studere hjertemuskelen og se etter tegn på hjertesvikt, som ofte er en følge av et infarkt Behandling Man skiller gjerne mellom den akutte behandlingen av infarkt/angina og den videre oppfølgingen. Infarkt En pasient som rammes av et hjerteinfarkt skal raskest mulig til sykehus for PCI. Dette bør skje innen 2 timer. Hvis ikke dette er mulig å rekke gis trombolytinsk behandling. Ellers er behandlingen: Smertestillende: Det gis morfin Ved lav oksygenmetning gis O2 (metning under 90-95) Det gis nitroglyserin som spray eller sublingvalt (Det utvider vevene og gir mindre press på hjertet) Det gis trombocytthemmende, ofte acetylsalisylsyre. Det gis kvalmestillende, hvis pasienten er kvalm Det gis betablokkere hvis pasienten har veldig høy puls NV Sykdom og helsesvikt Page 7 av 26

8 I etterkant av et infarkt må pasienten følges opp med tanke på utredning og behandling av hjertesvikt. Han kan da gis da ACH hemmere og angiotensin II antagonist (Hemmer angiotensin II) og eventuelt aldosteronhemmer. Ved ustabil angina er behandlingen nokså lik som ved et infarkt. I den akutte situasjon blir kanskje ikke PCI prioritert, men pasenten må holde seg i ro, og får lik behandling som jeg beskrev over. Så blir det vel en leges som skal vurdere om pasienten blokkes. Noen ganger legges det heller en by-pass. Man bruker en blodåre fra en annen plass på kroppen, og syr den på og lager en ny forbindelse, forbi det trange området. Pasienter med stabil angina må følges opp med: Tilsterkkelig opplæring i bruk av nitroglyserin De må få informasjon og skjønne sammenhengen mellom aktivitet og smerte, og lære å kjenne sine egne grenser Det må hjelpes til en endret livsstil: Det bør begynne å mosjonere, (inntil smertegresen) og gjerne gå ned i vekt hvis de er overvektige. De må passe på kostholdet. De bør unngå mat men mye mette fett, og de bør holde kontroll på blodsukkeret. De bør også begrense inntaket av salt. De bør slutte å røyke De bør begrense inntaket av alkohol Medikamenter Pasienten trenger kanskje statiner for å senke kollesterolen (innholdet av LDL i blodet) Pasienten trenger kanskje å behandlies for høyt BT. Et høyt BT øker faren for utvikling av arteriosklerose. NV Sykdom og helsesvikt Page 8 av 26

9 4 OPPGAVE Oppgave 2 Oppgave 2 Sykdommer i fordøyelsessystemet - 10 % Forklar tilstanden ulcus i ventrikkel og duodenum (årsaker, symptomer og funn, diagnostisering, behandling og komplikasjoner) Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ulcus ventrikkelen er sår i magesekke Ulcus i duodenum er sår i tolvfingertarmen Årsaker Sår i magesekke og tolvfingertarmen skyldes ofte bruk av NSAID preparater eller en infeksjon med en bakterie som heter helikopakter pylori. Det kan også forekomme hos noen pasienter som ligger på intensiv avdeling og får en stressreaksjon i kroppen. Symptomer og funn Det vanligste symptomet er smerte i øverste delen av magen. Smerte kan være sviende eller brennende. Noen ganger kan den forverres ved et måltid, andre ganger kan det bli litt bedre ved å spise/drikke. Pasienten har vanligvis dårlig apetitt, går kanskje ned i vekt, og får anemi. Kvalme og oppkast kan forekommer Ved alvorlige sår kan pasienten kaste opp blod (hematemese) eller de kan ha mørk glinsete avføring melena. Ved blødnede magesår, kan pasienten få økt puls og synkende BT. Er de skikkelig dårllige kan de bli sløve og miste bevisstheten. Diagnose Diagnosen stilles ved å ta gastroskopi (gjennom munn) eller koloskopi (inn i endetarmen). Det går også ann at pasienten svelger et lite kamera som går gjennom hele fordøyelseskanalen. Det kan tas vevsprøver (biopsi) av vevet der det er sår. Behandling Ikke akutt Behandlingen er avhengig av hva som er årsaken til såret og hvor alvorlig det er. I første omgang må pasienten seponere NSAIDS hvis han tar disse medisinene. Hvis såret skyldes en infeksjon med helikobakter pylori så behandles dette med en antibiotikakur. Noen pasienter trenger i tillegg syrenøytraliserende. NV Sykdom og helsesvikt Page 9 av 26

10 Akutt Hvis pasienten legges inn med blødende magesår, så havner han på en intensivavdeling. Her blir pasienten nøye fulgt opp: Hematemese og melena registeres nøye Pasienten BT, puls og bevissthet overvåkes Pasienten holdes fastene, i tilfelle operasjon Pasienten blodtypes, og det legges inn en veneflon. Væskebehandling gis hvis pasienten er dehydrert Hvis u.s. viser at pasienten har lave trombocytter så gis det tilskudd Hvis pasienten er overbehandlet med marevan, gis K vitamin Komplikasjoner Blødning Dette er en alvorlig komplikasjon, med stor dødelighet. Hvis blødningen ikke stanser, prøver man å stanse den ved å operere. Man kan gå inn i blodårene og sy igjen Perforering Såret kan lage hull ut fra magesekken/duodenum og ut bukhulen. Dette er svært alvorlig, og kan føre til peritonitt. Dette behandles kirurgisk og med antibiotika Penetrering Såret kan spre seg inn i et nabo-organ. Symptomene avhenger av hvilket orgen som skades. Dette behandles kirurgisk Obstruksjon Noen ganger kan man etter et sår har grodd, oppleve at arrvevet danner strikturer. Det betyr at vevet snører seg sammen og lager en liten ileus/subiles. Maten kan bli skøvet tilbake fra duodenum til ventrikkelen. Pasienten føler seg kvalm, uvell og ikke sulten. Denne tilstanden kan behandles ved at det legges inn et stent, som holder tarmen ute. NV Sykdom og helsesvikt Page 10 av 26

11 5 OPPGAVE Oppgave 3 A Oppgave 3 Sykdommer i lunger og luftveier - 15 % a) Gjør rede for tilstanden KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) - 10 % Skriv ditt svar her... BESVARELSE Kols står for kronisk obstruktiv lungelidelse. At den er kronisk betyr at man ikke blir kvitt den, og at den er obstruktiv betyr at det er luftstrømmen som er hindret. Det fleste som har KOLS har både en kronisk bronkitt og emfysem. Årsaker Hovedårsaken til utvikling av kols er røyking over flere år, eller at har vært disponert og utsatt for giftige gasser over tid. Man kan utvikle kols etter å ha hatt astma i mange år. Det som skjer er at pasienten utvikler en kronisk inflammasjon i luftveiene, i bronkiene og bronkiolene. Dette fører til at vevet blir ødematøst, man får økt antall slimproduserende celler, og slimet blir seigere. I tillegg kontrahere den glatte muskulaturen i vevet, og gjør det ennå trangere. Pasienten får hoste, slim og tung pust. På sikt utvikler pasienten ofte skader i lungevevet, emfysem. På grunn av inflammasjonen, og den tunge utpusten, blir det et økt trykk i lungevevet. De små alveolene begynner å smelte sammen. Dette blir en ond sirkel med økt trykk og fler og flere alveoler smelter sammen. På sikt blir flaten for gassutveksling betydelig redusert, og det har lett for å klappe sammen under ekspirasjon. Symptomer Sykdommen kommer snikende over flere år. Begynner gjerne med hoste. Hosten forverres og man får seigt slim og oppspytt. Pasienten får tung tust. Ettersom luftveiene normalt er mer utvidet ved innpust, er det vanlig at pasienten får en tung utpust. Kan høres ut som astma. Pasienten får gjerne hyppige luftveisinfeksjoner, med stadig forverring av pusten. Hvis man ser en kolspasient, kan man se at han ofte bruker hjelpemuskulatur i bryst og hals. Noen får en typisk endring av thorax, vi kaller det tønnethoraks. Pasienten sitter gjerne ved et bord, med armene strakt ut foran seg, for å gi lungene bedre plass. Mange kolspaienter puster med sammenknepne lepper, for å holde trykke i lungene oppe og hindre at alveolene klapper sammen. Pasienter med kolse har gjerne lav O2 metning. Diagnose NV Sykdom og helsesvikt Page 11 av 26

12 I alt diagnosearbeid må man ta utgangspunkt i pasientens sykdomshistorie og symptomer. Man må snakke med pasienten, og klinsk undersøke. Ved mistanke om kols vil det være naturlig med auskulatsjon. Men for å gi diagnosen kols må man måle nedgang i pasienten vitalkapasietet og FEV1. Vitalkapasiteten er all den luften du klarer å puste ut på et utpust, etter maks innpust. Denne vil være nedsatt ved kols. Men FEV1 er det volumet med luft som pasienten kan puste ut på 1 sekund. Dette er kraftig redusert ved kols. Behandling Den beste behandlingen vil være å slutte å røyke. Det kan stoppe eller begrense en videre utvikling i tap av lungefunksjon. Den medikamentelle behandlingen er: Inhallsjoner med glukokortikoider. Denne innhallsjaonen brukes som en fast medisin. Gis gjerne morgen og kveld. Den demper inflammasjoenen og påvirker den glatt muskulaturen så den slapper litt mer av. (Tror pulmicort eller flutide er en sånn type spray) Inhallasjon med beta-2-antagonister. Denne inhallasjoen brukse med som en anfallsmedisin, og gis ved forverringer. Den virker noe på inflammasjonen, men hovedvirkninge er at den får den glatte muskulaturen i luftveien til å slappe av. (Ventoline) Ved forverring er det vanlig å også gi pasienten en ukes kur med prednisolon, peroralt. Det er viktig å øke behandlingen straks man merker forverring hos pasienten. Mange ganger går man over fra at pasineten får inhallasjonen med spray til at han får den med et forstøverapparat, (damp). O2-Behandling: Hvis pasienten har lav oksygenmetning, gis det gjerne oksygen med neskatater eller maske. det er viktig at kolspasienter ikke får høyr dose O2 da dette kan føre til CO2 narkose og respirasjonsstans. Ventilasjonsstøtte Noen pasienter har god nytte av å bruke CPAP/BiPAP. Dette er aparater som hjelper med å holde alveolene åpne, hindrer at de klapper sammen NV Sykdom og helsesvikt Page 12 av 26

13 6 OPPGAVE Oppgave 3 B b) Forklar hva som menes med restriktive lungesykdommer - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ved restriktive lungelidelser er det evnen til å bevege og utvide thorax, som er nedsatt. Det fører til at lungene får for lite volum, og lungefunksjonen kan av den grunn hemmes. Dette kan sees ved sykdommer som skoliose og bektrevs sykdom. NV Sykdom og helsesvikt Page 13 av 26

14 7 OPPGAVE Oppgave 4 A Oppgave 4 Sykdommer i nyrer og urinveier - 15 % a) Forklar hvordan væske- og elektrolyttbalansen reguleres - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Væske og elektrolyttbalansen i kroppen reguleres av osmoreseptorer i hjernen og volumreseptorer i hjertes atrier og vener. Osmoreseptorene sender beskjed til tørstesenteret når vi trenger påfyll av væske. De sender også beskjeder til hypofysen, til hormonet ADH. Hvis vi er i ferd med å bli dehydrert skiller hypofysen ut ADH. Dette hormonet virker på samlerørene i nyrene og holder tilbake væske i kroppen. Hvis vi har mye væske i kroppen hemmes utskillelsen av ADH og vi skiller ut (tisser) mer. Her er det negative feedback, hypofysen regulerer utskillelsen ettersom om vi er dehydrert eller overhydrert. Volumreseptorene påvirker RAAS systemet. Ved lavt trykk, skilles det ut renin fra nyrene, renin påvirker angiotensinogen og omdanner det til angiotensin I. Angiotensin I omdannes til angiotensin II. Angiotensin II virker på blodårevegge så den trekker seg sammen, og øker reabsorbsjonen av vann og salt i nyrene. Angiotensin II påvirker også binyrene til å skille ut aldosteron. Aldosteron påvirker også nyrene og holder tilbake vann og salt i nyrene. Et lavt blodvolum og blodtrykk vil også påvirke det sympatiske nervesystemet. Det vil svare med økt puls og BT. NV Sykdom og helsesvikt Page 14 av 26

15 8 OPPGAVE Oppgave 4 B b) Gjør rede for sykdommen prostatakreft (årsaker, diagnostikk, symptomer, funn og behandling) - 10% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Prostatakreft er opphopning av maligne celler i prostatakjertelen. Proststatakjertelen er i mannens underliv, den ligger like under urinblæra, og den omslutter urinrøret. Årsaker Det er en grad av arvelig faktor med i utvikling av prostatakreft Overvekt og en feminin fasong er visst en risikofaktor Symptomer/funn Vanlige symptomer ved forstørret prostata (og som også forekommer ved prostatakreft) er Hyppig vannlatnig, spesielt på natt Dårlig kraft på strålen Drypping Følelese av å ikke få tømt seg helt Urinretensjon Inkontinens Ved ondartet kreft kan kjertelen bli så stor at den påvirker tarmfunksjonen, og pasienten kan bli obstipert. Pasienten kan få hovne lymfeknuter i lysken. Ved spredning vil pasientens allmenntilstand være nedsatt og han vil føle på slapphet, utmattelse ol. Diagnose Det kan tas en blodprøve, hvor man kan skjekke om pasienten har PTA. (Proststa antigen et eller annet...) Legen vil foreta en rektal undersøkelse, og kjenne på kjertelen. Han vil kjenne på størrelsen og om den er glatt eller knudrete. For å få en sikker diagnose, må man ta en vevsprøve (biopsi) av svulsten. Denne vil undersøkes av patologene og de kan si noen om hvor maligne kreftcellene er. Behandling Det er vanlig å behandle kreft i proststata kirurgisk. Man åpner opp og fjerner hele kjertelen, etterpå sys urinrøret sammen med urinblæra. NV Sykdom og helsesvikt Page 15 av 26

16 Et annet alternativ er å behandle pasienten med strålebehandling i kombinasjon med hormonbahandling. Dette gjøres hvis det er gode grunner for å ikke operere. I etterkant av en operasjon i urinveiene må man som sykepleier være veldig observent for tegn på infeksjon. Infeksjon i urinveiene, kan lett føre til sepsis, urosepsis. NV Sykdom og helsesvikt Page 16 av 26

17 9 OPPGAVE Oppgave 5 A Oppgave 5 Mikrobiologi og infeksjonssykdommer- 15 % a) Forklar hva som menes med patogenese, virulens, smalspektret og bredspektret antibiotika - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Patoneogenese Patoneogenese er den prosessen som skjer mellom en mikrobe og en vert og som ender med en infeksjon hos verten. Virules Virulens sier noen om hvor dyktig mikroben er til å påføre verten en infeksjonssykdom. En mikrobe som er veldig virulens fører raskt til sykdom hos verten. Smalspektret antibiotika Smalspektret antibiotika er typer antibiotika som bare virker på en type bakterie. Enkelte penicilliner er smalspektrede. Bredspektret antibiotika Bredspektrede antibiotika virker på mange typer bakterier. Tetrasykliner er et eksempel på en sånn type antibiotika. NV Sykdom og helsesvikt Page 17 av 26

18 10 OPPGAVE Oppgave 5 B b) Forklar hva som menes med vektbårne infeksjoner, nevn eksempler, forekomst og smitteforhold - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Vektorbårne infeksjoner er infeksjoner som spres med et lite insekt. Disse insektene suger blod hos en vert, og får med seg et smittestoff på kjøpet. Nå vektoren trenger et nytt blodmåltid, sprer den smitten videre til den neste verten han suger blod hos. Vektorbårne infeksjoner finnes i veldig liten grad her i Norge, de er mer utbredt i tropiske strøk. Vi kan smittes på reiser, og få med oss smitten hjem. Men smitten spes ikke videre, av mangel på vektorer. Eksempler på slik smitte er malaria. Den smitter via mygg. Her i Norge har vi smitte av borrelia, den smitter via flått. NV Sykdom og helsesvikt Page 18 av 26

19 11 OPPGAVE Oppgave 5 C c) Beskriv ulike måter å påvise og identifisere bakterier.- 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Mikroskopering Vi kan se på bakteriene i et vanlig mikroskop. Vi kan se hviken fasong de har. De kan være runde (kokker), lange tynne (staver) eller spiraler. Farging Man kan farge bakteriene. Det kalles gramfarging, og gjøres etter spesielle prosedyrer. De bakteriene som blir blå, kalles gram-positive og de som blir rød kalls gram-negative Dyrkning Vi kan påvise og resistensbestemme bakterienen i en urinprøve eller en blodprøve ved å sende den til dyrkning. Bakteriene drykes da fram på faste flater. Man kan da telle kolonier, og på den måten si noen om mengden bakterier. Og man kan finne ut hvilken type bakterier det er, og resistensbestemme dem. Antistoff/antigen Man kan i etterkant av en infeksjon påvise at en pasient har antistoff i blodet mot et spesielt antigen. Man kan da påvise hviken type infeksjon pasienten har hatt. CRP/SR Ved å ta en CRP/SR kan man med ganske stor sikkerhet slå fast om pasienten har in bakteriell infeksjon eller om infeksjonen skyldes et virus. Ved bakterielle infeksjoner, vil pasienten få en stigende og høy CRP ( og kanskje ennå høyere) Ved virusinfeksoner blir CRPen bare lett forhøyet. NV Sykdom og helsesvikt Page 19 av 26

20 12 OPPGAVE Oppgave 6 A Oppgave 6 Patologi og sykdommer i bevegelsesapparatet og nervesystemet- 15% a) Forklar tilstanden anafylaktisk reaksjon og autoimmun reaksjon- 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Anafylaktisk reaksjon er en allergisk reaksjon, og kalles også en straksreaksjon. Den igangsettes raskt, ofte i løpet av 5-20 minutter. Når en person utsettes for et allergen, noen han/hun ikke tåler, fester det seg til immunglobulinet IgE. Det frigis histamin, og det uløses en inflammasjonsprosess. Vis dette er en ikke alvorlig reaksjoen, kan de føre til en lokal inflammasjon i lufteviene og gi pasienten et astmaanfall, eller tett nese (høysnue). Ved en mer alvorlig reaksjon, kan må få reaksjon fra flere organer i kroppen. Man kan få hjertebank, og en varmefølelse i hele kroppen Man kan kjenne det snører seg i brystet, og det blir tungt og puste Man kan få kvalme og oppkast. Man kan bli ør i hodet og føle seg svimmer og rar. Anafylaktisk sjokk er en veldig alvorlig allergisk reaksjon. Man får hemmimg av respirasjonen og generell utvidelse av alle blodkarene. Dette fører til et kraftig fall i blodtrykk, og kan i værste fall føre til at pasienten mister bevisstheten, får mulitiorgansvikt og dør. Pasienten må da legges i sjokkleie (med beina opp), og få noradrenalin injeksjon og væskebehandling i. v. Autoimmun reaksjon Ved en autoimmun sykdom er det kroppens eget immunforsvar som angriper og skaper sykdom. Autoimmune reaksjoner er årsaken til mange forskjellig sykdommer. Det kan føre til kroniske inflammasjoner (crohns, RA), det kan bryte ned organer (diabetes) eller det begynne å produserer hormoner som likner kroppens egne (Graves sykdom). Symptomene på autoimmune sykdommer er veldig forskjellige fordi det finnes så mange forskjellige sykdommer og de angriper forskjellige organer i kroppen. Utredning i forhold til diagnose, er også veldig forskjellig, men man kan ved mange autoimmune sykdommer påvise autoantistoff i blodet. Behandlingen ved autoimmune sykdomer er også veldig forskjellig. Men i mange tilfeller er glikokortikoider en del av behandlingen. NV Sykdom og helsesvikt Page 20 av 26

21 13 OPPGAVE Oppgave 6 B b) Beskriv sykdommen Revmatoid artritt - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Revmatisk artritt Er en autoimmun sykdom, og den rammer mest kvinner. Den danner en kronisk inflammasjon i leddene. Den er noe arvelig, og man har risikofaktorer som overvekt. Sykdommen starter gjerne med smertefulle ledd i en uke eller to. Leddene hovner opp og blir smertefulle, ømme og varme Inflammasjonen starter ofte i hendene, i fingrenes grunnlegg og mellomlegg, i håndleddet og ankelleddet, men det kan også angripe flere ledd i kroppen. Et kjennetegn på sykommen er stivhet i kroppen. Stivheten er verst om morgenen. Ofte måles sykdomsaktiviteten i forhold til hvor lenge pasienten føler på stivhet i kroppen (om morgenen). Sykdommen kan føre til at brusk og ben brytes ned, musklene svinner hen og pasienten får ledd som er blitt deformert. (Kommet i feilstilling). Diagnose Det er flere faktorer som må være tilstede for å få diagnosen RA. Mener på at jeg leste at man mått har 4 av 7 punker på en oversikt for å få diagnosen. Jeg husker ikke alle punktene nå, men mener på at kriteriene var; Man må ha hatt symptomene i mer enn 3 måneder, Stivhet i leddene Inflammasjon i håndleddene og i fler enn 3 ledd. Revmatiske knuter Feilstillinger i ledd Behandling Sykdommen behandles med DMARD preparater og immundempende midler I dårlige perioder brukes gjerne glukokortikoider NV Sykdom og helsesvikt Page 21 av 26

22 14 OPPGAVE Oppgave 6 C c) Beskriv sykdommen Parkinsons sykdom - 5% Skriv ditt svar her... BESVARELSE Parkinson er en sykdom som rammer det ekstrapyramidale systemet i hjernen. Det er de cellene som produserer dopamin som rammes Dermed hindres kommunikasjonen mellom hjernen og musklene. Sykdommen har en grad av arvelighet i seg Symptomene er: Stivhet i kroppen Vanskelighet med å komme i gang med og gjennomføre en bevegelse Skjelving Balanseproblemer Pasienten har gjerne et ansikt uten mimikk Når pasienten går, går han med små skritt og han mangler gjerne pendlende armbevegelser Mer enn halvparten får demens-symptomer Diagnose Det er ingen spesielle undersøkelser eller prøver som kan vise at pasienten har parkinson. Diagnosen stilles på pasientens sykdomshistorie og symptomer. Det er derfor lettere å diagnostisere pasienten, etter en tid med sykdom. Symptombildet vil bli mer fremtredende etterhvert Behandling Pasienten behandles medikamentelt med Levodopa. Denne medisinen har god effekt i starten, men etter en tid avtar virkningen. Pasienter som får sykdommen når de er unge, behandles derfor med dopaminstimulatorer i starten. NV Sykdom og helsesvikt Page 22 av 26

23 15 OPPGAVE Oppgave 7-10% Oppgave 7 A Flervalgsoppgaver Kun 1 av 4 svaralternativer er riktig. Kryss av for riktig svaralternativ Velg ett alternativ Feber er et sentralt symptom ved betennelse Infeksjon kan være årsak til betennelse Infeksjon er det samme som betennelse Mikrober som kan fremkalle sykdom kalle apatogenne 16 OPPGAVE Oppgave 7 b Typiske symptomer på Chusings syndrom er: Velg ett alternativ lavt Ca (kalsium) innhold i blodet sviktende veksthormonutskilling, deretter sviktende LH og FSH- utskilling impotens hos menn og menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner ansiktet rundere, høyt blodtrykk, fett omfordeles fra bein til armer og nakke 17 OPPGAVE Oppgave 7c Atrieflimmer er det samme som NV Sykdom og helsesvikt Page 23 av 26

24 Velg ett alternativ supraventrikulær arytmi inflammasjon i hjerteposen perikarditt ventrikkeltakykardi 18 OPPGAVE Oppgave 7 d Kryss av for riktig utsagn Velg ett alternativ betablokkere bør ikke gis ved hjertesvikt ACE- hemmere og diuretika reduserer ikke hjertets arbeidsbelastning en pasient med hjertesvikt bør ligge flatt saltrik mat forverrer hjertesvikt 19 OPPGAVE Oppgave 7e Kryss av for mest riktig forklaring på lungeødem Velg ett alternativ hindrer blodgjennomstrømming til lungekapillærer redusert gassutveksling på grunn av puss i alveoler anfall av trange bronkier redusert gassutveksling på grunn av væske i alevoler NV Sykdom og helsesvikt Page 24 av 26

25 20 OPPGAVE Oppgave 7f Kryss av for mest riktig utsagn. Velg ett alternativ Ved infiserte kroniske sår skal antibiotika hovedsakelig gis lokalt nekrose bør forbli i sårflaten så lenge som mulig Ved psoriasis er epidermis fortykka Basalcellekarsinom er en type hudkreft som oftest gir spredning 21 OPPGAVE Oppgave 7 g Kryss av for mest riktig forklaring på betablokkere Velg ett alternativ stimulerer en ionekanal blokkerer et enzym blokkerer et transportprotein blokkerer en reseptor 22 OPPGAVE Oppgave 7 h Kryss av for den viktigste undersøkelsen for påvisning av colorektal canser NV Sykdom og helsesvikt Page 25 av 26

26 Velg ett alternativ røntgen oversikt abdomen kolonskopi CT abdomen ultralyd abdomen 23 OPPGAVE Oppgave 7 i Kryss av for det som er mest riktig. Følgende sykdom har kort inkubasjonstid og kort sykdomsvarighet Velg ett alternativ hepatitt B hiv infeksjon omgangssyke tuberkulose 24 OPPGAVE Oppgave 7 j Kryss av for det som er mest riktig. Noen får soppinfeksjon etter antibakteriell behandling. Dette kommer av Velg ett alternativ påstanden er ikke riktig redusert immunforsvar at soppen kan bli mer patogen ved antibiotikabehandling at konkurransen fra normalflorabakterier er blitt redusert NV Sykdom og helsesvikt Page 26 av 26