Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen mellom "FK gruppen" og Microsoft Norge

Transkript

1 Ole-Anders Andreassen 1 av 5 IKT-ansvarlig v/sunndal Ungdomsskole Skoleveien Sunndalsøra Moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Spørsmål vedrørende samarbeidsavtalen mellom "FK gruppen" og Microsoft Norge På digi.no [1], kunne man 12. desember lese at det ventes at fylkeskommunene og Microsoft, denne uken vil signere en kjempekontrakt, hvor 15 av landets 19 fylkeskommuner er foreløpig med i prosessen. Kontrakten gjelder programvare til skolene. [1] På spørsmål fra digi.no, om partene vil låse seg til Microsoft, eller om det vil kjøres lignende koordinerte tiltak i forhold til Linux, svarer Svein Håkon Skulstad følgende: «Det er to fylkeskommuner som har kjørt aktivt på Linux, og flere andre som har sett på det og bidratt økonomisk. Men det er ikke aktuelt å gå ut så bredt foreløpig, sier Skulstad. Han påpeker at Linux har vært oppe på fylkeskommunalt nivå før, noe som resulterte i at OpenOffice.org ble oversatt til norsk. Men det har vært for få som er interessert i prosjekter som Skolelinux til å gå ut like bredt mener han.» Ut fra dette har jeg tre spørsmål: 1. På hvilket grunnlag kan 15 fylkeskommuner hente inn tilbud fra en eneste dataprodusent når det finnes løsninger som innehar samme funksjon, og samme effekt til en lavere kostnad? Er 15 av Norges fylkeskommuner unntatt lov om offentlige anskaffelser? I 5, lov om offentlige anskaffelser, [2] sier følgende: Oppdragsgiver skal ikke a. diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, b. bruke standarder og tekniske spesifikasjoner som et virkemiddel for å hindre konkurranse, eller c. dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kommer til anvendelse. Forskrift om offentlige anskaffelser. 5-2 Det kan ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. En slik spesifikasjon kan likevel foretas når kontraktsgjenstanden berettiger det. Det er heller ikke tillatt å angi varemerker, patenter eller typer. Kan kontraktsgjenstanden ikke beskrives tilfredsstillende på annen måte, er det likevel tillatt å bruke slik angivelse når den er ledsaget av ordene «eller tilsvarende». [2] 1

2 2. Skal ikke innkjøp av denne størrelsen ut på anbud? Og har FK-gruppen lov til å arbeide fram en avtale på denne måten? Etter hva undertegnede forstår, er det ikke sendt ut anbudsinnbydelse til alle aktører som leverer dataprogram til skolen. Det betyr at aktører som selger SuSE Novell, Mac, OpenOffice, Skolelinux osv., ikke har fått mulighet til å by på en IT-kontrakt på et tosifret millionbeløp. I følge ansvarlige for "fylkesavtalen" mellom Microsoft og 15 fylkeskommuner, så vil avtalen omfatte rundt datamaskiner, noe som utgjør et tosifret millionbeløp. I tillegg kommer ytterligere ekstra kostnader med å tilpasse produktene fra den aktuelle produsenten til skolene, og driften av dette. Har de aktuelle fylkeskommunene laget noen analyser av hva innkjøpene vil koste over 5-6 år, slik som f.eks Oslo kommune har gjort i en omfattende utredning [3]. [3] Internasjonale undersøkelser og markedspriser antyder at "fylkesavtalen" presser fram økte kostnader for IT-stabene i 15 fylkeskommuner. Flere undersøkelser av praktisk bruk på skoler viser at fylkeskommunene har valgt en leverandør som gir 30-40% mer kostnader enn konkurrerende systemer. Jeg viser blant annet til den britiske undersøkelsen utført av BECTA [4] og en omfattende undersøkelse av åpne kildekodeløsninger i fem norske kommuner [5]. [4] [5] 3. Er avtalebetingelsene i School Agreement i "Microsoft Abonnementsregistrering for Skoler" lovlig? I avtalen står det: Kvalifiserte PC-er betyr alle Pentium II, imac G3, eller tilsvarende eller bedre PC-er i din institusjon, samt eventuelle andre PC-er som du velger å kjøre noe av programvaren på. Alle definisjoner i Microsoft Avtale for Universiteter og Skoler som er angitt ovenfor, skal også gjelde for denne Abonnementsregistreringen." I salgsbrosjyre fra InOut AS, en av Microsoft sine «Authorized Education Reseller» kan man lese følgende: «School Agreement School Agreement forutsetter at du betaler for alle pc'ene i nettverket for den komponenten du ønsker å leie. Alle pc'er i nettverket skal inkluderes. Du får ikke gjenbrukt eksisterende lisenser og må betale pr PC uansett om det benyttes Microsoft Office eller ikke. Pc'er som kjører Linux eller Mac skal inkluderes også. Du betaler for å ha en enkel lisensadministrasjon samtidig som du hele tiden kan benytte siste versjon av programvaren innenfor leieperioden.» I utkastet til avtale mellom FK-gruppen og Microsoft, datert 30. november, står det følgende: «I henhold til bestemmelsene i Microsofts Abonnementsregistrering for Skoler versjon 3.4, skal alle PCer som har minimum en Pentium II-prosessor, imac G3 eller tilsvarende inkluderes med hensyn til beregning av rabatter som fastsatt i tabellen nedenfor.» 2

3 Her står det etter hva jeg kan se, at man må betale lisens til Microsoft for PCer selv om disse kjører andre system som Linux eller Mac OSX. Slik jeg leser dette, så betyr det at 15 fylkeskommuner, når de nå har skrevet under avtalen med Microsoft, stenger ute SuSE Novell, Apple (Mac), Skolelinux, og OpenOffice. De utestengte produktene er evaluert, og i full produksjon i flere på skoler i mange norske kommuner. Brukererfaringene er gode i følge Statskonsult [6]. [6] Her har jeg tre spørsmål: 1. Har Microsoft lov til å kreve lisens/betaling for et produkt som andre har levert, eksempelvis Apple og Skolelinux? 2. Vil ikke denne avtalen virke sterkt konkurransevridende, og således være i strid med konkurranselovgivningen? 3. Er det noen forskjell på avtalen mellom FK-gruppen og Microsoft, og saken hvor Tine forsøkte å stenge ute Synnøve Finden? I «enorge 2009 det digitale spranget» og «ekommune 2009 det digitale spranget», kan man lese flere steder at det skal satses på bruk av fri programvare og åpne standarder. Dette er ønskelig for å øke konkurransen mellom aktørene i markedet, og for å stimulere til lokal innovasjon og entreprenørskap. Videre vil jeg peke på den politiske plattformen til regjeringen hvor det står følgende: (s. 29) Stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare. (s. 45) at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett. (s. 64) at all teknologisk utvikling innen media og IKT må bygge på universell utforming. Når 15 av 19 fylkeskommuner går med på en avtale hvor man må betale lisens til Microsoft, også for maskiner som bruker Linux eller Mac OSX, så ønsker jeg en avklaring av hvilken politikk departementet ønsker å kjøre. Noen spørsmål som må besvares: 1. Hvilken hjelp har Moderniseringsdepartementet og Utdanningsdepartementet bistått fylkeskommunene med, når man i praksis gjeninnfører en avtalestruktur Victor Norman avsluttet i juli 2002? 2. Er det ønskelig fra departementet side at det offentlige velger lukkede standarder, og på den måten stenger ute aktører fra å konkurrere? 3. Hvilke tiltak vil Moderniseringsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet sette i verk for at norske fylkeskommuner skal følge forskriftene for offentlige anskaffelser, følge opp regjeringens konkurransepolitikk, og følge opp regjeringens politikk knyttet til universell utforming og åpne kildekodeprogram? Jeg registrerer også at flere av fylkeskommunene som er med i "fylkesavtalen" med Microsoft har inngått en avtale som strider mot politiske vedtak i flere fylkesorganer, se vedlegg side 5. 3

4 Kopi av dette brevet er sendt til: Utdanningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Næringskomiteen på stortinget Øyvind Korsberg, FrP Hans Frode Kielland Asmyhr, FrP Kåre Fostervold, FrP Torbjørn Hansen, H Petter Løvik, H Konkurransetilsynet Aleksander Møll, Konkurransetilsynet Sunndal Skolekontor Rådmann Sunndal Kommune Martin Hauge, IT-seksjonen, fylkeshuset Molde Ole-Anders Andreassen IKT-ansvarlig v/sunndal Ungdomsskole 4

5 Vedlegg: Mye tyder på at flere fylkeskommuner gir andre råd enn det som er politisk vedtatt: Det er gjort en rekke evalueringer og vurderinger i fylkeskommunale utvalg, og politiske organer av f.eks. OpenOffice. Et eksempel er i Buskerud, et annet er i Hordaland. Hovedutvalget for utdanningssektoren i Buskerud fylkeskommune oppnevnte våren 2004 et arbeidsutvalg for å utrede hvordan driften kan tilpasses sektorens trangere budsjettrammer og gi muligheter for omstilling. Innstillingen fra 29. oktober 2004 slår fast følgende [7]: Dersom vi sier opp leieavtalen med Microsoft kan vi for skoleåret 2005/2006 forsiktig stipulert kunne spare inn ca 1 mill. kroner. Innsparingen framkommer slik: Innsparing i følge eksisterende leieavtale med Microsoft for 4. år: Utgift: Klientlisenser - for å kunne pålogge Microsoftservere: Utgift: Innkjøp av operativsystemoppgraderinger, database- og publiseringsverktøy (Access,publisher og frontpage) stipulert til ca. kr Innsparing blir dermed: (1,5mill-0,7mill) 0,8 mill kr. Forutsetningen for en slik innsparing er at OpenOffice gir den samme funksjonaliteten som Microsoft Office og at virksomhetslederne aksepterer en slik overgang. 3. Konklusjon Utvalget foreslår at Utdanningsavdelingen starter en prosess for å få realisert innsparingspotensialet på 1 mill kroner per år. [7] Vedtak i Hordaland fylkeskommune : Saksnr. 101/04 i Fylkesutvalet: Open Office - Fri programvare VEDTAK Linux/open office er eit alternativ til Microsoft systemet. Linux har mykje for seg, jamfør rapport frå Statsconsult og Teleplan. De skoler som ønsker pilotprosjekter innen åpen kildekode, skal få anledning til det. Evt. besparelser innen for eksempel lisenskostnader skal pløyes tilbake til den aktuelle skole, for bruk innen IKT." Innstillinga vart samrøystes vedteken. 5