Sammendrag over aktiviteter innen velferdsteknologi USHT Rogaland

Transkript

1 Sammendrag over aktiviteter innen velferdsteknologi USHT Rogaland

2 Innholdsfortegnelse 1. Interkommunalt nettverk for innovasjon og velferdsteknologi «Morgendagens hjemmeomsorg» CosDoc+ på nettbrett TRYGGHETSPAKKE Sikker medisinering Helse@hjemme Personalising Health and Care (PHC25) og EU-prosjektsøknad Norwegian Smart Care Cluster Poster

3 1. Interkommunalt nettverk for innovasjon og velferdsteknologi USHT Rogaland dannet i 2014 et nettverk for velferdsteknologi og innovasjon med kommuner i Sør- Rogaland, Regionalt senter for eldremedisin og samhandling (SESAM), Arena-klyngen Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), Universitetet i Stavanger (UiS), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS Rogaland) og Fylkesmannen i Rogaland. Kommunerepresentanter fra Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Time, Lund, Forsand, Klepp, Eigersund, Gjesdal, Sokndal, Hjelmeland og Bjerkreim deltok (14 av 18 kommuner i nedslagsfeltet). USHT vil kalle inn til regelmessige møter og fagdager hvor erfaringsdeling om velferdsteknologi og innovasjon er tema. USHT vil formidle kontakt og tilrettelegge for informasjonsflyt og samarbeid mellom offentlige/private aktører og kommunene. Med tanke på å formidle erfaringer og gi økt mulighet for samarbeid i prosjekter på tvers av kommunegrensene, vil USHT Rogaland lage og holde en oversikt over prosjektaktiviteter i regionen publisert på egne nettsider. USHT Rogaland vil blant annet bruke nettverket til å oppfylle sitt mandat for spredning av kunnskapsbaserte erfaringer, kompetanseheving, gjennomføring av prosjekter, opplæring av ansatte knyttet til innovasjon av tjenester og implementering av velferdsteknologi. Møtevirksomhet hvert kvartal i tillegg til fagdager, konferanser og ekskursjoner i regi av USHT Rogaland. 2. «Morgendagens hjemmeomsorg» Dette er et behovsdrevet innovasjonsprosjekt med Ipark A/S som prosjektansvarlig, ledet av Inventas A/S med USHT Rogaland som samarbeidspartner med midler fra Norsk designråd. Inventas A/S er et privat tjenestedesign firma som skal intervjue brukere/pårørende og skygge ansatte. Videre skal de bl.a. trekke inn private og offentlige aktører til innovasjonsworkshop mm. Resultatene fra kartleggingen skal presenteres til Arena-klyngen Norwegian Smart Care Cluster (se pkt.8). Prosjekt «Morgendagens hjemmeomsorg» går ut på å kartlegge hvilke behov de eldre har knyttet til å kunne bo lengst mulig hjemme, tjenesteleverandørenes behov knyttet til smart tjenesteleveranse samt implementering og drift av velferdsteknologiske løsninger. Målgruppen som kvalitativt vil kartlegges er derfor eldre tjenestemottakere som bor hjemme, deres pårørende og ansatte i hjemmesykepleien. Intensjonen med prosjektet er å øke sjansen for gode velferdsteknologiske løsninger og en smartere måte for kommunen å levere helse- og omsorgstjenester på. USHT Rogaland bidrar i gjennomføring av prosessens juridiske og etiske vurderinger og med tilgang til deltakere i Stavanger kommune. USHT formidler resultater gjennom sitt eget interkommunale velferdsteknologinettverk. Prosjektet kan vise behov for nye arbeidsmetoder eller en omorganisering av tjenesten som svarer til brukernes reelle behov samtidig som en oppnår en smartere tjenesteleveranse. Inventas starter med blanke ark og skal studere alle kontaktpunkt mellom tjenestemottakerne og hjemmesykepleierne. Inventas starter derfor hjemme hos brukeren med deres pårørende som blir utgangspunktet for innovasjonsprosessen. Dette er et 1-årig prosjekt der velferdsteknologiske prosjekter kan få «fødselshjelp» i samarbeid med teknologibedrifter. Prosjektet ble planlagt og etablert i 2014 og skal gjennomføres i Prosjektets leveranser: For å synliggjøre funnene i prosjektet, vil leveransen bestå av en innsatsmodul og en idémodul.

4 1. Innsatsmodulen skal beskrive møtet mellom sluttbrukernes behov og det eksisterende tjenestetilbudet. For Stavanger kommune som tjenesteleverandør vil modulen kunne peke på mangler og overlapp i tjenestetilbudet, samt infrastrukturen «back stage». På den måten vil den kunne danne et utgangspunkt for videreutvikling av hjemmetjenestene. For NSCC har modulen har to formål: å fungere som inspirasjonsverktøy for nye ideer og prosjekter, samt verktøy for utvelgelse og verifisering av prosjekter. 2. Idémodulen vil bestå av idéer generert i løpet av prosjektet, og skal fungere som en inspirasjon og idébank for klyngen. For Stavanger kommune som tjenesteleverandør vil idémodulen kunne representere en konkret idébank for videreutvikling av tjenester. 3. CosDoc+ på nettbrett Prosjektet eies av Stavanger kommune og ledes av USHT. CosDoc+ er en forenklet versjon av Stavanger kommunes fagsystem CosDoc for helse- og omsorgstjenesten, utviklet av ACOS og tilpasset mobile enheter. Prosjektet ble planlagt og etablert i 2014 og skal gjennomføres i CosDoc+ på nettbrett er et pilotprosjekt i Stavanger kommune som innebærer utprøving av 15 nettbrett med ACOS sitt elektroniske pasientjournalsystem CosDoc+ i hjemmetjenesten. Ansatte i hjemmebaserte tjenester og bydekkende nattpatrulje skal prøve ut CosDoc+ og nettbrett. Nettbrettet gir dem lese- og skrivetilgang til pasientjournal ute i felt. Samtidig vil det gis muligheter for arbeidsplanstyring med oppfølging av ansatte ute i felt. Bakgrunnen for prosjektet er at ansatte i hjemmebaserte tjenester har et uttalt ønske og en påstand om at det finnes et potensiale til en mer effektiv utnyttelse av ressurser, og til å heve kvaliteten og samhandling av tjenester ved en slik journaltilgang ute hos tjenestemottakerne. Prosjektet er forankret i Strategi for implementering av velferdsteknologi I pilotprosjektet ønsker vi å få erfaring og kunnskap om bruk av CosDoc+ på følgende områder: Dokumentasjon i pasientjournal hjemme hos pasient/bruker Tilgjengelig journal Fortløpende administrering av arbeidsplan/arbeidslistestyring Funksjonalitet og tilgang (beslutningsstøtteverktøy mm) Brukerinvolvering Det kan gi økt brukermedvirkning med utarbeiding og oppfølging av plan for behandling og pleie i hjemmet sammen med bruker og pårørende. For å vurdere nytteverdi vil vi bruke KS sitt gevinstrealiseringsverktøy. ( For å få til dette vil ansatte i hjemmebaserte tjenester involveres før nettbrettene utdeles. Det vil kunne bidra til bedre kvalitet på tjenesten, med tilgang til mer enn pasientjournal. Mulighet for virksomhetsleder til å omdisponere ansatte gjennom dagen via arbeidslistestyring og GPS. Ansatte logger seg inn og ut av oppdrag og kan få tilgang til kartleggingsskjema som kan utføres sammen med bruker, felleskatalog (bilder av piller) nettsider for prosedyrer, «apper» og andre utvidelsesmuligheter via internett. Det kan bli bruk av videotelefon/kamera og meldingsutveksling med lege/spesialisttjeneste osv. Vi tenker å gjøre en vurdering av både den økonomisk og kvalitative gevinsten.

5 4. TRYGGHETSPAKKE Prosjektperiode Stavanger kommune er en av 32 kommuner som høsten 2013 valgt ut til å delta i Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP). Disse mottok tilskudd fra Helsedirektoratet til utprøving av teknologiske løsninger og tjenesteinnovasjon i kommunene skal bidra til at velferdsteknologiske løsninger er en integrert del av omsorgstjenestene innen Erfaringene som kommunene gjør danner grunnlaget for opplæringsprogrammet Velferdsteknologiens ABC som KS har ansvar for. I Stavanger kommune brukes midlene til "Trygghetspakken" til et utvalg av teknologiske løsninger og kommunale omsorgstjenester som tilsammen kan bidra til økt trygghet, sikkerhet og selvstendighet i hjemmet for beboeren og hans/hennes pårørende. Stavanger kommune er prosjektansvarlig og USHT Rogaland deltar hovedsakelig i Aktivitet 2. Aktivitet 1 Er en utprøving av sensorer (brannvarsling, snortrekkalarm og fallsensor) på dagens trygghetsalarmløsning. Hensikten er å få fram bruker og pårørendes opplevelser og erfaringer med teknologien, blant annet om den bidrar til økt trygghet og reduserer skadeomfang ved fall. IRIS er ansvarlig for å samle inn og dokumentere kunnskapsbaserte erfaringer. Man ønsker erfaring med utprøving av teknologien i et større omfang enn tidligere. Aktivitet 2. Dette prosjektet gjøres sammen med kraftselskapet Lyse som er engasjert i utvikling og salg av Smart-hus teknologi. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har pålagt alle kraftselskap å installere digitale og automatiske strømmålere (AMS) innen Lyse som eies av 16 kommuner i Rogaland, har valgt en løsning som kalles Smart-Gateway. Det er en liten boks med en datamaskin som skal installeres i husstander i Sør-Rogaland uten kostnad (tas av nettleie over tid). Den kan motta trådløse radio-signal og overføre dem via internett. Vanlige husstander kan bruke denne forbindelsen til å styre lys, strømforbruk, temperatur osv men det er og lagt til rette for å overføring av signaler fra en rekke andre typer sensorer og velferdsteknologi som kan bli en del av helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet går konkret ut på å undersøke og teste ut Smart-Gateway sine muligheter for påkobling av sensorer og videreformidling av alarmer. Det skal teste mulighetene for å benytte «Smart-gateway» som alarmsentral for en trygghetspakke. Stavanger kommune er for tiden i forhandlinger med lyse om en trygghetspakke til utprøving i utvalgte bofellesskap og omsorgsboliger. Løsninger som inngår i denne trygghetspakke med Lyse blir ifølge avtalen digitalt huske-hjelpemiddel (kalender verktøy Sensio på nettbrett), kommunikasjonsløsning med video (Video for Alle), bevegelsessensorer som styrer lys, dør-sensorer og mobil trygghetsalarm med to-veis tale og GPSsporing utendørs (Safemate). SINTEF har ansvar for evaluering av Aktivitet 2.

6 5. Sikker medisinering Sikker medisinering er ett 3-årig tjenesteinnovasjonsprosjekt med midler fra Regionalt forskingsfond Midt-Norge. Målet med prosjektet er å utvikle et nytt, kvalitetssikret kommunalt tjenestetilbud for oppfølging av brukere av reseptbelagte medisiner i hjemmet. Tjenestetilbud vil kunne støttes med bruk av velferdsteknologi og vil resultere i en større trygghet for at riktig medisiner tas til riktig tid og i riktig dose. Følgende delmål vil måtte oppnås gjennom prosjektet: Delmål 1: Identifisere utfordringer, tjenestebehov, brukerbehov og teknologiske muligheter. Delmål 2: Pilotere og utvikle nye tjenestemodeller. Delmål 3: Skape kunnskap om effekt og nytteverdi for ulike aktører. Prosjektsammendrag: Feilmedisinering er en av de største utfordringer i Helse-Norge i dag. Ifølge Stortingsmeldingen «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk» kan 5-10 prosent av sykehusinnleggelsene ved indremedisinske avdelinger knyttes til legemiddelrelaterte problemer. For den eldre delen av befolkningen er forekomsten av legemiddelrelaterte sykehusinnleggelser enda høyere, anslagsvis prosent. Mens eldre over 65 år utgjør omtrent 15 prosent av befolkningen, forbruker de prosent av alle reseptpliktige medikamenter. Den overordnede idéen med prosjektet er å kombinere kunnskap fra (1) tidligere forprosjekter, (2) en brukersentrert metodisk tilnærming, (3) bruk av tilgjengelig teknologi og (4) samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og FOU, med mål om å utvikle en ny og kvalitetssikret tjenestetilbud som kan bidra til sikrere og tryggere medisinering i hjemmet. Prosjektet er ett samarbeid mellom Trondheim, Bjugn, Stavanger kommune og SINTEF. Trondheim kommune er prosjekteier. USHT deltar for tiden i Delmål 1 som startet opp høsten Praktisk utprøving av medisindispensere og en iterativ brukersentrert tilnærming vil være sentral i forhold til alle aktivitetene. For å realisere prosjektets hovedmål og delmål er det nødvendig med praksis nær forskning hvor flere forskningsmetoder anvendes. Tjenester skal utvikles og prøves ut (piloteres) i praksis som en del av pleie- og omsorgstjenesten. Allerede eksisterende brukerpiloter skal eventuelt videreføres og oppskaleres, og det skal tas inn modell-forbedringer og teknologiløsninger i en iterativ (gjentakende) prosess etter hvert som disse utvikles og forbedres. Prosjektet vil starte opp med utprøving av utvalgt medisindispenser med 10 eksemplarer hver i deltakende kommuner. Det legges opp til totalt tre iterasjoner av pilotering med en varighet hver på ca. 6 måneder.

7 6. Prosjektperiode: Prosjektet er en telemedisinsk oppfølging av pasienter etter utskrivelse fra sykehus der de får med seg et nettbrett låst til en applikasjon i 10 dager. Via nettbrettet kan de på dagtid video kommunisere med denne «appen» og overføre vitale medisinske data som puls og SpO2 (blodgassnivå) til en vaktsentral i Eigersund som er bemannet med helsepersonell. Dette er en videreføring av erfaringene i KOLS-koffert prosjektet. Prosjektansvarlig er Innovasjons-avdeling v/sus med prosjektmidler av Samhandlings-midler. Hensikten er å bidra til mer sømløst forløp for KOLS-pasienter, der brukerens behov står i fokus. Styrke samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste og bedre informasjonsdeling for å gi bruker flere gode dager hjemme. Formålet er økt kompetanse- og erfaringsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, introdusere og stimulere til bruk av telemedisin. Planlagte oppgaver og aktiviteter: Identifisere pasienter egnet for hjemme oppfølging etter utskrivelse fra sjukehus Kartlegge pasientforløp i dag Designe ønsket forløp Tilrettelegge plattform for kommunale oppfølgingstiltak (basert å Helse@Hjemme) Tilpasse og lage skjema for egenregistrering for pasient (basert på HelsaMi) Vurdere og implementere bruk av sensorer (pulsoksymeter m.m.) til overføring og fjernmonitorering via nettbrett Vurdere behov for avtale mellom kommuner og SUS vedrørende overføring til drift USHT er invitert inn i prosjektet og forventes delta i aktiviteter fra 2015 og utover. 7. Personalising Health and Care (PHC25) og EU-prosjektsøknad Lyse har etablert et samarbeid med Syd Energi (kraftselskap) i Esbjerg (Danmark), Murcia (Spania) og Västerås kommune i Sverige for å etablere en prosjekt-søknad om EU-midler fra HORIZON PCH25 fokuserer på avanserte IKT- og integrerte omsorgssystem som er innovative og som ytes i tjenestemottakernes hjem. 1. Reduced admissions and days spent in care institutions, and improvements in the daily activities and quality of life of older persons through effective use of ICT and better coordination of care processes. 2. Strengthened evidence base on health outcomes, quality of life and care efficiency gains from the use of ICT in integrated care. 3. Improved cooperation and secure information exchange among the actors involved in health, social and informal care services. 4. Improved interaction between patients and their caregivers, and more active participation of patients and their relatives or other informal caregivers in care processes. 5. Improved usability and adaptability of ICT systems for integrated care, taking account of the complex relationship between digital technologies and their social and human context of application. Västerås kommune vil jobbe videre med de to første, Esbjerg med nummer 3 og vi med nummer 4. Nummer fire kan oversettes til fokus på systemer og IKT-teknologi som bedrer interaksjonene mellom pasienter og omsorgsgiverne med økt brukermedvirkning og involvering av pasienter, pårørende og andre uformelle/frivillige som inngår i omsorgen.

8 Målet er økt kunnskap om helse- og omsorgssystemer som nærmere svarer på pasienter og eldre sine behov ettersom befolkningen får en økende andel mennesker med kroniske og kompliserte multi-morbide tilstander. Det henvises i kriteriene for søknader også til en rapport utgitt i 2001 av US Institute of Medicine (IOM) som peker på seks kvalitative dimensjoner av forventinger til dette århundres helsevesen fremover: Trygghet - unngå pasientskader av omsorgen Virkningsfullhet - forskningsbasert praksis og riktig fordeling av tjenester Pasient-sentrert - omsorg som er basert på respekt og tilpasset individuelle ønsker, behov og verdier slik at pasientens verdier styrer alle kliniske beslutninger. Til rett tid reduserer venting og skadelige forsinkelser for både dem som yter og mottar hjelpen. Effektivitet unngår sløsing, særlig av utstyr, forsyninger, ideer og energi. Rettferdighet yter omsorg som ikke er urettferdig fordelt på grunn av personlige karakteristikker som kjønn, etnisitet, geografisk lokalisasjon og sosio-økonomisk status. Deltakere i søknadsprosessen lokalt er USHT Rogaland, Lyse, Universitetet i Stavanger (UiS), SUS (Innovasjonsavdeling fra Universitetssykehuset i Stavanger), Sandnes kommune og SESAM (Senter for eldremedisin og samhandling). Mer konkret er målet å redusere innleggelser og opphold i institusjoner, forbedre daglige aktiviteter og livskvalitet til eldre ved effektiv bruk av IKT, økt brukermedvirkning for brukere med deres formelle og uformelle omsorgsgivere, og bedre koordinering av omsorgsprosesser. Målgruppen er hjemmeboende personer over 65 år som mottar kommunale hjemmetjenester av hjemmesykepleien inkludert uformelle omsorgsgivere der. USHT Rogaland bidrar i søknadsprosessen og rekruttering av deltakere til prosjektet gjennom det interkommunale velferdsteknologinettverket.

9 8. Norwegian Smart Care Cluster Norwegian Smart Care Cluster (NSCC), er et Arena-klynge prosjekt. Ipark A/S er prosjektleder for klyngeprosjektet Arena velferdsteknologi for Innovasjon Norge, der formålet er å utvikle en innovativ bedriftsklynge som lykkes i å kommersialisere velferdsteknologi. Ipark A/S er også VRI kompetansemegler innen velferdsteknologi (VRI = Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon). Norwegian Smart Care Cluster består av flere tunge kommersielle aktører med et høyt realiseringsfokus. Klyngen består av totalt 40 aktører hvorav 22 bedrifter som ønsker å forstå mer om markedets behov for å skape fremtidige innovasjonsaktiviteter. Større selskap i klyngen er Lyse Energi, Lyse Smart, Lærdal Medical, IBM, Alu Rehab, Westcontrol og Viju. USHT Rogaland deltar i nettverket og samarbeider med formidling av kontakt, erfaringer og kunnskap om innovasjon og implementering av velferdsteknologi som en del av helse- og omsorgstjenestetilbudet til kommunene i Sør-Rogaland fremover. USHT sitter i prosjektgruppe for arena-klyngen Norwegian Smart Care Cluster sammen med Lyse Energi, Forsknings- og innovasjonsavdelingen fra Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) og representant fra Greater Stavanger. Greater Stavanger er et koplingspunkt for næringsutvikling med partnere fra 15 kommuner i Rogaland. Greater Stavanger er sekretariat for den såkalte koordineringsgruppen som ledes av ordføreren i Stavanger, hvor blant annet Lyse Energi og Lærdal Medical deltar. Stavanger Henrik Hovland Prosjektmedarbeider USHT Rogaland

10 9. Poster